2010) I denne saken legges både Rapport 2009 og planer for 2010 frem som et samlet dokument.

Like dokumenter
Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler

NMBUs målstruktur

Virksomhetskapitalen er pr på 30,2 mill, hvorav 4,3 utgjør opptjent virksomhetskapital fra oppdragsvirksomheten i resultatregnskapet.

krav til rapportering om planer og resultater

Universitetet i Stavanger: Planer 2010

Struktur og styring av norsk høyere utdanning systemsvikt? Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

Ny målstruktur for UMB. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Brev datert fra KD. Forslag til vedtak: Tas til etterretning. Ås,

Mal for årsplan ved HiST

Endringen innebærer at institusjonene selv skal forklare avvik i studiepoengsrapporteringen ut fra følgende kriterier:

2.1.1 Rapportering under Sektormål 1

KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008

4.1 NTNUS arbeid med strategi- og budsjettprosessen

Endringen innebærer at institusjonene selv skal forklare avvik i studiepoengsrapporteringen ut fra følgende kriterier:

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

Universitetet i Stavanger Styret

Strategisk plan

2.1.1 Rapportering under Sektormål 1

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010

Budsjett og Målstruktur. Styreseminar

Budsjettforslag Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Sak M 8/13. Forslag til rapport for 2012 og planer for 2013 for Tromsø Museum - Universitetsmuseets virksomhet TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN

Vedlegg til sak 13/12 Gjennomgående indikatorer for NTNU

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

DATASPESIFIKASJONER FOR STYRINGSPARAMETERE Virksomhetsmål 1.1. Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass

Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler 2015

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan hil.no

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.

Strategisk plan

Årsberetning Innledning

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

LANGTIDSPLAN OG BUDSJETT [PLANMAL] Avdelingens resultatprognose for 2011 og budsjett for

Forskningsstrategi

Risiko- Handlingsplan vurdering. Arkeologisk museum Det åpne museum. Arkeologisk museum. November 2011

HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller. Rune Nilsen Langesund

Regnskap 2009 Det medisinske fakultet. Styremøte

krav til rapportering om planer og resultater

Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning

SAK M 12/17. Til: Museumsstyret Møtedato: 2. mai Årsplan 2017 og offisiell årsrapport Årsplan

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

LANGTIDSPLAN

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret

UNIVERSITETET I BERGEN

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim Vedtatt i fakultetsstyret ( )

Notat. Høringssvarene er samlet i egne vedlegg. Følgende oppsummering er gjort på de ulike spørsmålene:

Rapport 2009 Planer mars 2010

US 52/10 Etablering av grunnskolelærerutdanninger

UNIVERSITETET I BERGEN

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Mål Sektormål 1 Utdanning Sektormål 2 FoU Sektormål 3 Formidling Sektormål 4 Samfunnsoppdraget Sektormål 5 Museumsvirksomhet

NTNU O-sak 23/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T

Saken gjelder Det vises til sak UU 12/17 Retningslinjer og prosedyrer for akkreditering, etablering og revidering av akkreditering av studiene ved UiS

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

S T Y R E S A K # 48/15 STYREMØTET DEN ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

Utfordringer i UH-sektoren slik Kunnskapsdepartementet ser det

US 106/10 Orientering om forslag til statsbudsjett 2011 og prognose fram til 2014

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Saksansvarlig: Kristofer Henrichsen Informasjonsansvarlig: : Kristofer Henrichsen

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Fakultet for kunstfag

UNIVERSITETET I BERGEN

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Strategisk plan

Strategisk styring av universitets- og høyskolesektoren. Ekspedisjonssjef Toril Johansson DFØs styringskonferanse 22. januar 2014

Universitetet i Stavanger Styret

Programrapport 2018 PROFESJON

I. STYRETS BERETNING... 4 II. INTRODUKSJON TIL VIRKSOMHETEN OG HOVEDTALL... 8 III. ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER... 11

NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT

Primærvirksomheten. Forskning

Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen?

UNIVERSITETET I BERGEN

Universitetet i Stavanger Styret

Modell for styring av studieporteføljen

ÅRSPLAN 2005 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den

Veiledning til utfylling av årsplan

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Saken legges fram uten forslag til vedtak fra administrasjonen.

