Resultater og erfaringer fra Høgskolen i Innlandets arbeid med rødrev

Like dokumenter
Rødrevprosjektet. Hva vet vi og hva vil vil vi finne ut? Morten Odden, HiHm, Evenstad. Foto: Olav Strand, NINA

Et ulveår. Barbara Zimmermann Høgskolen i Innlandet avd. Evenstad. S. Thorisson

I: Overlevelse hos liryper i Lierne II: Fjellrypeprosjektet i Lierne

Rettet avskyting i en beverkoloni er det mulig? Er det nødvendig?

Småviltseminar på Jakt- og Fiskesenteret Ole Mattis Lien, NJFF-Hedmark

Om FoU i JiL-prosjektet Hvorfor og hvordan? Hvorfor: Sikre at relevante data samles inn, lagres og sammenstilles på hensiktsmessig vis.

Sørhjort Resultater og oppsummering. Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

Hva betyr hjortens arealbruk for jakt og forvaltning? Erling L. Meisingset Surnadal

Sørhjort Resultater og oppsummering. Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi

Seminar Nordland Utmarkslag Fauske, Christian Dufseth, NJFF-Hedmark

I dette notatet oppsummeres store rovdyr mottatt og undersøkt av Rovdata i perioden 6. juni juni 2018.

Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010

Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort»

Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi

I dette notatet oppsummeres store rovdyr mottatt og undersøkt av Rovdata i perioden 5. juni juni 2019.

Dato: Antall sider (inkl. denne): 7. Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse,

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Jerv. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Vilt, trafikk og tiltak - elgens trafikk-kultur

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Ulv. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

2/9/2016. Scandlynx Midt-Norge (2012 ) Rovdyrkompetanse på NINA. Status Scandlynx Midt-Norge. Scandlynx (1994 >) Individbaserte data

Villreinbestandene på Hardangervidda og Nordfjella: hvordan kan vi hinder spredning og eventuelt

Smårovviltprosjekt fra

Vilt i veien. GPS-prosjektet og bruk av faunapassasjer på Øvre Romerike. NVF-møte 27. september Siri Guldseth, Transportanalyse og miljø

Trøndelag fylkeskommune Seksjon Plan

«SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark

Nyhetsbrev fra Kombinasjonsprosjektet Østafjells - mai 2009

TAP AV SAU I TYDAL 2004 og Tor Kvam og Marit Østby Nilsen

SCANDCAM: Viltkamera i viltforskningen Muligheter og utfordringer. Neri Horntvedt Thorsen

Hjort Biologi, jakt, forvaltning. Erling L. Meisingset BIOFORSK

Sak 05/15 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for anbefaling til Miljødirektoratet

Merkeprosjekt elg i ValHal og øvre Hallingdal Erling J. Solberg & Christer M. Rolandsen, NINA

Oppsummering med vekt på resultater.

Bestandsplan Stangeskovene jaktvald

Froland Viltlag. Bestandsplan/ avskytingsavtale for elg. Foto Svein E Kristiansen

NINA Minirapport 199. Status for Scandlynx i Norge 2006/07. John Linnell John Odden Jenny Mattisson

Bilde 1. Øyvind Gotehus fra Fylkesmannen i Hedmark snakket om erstatningsordninger og nødvergerett.

rløse elger under jakta I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås

Sak 06/17 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2018 anbefaling til Miljødirektoratet

Sak 08/18 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2019 anbefaling til Miljødirektoratet.

Fellessak 1/19: Ny vurdering av kvote og område for lisensfelling av ulv i

Værnes 1 november 2012

ER DET MULIG Å REGULERE RØDREVBESTANDEN Noen suksesshistorier og andre historier

Hjortens arealbruk utfordringer for forvaltningen Erling L. Meisingset Bioforsk

Vilt, trafikk og tiltak

Jerv. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Fjellrev i Finnmark: Forskning og tiltak 2006

SØRHJORT. Kort resultatoppsummering etter første sesongen i SørHjort

PÅKJØRSLER OG KOMMUNALE ETTERSØK AV VILT Averøy kommune 2018

Observasjoner av fiskeørn

Framlagt på møte Styresak Saksnr. 12/01792 Arknr

Valdledermøte Ringerike Richard Baksvær

Taksering småvilt. Versjon Foto: L. Krempig

Sak 08/16 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for anbefaling til Miljødirektoratet

