Kostnadsriktige tariffer i praksis

Kostnadsriktige tariffer i praksis Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL - Næringspolitisk verksted 7. juni 2007

7/10/2007 Slide 3 Disposisjon 1. Lovgrunnlag og føringer 2. Status med hensyn til kostnadsriktighet 3. Drøfting av ulike hensyn i nettariffene for uttak 4. Nettariffer i grensesnittet mot produksjon, opsjoner, reservekraft etc.

7/10/2007 Slide 4 Disposisjon 1. Lovgrunnlag og føringer 2. Status med hensyn til kostnadsriktighet 3. Drøfting av ulike hensyn i nettariffene for uttak 4. Nettariffer i grensesnittet mot produksjon, opsjoner, reservekraft etc.

7/10/2007 Slide 5 Energilovens forarbeider Også utformingen av overføringstariffer må underlegges tilsyn av myndighetene. Disse tariffsystemene må få en utforming som bidrar til en effektiv omsetning av kraft i markedet. Tariffene må i størst mulig grad gi overførings- og fordelingskostnader som gjenspeiler den reelle belastningen forbrukeren påfører nettsystemet.

7/10/2007 Slide 6 Energilovens formålsparagraf, 1-2, sier at Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.

7/10/2007 Slide 7 Tarifforskriftens 13-1 Prinsipper for utforming av punkttariffer c) nettselskapet plikter å tilby alle som etterspør nettjenester, ikkediskriminerende og objektive punkttariffer og vilkår. d) tariffene skal utformes slik at de i størst mulig grad gir signaler om effektiv utnyttelse og effektiv utvikling av nettet. e) tariffene kan differensieres etter objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold.

Tarifforskriftens 14-2 Utforming av tariffer for ordinære uttak i distribusjonsnettet 7/10/2007 Slide 8 I distribusjonsnettet skal kunder uten effektavregning avregnes etter et fastledd og et energiledd, slik at: a) fastleddet dekker kundespesifikke kostnader og en andel av de øvrige faste kostnadene i nettet. b) energileddet dekker marginale tapskostnader og kan i tillegg dekke en andel av de øvrige kostnader som ikke innkreves gjennom fastleddet.

7/10/2007 Slide 9 NVE presisering 23.7. 1998 NVE har ikke funnet faglige argumenter av en slik tyngde at vi har funnet det riktig å pålegge alle everk en bestemt fordeling mellom nivå på fastleddet og nivået på energileddet.

7/10/2007 Slide 10 Innst.S. nr. 66 (2003-2004) (1) Komiteens flertall mener at tariffene for distribusjon av elektrisk strøm bør utformes slik at de i størst mulig grad gir signal om effektiv utnyttelse og effektiv utvikling av nettet. Flertallet viser til at store deler av kostnadene i nettet er faste kostnader som ikke varierer med kundens forbruk, og som derfor bør dekkes av et fastledd uavhengig av den enkelte kundes energiforbruk. Energileddet bør avspeile det marginale tapet ved å transportere kraft i nettet slik at målsettingen om en effektiv utvikling av nettet nås. Flertallet viser til at slik tariffene for forbruk i distribusjonsnettet i dag er utformet, er energileddet generelt høyere enn verdien av det marginale tapet ved å transportere strøm. Det vil si at en større del av kostnadene enn det som er samfunnsøkonomisk riktig, blir krevd inn gjennom energileddet, og tilsvarende at fastleddet er for lavt.

7/10/2007 Slide 11 Innst.S. nr. 66 (2003-2004) (2) Flertallet mener at vi generelt ikke bør søke å oppnå mer enn ett mål med ett virkemiddel. Desto flere målsettinger vi ønsker å oppnå gjennom tariffsystemet, desto mer uoversiktlig blir tariffene for både kundene og nettselskapene. Tariffene bør derfor fortsatt bestå av to element, energiledd som varierer med forbruket og fastledd, slik det er i dag.

