Beskrivelse av ByggNett Konsept

ByggNett Utvikling av en strategi Versjon 18.03.2013 Beskrivelse av ByggNett Konsept Direktoratet for byggkvalitet, ref: 13/901

Direktoratet for byggkvalitet Side: 2 av 16 Innhold 1 BYGGNETT... 3 2 BYGGNETT KONSEPT OG OVERORDNEDE MÅL... 4 2.1 ByggNett konseptet... 4 2.2 Overordnede mål for offentlig forvaltning... 5 2.3 Overordnede mål for byggenæringen... 5 2.4 Utvikling av styringsdokumenter... 8 2.5 ByggNett strategi... 8 3 VEDLEGG 1 - FORMELL FORANKRING AV BYGGNETT... 11 4 VEDLEGG 2 - LITT UTDYPENDE OM BIM... 12 5 VEDLEGG 3 - KORT FORKLARING AV DATAMODELL... 14

1 ByggNett Prosjektplan. Utvikling av en strategi for ByggNett Dato: 18.03.2013 Direktoratet for byggkvalitet Side: 3 av 16 Direktoratet for byggkvalitet har fått i oppdrag å utvikle en strategi med sikte på å utvikle en elektronisk samhandlingsplattform for byggsektoren, ByggNett. Tiltaket er forankret i Stortingsmelding 28 (2011-2012) - Gode bygg for et bedre samfunn, fulgt opp i Statsbudsjettet for 2013 og etatens tildelingsbrev. (Se vedlegg 1) Figur 1 Oversikt over prosjektplaner og beskrivelser av leveranser Figur 2 Behov for bedre samspill

Direktoratet for byggkvalitet Side: 4 av 16 2 ByggNett konsept og overordnede mål 2.1 ByggNett konseptet ByggNett er et konsept som skal dekket et behov. De samfunnsmessige behovene er beskrevet i digitaliseringsrundskrivet og bygningspolitikkmeldinga. Gjennom disse dokumentene har Kommunal- og regionaldepartementet gitt Direktoratet for byggkvalitet et mandat for å utrede konseptet og utarbeide en overordnet plan for gjennomføring, kalt utvikling av en strategi for ByggNett i styringsdokumentene. Figur 3 ByggNett nettverk for økt samspill i byggenæringen ByggNett vil bestå av en rekke elektroniske tjenester og verktøy levert av diverse uavhengige organisasjoner. Mange slike tjenester relevante tjenester finnes i dag men det finnes et betydelig potensiale i å forbedre samspillet mellom de forskjellige tjenestene. ByggNett skal også legge til rette for at det er enkelt å produsere nye tjenester og verktøy. Fellesnevneren for disse tjenestene er byggeprosjektet, og omfatter planlegging, oppføring og drift av byggverk slik det er definert i pbl. Brukergruppen er eiere, byggeindustrien, myndigheter, vareleverandører og andre som omfattes av bestemmelsen i pbl og samvirkende lover. Prosjektet ByggNett skal etablere og vedlikeholde de standarder for data, prosesser og kommunikasjon som er nødvendig for å koble sammen tjenestene samt være pådriver for de organisatoriske prosesser som er nødvendig for å få bruk av ByggNett over kritisk masse. I tillegg må prosjektet identifisere og bidra til at nødvendige felleskomponenter er tilgjengelig på nettet. Direktoratet for byggkvalitet har primærinteressen knyttet til plan og byggesaksbehandling

Direktoratet for byggkvalitet Side: 5 av 16 2.2 Overordnede mål for offentlig forvaltning Regjeringens program for fremtidens digitale forvaltning bygger på følgende prinsipper: Digital kommunikasjon skal være hovedregelen for kommunikasjon med forvaltningen Forvaltningen skal tilby helhetlige og brukervennlige digitale tjenester Innlogging til offentlige nettjenester skal være enkel og sikker Innbyggere og bedrifter skal få post fra forvaltningen i én sikker, digital postkasse Innbyggere og bedrifter skal få varsling på sms og e-post Innbyggere skal få hjelp til å finne fram til og bruke digitale tjenester Figur 4 Felles plattform for digitale tjenester Utvikling av IKT-løsninger skal sees i sammenheng med forvaltningens arbeidsprosesser og organisering Hensyn til personvern og informasjonssikkerhet skal ivaretas Digitaliseringstiltak som har betydning for flere tjenester, skal samordnes. Digitaliseringsrundskrivet Nettbaserte tjenester som hovedregel: min! alle søknader, skjema, rapporteringer digital utfylling og innsending Frist 30.6.2015 Nasjonale felleskomponenter: ID port, Altinn, Digital postkasse, felles off. Registre: folkeregisteret, enhetsregisteret og matrikkel Krav til digitale løsninger: UU, arkitekturprinsipper, forvaltningsstandarder Tilgjengelig offentlig informasjon: gjøres tilgjengelig i maskinlesbar form (unntatt taushetsbelagt info) 2.3 Overordnede mål for byggenæringen De politiske målsettingene er høye for byggsektoren. Det er store endringer i befolkningen, og det er en stor utfordring for byggenæringen å møte nye krav endringene medfører innen boligbygging og infrastruktur. Byggsektoren er den sektoren som bruker mest ressurser, påvirker klima mest og genererer mest avfall av alle sektorer. Ofte kalt 40% næringen. Det er neppe mulig å

