Marie Erga, Silje B. Nilsen, Cecilie H. Ingebrigtsen Rakel S. Knutsen, Ragna-Kristine Lilleaas Landa 1 Innledning I dagens behandlersamfunn blir det med og mer fokus på relasjonsbygging gjennom samhandling i aktiviteter. Smart Kompetanse (19.10.2015) forklarer at aktiviteter kan være så mangt, da både oppgaver, turer, leker eller øvelser. Denne oppgaven beskriver to aktiviteter, en individuell aktivitet og en gruppeaktivitet. Den individuelle aktiviteten beskriver en ungdom på rusinstitusjon som driver med båtkjøring. Gruppeaktiviteten har hovedvekt på en gåtur til en hytte ved vannet. Vi har valgt å dra den individuelle oppgaven inn i gruppe oppgaven, og dermed knyttet oppgavene litt sammen. Gruppen som brukes i gruppeaktiviteten er familien til ungdommen i den individuelle aktiviteten og da blir fokus satt på bruk av familierelasjoner under endringsarbeid gjennom aktiviteter. Relasjon er en beskrivelse av emosjonelle forhold mellom personer, det er en forbindelse mellom personer som gjensidig påvirker hverandre og har et følelsesmessig forhold til hverandre (Søftestad, 2005). 2 Individuell aktivitet 2.1 Beskrivelse av aktiviteten Det er utrolig mange nyttige aktiviteter vi kan ta i bruk når det kommer til arbeid med barn og unge. Vi har valgt aktiviteten båtkjøring. I aktiviteten kan ungdommen få mulighet til å lære sjøvettsregler, lære hvordan motor og båt fungerer og lære seg å kjøre båt. Teori og lære om sjøvettregler kan være en del av læringen og aktiviteten. Etter hvert vil det også være mulighet for ungdom å ta båtfører prøve. Aktiviteten kan utføres alene eller i grupper. I oppstartsfasen, når ungdommen lærer seg å kjøre, vil han/hun være avhengig av en annen ungdom eller voksen til å være med på aktiviteten. Etter hvert som ungdommen blir med trygg, og lærer seg å kjøre kan aktiviteten utføres alene. Aktiviteten blir eksempelvis brukt på Lundsvågen naturskole. Naturskolen er en arena for ungdom som trenger et avbrekk fra skolehverdagen og som trenger et sted hvor de kan bruke sine praktiske evner. Her blir aktiviteten brukt som en slags belønning når elevene arbeider bra i løpet av dagen. Aktiviteten skaper mestringsfølelse hos ungdommene, og det er en god aktivitet til å lære av hverandre. Når elevene er gode nok, får de mulighet til å kjøre alene, og mulighet til å lære hverandre å kjøre båt.
Vi har i vår oppgave samme utgangspunkt og målsetning. Ungdommen kan med denne aktiviteten få en pause fra hverdagen og dagligdagse oppgaver, de lærer noe nytt, og oppnår mestringsfølelse. Etter hvert som ungdommen blir trygg nok til å kjøre alene kan båtkjøringen bli brukt til å komme seg litt vekk, å være litt alene. Erdal skriver at motorsporttiltaket 2 og 4 arbeider med ungdom med variert problematikk som rusmisbruk, psykiske vansker, kriminalitet og lignende. Motorsporttiltaket bruker motorsport som en del av endringsarbeidet de gjør med ungdommene. De mener at mestringen ungdommen føler av å drive med motorsport vil skape en overskudds energi som kan brukes på endring i andre arenaer og på andre områder i livet (2006). Båtkjøring kan fungere litt på samme måte som motorsport. Ved å mestre kjøringen sitter ungdommen igjen med energi til å jobbe med endring. Ungdommen har også nye kunnskaper, og kan finne rom i nye nettverk og på nye arenaer. Aktiviteten er fleksibel på den måte at en selv velger hvor mye en vil gjøre ut av aktiviteten. Du kan velge om du kun skal kjøre båt, hvor mye teori du skal lære å ha fokus på, og om du eventuelt jobber mot å ta båtfører prøven. Aktiviteten er også fleksibel ettersom man selv velger hvor langt og hvor lenge man skal kjøre pr. gang. Noen ganger trenger man bare en kort luftetur, mens andre ganger kan man kjøre langt og bruke noen timer av dagen på å kjøre. Fleksibilitet er viktig ettersom ikke alle ungdommer er like. I Säfvenboms bok om fritid og aktiviteter kan man lese at man innenfor mange fritidsaktiviteter fokuserer for mye på resultatet, og for lite på hvordan den unge har kommet fram til resultatet. (2005) Fleksibilitet gir rom for ungdommen å utfolde seg, og det handler ikke om hvor flink han blir til å kjøre båt, men om å finne en glede i aktiviteten. 