Kap 4. Oppsummering/konklusjon/videre planer... 6 Referanser/Litteratur... Error! Bookmark not defined.

Like dokumenter
Nettstøtte for recovery og samarbeid innen psykisk helse. Brukerens eget verktøy i samarbeid med helsepersonell

Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis

Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia Ruland NSFs psykisk helse og rus konferanse 6.juni 2018

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

CheckWare for avstandsoppfølging. Selvrapportering, egenmestring og dialog

Forord Dette er en sluttrapport for prosjektet SKRIV FOR LIVET 2 tekster fra og for barn og unge om møtet med hjelpeapparatet, ett ettårig prosjekt.

Brukerorienterte tjenester og recoverystøtte Ledernettverk Ytre Helgeland

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Rehabilitering. Prosjektnummer: 2015/RB6326. Prosjektnavn: Veien til et friskere liv. Søkerorganisasjon: Mental Helse

CheckWare for SOMA. Alle kartlegginger og tester i én løsning

Til og fra ungdommen, ( )

Nye roller nye utfordringer.

«Snakk om det!» En film om det a være fosterbarn og fosterforeldre.

CheckWare for Rehabilitering. Digital pasientmedvirkning

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2014/FBM9233. Prosjektnavn: Hjertet Snakker. Søkerorganisasjon: Mental Helse

CheckWare for forskning. Reduserte kostnader og økt datakvalitet

Prosjekt H.E.L.S.E. Helsefremmende gruppetilbud til Eldre med fokus på Livskvalitet og Samtaler rundt Eksistensielle temaer

Sluttrapport Extrastiftelsen, rehabilitering

BRUKERVEILEDNING Ny logo...

Rapport til Extrastiftelsen fra forprosjektet Svipp innom

ERFARINGER MED BRUK AV KOR (klient- og resultatstyrt praksis) Tone Sedolfsen, 2 desember 2015

Forord Sammendrag. Innholdsfortegnelse

FIT: Feedback informerte tjenester

CheckWare for forskning. Reduserte kostnader og økt datakvalitet

Nettbasert støtte for bedring og samarbeid muligheter og utfordringer i rollen som erfaringskonsulent og medforsker

PsyConnect et utviklings- og forskningsprosjekt om nettbasert støtte for mestring og samhandling

Brukeren skal være viktigste aktør. Kr.sand 4. desember Siri Bjaarstad Faglige rådgiver

Sluttrapport fra prosjektet

Unge tanker om overganger. Sluttrapport

DIALOGKAFÉ OPPSUMMERING

Mine øyne, ikke min tjener! Utvikling av guide for ledsaging av unge synshemmede

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?

Bakgrunnsbilde. Alle former for overganger er kritiske faser og forskning viser at det er da brukerne faller fra

CheckWare for barne- og ungdomspsykiatri. Alle psykometriske tester i én løsning

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

CheckWare for Klinikker. Alle psykometriske tester i én løsning

Brukerveiledning for elektronisk versjon av HEVD-verktøyet RBUP ØST OG SØR THOMAS TOLLEFSEN

Naturlig Vis Unge voksne i natur Prosjektnummer HE Helse Søkerorganisasjon. Mental Helse

PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING REKRUTTERINGSGRUPPER RIDDERRENNET REHABILITERING: 2010/3/0406

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Dokument 1 - Sammendrag

SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT

Sluttrapport. Oversettelse av øvelsesdatabase for personer med ryggmargsskade og andre nevrologiske lidelser. Prosjektnr.

Extrastiftelsen Sluttrapport

SLUTTRAPPORT PROSJEKTNAVN: PROSJEKTNUMMER: 2012/1/0311 PROSJEKTDATO: Der ingen kunne tro at blinde kunne gå

SLUTTRAPPORT. Prosjekttittel: Juleverksted Williams Syndrom. Prosjektnr: Virksomhetsområde: Rehabilitering.

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten

Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling

Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Prosjekt støttet av ExtraStiftelsen SLUTTRAPPORT «ER DET ANDRE SOM MEG?»

Brukermedvirkning. Handlingsplan

Årsrapport - Stangehjelpa Foto: Rakel J. Berg

Spreng en grense på Voss. Astma- og Allergiforbundet

«Hør på meg og snakk til meg!»

PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING REKRUTTERINGSGRUPPE RIDDERRENNET 2012 REHABILITERING: 2011/3/0044

Sluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn

Bli en bedre pasient Sluttrapport

Erfaringer med handlingsorientert forskningsarbeid. Arild Granerud, førsteamanuensis og Bengt Eriksson, professor,

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2010/1/0275. Prosjektnavn: Aktiviteter på Møtestedet. i Mental Helse

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Psykiatri. Prosjektnummer: 2011/0243. Prosjektnavn: Aktiv psykiatri bedre helse. Søkerorganisasjon: Mental Helse

FRISK BRIS Årsrapport 2018

recoveryverksteder.no

SLUTTRAPPORT PROSJEKT INGEN HÅR EN PUPP, OG SÅ?

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå

CheckWare for psykisk helse. Alle psykometriske tester i èn løsning

Sluttrapport Extrastiftelsen

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

forord Marianne Storm

Dette er den store oppsummeringen av hvorforkompetansebroen fins og hva den skal bidra til.

Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder

SLUTTRAPPORT. Prosjekttittel: Sommerleir 2014, Williams syndrom. Prosjektnr: Virksomhetsområde: Forebygging.

Sex og samliv. Utvikling av kursopplegg rettet mot unge synshemmede

Aktivitetsdag for funksjonshemmede

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Prosjektnummer: 2012/3/0190. Prosjektnavn: Jobbsupport. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Rapportering på prosjektet «Sammen er vi sterke»

Sluttrapport fra prosjektet

Opplysningsmateriale om psykisk helse

Svømmeopplæring for ungdom og voksne med minoritetsbakgrunn

Sluttrapport. Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2007/1/0063 Den blinde familie Norges Blindeforbund Rogaland

Sluttrapport for prosjektet OPP OG HOPP

Prosjektrapport Askim kommune. Brukermedvirkning for psykisk syke/rusavhengige som mottar tjenester fra hjemmesykepleien

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Rehabilitering. Prosjektnummer: 2015/RB6761. Prosjektnavn: Besøkhundtjeneste i Rogaland

Sluttrapport Café Fontene

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr /RBM9604 Sammen i tøffe tider Foreningen Vi som har et barn for lite

Sluttrapport for prosjektet Nofus Ung ( ) Bakgrunn/målsetting Antall personer nådd av prosjektet Prosjektgjennomføring/metode

Norges Blindeforbund Telemark

SLUTTRAPPORT- EXTRASTIFTELSEN HELSE & REHABILITERING

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Den doble sorgen; besteforeldre i sorg

IPS INDIVIDUELL JOBBSTØTTE. Erfaringer fra IPS-pilotene på Hadeland og Elverum

ifightdepression Veiledet selvhjelpsverktøy for behandling av depresjon TELMA 4. Mars 2019

Sluttrapport Bridge for Livet

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

SLUTTRAPPORT. Pilgrimsferd til klosteret i vest PROSJEKTNUMMER: 2012/1/0303 PROSJEKTDATO:

Sluttrapport. Jeg er transplantert hva er du? Prosjekt 2010/3/0162 Rehabilitering

Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer

METODESAMLING TJENESTEDESIGN

Transkript:

