Lønnskampen drar seg til Side 8-9-10-11-12 Dramatiske bilforskjeller Side 14-15-16-17 Livsfarlig halsgrep Side 18 15.02.2008 løssalg kr 55,- Nr 2 et samfunn uten politi Kjøpmann Vien Van Le mener det er noe grunnleggende galt med samfunnet når Oslo S ikke har synlig politi, og må benytte seg av vektere i kampen mot kriminalitet. Side 6-7
Dir. for samfunnssikkerhet og beredskap Kriminalomsorgen Politiets data- og materielltjeneste Domstoladministrasjonen Kripos Skatteetaten Forsvaret Nasjonal sikkerhetsmyndighet Statens innkrevingssentral Forsvarsbygg Politidirektoratet Tollvesenet Justis- og politidepartementet Politihøgskolen Utenriksdepartementet PHOTO: SCANPIX Ë En betrodd it-partner for store virksomheter Forspranget ligger i måten vi tenker og jobber på sammen med våre kunder Det er nesten umulig for en utenforstående å se forskjell på it-selskaper. Hva er det som gjør Steria unik? Våre kunder sier det er vår kultur, måten vi tenker og jobber på sammen med dem. Vi har samarbeidet med store og krevende oppdragsgivere i 50 år og har erfaring fra tallrike it- og omstillingsprosjekter. Ë Kontakt Odd Myklebust Kundeansvarlig i Steria AS Epost: okm@steria.no Mobil: 918 66 529 www.steria.no Vår arbeidsform kjennetegnes av at vi legger vekt på å gi våre kunder tre ting: pålitelighet, kompetanse og verdiøkning. Det betyr at våre kunder skal kunne stole på at vi leverer det vi lover, og at vår kompetanse skal bidra til løsninger som gir reell verdi. Enkle prinsipper. Men det er slik vi vil ha det. Våre kunder også. Våre tjenester omfatter alt fra forretnings- og it-rådgivning til prosjektledelse, systemutvikling og infrastrukturleveranser, til driftsstøtte og vedlikeholdsservice. Hele Steria er ISO 9001- og ISO 27001-sertifisert. Ë Rådgivning Ë Systemintegrasjon Ë Drift
ındex INNHOLD 8 Lønnskampen drar seg til 14 Dramatiske bilforskjeller 18 Livsfarlig halsgrep 40 Avhør av mistenkte personer FASTE SIDER 28 Stillingsannonser 29 Politijuss 42 Innlegg og debatt EN VOND LÆRDOM De har vært igjennom 18 måneder med vonde tanker og en massiv medieoppmerksomhet. Og de har lært noe du aldri lærer på Politihøgskolen. 22 46 Arne meinar 49 Folkestads hjørne 50 PFFU AVHØRSKURSET K.R.E.A.T.I.V. Monica Rygh skriver om avhør og metodeutvikling og hvilke erfaringer de har fått fra England. 40 FINSIKTER SIVILE GRENSEKONTROLLØRER Nå kommer de sivile grensekontrollørene ved den nye flyplassen på Rygge. Endelig vil mange si. 20 26 20 UHEMMET SKRYT Etter 365 dager er konklusjonen klar. Politiposten i Moelv har vært en suksess. GÅR NYE VEIER I JAKTEN PÅ FREMTIDIGE LEDERE Noen ganger må man bare ta tingene i egne hender. Resultatet har blitt en egen lederutdanning i Haugland og Sunnhordland. FEBRUAR 02 2008 POLITIFORUM 3
kronikk kolofon Katastrofen leder rammer Utgiver Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel: 23 16 31 00 Fax: 23 16 31 40 Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil: 920 52 127 redaktor@pf.no Journalist Thomas Berg Tel: 23 16 31 64 Mobil: 419 19 015 thomas.berg@pf.no Bonus til politiansatte i Vestfinnmark Markedskonsulent Trond Erik de Flon Tel: 23 16 31 66 Mobil: 976 64 567 trond@pf.no bidragsyter Stig Kolstad sti_kol@yahoo.no Årsabonnement for Politiforum kr 550,- Ta kontakt med vår markedskonsulent for bestilling Internettside www.politiforum.no Frister Innlevering av stoff til nr. 03 2008 sendes på mail til redaksjonen innen 03.03.08 Adresseforandringer ann.may.olsen@pf.no Design, produksjon upstruct berlin oslo Trykk Aktietrykkeriet Redaksjon avsluttet 07.02.08 Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold redaktor@pf.no 98. årgang Forside: Et samfunn uten politi Foto: Julia Skorupska ISSN: 1500-6921 Vestfinnmark politidistrikt har de senere år hatt store utfordringer med å få besatt ledige stillinger. Nå er dette i ferd med å snu. Etter siste utlysing i Politiforum har de fått godt med søkere til ledige politistillinger ved Hammerfest politistasjon. Ryktet om et ungt og et godt arbeidsmiljø har begynt å spre seg med jungeltelegrafen slikt trekker folk. Politidistriktet har gjort enkelte grep, og nye koster har kommet til. Og det er i ferd med å bli en mer optimistisk holdning i Isbjørnbyen, særlig etter at de fikk økonomi til å lyse ut 6-7 nye stillinger i politidistriktet. Innad er det en engasjert stå-på-vilje som kommer til syne gjennom godt humør på jobben, og gode resultater for oppklaringsprosenten for hele politidistriktet. Ligger i forkant av utviklingen Politistasjonssjef Jørn Schelderup innførte straksetterforskning på politistasjonen da han tiltrådte i 2006. Oppklaringsprosent har gått opp fra 47 til 52 prosent, og tiden med å få påtaleavgjort en sak har gått fra 172 til 113 dager. Fokuset på å behandle sakene i første linje som straksetterforskning har gitt resultater. Nå kjøper Schjelderup inn MP-3 spillere som personlig utstyr til samtlige ansatte for å gi de mulighet til å sikre lydopptak av erkjennelser og forklaringer ute på åsted. Opptaket brenner de over på CD og legger det ved saken. Åpenbart vil muligheten til å sikre forklaringer umiddelbart etter noe har skjedd gi langt bedre og riktigere forklaringer, uten etter tvilsomme råd fra enda mer tvilsomme advokater som har mantraet «ingen forklaring» som læresetning. Når så politimester Arild Aaserød i tillegg etterkommer ønsket fra avtroppet PF-lokallagsleder Grete Rugland om å gi en økonomisk påskjønnelse til samtlige ansatte for vel utført jobb i 2007, bekrefter det en ny giv. Summen var ikke stor. Men symboleffekten er desto større. For første gang i politiet har en politimester synliggjort med hard valuta at han setter pris på jobben som er gjort. Nå er det ikke bare politimestrene som får resultatlønn, men også de ansatte. De som kjenner til hvordan de få på politistasjonen har arbeidet det siste året, vet at det er ærlig fortjent. Rekrutteringsmessig er dette et smart grep som det legges merke til. Det holder ikke lenger å vise til vakker natur og godt fiske. Gjennom å bruke Hovedtariffavtalens pkt. 2.3.4 har politimesteren med PFs hjelp funnet frem til en god måte å gjøre dette på. Killengreen med omsorg på dansk Bladet Politi som utgis av det Danske politidirektoratet har i siste utgave et intervju med politidirektør Ingelin Killengreen under tittelen «Ingen som Ingelin». På spørsmålet fra journalisten om hva de viktigste egenskapene i jobben som sjef for et samlet politi svarer Killengreen blant annet - «og vise omsorg for den nærmeste ledelse i form av politimestrene. Det er en vanskelig jobb de har, og det skal være noen som støtter de». PFU er et klageorgan oppnevnt av Organet som har medlemmer fra og fra allmennheten, behandler k i presseetiske spørsmål (trykt pre og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 S Tel. 22 40 50 4 Fax: 22 40 50 55 Epost: pfu@presse.no 4 POLITIFORUM FEBRUAR 02 2008
