Sandnes kommune finner ikke å kunne gi slik anbefaling som Mållaget ber om.

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200702815 : O: : : Ingvar Torsvik Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 19.05.2008 39/08 AD NAVNELISTER VED INNSKRIVING AV ELEVER Utvalg for kultur og oppvekst fikk i brev fra Sandnes mållag av 17/12 en forespørsel om kommunen kunne gi en dem en anbefaling om utlevering av lister over alle barn som skal begynne i Sandnesskolen direkte fra folkeregisteret. Kommunaldirektøren har på tidligere forespørsler fra Mållaget om utlevering av navnelister fra kommunens skoler svart at vi i forhold til folkeregisterloven ikke har anledning til å levere ut disse. Saken var oppe i Utvalg for kultur og oppvekst den 28/1 2008. Utvalget gjorde følgende vedtak: Sandnes kommune finner ikke å kunne gi slik anbefaling som Mållaget ber om. Mållaget har anket denne avgjørelsen og kommuneadvokaten har som en følge av dette laget et nytt notat som behandler mållagets anke. Konklusjonen i kommuneadvokatens notat er den samme som sist, og derfor blir kommunaldirektørens forslag til vedtak uendret. Notatet blir i det følgende gjengitt i sin helhet. NOTAT Til : Fagstab skole ved rådgiver Ingvar Torsvik Fra : Kommuneadvokaten ved advokat Ørjan André Grønlid Dato : 30.04.2008 Kopi : Kommuneadvokat Rune Kanne VEDR. SANDNES MÅLLAGS KLAGE OVER UTVALG FOR KULTUR OG OPPVEKST SITT VEDTAK AV 28.01.2008 I SAK 7/08 1. Innledning om sakens bakgrunn Saken gjelder en klage av 31.03.2008 fra Sandnes mållag, heretter kalt mållaget, over Utvalg for kultur og oppvekst, heretter kalt utvalget, sitt vedtak av 28.01.2008 i sak 7/08. Sak 7/08 gjaldt en anmodning fra mållaget om at kommunen skulle anbefale folkeregisteret å utlevere folkeregisteropplysninger om de elevene som innskrives i kommunens skoler til mållaget. Det rettslige grunnlaget for anmodningen var folkeregisterloven 13 andre ledd andre punktum, som lyder slik: Til sosiale organisasjoner kan utlevering av opplysninger nevnt i foregående punktum også finne sted når det foreligger anbefaling fra kompetent kommunalt eller statlig myndighet og opplysningene er ønskelig av hensyn til realiseringen av organisasjonens ideelle formål. Regelen er også gjentatt med litt annen ordlyd i folkeregisterforskriften 9-4 nr. 1 fjerde ledd, hvor det heter: Sosiale organisasjoner kan etter skriftlig søknad få utlevert opplysninger om navn og adresse til bosatte i en kommune, med mindre adressen kan røpe et Side 1 av 8

klientforhold eller lignende som må anses som personlig, når opplysningene skal brukes til å fremme organisasjonens ideelle formål. Sammen med søknaden må det ligge ved en anbefaling fra det kommunale organ som har ansvaret for vedkommende saksfelt. Innvilges søknaden, skal opplysningene leveres ut gjennom vedkommende kommunale organ. Sakens bakgrunn for øvrig, er nærmere beskrevet i kommuneadvokatens notat i saken av 20.12.2007, som også er inntatt som saksfremstilling i den aktuelle utvalgssaken. Det vises således her til saksfremstillingen i utvalgssak 7/08 under punkt 1 i kommuneadvokatens notat. Videre vises det selvsagt til de etterfølgende dokumentene i saken, som er klagen fra mållaget av 31.03.2008, hvor også korrespondansen med professor dr. juris Jan Fridthjof Bernt er inntatt, samt til den vedlagte uttalelsen fra Utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen i Rogaland, heretter kalt fylkesmannen, av 10.03.2008. I tillegg har mållaget den 29.04.2008 også ettersendt en e-post uttalelse fra fungerende utdanningsdirektør Håvard Tvinnereim i Utdanningsdirektoratet, heretter kalt direktoratet, som også vedlegges klagen og saken. 