ReConnect 2.0 Sammendrag ReConnect er en nettbasert intervensjon for å støtte opp om bedringsprosesser for personer med langvarige helseproblemer. Målgruppen for ReConnect er personer som forventer å trenge støtte fra psykisk helsevern over tid, uavhengig av diagnose eller hvilket nivå de mottar tjenester fra. ReConnect 2.0, som Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering har finansiert, er et påbyggingsprosjekt for å videreutvikle ReConnect 1.0 i tråd med tilbakemeldinger og erfaringer fra utprøvingsfasen. Prosjektet har benyttet metoder innen service design i utviklingen. Personer med og uten kjennskap til prosjektet har blitt inkludert i utviklingsperioden. Prosjektet har resultert i forbedringer av den nettbaserte intervensjonen ved å implementere endringer etter tilbakemelding fra brukere, gjøre innholdet gjennomgående forankret i recoveryforskning og tilnærming, og inkludering av validerte verktøy for å styrke brukermedvirkningen i bruker-behandler relasjonen. Det er i tillegg utviklet en app hvor deler av innholdet i nettversjonen ReConnect er tilgjengelig for å tilpasse innhold og brukergrensesnitt til mobiltelefon. Det er søkt om midler for å ta verktøyet i bruk i et studie som del av Individuell Placement and Support (IPS) oppfølging. Catalyst, et mentorprogram for «drop out» ungdom, har planer om å ta i bruk ReConnect som del av sitt program. Innhold Sammendrag... 1 Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting... 2 Kap 2. Prosjektgjennomføring/metode... 3 Personas... 3 Brukererfaringer... 3 Utvikling... 3 Øvelser... 3 Forankring i recovery-forskning... 3 Klient- og resultatstyrt praksis (KOR)... 3 Kap 3. Resultater og resultatvurdering... 4 Godkjennelse fra personvernombudet... 4 Utvikle personas... 4 Innsamling av brukererfaringer... 4 Utviklingsperioden... 5 Øvelser... 5 Klient- og resultatstyrt praksis (KOR)... 6 Innhold forankret i recovery-forskning... 6

Kap 4. Oppsummering/konklusjon/videre planer... 6 Referanser/Litteratur... Error! Bookmark not defined. Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting For brukere av psykiske helsetjenester er formidling av kunnskap om seg selv og eget liv viktig som grunnlag for et likeverdig samarbeid med helsetjenesten. Et samarbeid tuftet på deltagelse og myndiggjøring kan bidra til å styrke den enkeltes bedringsprosess. Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) har i samarbeid med brukere, helsepersonell, forskere og it-utviklere utviklet et nettbasert støtteverktøy som heter ReConnect. Bruker kan invitere med seg sine hjelpere fra kommune- og/eller spesialisthelsetjenesten. Verktøyet ble prøvd ut i Asker og Balsfjord kommune med tilhørende DPS og sykehus. Formålet med ReConnect er å: - Bidra til at brukeren blir aktiv i egen behandling - Vektlegge brukerens erfaringer, styrker og verdier - Bidra til at brukeren får oversikt og kontroll over forhold av betydning for egen helse - Støtte til brukerens recovery - Bidra til kontinuitet i samarbeid mellom brukeren og brukerens hjelpere uavhengig av tjenestenivå. ReConnect er diagnoseuavhengig med fokus på ressurser og mestring, og det muliggjør sikker kommunikasjon mellom brukere og helsepersonell, uavhengig av nivå i helsetjenesten. Det består av ulike moduler som kartlegging av egen situasjon med tilhørende mål og aktiviteter, ulike mestringsøvelser, medisinoversikt, registreringer, kriseplan, artikkelsamling med kvalitetssikret informasjon og erfaringstekster, forum og dagbok. Bruk av verktøyet er ment som et supplement til ordinær oppfølging og behandling, og bruken av verktøyet kan tilpasses den enkeltes behov og ønsker. ReConnect 2.0 er et påbyggingsprosjekt for å videreutvikle ReConnect i tråd med tilbakemeldinger og erfaringer fra utprøvingsfasen. Prosjektet ReConnect 2.0 har følgende mål: 1) Gjøre ReConnect mer tilgjengelig når som helst og hvor som helst gjennom å tilpasse innhold og brukergrensesnitt til mobiltelefon 2) Gjøre ReConnect mer tilgjengelig og mindre avhengig av tekst. 3) Gjøre innholdet i ReConnect tydeligere og gjennomgående forankret i recoveryforskning og tilnærming. 4) Sørge for at ReConnect inneholder validerte verktøy (skalaene fra Klient og resultatstyrt praksis KOR) for å gi feedback om forbedringsmuligheter i bruker-behandler relasjonen og om hvordan brukeren har det på sentrale livsområder.

