Rapport fra kulturhistorisk registrering Reguleringsplan for E18 Goderstadkrysset Tvedestrand kommune
R a p o rt fra k u lt u rh is to ris k re g is tre rin g Kommune: Gardsnavn: Gardsnummer: 25 Tvedestrand Bruksnummer: 1, 3, 4, 8, 12, 13 og 51 Tiltakshaver: Adresse: Konsulent: Navn på sak: Saksnummer: 2014/4717 Statens VegvesenRegion sør Postboks723 Stoa, 4808 Arendal Detaljregulering for Goderstad-krysset i Tvedestrand kommune Registrering utført: 25.03.2015 Ved: Knut FossdalEskeland Rapport utført: 08.04.2015 Ved Knut FossdalEskeland Tidsforbruk: For- og etterarbeid: 5 Feltarbeid inkl. kjøring : 5,5 Autom. fredete kulturminner i området: Sammendrag og faglige konklusjoner: Id nummer: Det ble gravd 3 søkesjakter på et dyrket areal sør for Goderstadkrysset. Det ble ikke funnet noen automatisk fredete kulturminner ved undersøkelsen. 2
Innhold Bakgrunn for planen... 4 Området... 4 Kulturminner/kulturmiljø og grunnlaget for kulturhistorisk registrering... 5 Registreringsmetode og dokumentasjon... 8 Dokumentasjon... 8 Registreringen... 8 Automatisk fredete kulturminner... 9 Etter-reformatoriske kulturminner... 9 Konklusjon... 9 Forsidefoto: foto av Goderstadkrysset sett mot NV (foto: Knut Fossdal Eskeland)
Bakgrunn for planen Hovedhensikten med planen er å bygge om Goderstadkrysset til rundkjøring for å få et mer trafikksikkert kryss, da spesielt med tanke på fremtidig økning i anleggstrafikk tilknyttet bygging av ny 4-felt E18 Tvedestrand-Arendal. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. Området Planområdet ligger ca. 4 km sørvest for Tvedestrand sentrum ved krysset mellom E18 og Fv. 121 (Kart 1). Planområdet avgrenses i vest av Strengselva og omfatter ca. 260 meter av dagens E18 og tilknyttet gang- og sykkelvei, ca. 115 meter av Langangsveien (Fv. 121), samt ca. 80 meter av Vestre Goderstadvei. I tillegg til nevnt vegareal omfatter planområdet et areal dyrket mark (ca. 4,2 dekar) på østsiden av E18 (Kart 2). Området som ble undersøkt ligger på sørsiden av selve Goderstadkrysset. Dette området ligger fra en til to meter høyere en E18 og Fv. 121, og fremstår som slakt hellende fra øst mot vest og sørvest. Området består utelukkende av dyrket mark. 4
Kulturminner/kulturmiljø og grunnlaget for kulturhistorisk registrering Kulturminneloven (av 1978) har til hensikt å ivareta og forvalte landets kulturminner og kulturmiljøer både som del av vår felles nasjonale kulturarv og identitet og som et ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Jamfør kulturminnelovens 2 defineres kulturminner som alle spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø. Dette omfatter også lokaliteter som kan knyttes til historiske hendelser, tro eller tradisjon. I samme lovtekst defineres kulturmiljø som områder hvor kulturminner er en del av en større helhet eller sammenheng. Kulturminnelovens 4 setter et skille i vernestatus ved årstallet 1537 e. kr. (Reformasjonen). Kulturminner som kan dateres til før 1537, dvs. forhistorisk tid eller middelalder, defineres som automatisk fredet. Kulturminner som kan dateres til 1537 og senere kalles nyere tids kulturminner. Nyere tids kulturminner er ikke automatisk fredet, med unntak av stående byggverk med opprinnelse i perioden 1537-1649, samt skipsfunn og samiske kulturminner som er eldre enn 100 år. Da nyere tids kulturminner kan ha varierende grad av verneverdi, vil de kunne bli vedtaksfredet jamfør 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. Jamfør 3 i kulturminneloven skal ingen kulturminner med vernestatus automatisk fredet utsettes for tiltak som på noen måte kan føre til forstyrrelse eller skjemming med mindre tillatelse er gitt i henhold til 8 Tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner. De aller fleste automatisk fredete kulturminner