2.2 Aktuell målgruppe Selv om mindre barn også kan ta del i båtkjøring som aktivitet, er aktiviteten i hovedsak beregnet til ungdom mellom 12 og 18 år. Hovedårsak til at aktiviteten passer best til ungdom er aktivitetens vanskelighetsgrad. Det er ikke rimelig at barn under 12 år er ute i båt alene, så dersom aktiviteten skal brukes sammen med mindre barn, må en voksen alltid være med. Aktiviteten passer like bra til jenter og gutter. Man må gjerne ha en viss interesse for at det skal være hensiktsmessig å begynne med aktiviteten. Säfvenbom sier noe om at barn får tilbud om å delta i en mengde ulike aktiviteter, og aktivt må velge blant dem. (2005) Forutsetninger 1
for å begynne er at man får en viss forforståelse for båtkjøring, og regelverk. Aktiviteten kan både utføres individuelt eller i gruppe. Hvor mange som kan delta i aktiviteten avhenger av hvor stor båten er, eventuelt hvor mange båter det er tilgang til. Det er ingen satt aldersgrense for å få lov å kjøre båt, men det finnes visse begrensninger innen hvilken type båt en får kjøre og om en har båtførerbevis eller ikke. Ifølge Erdal, er det å benytte seg av ulike typer aktiviteter veldig vanlig blant ulike organisasjoner, yrkesgrupper, institusjoner og skoler (2006). De fleste grupper kan delta i de fleste ulike aktivitetene. Stopperen vil alternativt være vanskelighetsgrad. 2.3 Planlegging og gjennomføring Når man skal planlegge og gjennomføre en aktivitet må man ta hensyn for både forutsette og uforutsette ting. Det er blant annet viktig at det finnes nok ressurser for at aktiviteten kan gjennomføres og at den lykkes (Midsundstad, 2013). For å kunne gjennomføre en aktivitet som båtkjøring, må man ha tilgang til en båt. Dette avhenger igjen av hvilke tilgang institusjonen har til økonomiske midler. Likevel er det mulig å leie båt om det ikke er mulig for institusjonen og eie en. Hvis institusjonen eier en båten, må de også ha et sted og ha den, og det er fordelaktig at dette er i nærheten eller lett framkommelig i forhold til institusjonen. Siden målet med aktiviteten er at brukeren selv skal lære å kjøre båten, er det viktig at båten ikke er lengre enn 8 meter, har mer enn 10 hk og ikke kan gå fortere enn 10 knop (Aldergrenser båt, s.a). Hvis/når brukeren er 16 år, har interesse for og ønsker det, bør det legges til rette for å få tatt båtførerprøven. Dette gir muligheten til å kjøre større, kraftigere og raskere båter, i framtiden eller eventuelt hvis det er tilgang på større båter på institusjonen. Samtidig som det fysiske beviset kan ha stor betydning for brukeren, på at han/henne har gjennomført og fått til noe, som gjerne har vært mangelvare tidligere i brukerens liv (ansatte på Hiimsmoen, 21/10-15, Bruk av aktiviteter på Hiimsmoenkollektivet). Det at man kan selv velge og påvirke om man vil ta båtførerprøven og det at man har mulighet til det, kan føre til indre motivasjon og pågangsmot hos brukeren, og man har større sannsynlighet for å lykkes i aktiviteten (Säfvenbom, 2005). Båtkjøring krever også en vis kompetanse av lederen av aktiviteten. Personen bør være kjent med båt og sjø, og hvis det er snakk om større båter, enn tidligere nevnt, må lederen ha båtførerbeviset, og eventuelt livrednings- og sikkerhetskurs. Lederen bør også være interessert i båtkjøring, slik at personen kan vise engasjement og genuin glede ved aktiviteten. På den måten kan lederen hjelpe deltakeren til mestring (Midsundstad, 2013). Empiriske funn viser 2
