Nytt fra Jervprosjektet

Transkript

1 Adresseliste Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: Trondheim Nytt fra Jervprosjektet I dette infobrevet kan du lese om merking av jerv i år, en undersøkelse om tap av sau til jerv samt nyheter. Se siste side av infoskrivet for generell informasjon og prosjektets infobrev. Merking av jerv våren 2006 Ei voksen tispe og sju valper I løpet av de to siste ukene av april 2006 ble det fanget og merket totalt åtte jerver i Østerdalen. Samtlige av disse (tispe og valper), ble fanget på dagleier etter de hadde forlatt primærhiet. Det ble tatt vevsprøver av sju valper som også ble ID-merket med microchip. Den voksne tispa ble utstyrt med radiosender. Til forskjell fra tidligere år ble det kun benyttet GPS radiohalsband og ikke implantert radiosender. Tispa og hennes to valper ble merket i Kvitvola-området (Engerdalen kommune). I tillegg ble fem valper ID-merket i henholdsvis Trysilfjellet-området (Trysil kommune; tre valper) og Steinfjellet-området (Rendalen kommune; to valper). Se Figur 1 og Tabell 1 for en oversikt. Det var flere merkede jervtisper som ikke ynglet i år. I løpet av høsten vil vi forsøke å gjenfange disse for å sette på nye GPS radiohalsband for å kunne følge bevegelsene i detalj gjennom - Norsk institutt for naturforskning Hovedkontor Tungasletta TRONDHEIM Telefon: Telefax: Dronningens gt. 13 Boks 736 Sentrum 0105 OSLO Telefon: Telefax: Forskningsstasjon Ims 4308 SANDNES Telefon: Telefax: Polarmiljøsenteret 9296 TROMSØ Telefon: Telefax: Et institutt i Miljøalliansen as Fakkelgården 2624 LILLEHAMMER Telefon: Telefax:

2 2 vinteren. I forbindelse med gjenfangsten er det nødvendig å bruke helikopter. På grunn av kostnadene ved bruk av helikopter må vi først lokalisere dyrene ved hjelp av flypeiling. Figur 1. Oversikt av fangst og merket jerver i Sør-Norge Tabell 1. Fangst og merking av jerv i Sør-Norge Område Kvitvola Trysilfjellet Steinfjellet TOTAL # dyr Voksen (radiomerket) 1 kun GPS Valper (radiomerket) 1 0 Valper (kun DNA-prøve) 2 ( + ) 3 ( + + ) 2 ( + ) 7

3 3 Trefotet jerv mistanke om ulovlig saksefangst Jervtispa som ble fanget og merket sammen med to valper i Østerdalen manglet venstree framfot som var avkappet ved fotleddet. Såret hadde grodd og en tror derfor at skaden må ha skjedd sist høst eller tidligere. Tispa hadde også mindre skader på framtennene. Slike skader er sammenfallende med skader som kan oppstå når dyr biter seg løs fra fotsakser. Tispa var ellers i normalt god kondisjon, men det er likevel godt gjort at hun har fått fram to valper. Slike skader reduserer evnen til å jakte og overleve. Tilfellet er dessverre ikke enestående. Jervprosjektet har tidligere merket jerv som har manglet tær og hatt skader på tennene. Også i Sunndalsfjellet i Møre og Romsdal og Igelfjellet i Sør-Trøndelag har det i flere vintre vært spor etter jerv som går på tre føtter eller mangler deler av foten. Hendingen er rapportert til Statens naturoppsyn (SNO). Byjerven vandret fra Rendalen til Trondheim Siden 2001/2002 har en jerv hatt tilhold i Trondheim Bymarka. Hvor den kom fra og hvorfor den etablerte seg der har vært et mysterium. Nå har Norsk institutt for naturforskning () ved hjelp av DNA-metodikk avslørt jervens historie. Vinteren 2001/2002 ble en jerv flere ganger observert i Trondheims bymark. Det viser seg at det er en voksen jervtispe som har slått seg ned i Bymarka. Og fortsatt setter den sine spor over hele byens utfartsterreng. Hvor den kom fra og hvorfor den etablerte seg der har vært et mysterium, inntil jervforskerne i samlet en ekskrementprøve fra jerven. I åra før 2001 ble mange av Rendalens sauer sluppet på fellesbeite i Spekedalen. Det fantes også ei jervtispe i Spekedalen. Den hadde gravd seg hi i beiteområdet og nedkommet med tre valper. Våren 2001 gravde Statens Naturoppsyn (SNO) ut hiet og avlivet ungene, men jervtispa unnslapp. Det ble samtidig samlet inn en ekskrementprøve i tilknytning til hiet, og slektskapsanalyser bekreftet at denne prøven stammet fra moren til de avlivede ungene. I de påfølgende år er det blitt samlet inn og analysert et relativt stort antall prøver fra det samme området, men den ynglende tispa fra 2001 er ikke blitt funnet igjen. Derimot viser analyser av ekskrementer fra Byjerven, at DNA-profilen stemmer, og at Spekedalstispa således i flere år har holdt til i Bymarka like utenfor Trondheim.