som registreres i Aust-Agder er spor etter bosetning, dyrkning og jernutvinning fra forhistorisk tid eller middelalder. Bosetningsspor vil typisk være redskaper og avslag av flint og bergart, ildsteder, kokegroper og stolpehull. Rester etter dyrkning vil ofte være rydningsrøyser, fossile dyrkingslag eller åkerreiner. Spor etter jernutvinning sees gjerne i form av kullgroper, ovnstufter eller slagghauger. Andre typer kulturminner som også forekommer i Aust-Agder er gravminner som gravhauger, gravrøyser og flatmarksgraver, samt gamle veifar i form av hulveisystemer. Selv om man kjenner til et mangfold av automatisk fredete kulturminner over hele landet, er det anslått at kun 10-15 % av alle landets kulturminner er kjent og registrert. De øvrige kulturminnene er ikke synlige på markoverflaten eller har bare ikke blitt registrert. Mange av de tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner er kartfestet på Økonomisk kartverk og er markert med en rune-r. En del kulturminner er også innlemmet i andre kartverk og kartdata. I Riksantikvarens nasjonale kulturminnedatabase, Askeladden, er det samlet og kartfestet en stor del av landets kulturminner. Dette er ikke en allment tilgjengelig database, og adgang er i stor grad forbeholdt nasjonale og regionale myndigheter, landets kommuner og andre parter i planleggingsprosesser. Aust-Agder fylkeskommune har kjennskap til en rekke kulturminner som ennå ikke er lagt inn i Askeladden. I tillegg er en rekke bygninger oppført før 1900, lagt inn i det såkalte SEFRAK-registeret. Fordi man regner med at et stort antall av landets kulturminner ikke er kartfestet eller tidligere registrert, er offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengige av selv å påvise og hente ut den nødvendige informasjon om kulturminner for å kunne utføre de lovpålagte oppgavene som kulturminneloven 9 (Undersøkelsesplikt m. v.) fordrer. Dette medfører at den regionale kulturminnevernmyndighet (fylkeskommunene) må foreta undersøkelser i de områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende tiltak. 5
Datering og tidslinjer Med arkeologisk datering menes tidfesting av gjenstand, struktur eller kulturminne. En slik tidfesting kan enten gis i årstall, såkalt absolutt datering, eller ved å spesifisere hvorvidt det som dateres er yngre eller eldre enn noe annet, såkalt relativ datering (Bang-Andersen 2005:75). Det finnes mange forskjellige metoder for å aldersbestemme et kulturminne. De metodene som oftest brukes ved aldersbestemmelse av arkeologisk materiale i Norge er typologisk datering, radiokarbondatering (AMS) og strandlinjedatering. I dag kjenner mann til et mangfold av forskjellige materielle levn fra forskjellige perioder av forhistorien, hvilket gjør at man har utarbeidet relativt velutviklede typologiske serier for forskjellige gjenstandsgrupper og strukturer. Derfor er det i noen tilfeller tilstrekkelig å sammenligne den strukturen eller gjenstanden man vil aldersbestemme med andre kjente strukturer eller gjenstander. En annen måte å datere kulturminner på er ved radiokarbondatering (kullstoff 14, AMS-metoden). Denne metoden forutsetter at kulturminnet inneholder organisk materiale, eksempelvis kull (relativt små mengder er påkrevd), som gjennom en naturvitenskapelig analyse vil kunne angi en rimelig nøyaktig datering i kalenderår for når det organiske materialet var sist i bruk. Ved arkeologisk registrering er det ikke alltid man finner daterbart materiale. Dette kan enten være fordi man ved arkeologisk registrering holder inngripen i kulturminnet på et minimum, eller fordi kulturminnet er fra steinalder, hvor det sjeldent blir funnet bevart organisk materiale. Ved datering av boplasser og aktivitetsområder fra steinalder brukes ofte en strandforskyvningskurve, såkalt