Direktoratet for byggkvalitet Side: 6 av 16 gjennomføre effektive økonomiske og miljømessige tiltak uten at byggsektoren er med. Samtidig sliter sektoren med å få gjennomført den fornyelse som er nødvendig for at den skal kunne bidra effektivt til disse store samfunnsmessige utfordringene. Denne utfordringen er ikke unik for Norge. Det samme mønsteret sees også internasjonalt. Prosessene i alle ledd (myndigheter og industri) må bli mer effektive og brukervennlige. Samtidig er det sterkt ønske om høy kvalitet på det som gjøres. Det hele toppes med stadig strengere krav, og da spesielt innen energi, inneklima og brukbarhet. Tilsammen gir dette store utfordringer for hele sektoren, og det er allment akseptert at store endringer i regelverk, prosesser og kultur må til for å møte disse utfordringene. Det nevnes stadig oftere at det er behov for et paradigmeskift innen sektoren. Et paradigmeskift vil være å få til en markant og målbar endring i kvalitet og prosesser. Dette vil kreve betydelig koordinering og engasjement fra alle relevante aktører innen myndigheter og industri. Det offentlige Norge er en stor aktør i byggenæringen, og vil kunne bruke markedsmakten til å drive frem endringer. Dette kan skje både gjennom eierskap i enkeltprosjekter, og myndighetsutøvelse. IKT kan være en nøkkeldriver for å få til endringer i hele sektoren, både i form av enklere regler, mer effektiv myndighetsutøvelse, planlegging, oppføring og drift. Nå er det ikke slik at IKT ikke er tatt i bruk i sektoren. IKT brukes i praksis i stor grad i dag. Det er administrative- og prosjektstyringssystemer og faglige systemer som DAK og beregningsprogrammer mv. I tillegg er internett tatt i bruk til som en effektiv informasjonskanal. F.eks. finnes de fleste produkter på internett med produktspesifikasjon og monteringsanvisninger. Likeledes finnes en rekke prosjektstyringsverktøy mv. Allikevel er dette ikke nok til å få til de store endringene. Prosesser, kommunikasjon og samarbeidsrelasjonene er stort sett som før. Situasjonen i næringen nå kan beskrives som i figur 1 nedenfor. Figur 5 Behov for bedre samspill buildingsmart visjonen Flyindustrien planlegger og tester sine produkter digitalt før de settes i produksjon. Det er detaljert dokumentasjon på alle deler og hvordan egenskaper de har for seg, og satt sammen i systemer. I driftsfasen overvåkes delene delvis i sann tid. Man vet hvilke deler som er hvor, og kan skifte ut slitte deler før de bryter sammen. Tilsammen gir dette trygge og gode opplevelser for brukerne. buildingsmart visjonen åpner for de samme mulighetene også innen byggeindustrien