Bjørn i Nordland. Gro Kvelprud Moen og Ole-Gunnar Støen 26. september 2016

Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Morten Kjørstad Leder - Rovdata

NINA et miljøinstitutt

Stian Almestad Naturdatas viltkonferanse 6. november. Ivar Rimul Lierne

FORVALTNINGSPLANER, RÅDGIVNING OG BESTANDER

Villsvin uønsket eller?

Til fjellstyrets medlemmer og varamedlemmer Sollia 14. mai 2018

Gåsejakt og gåsejegere; fra internasjonale til lokale tiltak Ingunn M. Tombre. Ove Martin Gundersen

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst

Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa Elgokse 2410, merket november 2007

Elgregionråd Øst. Data under og etter jakta i 2012 med kommentarer. Utviklingen i perioden Hva er spesielt i 2012?

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år

Frammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætereng, Haaken W.

Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa

Villsvin i Norge hva mener jegerne? Knut Arne Gjems, leder NJFF Hedmark

Ingen veit kor haren hopper, men kva med hjorten? Ny kunnskap om hjortens trekkmønster Kva betyr det for forvaltninga?

Revsnes Hotell Bygland, v/magnus Stenbrenden

EVALUERING AV TILTAK FOR Å REDUSERE ELGPÅKJØRSLER PÅ VEG. Therese Ramberg Sivertsen Midt norsk viltkonferanse, Stjørdal, 4-5 november 2010

GPS-prosjektet - bakgrunn og status høsten 2004 v/kjetil Bevanger og Olav Strand

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005

Anene til Olai Bertran Olsen

Aristoteles 384 f.kr. Plinius den eldre 79 e.kr. Freud 1920-årene

KOMMUNALE MÅLSETNINGER FOR

DNA-analyser ulv 2013/2014

Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen

ESTIMERING AV MINIMUM ANTALL FAMILIEGRUPPER HOS GAUPE BASERT PÅ AVSTANDSREGLER. Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr (versjon

Villsvin i norsk natur

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE

SETT-ELG RAPPORT Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter.

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja

HØRINGSFORSLAG KOMMUNALE SPYDEBERG KOMMUNE LANDBRUKSKONTORET HSA MÅLSETNINGER FOR BEVER I

Notat. Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse, Den som måtte ha interesse av det. Statens Naturoppsyn i Troms

Nytt fra Jervprosjektet

PÅKJØRSLER OG KOMMUNALE ETTERSØK AV VILT Averøy kommune 2015

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2015 Taksering gjennom 14 år

Ulve Ulv jakta jakt 2017

PÅKJØRSLER OG KOMMUNALE ETTERSØK AV VILT Averøy kommune 2014

Hønsefuglportalen: Til hva, for hvem? Erlend B. Nilsen

Det skandinaviske bjørneprosjektet Prosjektets mål:

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?

Ivar Rimul. Bodø 9. sept. Ivar Rimul. Lierne

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

Transkript:

Resultater og erfaringer fra Høgskolen i Innlandets arbeid med rødrev med spesiell relevans for JiL-prosjektet? Morten Odden

Hvem er vi? Støtte fra Miljødirektoratet, Trygve Gotaas fond, Naturvårdsverket, og Svenska Jägareförbundet Gustav Samelius, Tomas Willebrand, Morten Odden NINA SLU HiNt NJFF-Hedmark Torstein Storaas Sjefsideolog Torfinn Jahren Doktorand 2017 David Carricando Sanchez Doktorand 2017 Zea Walton Doktorand 2020 Göran Spong Kjartan Østbye Populasjonsgenetikk Gjermund Gomo, Doktorand 2017 Mari Hagenlund Doktorand 2018 http://genpredresearch.weebly.com/team.html

Hvorfor? En gåtefull art til tross for dens betydning! Tetthet, fordeling og bestandsdynamikk: Hvor mange og hvor er de? Fødsel, død, inn- og utvandring Hvordan utnytter revene landskapet? Hvilke forhold gir sterkest predasjonspress? Hvordan få mer fugl i skogen? Kort sagt: hva påvirker reven og hvordan påvirker reven andre arter?