7/10/2007 Slide 12 Innst.S. nr. 66 (2003-2004) (Vedtatt) Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av NVEs regelverk med hensyn til godkjenning av nettselskapenes årlige inntektsrammer, for å gjøre dette mer treffsikkert og utjevne kostnadene på en bedre måte. Gjennomgangen foretas i forbindelse med Revidert budsjett 2004.

7/10/2007 Slide 13 Soria Moria Regjeringen vil gjennomgå nettstrukturen for elektrisitet og regelverket for nettleie for å legge bedre til rette for strømsparing og forsyningssikkerhet. Nettleien for strøm skal utjevnes over hele landet. Dette kan enten skje ved en egen utjamningsordning eller ved at de statlige tilskudd som i dag finnes, trappes opp. Det skal foretas en gjennomgang av regelverket for nettleien, herunder forholdet mellom faste og variable avgifter.

Spørsmål i Stortinget til olje- og energiminister Steensnæs (februar 2004) 7/10/2007 Slide 14 Komiteen viser til Energiloven (paragraf 5-5), der heter det at: "prisen for fjernvarme skal ikke overstige prisen for elektrisk oppvarming i vedkommende forsyningsområde. Hvordan sikrer departementet denne sammenhengen når forbrukerne til enhver tid kan skifte kraftleverandør, og slik skaffe seg strømkontrakter som gir billigere energi enn fjernvarmen?"

7/10/2007 Slide 15 Steensnæs svar (1) "Prisgarantien i energiloven 5-5 har til formål å bidra til at fjernvarmekundene ikke får høyere kostnader enn de ville fått ved elektrisk oppvarming. Begrunnelsen for denne bestemmelsen er å beskytte forbrukernes interesser. Bestemmelsen kan sees som et motstykke til den tilknytningsplikt som følger av Plan- og bygningslovens 66a. Et pålegg om tilknytningsplikt til fjernvarme bør ikke føre til at kundene kommer dårligere ut økonomisk enn ved bruk av elektrisitet. Pris for elektrisk oppvarming i vedkommende forsyningsområde baseres dels på nettariff for en tilsvarende stor forbruker i det aktuelle området, slik denne oppgis fra områdekonsesjonær, og dels på kraftpris ut fra vanlig markedspris for kraft i Norge, for eksempel gjeldende gjennomsnittspris eller en fastpris. Prisfastsettelsen kan påklages til NVE. En fjernvarmekunde må betale en tilknytningsavgift og en fast årlig avgift uavhengig av energiforbruket, samt dekke kostnadene ved utbygging av et distribusjonssystem for varme inne i bygget. Når kundene har dekket disse faste utgiftene uavhengig av forbruk, vil fjernvarmeleverandør kunne holde en pris pr. kwh levert som gjør at prisen på fjernvarme totalt sett, er lavere enn prisen på elektrisk oppvarming.

7/10/2007 Slide 16 Steensnæs korrigerer (svar på oppfølgende spørsmål i Stortinget) (2) Det er altså prisen på elektrisk energi og prisen på transport av elektrisk energi som sammenliknes med prisen på fjernvarme og prisen på transport av fjernvarme. Kostnadene knyttet til intern distribusjon i bygninger og sluttbruk av de to energibærerne, inngår ikke i prisfastsettelsen.

7/10/2007 Slide 17 Rosenborg park Kostnadene ved å bygge vannbåren varme til hver leilighet i Rosenborgområdet blir svært høy i forhold til det lave behovet, mens kostnadene ved å varme forbruksvannet med fjernvarme er gunstig. Derfor støtter Enova at området kun knytter seg til fjernvarmenettet for bruk av tappevann. Fjernvarme er en meget miljøvennlig energikilde der den er tilgjengelig, men blir likevel ikke mer miljøvennlig enn å ikke bruke energi.

