Like dokumenter
Midt-Nordens Logistikknutepunkt Det helhetlige grepet DESEMBER 2010 JSTARKITEKTER AS

Prosjektmarkedet mot 2024 og 2040

Trondheim Stasjonssenter vil samle alt i ett

«Havna i byen og by på Havna»

«Trondheim fjordby og havneby»

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

PÅGÅENDE BYMILJØPROSJEKTER GATEBRUKSPLAN FOR MIDTBYEN. OLAV TRYGGVASONS GATE Kollektivgate med sykkelfelt SANDGATA KANALPARK

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

Prosjektmarkedet i Trondheim Utvikling mot 2023 og Trondheim040

Vern og utvikling i Midtbyen. Lillehammer Margrethe Aas, byplankontoret,trondheim komune

REGULERINGSPLAN NØSTET - TIL MØTE MED FAGETATEN REGULERING NØSTET - TIL MØTE MED FAGETATEN

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Nyhavna: To scenarioer Pir II AS,

Bærekraftig byutvikling

Midtbyen på vei inn i framtida Perspektiver på byen vår

Fornebubanen. - I tunnel på hele strekningen, inkluderer tiltak ved aktuelle stasjoner

Plan for sentrumsutvikling Trondheim sentrum Byutviklingskomiteen 1. juni 2017 Grete Hennissen Trondheim kommune

Detaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel

moss sentrum mulighetsanalyser D a R K + R a m b ø l l

HØYT OG LAVT. urbane boliger for store og små. registreringer

EVANGERVEGEN 4 by DARK

Rapport by- og knutepunktutvikling Larvik kommune - vedlegg 1

Figur 1 Kartutsnitt over studieområdet med lokalisering av området i Trondheim (innfelt).

Metodikk og verktøy for byutvikling

Innherred samkommune. Levanger sentrum.

Områderegulering Hønefoss (byplanen) Presentasjon av planforslaget. Formannskapet 22. januar 2019

BELIGGENHET & FORBINDELSER

Levanger havn Forslag til reguleringsplan

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

Byutviklingsstrategi for Trondheim Strategi for areal- og transportutvikling i Trondheim fram mot 2050

Levanger havn Forslag til reguleringsplan

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

Middels kompleksitet. Lav kompleksitet. Tre felts gate uten holdeplass. To felts gate

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Kommunedelplan for Nyhavna, sluttbehandling

Dette er. Grandkvartalet

Følgende punkt vektlegges spesielt i utformingen av kommuneplanens arealdel:

NØSTEGATEN REGULERINGSPLAN ILLUSTRASJON AV UTBYGGING NORDRE NØSTEKAI 1

SJØGATA PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER

FILIPSTAD finner formen!

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Innspill til kommuneplan fra Gulskogen vel

Levanger havn Forslag til reguleringsplan

HVA ER OMRÅDEUTNYTTELSE

KRAVSPESIFIKASJON MULIGHETSSTUDIE FROGNERSTRANDA OG FORBINDELSEN ALNAS UTLØP-EKEBERG

Levanger havn Forslag til reguleringsplan

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november november 2012

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage

KDP 3 Fornebu Utkast til byplangrep. Kommunaldirektør Arthur Wøhni

Hvor skal toget gå?? Hvilken trasé er best for IC -og for Hamar?

Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet:

EN TILPASNINGSDYKTIG URBAN TREBYGNING

Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset

om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

- PARKERING for busser -

Strategisk temakart BERGEN 2030

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato: HINDHAMAR AS

VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194

Detaljreguleringsplan Støodden

mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet

A-lab, Soulside. Galleri Oslo i dag. MAD, Spire. ARCASA, Flyt. Nordic, Elvelangs. SAAHA Lala, Go Oslo

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Lillehammer by har definert følgende hovedgrep:

Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen

LOKALKLIMA OG SOL_SKYGGE GRANDKVARTALET LARVIK

OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR RINGGATAS FORLENGELSE BEHOVET FOR KONSEKVENSUTREDNING (ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNING)

Figur 1: Oversikt over gatenummer Saxenborg allé til Tomas von Westens gate. Figur 2: Innherredsveien v/saxenborg allé

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo Havn og «Fjordbyen» Odd Einar Dørum Venstre

