FORNY2020 verifiseringsmidler - veiledning for bruk av vurderingskriterier

Like dokumenter
Veiledning for bruk av vurderingskriterier for Regionale bedriftsprosjekt og Regionale offentlige prosjekter

Informasjon til paneldeltagere

A. Vurderingskriterier fageksperter

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Mai 2012

A. Vurderingskriterier fageksperter

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Juni 2012

Skal du søke forskningsmidler i september? Atle Markussen, Forskningsrådet Hordaland

6: Svært godt Prosjektet gir et godt bidrag til regional utvikling og har en nærings- og/eller samfunnsmessig betydning for Agder.

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs

6: Svært godt Prosjektet gir et godt bidrag til regional utvikling og har en nærings- og/eller samfunnsmessig betydning for Agder.

7: Fremragende Prosjektet er meget godt planlagt, er uten kvalitetsmessige svakheter, og fremstår som realistisk og gjennomførbart.

Pilot-T. Innovasjon for fremtidens transportløsninger. Norges forskningsråd John Vigrestad Mette Brest Jonassen

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland

Vurderingskriterier med forankringstekster pr

Vurderingskriterier med forankringstekster pr

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Innovasjonsprosjekt i næringslivet BIA tips som kan gi en bedre og mer konkurransedyktig søknad

Hva er et godt Innovasjonsprosjekt? Informasjonsmøte 12. januar 2011 Olaug Råd, Seniorrådgiver, Divisjon for Innovasjon

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt

Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt

Studententreprenørskap Pilot FORNY StudENT 2016-II

Inntil 50 millioner for innovasjon i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. HELSEVEL søkeseminar, 24. august 2016

Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt

Vurderingskriterier og noen råd til søknadsskriving. Atle Markussen, Norges forskningsråd, Hordaland

Strategisk forankring er vurdering av forankringen i næringsliv, fylkeskommune og FoUinstitusjon

Vurderingskriterier for samhandlingsprosjekter i VRI 3

Tips til søknadsskriving. Siren M. Neset, Norges forskningsråd Regionansvarlig i Agder

FORNY StudENT. Odd M Reitevold, spesialrådgiver Norges forskningsråd

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Vurderingskriterier i FRIPRO

HELSEVEL utlysninger med frist 11. oktober Søkeverksted, Lysaker, 6. september 2017

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT

BIA presentasjon EdTech cluster. Oslo 2. mars 2016 Thomas Stang, Seniorrådgiver, BIA

RFF Vestlandet. Utlysning, søknadsfrist 13. april 2011 Informasjonsmøte 15. mars 2011

Ny teknologi. Ane Marte Andersson

Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA

Prosjektbeskrivelse for Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor

Navn Tittel/ posisjon Organisasjon Telefonnummer(-e) E-postadresse

Vurderingskriterier og sjekkpunkter i FRIPRO

Forskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen. Anders J. Steensen

Innovasjonsprosjekt i næringslivet 2019

Det kan gis inntil 50 % støtte av de støtteberettigede kostnadene for industriell forskning.

Søkerveiledning IKT SoS

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag?

Viktige elementer i søknaden

Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms fylke FIFT Retningslinjer og informasjon til søker

Prosjektverksted. Velkommen til. Utvikling av FoU-prosjekt - skrive søknad om innovasjonsprosjekt. Straume 30. januar 2018 kl

Tips til næringslivet fra ENERGIX Energiforskningskonferansen 23.mai Mari Lyseid Authen

Forskningsløft i nord, informasjon til søker

HJELPESPØRSMÅL IDÉ. Hvilket problem/behov skal prosjektet bidra til å løse?

Prosjektvurdering for søknader til doktorgradsstudiet ved Norges idrettshøgskole

Nye Konsepter Brukernes erfaringer med første utlysning. Energiforskningskonferansen 23. mai 2013

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms fylke FIFT Retningslinjer og informasjon til søker

Generelle krav til alle søknader og detaljerte krav til søknadstypene og vilkår for tilskudd (Norges Forskningsråd)

Veiledning for utfylling av prosjektbeskrivelse og søknadsskjema

Forventninger og vurderingskriterier for mobilisering til forskningsbasert innovasjon

HJELPESPØRSMÅL IDÉ. Hvilket problem/behov skal prosjektet bidra til å løse?

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor

Oslofjordfondet fortrinn gjennom forskning

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

- for varsling av strøm, vannstand og hydrografi, her anvendt på oljevernberedskap og havneutvikling.

Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd

Støtteordninger for petroleumssektoren. Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000

DEMO 2000 Store muligheter for petroleumsnæringen. Anders J. Steensen

Tips til søknadsskriving. Siren M. Neset, Norges forskningsråd Regionansvarlig i Agder

Søknadsinformasjon og utlysninger. Planleggingsverktøy for ideutvikling. Elisabeth Blix Bakkelund 8. Juni Forskningsrådet

Mal for søknad fra industrien om støtte til samarbeidsprosjekt.

Relevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland

Utlysning av innovasjonsmidler

Mer sikkert Øker fremkommeligheten Reduserer utslippene

Samspillet mellom Midtnorsk forskningsfond og nasjonale forskningsprogram

Revidert programplan Forskningsdrevet Nyskaping - FORNY

Pilot-T. Innovasjon for fremtidens transportløsninger. Tor Mühlbradt, Innovasjon Norge Mette Brest Jonassen, Norges forskningsråd

Innovasjonspartnerskap

Prinsipper for Norges forskningsråds rettighetspolitikk

Prosjektverkstad: Utvikling av FoU-prosjekt og skrive søknader.

Forskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen. Øyvind V. Salvesen

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Utlysning av innovasjonsmidler

Samfunnets behov innenfor aldring og demens. Hvilke behov etterspørres?

Brukerstyrt Innovasjonsarena. En ny konkurransearena for brukerstyrt forskning

Nedenfor vises skjermbilder av det elektroniske skjemaet og hvilken informasjon som skal legges inn.

Programplan. Gjelder fra Program Forskningsbasert nyskaping FORNY2020

Sarpsborg, 4. mai 2018

Innovasjonsrammen Norwegian Innovation Clusters

Relevante virkemidler i Forskningsrådet

Omstillingsmotoren; Utlysning 2017 Orienteringsmøte 23. juni

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd

«Fra forskning til innovasjon og kommersialisering»

Finansieringsperspektivet: Hvorfor effekter og hvordan vil Forskningsrådet håndtere et styrket krav til effekter?

Utlysning 2017 Informasjonsmøte Søknadsfrist;

Smartgridkonferansen 2016

Vurdering av søknader i Forskningsrådet og Program for helse- og omsorgstjenester

Hvordan skrive en god prosjektsøknad

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging

Transkript:

FORNY2020 verifiseringsmidler - veiledning for bruk av vurderingskriterier Hver søknad skal vurderes ut fra 8 kriterier som er spesifisert nedenfor. Den enkelte ekspert foretar sin vurdering av hvert kriterium og setter forslag til karakter på en skala fra 1-7/A-C. I konsensusmøte gjennomgås prosjekt for prosjekt, der panelet diskuterer seg frem til konsensus om karakter på hvert kriterium. 1. Er dette et verifiseringsprosjekt? Panelet bes om å vurdere hvor godt prosjektet faller inn under målsettingen for FORNY2020, herunder opprinnelse og type prosjekt. FORNY2020 finansierer prosjekter som kommer fra offentlig finansiert forskning ved våre offentlig finansierte forskningsinstitusjoner. FORNY2020 finansierer prosjekter som er forretningsstyrt, og ikke forskningsdrevet. Aktivitetene i prosjektet skal bidra til å avklare spørsmål knyttet til kommersielle, konseptuelle og teknologiske aspekter. Aktivitetene skal bidra til å redusere risikoen i prosjektet slik at næringsliv, kapitalaktører eller offentlige aktører vil ta over ansvaret for videre kommersialisering og industrialisering. Sentrale spørsmål vil være: Er prosjektet tilstrekkelig modent for verifisering? Er prosjektet allerede verifisert? Et prosjekt der næringsliv eller kapitalaktører allerede har tatt ansvar for videre kommersialisering og industrialisering, skal vurderes til å være forbi verifiseringsfasen slik den er definert i FORNY2020. Er prosjektet minimum 4 på TRL-skalaen? Er dette et verifiseringsprosjekt A: Ja B: Usikkert C: Nei Dersom panelet blir enige om alternativ C «nei» på kriterium 1, settes det ikke konsensuskarakter på de øvrige kriteriene. 2. Innovasjonsgrad (Del 1 i prosjektbeskrivelsen) Innovasjonsgrad er et uttrykk for hvor betydelig innovasjonen er i forhold til state of the art på et område. Med innovasjon forstås verdiskapende fornyelse/nyskaping. Det vurderes hvorvidt det er en innovasjon bare for partnerne eller også i nasjonal og/eller internasjonal sammenheng. Innovasjonsområder: nye eller endrede produkter/tjenester nye eller endrede metoder for produksjon/leveranse/distribusjon nye eller endrede former for ledelse/organisering/arbeidsforhold/kompetanse nye eller endrede forretningsmodeller