7/10/2007 Slide 18 Forholdet mellom nasjonal målsetning og lokal planlegging Trondheim kommune i forbindelse med Rosenborg Park: En frykter at dispensasjon for så store prosjekter som det er snakk om her, kan uthule bestemmelser i plan- og bygningsloven om tilknytning til fjernvarmeanlegg. Det er dessuten en nasjonal målsetting at husholdningene skal gjøre seg mindre avhengige av elektrisk kraft, for å kunne stå bedre rustet til eventuelle fremtidige kraftkriser. Statsråd Thorhild Widvey på spørsmål om Rosenborg Park i Stortinget: Hjemmel til å fastsette tilknytningsplikt er tillagt kommunen, jf. plan- og bygningsloven 66a. Kommunen har kjennskap til lokale forhold og har ansvaret for både arealplanlegging og håndheving av byggeforskriftene. Kommunen bør dermed ha gode forutsetninger for å vurdere hvilke bygg som bør pålegges tilknytningsplikt.

Krav om fjernvarme - rom for tolkning Vedtak i Oslo bystyre 22.6.2005 Byrådet kan dispensere fra tilknytningsplikten til fjernvarmenettet der utbygger kan bevise svært høy energieffektivitet i bygningen. Sandnes kommunes vedtak om tilknytningsplikt: Det forutsettes at Fjernvarmeselskapet ikke kommer i en monopolsituasjon som leverandør av energi i konsesjonsområdet. 7/10/2007 Slide 19

7/10/2007 Slide 20 Disposisjon 1. Lovgrunnlag og føringer 2. Status med hensyn til kostnadsriktighet 3. Drøfting av ulike hensyn i nettariffene for uttak 4. Nettariffer i grensesnittet mot produksjon, opsjoner, reservekraft etc.

Kostnadskomponenter i nettleien (eksl. mva) 8 % 30 % 3 % 8 % 13 % 9 % 29 % Nettap Lønn Kapital og avkastning Drift og vedlikehold Andre driftskostnader Enova-avgift Forbruksavgift (2007) 7/10/2007 Slide 21

Fordeling av fast og variabelt ledd på husholdningstariffen Nettleie i 2007 ved 20 000 kwh, ekskl. mva og elavgift 7000 6000 5000 Fastledd Energiledd 4000 3000 kr/år 2000 1000 0 Lyse Nett AS Hafslund Nett TEV Nett AS BKK Nett AS Fortum Distribution AS Skagerak Nett AS Eidsiva Nett AS Agder Energi Nett AS Troms Kraft Nett AS NTE Nett AS 7/10/2007 Slide 22

Fordeling av fast og variabelt ledd på husholdningstariffen Nettleie i 2007 ved 20 000 kwh, ekskl. mva og elavgift 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Energiledd Fastledd NTE Nett AS Lyse Nett AS Hafslund Nett TEV Nett AS* Agder Energi Nett AS Fortum Distribution AS BKK Nett AS Troms Kraft Nett AS Skagerak Nett AS Eidsiva Nett AS* * andelen av nettleie fra energiledd er høyere i 2007 enn i 2006 7/10/2007 Slide 23

Strømkunder flås av nettleien NTB NTB-artikkel gjengitt i en rekke regionale og lokale aviser 23. mai 2007 På tross av at mange strømkunder har redusert strømforbruket sitt, opplever de likevel at nettselskapene øker nettleien. 7/10/2007 Slide 24

10.07.2007 25

NVEs svar: Nettleien har vært stabil Kilde: NVE 7/10/2007 Slide 26

Norsk nettleie i internasjonal statistikk Mange har gjort et poeng av at Norge kommer godt ut i internasjonal statistikk mht. nettkostnader. Politisk trekkes ofte den konklusjonen at det er helt naturlig at nordmenn bruker mye strøm, så lave som kraftprisene er. Realiteten er at norske husholdninger betaler langt mer i kroner enn forbrukere, for eksempel Tyskland, med samme forbruk. Statistikken lyver: Tysk kostnad: 2000 kr/3000 kwh = 0,67 øre/kwh Norsk kostnad: 6000 kr/18000 kwh = 0,33 øre/kwh 7/10/2007 Slide 27

7/10/2007 Slide 28 Disposisjon 1. Lovgrunnlag og føringer 2. Status med hensyn til kostnadsriktighet 3. Drøfting av ulike hensyn i nettariffene for uttak 4. Nettariffer i grensesnittet mot produksjon, opsjoner, reservekraft etc.