videreutdanning Elisabeth Eidsvik i Haugesund innrømmer at hun ikke hadde startet på lederutdanning nå hvis den ikke hadde vært i nærområdet. Nå legges forholdene til rette for politiet i Haugland og Sunnhordland. Av Thomas Berg Viktig signal. Elisabeth Eidsvik (t.v) og Hilde Stange mener det er et viktig signal til de ansatte i distriktet at ledelsen vil satse på lokale krefter. Foto Sylvia Meek Mikkelsen Går nye veier i jakten på FREMTIDIGE LEDERE Etterspørselen etter lederutdanning i Haugland og Sunnhordland er så stor at politiet når tilbyr kommende og fremtidige ledere en egen utdannelse på høgskolen Stord-Haugesund. Dette er en mulighet jeg ikke vil at skal gå fra meg. Når arbeidsgiver legger alt til rette for at vi skal ta denne utdannelsen, mener jeg det blir for passivt å takke nei. Jeg er ung i tjenesten og kursene som arrangeres på PHS har begrenset med plasser, og dermed blir det vanskelig å få plass for de som ikke har så lang fartstid. Nå får vi et tilbud lokalt på lik linje med alle andre, uansett alder og ansiennitet, sier Elisabeth Eidsvik. Ser du for deg selv som en fremtidig leder? Det er for tidlig å svare på, men jeg gleder meg til å begynne. Tror det kommer til å bli lærerikt, svarer EidsvikFremtidige ledere skal nå bryne seg på ledelse, organisasjon og strategi fordelt på tre semester. Utdannelsen tilsvarer LOU I på Politihøgskolen. Ifølge lokallagsleder Bernt Norvalls skjer kompetanseutviklingen for sent på grunn av for lite opptak på Politihøgskolen. Dette er vår måte å tenke kreative tanker på for å få flere gjennom studiet på en billigere måte, og bedre tilpasset familier med små barn, sier Bernt Norvalls. Politiet i Haugland og Sunnhordland har med andre ord nærmest laget sin egen lederopplæring. På venteliste Pågangen har vært stor og ved første «opptak» måtte politiet søke i konkurranse med andre. Likevel fikk vi 16 deltakere fra politidistriktet plass, noe som betyr 27 prosent av deltakerne kommer fra politiet. Totalt ble det tatt opp 60 studenter, Men fortsatt står 10 håpefulle på venteliste fra oss, sier personalkonsulent og HMSrådgiver i Haugland og Sunnhordland politidistrikt, Hilde Stange. Stange mener Haugland og Sunnhordland har hatt et større behov til å videreutdanne ledere enn det som har vært mulig å få til via LOU 1 på Politihøgskolen. Ved å benytte oss av dette utdanningsopplegget, blir det enklere for blant annet småbarnsforeldre å ta etterutdanning. Det er ofte vanskelig å være borte fra familien i to uker når man har små barn hjemme, sier Hilde Stange. Undervisningen foregår som sagt ved høgskolen Stord-Haugesund og det skal undervises i: Organisasjon og arbeidsliv Ledelse og endring Coaching og relasjonsbygging Satser på interne Ifølge Hilde Stange er det et viktig signal til ansatte i distriktet at de vil satse på lokale krefter med tanke på fremtidige ledere. I tillegg får deltagerne dekket alle utgifter og arbeidsgiver forsøker å tilpasse det slik at de som går skift får anledning til å delta på undervisningen som foregår på kveldstid. For oss er det selvsagt positivt at det er så mange som har vist et personlig engasjement i forhold til denne utdannelsen, sier Stange. Hva koster denne utdannelsen per person? Sammenlignet med LOU1 på Politihøgskolen, så er dette en rimeligere løsning. Totalt vil kostnadene ligge et sted mellom 5000 og 6000 kroner per deltaker. FEBRUAR 02 2008 POLITIFORUM 5
ressurs Hvordan kan Norges mest trafikkerte knutepunkt og gjennomfartssted stå uten politi? Tekst og foto Thomas Berg Et samfunn UTEN POLITI Vil ha politi tilbake. Vektere fra Hafslund har ansvaret for sikkerheten på Oslo S etter at politiet ikke lenger er til stede. Oslo S. Det kryr av mennesker i alle aldere. Og vektere. Men politiet er ikke å se. Daglig passerer nærmere 209.000 personer Oslo Sentralstasjon. Med andre ord et mekka for kriminelle. Antall anmeldelser har økt med 1000 siden politiposten på Oslo S ble nedlagt. Vi ønsker tilstedeværelse og nærvær fra politiets side. Det er klart at vi merker at det ikke lenger er politi på Oslo S. Derfor har vi snakket om at det må gjøres et fremstøt for å få opp synligheten igjen. Et alternativ kan være et sted hvor politiet kan spise matpakkene sine, gå på toalettet og samles. Et slags møtepunkt. For det er liten tvil om at vi ønsker mest mulig sikkerhet på Oslo S, og da spiller politiet en viktig rolle, sier Jernbaneverkets stasjons- og eiendomssjef i stor-oslo, Henning Bråtebæk. NSB og Rom Eiendom er helt enige med Jernbaneverket. Vi vil gjerne ha politiet tilbake i lokalene våre igjen. Faktum er at vi har tilbudt de gratis lokaler inne i selve ankomsthallen med ulik plassering. De har til og med fått tilbud om vask av lokalene. Men vi får svar tilbake om at de ikke har ressurser nok. Jeg synes det er forunderlig at Norges største knutepunkt ikke prioriteres av politiet. For det er liten tvil om at dette er belastet område hvor det blant annet omsettes narkotika åpenlyst, sier regionsjef i Rom Eiendom, Rune Løberg. Dypt savnet Etter at politiposten på Oslo ble nedlagt, har det vært sterke reaksjoner innad i Oslo-politiet på avgjørelsen. Flere som Politiforum har vært i kontakt med, mener det var en tragedie at posten ble skrinlagt. Nå mener altså Jernbaneverket og NSB det samme. Det er en fallitterklæring at vi ikke er tilstede. Vi er krysstallklare på politiet skal være synlig i gatebildet. Og når vi ikke klarer å være det på et sted som Oslo S, ja hvor skal vi da være det, spør leder i Oslo Politiforening, Sigve Bolstad, og legger til: All statistikk viser at Oslo S er det området i hovedstaden hvor det begås mest kriminalitet. I tiden som satsingen og aktiviteten rundt politiposten på Oslo S har vært stor, har dette gitt positive utslag. Et godt signal på nettopp dette er knivaksjonen i oktober 2002. Ifølge kilder som Politiforum har vært i kontakt med, ønsket NSB i forkant av nedleggelsen av politiposten, et mer synlig politi inne på selve stasjonsområdet. Når Oslo-politiet ikke klarte å tilfredsstille de kravene på grunn av ressurssituasjonen, ble nærmest NSB tvunget til å «kaste» politiet ut av sine lokaler på sjøsiden av Oslo S og få inn andre leietakere. Etter at politiet forsvant, har ytterlige tre vektere blitt ansatt som et ledd i vaktholdet med patruljerende vektere. På mange måter kan man si at samfunnets maktapparat styres av den private kapitalen. Det paradoksale i denne saken, er at alle aktørene på Oslo S, inkludert Hafslund Sikkerhet som står for vaktholdet, ønsker politiet tilbake. Men når politiet selv ikke prioriterer nærpolitiet på landets mest trafikkerte område, blir det hele en står gåte. 6 POLITIFORUM FEBRUAR 02 2008