strandlinjedatering. Prinsippet bak en strandforskyvningskurve er at strandlinjens høyde over havet har endret seg til forskjellige tider i forhistorien. Ved isens tilbaketrekning har et massivt trykk forsvunnet fra landmassene. Som resultat begynte landmassene gradvis å stige. Derav viser en strandforskyvningskurve landets stigning i forhold til havoverflaten på gitte tidspunkter i forhistorien (Sigmond et al. 2013:372). Strandforskyvningskurver kan variere stort fra region til region. Eksempelvis er den marine grensen (høyeste havnivå etter siste istid) innerst i Oslofjorden på 220 moh., mens den i søndre Østfold er på ca. 185 moh. (Jaksland 2001:13). I Arendalsområdet antas det at den marine grensen ligger på ca. 70 moh. (Bergstrøm og Jansen 2001:7), mens den i Tvedestrand trolig ligger litt høyere. Strandlinjedatering tar utgangspunkt i at boplasser/aktivitetsområder fra steinalder og andre kulturminner kan sies å ha tilknytning til tidligere tiders strandlinjer. Datering av funn ved bruk av strandlinjekurve er en metode som angir eldste/tidligste mulige datering (terminus post quem) av det aktuelle kulturminnet. Dette vil nok ofte kun være en sannsynlig alder, da man ikke nødvendigvis vil kunne fastslå eksakt hvor langt kulturminnet har ligget fra daværende strandkant (Bjerck 2005:363). Det vil ofte være fordelaktig å bruke strandlinjedatering av steinalderboplasser i kombinasjon med andre dateringsmetoder, eksempelvis typologisk datering av det arkeologiske materialet. Figur 2 viser et eksempel på hvordan en strandforskyvningskurve kan se ut. Tabell 1 viser en detaljert inndeling av de arkeologiske periodene og varigheten av dem. 6
Høyde over dagens havnivå Strandforskyvningskurve 100 95 90 85 80 75 70 65 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 10 000 9 000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Antall år før nåtid (ukalibrert) Etter Andersen 1976 Figur 1: Eksempel på strandforskyvningskurve for Arendalsområdet, modifisert etter Andersen (1976). Det er ikke utarbeidet en god strandforskyvningskurve for kysten av Aust-Agder ennå, men de senere års registreringer, særlig i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal, har gitt god kunnskap som grunnbasis for utarbeidelse av en tentativ strandforskyvningskurve i fylket. Tabell 1: Oversikt over periodeinndeling. 7
Registreringsmetode og dokumentasjon Overflateregistrering Overflateregistrering er en metode brukt i utmark for å påvise automatisk fredede kulturminner som er synlige på markoverflaten. Registreringen foregår ved at arkeologen søker gjennom reguleringsområdet, for å finne strukturer som er synlige. For eksempel gravhauger, hustufter, fangstgroper og lignende. Maskinell sjakting For å registrere kulturminner (i planområde) ble det i hovedsak benyttet maskinell sjakting. Denne metoden går ut på å fjerne matjordlaget i søkesjakter med en bredde på ca. 3 m, for å avdekke spor etter bosetning og andre typer aktivitet som er skjult under bakken. Typiske spor som en kan finne ved maskinell sjakting er stolpehull, kokegroper, ildsteder og andre automatisk fredete kulturminner. Stolpehull kan være spor etter hus som har vært konstruert av et reisverk av stolper fundamentert i bakken. Stolper har forskjellig form og størrelse avhengig av funksjon: spor etter takbærende stolper er ofte kraftige, mens stolpehull som kan relateres til veggkonstruksjoner gjerne er mindre kraftige. Stolper kan også ha vært benyttet til innhengninger og andre konstruksjoner knyttet til dyrkning og annen bruk av jorda. Det benyttes gravemaskin for å fjerne overliggende masser ned til undergrunnen. Dokumentasjon GPS og feltpc Det ble benyttet feltpc Panasonic Toughbook CF-U1 utstyrt med ArcPad 10, og tilkoblet Cpos, type