Kap 2. Prosjektgjennomføring/metode Prosjektet benytter seg av metoder innen service design. Service design benyttes for å tilpasse et produkt i forhold til brukerens behov og opplevelse av nytteverdi. Metoden er god for å sikre brukermedvirkning i de ulike delene av utviklingsfasen. (Polaine, Løvlie, & Reason, 2013) Personas Det er viktig at alle som deltar i prosjektet har kjennskap til og forståelse for målgruppens situasjon. På den måten unngår man å bruke egne personlige preferanser i utviklingen og det får alle i prosjektgruppa til å enes om felles referansepunkter. Personas er beskrivelse av fiktive mennesker som representerer målgruppen. De er basert på virkelige data. (Stickdorn & Schneider, 2011) I dette prosjektet lager vi personas hvor dataene hentes fra brukere som deltar i prosjektet og brukere som ikke har kjennskap til ReConnect fra tidligere. Brukererfaringer Den nye versjonen skal forbedres etter innspill fra brukere som har erfaring med ReConnect. Brukererfaringer samles gjennom ReConnect-kaféer. ReConnect-kaféer er samlinger som brukere av ReConnect deltar i for å snakke om deres bedringsprosesser og erfaringer med bruk av verktøyet. Hva føles nyttig? Hva er mindre nyttig? Loggdata fra faktisk bruk vil brukes som supplerende informasjon. Utvikling IT-utviklingen følger SCRUM-metoden. Dette er en metode hvor man jobber innenfor en gitt periode (sprint) med definerte deloppgaver som skal ende i et produkt som kan testes av målgruppen. SCRUMmetoden er en iterativ prosess hvor endringer blir gjort fortløpende basert på tilbakemeldingene. (Schwaber & Sutherland, 2011) Metoden er god for å sikre brukermedvirkning. Øvelser Etter samtaler med brukere av ReConnect og gjennomgang av loggfiler har vi sett at øvelsene er lite brukt. For å få innspill til hva slags type øvelser som oppleves nyttig ble det bestemt å arrangere en workshop på Fontenehuset. Vi ønsket å få forslag til hva de mente kunne være nyttige øvelser. Metoden Storyboard, som er en metode innen service design, ble brukt som utgangspunkt. Denne metoden går ut på å tegne/skissere utfordrende situasjoner eller hendelser og man beskriver deretter hvordan man ville løst denne situasjonen med en ny tjeneste. Hensikten med denne metoden er å utforske mulige situasjoner rundt et scenario. Metoden er engasjerende og kan skape kreative diskusjoner. (Stickdorn & Schneider, 2011) Forankring i recovery-forskning For å sikre at innholdet er forankret i Recovery-forskning ble professor Stian Biong konsultert for å gi innspill og råd. Stian Biong er professor i psykisk helsearbeid på Høgskolen i Buskerud og Vestfold og han har høy kompetanse innen recoveryforskning. Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) Annerkjennelse av brukerkompetansen er ikke alltid tilstede hos behandlere. Dette er en utfordring for å sikre brukermedvirkning. Reell brukermedvirkning forutsetter at behandler lytter til brukerne, og anerkjenner brukernes kompetanse som likeverdig og utfyllende til deres fagkunnskap. Klient- og