Direktoratet for byggkvalitet Side: 7 av 16 Vi har alle våre systemer, men de brukes mest til interne prosesser, og er i liten grad benyttet til felles prosjekter. Det spesielle med byggeindustrien er at består av 90% små og mellomstore bedrifter, og disse samles mer eller mindre tilfeldig til å gjennomføre enkeltstående prosjekter. Prosesser, kontrakter og kultur er formet av denne måten å gjennomføre prosjekter på. Dette betyr at de interne IKT systemene ikke nødvendigvis er egnet for integreres med de andre prosjektaktørene. Løsningen på dette er visjonen til organisasjonen buildingsmart. Der benytter prosjektene en felles datamodell basert på åpne standarder, og man jobber i praksis på den samme "øya". Data flyter fritt i hele verdikjeden. Dette åpner for at byggeindustrien kan bli mer lik andre industrier. Utviklingen som kan lede til et paradigmeskift innen byggsektoren beskrives i figur 2 som er basert på med den britiske regjeringens strategi for byggsektoren ("HM Government Construction Strategy", Ansvarlig "Cabinet office". De ser på innføring av buildingsmart visjonen, BIM på åpne standarder, som et strategisk virkemiddel til å få til endringen innen byggsektoren som går ut over bare det teknologiske verktøyet. Samhandlingsprosessene og måten byggverk planlegges, bygges og driftes skal endres betydelig. ByggNe.s%rolle%i%utvikling%av%IKT%innen%byggsektoren% Nivå%0% Nivå%1% Nivå%2% Nivå%3% 2013% %%%%%%%%%%%%%%%%%%% ByggNe.%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%! 2020% Papir% 2D% %3D%DAK% BIM% ISOJBIM% %%%%%%%%%%%%%%%%%%%Utvikling%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%! ByggSøk% Byggeregler% på%e.%sted% buildingsmart% AutomaDsk%saksbehandling% Figur 6 Utvikling fra papir til bruk av åpen BIM Det er en rekke nasjonale og internasjonale utredninger som peker i den samme retninger. Det ligger et stort potensiale i bedre bruk IKT og prosesser som bedre utnytter det potensiale teknologien åpner for. Et eksempel er den britiske regjeringen som forventer en innsparing på 15% av kostnader til bygg og infrastruktur over statsbudsjettet. I tillegg åpner det seg store muligheter til å få sektoren mer klimavennlig. «DIBK modellen for BIM utvikling». DIBK har videreutviklet den engelske modellen til norske forhold

Direktoratet for byggkvalitet Side: 8 av 16 2.4 Utvikling av styringsdokumenter Direktoratet vil i 2013 gjennomføre en konseptvalganalyse som vil inneholde: Behovsanalyse Mål- og strategidokument Overordnet kravdokument Alternativ og interessent analyser Målsettingen er at dette arbeidet kan gi grunnlag for et forprosjekt i 2014, og gi grunnlag for en beslutning i statsbudsjettet for 2015 for finansiering av et hovedprosjekt. Utvikling)av)en)strategi)for)Byggne2) ) 2013-2014- 2015-,-2020- Utvikling-av-en-strategi-for-ByggneG- Hoved,- prosjekt- Behovsanalyse- Mål,-og-strategidokument- Overordnet-kravdokument- Alterna>v,-og-interessentanalyse- Forretningsmodeller- Konseptvalg,- utredning- Forprosjekt- Figur 7 Overordnet prosjektplan for ByggNett Aktivitetene i 2013 skal utarbeide grunnlag for beskrivelse av et forprosjekt som skal gjennomføres i 2014. Forprosjektet skal utarbeide detaljerte planer samt anskaffelser for gjennomføring av et hovedprosjekt i perioden 2015 2020. 2.5 ByggNett strategi Regjeringen introduserte ByggNett som begrep i Bygningspolitikkmeldinga. Innholdet er tynt beskrevet, men det skal utvikles målbilde og strategi i løpet av 2013. Allikevel har det vært en svært god respons på ByggNett. Den responsen ByggNett begrepet har fått skyldes nok at alle ser at "noe" må gjøres for å få ut potensialet IKT gir. Dette noe kan beskrives med et bilde som ble tegnet av BA-nettverket på den første ByggNett workshopen som ble arrangert i desember 2012. Nettverket jobber med elektronisk samhandling innen anlegg, og ser tydelig at man ikke kommer lengre ved at hver og en blir bedre på sin "øy". Det er behov for en felles samhandlingsplattform for byggenæringa. ByggNett skal være dette "noe".