Reglement for Fakultet for kunst, musikk og design (KMD)

Strategiplan Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Transkript:

Styret US 28/10 Rapport og planer (2009 2010) 2010) ephortesak: 2010/799 Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø Møtedag: 25.03.2010 Informasjonsansvarlig: Per Ramvi Saken gjelder: Universitetet i Stavanger utarbeider hvert år dokumentet Rapport og planer. Plandelen for 2010, som er institusjonens mål slik de meldes inn til Kunnskapsdepartementet (KD) etter oppsatt målstruktur, ble behandlet av styret i november 2009, sak 123/09. I denne saken legges både Rapport 2009 og planer for 2010 frem som et samlet dokument. Rapport for 2009 gir en vurdering av samlet måloppnåelse for universitetet. I vurderingen trekkes utvikling i styringsparametere inn. Slik universitetsdirektøren ser det har UiS i store trekk nådd målsettingene i 2009 innenfor de fem sektormålene med tilhørende virksomhetsmål, selv om resultater på de kvantitative styringsparametrene viser noe varierende grad av måloppnåelse. Av resultater for 2009 vil universitetsdirektøren særlig fremheve: UiS har nådd målene både på primærsøkere pr. studieplass og for antall registrerte studenter. Universitetet økt studiepoengproduksjonen med 350 60-studiepoengsenheter. Det er en betydelig økning i antall utreisende studenter ved UiS. Økningen i antall studenter som har fullført et utenlandsopphold er 60 % i forhold til året før. Antall uteksaminerte doktorgradskandidater er 29. Publikasjonspoeng pr undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling viser en positiv trend, økningen sammenlignet med 2008 er på 29 %. Omfanget av eksternt finansiert virksomhet (BOA) ved UiS stiger. Når det gjelder planer for 2010 vil styret og ledelsen særlig ha fokus på realisering av viktige elementer i strategiplan 2009 2020, med vekt på: Ytterligere å konkretisere utviklingsideen om Norges nyskapingsuniversitet Omstilling og utvikling, herunder tydeligere faglig profilering Arbeidsmiljø og trivsel, bl.a. med oppfølging av medarbeiderundersøkelsen Nasjonalt strategisk samarbeid med prioritet på Sørvestlandet (UiA/UiS og også UiB samt HiB, HSH og MHS), og Nordområdene (UiT) Internasjonalt strategisk samarbeid med felles søknad med UiA, om opptak som medlem i ECIU og bilateralt samarbeid med utvalgte universiteter Forslag til vedtak: Styret godkjenner Rapport og planer (2009 2010), og vil særlig påpeke den positive utviklingen for en del viktige parametere for videreutviklingen av UiS som universitet. Stavanger,17.mars 2010 Per Ramvi universitetsdirektør 1/5