2. Noen avklarende presiseringer og bemerkninger 2.1. Innledning Så vel saken i seg selv, som mållagets klage med innhentede uttalelser, foranlediger etter kommuneadvokatens oppfatning at det innledningsvis foretas enkelte avklarende presiseringer og bemerkninger i saken. Særlig synes klagen å tyde på at det har oppstått misforståelser omkring betydningen av vilkåret sosiale organisasjoner, som jeg kommer tilbake til nedenfor under punkt 2.4. 2.2. Kompetanseforholdet mellom kommunen og folkeregisteret Først må det presiseres at saken ikke gjelder utlevering av opplysninger fra noen av kommunens saker eller dokumenter, men spørsmål om hvorvidt kommunen skal gi anbefaling om at folkeregisteret utleverer sine egne folkeregisteropplysninger til mållaget. Hvorvidt slik utlevering skal skje, og altså hvorvidt vilkårene for slik utlevering i folkeregisterloven 13 andre ledd andre punktum er oppfylte, er det derimot til syvende og sist folkeregisteret eller Sentralkontoret for folkeregistrering som avgjør. Et av vilkårene for at folkeregisteret skal utlevere opplysninger etter den nevnte bestemmelsen er imidlertid at det foreligger en anbefaling fra kompetent kommunalt eller statlig myndighet, og det er altså dette hvorvidt kommunen skal gi en slik anbefaling og oppfylle dette vilkåret saken gjelder. Det understrekes imidlertid at selv om det gis en slik anbefaling, vil altså folkeregisteret likevel ha rett til å nekte å utlevere de aktuelle opplysningene, og dersom de øvrige vilkårene i den aktuelle bestemmelsen ikke er oppfylte, ikke ha rett til å utlevere de aktuelle opplysningene. 2.3. Klageadgang og behandling Det andre som etter kommuneadvokatens oppfatning må kommenteres særskilt her, er hvorvidt det er adgang til å klage på utvalgets vedtak i saken. Etter folkeregisterloven 13 er det kun folkeregisteret sine vedtak som kan påklages til Sentralkontoret for folkeregistrering. Det kan endatil synes som om det kun er folkeregisterets vedtak etter folkeregisterloven 13 første ledd som kan påklages, og altså ikke vedtak etter andre ledd, som er den aktuelle bestemmelsen i nærværende sak. Det gås imidlertid ikke nærmere inn på dette, idet det i alle tilfeller synes klart at det etter folkeregisterloven ikke er adgang til å klage over kommunens avslag på en anmodning om en anbefaling. Spørsmålet er imidlertid om utvalgets avslag altså vedtaket i saken er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b), hvoretter mållaget i stedet vil ha klageadgang etter forvaltningsloven 28 flg. Enkeltvedtaksbegrepet og Side 2 av 8

definisjonen av enkeltvedtak i forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b) jf. bokstav a), er langt fra klart og presist, og åpner for vurderinger omkring vilkårene avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet, og særlig vilkåret som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. Etter kommuneadvokatens oppfatning må det i utgangspunktet legges til grunn at et spørsmål om anbefaling i sin alminnelighet ikke kan sies å gjelde noens rettigheter eller plikter. I nærværende sak er imidlertid det at det foreligger en slik anbefaling satt som et absolutt vilkår for at folkeregisteret kan utlevere opplysninger etter de aktuelle bestemmelsene i folkeregisterloven og forskriften. Spørsmålet om anbefaling får således i nærværende sak en mer avgjørende betydning for rettighetene etter disse bestemmelsene, enn det anbefalinger i sin alminnelighet vil ha. Uten å gå videre inn på denne drøftelsen, og selv om spørsmålet således forblir noe uavklart, må utvalgets vedtak i saken etter kommuneadvokatens oppfatning uansett sies å ligge opp til eller i grenseland mot et enkeltvedtak. Etter alminnelige forvaltningsrettslige prinsipp bør vedtaket da også gis samme rettigheter og status som et