4 4 Lang vandring av en ungjerv Jerv som har blitt ID-merket som valper dukker opp i ekskrementmateriale som samles inn i forbindelse med overåkningsprogrammet. Voksne dyr med etablerte revir gjenfinnes regelmessig i ekskrementmaterialet og gir innsikt i statusen over flere år. Etter hvert har også en del av individene som ble ID-merket som valper begynt å dukke opp i ekskrementmaterialet, og vi får således bedre innsikt i spredningen. Figur 2 viser et eksempel på en spesielt lang utvandring av en valp ID-merket på ynglelokalitet NOP-009 (Storfjellet-området i grenseområdet mellom Ringebu og Stor-Elvdal kommuner) i Han ble gjenfunnet blant ekskrementene samlet i Nord-Sverige på norsk side av grensen i Hemnes kommune i Nordland vinteren Dette er 505 km i luftlinje fra fødestedet. Analyse av høy sauetap i ulike områder som skyldes jerv Et av jervprosjektets mål er å få mer kunnskap om tap av sau til jerv. Statistikken viser vanligvis en økning i antall sau som blir tatt utover beitesesongen. Vi vet likevel ikke om tapet er relatert til tisper som sikrer matkilder i forbindelse med yngling det påfølgende året og/eller om det er relatert til valper som skal lære seg å jakte eller det er andre typer jerver som står bak tapene. I tillegg ser vi i noen beitelag store svingninger tap mellom forskjellige år, mens andre beitelag derimot har et relativt stabilt skadebilde. For å se nærmere til forskjellene i skadebildet er har vi samlet data fra flere kilder (bl.a. beitelagkart og relaterte sauetapstallene fra NIJOS, Statens Naturoppsyn kadaverskjemaer, registrerte saukadavrene fra den nasjonale rovdyr databasen (Rovbasen), oversikt over ynglehilokaliteter og avgang av jerv fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyr). Også konfliktdempende tiltak som kan påvikre tapene er inkludert. Jervprosjektet vil takke Statens Naturoppsyn og fylkesmennene i Sør- Trøndelag, Oppland og Hedmark for muligheten til å inkludere de ulike datasett. Analysene skal utføres utover sommeren. De viktigste resultatene håper vi kan presenteres i neste infoskriv som kommer i høst.

5 5 Aktivitetene i 2006 Siden prosjektet avsluttes i løpet av neste år, og de to dr.gradsstipendiatene tilknyttet prosjektet skal disputere rundt årsskiftet, blir det mindre feltaktivitet fremover. Hovedfokus vil i år bli å bearbeide og analysere data samt rapportering av resultatene i vitenskapelige artikler. I 2007 skal prosjektet sluttrapporteres i en lettfattelig rapport. Generelt om info fra jervprosjektet Infobrev fra prosjektet sendes ut etter adresseliste og omfatter 275 personer og/eller institusjoner. Hensikten er at flest mulig interesserte skal få informasjon fra prosjektet. Mange mottar infobrevet som pdf-fil via e-post. For å lese pdf-format trengs et program som heter Acrobat Reader. Dette programmet kan lastes gratis ned via nettadressen: Dersom det er personer som mottar dette infobrevet som ikke ønsker det, eller som i stedet ønsker det tilsendt pr. e-post, vennligst gi beskjed om dette. Gi også beskjed om personer eller institusjoner som ønsker å motta informasjonen, men som ikke gjør det pr. i dag. Informasjonsavdelingen ved vil sende ut dette infobrevet til media etter at dere har mottatt det. Videre informasjon fra prosjektet Du finner kopier av alle infobrev, publikasjoner og andre resultater fra jervprosjektet på (se forskning på jerv). Nettsiden gir en direkte og lettere tilgang til den samme informasjonen. Med vennlig hilsen Arild Landa / Prosjektleder Roy Andersen / Feltkoordinator Roel May / Stipendiat Jiska van Dijk / Stipendiat