Saksutredning: US 28/2010 2010 Rapport og planer (2009 2010) Innledning Universitetet i Stavanger utarbeider hvert år dokumentet Rapport og planer. Plandelen for 2010, som er institusjonens mål slik de meldes inn til Kunnskapsdepartementet (KD) etter oppsatt målstruktur, ble behandlet av styret i november, sak 123/09. I det plandokumentet som legges fram her, er måltabellene oppdatert med resultatoppnåelsen for 2009. I saken ble styret informert om at rapportdelen for 2009 ville bli lagt fram som egen sak. I denne saken legges både Rapport 2009 og planer for 2010 frem som et samlet dokument. Rapport og planer (2009 2010) hadde rapporteringsfrist 1. mars til KD. Eventuelle endringer vil bli ettersendt KD. Universitetene fikk i 2009 fem overordnede mål innenfor utdanning og internasjonalisering, forskning samt faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, formidling samt faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, organisasjon/ressurser og museal virksomhet av departementet. Til disse fem sektormålene har UiS knyttet noen mer spesifikke virksomhetsmål. Disse målene, sammen med kvalitative og kvantitative styringsparametere, skal avspeile institusjonens strategier og egenart. Rapport for 2009 gir en vurdering av samlet måloppnåelse for universitetet. I vurderingen trekkes utvikling i styringsparametere inn. Departementet har gitt tydelige signaler om at styringsparametere kun skal brukes for å støtte opp om helhetsvurderingene. I de tilfeller det er påfallende avvik mellom mål og oppnådde resultater, kan disse særskilt kommenteres. Ellers er departementet opptatt av å få en vurdering av hva institusjonen ser på som de viktigste utfordringene for god måloppnåelse. Nytt for Rapport og planer (2009 2010) er at risikovurdering for UiS er sammenføyd til planbiten i dokumentet. Dette i forbindelse med implementeringen av risikostyring som del av mål- og resultatstyring i UH-sektoren. Risikovurdering for UiS ble behandlet av styret i november 2009. I risikovurderingen er hovedmålet å fortsette universitetsutviklingen, og for hovedmålet er det satt syv kritiske suksessfaktorer med tilhørende vurdering av risiko. Resultatrapportering trapportering 2009 og planer for 2010 Universitetsdirektøren mener at universitetet i hovedsak har nådd målene for 2009 innenfor de fem sektormålene med tilhørende virksomhetsmål og styringsparametere. Imidlertid viser resultater på enkelte av styringsparametrene noe varierende grad av måloppnåelse. Dokumentet Rapport og planer (2009 2010) ble sendt Kunnskapsdepartementet innen fristen 1. mars, og inkluderte søknad om SAK-midler 2010 (Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon). Sektormål 1: utdanning og internasjonalisering UiS skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. I 2009 ble kvalitetssystemet ved UiS på nytt godkjent av NOKUT. Selv om UiS under ett er tilfreds med kvalitetssystemet er det registrert områder der forbedring er ønskelig, herunder en bedre forankring i fagmiljøene. UiS har i 2009 økt studenttallet med 8,4 % sammenlignet med 2008 (høsttall). Videre har UiS for 2009 hatt en nedgang i studiepoengproduksjon pr student per år, men UiS ligger fremdeles over gjennomsnittet til landets universiteter for denne parameteren. Gjennom økt satsing på engelske studietilbud vil UiS øke oppmerksomheten mot internasjonalisering. UiS ønsker dessuten å satse på tette strategiske samarbeid med utvalgte universiteter i utlandet som støtter opp om våre hovedsatsinger. Etter en bevisst satsing på tilrettelegging for utreisende studenter, ser vi en markert oppgang i antall studenter som har fullført et utenlandsopphold i 2009. Økningen er 60 % i forhold til 2008. Et realistisk mål for UiS er at alle studenter skal ha et relevant tilbud om et studieopphold i utlandet som del av graden sin hjemme innen 2020. Arbeidet med utvikling av fagporteføljen og faglig profil ved UiS er forankret i universitetets langsiktige strategi (2009 2020) og fakultetenes handlingsplaner, og er et resultat av strategiske vurderinger og avveininger der en søker å ivareta både hensynet til bredde i utdanningstilbudet og samtidig peke ut strategiske satsingsområder. Det tilstrebes å utvikle robuste studieprogrammer med fullverdige utdanningsløp. Samtidig er det et mål å sikre fordypning og bachelornivå samt å sikre koplingen mellom bachelor- og masternivå innenfor ulike studier. Det har 2/5