enkeltvedtak, og herunder klageadgang etter forvaltningsloven 28 flg. Dette innebærer at dersom utvalget ikke finner å omgjøre sitt vedtak, skal klagen og saken forelegges og behandles av kommunens klagenemnd, jf. forvaltningsloven 28 andre ledd første punktum. I forlengelsen av dette bemerkes det for øvrig at klagefristen etter forvaltningsloven 29 på 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket kom frem til mållaget synes å være oversittet i nærværende sak. Etter forvaltningsloven 31 kan imidlertid en klagen likevel tas under behandling, blant annet dersom det er av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. I denne vurderingen skal det videre legges vekt på om en endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre, jf. bestemmelsens andre ledd. Dette er ikke tilfelle i nærværende sak hvor det ikke er andre parter som har ervervet noen rett i og med utvalgets vedtak. Av denne grunn samt på grunn av de nye uttalelsene i saken og tiden det åpenbart tar å innhente disse, bør klagen etter kommuneadvokatens oppfatning uten at en går nærmere inne på hvorvidt dette utgjør særlige grunner eller ikke tas under behandling. 2.4. Sosiale organisasjoner Til slutt, og i forlengelsen av de ovennevnte avklaringene, må det også knyttes noen bemerkninger til vilkåret sosiale organisasjoner, som klager og de innhentende uttalelsene synes å bruke en del tid på. For det første må det her, og overensstemmende med avsnittet under punkt 2.2, bemerkes at det er folkeregisteret og Sentralkontoret for folkeregistrering som endelig må avgjøre også om dette vilkåret er oppfylt eller ikke. For kommunens behandling vil dette vilkåret derimot først og fremst få betydning dersom det klart ikke er oppfylt, slik at en eventuell anbefaling klart vil være i strid med den aktuelle bestemmelsen i folkeregisterloven, og således ikke bør gis. Dette er imidlertid ikke tilfelle i nærværende sak etter kommuneadvokatens oppfatning. I forarbeidene til den aktuelle lovbestemmelsen, som er Ot.prp. nr. 43 (1992-93) side 15, er kun ytterpunktene trukket opp, nemlig pensjonistforeninger som på den ene siden klart faller innenfor vilkåret, og på den andre siden forretningsdrift som klart faller utenfor. Etter kommuneadvokatens oppfatning befinner imidlertid mållaget seg verken i det ene eller det andre av disse ytterpunktene, og det er av denne grunn at kommuneadvokaten i notatet av 20.12.2007 tar noe forbehold og uttrykker tvil omkring hvorvidt mållaget oppfyller vilkåret. Spørsmålet er om vilkåret sosiale organisasjoner skal tolkes utvidende til å omfatte alt som ikke har kommersielt formål, slik fylkesmannen uten noe nærmere begrunnelse synes å mene, eller presiserende til kun å gjelde organisasjoner innen det sosiale området. Etter kommuneadvokatens oppfatning må det tas utgangspunkt i at lovgiver her har ment nettopp sosiale og ikke noe annet, og således altså en objektiv og presiserende fortolking av vilkåret. Vilkåret står her også i motsetning til, eller som et tillegg til, formuleringen organisasjonenes ideelle formål avslutningsvis i den samme setningen. Som et utgangspunkt må det legges til grunn at Side 3 av 8

lovgiver ikke i en og samme setning bruker to forskjellige begrep om det samme, og etter kommuneadvokatens oppfatning må det således her legges til grunn at vilkåret betyr noe annet, og er en selvstendig skranke i tillegg til skranken organisasjonens ideelle formål avslutningsvis i bestemmelsen. Når kommuneadvokaten i notatet av 20.12.2007 ikke har gått videre i denne drøftelsen og inn på blant annet formålsbetraktninger og reelle hensyn som tolkingsmoment, men nøyd seg med å reise spørsmålet og gi uttrykk for tvil omkring en konklusjon skyldes det at spørsmålet