7/10/2007 Slide 29 Kategorisering av målsetninger Nettselskapet Konsernet Samfunnet Hensynet til nettselskapets egen økonomi Hensyn til omdømme Hensynet til kraftprodusentenes marked Avveining mellom alternative infrastrukturer Rettferdig kostnadsfordeling (mellom ulike nettnivåer, kundegrupper, sammenlagring, brukstid og anleggsbidrag) Sosial aksept/kostnadsfordeling Avveining mellom alternative energiformer hos sluttbruker Incitament til enøk Hensynet til politiske føringer

Konkurransen mellom forsyning og sparing Kilde: Tor Helge Dokka, SINTEF Byggforsk 7/10/2007 Slide 30

Elektrisitetsforbruk i husholdningene kwh/år Kilde: NOU 2004:8 7/10/2007 Slide 31

7/10/2007 Slide 32 Ny teknisk forskrift (TEK) til plan- og bygningsloven Krav til energibruk i bygg skjerpes med 25 % Krav om oppvarming basert på alternativer til elektrisitet og/eller fossile energibærere med mindre det ikke er lønnsomt Ikrafttredelse 1.2.2007 Overgangsordning frem til 1.8.2009

Nye energikrav sammenlignet med faktisk bruk av energi Lett industri, verksteder Kulturbygg Forretningsbygg Idrettsbygg Hoteller Sykehus Universitets- og høyskolebygg Skolebygg Kontorbygg Boligblokker Småhus 0 100 200 300 400 500 600 kwh/m² Energikrav TEK 2007 Bygningsnettverkets energistatistikk Kilde: Enova/TEK07 7/10/2007 Slide 33

7/10/2007 Slide 34 Et alternativt synspunkt Dessuten tør vi foreslå at krav til isolering reduseres, i forhold til forslaget, der andre energibærere enn strøm kan og blir tatt i bruk til oppvarming av rom og tappevann.

Energiforbruk i forretningsbygg Energikrav TEK 235 Kilde: Enova/TEK07 7/10/2007 Slide 35

7/10/2007 Slide 36 Energiforbruk i nordiske husholdninger 350 300 kwh/m² 250 200 150 100 Fjernvarme Olje Gass Bio Elektrisitet 50 0 Norge Sverige Danmark Finland

Konfliktavveining av målsettinger (1) Hensyn/avveining Viktighet Fordeler og ulemper Alternative infrastrukturer Alternative energiformer hos forbrukerne Rettferdig kostnadsfordeling Sosial aksept / kostnadsfordeling Tariffutformingen kan være avgjørende. Gjennomsnittlig gir nettariffene en konkurransevridning som tilsvarer 15 % av kraftprisen på Nord Pool Kommer i tillegg til virkningene når det gjelder infrastruktur. Merinvesteringer på kundenes hånd ved valg av alternativer til elektrisitet kan lett bli i størrelsesorden 1-3 kroner per kwh Tilsier at tariffene er kostnadsriktige Ingen klar sammenheng mellom inntekt og strømforbruk. Inntektsomfordelingen som skjer med dagens tariffutforming kan være på flere tusen kroner per år Kan virke som støtte til enøk, opp til nivå for feilinvestering. Truer deretter nettselskapenes økonomi og bidrar til uriktig ressursallokering. Mulig, positiv, men kostbar virkning på forsyningssikkerhet og kraftbalanse. Tvilsom positiv miljøeffekt. Positivt hvis sammenhengen mellom inntekt og forbruk hadde vært korrekt Samme som for alternative infrastrukturer Gir kundene, markedet og politikere grunnlag for å treffe ressursoptimale beslutninger En prising som treffer helt tilfeldig sosialt har ingen fordeler, kun kostnader 7/10/2007 Slide 37