Direktoratet for byggkvalitet Side: 9 av 16 Figur 8 Noe mangler - ByggNett Direktoratet for byggkvalitet gjennomførte 20. desember 2012 en workshop med 90 deltagere fra forvaltning og byggeindustrien. Der kom det frem sprikende forventninger til hva ByggNett skal være. Minimumsversjonen er en datamodell for det bygde miljø basert på åpne standarder, og noen kommunikasjonsstandarder slik at systemer kan utveksle data om produkter og prosesser. Minimumsversjonen er antageligvis ikke nok. Det trengs noen flere felles komponenter: referansebibliotek som gjør at data blir definert likt i de forskjellige systemene tilgang på standardisert objekter tilgang på standardiserte prosesser standardisert oppbygging av regler Og en del andre elementer som må identifiseres, sikkerhet er et sentralt tema, tilgang på offentlige data et annet. De nevnte tema er prioritert ut fra en lengre liste som er laget. Samfunnsøkonomiske konsekvenser Strategien må identifisere et minimumsett med elementer som må være med i ByggNett for å nå et spesifisert resultatmål (jf UK 15% besparelse på offentlige budsjetter). Samtidig må prosjektet beskrive hvilke aktiviteter som må gjennomføres for å oppnå dette innen en gitt frist. Foreløpig satt til 2020. ByggNett er ikke et teknologiprosjekt, - men et prosjekt som benytter teknologi for å oppnå en rekke mål. Resultatet av bedre informasjonsflyt og bedre prosjekterings- og byggeprosesser vil også ha en positiv effekt på miljø. Forretningsmodell Forretningsmodellen for ByggNett vil fokusere på alle som er med i nettverket. Dette

Direktoratet for byggkvalitet Side: 10 av 16 betyr at ByggNett vektlegger at endringer som skal medføre fordel for alle som bidrar til nettverket. Det vil utarbeides en analyse av gevinstrealisering som følge av ByggNett. Denne vil inkludere; - direkte - indiriekte - avledende - potensielle effekter for hele byggenæringen. Kompetanse - Bygg21 God utnyttelse av teknologiplattformen som ByggNett skal bygge opp vil medføre endrede prosesser og samarbeidsformer. Dette krever kompetanse på andre områder en teknologi. Det må derfor vurderes om kompetansebygging må trekkes inn under ByggNett, eventuelt i samarbeid med Bygg21. (se dibk.no) Digitaliserte byggeregler Byggeprosessene er sterkt regelstyrt. Det kan være offentlige og private regler, skrevne og uskrevne. Det vil være nødvendig å strukturere reglene slik at de støtter opp under IKT prosessene. Dette er kritisk for å ta ut gevinstpotensialet. En slik strukturering vil være forenklende i seg selv, og bør sees i sammenheng med Bygningsmeldingas mål om forenkling. Samordning og ledelse Myndighetene kan ikke gjøre dette alene. det er derfor nødvendig at alle parter i hele næringskjeden forenes om felles målsettinger innen næringen, og mellom næring og industri. ByggNett skal bidra med effektivisering ved hjelp av bedre kommunikasjon og deling av data i byggeprosessen, både hos private og offentlige. ByggNett prosjektet skal ta føringen i de prosessene som er nødvendige for å få etablere, implementere og drifte ByggNett.

Direktoratet for byggkvalitet Side: 11 av 16 3 Vedlegg 1 - Formell forankring av ByggNett Statsbudsjettet 2013: "Regjeringen ønsker en bygningspolitikk som fremmer bygg og bygde omgivelser med varige kvaliteter. Byggeprosessen skal være effektiv og brukervennlig. Den skal bidra til kvalitet og få byggefeil. Energibruken i nybygg skal reduseres betydelig. De bygde omgivelsene bør planlegges og utformes slik at bygninger og uteområder i størst mulig grad kan brukes uten spesiell tilrettelegging eller spesialløsninger. Det er et mål å bidra til en mer tilgjengelig og energieffektiv eksisterende bygningsmasse. Regjeringen ønsker også å bidra til attraktive steder med gode levekår gjennom stedsutvikling, områdeløft og god byggeskikk." I tildelingsbrevet er et er ByggNett beskrevet som følger: "Direktoratet er gitt ansvar for å utvikle en ny strategi i 2013 for full elektronisk samhandling i byggesaker, ByggNett. Hva innholdet i en slik strategi kan omfatte, er nærmere omtalt i bygningsmeldinga." I Bygningspolitikkmeldinga beskrives forventningene til ByggNett: Utvikle en strategi for å etablere ByggNett. Ulike finansieringsmodeller må vurderes. Strategien skal blant annet inneholde: - Videreutvikling og drift av ByggSøk - Tilrettelegge for full elektronisk saksbehandling - Tilrettelegge for et register for byggdokumentasjon - Integrering av ByggSøk i ByggNett - Integrering av BIM i ByggNett - Integrering av ByggNett i AltInn og andre felleskomonenter - Gi grunnlag for å utvikle saksbehandlingsmoduler