Studieområder Fire studieområder 1. Kolmården 2. Grimsö 3. Hedemora 4. Hedmark Landskapsgradienter: Vegetasjonssoner Landskapsproduktivitet Jordbruk Høyde

Fangst og merking Område Hanner Hunner Totalt Kolmården 44 31 75 Grimsö 7 3 10 Hedemora 10 4 14 Hedmark 14 8 22 Totalt 75 46 121

Fangst og GPS-sendere Område Hanner Hunner Totalt Kolmården 36 18 54 Grimsö 6 3 9 Hedemora 10 4 14 Hedmark 13 7 20 Total 65 32 97

Svala voksen 4 Des 2015 27 Mai 2016 (175 dager) 29 km 2 Brukte to områder Sømå voksen 7 Mar 2016 2 Aug 2016 (148 dager) 11 km 2 Engerdal hunner Tallåsa voksen 28 Nov 2015 30 Mai 2016 (184 dager) 13 km 2 Snerta (< 1 år) 2 Feb 2013-2 Nov 2013 (273 dager) lengste overvåkning i Hedmark 15 km 2

Bane (ung hann) 23 Des. 2015 31 Mai 2016 (160 dager) Spredning gikk sør 30 km avstand mellom områder Leveområde 20 km 2 Totalt 93km2

Engerdal Eirik (voksen hann) 4 Nov 2014 skutt 11 Jan 2015 (68 dager) Utflukt 5 Jan og 9 Jan avstand 15-21 km 1 km

Engerdal 29 Jan 15 Jun 2013 (voksen hunn) Leveområde 44km 2 Totalt område bruk med utflukt 185 km 2 Reveåter 3 km

Sømå Leveområdestørrelser Svala i Norge (rever overvåket mer enn tre måneder) Tallåsa FOX LAND STUDIESTED KJØNN ALDER STØRRELSE (KM 2 ) Bane Tufsing Norway Hedmark M SA 8.38 Bane Norway Hedmark M SA 20.12 Snerta Norway Hedmark F SA 15.24 Engerdal Norway Hedmark F AD 44.00 Tallåsa Norway Hedmark F AD 13.09 Svala Norway Hedmark F AD 29.12 Sømå Norway Hedmark F AD 10.81 Stor variasjon! Hedmark: 8-44 km 2 (20 km 2 ) Sverige: 1-34 km 2 (5 km 2 )

Engerdal Stor forskjell i str på «totalområde» og «kjerneområde» Bruker åpent fjell, men mindre enn tilbudet Ofte nær bebyggelse, spesielt om natta

Revir & flytere i Kolmården 59.0 59.2 59.0 58.9 lat lat 58.8 58.8 58.7 58.6 58.6 16.25 16.50 16.75 lon 58.4 16.0 16.5 17.0 lon

Forskjell i leveområdestørrelse Vegetasjonsone Leveomådestørrelse (km 2 ) Jordbruk Høyde (m) Boreonemoral All Foxes (n=30) 4.7 ± 4.7 28% ± 21% 54 ± 22 Male (n=21) 5.4 ± 5.8 26% ± 21% 54 ± 24 Female (n=9) 3.0 ± 1.4 33% ± 22% 54 ± 19 Southern Boreal All Foxes (n=14) 5.2 ± 8.6 25% ± 21% 106 ± 40 Male (n=9) 6.5 ± 10.6 26% ± 22% 118 ± 42 Female (n=5) 2.7 ± 2.0 22% ± 22% 84 ± 29 Northern Boreal All foxes (n=8) 19.5 ± 11.8 2% ± 2% 605 ± 164 Male (n=3) 14.7 ± 5.9 1% ± 1% 454 ± 195 Female (n=5) 22.5 ± 14.0 3% ± 2% 695 ± 25 Bare tre sørlige leveområdene var større enn 10 km 2 mens bare ett leveområde i den nordlige studieområdet var mindre enn 10 km 2 (8,3 til 44 km 2 ).