RESSURS Slått ned. Kjøpmann Vien Van Le ble slått ned på jobb men fikk ikke hjelp av politiet. Taper penger fordi POLITIET IKKE ER DER Kjøpmann Vien Van Le ble slått ned fordi han prøvde å forhindre en «kunde» å stjele fra butikken sin. Politiet tok aldri affære. Jeg savner politiet på Oslo S. Helt klart. Folk blir redde for å komme og handle her på grunn av at de ikke føler seg trygge. Oslo S er et belastet område, og da mener jeg absolutt at politiet burde være her. Jeg taper penger fordi politiet ikke er her, sukker Vien Van Le. Kjøpmannen driver en Narvesen kiosk i Østbanehallen på Oslo S. Han har flere ganger opplevd innbrudd og vold på arbeidsplassen, men politiet har han aldri møtt etter at politiposten ble nedlagt. Jeg har anmeldt alle sakene, men hver gang får jeg et brev fra politiet om Lite effektivt Politiets Fellsforbund har sett på forholdene ved Oslo S etter at politiposten ble nedlagt. I forhold til registrerte kriminelle handlinger, har tallet gått fra 8130 saker i 2006 til 8854 saker i desember 2007. Normalt er desember den travleste måneden, og med forsikte beregninger vil tallet garantert være over 9100 anmeldte saker. Dette viser viktigheten av politiets tilstedeværelse over tid, sier Torill Sorte, forbundssekretær hos PF. Når det gjelder kontakt i nærmiljøet i forhold til lokale utfordringer, mener at saken er henlagt, sier Vien Van Le og viser frem slagmerket han fikk i ansiktet da en kriminell ranet butikken hans. Jeg brukte over tre timer på å reise bort til politihuset og få anmeldt saken. Men saken kommer garantert til å bli henlagt den også, akkurat som alle de andre episodene jeg har opplevd, sier Vien Van Le. Han mener det er noe logisk galt med samfunnet når Norges mest trafikkerte sted ikke har synlig politi og må benytte seg av vektere i kampen mot kriminalitet. Vekterne her gjør en kjempejobb. Men jeg hadde selvsagt følte meg enda tryggere om politiet hadde vært her også. Før politiposten ble lagt ned, kunne politiet være her i løpet av noen få minutter. Nå er situasjonen helt håpløs. Politiets Fellesforbund at ved bruk av rus og samhandling med andre etater, så kreves det en tilstedeværelse. Erfaringer fra Oslo viser at når knutepunktet blir borte, så kommer ikke innbyggerne eller næringslivet med sin kunnskap. Resultatet blir et lite effektivt politi som i stor grad overvåker og rykker ut på oppdrag, uten mulighet til å være i forkant med tiltak ut fra kjente utfordringer, sier Sorte. «Vi må prioritere med de midlene vi har» Stasjonssjef Kåre Stølen ved Grønland politistasjon i Oslo medgir at politiet kunne vært mer synlig på Oslo S. Nå tar han grep. Jeg forstår frustrasjonen til alle de som nærmest roper at politiet må komme tilbake på Oslo S. Politiet bør være mer synlig på Oslo S, sier Kåre Stølen. Betyr det at dere tar selvkritikk på at politiposten ble lagt ned? Vi må være der publikum er, og patruljerer området. Men vi bør være mer synlige enn det vi er i dag. Vi må tenke annerledes og nytt i forhold den gamle politiposten som lå på sjøsiden av Oslo S. En løsning kan være mobil politipost med mobil terminal, sier Stølen, og legger til: Det er opp til oss selv hva vi prioriterer. Og det er liten tvil om at Oslo S er et område publikum skal forvente å finne politiet. Vi må prioritere med de midlene vi har, og finne de beste løsningene slik at vi i langt større grad blir synlige også på Oslo S, påpeker han. Stølen sier at politiet er i dialog med NSB angående plassering av en ny politipost. Målet er å få en så sentral plassering som mulig, og aller helst rett under den store informasjonstavlen i ankomsthallen. Her kan vi ta i mot beskjeder om ting som er stjålet, gi informasjon og hjelpe folk som trenger det. Plasseringen av den gamle politiposten var langt fra ideell, og hvis vi skal ha en fast post bør det ligge «midt i smørøyet». Men om dette blir løsningen er for tidlig å si, sier Stølen. FEBRUAR 02 2008 POLITIFORUM 7
lønn 08 Arne Johannessen er forberedt på en het lønns-vår. Aldri før har jeg som PF-leder følt et lignende trykk. Tekst Ole Martin Mortvedt Foto Thomas Berg Eksplosiv KAMPVILJE Trykket har ikke vært i nærheten av å være så stor siden 1990-tallet, da vi sto skulder ved skulder og kjempet for streikeretten. Mange mente vi kjempet en håpløs kamp mot både justisminister Grethe Faremo og administrasjonsminister Nils Totland. Det skulle rett og slett ikke være mulig for oss. Men vi som satt på makten vant, sier Arne Johannessen. Han viser til at PF-medlemmene nå er kommet til et punkt der det må skje noe med den enorme frustrasjonen over lønnsnivået i norsk politi. Det er mange grunner til det. Belastningen i yrkesrollen har aldri vært større. Særlig presset mot hver enkelt er formidabelt. Det er ingen yrkesgruppe som lever under den frykten og det presset som politiansatte kontinuerlig opplever når de er på jobb. Den yrkesgruppen som ofrer så mye på vegne av fellesskapet må oppleve at de blir verdsatt. I dag opplever de det motsatte, sier Johannessen. 8 POLITIFORUM FEBRUAR 02 2008 Lønn 08 Han forteller at politiansatte opplever at mange andre grupper har hatt en bedre lønnsutvikling. Men selv om politiet har hatt positiv lønnsutvikling, henger de ikke med. Det er det nivået det dreier seg om. Samfunnet må verdsette politijobben med mer enn de 320.000 kronene som er gjennomsnittslønnen i politiet. I tillegg har vi et landsmøtevedtak som er krystallklart. Forbundsledelsen tok tak i vedtaket umiddelbart etter landsmøtet. Vi har lagt en strategi inn mot hovedtariffoppgjøret og etter hovedtariffoppgjøret som er rettet mot risiko. Denne strategien har mange element i seg. Media og PR-delen som nå dras i gang er en liten, men viktig del av en samlet strategi for å skape aksept for kravet. Vi satser mye på å få en maksimal uttelling på hovedtariffoppgjøret innenfor de rammene som er i et slikt oppgjør. Risiko og yrkesrollen i samfunnet vil være viktige argumenter fra vår side, sier Johannessen. Møter hersketeknikker Våre forventninger er at den som får mest i årets oppgjør skal få 50.000 kroner når de endelige uttellingene er gjort etter hovedtariffoppgjør, sentralt- og lokalt oppgjør. Og vi har sagt at vi må lage en opptrappingsplan hvor gjennomsnittslønnen økes fra 320 til 400.000 kroner i løpet av denne tariffperioden på to år. Noen vil mene at dette er ublue krav. Men det er en del av hersketeknikker som jeg er velkjent med. Mitt svar tilbake er at kravet er verken ublu eller urealistisk. Fordi jeg har latt meg inspirere av statsrådene sin lønnskamp. Statsrådene fikk i 2007 6,8 prosent påslag på lønnen, noe som utgjør ca. 70.000 blanke kroner mer på ett år. Og jeg synes statsrådene hadde en fantastsk god argumentasjon som jeg støtter fullt ut. De hadde et stort etterslep og de har en utrolig viktig jobb. Det er jeg enig i. Og de fortjener den lønnsveksten. Men da har de også et moralsk ansvar for å sørge for at vi de nærmeste 20 år har