7/10/2007 Slide 38 Konfliktavveining av målsettinger (2) Hensyn/avveining Viktighet Fordeler og ulemper Incitament til enøk Nettselskapenes økonomi Elektrisitetens reelle konkurranseevne tåler en viss konkurransevridning, men det går en grense der hvor enøk blir erstattet med overgang til alternative systemer, som ikke er lønnsomme Inntektsrammen sikrer økonomien på kort sikt. Mer problematisk om prisingen medfører stor forbruksnedgang Effektivt virkemiddel innenfor visse grenser. Spørsmål om det er nødvendig eller riktig med ytterligere incitament enn det som ligger i elavgiften og Enovaavgiften. Kanskje er selv disse avgiftene for høye Eventuelle fordeler ligger i muligheten til å påvirke og regulere inntektene i annen virksomhet, for eksempel fjernvarme Kraftprodusentenes marked Feilprisingen skader først og fremst kraftprodusentenes høyprissegment, som er oppvarming Gir, alt annet likt, dårligere avkastning på magasin og effekt. Kan bli oppved av økt utvekslingskapasitet Hensynet til politiske føringer Går i flere, motstridende retninger. Energilovens grunnleggende krav impliserer kostnadsriktige tariffer Skal politiske føringer ha verdi, må de være konsistente. Saken illustrerer betydningen av å initiere en drøfting av nettariffenes utforming

7/10/2007 Slide 39 Disposisjon 1. Lovgrunnlag og føringer 2. Status med hensyn til kostnadsriktighet 3. Drøfting av ulike hensyn i nettariffene for uttak 4. Nettariffer i grensesnittet mot produksjon, opsjoner, reservekraft etc.

7/10/2007 Slide 40 Kraftsituasjonen i Norge - Regionalt Område 1 Midt-Norge/Møre og Romsdal Kraftunderskuddet i Møre og Romsdal er i dag 4 TWh, økende til 6 TWh ved oppstarten av gassilandføringsanlegget for Ormen Lange i oktober 2007. Dette innebærer at mer enn 90% av det nasjonale underskuddet tilhører denne regionen alene. Statnett har uttalt at: Vi har lenge advart mot at dagens kraftsystem ikke kan betjene behovet for kraft i Midt-Norge om få år og videre; Kraftmangelen må løses gjennom en kombinasjon av nye overføringslinjer og økt kraftproduksjon. Vi får ikke mer kraft av å bygge flere kraftledninger da flyttes bare problemet. Vår klare anbefaling har derfor vært at kraftproduksjon i Midt-Norge bør økes i årene som kommer for å styrke forsyningssikkerheten. Område 2 Hordaland Hordalandområdet vil kunne bli et svært anstrengt område grunnet kraftig vekst i kraftforbruket på norsk sokkel (Trollfeltet). Etter at Statoil fikk konsesjon til å bygge Energiverk Mongstad er situasjonen foreløpig håndterbar, men fra 2014, vil det trolig bli behov for 600 MW utover dagens behov. BKK sitt planlagte gasskraftverk på Mongstad er trolig det mest realistiske prosjektet i denne regionen Område 3 Østlandet Det forventes at Østlandet på sikt vil kunne bli det neste underskuddsområdet etter Hordaland. Både Grenland og Slagentangen er prosjekter som er fundert på forventingene om et stadig stigende kraftbehov 2 1 3

Samspillet mellom nett og produksjon Statnett - 1 Kilde: Presentasjon av Odd Håkon Hoelsæter, Trondheim 12. oktober 2005 7/10/2007 Slide 41

Samspillet mellom nett og produksjon Statnett - 2 Kilde: Presentasjon av Odd Håkon Hoelsæter, Statnetts høstkonferanse i november 2005 7/10/2007 Slide 42

Samspillet mellom nett og produksjon Statnett - 3 Kilde: Presentasjon av Odd Håkon Hoelsæter, Statnetts høstkonferansen i november 2005 7/10/2007 Slide 43