etter kommuneadvokatens oppfatning ikke er avgjørende for sakens utfall. Det vises her til at den nærmere gjennomgangen av den konkrete og skjønnsmessige vurderingen av om det skal gis en anbefaling i notatet som altså er det som etter kommuneadvokatens oppfatning er det avgjørende i saken er gjort uavhengig av problemstillingen omkring vilkåret sosiale organisasjoner. Etter kommuneadvokatens oppfatning kan det heller ikke etter klagen og de nevnte uttalelsene, trekkes noen mer sikker konklusjon om hvordan vilkåret sosiale organisasjoner skal avgrenses, og spørsmålet om mållaget oppfyller vilkåret sosiale organisasjoner eller ikke, er således fortsatt like tvilsomt etter kommuneadvokatens oppfatning. Dette er da også grunnen til at kommuneadvokaten i notatet av 20.12.2007 går videre og inn på den konkrete og skjønnsmessige vurderingen av om det skal gis en anbefaling eller ikke, som altså er det avgjørende i saken. 3. Den konkrete vurderingen av om omsøkt anbefaling bør gis 3.1. Innledning Ovennevnte innebærer med andre ord at kommunen, som også gjort i utvalgsak 7/08, må gjøre en konkret vurdering av om en mener mållaget bør få de omsøkte opplysningene. I så fall gis det altså en anbefaling som folkeregister så i neste omgang må vurdere om de vil etterkomme. Hvorvidt en slik anbefaling bør gis eller ikke, er ikke først og fremst en rettslig vurdering, men en politisk- eller skjønnsmessig vurdering av om slik utlevering av opplysninger etter kommunens oppfatning er ønskelig av hensyn til realiseringen av organisasjonens ideelle formål, jf. de aktuelle bestemmelsene. Skal denne bestemmelsen ha noen mening, må poenget her være at kommunen på selvstendig grunnlag må gjøre en vurdering av, og ta stilling til, hvorvidt en mener at utlevering av opplysninger som omsøkt er ønskelig. Kommunens rolle i saken kan med andre ord ikke reduseres til en ren formalitet eller til å strø sand på mållagets oppfatning og anmodning, slik mållaget synes å mene når de skriver at med dette utgangspunktet frir me kommunen frå sine motforestillingar om å gje desse namna ifrå seg. Kompetent kommunalt organ eller myndighet etter loven og forskriften er i nærværende sak Sandnes kommune. Avgjørelsen kan dermed heller ikke reelt overlates til fylkesmannen eller direktoratet, og slik at kommunen rolle reduseres til formelt bare å vedta den statlige myndighets vurderinger. Det vises her til at det er kompetent organ eller myndighet som skal gjøre vurderingen av hva som er ønskelig, og at det i nærværende sak er kommunen som sitter med den nødvendige kunnskapen om de lokale forholdene, og herunder det sentrale i forhold til mållagets anførsler i klagen, nemlig hvordan foreldrenes rettigheter etter opplæringsloven vedrørende målform ivaretas og sikres i kommunen. Mener likevel fylkesmannen og/eller direktoratet at de i seg selv er kompetent statlig myndighet etter loven, og uten å ha forhørt seg med kommunen har tilstrekkelig grunnlag til å ta stilling til spørsmålet om omsøkt anbefaling, så vil de på selvstendig grunnlag og uten kommunens involvering verken formelt eller reelt kunne gi sin anbefaling direkte til folkeregisteret. Poenget her er imidlertid at kommunen under enhver omstendighet, og som det også fremgår av saksfremstillingen i utvalgsak 7/08, må gjøre sin egen og selvstendig vurdering og avveiing av de kryssende hensyn som gjør seg gjeldende, og av hva kommunen finner ønskelig. De ulike og kryssende hensynene som må avveies i vurderingen er det nærmere redegjort for i kommuneadvokatens notat av 20.12.2007 Side 4 av 8