Godt fornøyd så langt Årets lønnsoppgjør blir svært spennende! At Politiets Fellesforbund nå satser på aktiv bruk av media er positivt. Tekst og foto Ole Martin Mortvedt «Hvilke sentrale politikere vil med hånden på hjertet anbefale egne barn å søke politiyrket når de nå kjenner gjennomsnittslønnen, spør Johannessen.» et velfungerende politi. Som skal stå for ro og orden i et demokratisk samfunn, og som er samfunnets maktapparat, sier Johannessen. Han viser til en lang rekke meldinger fra medlemmer over hele landet som melder om kolleger som slutter. Jeg er alvorlig bekymret for rekruttering av nye politifolk, og ikke minst politiets evne til å beholde godt kvalifiserte ansatte. I verste fall kan vi miste en «hel generasjon» politifolk. Vi hører ungdom som egentlig kunne tenkt seg en jobb i politiet si: Med den lave lønnen politiansatte får, er det uaktuelt å søke politiet. Hvilke sentrale politikere vil med hånden på hjertet anbefale egne barn å søke politiyrket når de nå kjenner gjennomsnittslønnen, spør Johannessen. Ifølge undersøkelser PF har gjort, støtter over 50 prosent av befolkningen polititilsattes påstand om at de tjener for lite i forhold til yrkesrollen. Lønn 08 Jeg synes PF har gjort grep som er godt forankret ute hos oss på grunnplanet. Nå håper jeg at arbeidsgiver skjønner alvoret, slik at vi slipper å miste flere gode kolleger ut til andre aktører, sier Kenneth Rastad ved Bergen Sentrum politistasjon. Han var en av flere hundrede PF-medlemmer som på slutten av fjoråret sendte inn forslag til hvordan PF skulle argumentere for mer lønn, og hvordan arbeidsgiver skal overbevises. Gjennom en kreativ prosess i samarbeid med PF og reklamebyrået Ludens, fikk lokallagsledere i hele landet lagt frem en rekke alternativer som medlemmene hadde sendt inn. Forslaget fra Rastad var et av fem som ble stemt frem, og som i disse dager brukes i PFs lønnskampanje. At det er så stort engasjement gleder meg, og det viser hvilken dybde og trykk det er foran vårens lønnsoppgjør. Det er fint at kampanjen har så god forankring hos medlemmene. Og det viser at det Når vi nå kjører så tøft i lønnskampen er det rett og slett at vi kommer til et punkt hvor nok er nok. Nå har vi kommet dit, advarer Johannessen, kampklar som aldri før. Forbannelse Etter landsmøtet har vi hatt tett dialog med medlemsmassen om hvordan vi skal drive lønnskamp i forhold til tiltak og virkemiddel. Vi har fått svært mange tilbakemeldinger på virkemiddelbruk som går i alle retninger og som går svært langt. Når jeg leser tilbakemeldingene, blir jeg nesten skremt. Jeg leser uttrykk som er en forbannelse over at våre medlemmer er så lite verdsatt. De synliggjør en frustrasjon som de nå vil ta ut mot oppdragsgiveren. De er klare for alt. Det er rett og slett ikke den ting de ikke er villig til å sette i verk. Aldri før har jeg sett et slikt engasjement og fått inn så mange innspill, forteller Johannessen. Takst. Kenneth Rastad vant frem med sitt forslag om å synliggjøre en takst på politiansatte. Den taksten er for lav, sier Rastad. ikke er lang avstand fra oss medlemmer på grunnplanet via lokallaget til PF sentralt, sier Kenneth Rastad. Er du fornøyd med hvordan de har utviklet i ditt forslag? Ja, jeg synes de har gjort en god jobb. Annonsen er effektfull, og den bør kunne åpne øynene for arbeidsgiver. Dagens takst på politifolk er etter mitt syn alt for lav. Jeg er veldig fornøyd med annonsen, men er mest opptatt av at det var flere hundre forslag som ble sendt inn enn at akkurat mitt forslag ble valgt. Dette bekrefter min opplevelse av at engasjementet blant PF medlemmene er svært stort. Jeg føler at engasjementet er så kraftig nå, og frustrasjonen så stor, at det skal veldig mye til for å få roet ned denne situasjonen som har bygd seg opp over tid. Hovedtariffoppgjøret i 2006 ga et kraftig nei-flertall i PF, og siden har den negative stemningen rundt politilønnen bygd seg opp. Jeg går inn i vårens vakreste «eventyr» med ett mål for øyet. Det er å finne en løsning. Men jeg er godt forberedt på at det kan bli tøffe tak med konflikter og forskjellig virkemiddelbruk. Tøffe tak er også PF-medlemmene forberedt på. Når landsmøtet har sagt at lønnskampen er så viktig at de er villig til å ofre tilliten mellom publikum og politi for å oppnå resultat i lønnsoppgjøret, er det litt av et signal fra en av de mest engasjerte og lojale yrkesgruppene som finnes, sier Arne Johannessen. FEBRUAR 02 2008 POLITIFORUM 9
lønn 08 Alle som slutter SKREMMER Tenker taktisk. Når jeg er på jobb tenker jeg hele tiden taktisk for å minske risikoen for å bli skadet av mennesker som vil politiet vondt, sier politibetjent Terje Magnussen. Foto Ole Martin Mortvedt Hvilke andre yrker vet du at mennesker aktivt forsøker å skade deg, spør Terje Magnussen. Terje Magnussen er hundefører, ved Bergen Sentrum politistasjon som etter 15 år i politiet får lønn i lønnstrinn 46. Han synes at lønnen ikke avspeiler den risiko og ansvar som stillingen som politimann innebærer. Som en av Hordalands hundeførere rullende på hjul hele arbeidstiden, er han en av de som rutinemessig brukes til de farlige oppdragene. Når jeg er på jobb, tenker jeg hele tiden taktisk for å minske risikoen for å bli skadet av mennesker som vil politiet vondt. Går jeg inn en dør på en ordinær husbråk situasjon, beveger jeg meg spesielt. Stanser jeg en bil på veien, må jeg hele tiden tenke på om føreren er bevæpnet, om han vil forsøke å kjøre meg ned. Nå vil jeg ha betalt i forhold til den risikoen vi operative tar, sier Magnussen. skremmer meg Han har klare forventninger til at PF klarer å dra i land et oppgjør hvor politiansatte kan dra mer enn det vanlige oppgjøret som alle statsansatte får. For det som skremmer meg, er alle de meget kompetente kollegene som nå slutter i bøtter og spann. Til syvende og sist er det publikum som blir skadelidende. Det vil bli enda flere oppgaver politiet ikke kan løse på en profesjonell måte. Som operativ hundefører er det ikke noe jeg heller vil gjøre enn å fortsette i politiet. Lojaliteten til politiet er sterk. Men det er 10 POLITIFORUM F E B R U A R 0 2 2 0 0 8 Lønn 08 helt klart ei grense for min lojalitet. Nå nærmer den grensen seg raskt, før også jeg begynner å vurdere andre arbeidsgivere. Jeg kommer ikke til å nøle med å følge PFs strategi nå fremover våren. Sier Arne Johannessen hopp, så hopper jeg. Og jeg kommer ikke til å lande før han ber meg om det, sier Magnussen. Han har en kamerat som dagen lang står og sløyer fisk. Vi tjener det samme, sier Magnussen.