Samspillet mellom nett og produksjon Statnett - 4 Kilde: Presentasjon av Odd Håkon Hoelsæter, Trondheim 12. oktober 2005 7/10/2007 Slide 44

7/10/2007 Slide 45 Samspillet mellom nett og produksjon Statnett - 5 I Statnetts Kraftsystemutredning for Sentralnettet 2006-25 står blant annet følgende: Det har de senere årene være noe diskusjon omkring behovet for nye virkemidler med sikte på å stimulere nettmessig gunstig lokalisering av betydelig ny produksjon eller forbruk. og videre Det er i imidlertid ikke uten videre enkelt å etablere økonomiske virkemidler slik at utbyggers påvirkning på nettinvesteringer internaliseres i investeringsanalyser. og videre Fra Statnetts side har vi kommet til at det er behov for aktiv koordinering av investeringer i nett og ny produksjon i tillegg til prissignalet. For liten grad av koordinering av kapasitetsutbyggingen på nett- og produksjonssiden kan medføre store samfunnsøkonomiske tap. og videre Det må legges opp til at de samfunnsøkonomisk beste løsningene realiseres først. Denne type koordinering er kompleks og det vil være behov for virkemidler i tillegg til økonomiske virkemidler som tariff, anleggsbidrag og prisområder.

Samspillet mellom nett og produksjon NVE - 1 Kilde: EBLs Vinterkonferanse 13. mars 2007 7/10/2007 Slide 46

Samspillet mellom nett og produksjon NVE - 2 Kilde: EBLs Vinterkonferanse 13. mars 2007 7/10/2007 Slide 47

7/10/2007 Slide 48 Statnetts virkemiddelapparat (1) Følgende sitat er hentet fra forarbeidene gjengitt i Ot.prp. nr. 56 (2000-2001) om lov om endringer energiloven: "3.6.2.2 Departementets vurdering [ ] Systemansvarlig har ansvar for å sikre at fysiske kraftmarkeder fungerer på en tilfredsstillende måte i forhold til utøvelsen av systemansvaret, samt ansvar for å ta i bruk andre virkemidler for å ivareta systemansvaret på en samfunnsmessig rasjonell måte. Andre virkemidler kan for eksempel være kjøp av rettigheter til produksjonskapasitet og lastutkobling hos produsenter og forbrukere. [ ] Systemansvarlig skal bidra til at overføringsnettet bygges ut på en samfunnsmessig rasjonell måte. I den sammenheng skal systemansvarlig vurdere alternative løsninger til økt overføringskapasitet, og ta hensyn til overføringsbehovet i underliggende regional- og distribusjonsnett ved utbygging og oppgradering av sentralnettet [Våre understrekninger]."

7/10/2007 Slide 49 Statnetts virkemiddelapparat (2) Det kan skilles mellom tiltak/virkemidler for: Kortsiktig ubalanse (for eksempel; regulerkraftmarkedet) Langsiktig ubalanse (for eksempel; nettutbygging og innfasingstariffen for ny produksjon) Svært anstrengte kraftsituasjoner (SAKS) (for eksempel; reservekraft og forbrukeropsjoner)

7/10/2007 Slide 50 Virkemidler langsiktig balanse (3) Statnetts eget hovedvirkemiddel for å løse langsiktige balansesituasjoner er investeringer i nett, både nasjonalt og mellom Norge og utlandet I 2005 innførte Statnett en innfasingstariff som reduserer den variable innmatingstariffen fra 0,5 til 0,1 øre/kwh i spesifikke regioner, for et spesifikt kvantum over femten år. Innfasingstariffen er med på å gi et lokaliseringssignal til produsentene

7/10/2007 Slide 51 Markedets begrensninger Ser en på forbrukernes totale energiregning (eks. avgifter) er det i enkelte regioner klart at en større koordinering og økonomisk oppkobling mellom nett og produksjon, for lengst ville utløst ny kraftproduksjon Statnett (og NVE) har hatt en svært restriktiv holdning til å blande seg inn i markedet på produksjonssiden, på tross av at både norsk og europeisk lovgivning åpner for slik innblanding. De har derfor ikke klart å utvikle et robust system for internalisering av nettrealterte gevinster inn i kraftprisen (ved enkelte lokaliseringer)

