ERM Planen (Early Detection Plan)

Like dokumenter
MAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr

Early Recognition Method (ERM) - brukermedvirkning og samhandling

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming

Personalet Gjennomgang av våre verdier, vårt barnesyn/læringssyn (pedagogisk grunnsyn) og tiltaksplanen mot mobbing.

Schizofreni og psykoselidelser. TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Selvmordsvurdering. Et sjakkspill med flere ukjente. Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

TIPS PSYKOSE. Sør-Øst. retningslinjer for førstehjelp

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Innledning I. Etiske retningslinjer Helse Midt Norge. Versjon 1.0

FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SELVSKADING, SELVMORDSFORSØK OG SELVMORD I FENGSEL

Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge. Manuela Strauss, avdelingssjef PHBU Møre & Romsdal HF

Med og uten maskesyke.

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv

SPOR konferansen -17 Psykisk helse og rus

Innho ld Innledning Del I Å være psy ko tisk På rø rendes situasjo n Del II Miljø ets bety dning fo r fo rlø p av schizo freni

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Trivselsplan. Audnedals barnehager. Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

A N N - T O R U N N A. A U S T E G A R D, P S Y K I AT R I S K K L I N I K K, H E L S E B E R G E N H F

Muligheter og begrensninger ved medikamentell behandling av psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemming. Psykiske lidelser, voksne m/utvh.

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

ET STEG VIDERE START BAKGRUNN BAKGRUNN START. Hva er START ET STEG VIDERE. Bakgrunn for valg av START Hva er START Behandlingsplaner Implementering

INDIVIDUELL KARTLEGGING OG TILTAKSPLAN SOM ARBEIDSREDSKAP I MOTTAK

Last ned Håndbok i kognitiv atferdsterapi i behandling med barn og unge. Last ned

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Kommunedelplan oppvekst

Melding til barneverntjenesten

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser

Tjenesteavtale nr 4. mellom. xx kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Kommunedelplan oppvekst fagutvalget

Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5

VADSØ KOMMUNE Individuell plan Skjematikk

RETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET:

Helsesjekk. en input til usikkerhetsstyring

Kartlegging av Dagliglivets Ferdigheter

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER»

Psykose og (met)amfetamin i akuttpsykiatri

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune

Plan for arbeid mot mobbing. i Troens Liv barnehage.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Hvilke krav bør stilles ved behandling uten døgnopphold?

HANDLINGSPLAN MOBBING

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )

Alternativer til tvang Ordstyrer: Olav Nyttingnes Referent: Tonje Lossius Husum

Fastlegens rolle i en barnevernsak

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD

Recovery fagkonferanse Bergen, mai MI som recovery orientert samtale form. Psykolog Tom Barth

TIPS - oppdagelsesteamet

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

Vedlegg I TJENESTEBESKRIVELSE BRUKERVALG PRAKTISK BISTAND HUSHOLDNING

Selvmord og selvskading Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21.

Hva kan miljøpsykologi fortelle om utfordringene med klimatilpasning? Åshild Lappegard Hauge

Bedre føre var enn etter snar

Yngre og eldre brukere i hjemmetjenesten ulike behov eller forskjellsbehandling

VELKOMMEN TIL UNGDOMSKLINIKKEN. abup.no

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp

Last ned Medvirkning til barns spontane lek i barnehagen - Kristin Danielsen Wolf. Last ned

Fakta om selvmordsatferd og selvskading

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder

Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!

Jæren Distriktspsykiatriske Senter. Psykologisk Perspektiv På Psykose

ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID. Quality

Opplevd tvang Ungdom 12-16år

Vrangforestillinger som et klinisk psykopatologisk fenomen

Truende situasjoner. Kjersti Anne Lyngstad, psykiater Erik Jørgensen, psykiatrisk sykepleier og leder KL. Akuttpsykiatrisk avdeling, Ullevål, OUS

Pårørende til personer med demens. Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC

MOBBEPLAN for Askeladden Barnehage

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

De gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun:

Prosedyrer ved rusmistanke hos elever.