under punkt 3, som altså er inntatt som den opprinnelige saksfremstillingen til utvalget. Jeg skal likevel i det videre forsøke å spisse avveiningen som kommunen står ovenfor litt nærmere, og i den anledning også kommentere nærmere det som fremkommer i de nye dokumentene i saken. Før det gås videre understrekes det imidlertid at ved en klagebehandling, slik som det nå er tale om, skal underinstansen altså i dette tilfellet utvalget vurdere om den finner klagen begrunnet som det heter i forvaltningsloven 33 andre ledd. Det skal med andre ord tas utgangspunkt i selv klagen og det som der gjøres gjeldende, og ikke gjøres en helt ny og selvstendig vurdering av saken. 3.2. Hensynet til mållagets ideelle formål Mållagets ideelle formål er i prinsipprogrammet til Noregs mållag av 26.07.1997 funnet på Noregs mållag sine egne internettsider opplyst å være Noregs Mållag arbeider for at alle fritt skal kunne nytte dialekten sin, og for at folk i bygd og by skal velje og ta i bruk det nynorske skriftmålet. Noregs Mållag arbeider for å fremje nynorsk på alle område i det norske samfunnet. I klagen opplyses det videre at mållaget ønsker å få utlevert klassetrinnslistene fordi kommunen ikkje har oppfylt foreldra sin rett til å få utlevert slike lister før elvegruppene vert skipa. Og videre at foreldrene trenger vår støtte for å få oppfylt rettane sine i god nok tid før skulestart. Fylkesmannen begrunner sin anbefaling med at det å opplyse foreldre om høvet til å kunne velje nynorsk målform i skolen [vil] vere i tråd med organisasjonens sitt ideelle formål. Hvilken rett mållaget sikter til, når de skriver at kommunen ikke har oppfylt foreldrenes rett til å få utlevert klassetrinnslister før elevgruppene er etablerte altså før kommunens egen bearbeidelse av listene i det hele er ferdigstilte er det ikke redegjort for i klagen. Etter kommuneadvokatens oppfatning har da heller ikke foreldrene, og langt mindre mållaget, noen slik rett etter opplæringsloven. Når listene er ferdig bearbeidet og avklarte, og før det foreligger det jo heller ikke noen lister å utlevere, er derimot foreldrene de første gruppelistene sendes ut til, og i god tid før skolestart. Det sentrale i forhold til Noregs mållagets ideelle formål, må derimot være det mållaget skriver i neste setning, nemlig at foreldrene trenger mållagets støtte for å få oppfylt sine retter i god nok til før skolestart. Dette synes også å ha vært det sentrale for fylkesmannen når det presiseres at formålet med anbefalingen er å opplyse foreldre om muligheten til å velge nynorsk målform. Her synes det imidlertid nokså klart at fylkesmannen ikke er kjent med hvordan foreldrenes rett til valg av målform etter opplæringsloven blir ivaretatt av kommunen. Etter opplæringsloven 2-5 tredje og fjerde ledd er det foreldrene som tilkommer retten til å velge målform for sine barn. Mållaget tilkommer ingen rett etter loven. For foreldrene ivaretar kommunen denne retten ved at de, samtidig med innkalling til skolestart, må ta stilling til og krysse av for valg av målform på det registreringsskjema som skal fylles ut og returneres til kommunen. Vedlagt utsendelsen av registreringsskjema følger for øvrig også utskrift av den nevnte bestemmelsen i opplæringsloven, hvor foreldrenes rettighet fremkommer, og det er nettopp foreldrenes svar som så danner grunnlaget for den endelige ferdigstillelsen av elevslistene. Hvor det etter opplæringsloven 2-5 fjerde ledd er for få elever på en skole til å opprette en egen elevgruppe med alternativ målform på den samme skolen, men nok elever spredd på flere skoler i kommunen, blir disse foreldrene underrettet i et eget skriv. Vedlagt skrivet følger på nytt en utskrift av den aktuelle lovbestemmelsen samt en liste over de elevene og foreldrene som har valgt alternativ målform, og som etter den Side 5 av 8