også at brukere liker seg best når de får drive en aktivitet kun med en miljøarbeider i lukkede arenaer (Säfvenbom, 2005). Da vil slik båtkjøring på åpent hav, alene med miljøarbeideren være et sted hvor brukeren kan føle seg sikker og utfolde seg, samtidig som det er med å forsterke tilliten i relasjonen mellom dem (Tjersland, Engen & Jansen, 2013). Hvis institusjonen eier båten må en eller flere av de ansatte kunne noe om vedlikehold av båt. Vedlikehold bør også være en naturlig del av aktiviteten for deltakerne. Man må også ta hensyn til sikkerhet i forhold til båt. Både leder og deltaker bør ha generelle kunnskaper om sjøvett g bør kunne svømme. Det er også viktig og påbudt med redningsvest, og denne må være i riktig størrelse og til riktig vekt. Redningsvester kan også leies for en billig penge på brannstasjoner. Til sutt er det viktig at begge parter kler seg etter været, ellers har aktiviteten lett for å bli mislykket. 2.4 Mulige læringsutbytter Når det kommer til læringsutbytte ungdommen kan få ut av båtkjøringen, mener vi det er flere viktige punkt å ta med. For det første kan vi skape en motivasjon hos han til å slutte å ruse seg. Hole (2014) sier at personer som ruser seg er underlagt en sterk trang til å fortsette bruken, samtidig som de også har et ønske eller en motivasjon til å gjenvinne kontrollen og komme bort fra det negative rusmiddelmisbruket fører med seg. For at ungdommen skal kunne drive med båtkjøring, er det viktig at han er rusfri. Ved å lære seg å kjøre båt og finne gleden i dette, kan han se at det finnes et liv utenfor rusen også, og på den måten bli motivert for å fortsette å være rusfri for å kunne drive med aktiviteten. Som Säfvenbom (2005) sier så kan aktiviteter virke i den forstand at det får aktøren til å glemme problemer en ellers måtte ha i hverdagen. Videre er ungdommen for eksempel vandt med å få høre hjemmefra at han ikke er god nok, og på den måten har han dannet seg et dårlig bilde av seg selv som en som ikke duger til noe. Aktiviteten kan på den måten fungere slik at han får vist nye sider av seg selv, han får prøvd noe nytt og ser at han kan få til ting han gjerne ikke hadde trodd fra før. Det å lære seg å kjøre båt kan gi ungdommen en følelse av mestring, samtidig som det å klare å holde seg borte fra rusen kan være med å forsterke denne mestringsfølelsen. Det er derfor viktig at aktiviteten blir lagt på et nivå der ungdommen har gode muligheter for å oppnå mestring (Erdal, 2006). Når han ser at han duger til noe, kan det igjen bidra til å bedre selvoppfatningen hans. At ungdommen lærer seg å kjøre båt, gir miljøarbeiderne og andre muligheten til å se han og rose 3
han for det han gjør. Han kan da få en følelse av at han er betydningsfull og at han får en verdsatt sosial rolle i den valgte aktiviteten (Midtstundstad, 2013). Den erfaringen han får gjennom denne nye aktiviteten, kan han etter hvert bruke til å få nye erfaringer og komme i kontakt med nye ting og aktiviteter. På den måten vil han på bakgrunn av den aktiviteten vi har valgt, kunne få nye roller ikke bare i den aktuelle aktiviteten, men også i andre aktiviteter hvor han samhandler med andre (Erdal, 2006). 3 Gruppeaktivitet 3.1 Beskrivelse av aktiviteten Gruppeaktiviteten vi har valgt er en dagstur/helgetur til en sommerhytte. Hovedaktiviteten er selve turen til hytta. Vi har tatt utgangspunkt i at det er et lite stykke å gå til hytta fra en eventuell parkeringsplass/ferjeleie. Gå-turen inn til hytta vil være selve hovedaktiviteten, hvor det gjelder å samarbeide for at alle i gruppa kommer seg fram med eventuell bagasje, matvarer etc. I løpet av turen vil gruppa også møte mindre fellesaktiviteter eks. Matlaging, fiske, båtkjøring, oppvask, og lignende. Gruppa må samarbeide for å fullføre de ulike oppgavene som må gjøres. Säfvenbom skriver at friluftsliv har fått en plass i veldig mange ulike typer sosial pedagogisk arbeid. Utenom fritid og ungdomstiltak er det også en del av så å si alle skoleslag. Friluftsliv blir brukt i arbeid med rusmisbrukere, i behandling av psykisk syke og i forbindelse med resosialisering. Videre sier han også at vi kan drive friluftsliv aktiviteter på veldig mange måter ut fra egen oppfatning av naturen. (2005) En hyttetur gjør at en møter et stort knippe ulike aktiviteter. Mange av aktivitetene gjennomføres ute. Deltakerne kan selv velge hvilke aktiviteter de ønsker å ta del i. Eksempelvis kan de som er glad i lage mat, lage middag til gruppa. De som liker å fiske, kan være med på fisketur osv. Alle må uansett samarbeide å få hver sitt ansvarsområde. Det er lagt opp til at deltakerne må samarbeide og ha god kommunikasjon for å fullføre de ulike aktiviteten. 3.2 Aktuell målgruppe Aktiviteten kan gjennomføres av mange ulike grupper. Säfvenbom skriver i sin bok mye om hvor fleksibelt fritid og friluft kan være (2005). Friluftsaktiviteter kan brukes i en klasse som ønsker seg bedre klassemiljø. De kan brukes på en ungdomsgruppe som bor på en institusjon. De kan brukes på barn eller voksne som trenger å bli bedre kjent som en type teambuilding. Eller de kan brukes i familier som har noe de trenger å arbeide med å fikse på. Vi har valgt å legge vekt på en familie med en ungdom i institusjon for rusmisbrukere. Familien sliter med dårlig kommunikasjon og evne til å samarbeide. 4