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo

ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat

Religiøsitet og vrangforestillinger

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk. Rådgiver FoU Bjørg Landmark

Skolemiljø. Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir

! Lederkonferanse i Sandefjord oktober 2015 BUP og BARNEVERN: Best når det gjelder! N-BUP / Helsedirektoratet

Tillit og ledelse Dekanskolen. Helge Skirbekk

1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ

Bolig som mulighet og arena for mestring

Transkript:

Early Recognition Method (ERM) ERM Planen (Early Detection Plan) Pasient: Kontaktperson: Dato: 2015 Frans Fluttert,, Gunnar Eidhammer & Maria Knutzen. Alle rettigheter er forbeholdt. Ingenting i denne publikasjonen kan reproduseres, lagres på data filer eller utgis i noe annet format eller på noen annen måter, hverken elektronisk, mekanisk eller ved kopiering eller noen form for lagring uten forfatterens forhåndsbevilgede, skriftlige samtykke. Oversatt til Norsk av Gunnar Eidhammer I

PASIENT FORVARSLER 1. 2. 3. 4. 5. 1. SOSIALT NETTVERK 1. 2. 3. FORVARSLER 2. 3. 4. 5. MILJØPERSONALET 1. Rus 2 Religiøse og persekutoriske vrangf. 3. Søvnmønster 4. Grad av krenkelse 5. Impulsivitet 4. TILLEGGS FORVARSLER 1. Rus 2. Religiøse og persekutoriske vrangf. 3. Søvnmønster 4. Grad av krenkelse 5. Impulsivitet II

TILLEGGSFORVARSEL er basert på personalets observasjon og vurdering Tilleggsforvarsel 1: Rus Alvorlig: Dato Nekter all form for samarbeid. Psykisk de stabilisering aktiveres og forsterkes etter rusinntak; svært preget av sine psykotiske vrangforestillinger; eksempelvis mer bisarre religiøse oppfatninger og forfølgelsesideer. Fravær av søvn. Moderat: Mindre interesse for sosialisering. Atferd som er forenlig med inntak av sentralstimulerende midler; redusert søvnbehov (FV 3), irritabel og lett krenk bar (FV 4). Stabil: Ingen indikasjon på ønsker om rus III

Tilleggsforvarsel 2: Religiøse og persekutoriske vrangforestillinger Dato Alvorlig: Religiøse vrangforestillinger i grandios retning, hvor hans egen person har en unik betydning. + persekutoriske vrangforestillinger hvor han opplever å bli utsatt for konspirasjon. Har vanskelig for å samarbeide. Moderat: Religiøse vrangforestillinger i grandios retning, hvor hans egen person har en unik betydning. Stabil: Anders snakker om sine religiøse overbevisninger, men de gir ikke noe atferdsmessige konsekvenser. Åpen for andres refleksjoner over religiøse tema IV

Tilleggsforvarsel 3: Søvnmønster (som forvarsler for rus) Dato Alvorlig: Totalt fravær av søvn, gjerne i flere døgn. Moderat: Mer ustabilt søvnmønster. Stabil: Pasienten har en stabil døgnrytme. Relativt fast søvnmønster V

Tilleggsforvarsel 4: Grad av krenkbarhet (som forvarsler for rus) Dato Alvorlig: Anders blir mistenksom i kontakt med andre. Paranoid fortolkning av sosiale situasjoner hvor han oppfatter krenkelser i normale forhold. Moderat: Økt krenkbarhet - mer sårbar, irritabel og avvisende. Mer selektiv til hvem han han er sosial med. Stabil: Anders blir ikke særlig krenket av mennesker rundt han. Høy terskel for andre meninger og synspunkter. VI