Hvor stor er innovasjonsgraden? 7: Fremragende - Grunnleggende/radikal innovasjon i verdenssammenheng, uansett bransje. 6: Svært godt - Innovasjon i verdenssammenheng og et vesentlig skritt i forhold til "state of the art" for 5: Meget godt - Innovasjon i verdenssammenheng, men et mindre skritt i forhold til "state of the art" for 4: Godt - Vesentlig innovasjon for bedriften/virksomheten, på nivå med "state of the art" i 3: Mindre godt - Viktig innovasjon for bedriften/virksomheten, men liten i forhold til 2: Svakt - Mindre innovasjon for bedriften/virksomheten. 1: Dårlig - Ingen innovasjon av betydning. 3. Kommersielt potensial (Del 2 i prosjektbeskrivelsen) Kommersielt potensial er et uttrykk for de forventede økonomiske gevinstene etter gjennomført industrialisering og kommersialisering for en potensiell lisenstaker eller nyetablert bedrift. Potensialet skal vurderes opp mot de samlede kostnadene for hele perioden frem til realisering (dvs. også utover verifiseringsprosjektets varighet og kostnader). Det er viktig at de planen som er presentert er realistiske. Kommersielt potensial kan bl.a. fremkomme som Økt fortjenestemargin gjennom økt omsetning eller reduserte kostnader Opprettholdelse av konkurranseevne Hvor stort kommersielt potensial har prosjektet? 7: Fremragende - Prosjektet har et ekstraordinært stort kommersielt potensial, uavhengig av bransje. 6: Svært godt - Prosjektet har et meget stort kommersielt potensial, vesentlig større enn det som er typisk for 5: Meget godt - Prosjektet har et stort kommersielt potensial, betydelig større enn det som er typisk for 4: Godt - Prosjektet har et middels kommersielt potensial, på nivå med det som er typisk for 3: Mindre godt - Prosjektet har et begrenset kommersielt potensial. 2: Svakt - Prosjektet har lite kommersielt potensial. 1: Dårlig - Det er ikke godtgjort at prosjektet har noe kommersielt potensial. 4. Samfunnsnytte (Del 3 i prosjektbeskrivelsen) Samfunnsnytte er et uttrykk for nivået på forventede positive samfunnsmessige konsekvenser etter gjennomført implementering av resultatene fra prosjektet. Potensialet skal vurderes opp mot de samlede kostnadene for hele perioden frem til realisering (dvs. også utover verifiseringsprosjektets varighet og kostnader). 2

Den samfunnsmessige nytteverdien kan fremkomme som redusert forbruk av ressurser eller utnyttelse av restråstoff forbedret livskvalitet positive miljøkonsekvenser samfunnsøkonomiske innsparinger nye arbeidsplasser Hvor stor samfunnsnytte har prosjektet? 7: Fremragende - Prosjektet har en ekstraordinært stor samfunnsmessig nytteverdi. 6: Svært god - Prosjektet har en meget stor samfunnsmessig nytteverdi, minst to kriterier ovenfor. 5: Meget god - Prosjektet har stor samfunnsmessig nytteverdi, minst ett av kriteriene ovenfor. 4: God - Prosjektet har middels samfunnsmessig nytteverdi. 3: Mindre god - Prosjektet har begrenset samfunnsmessig nytteverdi. 2: Svak - Prosjektet har liten samfunnsmessig nytteverdi. 1: Dårlig - Det er ikke godtgjort at prosjektet har samfunnsmessig nytteverdi av betydning. 5. Kundeforståelse og kundeinvolvering (Del 3 i prosjektbeskrivelsen) Kundeforståelse og involvering er et uttrykk for i hvilken grad søker synliggjør forståelse for hvem kundene er, kundenes behov, hva som skal tilbys og hvilke verdier som skapes for kunden, samt i hvilken grad søker har involvert eller planlegger å involvere kundene i arbeidet med utvikling av konseptet. Synliggjør søker forståelse for kundenes behov og/eller planlegger søker å involvere kunder og brukere i utvikling av forretningskonseptet? Sjekkpunkter: Må ha identifisert hvem er kundene er med navn Kartlagt interesse fra kunden Forpliktelse fra kunde i form av midler eller in-kind 7: Fremragende Søkerens kundeforståelse og/eller plan for kundeinvolvering er fremragende. 6: Svært godt 5: Meget godt - Søkerens kundeforståelse og/eller plan for kundeinvolvering er meget god 4: Godt 3: Mindre godt - Søkerens kundeforståelse og/eller plan for kundeinvolvering er mindre god 2: Svakt 1: Dårlig - Søker synliggjør ingen kundeforståelse og har ingen planer for kundeinvolvering. 3