samme bestemmelsen i opplæringsloven har krav på at det tilbys en egen gruppe med alternativ målform på en av skolene. Hvilke av skolene denne gruppen skal opprettes ved er det foreldrene som vedtar med vanlig flertall, og ved å få listen over de øvrige som har valgt alternativ målform, får foreldrene også mulighet til å samkjøre sin stemmegivning. På bakgrunn av stemmegivningen, og forutsatt at de fortsatt er nok elever som ønsker et slikt tilbud på en av skolene, blir det opprettet en egen slik elevgruppe med alternativ målform på den valgte skolen. På denne bakgrunn fremstår fylkesmannens ønske om utlevering av de omsøkte listene til mållaget, for at foreldre skal opplyses om muligheten for å velge nynorsk, å bygge på sviktende eller manglende kjennskap til faktum i kommunen. Foreldrene blir av kommunen opplyst om og må ta stilling til denne muligheten lenge før skolestart og elevlistene er ferdigstilte. Således fremstår det også som høyst uklart hvilke rettigheter mållaget her mener de må støtte foreldrene med å få oppfylt i god nok tid før skolestart. I forlengelsen av dette må det for ordens skyld også bemerkes at dersom mållaget, eller fylkesmannen for den saks skyld, skulle mene at kommunen ikke ivaretar foreldrenes rettigheter etter opplæringsloven og den aktuelle bestemmelsen i 2-5 noe kommunen altså mener at den gjør så kan det uansett ikke rettes ovenfor mållaget, men må eventuelt rettes ovenfor de som tilkommer rettigheten, nemlig foreldrene. Til tross for dette, og alene ut fra Noregs mållag sitt ideelle formål om at folk skal velje og ta i bruk det nynorske skriftmåle, og ikke minst at mållag skal arbeider for å fremje nynorsk på alle område i det norske samfunnet, vil det derimot kunne være ønskelig at mållaget gis anledning til å oppsøke og forsøke å påvirke foreldre i valg av målform, før de på selvstendig grunnlag gjør sine valg på kommunens utsendte registreringsskjema. I så fall handler det imidlertid ikke lenger om ivaretakelse av foreldres rettigheter, men om å gi mållaget anledning til å fremme sitt ideelle formål gjennom en konkret innrettet og oppsøkende overtalelsesvirksomhet, som støter an mot en del andre hensyn, og mest sentralt mot hensynet til barna og foreldrenes personvern. Det er således ønskeligheten av dette som må veies opp mot hensynene til personvern. 3.3. Hensynet til personvern De sentrale personvernhensynene i saken, er de samme nå som da utvalget traff sitt vedtak, og de som er påpekt i Datatilsynet sitt brev av 21.02.2007 til Justis- og politidepartementet, vedrørende nettopp innsyn i elevlister ved offentlige skoler. For sammenhengens del skal jeg imidlertid gjør litt nærmere rede for disse hensynene også her. Datatilsynet maner i nevnt brev til stor forsiktighet med hensyn til utlevering av elevlister og andre opplysninger om elever i skolen. Særlig gjelder dette for de helt yngste elevene i skolen, hvor Datatilsynet har uttalt at hovedregelen etter deres mening bør være at utlevering ikke skjer. Bakgrunnen for dette er at ved slik utlevering kan en ikke se bort i fra at både barn, helt ned til 6 års alderen, og deres foreldre og foresatte vil kunne oppleve uønsket pågang fra personer som ikke nødvendigvis tar kontakt først og fremst i barnets interesse. Datatilsynet viser her til pågående selgere som et eksempel. På mange måter er dette eksempelet også sammenlignbart med problemstillingen i nærværende sak, hvor formålet med utleveringen som nevnt ovenfor er at mållaget skal kunne drive en oppsøkende overtalelsesvirksomhet. Sentralt i forhold til denne sammenligningen er det videre at barn i tillegg til å ha rett også har plikt til skolegang, og således ikke kan unndra seg å havne på en elevliste. De har heller ikke adgang til å unndra seg oppføring i folkeregisteret, uavhengig av om de eller deres foresatte av forskjellige grunner så som om barnet bor hjemme hos mor eller far, eller tvert imot i fosterhjem ønsker at kontaktopplysninger om dem skal hemmeligholdes. Mens det er mulig å reservere seg mot å bli kontaktet av en del annen og mer generell og kommersiell påvirkning, er det altså ikke tilfelle for den konkret innrettede virksomheten som mållaget vil få anledningen til ved utlevering av de Side 6 av 8