Tilleggsforvarsel 5: Impulsivitet Dato Alvorlig: Det er vanskelig å planlegge aktiviteter eller gjøre klare avtaler med Andres. Mange ting skal skje og på en gang Moderat: Anders er mer preget av at ting skal skje raskt og er mer impulsiv Stabil: Anders er ikke preget av impulsivitet og det går an å planlegge og gjennomføre planer og aktiviteter med han VII

Kontaktpersoner Når jeg merker at et eller flere forvarsler oppstår, kan jeg kontakte en av mine kontaktpersoner. På den måten kan jeg få til en dialog om hva som er best for meg å gjøre. Navn Avdeling Tilgjengelig (telefon nummer/e post) Kontaktperson 1 Navn Avdeling Tilgjengelig Kontaktperson 2 (telefon nummer/e post) VIII

TILTAK Hvilke stressede situasjoner må jeg unngå? Når jeg merker at forvarsel oppstår, må jeg sørge for at jeg ikke kommer i situasjoner som øker mitt stress og spenningsnivå. Det er situasjoner som jeg vet fra tidligere erfaring, vil øke mitt stress og spenningsnivå. 1... 2... 3... 4... Hva kan jeg selv gjøre? Når jeg merker at forvarsel oppstår, kan jeg gjøre handlinger som fører til at jeg føler meg mer stabil og rolig igjen. Disse handlingene er: 1.. 2.. IX

3. 4 X

Hva kan eller bør miljøpersonalet gjøre? Når forvarsel oppstår kan personalet/kontaktperson iverksette tiltak som bidrar til å gjenopprette stabilitet, samt støtter og trygger personer i min umiddelbare nærhet. A. Tiltak som er foreslått av pasienten selv: 1... 2... 3... 4... B. Tiltak som er besluttet av basert på profesjonell vurdering: 1 Preventivt tiltak: - TPH U Døgn - Jevnlig ruskontroll hos fastlege. Urinprøver hver uke og blodprøver ved behov. - Faste vurderingspunkter: Følge opp ERM, ansvarsgruppemøter og samarbeidsmøter mellom Kommune og VVHF - Miljøpersonal i boligen skal tett oppfølging og fanger opp eventuelle tilstandsendringer /forvarsler - Tydelig kommunisert ramme for oppfølging, både lokalt og fra sykehuset. - Gjensidig dialog mellom ulike systemer 2. Lav terksel for varsling: Ved indikasjon/observasjon av forvarsler kontaktes sykehuset for videre vurderinger 3 Lav terskel for reinnleggelse: Tilbakefall på rus, betydelig tilstandforverring og ved uakseptabel atferd motivert av psykose XI

C. Tiltak som er foreslått av andre personer (eks familie/nettverk): 1... 2... 3... A) Hva kan personer i min nære omgivelse/ nettverk gjøre?: Når forvarsel oppstår, kan personer i min nære omgivelse/nettverk bidra til støtte ved å gjøre følgende tiltak: 1... 2... B) Hva bør personer i min nære omgivelse/nettverk unngå å gjøre?: Når forvarsel oppstår, er det best at personer i mine nære omgivelser/nettverk unngår å gjøre enkelte handlinger/tilnærminger. Jeg blir mer stresset av disse handlingene/tilnærmingene. Det beste er at de unngår å gjøre følgende: 1... 2... XII

Hvem støtter meg i arbeidet med ERM-planen? Jeg ga en kopi av min ERM-plan til de som skal ta over behandling, omsorg og støttefunksjoner for meg. Jeg kan særlig regne med at nøkkelpersoner i videre oppfølging av meg, vil bidra til å støtte meg om jeg vil få det vanskelig og kan derfor kontakte han/henne: Navn og Kontaktinfo Er informert av YY fra ansvarlig institusjon Gjennomført Dato Definert primærkontakt 1 2 3 Hvem har kopi av ERM-planen? Navn/Stilling/Funksjon Er informert av Gjennomført Dato 1 2 13