Sparket i hodet. Julehelgen ble for politibetjent Ole Petter Ustad innledet med drapstrusler og spark i hodet. Foto Helge Hovin Provosert når jeg ser LØNNSSLIPPEN Krav: 350.000 400.000 i grunnlønn Elin Tufts grunnlønn er 280.000 i året etter 18 måneder som politikvinne på Os lensmannskontor. Full av energi og pågangsmot som andre nyutdannede politifolk. Men hun har klare forventninger til at begynnerlønnen i politiet må være 350.000 400.000 kroner. Ta i betraktning belastningen vi tar på vegne av samfunnet, da synes jeg kravet er beskjedent, sier Tuft. Hun legger ikke skjul på at hun ikke kan la være å tenke på andre yrker hvis ikke lønnen blir mer konkurransedyktig. Jeg kommer til å følge alle råd fra PF nå utover våren. Nå gjelder det at vi står samlet for å flytte politilønnen, sier den unge politikvinnen bestemt. Truet på livet og sparket i hodet. Jeg gjorde meg følgende tanker mot slutten av ei nattevakt like før jul. Mens andre familier var i ferd med å pynte juletre og få julestemningen i hus, var min førjulsidyll helgejobbing med nattvakt. Natt til 23. desember ble jeg skjelt ut, truet på livet og sparket i hodet. Teksten i radioannonsen PF bruker er reelt gjengitt fra ei nattevakt. Slett ikke noe oppspinn fra min side. Det var akkurat det som skjedde denne natta, sier politibetjent Ole Petter Ustad ved seksjon for problemorientert politiarbeid ved Sør-Trøndelag politidistrikt. Også han en av de som engasjerte seg da PF på slutten av 2007 ba om innspill til hvordan organisasjonen burde argumentere i forkant av vårens hovedtariffoppgjør. Jeg synes det er veldig positivt at PF engasjerer medlemmene på denne måten. Kampanjen gir et riktig inntrykk av Lønn 08 situasjonen sett fra grunnplanet. Det er nettopp grunnplanet som kan formidle hvordan det føles å jobbe i politiet. For vi må gjøre de som vurderer lønna vår kjent med hverdagen til politiet, og lønna vi får. Det er ikke uten grunn at i teksten jeg sendte PF, takker samboeren for at vi har råd til hjem, bil og sønn. Men etter å ha jobbet i politiet i 11 år, så jeg er usikker på om de som bestemmer lar seg påvirke. Jeg tviler på om de bryr seg om hvordan vi blir betalt for den utfordrende og krevende politijobben. Derfor tror jeg heller ikke det er tilstrekkelig med kun ord og tekst for å få mer lønn. Jeg tror vi må bruke hardere virkemidler for å lykkes, sier Ustad. Han svarer et ubetinget ja på spørsmål om han stiller opp på de tiltak PF vil bruke som virkemidler under lønnskampen. Men PF må være veldig klare på hva de venter av oss medlemmer. Og da må også vi medlemmer være 100 prosent lojale mot det som blir sagt fra forbundets side, sier en kampklar Ole Petter Ustad. Skjerper konkurransen om nyutdannede politifolk Hordaland politidistrikt har tatt rekrutteringsproblemene i politiet på alvor, og tilbyr nå nyutdannede politifolk minimum 300.000 kroner i startlønn. Det er 20.000 kroner høyere enn det standard begynnerlønn i politiet er. Avtalen har kommet i stand etter samarbeid mellom politimester Ragnar Auglend og PF lokallagsleder Ivar Hellene. Jeg er særlig godt fornøyd med at politimesteren har tatt i bruk Hovedtariffavtalens punkt 2.3.8 for kunne gi mer lønn for å rekruttere nye folk. Og at han har vært villig til å bruke samme avtales punkt 2.3.4 for å tilby mer lønn til de som får lukrative tilbud hos andre arbeidsgivere. Det er bare på denne måten vi kan unngå å miste godt kompetente medarbeidere, sier Hellene til Politiforum. FEBRUAR 02 2008 POLITIFORUM 11
lønn 08 FAQ Hva har PF hittil gjort omkring temaet LØNN 08? Vi har forberedt lønnsarbeidet i samarbeid med alle lokallagslederne og i henhold til et ambisiøst landsmøtevedtak. 18. februar starter en omfattende mediekampanje for å synliggjøre behovet for et høyere lønnsnivå i Politi og lensmannsetaten. Samtidig skal lokallagene og medlemmene mobiliseres til kampen for bedre lønn. I tillegg har vi fremmet våre innspill til Unio for årets hovedtariffoppgjør, og jobber bredt for å øke forståelsen for det som må gjøres for å skape en ny giv i politiet. Hva går kravene ut på? De endelige kravene er ikke ferdig utformet, men våre ambisjoner er at sentrale og lokale forhandlinger i 2008 skal gi lønnsøkning på minst kr 50.000 til de som får mest, og at en lønnsopptrappingsplan for politiet skal øke gjennomsnittslønnen fra kr 320.000 til ca kr 400.000 innen 2010. Hva skal skje før 1.mai? Da skal staten og hovedsammenslutningene forhandle om de overordnede rammene for hovedtariffoppgjøret, det som kalles den den økonomiske rammen for oppgjøret. Her bestemmes hvor stort det generelle tillegget skal være, hvor mye penger som skal gå til sentrale justeringer av lønnsrammer og spenn, og hvor mye som skal settes av til årlige forhandlinger lokalt. Samtidig skal selve hovedtariffavtalen reforhandles. Ambisjonen på kr 50.000 kan ikke nåes den 1. mai. Både sentrale justeringer og lokale forhandlinger må gjøres ferdig. Lokale forhandlinger er vanligvis ikke ferdig før i slutten av november før vi vet hvordan oppgjøret i har gått. Hvordan kan PF være sikre på at Unio taler «politiets sak»? Unio taler PFs sak, og har bredde og kraft nok til å snakke for både lensmann, prest og forsker med mange flere. Arne Johannessen er forhandlingsleder for Unio stat, og klarer nok å få fram PFs argumenter også. Sykepleiere, lærere, fysioterapeuter er hovedsakelig på andre tariffområder, og konkurrerer ikke direkte med våre krav. Og hvis partene ikke kommer til enighet i mai? Dersom partene ikke kommer til enighet innen 1. mai, blir det megling. Blir det ikke enighet blir det streik. Om det ikke blir streik på direkten, skal resultatet ut til uravstemning, slik at Unio-medlemmene kan få ta stilling til oppgjøret. Noen har snakket om «kollektiv oppsigelse» dersom man ikke får innfridd sine krav. Er det lovlig? Nei, det er ulovlige virkemidler og kan ikke initieres av en fagforening. Like fullt vet vi at mange har søkt seg jobb i andre etater og private virksomheter, og trenden er økende. Hva hvis det likevel skjer? Politifolk er ansvarlige og lovlydige, men forbanna. Vi skal ha en god dialog med våre tillitsvalgte og medlemmer og gjøre vårt til at de kan få utløp for forbannelsen uten å gjøre noe ulovlig. Hvor lenge kan PF streike? Vi har bygget opp et solid streikefond over mange år. Sammen med Unio og gjennom medlemsskap i Nordisk politiforbund har vi ressurser i massevis. Regjeringen kan på sin side varsle at de vil fremme forslag om tvungen lønnsnemnd i Stortinget. Da blir streiken avblåst. 12 POLITIFORUM F E B R U A R 0 2 2 0 0 8 Lønn 08 Hva skal til for at det blir streik? At forhandlingsutvalget i Unio sier nei til forslag fra meglingsmannen, eller medlemmene sier nei i en uravstemning.