NØSTEGATEN REGULERINGSPLAN ILLUSTRASJON AV UTBYGGING

Erfaringer fra Brøset

Høringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr

Broer i Trondheim. En byvandring med broer som tema. Tekst og foto: J.J.Jensen

Logistikknuten i Trøndelag

Marienlyst- prosjektet

FJORDBYPARKEN FILIPSTAD REVIDERT

mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet

Trondheim kommune - Innsigelse til detaljregulering av offentlig parkeringsanlegg under Olav Tryggvasons gate

ARKITEKTFAGLIG MULIGHETSSTUDIE

til leie bassengbakken 2

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde Telefon:

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR DR 3069/16

Forutsetninger, mål og romprogram

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

REVIDERT FORSLAG REGULERINGSPLAN FOR GRANDKVARTALET

3.0 Lokalisering og utnyttelse - boligbebyggelse

Saksframlegg. Trondheim kommune. VERFTSGATA 2 FORESPØRSEL OM REGULERING Arkivsaksnr.: 05/12910 Saksbehandler: Frøydis Esmann. Forslag til vedtak:

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Stjørdals nye høydepunkt

Transkript:

VEG- OG JERNBANETUNELLER I forbindelse med etableringen av nordre avlastningsvei og opprydding av trafikkforholdene i Osloveien og Innherredsveien, er det vedtatt et omfattende veitunellsystem. Vestre del er i praksis fullført, mens østre del er i oppstartfasen. Samlet (inkludert tunellen under Skansenløpet) har disse tunellene en lengde på ca. 4.500m. En dobbeltrace for passasjertog i tunell/kulvert fra Marienborg til Lademoen, vil få en samlet lengde på ca. 3.000m. En slik løsning vil få betydelige kostnader på grunn av at man må gå relativt dypt fra Skansenløpet til nordsiden av Nidelva, noe som må rettferdiggjøres gjennom de fordelene løsningen vil gi for trafikkavvikling og byutvikling. En eventuell høyhastighetstrace Trondheim Oslo vil kreve en tunelløsning frem til stasjonsområdet, alternativt en vesentlig endring av traseen inn til stasjonsområdet fra vest, og vil tvinge frem en dobbeltsporløsning. De to vegtunellene vil få meget stor betydning for byutviklingen selv uten Nordre avlastningsvei, idet de skjermer Midtbyen for tungtrafikk via omkjøringsveien. Godstrafikken forutsettes å bli håndtert i sin helhet på Stavne/Leangenbanen. Planene om å etablere en ny havn og godsterminal for Trondheim, er en av de viktigste enkeltfaktorene for at en løsning som skissert skal kunne gjennomføres, men det vil være meget uheldig å la uavklarte forhold med hensyn til dette være avgjørende for planlegging av og konsekvensutredning av Brattøra som byutviklingsområde.

BRATTØRA SOM BYUTVIKLINGSOMRÅDE Midtbyen er det området i Trondheim som er best rustet til å ta opp i seg nye innbyggere og ny næringsvirksomhet. Dersom Midtbyplanen på sikt skal stå imot presset om å vesentlig øke utnyttelsesgraden, er det behov for betydelige arealtilskudd i direkte tilknytning til bykjernen. Den sannsynlige veksten i Trondheims folketall må løses uten å forverre byens trafikkproblemer og skape lite bærekraftige løsninger. Etablering av alle nye boligområder utenfor de sentrale områdene i byen, vil kunne svekke Midtbyen som handels- og kultursenter. Etablering av bystruktur ut til sjøfronten vil gjenskape Trondheim som byen ved fjorden, med siktlinjer fra alle de viktige gateløpene mot fjorden og Fosenfjellene. Kvartaler som vist, vil få en meget attraktiv plassering, meget gode solforhold og gi mulighet for å skape familievennlige botilbud i byens kjerneområde. Indre del av Brattøra har et bebyggbart areal som tilsvarer mer enn nordøstre kvadrant i Midtbyen. Samlet utbyggingspotensial, selv med moderat utnyttelse, vil ligge på ca. 360.000m2. I tillegg kommer arealene på Pir1 og Pir2 (Brattøra nord). Med et tilskudd til infrastruktur på samme nivå som i Bjørvika i Oslo (kr. 2.500,- pr brutto m2), vil denne utbyggingen gi et beløp på ca kr. 900mill.

