SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øystein Lid Larsen Arkiv: GNR 163/33 Arkivsaksnr.: 15/537 Saksnr. Utvalg Møtedato GROVSILING AV INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN 2016-2027 Rådmannens innstilling Det utarbeides konsekvensvurderinger i det videre arbeidet med kommuneplanens arealdel utifra innkomne forslag og urealiserte utbyggingsområder som er vurdert. Følgende boligområder i respektive barneskolekretser/tettsteder konsekvensvurderes: Sysle: Vikersund: Geithus: Åmot: Åmot Vest: Skinstadtoppen og Håbråtan Sagstranda, Haraldsrudmoen, Bademoen, Bjølgerudjordet, Vikerkleiva/Ringen, Disen og Moen og Sponesaga Kjølstad, Skredsvikmoen Nord, Rolighetsgata og Tangen Lilleåstunet Buskerud I tillegg konsekvensvurderes næringsområdene på Skredsvikmoen, Kjølstad massetak, samt Modum trial- og endurosykkelpark. Vedlegg 1. Grovsiling av arealinnspill til Kommuneplanens arealdel utdypende tekstdel 2. Kart over foreslåtte byggeområder, gjeldende og nye innspill til kommuneplanen 3. Tabell over foreslåtte byggeområder, gjeldende og nye innspill til kommuneplanen 4. Innspill til byggingsområder for endret arealbruk til kommuneplanens arealdel Kortversjon Nitten områder foreslås konsekvensvurdert for arealbruk i kommuneplanens arealdel. Av disse er ni områder nye arealinnspill og ti er urealiserte utbyggingsområder i gjeldende kommuneplan. Forslagene består av femten boligområder, ett industriområde, ett næringsområde, ett massetak og ett idrettsanlegg.
Bakgrunn Kommunen har varslet oppstart av planarbeid for ny kommuneplan, utarbeidet planstrategi og planprogram og kommuneplanens samfunnsdel er lagt ut på offentlig ettersyn. Siste ledd i planarbeidet er kommuneplanens arealdel. I dette arbeidet vil rådmannen innledningsvis sile ut de områdene det ikke skal arbeides videre med, eller om man vil, sile inn områder som vurderes tatt inn for foreslått arealbruk i kommuneplanen. Frist for nye forslag i arbeidet med kommuneplanen var satt til 1. november 2015. Første trinn i arbeidet med kommuneplanens arealdel, er en «grovsiling» av arealer for videre utredning. Svært mange arealer ønskes utbygd i Modum. Alle kan ikke bygges ut på en gang. Noen arealer er mindre egnet for utbygging og mange er kostbare å bygge ut. En plan for kommuneplanens arealbruk, veier hensynene opp mot hverandre. Arbeidet skal munne ut i en optimal utbygging i kommende planperiode. Arealer skal ikke bare bygges ut til boligformål, selv om det har størst aktualitet. Det er for boligformål det ligger inne flest områder som ikke er realisert og det er her det alt overveiende av forslag til ny arealbruk har kommet. Saksopplysninger Utgangspunktet for kommuneplanens arealdel, er et kart hvor de ulike områders lovlige arealbruk framkommer. I arbeidet med grovsiling av framtidig bruk av arealer presenteres en «kartdel» basert på de tettstedsnære områdene i gjeldende kommuneplan. Her er alle vedtatte større byggeområder hvor utbygging ikke er igangsatt og nye foreslåtte områder for utbygging inntegnet/innringet. Dagens naturgrunnlag for områdene som er vurdert framkommer enten direkte av oversiktskartet i kartdelen og/eller av det innsatte kartet i dokumentets tabelldel. Hvilket naturgrunnlag som de enkelte framtidige mulige utbyggingsfeltene har, er ett av flere viktige kriterier for utvelgelse og grovsling av framtidige utbyggingsområder.