Direktoratet for byggkvalitet Side: 12 av 16 4 Vedlegg 2 - Litt utdypende om BIM %%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%% ByggNeI%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%! Bruk%i%byggenæringen% 20%%%% 50%%%% 15%%%% 5%%%% Papir%% 22D%/%DAK% Data%assistert% konstruksjon% 32D%/%BM% Bygnings2 modell% BIM% Bygnings2 informasjons2 modell% ISO%BIM% Integrert% bygnings2 informasjons2 modell%og% modellering% %%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%! Tegninger% Lagdelte% Filbasert% Filbasert% Integrerte% Streker%og%tekst% tegninger% modell% modell%med% prosesser%med% %% Linjer%(reIe,% Programvare% informasjon% felles%datamodell% buer%og%sirkler)%%% avhengig%%% Delvis% (Web2service)%%% Tekst% filformat% programvare% Visualiserte% uavhengig%%% modeller%uten% filformat% 10.10.2011%,%Sted,%tema% informasjon% Modeller%med% informasjon% 3% Figur 9 - Utviklingsstrategi ByggNett Figuren viser viktige trinn mot en fremtidsvisjon for byggsektoren, dagens status og ByggNett s rolle i å bruke teknologi til å endre sektorens hovedprosesser. Nivå 1 Papir; er fra 1980 tallet da man tok datateknologi i bruk i for av tekstbehandling, DAK, statiske beregninger mv. Nivå 2 2-D/DAK; beskriver 1990 tallet hvor ble mer interoperabilitet mellom dokumenter, og det ble enkelt å sende filer mellom systemer på e-post. Samtidig kom internett som gjorde det mulig å finne informasjon på digital form. Nivå 3 3-D/BM beskriver situasjonen fra 2000 tallet hvor tjenester som ByggSøk ble blitt utviklet til bruk på internett, og 3D modeller basert på objekter brer stadig om seg. Allikevel jobber sektoren stort sett som før. Noe bruk av BIM Nivå 4 BIM er morgendagens hvor man i praksis bygger og tar bygget i bruk virtuelt før det bygges. (Figur 3) Prosjektorganisasjonen og prosessene går fra fragmentert til integrert (integrert BIM - ibim) og beslutninger kan tas på et tidligere tidspunkt. jf. MacLeamy kurven i figur 4 Nivå 5 ISO-BIM er fremtidens Versjon med gjennomgående digital informasjonsflyt (basert på pervasice computing og augumented reality) hvor bygger, analysere prosjektene, tilrettelegge for at byggesøknaden genereres automatisk av prosjektstyringssystemet Prosjektorganisasjonen og prosessene er integrert (integrert BIM - ibim) og beslutninger kan tas på optimalt tidspunkt Webtjenester, WS inngår på dette nivået, se nærmere beskrivelse i Vedlegg 3. Figur 3 viser hvordan man tenker seg samspillet mellom den virtuelle byggeprosessen og den reelle byggeprosessen

Direktoratet for byggkvalitet Side: 13 av 16 Prosess& Produkter& Bygning& Prosjekt& beskrivelser& Produkt4& katalog& Virtuell& bygning& ISO/CEN&Standarder& Figur 10. Planlegge, bygge og bruke virtuelt først Figur 4 nedenfor viser verdien ved å kunne ta bslutninger på rett tidspunkt buildingsmart Design Effort Ability Changes Effort to control cost Cost of Design Cost Saving Prog Design DD CD Construction Time Figur 11. MacLeamy kurven - Prosesser må endres for å sikre tidlige beslutninger

Direktoratet for byggkvalitet Side: 14 av 16 5 Vedlegg 3 - Kort forklaring av datamodell ByggNett er en tverrfaglig satsning, og bruker derfor begreper fra juss/ byggesak og fra informatikk. Det vil utarbeides en ByggNett (terminologi) ordbok for å sikre bedre forståelse. Noen av de mest sentrale begrepene tatt med i dette vedlegget Datamodell en abstrakt modell som dokumenter og organiserer virksomhetens data for kommunikasjon mellom gruppemedlemmene. Den brukes som en plan for utvikling av applikasjoner (dataprogrammer) og har spesielt fokus på hvordan data lagres og brukes. Data skjemaer definerer objekter, deres relasjoner, deres attributter (egenskaper) og strukturen i en datamodell Figur 12. Koblingen mellom datamodell prosessmodell Det er ulike måter notasjoner å tegne opp en modell. En modell er en abstrakt representasjon av virkeligheten. Hensikten med en modell er å et så enkelt, men allikevel komplett, blide av virkeligheten som mulig. Man kan bruke ulike notasjoner av datamodeller avhengig av hva man ønsker skal representeres. Det er også mulig å oversette informasjon / informasjonsflyt mellom ulike datamodeller og notasjoner.