Alamy Habitatvalg Grønn = natt og Oransje = dag

Dag & Natt Grønn = natt og Oransje = dag 1 km Kennet 10-17 Nov 2014 (en posisjon i timen)

Matsøk Grønn = natt, Blå = morgen and Rød = kveld Theo våren 2015

By= Natt : Land=Dag Grønn = natt og Oransje = dag ung hunn Magda mars til juli 2015 (3 pos pr døgn)

Trond: ung hann 684 kilometer April 29 Mai 30, 2016 165 km luftlinje

Revens lille bendelorm

Spredning >10 km 71% av hanner 44% av hunner >20 km 29% av hanner 19% av hunner Lengst = 545 km, ung hunn Gjenfangster>20 km Jan Englund

Spredningsdistanser og leveområder Hanner lengre enn hunner Kortere spredning i produktive områder Trewhella et. al. 1988

Dødsårsaker GPS Overlevelse Kjønn Jakt Trafikk Skabb Ulv Ukjent Sør Hann 3 4 1 0 1 Hunn 2 0 1 0 0 Nord Hann 10 2 0 1 2 Hunn 1 0 1 0 0

Overlevelse Överlevnad 0.4 0.5 0.6 0.7 0.8 0.9 1.0 0 50 100 150 200 250 300 350 Kolmården Andre Eldre data Fangst/gjenfangst Dagar

Gjenfangst (604 av 971) Skutte rever av våre 121 merkede Professor Jan Englund 514 Jakt 53% 53 Trafikk 26 Sjuk/Sult 11 Ukjent Skabb (gjenfangster) 1978 -> 5/100 47 totalt Kolmården 15% Grimsö/Hedem. 29% Hedmark 41%

Varangerhalvøya

Fellingstall - Varanger Ca 220 rever skutt i året Ca 4000 km 2 område (?) Ca 0.05 rev pr km2 eller 1 rev pr 20 km2

Bestandsindekser - Varanger Besøksfrekvens på åtestasjoner

Leveområder og bestandstetthet på verdensbasis (Salek et al. 2014) Lierne: lav revetetthet Salek et al. 2014

Phillip Island, Australia (Kirkwood et al. 2014) AUSTRALIA Rødrev introdusert i 1845 Etablert i 1870-åra Forsøk med utskyting siden 1880-åra PHILLIP ISLAND 100 km2 1 innvandrende rev pr 3 år Reven spiser pingviner Forsøk med bestandskontroll i 100 år (1918) Ca 130 200 rever

Metoder 3 Perioder Skuddpremie Bestandskontroll Utryddelse Sportsjakt lite effektivt Etter hvert en blanding av mer «hårete» metoder Giftåter: hver 500 m Gassing av hi med karbonmonoksid etc etc Utstrakt giftbruk og betalte mannskap

Effekter Antok at minst 60% av bestanden måtte skytes årlig for å ha effekt Lå på dette nivået i flere år uten særlig nedgang Først under utrydningskampanjen ble det færre rever Dette ble fulgt av gode tider for pingvinene KONKLUSJONER Må overvåke bestandene (rev og pingvin) Må god statistikk for å evaluere metoder Satse på flere metoder for avliving Betalte mannskap

Reven i Hedmark (NJFF-sporingsindeks) REV

Kan vi kontrollere en revebestand? Vi trenger bedre tetthetsestimater for å evaluere effekten av jakt På landsbasis (og fylke) ligger vi trolig langt unna å ha særlig effekt Må ha kontinuerlig høyt jakttrykk over store områder Engerdal er «dødens dal» for reven

Hva kan vi bidra med? Årlig overlevelse Dødelighet hos merkede rever Våre egne og eldre data Ut- og innvandring GPS-rever og eldre data Bestandstetthet og fordeling i landskapet DNA-analyse, GPS-data, indekslinjer med mer Utvikle metoder for å overvåke rev Effekter på annet vilt Matnyttig vilt Mår Alternative forvaltningsmetoder Slakteavfall

Takk til alle bidragsytere og medhjelpere! Foto: Olav Strand, NINA