Valdledermøte Ringerike Richard Baksvær

Transkript

1 Valdledermøte Ringerike Richard Baksvær

2 Dere som sitter her i kveld, er nøkkelpersoner i arbeidet med nye forvaltningsplan for elg og hjort. Ett innledende spørsmål vi må stille oss er, hvordan ser elgstammen ut i forhold til hvordan vi ønsker at den skal være! Elgen er en resurs, og den kan være en utfordring Hva er viktigst å vektlegge når vi skal lage en ny forvaltningsplan? Viltnemda ønsker å gi noen signaler om hva vi tenker for arbeidet med ny forvaltningsplan. Vi prater med de ulike aktørene i forbindelse med elgen og elgjakta. Jegere, valdledere og rettighetshavere. Vi prater også med turgåere, bærplukkere, småviltjegere osv. osv Vi registrerer at det kan være noen kolliderende interesser!

3 Det er Viltnemda sin henstilling at man klarer å ha tre tanker i hode samtidig med den nye forvaltningsplanen Elgstammens størrelse og kondisjon i forhold til mattilgang Hensynet til jegeren og den praktiske utøvelsen av jakta. Kommersielle vilkår

4 Elgstammens størrelse og kondisjon i forhold til mattilgang Hva er riktig størrelse på elgstammen i forhold til mattilgangen i de forskjellige distrikter? Er det unaturlig at elgen også må ha mat om vinteren og derav at det bli noe vinterbeiteskader i enkelte områder? Hva er tanken bak å ikke begrense avskyting på store okser? Ønsker vi ikke store okser! Hvor mange produktive dyr trenger vi for å få den stammen vi ønsker? Avskyter vi riktig i forhold til dette? Er en mulig tanke «å frede» store produksjonsdyr hunn og hann, og rette avskyting på alt annet uten å tenke mer detaljert på det?

5 Hensynet til jegeren og den faktiske og praktisk utøvelse av jakta Ved tildeling av kvote til jaktlaget, er det å betrakte som en bestilling på felling av elg. Jaktlaget skal ikke utøve noen forvaltning, de skal gjøre avskytingen som bestilt! Hvor avansert skal en kvote være, og hvor vanskelig skal vi gjøre det å jakte elg! Innretter vi kvoter til jaktlagene slik at det er realistisk å utføre?

6 Kommersielle vilkår Er det slik at de kommersielle forholdene rundt elgen veier tyngre enn vilkårene for elgstammen og riktig avskyting i forhold til ønsket stamme? Jegeren skyter etter bestillingen. Men har vi bestilt riktig og hva har veid tyngst når vi tildelte dyr?

7 Valdenes vurdering av elgkvoter og bestand Minsteareal for elg er for Ringerike kommune 2500 mål bak hver elg. Men, valdene og kommunen kan i planene av fellingstillatelser fravike minstearealet med inntil 50 prosent. Viltnemda tenker ikke legge noen direkte føringer for kvoter på elg til de forskjellige distrikter eller vald. Hvert enkelt vald må gjøre sine vurderinger, ut i fra elgens levevilkår, beitegrunnlag, bestandstetthet eller skadepress. Det vi imidlertid vil si, er at Viltnemda ønsker at det kommer til syne i forvaltningsplanene de forskjellene som er på elgstammen og andre nevnte forhold for elgen i kommunen og i de forskjellige valdene. Faktiske fellingstall i forhold til tidligere planer sier statistikken til Eiliv mye om. Her er ett godt grunnlag for å vurdere stammen og potensialet i denne!

8 Hva er målsettingen om hvordan vår fremtidig elgstamme skal se ut? Har dere en klar målsetning om hvordan framtidig elgstammen skal se ut, størrelse, reproduksjon, vekter, etc. Skal det prioriteres vekst i antall eller kvalitet - økte vekter, økt reproduksjon, oppbygging av kvalitetsbeiter. Det er viltnemda sin oppfatning at prioriteringen må være kvalitet, økte vekter, økt reproduksjon og oppbygging av kvalitetsbeiter! Det er også viltnemda sin klare anbefaling at store okser bør vernes i planperioden. Kan vi enes om verning av store okser, og ett antall tagger som grense?

9 Hvordan er omdømme til elgjegere? Dere som sitter her i dag er dem som setter premissene for de som skal utøve jakta. Noen av dere er også blant jegerne.

10 Hvordan oppfattes vi av publikum og andre jeger, og hvordan ønsker vi fremstå? Hvordan er vår fremtoning mot turgåer, også med de med løse hunder under elgjakta? Hvor smidige er vi i forhold til andre jegere som bruker skogen i deler av elgjakta? Hvordan organiserer vi oss i områder med mye hytter og turisme?

11 Til slutt litt om ettersøk Viltnemda er av den oppfatning, at mange gjør veldig mye bra etter påskytinger av vilt som trenger ettersøk. Men, vi har også hvert år situasjoner som ikke er bra eller som vi blir usikre på kvaliteten av! Det er også ett tilbakevendende problem, at det dukker opp døde eller skadde dyr under og etter elgjakta.

12 Ønskede nye rutiner ved påskyting av vilt som trenger ettersøk Det er Viltnemda og kun Viltnemda som kan avslutte ett ettersøk etter påskutt vilt. På hvilke grunnlag skal vi kunne gjøre dette uten at vi selv blir sittende med ansvar, for noe som er utført for dårlig eller i annet omfang enn det som oppgis? Vi har i mange tilfeller kun uttalelse fra ettersøksjeger i forhold til hva som er gjort. Det jobbes derfor med endringer av rutiner og krav for dette. Det deres presenteres her i kveld, er utkast som skal kvalitetssikres og bearbeides i løpet av vinteren.

13 Følgende ønskes tilføyd som krav til utøvelse til ettersøk etter påskutt vilt: Det føres en kort rapport om hendelsesforløpet. Skytters plassering i terrenget i forhold til elgen ved påskytinger. Antatt treffpunkt og skuddvinkel på dyret. Tegn til blod på stedet? Tegn til blod under ettersøk. Ev. bilder. Koodinater til posisjon på skytter oppgis også. Det SKAL det benyttes GPS peiler ved alle ettersøk og alle ettersøk dokumenteres med lagret elektronisk sporlogg. Viltnemda krever oversendelse av elektronisk sporlogg fra start til stopp for alle tilfeller der dyret ikke spores opp og avlives. Ved søk over flere dager gjentas start og stopp av søk for hver gang. GPS innstillinger skal være koordinatsystem UTM32 I de tilfeller der dyret spores opp og avlives samme dag som påskyting finner sted, kreves det ikke oversendelse av sporlogg eller rapport. NB! Siden man ikke vet utfallet av ettersøket når man begynner, må GPS og rutiner i forhold til at man skal leverer rapport følges! Dersom ettersøk etter påskutt vilt ender resultatløst og det overlates til Viltnemda, skal sporlogg gjøres tilgjengelig og forevises for Viltnemda sin representant før søk kan avsluttes. Alle rapporter og elektronisk sporlogg sendes Viltnemda fortløpende og senest en uke etter hendelsen.

14 Takk for oppmerksomheten