omsøkte opplysningene. At det således ikke er mulig for barn og foreldre å reservere seg mot utlevering av sine person- eller kontaktopplysninger, tilsier med andre ord i seg selv at det utvises forsiktighet, og gir grunn til å frykte at mange vil kunne oppleve utlevering av de omsøkte opplysningen som en krenkelse. En annen side i forlengelsen av dette, som vel og merke må håndteres av folkeregisteret og ikke av kommunen, er også hensynet til befolkningens tillit til folkeregisteret og behandlingen av folkeregisteropplysninger, som igjen er en forutsetning for at registeret skal kunne holdes oppdatert og korrekt, jf. her forarbeidene til de aktuelle bestemmelsene i Ot.prp. nr. 43 (1992-93) på side 15. Idet dette først og fremst er hensyn som må ivaretas av folkeregisteret selv, gås det imidlertid ikke nærmere inn på dette. Avslutningsvis under dette punkt bemerkes det i forhold til uttalelsen fra direktoratet at det der verken fremgår hvilken dokumentasjon direktoratet har hatt tilgjengelig eller hvilke vurderinger som ligger til grunn for uttalelsen. Hvorvidt direktoratet er kjent med hvordan foreldrenes rettigheter etter opplæringsloven faktisk ivaretas av kommunen, og hvorvidt direktoratet i sin vurdering har foretatt en avveining i forhold til de kryssende personvernhensynene i saken, og er således uenig med Datatilsynets vurderinger, er det med andre ord ikke mulig å vite. Under enhver omstendighet er dette en skjønnsmessig vurdering eller avveining av kryssende hensyn, der kommunen må gjøre sin selvstendige vurdering i kraft av å være kompetent kommunal myndighet. 3.4. Oppsummering Sammenfattet må det således gjøres en avveining av ulike hensyn som drar i hver sin retning. På den ene siden står i hovedsak mållagets behov for de omsøkte opplysningene for å kunne fremme nynorsken gjennom en konkret innrettet og oppsøkende påvirkning av foreldre før de gjør sine valg av målform, og på den andre siden betenkelighetene ved at det utleveres opplysninger om og gis adgang til å utsette foreldre for slik overtaling, uten at de har anledning til å reservere seg mot slik utlevering. Spørsmålet er altså om fremme av nynorsk har slik vekt og om utlevering av de omsøkte opplysningen har slik betydning for dette arbeidet, at det er ønskelig at nynorsksaken fremmes på en måte som går på tvers av de personvernhensyn som er påpekt av Datatilsynet. Ved tidligere anledninger har kommunen lagt avgjørende vekt på personvernhensynene og Datatilsynets vurderinger i denne avveiingen, og etter kommuneadvokatens oppfatning foranlediger ikke klagen at det gjøres noen endring i det vedtaket som er fattet. Kommunaldirektørens vurdering Med bakgrunn i kommuneadvokatens argumentasjon, anbefaler kommunaldirektøren at vedtaket i Utvalg for kultur og oppvekst av 28. januar, sak 7/08 opprettholdes. Forslag til: VEDTAK: Vedtaket i Utvalg for kultur og oppvekst av 28. januar, sak 7/08 opprettholdes. Sandnes kommune finner ikke å kunne gi slik anbefaling som Mållaget ber om. RÅDMANNEN I SANDNES, 02.05.2008 Kari Bente Daae Kommunaldirektør Ingvar Torsvik Kommunalrådgiver Side 7 av 8

Vedlegg: 1. Anke fra mållaget av 26/3 2008 2. Brev fra Fylkesmannen til Sandnes Mållag av 10/3 2008 3. E-post fra Håvard Tvinnereim til Sandnes mållag av 28/4 2008 Side 8 av 8