Det er gjort mye forskning på friluftsliv som aktivitet, og forskningen har ulike resultater. Et resultat sier at naturen lærer oss å være sosiale, vi utvikler solidaritet og å fungere bra sammen. Man kan gjennom friluftsliv realisere flere ulike idealer (Säfvenbom, 2005). 3.3 Planlegging og gjennomføring Som nevnt i første del av oppgaven er det flere forutsette og uforutsette ting å ta hensyn til før og under en aktivitet. Når vi skal planlegge og gjennomføre en slik gåtur inn til denne hytten må vi blant annet se nærmere på krav til materielle ressurser som hytte, klær tilpasset vær og aktivitet, sengklær og båt. Vi må også ta hensyn til sikkerhet og trygghet, samt krav til kompetanse hos de ulike deltakerne som vi velger å legge hovedfokuset på i denne delen. De ulike hensynene rundt aktiviteter med båt beskrives i første del av oppgaven, vi gå derfor ikke inn på dette her. Før vi går nærmere inn på de ulike hensynene vil vi poengtere viktigheten av selve planleggingen. I planlegging hvor relasjonsbygging er en del av målsettingen, kan det være fordelaktig å utføre fysiske møter med de ulike deltakerne (Erdal, 2014). På denne måten får man mulighet til å kartlegge de ulike deltakernes erfaringer, ressurser og interesser. Det vil også være naturlig å fordele ansvarsområder. Ettersom hovedmålet med turen er at ungdommen skal oppleve mestringsfølelse, annerkjennelse og bekreftelse sammen med familien, vil det være fordelaktig å gi han ansvarsoppgaver som lederen vet han mestrer godt. Familien vil da forhåpentligvis få et mer realistisk syn på ungdommens evner og kunnskaper, og gi blant annet støtte og positiv bekreftelse til ungdommen. Dette vil virke fordelaktig på relasjonen og felleskapet dem imellom. Et fellesskap hvor en gir noe, og får noe (Tjersland, Engen & Jansen, 2013). For å utføre denne aktiviteten er det vesentlig å ha tilgang på en hytte som ligger en god gåtur fra startpunkt, samt at det er muligheter for blant annet båtaktiviteter ved hytten. Institusjonen vi har valgt å ta utgangspunkt i har en landlig hytte tilgjengelig ved et stort vatn, med mulighet for de aktuelle aktivitetene. Denne lokaliteten gir dessuten uttrykk for en uformell og naturlig atmosfære, noe som kan virke positivt inn på aktivitetene og relasjonene mellom de ulike deltakerne. Det kan være lurt å ha førstehjelpsskrin, samt en mobiltelefon med god dekning tilgjengelig dersom uhell skulle skje. Videre er det viktig at de ulike deltakerne har grunnleggende 5
kunnskaper om fjellvettregler, ettersom sikkerhet og trygghet er noen viktige elementer som må tas hensyn til før og under en aktivitet som dette. Når det kommer til omstendigheter som utstyr og lignende rundt båtaktiviteten, kommer dette klart frem i første del av oppgaven med den individuelle aktiviteten. For at målet med denne aktiviteten skal nås er relasjonen mellom deltakerne helt vesentlig. Ettersom relasjonen og felleskapet mellom ungdommen og hans familie er noe svekket, er det viktig at lederen har en god relasjonskompetanse. På denne måten har lederen mulighet til å veilede der det trengs, og bruke relevante tiltak og metoder underveis i aktiviteten for å styrke relasjonen og felleskapet innad i familien. For at lederen skal klare å utføre dette på en god og fordelaktig måte må relasjonen mellom lederen og familien, inkludert ungdommen, være god. Det lederen sier eller gjør med en gruppe tolkes ut i fra hvilken relasjon gruppen har til lederen (Røkenes & Hanssen, 2012). Blant annet