resultatstyrt praksis (KOR) er et verktøy som bidrar til å sikre brukermedvirkning på individnivå. Dette kan brukes til å styrke og kontinuerlig forbedre bruker-behandlerrelasjonen. (Bakke, 2010) IT-selskapet Checkware har en validert versjon av KOR som vi ønsker å ta i bruk i ReConnect. Integreringen av KOR i ReConnect planlegges i samarbeid med Checkware. Kap 3. Resultater og resultatvurdering ReConnect 2.0 har resultert i to separate systemløsninger som vi kaller ReConnect web og ReConnect app. I ReConnect web har det blitt gjort endringer i en eksisterende versjon, mens ReConnect app er nyutviklet. Disse løsningene deler database, så det inneholder samme forum, registreringer, meldinger og profil. ReConnect 2.0 har blitt utviklet i samarbeid med brukere fra Fontenehuset, brukere i ReConnect-studien, IT-utviklere, forskere og helsepersonell. Godkjennelse fra personvernombudet I starten av prosjektet fikk vi godkjennelse fra personvernombudet ved Oslo Universitetssykehus til å gjennomføre intervjuer og brukertestinger på Fontenehuset. Utvikle personas Dataene som ble brukt for å hente bakgrunnsmateriale til å lage personas ble innhentet gjennom: - Intervjuer: To studiedeltagere fra ReConnect-studien og fem uten kjennskap til ReConnect ble intervjuet om deres bruk av teknologi i hverdagen. Alle intervjuobjektene har mottatt psykiske helsetjenester i minimum seks måneder. Spørsmålene i intervjuet dreiet seg om bruk av mobiltelefon, bruk av apper, bruk av sosiale medier, bruk av multimedia, hva som er vanskelig i hverdagen ift helse og deres samarbeid med helsepersonell. - ReConnect-kafé: Deltagere i prosjektet snakker sammen om sine erfaringer. Samtalen ledes av den ansatte erfaringskonsulenten i prosjektet. - Spørreskjemaer: I forbindelse med rekruttering til studien fylte deltagerne ut spørreskjemaer om helse og teknologibruk. Det er 32 deltagere i prosjektet. Hver separate innsamlede opplysning ble avidentifisert og skrevet på post-it lapper. Lappene ble kategorisert etter tema. Kategoriene ga oss utgangspunkt til å skape personas som representerer målgruppen. Arbeidet resulterte i fem personas. Disse ble brukt som referansegrunnlag internt for utviklergruppen gjennom utviklingsperioden. Innsamling av brukererfaringer Det ble på bakgrunn av ønske fra brukerne besluttet å lage en app. Brukerne mente at dette er enklere enn en responsiv nettside. En app gjør det også mulig å gi brukerne tilgang til øvelser uten at det krever nettverk. Med bakgrunn i loggfiler fra faktisk bruk av ReConnect og etter samtale med brukere på ReConnectkaféer ble det bestemt å gjøre disse modulene tilgjengelig i en app: Meldingsutveksling med hjelpere, forum, registrering og øvelser. Det ble også nødvendig å ha en «Profil»-side hvor man kan sette opp varslingsinnstillinger, ha kontaktinformasjon og mulighet for å endre kallenavn og avatar. I tillegg var det behov for en side som sier noe om prosjektet og retningslinjer for bruk av forum.

Utviklingsperioden Det ble først designet en enkel prototype appen. Denne ble brukertestet av fem brukere av Fontenehuset. Disse brukerne hadde ikke tidligere kjennskap til ReConnect. Noen justeringer av skissene ble gjort og IT-utviklerne gikk deretter i gang med å utvikle selve appen modul for modul. Det ble gjennomført brukertesting med påfølgende justering i etterkant av hver sprintperiode. De som deltok i brukertestingen mottok et gavekort på 150kr. Det ble ansatt en erfaringskonsulent/prosjektmedarbeider på timebasis for å bistå med å samle brukere til brukertesting. Hver runde med brukertesting hadde fem deltagere, og det ble stort sett inkludert 1-2 personer som ikke hadde testet programmet tidligere. Brukertestingen var vellykket ved at det belyste områder i appen som trengte forbedringer. Dette har resultert i en brukervennlig og intuitiv app. Øvelser Syv personer fra Fontenehuset deltok i en workshop for å jobbe med øvelser. Deltagerne hadde på forhånd fått oppgave om å skrive forslag til øvelser på post-it lapper. Gruppa fikk presentert en eksempeloppgave hvor man skulle se for seg en situasjon som kunne være vanskelig og hvordan dette fortonte seg. De skulle så komme med forslag til hva som kan hjelpe. Dette ble skissert som en historie. Oppgaven ble forstått og det kom mange gode innspill til eksempeloppgaven. Gruppa ble deretter delt i mindre grupper. Hver gruppe tok med seg en post-it lapp og snakket om en situasjon hvor denne øvelsen kunne brukes. Disse ble tilslutt presentert samlet i hele gruppa. Øvelser som gruppene jobbet med handlet om: avslapning, visualisering, kosthold og selvinstruering/synging. Eksempler på historier som ble presentert: Avslapning o Historien: En person er på et sted med mange mennesker, f.eks en t-bane. Personen føler at han mister bakkekontakt. o Øvelsen: Man hører en fin, rolig stemme som snakker på en avslappende måte. Et forslag var å kunne ta egne opptak av det som oppleves godt å høre på. Det kan f.eks være en venn, en mor, en psykolog eller det kan være gode lyder. o Formål: Slappe av og finne styrke Kosthold o Historien: En mann er alene på kvelden med depressive tanker. Han trøstespiser. o Øvelsen: Han har laget en «øvelsesbank» med erfaringer over hva som tidligere har fungert for han. o Formål: Unngå vektøkning Brukerne var kreative og hadde det gøy under arbeidet. Det kom tydelig fram at de ønsket øvelser som var å enkle å ta i bruk, så innlogging ville ikke være aktuelt. De ønsket heller ingen tekst kun lyd eller video. Det kom fram flere kreative forslag som er tidkrevende og/eller vanskelig å gjennomføre. Essensen i alle ønskene var å få noe lett tilgjengelig som kan være til hjelp for å finne ro eller avledning. I ReConnect web har vi ikke tilrettelagt for bruk uten innlogging. Det ble gjort flere avveininger i forhold til dette. For det første var dette en prioritering for å holde oss innenfor budsjett- og tidsrammene. Det er i tillegg en ulempe at man ikke kan loggføre bruk av øvelser som ikke krever innlogging. Det er ønskelig i forskningsøyemed å utvikle et produkt hvor man får svar på forskningsspørsmålene gjennom å se på faktisk bruk i loggfilene. Samtidig kan logistikken rundt innlogging være en årsak til at øvelsene er