PF Private Skadeforsikring Prisgarantien gjelder også i 2008. Dette betyr at det kan lønne seg å kontakte PF Forsikring når du skal fornye bilforsikringen din. stor konkurranse! Se www.pf.no/forsikring! Visste du at du kan beregne premien på bilen din på www.pf.no/minside Info: tlf 23 16 31 00 epost forsikring@pf.no web www.pf.no
biler Bredt glis. Arvid Friis og Jørn Skilleås er godt fornøyde med bilparken i Asker og Bærum. Dramatiske bilforskjeller i politi-norge Det er enorme forskjeller i politiets bilpark. Ansatte i Salten er bekymret for at bilene ikke holder mål, mens i Asker og Bærum og UP er tilstanden en helt annen. Tekst og foto Thomas Berg For å si det på en pen måte er det helt klart rom for forbedringer i bilparken vår. Flere ansatte i distriktet har uttrykt bekymring for slitasjen og standarden på bilene. Vi har blant annet en gammel og slitt 1995 modell som har gått 260.000 kilometer som burde vært byttet ut for mange herrens år siden, sier lokallagsleder i Salten, Jan Tore Hagnes. I Asker og Bærum politidistrikt er situasjonen en helt annen. Vi har en policy at vi alltid ønsker å ha så nye og så god standard på bilene våre som mulig. Dette krever at vi opprettholder utskiftingstakten og hele tiden ligger litt foran problemene før bilene går ut på dato. I lengden sparer vi mye på det, sier politioverbetjent Reidar Vifstad i Asker og Bærum politidistrikt. Burde vært parkert Jan Tore Hagnes er ikke i tvil om at det er store forskjeller i bilparken til politi-norge. Selv mener han flere av bilene i distriktet aldri burde vært i tjeneste. Til det er bilene for slitte og i for dårlig stand. Ideelt sett burde ikke bilene vært i tjeneste i mer enn tre til fem år, avhengig av hvor mye de brukes og ikke minst hvordan de brukes. Det er liten tvil om at de bilene som har gått mye utrykning og blitt utsatt for stor slitasje, bør skiftes ut hyppigere enn andre biler som står mer parkert i garasjen. Men når vi får tilbakemeldinger fra de operative om at de føler seg utrygge i enkelte biler, sier Jan Tore Hagnes. Hagnes er av den klare oppfatning at dersom distriktet hadde hatt nok penger, burde en politibil aldri gått mer enn 150.000 til 200.000 kilometer før den ble pensjonert. Han innrømmer likevel at det blir lang tid til noe slikt vil skje. Ledelsen i distriktet skjønner vår frustrasjon, men når budsjettene ikke er større enn hva de er, er det lite å gjøre, sier Hagnes, som mener bilparken i Salten er på et absolutt minimumsnivå. I løpet av det siste halve året, har politiet i Salten opplevd to episoder hvor de rett og slett har måttet avbryte utrykninger, slå av sirenene og kjøre inn til siden fordi bilene har kollapset. Med de budsjettene vi har i dag, har vi ingen muligheter til å kjøpe de bilene vi trenger å bytte ut. Foreløpig er det ikke bestilt flere enn to biler i 2008. Ønsket er selvsagt mye høyere, poengterer Jan Tore Hagnes. Hovedvekten av kjøretøy i Salten 14 POLITIFORUM F E B R U A R 0 2 2 0 0 8
Snuoperasjon i Sør-Trøndelag ressurs Sør-Trøndelag politidistrikt var kjent for å være på bilbunnen i politi-norge. Så startet snuoperasjonen. Nå er antall biler redusert fra 115 biler til 95. Fasit er nyere biler, lavere reparasjonsbudsjett, tryggere sjåfører og større evne til å løse oppdrag «på veien». Av Ole Martin Mortvedt og Thomas Berg Slitne biler. Flere ansatte i distriktet har uttrykt bekymring for slitasjen og standarden på bilen, sier lokallags leder i Salten, Jan Tore Hagnes Foto: Ståle Nylund er fem til sju år gamle og med dagens budsjetter vil utskiftingstakten bli en stadig ond sirkel, ifølge Hagnes. 4-5 nye I Asker og Bærum er målsetningen å skifte ut mellom fire og fem biler i løpet av 2008. Lokallagsleder i Politiets Fellesforbund, Audun Buseth har ikke fått en eneste tilbakemelding om at de ansatte føler seg utrygge når de er på utrykning. Bilen må være et redskap som fungerer. Sikkerheten må prioriteres. Heldigvis har vi en bilpark som er moderne og sikker. Men i utgangspunket burde det jo vært en selvfølge. Dessverre er det tydeligvis ikke slik i hele landet, sier Buseth. Et glimrende eksempel på at bilparken i distriktet holder mål, er fra en episode for et par år tilbake. En hundepatrulje, i en ny Volvo V70, sto i et veikryss og skulle krysse veien. Plutselig smalt en eldre Ford Mondeo (biler som tidligere har vært mye brukt i politiet, red. anmerk) inn i politiets bil bakfra i 60 kilometer i timen. Begge politifolkene som satt i bilen, samt hunden bak i, kom helt uskadet fra ulykken. Politibilen ble totalskadet og senere kondemnert. Jeg tør ikke tenke på hva som kunne ha skjedd hvis bilen de to satt i var i dårlig stand, sier bilansvarlig i Asker og Bærum politidistrikt, Arvid Friis. I stedet for å ha en stor flåte med gamle ihjelkjørte biler, har politiet i Sør-Trøndelag politidistrikt siden 2004 snudd om på policyen. Bort med gamle og utslitte kjøretøyer, og vekk med de fleste av leasingbilene. Resultatet er nyere biler og bedre økonomi på bilholdet. I politidistriktet har man i gjennomsnitt de siste årene avsatt ca fire prosent av budsjettet til materialinvesteringer, herunder biler og verneutstyr. Innenfor investeringspotten lages et investeringsbudsjett hvor det bestemmes hvilke biler som skal byttes ut. Investeringsbudsjettet inngår i en rullerende femårsplan for materiellinvesteringer. De årlige investeringene drøftes med arbeidstakerorganisasjonene i forbindelse med den årlige budsjettdrøftingen. I 2008 har vi planer om nye innkjøp av 13 nye biler. De bilene som skal bort er mellom åtte og 12 år gamle, med en kilometerstand på 120 250.000. Utløsende faktorer for utskifting er alder, kjørelengde, teknisk tilstand, sikkerhetsnivå og hvilken bruk de har vært utsatt for, sier politioverbetjent Fred Nilsen, sjef for Driftsavdelingen ved Administrativ enhet i Sør-Trøndelag politidistrikt. Han mener at biler som har gått 150.000 utrykningskilometer bør byttes ut. Det går ikke an bare å vurdere antall kilometer og år, også slitasjen de er utsatt for må tas med i betraktning når vi skal bytte. Etter at vi utarbeidet et dataverktøy for administrasjon av alle bilene for hele distriktet under et, kan vi nå rullere bilene mellom de forskjellige driftenhetene, og vi optimaliserer i forhold til alder og kjørelengde. Og det beste av alt er at vi har redusert utgifter til bilvedlikehold fra kr 7 740 000 i 2004 til kr. 6 610 000 i 2007, sier Nilsen Kostbare leasingbiler Justisminister Knut Storberget har gjentatte ganger argumentert for at politiet må avslutte bruken av leasingbiler ut fra at dette er for kostbart. Argumentet støttes av Fred Nilsen. Leasingbilavtalene vi har å forholde oss til løper i tre år. Hvis du tar en standard VW Passat uniformert bil, så koster den oss ca kr 11 000 pr. mnd. Samlet blir det da ca kr 400 000 etter tre år. I tillegg kommer årsavgift med moms på toppen. Og når vi leverer bilen tilbake, følger det ofte med en stor regning for småskader og riper, det er ikke uvanlig at denne regningen er på 20 30 000 kroner eller mer. Hadde vi gått inn og kjøpt den samme bilen, hadde vi hatt færre utgifter, og vi hadde sittet igjen med en restverdi vi kunne lagt i potten ved kjøp av neste bil, sier Nilsen. Han opplyser at politidistriktet i 2004 hadde 43 leasingbiler. Nå er de nede i 14, og tallet skal enda lavere. FEBRUAR 02 2008 POLITIFORUM 15