Med unntak av Åmot Vest, har alle tettstedene tilstrekkelig med boenheter/leiligheter eller boligtomter ferdig godkjent regulert for utbygging i dag. Det kan likevel være en lang vei å gå til endelig realisering av boligbygg og leiligheter for flere av områdene. Men i planleggingssammenheng har kommunen et luksusproblem. Det er mange kvalifiserte innspill for boligutbygging til kommuneplanens arealdel. Mange områder er vurdert. De er karakterisert som nye forslag, tidligere innspilte forslag og eksisterende områder i planen som ikke har blitt realisert. Blant disse er det bare de best kvalifiserte områdene som slipper videre for en videre konsekvensvurdering i kommuneplanens arealdel. Drøftinger Relativt nylig vedtatte detaljreguleringsplaner for utbyggingsområder er «fredet» i kommuneplansammenheng. Disse områdene har blitt vurdert tidligere i reguleringsplanprosessen og blir ikke vurdert på nytt nå. Det samme gjelder de aller fleste eldre reguleringsplaner. Men noen av de sistnevnte foreslås nedprioritert for utbygging av infrastruktur både grunnet manglende utbyggingsinteresse eller at dagens kriterier for utbygging ikke er de samme som den gang de ble planlagt. Noen tidligere foreslåtte utbyggingsområder som ikke har blitt utbygd av utenforliggende årsaker, holdes fortsatt inne i planen i påvente av bedre klarhet/klarering. Dette er områder som ikke foreslås konsekvensutredet, men «beholdes». Dette er tidligere foreslåtte områder som ikke har kunnet realiseres, primært grunnet planene for ny riks- eller fylkesvei. Her er det hverken mulig å bygge eller foreta en fornuftig konsekvensvurdering før det foreligger kunnskap om eventuell ny veitrase i området eller liknende. Områder som foreslås videre konsekvensvurdert eller avvist er vurdert etter følgende kriterier: Sentrumsnærhet Tilgjengelighet til infrastruktur Virkning på landskap, næringsverdi, natur- og kulturmiljø Almen tilgjengelighet for beboere Disse hovedkriteriene gir utslag for hvilke områder som skal vurderes mer nøye som framtidige utbyggingsområder som en del av det videre arbeidet med kommuneplanens arealdel. Kriteriene over er nesten satt opp i prioritert rekkefølge. Men ett kriterium kan alene være tilstrekkelig for ikke å utrede området videre i denne harde konkurransen. Det er lagt stor vekt på å dimensjonere en framtidig utbygging. Man må planlegge større områder for utbygging enn behovet.
Det kan komme mange forsinkende og uforutsette problemer underveis, slik at det er behov for flere muligheter. Dessuten er ikke utbyggingskostnadene klare. Endelig må det forhandles om utbyggingskostnader for de fleste av feltene, og noen av feltene kan bli for kostbare, eller det framkommer ny kunnskap i planprosessen som umuliggjør en utbygging. Konklusjon Det er et mål å finne fram til de mest optimale, de best egnede områdene for utbygging og satse på disse. Utfra målsettinger om best mulig utnyttelse av dagens infrastruktur, minst mulig forurensing, både i energi- og transportsammenheng, minimalisering av tekniske inngrep spesielt i verdifulle naturområder både utfra almene hensyn, ressurshensyn, verne- og estetikkhensyn at områder og formål skal velges ut. Følgende 19 områder foreslås for videre konsekvensvurdering. Områdene er fordelt på alle tettsteder/skolekretser. Koder for de ulike utbyggingsområder refererer seg til tettsted/skolekrets, type utbygging og utbyggingsretning: Tettsted Område for Potensial Konsekvensutredning Sysle SB2 Skinstadtoppen SB3 Håbråtan 10 12 tomter 40 55 tomter Vikersund VB16N Sagstranda VB16V Haraldsrudmoen II VB17V Bademoen VB18SV Bjølgerudjordet VB22SVikerkleiva/Ringen VB24SVikerkleiva/Disen /Moen VB25S Sponesaga 50 boenheter 20 tomter 30 tomter 8 boenheter 4 tomter 3 26 tomter 2 5 tomter Geithus GB3N Kjølstad GM1 Kjølstad massetak GB9S Skredsvikmoen Nord GN1SV Skredsvikmoen GI2SV S Skredsvikmoen GB15SØ Rolighetsgata GB16SØ Tangen 8 10 tomter 50-60 boenheter 2 næringstomter 6 12 industritomter 2 tomter 6 tomter Modum trial- og enduropark Åmot ÅB2 Lilleåstunet 25 boenheter Åmot Vest ÅVB2 Buskerud 20 tomter Modum 0 143 boenheter 0 190 boligtomter 0 2 næringstomter 6 12 industritomter Forslaget kan i korthet begrunnes i nedenforstående tabell:
Tettsted Behov Boenheter Reguleringsplan Godkjent/utkast Beholdes Konsekvensvurderes Nedprioriteres Avvises Sysle 20 4 tomter 0 67 tomter Vikersund 250 225-265 boenheter 18 boenh/58 tomter 0-58 boenheter 15 + 0-85 tomter 100 boenheter 175 tomter Geithus 70 83 boenheter 0 60 boenheter 135 tomter 15 + 25 tomter 18 tomter Åmot 175 90 + 45 boenheter 86 tomter 0-25 boenheter 70 boenheter 5 + 10 tomter Åmot vest 60 12 boenheter 60 70 tomter 8 tomter 0 20 tomter Sum Modum Boligbygging 438-478 + 75 boenh 105 + 128 tomter 15 boenheter/60-70 tomter 0-143 boenh/0-190 tomter 170 boenh/10 tomter 323 tomter