lite brukt. Effekten av intervensjonen kan dermed muligens ikke måles med loggfiler, men gjennom andre metoder. Dette er en diskusjon som må tas videre. Det ble besluttet å starte med kun to øvelser i appen som lett kan tas fram når man har det vanskelig: en pusteøvelse og en mindfulnessøvelse. Begge skal brukes som lydfil. I ReConnect web fjernet vi en del av øvelsene som ikke ble brukt og la til de samme to lydfilene. Beslutningen om å fjerne øvelser ble også en diskusjon i prosjektgruppa. Hva er årsaken til at de ikke blir brukt? Kan det være at noen vil ha nytte av disse dersom de får mer veiledning? ReConnect har inneholdt mange øvelser, og vi konkluderte med at det ville være enklere for brukerne å finne fram til egnede øvelser dersom det er et begrenset antall øvelser tilgjengelig. Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) I samarbeid med IT-selskapet Checkware ble det bestemt å tilby to KOR- skjemaer: ORS (Outcome Rating Scale) og SRS (Session Rating Scale). Skjemaene fylles ut i Checkware sin løsning med innlogging gjennom ID-porten (sikkerhetsnivå 4). ReConnect bruker allerede Checkware sin server i studien, så brukerne vil allerede være innlogget når de klikker på en lenke i ReConnect som navigerer dem til disse skjemaene hos Checkware. Tidligere erfaringer med den elektroniske versjonen av KOR er at skjemaene kun blir initiert av behandler på behandlers kontor. Dette er ikke forenelig med ReConnects ambisjon om at dette er brukerens verktøy. Vi ønsker at bruker selv skal kunne ta initiativ til å fylle ut skjemaene og ha tilgang til oppsummeringen. Saken ble også diskutert med en miljøterapeut som har erfaring med papirversjonen av KOR på en rusinstitusjon. Deres erfaringer er at brukere selv ikke tar initiativ til å fylle ut skjemaene. Kan det være fordi brukeren frykter for konsekvensene av å gradere relasjonen til sin behandler som dårlig? Fordrer bruk av KOR at bruker har stor tillit til behandler for at det skal oppleves meningsfullt? Det ble besluttet å kun tilby KOR til et utvalg av deltagerne for å innhente erfaringer før det implementeres bredere. De utvalgte deltagerne vil få informasjon og opplæring i forkant. Innhold forankret i recovery-forskning Professor Stian Biong ble konsultert for å sikre at innholdet i ReConnect har faglig forankring i forskning fra recovery-feltet. Hans tilbakemeldinger har sikret at viktige områder i recoveryprosessen ble dekket. Disse områdene er: tilknytning, håp, identitet, meningsfulle aktiviteter og empowerment. Flere tekster i artikkelsamlingen ble endret og noen endringer i formuleringer ble lagt til i modulene «Livsområder» og «Mål». Kap 4. Oppsummering/konklusjon/videre planer ReConnect 2.0 har oppnådd hovedmålene for prosjektet. ReConnect app bidrar til at deler av innholdet er tilgjengelig på mobil, noe som gjør verktøyet mer fleksibelt for brukerne. Det er også lagt inn mulighet for multimedia. I første omgang er det kun to øvelser som er lagt inn som lydfiler, men vi planlegger å legge til øvelser som inkluderer videoer og bilder. Innholdet er nå forankret i recovery-forskning og vi har lenket til en validert versjon av KOR for å styrke individuell brukermedvirkning. Forskningspublikasjonene fra ReConnect 1.0 studien publiseres i løpet av 2017, men Extrastiftelsen har laget en rapportasje som sier noe om brukernes erfaringene https://www.extrastiftelsen.no/prosjekter/na-kanjeg-endelig-jobbe. Vi er i ferd med å søke nye midler for å teste appen og KOR i en kontrollert studie.

