Utdannings- og forskningssamarbeidet med Russland noen perspektiver Sverre Rustad
Hovedpunkter Makro- og mikroperspektiv Hvorfor samarbeide? Hvordan samarbeide? 2
Befolkning Demografi 143 mill. innbyggere 20 år på rad med fødselsunderskudd synkende befolkning Forventet levealder for menn 63 år (Norge: 79) Antall studenter sunket fra 7,5 mill. til < 6 mill. Store innbyrdes forskjeller 83 regioner By og land Liten overklasse av superrike 3
Økonomi Indikatorer Lav gjeld, store reserver Stagnerende vekst (1,4 % i 2013) Verdens 8. største økonomi 2013 (Norge nr. 22) Prisnivåjustert BNP pr innbygger $ 15177 (Norge $ 47546, Kina $ 7957) Karakteristika Statsdominert Oljeavhengig Lav innovasjonsgrad Utbredt korrupsjon 4
Politikk og styringssystem «Suverent demokrati» Utenriks: stormakt Innenriks: stabilitet Vladimir Putin Dmitrij Medvedev Forsvar Minobrnauki Andre Justis 5
Utdanning Offentlige utgifter til utdanning, alle nivåer (2010): 4,9 % av BNP Norge: 7,6 % OECD-snitt: 6,3 % Utgift per student (2010): $ 7039 (OECD-gjennomsnitt: $ 13 528) 11 år til avsluttet videregående opplæring Høyere utdanning: > 1000 institusjoner, omtrent halvparten private Fagskoleutdanning («kolledzj», «tekhnikum») > 2 mill. studenter bl.a. sykepleierutdanning 6
Situasjonsbeskrivelse «Jeg tror ikke det finnes et menneske i Russland i dag som er fornøyd med kvaliteten på vår høyere utdanning.» Utdannings- og vitenskapsminister Dmitrij Livanov, 2013 «Vi må over til en sunnere situasjon i [russisk] høyere utdanning, gjennom en knallhard sanering av lavkvalitets pseudoutdanning. Vi må gjennomføre en restrukturering av forskningssektoren slik at ressursene går til de forskerne som holder et høyt nivå.» Utdannings- og vitenskapsminister Dmitrij Livanov, februar 2014 7
Kvalitetsdebatt For mange institusjoner Mistilpasning på arbeidsmarkedet Store regionale forskjeller Korrupsjon Plagiat 8
Ideologi Grunnloven 13.2: «Det skal ikke etableres noen statlig eller obligatorisk ideologi.» Putin: Russland en unik sivilisasjon «russkij» og «rossijskij» Kirkens rolle I skolen: felles historieverk skal skape holdninger forslag om felles litteraturpensum med enhetlig tolkning I samfunnet: fremme av patriotisme bl.a. gjennom lover 9
Bologna-tilpasning Førsteårsstudenter 2007: 125 000 bachelor 1,16 mill. spesialist Førsteårsstudenter 2011: 855 000 bachelor 130 000 spesialist Mål: 80 % på Ba/Ma innen 2015 Dobler antall plasser på master høsten 2014 ECTS, Diploma Supplement mv. bare delvis innført 10
Tiltak for internasjonalisering Økning i kvotene for budsjettfinansierte utenlandske studenter fra 10000 til 15000 Samtidig økte satser Tilrettelegging for fellesprogrammer Språk, organisering, godkjenning Lettelser i godkjenningsordningene Portal for informasjon på engelsk Program for finansiering av utenlandsstudenter iverksettes fra 2014 RUR 1,5 mrd per år 3000 studenter tre års pliktarbeid ved hjemkomst 11
Verdens best utdannede befolkning? Høyt utdanningsnivå 94 % i aldersgruppen 25-64 år har fullført videregående opplæring (Norge: 81 %) 53 % har fullført høyere utdanning (Norge:37 %) Alle avgangselever tar eksamen i matematikk Svært høy studietilbøyelighet 84 % av ungdomskullet begynner i høyere utdanning Vektlegges høyt av foreldre Språkkunnskaper et problem 7 % av avgangselevene tok eksamen i engelsk i 2013 Obligatorisk fra 2020 12