7/10/2007 Slide 52

De samfunnsøkonomiske størrelsene i Midt-Norge - Nettap Det antas at overføringstapene vil reduseres med 7 % for den mengden ny kraft som mates inn i Møre og Romsdal. For 450 MW og 3 700 GWh utgjør reduksjonen 259 GWh. Basert på langsiktig kraftpris på om lag 43 ~ 35 øre/kwh utgjør dette en årlig besparelse på ca. 91 MNOK per år. Dette beløpet stemmer godt med Statnetts egne beregninger i rapporten Synergier mellom gass og kraft i Midt-Norge. I tillegg kommer et spart tap på ca. 5 %, som bl.a. skyldes transport av gass ut av Norge og overføring av kraft tilbake til norsk kraftsystem. Til sammen blir reduksjonen i diverse tap anslått til ca. 155 MNOK per år. NPV ~ 1,8 mrd NOK Kilde: Hentet fra IKMs konsekvensutredning 7/10/2007 Slide 53

De samfunnsøkonomiske størrelsene i Midt-Norge - Forsyningssikkerhet Verdien av forsyningssikkerhet er beregnet på bakgrunn av avbruddskostnader som følger: Alminnelig forsyning ca. 3 MNOK/time, basert på tall for avsavnsverdier som brukes i norsk kraftforsyning Hydro Sunndalsøra, opptil 1000 MNOK ved uanmeldt stans på 2-4 timer Ormen Lange, ca. 100 MNOK per avbrudd Hustadmarmor ca. 15 MNOK ved avbrudd over 15 min Totalt utgjør dette over 500 MNOK/år NPV ~ 5,8 mrd NOK (Statnett har gjennom sine egne investeringsplaner indikert at verdien av økt forsyningssikkerhet i Midt-Norge er verdt 7-9 mrd NOK. Det er viktig å presisere den prinsipielle forskjellen mellom disse verdiene og de mer direkte besparelsene i forrige slide. Sparte tap er direkte penger, mens avbruddskostnader definerer en øvre økonomisk grense for å øke forsyningssikkerheten.) Kilde: Hentet fra IKMs konsekvensutredning 7/10/2007 Slide 54

De samfunnsøkonomiske størrelsene i Midt-Norge - Nettinvesteringer Statnett har indikert* at den planlagte linjen mellom Ørskog og Fardal (til Sogn) vil koste et sted mellom 1,5-2,5 mrd NOK. Med 450 MW ny produksjon vil denne linjen i alle fall utsettes til 2020. Ved 800 MW vil linjen ikke bygges i det hele tatt (I 2005 hadde Statnett en annen vurdering og anslo kostnadene til 1,1 mrd. NOK.) NPV ~ 1,5-2,5 mrd NOK * Kilde: Statnetts konsesjonssøknad for linjen, samt utsagn i pressen 7/10/2007 Slide 55

De samfunnsøkonomiske størrelsene i Midt-Norge - Naturinngrep Statnett har indikert at den planlagte linjen mellom Ørskog og Fardal (til Sogn) vil koste et sted mellom 1,5-2,5 mrd NOK. Denne linjen vil gå over to fjorder som står på UNESCOS verdensarvliste. Det er stor lokal motstand mot denne linjen. I tillegg har en samlet miljøvernbevegelse varslet massiv motstand mot en eventuell utbygging. Det eneste som kan aksepteres er kabling av linjen i større eller mindre grad. Kostnadene for dette er ikke eksakt beregnet for alle avstander men indikasjonen er; NPV ~ 1-10 mrd NOK Beløpet vil avhenge av hvor stor del av linjen som vil bli kablet. Kilde: Hentet fra IKMs konsekvensutredning 7/10/2007 Slide 56