vært rettet særlig fokus på studieprogramportefølje for å få en tydeligere profil og å øke bruk av fellesemner på tvers av program. UiS har utstrakt samarbeid med Stavanger Universitetssykehus (SUS) om utdanning og forskning og det arbeides konkret med en doktorgradsplattform innenfor biologisk kjemi og medisin. Med utgangspunkt i SUS og UiS samlede kompetanse, kan UiS innen kort tid etablere et studietilbud for 40 nye medisinerstudenter. UiS ønsker derfor å delta i den nasjonale planleggingen av kapasitetsøkning innen medisinerutdanningen. Sektormål 2: forskning samt faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid UiS skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid. Publiserings- og formidlingsaktiviteten ved UiS er stigende. UiS hadde i 2009 den største prosentvise økningen i publiseringspoeng av alle universitetene i landet. Ved utgangen av 2009 har universitetet etablert i alt 23 programområder for forskning (noen av programområdene er etablert som forskningssentre), der formålet er å opprette uformelle forskergrupper med et definert felles forskningsprogram. Rapportene fra programområdene viser en omfattende publiserings- og formidlingsaktivitet, og at det arbeides systematisk for å skaffe eksterne ressurser. Rapportene viser også hvordan programområdene støtter opp under MA- og ph.d.-programmene ved UiS. Doktorgradsutdanningen ved UIS er foreløpig ung, og en del ph.d.-programmer har vært i funksjon i for kort tid til at det er mulig å måle gjennomstrømning. UiS har i 2009 gjennomført flere tiltak for å legge til rette for å bedre gjennomstrømning i programmene. UiS har også utarbeidet en Strategisk handlings- og utviklingsplan for forskerutdanningen ved UiS (HUFU) som også omfatter fremdrift og gjennomstrømming. Målet for antall uteksaminerte doktorgradskandidater i 2009 var 30, og resultatet for 2009 viser 29 uteksaminerte doktorgradskandidater. I 2008 ble 12 doktorgradskandidater uteksaminert ved UiS. Antall stipendiater fortsetter å øke ved UiS, og det er spesielt gledelig med økningen i kategorien næringslivsstipendiater. Ved utgangen av 2009 er det 222 doktorgradsavtaler, hvorav 144 finansieres med eksterne midler, og 78 finansieres fra KD. Sektormål 3: formidling samt faglig g og kunstnerisk utviklingsarbeid UiS skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid og medvirke til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. UiS skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. UiS medvirker til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid gjennom å formidle sine forskningsresultater lokalt, nasjonalt og internasjonalt, gjennom akkrediterte vitenskapelige bidrag og populærvitenskapelige framstillinger (eksempelvis fag- og lærebøker, artikler, kronikker, konferanseforedrag/ foredrag, radio- og TV program, internett osv.) I 2009 er det registrert 1 915 slike faglige bidrag fra ansatte ved UiS. Av de 1 915 er 508 vitenskapelige publikasjoner. Dette er en økning i vitenskapelige publikasjoner på 36 % sammenlignet med 2008. Kommersialiseringsaktiviteten ved UiS er organisert gjennom vår TTO, Prekubator 1. Prekubator utvikler og forvalter forretningsideer for UiS og IRIS, herunder FORNY-ordningen. Når det gjelder mottatte forretningsideer i 2009 er målet om 15 oppnådd. Målet om 2 nyopprettede selskaper i 2009 er ikke oppnådd, men disse etableringene er i prosess og forventes å være på plass i 2010. I forbindelse med problemstillingene rundt publiserings- og eiendomsrett til forskningsresultater har UiS i 2009 vedtatt en IPR-policy 2, og det arbeides nå med revisjon av personalavtaler og kontraktsmaler for IPR. Sektormål 4: organisasjon og ressurser UiS skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser. UiS har hatt ambisiøse mål for utviklingen av institusjonen og som en følge av det, en betydelig vekst i aktiviteten. Gjennom intern fordeling over tid har UiS tildelt midler til å bygge opp og styrke forskningen ved institusjonen. UiS er et ungt universitet, og systematisk prioritering av forskningen har vært ansett som en nødvendig del av 1 Prekubator er et AS som eies av UIS sammen med IRIS, Ipark, SUS og Nofima. 2 Intellectual Property Rights 3/5