Direktoratet for byggkvalitet Side: 15 av 16 Figur 13. Eksempel på et Ekspress G datamodell som benyttes IFC (ISO 16739) Modellen er nedskallert slik at lesbarheten av tekst er borte. Selv om modellen kan vikre komplisert, så vil en beskrivelse i form av tekst og tall være meget omfattende. Det er også mulig å søke i en model, og å sjekke om informasjonsflyten er logisk bygget opp. Datamodellering er et verktøy innen systmering (se Del 3 om stystmering av regelverket for nærmere info). En gode datamodell vil både sikre at programmet viker etter hensikten og at etterfølgende programmering går rakserer om mer feilfritt unna. Protokoller (kommunikasjonsprotokoller) Kommunikasjonsprotokoll, fastlagt sett av regler for informasjonsutveksling mellom kommuniserende digitale enheter som datamaskiner, netttbrett og smart telefoner. Protokoller kan implementeres i maskinvare, programvare, eller en kombinasjon av disse. På det laveste nivået definerer en protokoll en maskinvaretilkobling. Objektorientert programmering har utvidet bruksområdet til protokollbegrepet til å inkludere programmeringsprotokoller tilgjengelig for tilkobling og kommunikasjon mellom objekter. Filformat Dataformat refererer til måten dataene er satt sammen. Data kan lagres i ulike formater som for eksempel doc, dwg, pdf, xml eller ifc. Disse bokstavene er plassert etter en punktum i filnavnet og kalles filtypen. Filformatet ifc er det mest informasjonsrike formatet for utveksling av BIM modeller. Statsbygg og mange andre organisasjoner setter nå krav om at prosjektinformasjon skal utveksles på ifc-format. DIBK støtter builingsmart Norge og buildingsmart International i utvikling av datamodellen for ifc-formatet. Ifc formatet bygger på ISO 16379 standarden. Web tjeneste, WS, web-services Webtjenester omfatter teknologi som brukes slik at data kan overføres over internett ved hjelp av en kjent programmering metodikk. Webtjenester har ikke et visuelt

Direktoratet for byggkvalitet Side: 16 av 16 grensesnitt, slik at det er kun data som overføres. Dette betyr at ved hjelp av det er svært liten datamengde som overføres i forhold til tradisjonelt fil basert dataoverføring. Overføring av informasjonen fra ByggSøk til kommune er i prinsippet lagt opp som en web-services, men bruker foreløpig vedlegg til e-post for overføring. Hadde dette vært implementert som en web-tjeneste, så vill informasjonen kunne gått direkte fra ByggSøk / ByggNett:Søker datamaskin og over til kommunens saksbehandlingssystem. I den britiske planene for utvikling av BIM er bruk av web-tjenester satt opp under nivå 3 som en støtte til gjennomføringen av ISO-BIM fra 2015. Noe tilsvarende har vi satt opp under vår figur i vedlegg 2 som viser ønsket utvikling av ByggNett. Felleskomponenter Difi anbefaler at tre registre, Altinn og en felles infrastruktur for elektronisk ID i det offentlige får status som nasjonale felleskomponenter. Nasjonale felleskomponenter for IT kan beskrives som byggeklosser for utvikling av offentlige IT-løsninger. Felleskomponentene er deler av IT-løsninger som kan brukes i andre IT-løsninger i offentlig sektor. I en ny rapport anbefaler Difi følgende nasjonale felleskomponenter: Enhetsregisteret Folkeregisteret Matrikkelen Altinn Felles infrastruktur for elektronisk ID i offentlig sektor I tillegg til de nasjonale felleskomponentene er det i ByggNett nødvendig å utvikle et felles semantikk bibliotek og en felles modell for beskrivelsen av roller og dataflyt i prosesser. Det er utviklet ISO standarder som kan benyttes til dette, og organisasjonen buildingsmart utvikler metoder og verktøy som kan tilpasses nasjonalt. Mer informasjon fra DIFI finner du på: http://www.difi.no/artikkel/2011/01/ny-rapport-om-nasjonale-felleskomponenter