Imidlertid er det dessverre et stykke igjen før ReConnect app en kan gjøres tilgjengelig for å støtte samhandling mellom brukere og hjelpere i Norge (med mindre det er et forskningsprosjekt). Dette skyldes hovedsakelig at hjelpere i kommunene og spesialisthelsetjenesten krever (forståelig nok) at dataene som brukerne genererer i ReConnect, og som er journalpliktig, er lett å integrere i deres elektroniske journaler (som Gerica, DIPS). Det er også kostbart for en enkel kommune å drifte fordi sikkerheten i BankID krever særskilte løsninger. Selv om flere kommuner kunne gått sammen og å spleise for driften (ca. kr. 260 000 per år), tar det tid for slik samarbeid å finne sted for innovative løsninger. Direktoratet for e-helse jobber med å tilrettelegge et infrastruktur for å få dette lettere til for applikasjoner som ReConnect, men vil det ta tid. Prosjektlederen sitter i en arbeidsgruppe i Direktoratet for e-helse og passer på at ReConnect erfaringene blir del av beslutningsgrunnlaget. ReConnect kan likevel være nyttige for brukere i sammenhandling med andre aktører enn helsevesenet, for eksempel, jobb spesialister og Fontenehusets medlemmer. Fontenehuset Oslo Øst Extra søker midler for å få erfaring med ReConnect som del av jobbstøtte i samhandling med jobbspesialister, og i kontakt med og mellom sine medlemmer. Videre har Lisa Cooper, en sosial entreprenør som har startet mentorprogrammet Catalyst.no, planer om å ta i bruk ReConnect. (https://www.catalysts.no/) for mindreårige minoriteter. Catalyst bygger på en evidens-informert modell for mentoring, og i den forbindelse søker vi om nye forsknings- og utviklingsmidler for å undersøke behov for tilpasninger av ReConnect til retningslinjene og minoritets ungdommers deres spesielle behov. I dette tilfelle, vil meldingsdelen brukes mellom ungdommen og frivillige voksne mentorer (ikke foreldre, eller helsevesenet) som er kvalitetssikret gjennom Catalysts. Til slutt er det også søkt midler fra NFR for å prøve ut appen som del av Individuell Placement and Support (IPS) for å teste om ReConnect bidrar til bedre og mer effektiv oppfølging av brukere. Direktoratet for e-helse jobber intenst med å løse infrastrukturproblemene. Takket være Extrastiftelsen kan vi stå klar med en ferdig utviklet app, samt kunnskap fra dets bruk i ulike settinger om hvordan appen bør utnyttes for å være til god hjelp for flest mulig. References Bakke, T. (2010). Hva er klient- og resultatstyrt praksis (KOR)? Retrieved from Helsebiblioteket.no: http://www.helsebiblioteket.no/kvalitetsforbedring/artikler/hva-er-klient-og-resultatstyrtpraksis-kor Polaine, A., Løvlie, L., & Reason, B. (2013). Service deisgn. From insight to implementation. Brookly, New York: Rosenfeld. Schwaber, K., & Sutherland, J. (2011). Scrumguides.org. Retrieved from Scrumguiden: http://www.scrumguides.org/docs/scrumguide/v1/scrum-guide-no.pdf Stickdorn, M., & Schneider, J. (2011). This is service design thinking.. New Jersey: John Wiley & Sons, Inc. Cooper, Lisa. Catalysts https://www.catalysts.no/