kan råd og veiledning tolkes som kritikk, istedenfor et genuint ønske om å hjelpe, dersom relasjonen ikke er god nok. 3.4 Mulige læringsutbytter Hole (2014) sier at både politiske myndigheter via lovverk og overordnede føringer og faglige og utøvende miljøer erkjenner betydningen av at pårørende blir involvert systematisk i behandlingen. Dette sier da at å involvere pårørende som i denne sammenhengen er klientens kjernefamilie, kan ha stor betydning. Erdal (2006) sier at foreldre som er omsorgsfulle, åpne, varme, støttende, tilgjengelige og tydelige er med på å beskytte det meste av skjevutvikling. I familier hvor dette ikke skjer kan en skjevutvikling ende i rusmisbruk. Rusmisbruk kan bli sett på som et symptom på andre problemer og ungdommen har prøvd å døyve andre problem med å ruse seg. Hole skriver at pårørende har egne behov. Ved da å involvere de pårørende i disse typer aktiviteter vil det bli lettere å se hva som trengs å hjelpes med og hvor det trengs støtte. «Ved mangelfull involvering er dette vanskelig å identifisere, og vi som hjelpere får et mindre helhetlig bilde av situasjonen enn ønskelig» (Hole, 2014, s.170). Målet med aktiviteten er å få familien med på behandlingen og at både ungdommen skal lære noe, samt foreldrene. Foreldrene må være medspillere i behandlingen og ikke en motpart. Under en aktivitet som dette så vil mulige læringsutbytter være å se sønnen sin fra en annen side. Det kan kanskje bli sett på som å møte sønnen med nye øyne. De vil mest sannsynlig se 6
sider av sønnen som de ikke har sett før og forstå viktigheten av at de er inkludert i prosessen. Foreldrene får også mulighet til å få veiledning av miljøarbeideren som er med på aktiviteten, slik at de best mulig kan hjelpe til i endringsprosessen. Ungdommen får mulighet til å se at foreldrene er villige til å stille opp for han. Som beskrevet tidligere så var ikke forholdet mellom ungdommen og foreldrene spesielt bra og en slik aktivitet kan hjelpe familien å bygge mer og bedre relasjoner. Ved slik aktivitet trenger familien også å samarbeide, de trenger å støtte seg til hverandre og spør hverandre om hjelp med ulike ting. Disse kunnskapene er noe de kan bruke senere, sammen som en familie. Kommunikasjon blir essensiell i aktiviteten og et viktig læringsutbytte. 4 Avslutning I oppgaven har vi tatt for oss to ulike aktiviteter, en på individnivå og en på gruppenivå med fokus på familiearbeid. Vi valgte i den individuelle aktiviteten og ta for oss båtkjøring, med utgangspunkt i at individet er en ungdom. Båtkjøringen er en fleksibel aktivitet, med rom for læring og mestringsfølelse for individet. Gruppeaktiviteten er skrevet med utgangspunkt i en familie, som trenger å jobbe med samarbeid og kommunikasjon. Vi har sett på hvor mye planlegging som må ligge til grunn for å kunne gjennomføre de ulike aktivitetene. Hvilket utstyr vi trenger å hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for å kunne utføre aktivitetene. Vi har til slutt sett på hva som er mulig læringsutbytte av aktivitetene. Vi har kommet fram til at de ulike aktivitetene inneholder enorme muligheter til læring, både individuelt og på gruppenivå. Man kan bruke aktiviteter til å løse en rekke ulike problemer, og en aktivitet kan løse mange forskjellige problemstillinger. 7
5 Kilder Aldersgrenser båt (s.a). Lokalisert på Ung 28/10-15: http://www.ung.no/aldersgrenser/1808_aldersgrenser_ _båt.html Erdal, B. (2006) Ute Inne. Oppsøkende sosialt arbeid med ungdom. Oslo: Gyldendal akademisk. Hole, R. (2014) Forebygging og behandling av rusproblemer. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget. Midtsundstad, A. (2013) Fritid med bistand. En metode for å støtte sosial inkludering. Bergen: Fagbokforlaget. Røkenes, Odd Harlad & Hanssen, Per-Halvard.(2012). Bære eller briste (3.utg). Bergen. Fagbokforlaget. Säfvenbom, R. (2005) Fritid og aktivititeter i moderne oppvekst. Grunnbok i aktivitetsfag. Oslo: Universitetsforlaget. Tjersland, O. A & Engen, G. & Janssen, U (2013) Allianser. Verdier, teorier og metoder i miljøorientert terapi med barn og unger (2. utg) Gyldendal akademisk. 8