NR 8 NOVEMBER 2014 NY BOLIG Full oversikt her bygger OBOS! SIDE 75 BORETTSLAG Høyt under taket SIDE 56 TEMA: BARN BO MED BARN Møbler, farger og oppbevaring i leken stil Mitt rom: Hva liker barna best? Byliv: Dette savner barna i byen!
HØYT UNDER TAKET Da beboerne i Bogerudsletta borettslag måtte rehabilitere de flate takene, bygget de like godt på en ekstra etasje. TEKST SIDSEL JØRANLID FOTO CHARLOTTE WIIG ILLUSTRASJON DAVID KARLSTRÖM 56 OBOSBLADET
STØRRE PLASS: Da Bogerudsletta borettslag i Oslo bygget om fra flate til skrå tak fikk alle boligene et godkjent tilleggsareal på drøyt 30 kvm. OBOSBLADET 57
«Ved å løfte takene fikk vi en tilleggsgevinst som ville gi hver enhet en verdistigning på cirka én million kroner.» Bjørn Eieland, styreformann i Bogerudsletta borettslag GJØR SOM BOGERUDSLETTA BORETTSLAG: Gjør et grundig forprosjekt og finn ut hvilke muligheter dere har for påbygg og endringer. Kontakt gode fagfolk som kan gi de riktige rådene. Få verifisert prisene så dere unngår ubehagelige overraskelser på slutten. Sørg for at beboerne får god og tydelig informasjon gjennom hele prosessen. Tenk muligheter! En omlegging fra flate til skrå tak vil gi forbedret brannsikkerhet, økt bruksareal og verdistigning. PÅ REKKE OG RAD. Bogerudsletta borettslag i Oslo sto ferdig i 1963, og ble bygget som åtte rekker med totalt 56 enheter. Husene hadde en grunnflate på cirka 49 kvadrat og gikk over to etasjer med flate tak. For mange av barnefamiliene som flyttet inn i borettslaget ble det etter hvert behov for større plass, og i flere av rekkene gikk man sammen om å bygge på stuen med 26 kvadrat, og lage boder ved inngangspartiet. Takene ble skiftet rundt 1980 og det ble lagt nytt belegg oppå det gamle. Da garantitiden gikk ut var det igjen på tide å gjøre noe. TOK TAK Det var viktig å gjennomføre rehabilitering av takene før noen av husene begynte å få lekkasjer, forteller Bjørn Eieland, som er styreformann i Bogerudsletta borettslag. På generalforsamlingen i 2009 fikk styret fullmakt til å undersøke om det fantes alternative forslag til utbedring av takene, og det ble dannet en egen takkomité. Dermed begynte snøballen å rulle. Vi innhentet informasjon fra taktekkere og entreprenører, og presenterte forslag og priser for beboerne på egne informasjonsmøter. Idéen om å bygge om fra flate til skrå tak ble presentert som ett av tre forslag, og mange av beboerne var i begynnelsen skeptiske. Kostnaden med å legge nye tak hadde vi uansett, men ved å løfte takene fikk vi en tilleggsgevinst som ville gi hver enhet en verdistigning på cirka én million kroner, sier Eieland. Kostnadene for prosjektet ville gi hver enhet en økt fellesgjeld på 665 000 kroner. I dette beløpet ble det gjort flere tilleggsarbeider, som utbedring av de gamle pipeløpene, drenering av to hus, oppgradering av sikringsskap og kabelanlegg. I tillegg ville alle boligene få et godkjent tilleggsareal g på drøyt 30 kvm. På den ekstraordinære generalforsamlingen kom bekreftelsen på at en driftig styreformann i kombinasjon med uredde beboere kan gi spennende resultater. Resultatet etter to avstemninger viste godt over to tredjedels for å bygge skråtak. HELT SJEF: Styreleder Bjørn Eieland er godt fornøyd med de nye takene i borettslaget. 58 OBOSBLADET
LYS LOFTSSTUE: Grete og Egil Oskar Strøm har laget et populært oppholdssted for barnebarn og oldebarn når de kommer på besøk. I den ene kroken har paret innredet med gjesteseng for overnattingsgjester, samt kontorplass. På veggene henger fotografier som Egil har tatt, og en tegning han har fått av Kjell Aukrust. Ekteparet starter hver dag med kaffe og frokost-tv i loftsstuen, og har en egen liten kaffemaskin der oppe. ROM FOR TO: Familien Muniz/Aslaksen delte etasjen i to og innredet to romslige barnerom. De kontaktet en arkitekt som hjalp dem med å tegne arealeffektive romløsninger. Resultatet ble to romslige barnerom med plass til både seng, skrivepult og sofakrok. MYE LYS OG BARNEROM Vi var begeistret for prosjektet helt fra første stund, forteller Egil Oskar Strøm (85). Han og kona Grethe (81) var blant de første som flyttet inn i borettslaget i -63, og har vært gjennom ulike faser med utbygging og ombygging etter hvert som de to barna ble større. Den nye, lyse loftsstuen med flatskjerm og sofakrok har blitt et populært samlingssted når barnebarn og oldebarn kommer på besøk. For familien Muniz Aslaksen kom takprosjektet som en gavepakke da de trengte det som mest. Vi hadde akkurat begynt å snakke om å gå på visninger for å finne et større sted å bo, da vi hørte om prosjektet, forteller Anne Muniz (45). Dermed slapp de å lure på hvordan Tobias (14) og Eline (11) skulle få større rom i det trange rekkehuset. Barna stortrives her oppe, og forsvinner gjerne rett opp i hulene sine så fort de kommer hjem, sier Anne og smiler. OBOSBLADET 59
FOTOSTUDIO: Sandra Aslaksen (47), Thor Moldestad (43) og Jonas Aslaksen Moldestad (6) innredet den nye etasjen til fotostudio og atelier. Sandra er fotograf og Thor maler bilder på fritiden. En trekkspilldør kan dele rommet i to, når de ønsker arbeidsro. Da kontorene ble flyttet opp kunne Jonas også få større rom. LEKEROM OG TV-STUE: Turid (41), Edward (42), Emilia (12) og Sofie (9) Stajer laget et stort barnerom til den eldste datteren, og en romslig TV-stue som også fungerer som lekerom. Sofaen har blitt et populært overnattingssted. Her kan man ligge og se på stjernehimmelen før man sovne, sier Turid Stajer. FRA FLATT TIL SKRÅTT Det er arkitekt Karl Erik Larsson som har tegnet den nye etasjen. Han bor selv i borettslaget, og da han hørte at takene skulle rehabiliteres leverte han en skisse til styret. Det er vanskelig for meg å unngå å se muligheter, og her hadde vi virkelig mulighet til å gjøre noe stort, sier han. Etasjen ble tegnet som et åpent rom med mulighet for å sette inn enkle skillevegger, en løsning som ville gi økt bruksareal på cirka 30 kvm. I løpet av ni måneder ble de anonyme husrekkene forvandlet til attraktive hus med skråtak og et nytt arkitektonisk uttrykk. Styreleder Eieland tror det er flere grunner til at de klarte å få beboerne med seg på prosjektet. Vi presenterte kun tre ulike forslag for beboerne. I tillegg var vi tydelige på at skråtak ville være den beste løsningen for borettslaget. Selv de som var mest imot, sier i dag at de er fornøyde, forteller Eieland. 60 OBOSBLADET