MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus
Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer, bedre livskvaliteten og øke evnen til å delta i dagliglivets aktiviteter. (Veileder til rev 2004, s. 21)
Mestring av hverdagen og KOLS Hvilke utfordringer møter KOLS pasienter i hverdagen og hva kan vi som ergoterapeuter / fagpersoner bidra med i forhold til dette Kartlegging av funksjon; kort gjennomgang av ulike metoder.. Energiøkonomisering ved aktivitet / daglige gjøremål.. Tilrettelegging og hjelpemidler i dagliglivet..
Utfordringer og konsekvenser Endring i aktivitetsregister og aktivitetsutførelse Problemer med å fungere i arbeid.. Problemer med å opprettholde sosialt liv.. Problemer med fritidsaktiviteter.. Angst og depresjon.. Nedsatt livskvalitet..
Metoder for kartlegging g av funksjon Samtale.. Halvstrukturert intervju COPM ( canadian occupational performance scale) Observasjon i aktivitet Bruk av kliniske tester som AMPS (assessment of motor and process skills) Observasjon med pulsoximeter Glittres ADL test
Energiøkonomisering g i dagliglivet g Energiøkonomisering: Energibesparende metoder er en måte å maksimere ditt aktivitetsnivå ktiittsniå ved å minimere grad av svakhet og tretthet (fatigue). Å spare på energien betyr ikke å gjøre mindre, men å bruke disse strategiene for å finne balanse mellom arbeid og hvile og gjøre en i stand til å delta i de aktivitetene en ønsker
Tiltak energibesparende metoder Prioritering / grensesetting Planlegging / organisering Plassering Arbeidsstillinger Tempo Pusteteknikk Tekniske hjelpemidler
Hva er anstrengende?? Individuelt Summen av hva man skal gjøre i løpet av en dag Arbeide i bøyd stilling Arbeide over skulderhøyde Bruke armene mye skyve, løfte og bære Stå eller gå over tid
Hvorfor?? All aktivitet / bevegelse krever energi og dermed d oksygen Jo mer bevegelse desto mer energi.. Eks. Å re opp seng; må bøye seg og strekke seg, samt bruke armene og jobbe i fremoverbøyd stilling Kols pasienter bruker mye energi og muskelkraft bare på det å puste Fall i oksygenmetning under aktivitet dvs. de bruker mer oksygen enn de klarer å tilføye
Hva innvirker på Kolspasienters daglige g aktiviteter?? Tungpust (dyspnoe) ved anstrengelse Lite krefter og energi Engstelse for tung pust eller anfall Dårlig søvn Infeksjoner / forverrelser Klima / værforandringer Dagsformen varierer
Økonomisk bruk av energi Aktiviteten hvordan den gjennomføres Dagen hvilke aktiviteter skal gjøres Uken fordeling av aktiviteter Tidspunkt når på døgnet bør aktiviteten utføres Eliminere og prioritere deleger unødvendige og mindre viktige aktiviteter
Bruk jevn hastighet Riktig arbeidstempo Reduser tempo Ikke skynd deg for mye Ikke ha dårlig samvittighet for å bruke god tid Bruk jevne, rytmiske bevegelser Ta pauser i tide
Hvordan utføre aktivitetene?? Organiser og planlegg l Sittende arbeidsstilling i stedet for å stående Skyve / dytte i stedet for å bære Bære / løfte tett inntil kroppen Bruke store muskelgrupper i stedet for små Unngå å strekke og bøye Arbeide i midjehøyde Arbeide i et jevnt tempo Husk riktig arbeidsklima
Hva er viktig i forhold til aktivitet?? Å være i aktivitet Å opprettholde aktiviteter som en vil mestre og utføre selv Å fordele tyngre aktiviteter over tid Å finne balansen mellom hvile og aktivitet tet Å lade batteriene og ikke tømme dem..
Tekniske hjelpemidler Hensikten er å redusere graden av anstrengelse Energibesparende arbeidsstillinger Økt selvstendighet / opprettholde aktivitet Forebygging Hjelpemiddel et middel for å nå et mål
Tekniske hjelpemidler forts. Eksempler på de mest vanlige tekniske hjelpemidlene for lungepasienter : Småhjelpemidler til personlig stell og hygiene Arbeidsstol / trillebord Dusjstol / badekarbrett el.. Ulike mobilitetshjelpemidler Hjertebrett / seng / posisjonering
Samarbeid med førstelinjen er viktig!! KOLS er en kronisk k sykdom og progredierende d sykdom og det er derfor viktig med mulighet for oppfølging og kontinuitet Både i forhold til tekniske hjelpemidler og vaneendring i dagliglivet. Og sist, men ikke minst, møte pasienten i sitt eget hjem og miljø