68.000m2 206.000m2 160.000M2 Bispevika, Oslo 120.000M2 AREALSAMMENLIGNING BRATTØRA, TRONDHEIM OG BISPEVIKA,OSLO Bolig- og næringskvartaler Brattøra vest og øst Tilsvarende tomteareal Midtbyen Nærings- og kulturarealer Brattørkaia (regulert areal) Omriss regulert bebyggelse Bispevika, Oslo Brattøra er det desidert mest interessante byutviklingsområdet i Trondheim. Potensialet dette området har for å kunne bli byens hovedsatsingsområde for bolig og næringsutvikling må utredes nå.

Samlet utbyggingspotensial i feltene V 01 V05, med bebyggelse på +/- 4 etasjer er 120.000m2. 80% boligandel gir ca. 1.300 boliger. BRATTØRA plan vestre del Området mellom Skansenbrua og Ravnkloløpet deles i et parkområde og fire kvartaler definert av de forlengede gateløpene; Hospitalsgata, Tordenskjolds gate, Sankt Olavs gate, Prinsens gate og Munkegata/Ravnkloløpet. I dette området er det en mulig løsning å legge randbebyggelse ut mot sjøen med mellomliggende allmenninger og kvartalbebyggelse mellom den nye hovedgata og kanalen. De nye kvartalene kan åpne og henvende seg henholdsvis mot sør/kanalen og vest/fjorden. Bolig- og næringskvartalene kan utformes til familievennlige og byintegrerte enheter med romslige og skjermede utearealer i henhold til Trondheim kommunes uteromsnorm for områder utenfor sentrum. Masse fra ny togtunell kan eventuelt nyttes som fyllmasse for å etablere badestrand utenfor parken/ila Pir. Parken i vest vil knytte seg til parkområdet ved Skansen/Ila kirke og Kongens/Dronningens Bastion. I parken kan det plasseres en ny barnehage som i gangavstand betjener de nye boområdene og Sanden/Kalvskinnet. Ved å legge jernbanetraseen i tunell/kulvert frem til Marienborg, kan man få et langt bedre og mer sammenhengende parkområde mellom Ila kirke og sjøen/skansen. Ravnkloløpet etableres som hovedadkomst til kanalen, med hevebroforbindelse mellom Brattøra vest og Brattøra øst. Skansenbrua kan nyttes som gangbro og eventuelt som trikketrace. Den nye vegtunellen under Skansenløpet knytter bydelene Ila og Brattøra sammen.

BRATTØRA plan østre del Hurtigbåtterminal Politihuset Aquarie Jernbanestasjon Bussterminal Området mellom Ravnkloløpet og Nidelva deles i parkområder og kvartaler definert av de forlengede gateløpene; Jomfrugata, Nordre gate, Søndre gate og Kjøpmannsgata samt mellomliggende gateløp. Kaifronten mot Ytre basseng og nærings- og kulturarealene mot kaia opprettholdes i hovedsak som forutsatt i gjeldende planer, unntatt i forlengelsen av Søndre gate, hvor bebyggelsen tilpasses den nye siktaksen mot fjorden. I dette området er det naturlig å legge inn en større andel næringsarealer; f. eks 40% næring og 60% bolig. De nye kvartalene kan åpne og henvende seg henholdsvis mot sør/kanalen, øst/nidelva og vest/fjorden. Bolig- og næringskvartalene kan utformes til familievennlige og byintegrerte enheter med romslige og skjermede utearealer i henhold til Trondheim kommune s uteromsnorm for områder utenfor sentrum. Parken mot Ravnkloløpet kan gi plass for en offentlig bygning; for eksempel Aquarie med sine utearealer og parken i sentrum av området kan gi plass for en barnehage Område Ø 02 er tenkt som et rent næringskvartal med Ny Jernbanestasjon og Kjøpesenter/markedshall på bakkeplan og kontorbebyggelse i de øvrige etasjene. Politihuset forutsettes å ligge som et solitærbygg i park. 25.04.2013 JSTARKITEKTER AS Professor Brochs gate 8c www.jsta.no Samlet utbyggingspotensial i feltene Ø 01 Ø 08, med bebyggelse på +/- 5 etasjer er 160.000m2. 60% boligandel gir ca. 1.300 boliger.

SNITT MIDTBYEN BRATTØRA VEST (FELT V05) DETALJSNITT BRATTØRA VEST Ravnkloløpet Tordenskjolds gate St. Olavs gate Prinsens gate BRATTØRA VEST SETT FRA SØR/MIDTBYEN