6. Realisering av innovasjonen (Del 4 i prosjektbeskrivelsen) Realisering av innovasjonen er et uttrykk for i hvilken grad forutsetningene er til stede for at det kommersielle potensialet eller samfunnsnytten kan realiseres. Det skal forutsettes at verifiseringsprosjektet blir vellykket, mens risiko knyttet til fasen etter verifisering frem til realisering i markedet skal tas med i vurderingen. Realismen i de kommersielle og samfunnsmessige vurderingen som er presenterte skal vurderes ut fra følgende punkter: industristruktur rettighetssituasjon regulatoriske forhold muligheter for finansiering annen risiko Hvor gode er forutsetningene for at det kommersielle potensialet eller samfunnsnytten kan bli realisert? A: Meget gode B: Middels C: Svake 7. Prosjektkvalitet (Del 5 i prosjektbeskrivelsen) Prosjektkvalitet er et uttrykk for i hvilken grad prosjektet fremstår som realistisk og gjennomførbart ut fra disse punktene: prosjektgjennomføringsplan, inklusiv milepæler og leveranser budsjett og ressursinnsats, herunder finansiering Hvor god er prosjektkvaliteten? 7: Fremragende- prosjektet er meget godt planlagt, er uten kvalitetsmessige svakheter, og fremstår som realistisk og 6: Svært godt -prosjektet er godt planlagt, er uten kvalitetsmessige svakheter, og fremstår som realistisk og 5: Meget godt - Planene for prosjektet er gjennomgående gode, og prosjektet fremstår som 4: Godt - Planene for prosjektet har noen svakheter, men prosjektet fremstår likevel som 3: Mindre godt - Planene for prosjektet har svakheter som gjør at det kan stilles spørsmål ved gjennomførbarheten. 2: Svakt - Planene for prosjektet har mangler som gjør at prosjektet ikke fremstår som 1: Dårlig - Planene for prosjektet er så mangelfulle at prosjektet fremstår som helt urealistisk. 4

8. Gjennomføringsevne (Del 6 i prosjektbeskrivelsen) Gjennomføringsevne er et uttrykk for i hvilken grad prosjektteamet og samarbeidspartnerne samlet sett anses å kunne gjennomføre verifiseringsprosjektet på en god måte. Følgende vurderes: faglig ledelse (forretningsmessig og tematisk) organisering og administrativ ledelse samarbeidskonstellasjonen (sammensetning og kompetanse) Hvor god er gjennomføringsevnen? 7: Fremragende - prosjektet har samarbeidspartnere med fremragende faglige og ledelsesmessige kvalifikasjoner. Samarbeidskonstellasjonen og prosjektorganiseringen gir de beste forutsetninger for at prosjektet kan bli vellykket. 6: Svært godt - prosjektet har samarbeidspartnere med gode faglige og ledelsesmessige kvalifikasjoner. Samarbeidskonstellasjonen og prosjektorganiseringen gir svært gode forutsetninger for at prosjektet kan bli vellykket. 5: Meget godt - prosjektet har samarbeidspartnere med gode faglige og ledelsesmessige kvalifikasjoner. Samarbeidskonstellasjonen og prosjektorganiseringen har ingen vesentlige svakheter. 4: Godt - prosjektet har samarbeidspartnere med nødvendig kompetanse. Samarbeidskonstellasjonen og prosjektorganiseringen har noen svakheter, men prosjektet bør likevel kunne gjennomføres på en god måte. 3: Mindre godt - prosjektets samarbeidskonstellasjon har vesentlige mangler som gjør det usikkert om prosjektet kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte. 2: Svakt - prosjektets samarbeidskonstellasjon har vesentlige mangler som tilsier at prosjektet ikke kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte. 1: Dårlig - prosjektet anses ikke gjennomførbart med den angitte samarbeidskonstellasjonen. 5