Farlige. Hvis hundene skal inn i burene som underleverandørene til Volkswagen leverer, er jeg redd for at hundene kan bli skadet, sier Jørn Skilleås. Passaten fungerer ikke for hundefolket Etter at den nye bilavtalen ble innført, er det spesielt en gruppe i politiet som ikke har vært fornøyd. Tross alt arbeidsplassen vår UP-sjef Odd Reidar Humlegård mener flere politidistrikter bør se på hvordan de disponerer budsjetter til innkjøp av biler. Hundefolket er mildt sagt ikke imponert over Volkswagen Passat. Dessverre klarer de ikke å levere en bil etter vårt behov. Spesielt merkbart blir det hvis det skal være to hunder i bur bak i bilen. Burinnredningen som leveres til Passaten er rett og slett for dårlig og like brukervennlig. Det er ikke tilfredsstillende. Meg bekjent er det bare Volvo som kan levere fabrikk-konstruerte burløsninger, sier hovedverneombud og hundemann i Asker og Bærum politidistrikt, Jørn Skilleås. Skilleås mener hundeførere ikke kan kjøre rundt i «hva som helst», og han frykter for sikkerheten til hundene. Hvis hundene skal inn i burene som underleverandørene til Volkswagen leverer, er jeg redd for at hundene kan bli skadet, sier Skilleås. Han mener Politiets data og materielltjeneste (PDMT), ikke har gjort en god nok jobb i kravspesifikasjonen til bilavtalen. Ifølge Skilleås er det ikke tatt høyde for spesialbiler for hundetjenesten. PDMT har ikke hørt på oss og tatt våre krav og innspill til vurdering. Jeg mener de har opptrådt arrogant, sier Skilleås. For vår del var det helt klar en fordel å flytte penger fra vedlikeholdsbudsjettet til investeringsbudsjettet. En bil som står for mye på verksted, blir fort en stor kostnad. Vi byttet girkasse på en bil som hadde gått 270.000 kilometer og betalte 60.000 kroner for reparasjonen. Like etterpå måtte bilen skiftes ut. Det sier seg selv at det ikke var en spesielt god investering, sier UP-sjef Odd Reidar Hummelgård. Hummelgård presiserer at de som arbeider i utrykningspolitiet bruker bilen som et kontor og må derfor ha biler deretter. Bilen er tross alt arbeidsplassen vår. Vi har ikke råd til å ha dårlige biler hvis vi skal få flinke folk til å jobbe for oss. HMS-perspektivet er også selvsagt et viktig element i denne prosessen, understreker UP-sjefen. 16 POLITIFORUM F E B R U A R 0 2 2 0 0 8
Eksistert siden 1955 Mener det må innføres avgiftsfritak Lokallagsleder Audun Buseth (bildet) i Asker og Bærum mener det finnes en enkel måte å løse avgiftsproblematikken på innkjøp av politibiler på. Selvsagt bør politiet få avgiftsfritak på lik linje med ambulanse og begravelseskjøretøy som er omhandlet i forskrift om engangsavgift på motorvogner 4-1 og 4-2. I praksis innebærer dette at våre kjøretøy kan kjøpes uten avgifter og selges etter tre år - uten at det påløper avgifter, sier lokallagsleder i Asker og Bærum, Audun Buseth. Han tror forslaget tidligere har strandet på grunn av økonomi. Det finnes mange gode grunner for at besparelsen knyttet til avgiftsfritak burde styrke politibudsjettet. Uavhengig av det er de viktigste fordelene knyttet direkte til drift, sikkerhet og funksjonalitet, mener Buseth. Han mener en ny avtale Vil sikre jevnlig utskifting av kjøretøy Reduserte drifts og vedlikeholdsutgifter (serviceavtale) Bidra til å fjerne leasingavtalene Bedre sikkerhetsnivå HMS - Risiko forbundet med ferdsel i trafikken øker ved utrykningskjøring Arbeidsplassen for svært mange over lang tid Avgiftsberegningen påvirker hva man kan kjøpe: Egenvekt Ytelse (HK) Anstendig sikkerhetsnivå. Audun Buseth mener det er ikke for mye forlangt å kreve et anstendig sikkerhetsnivå og funksjonalitet. Co2 utslipp Registreringsdato Et eksempel på dette er at prisforskjellen på de to alternative Passater med 4x4 er ca. kr 320 000 med avgifter og ca. kr. 55 000,- uten avgifter. Med et avgiftsfritak kan politiet i større grad velge biler ut fra et definert bruksbehov. Det er ikke for mye forlangt å kreve et anstendig sikkerhetsnivå og funksjonalitet. Bilen er arbeidsplassen for mange i politiet, og en av politiets viktige oppgaver er å jobbe for trafikksikkerhet. Da bør vi ha en bilpark som er sikker og gir riktig signaleffekt, mener Buseth, og legger til: Dette er et tiltak som kan iverksettes med en gang (2009) og handler bare om å gi politiet bedre arbeidsvilkår og nødvendig verktøy til å utføre jobben. Det handler ikke om penger men i tilfelle om unødvendig byråkrati. Engangsavgiften har som hovedformål å skaffe staten inntekter. Avgiften er også søkt utformet for å ivareta miljø- og sikkerhet, og fordelingspolitiske hensyn. Satsstrukturen i avgiften og de ulike fritakene må ses på denne bakgrunn. I engangsavgiftssystemet er næringskjøretøy skjermet. Blant annet ved at tunge lastebiler er fritatt for avgift, mens varebiler, kombinerte biler og drosjer betaler avgift med redusert sats, skriver statssekretær Geir Axelsen i Finansdepartementet i et svar til Politiforum. I e-posten Finansdepartementet kommer det også blant annet frem følgende: Fritaket for ambulanser har eksistert siden engangsavgiften ble innført i 1955. I budsjettdokumentene fra den gangen fremgår ingen begrunnelse for fritaket. Det ser imidlertid ut som om fritaket er en videreføring av tilsvarende fritak i de øvrige bilavgiftene som gjaldt på den gangen. Midler til anskaffelse av kjøretøy inkludert i den ordinære bevilgningen til politidistriktene, og politidistriktene må derfor vurdere anskaffelse av nye biler i forhold til samlet ressursbruk. Spørsmålet om avgiftplikt og fritak for offentlige virksomheter, herunder politiet, må ses i vid sammenheng. Statlige budsjetter og regnskap bygger på bruttoprinsippet. Dette innebærer for det første at utgifter og inntekter skal føres hver for seg. Videre skal alle utgiftsposter gjenspeile de reelle kostnader, det vil si inklusive avgifter. Dette prinsippet legges til grunn ved de årlige budsjettbehandlinger og avgiftene er således medregnet når budsjettet vedtas. På denne bakgrunn er det verken konsekvent eller hensiktsmessig at staten opererer med spesielle avgiftsfritak for egne innkjøp. Dette betyr også at dersom politiet skal fritas for engangsavgift, må dette ses i sammenheng med den ordinære bevilgningen. Selv med endringene Finansdepartementet krever - et 0 oppgjør - så gir dette viktig gevinst i forhold til drift og vedlikeholdskostnader, sikkerhetsnivå (nyere bilpark), bedre logistikk, utskiftingstakt på bilparken og fjerning av leasingavtalene, svarer Audun Buseth. FEBRUAR 02 2008 POLITIFORUM 17