universitetsutviklingen. For 2009 har UiS opplevd en positiv vekst i eksterne midler dvs. bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter. Ambisjonene vil fortsatt være høge, men det totale aktivitetsnivået, uttrykt som lønnskostnader, er i dag for høyt og kan gå ut over nødvendige ressurser til å opprettholde og utvikle kvaliteten i totaltilbudet. Det 3-årige interne prosjektet Balansert omstilling for utvikling, Bofu, er initiert av universitetsdirektøren for å sikre framtidig robusthet og kvalitet i de tilbud og aktiviteter UiS ønsker å ha (US 06/10). Gjennom strategiske vurderinger og prosesser skal det frigjøres midler fra dagens aktiviteter til de høyest prioriterte områdene UiS ønsker å videreutvikle. Bofu vil være ett av fokusområdene for UiS i 2010, og handlingsplaner med enkeltenhetenes tiltak i Bofu-prosessen 2010-2012 ble vedtatt av styre i februar 2010. Etter omleggingen til enhetlige, ansatte ledere på fakultets- og instituttnivå i 2004, i kombinasjon med rådgivende organer på disse nivåene, har det blitt gjennomført flere tilpasninger bl.a. ved å gi økte fullmakter til instituttene og ved å utvikle rådene til å bli viktige arenaer for medvirkning. Våren 2010 er styrings- og ledelsesstrukturen ved UiS oppe til vurdering. En omfattende medarbeiderundersøkelse ble gjennomført i 2009. Den viste at de fleste finner seg godt til rette på arbeidsplassen, men andelen medarbeidere som har opplevd mobbing av seg selv eller andre, er for høgt. Det er satt i gang mange tiltak mot trakassering på arbeidsplassen, og arbeidet vil bli fulgt nøye opp i 2010. Sektormål 5: museal virksomhet Universitetet i Stavanger har et særskilt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde museum med vitenskapelige samlinger og utstillinger for publikum. Arkeologisk museum (AM) ble en del av UiS fra 1. januar 2009, og har en handlingsplan tilpasset UiS sin strategi både i form og innhold. Publikumsbesøket for 2009 ved AM endte på 44 093, og antall omvisninger var 880. I løpet av 2009 besøkte rundt 12.000 cruiseturister Jernaldergarden på Ullandhaug. AM avgav i 2009 26 uttalelser til Riksantikvaren i forbindelse med søknader om dispensasjon fra kulturminneloven 8. Gjenstandsdatabasen ble i 2009 konvertert til de arkeologiske universitetsmuseene sin nasjonale satsning av museenes samlinger med digitalisering og tilgjengeliggjøring - MUSIT, og ble tilgjengelig i februar 2010. AM arbeider med en ny forskningsstrategisk plan som er planlagt ferdigstilt i 2010. Planen vektlegger bl.a. satsning på forskning på materiale i samlingene. Samarbeid, arbeidsdeling a og konsentrasjon - søknad om SAK-midler KD har bedt om innspill til SAK 2010 i Rapport og planer (2009 2010). SAK-tiltak beskrevet i dokumentet er ment å utgjøre grunnlaget for tildeling av SAK-midler fra departementet. Konkrete SAK-tiltak ved UiS er utarbeidet i samarbeid med UiA, UiT og Høgskolen i Telemark. I tillegg beskrives SAK-prosesser med tre andre institusjoner som vil prioriteres i 2010. Disse institusjonene er HSH, HiB og MHS. Planer fremover Når det gjelder planer for 2010 vil styret og ledelsen særlig ha fokus på realisering av viktige elementer i strategiplan 2009 2020, med vekt på: Ytterligere å konkretisere utviklingsideen om Norges nyskapingsuniversitet Omstilling og utvikling, herunder tydeligere faglig profilering Arbeidsmiljø og trivsel, bl.a. med oppfølging av medarbeiderundersøkelsen Nasjonalt strategisk samarbeid med prioritet på Sørvestlandet (UiA/UiS og også UiB samt HiB, HSH og MHS), og Nordområdene (UiT) Internasjonalt strategisk samarbeid med felles søknad med UiA, om opptak som medlem i ECIU og bilateralt samarbeid med utvalgte universiteter Universitetsdirektøren viser til vedlagt notat og som konkretiserer hvordan vi vil jobbe videre med disse i 2010. 4/5

Avslutning Slik universitetsdirektøren ser det har Universitetet i Stavanger i store trekk nådd målsettingene i 2009 innenfor de fem sektormålene med tilhørende virksomhetsmål slik de er satt av departementet, selv om resultater på de kvantitative styringsparametrene viser noe varierende grad av måloppnåelse på noen områder. Som vedlegg i Rapport og planer (2009 2010) følger et sett av datagrunnlaget for de kvantitative styringsparametrene som er knyttet til virksomhetsmålene, samt noen nøkkeltall innenfor utdanning og foreløpig årsregnskap for 2009. Forslag til vedtak: Styret godkjenner Rapport og planer (2009 2010), og vil særlig påpeke den positive utviklingen for en del viktige parametere for videreutviklingen av UiS som universitet. Per Ramvi Universitetsdirektør Eli L. Kolstø økonomi- og virksomhetsdirektør Saksbehandlere: Tom Klemetzen, Kjartan Lindland Vedlegg: Rapport og planer (2009 2010) 5/5