Satsing på høyere utdanning og forskning Tredoblet bevilgning til høyere utdanning 2003-2010 Tidobling av bevilgningene til Vitenskapsakademiet på ti år Nasjonale programmer på viktige områder, f.eks. nano- /bioteknologi Konsentrert satsing på utvalgte universiteter Mål: 5 universiteter blant de 100 beste innen 2020 Særrettigheter i loven + store økonomiske ressurser Økt grad av åpne utlysninger av forskningsmidler Muliggjør felles utlysninger med andre land FoU-utgifter 2010: 523,4 mrd RUR ( NOK 100 mrd.) 1,16 % av BNP BNP seksdoblet i løpet av 10 år 13
Institusjonsstruktur (statlige) Nasjonale: MGU, SPbGU Føderale (9) Forskningsuniversiteter (29) Univ. med strategiske utviklingsprogrammer (55) 14
Opptak Basert på EGE Gjennomsnittlig 8,8 søkere pr. plass (2013) Opptaksprøver Medisin, landbruksfag, utøvende kunstfag, idrett MGU, SPbGU Forrang/egne kvoter Vinnere av nasjonale fagolympiader Toppidrettsutøvere Funksjonshemmede Utenlandske studenter Forhåndsdefinert antall budsjettfinansierte plasser 15
Godkjenning Avgangseksamen fra russisk videregående skole gir ikke rett til opptak ved norske universiteter og høyskoler 1. år av russisk høyere utdanning godkjennes ikke som høyere utdanning i Norge 4-årig bachelor i Russland jevner ut nivået Lisboakonvensjonen: godkjennes på tilsvarende nivå med mindre det er vesentlige forskjeller Norge: alle behandles likt Russland: utvalgte universiteter særbehandles 16
Hvorfor samarbeid? Nasjonalt perspektiv. Naboland Arktisk stat BRIKS-land Fremmer dialog Tradisjoner i realfag Norge trenger kunnskaper i russisk språk og kultur 17
Hvorfor samarbeid? Institusjonelt perspektiv. Geografisk beliggenhet Lik fagprofil Sterke miljøer Næringslivskontakter Tilgang til forskningsdata Partnerskap for strategisk utvikling 18
Eksempler Universitetet i Oslo 24 russiske ansatte 26 ph.d.-studenter 84 felles publikasjoner (2011) 163 russiske studenter (2013) Få utvekslingsstudenter (15 ut, 4 inn (2012)) Universitetet i Nordland 15-20 russiske ansatte Ca. 20 ph.d.-studenter 368 russiske studenter (2013) 5 fellesgradsprogrammer (master) med russiske universiteter 50 innreisende utvekslingsstudenter 19
Viktige programmer Russlandsprogrammet (UD/SIU) Program for utvikling av fellesgrader (KD/SIU, ikke bare Russland) NORRUSS (NFR) UTFORSK (NFR) Petromaks, Petrosam (NFR) Barents (UD/flere) Nordisk ministerråd 20
Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Fellestiltak mellom de fire «gamle» universitetene Etablert 1998 Kurs i russisk av varierende lengde Utvekslingssemester for mastergradsstudenter i statsvitenskap Bistår norske institusjoner med praktisk tilrettelegging for samarbeid Kontorplasser for forskere Konferanserom Budsjett: ca. 5 mill. kr per år 21
Mål Flere norske studenter i Russland Flere norske studenter ved de beste russiske universitetene Flere innenfor matematikk og naturfag Flere fellesgrader Flere felles forskningsprosjekter Koble forsknings- og utdanningssamarbeid Styrke institusjonssamarbeidet generelt Geografisk utvidelse Gjensidig tilgang til forskningsdata Flere fora for kontakt 22
Norgesbilder 23