ALTUS APS-3. Registreringsområdet var inntegnet på elektronisk kart med et valgt bakgrunnskart for navigering. Generelt om dokumentasjon For nye kulturminner blir standard prosedyre fulgt, der alle automatisk fredete kulturminner blir lagt inn i Riksantikvarens nasjonale kulturminnedatabase Askeladden. Alle kulturminner blir målt inn og kartfestet med polygon som viser den faktiske utstrekningen av kulturminnet, dette gjelder det som kalles enkeltminnenivå i Askeladden. Lokalitetsnivå i Askeladden omfatter selve kulturminnet (enkeltminnet) sammen med viktige landskapsformer som gir kulturminnets dets identitet. Alle registreringer blir/ble etterbehandlet på kontor før innlasting i Askeladden. Ved funn av kulturminnene blir disse dokumentert gjennom beskrivelse, foto og innmåling. Alle foto er registrert med FotoStation, der informasjon om fotoet er lagret i bildefilen. Ingen fotoliste ligger vedlagt. Et utvalg av foto følger rapporten, og alle foto er lagret hos fylkeskommunen. Registreringen Det ble foretatt visuell overflateregistrering av hele undersøkelsesområdet. Det ble ikke påvist nye synlige kulturminner ved overflateregistreringen. Det var to områder med mulighet for maskinell sjakting, henholdsvis på øst- og vestsiden av Fv. 121. Det østre arealet ble droppet, da det ble informert fra grunneiers side at dette området har vært utsatt for store inngrep og omfattende omroting ved graving av drensgrøfter. Derfor ble det besluttet og kun å undersøke det vestlige arealet. På den vestlige flaten ble gravd 3 søkesjakter (Kart 3 og Foto 1-3). Det ble ikke gjort noen funn i sjaktene. Etter at sjaktene var gravd, fotografert og kartfestet ble disse fylt igjen. Massene i sjaktene besto utelukkende av matjord og tykkelsen på dette laget var ca. 20 cm. Undergrunnen besto utelukkende av lys grå leire. 8
Automatisk fredete kulturminner Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner ved registreringen. Etter-reformatoriske kulturminner Det ble ikke gjort funn av etter-reformatoriske kulturminner ved registreringen. Konklusjon Det ble foretatt visuell overflateregistering av planområdet, og det ble gravd til 3 søkesjakter på en utvalgt flate med potensial for funn bosetning/aktivitetsspor. Det ble ikke påvist noen kulturminner ved registreringen. Arendal 08.04.2015... Knut Fossdal Eskeland, feltleder Vedlegg: Kart Fotovedlegg Liste over søkesjakter 9
Litteraturliste: Andersen, B. G. 1976 - Hove. Naturinvertering. Rådet for Hove leir og friluftssenter. Bang-Andersen, Sveinung. 2005 Datering i Norsk Arkeologisk Leksikon. Einar Østmo og Lotte Hedeager (red.). Pax Forlag A/S. Oslo. Bergstrøm, Bjørn og Ivar J. Jansen. 2001 - Kvartærgeologiske kart Arendal og Tromøy. NGU rapport nummer 2000.132. Bjerck, Hein B.. 2005 - Strandlinjedatering i Norsk Arkeologisk Leksikon. Einar Østmo og Lotte Hedeager (red.). Pax Forlag A/S. Oslo. Jaksland, Lasse. 2001 - Vinterbrolokalitetene en kronologisk sekvens fra mellom- og senmesolitikum i Ås, Akershus. Varia 52. Universitetets kulturhistoriske museer, Oldsakssamlingen, Universitetet i Oslo, Oslo. Sigmond, Ellen M. O., Inge Bryhni og Knut Jorde. 2013 - Norsk Geologisk Ordbok. Akademika Forlag. Trondheim. 10
Vedlegg: Kart 1: Planområdets plassering Kart 2: Planområdet for Goderstadkrysset 11
Kart 3: Undersøkelsen 12
Foto 1: Sjakt 1 sett mot øst (foto: Knut Fossdal Eskeland) 13
Foto 2: Sjakt 2 sett mot sørøst (foto: Knut Fossdal Eskeland) 14
Foto 3: Sjakt 3 sett mot sørøst (foto: Knut Fossdal Eskeland) Sjakt nr. Struktur nr: Beskrivelse undergrunn Lengde/ Retning 1-20 cm leirholdig matjord, deretter leire 42 m/øsø 20 2-20 cm leirholdig matjord, deretter leire 27 m/sø 20 3-20 cm leirholdig matjord, deretter leire 18 m/sø 20 Tabell 2: Sjakteliste Dybde matjord Dato og hvem 15