halsgrep Livsfarlig HALSGREP Trippel verdensmester i Tae Kwon Do, John Arild Svendsen, lærer opp politiet i Vest-Finnmark hvor farlig konsekvensene av et halsgrep kan være. Mellom to og tre sekunder er nok til å en person til å besvime. Politifolk er sjokkert over resultatet. Av Thomas Berg Trener på løsrivning. John Arild Svendsen setter halsgrep på Kim Flakstad. Oppgaven er å komme seg løs. Foto Asgeir Aule Jeg må si at jeg ble ganske rystet når jeg ble klar over hvor kort tid det tar fra grepet er festet til det svartner, sier lokallagsleder i Politiets Fellesforbund Tommy Flåten i Vest-Finnmark politidistrikt, og legger til: Dette var en alvorlig vekker for alle de operative i distriktet som var med på opplæringen. John Arild Svendsen lærte oss hvordan vi skulle klare å frigjøre oss fra et halsgrep og han hadde flere ulike teknikker for å komme seg løs. Viktig trening Politiet skal som kjent ikke benytte seg av slike grep. Likevel kan aldri politiet forsikre seg om at kriminelle vil ta i bruk det livsfarlige halsgrepet. Og nettopp derfor har John Arild Svendsen blitt leid inn som instruktør av politiet i Vest-Finnmark for å lære politiet hvordan de skal klare å frigjøre seg fra slike situasjoner. Svendsen har selv blitt utsatt for halsgrep, og etter 26 år som treningsinstruktør vet han nøyaktig hvordan man skal opptre for å komme fra et halsgrep med livet i behold. Hvis man blir utsatt for et halsgrep, har man utrolig dårlig tid på å komme seg løs. To-tre sekunder er alt som skal til for at det svartner og man havner i koma. Etter å ha gjennomført treninger med politiet, er tilbakemeldingene at dette var de ikke klar over. Mange tror at når en person som blir utsatt for halsgrep begynner å sprelle, er det fordi han eller hun prøver å komme seg løs. Virkeligheten er en helt annen. Sprellingen betyr at vedkommende holder på å miste bevisstheten, blir desperat og er i sjokk. I slike situasjoner er det viktig å løsne grepet og ikke stramme til enda mer slik de fleste gjør, sier Svendsen. Hva skal man gjøre hvis en person som har blitt tatt halsgrep på havner i koma? Det må umiddelbart settes i gang hjerte-lunge redning. Det er faktisk det beste å gjøre, men er ingen garanti for at det vil ende bra, svarer Svendsen. Står sterkere Tommy Flåten har selv jobbet i politiet siden 1981 og ser på seg selv om en rutinert politimann. Men verken han eller de andre operative i distriktet var klar over konsekvensene av halsgrepet. Jeg hadde aldri trodd halsgrepet var så farlig som det er. For å si det på min dialekt, så går det «jævelsk fort» fra grepet er festet til det kan være over, sier Flåten. Hva synes du om opplegget til John Arild Svendsen? Veldig bra og ikke minst preventivt for oss som jobber i politiet. Tror dette vil gjøre politiet mer bevisste i valg av måter å forsvare seg på i situasjoner hvor det oppstår basketak, sier Flåten. Kan dette være noe for andre politidistrikter i Norge? Absolutt. Når vi ser hvor farlig det er og hvilke konsekvenser det kan få, mener jeg alle i politi-norge bør gå på kurs slik at de vet hvordan de skal komme seg fri fra et halsgrep. Konsekvensene av å ikke komme seg løs, kan selvsagt bli fatale, konkluderer Tommy Flåten. Lov i nødverge Politiet skal ikke benytte halsgrep i pågripelsessituasjoner. Dette blir det derfor ikke undervist i ved Politihøgskolen. Men ifølge høgskolelektor Anders Lohne Lie, som underviser i arrestasjonsteknikk ved Politihøgskolen, er det kun der situasjonen kan defineres som nødverge at det er tillatt å bruke halsgrep. Dette er i tråd med politidirektoratets rundskriv. For å si det på enkel måte, så er det ulovlig som en pågripelsesteknikk, men kan være lovlig i nødverge. Når det er sagt så trener også vi på teknikker der vi skal frigjøre oss fra ulike halsgrep. Disse frigjøringsteknikkene er beskrevet i den nye læreboka i arrestasjonsteknikk fra 2007, sier Anders Lohne Lie. 18 POLITIFORUM F E B R U A R 0 2 2 0 0 8
Ved å være tillitsvalgt får du anledning til å søke på kurs med svært variert faglig innhold. Klikk deg inn på www.pf.no og se hele tilbudet. Det lønner seg å være tillitsvalgt i PF! Kurseksempler: - Basiskompetanse, tillitsvalgtsrolle, organisasjonslære, m.m. - Opplæring lønn og tariff - Unios likestillingskonferanse - Kommunikasjon, alliansebygging og politiske prosesser - Fagsamlinger for sivilt ansatte og ledere i etaten.
begrenset politimyndighet Lensmann John Kasper Hermansen i Rygge er positiv til at Østfold politidistrikt har valgt å ansette sivile grensekontrollører ved Rygge lufthavn. Og nå får den nye flyplassen ekstra millioner til drift. Tekst og foto Thomas Berg Finsikter sivile GRENSEKONTROLLØRER I går var det offisiell åpning av den nye internasjonale flyplassen på Rygge. Men de sivile grensekontrollørene er ikke på plass ennå. Vi skal ansette to sivile grensekontrollører på Rygge. 49 søkere har meldt sin interesse, så jeg føler meg veldig trygg på at vi får inn dyktige folk, sier lensmann John Kasper Hermansen. Det har lenge versert en debatt i Østfold politidistrikt hvor temaet nettopp har vært sivile eller ikke sivile grensekontrollører ved flyplassen på Rygge. For meg spiller det ingen rolle om det er sivile eller politiutdannede som jobber som grensekontrollører. Jeg må vite at jobben blir skikkelig gjort og at det er kvalitet på de menneskene som jobber her, sier Hermansen. Flere fordeler Både John Kasper Hermansen, leder for sivilutvalget i Politiets Fellesforbund, Gry Mossikhuset og politimester i Østfold, Otto Stærk, er enige om at det er flere fordeler med å ha sivile grensekontrollører ved en flyplass. Det er mangel på politifolk. Ved å ha sivile grensekontrollører kan vi la politifolkene ha større fokus på politiarbeid. I tillegg må vi ikke glemme at de sivile grensekontrollørene har begrenset politimyndighet som er et viktig verktøy for sivile grensekontrollører, sier Hermansen. Gry Mossikhuset sier det slik: Jeg er sikker på at det blir et bedre arbeidsmiljø med å la sivile og operative politifolk arbeide og samhandle om oppgavene. Vi har en god blanding av ulik kompetanse som er viktig for å utføre en god jobb, sier Gry Mossikhuset, og legger til: Vedtaket om å ansette sivile grensekontrollører gir gode muligheter for skape en helhetlig arbeidskultur som involverer alle stillingsgrupper. Solid utdanning I den allerede pågående ansettelsesprosessen av sivile grensekontrollører blir blant annet språk en viktig faktor. Derfor vil det bli lagt stor vekt på følgende kriterier. Språkdyktig Gjerne utdanning innenfor kulturforståelse Utdanning/kurs innenfor utlendingskontroll Utdannelse innen kriminologi eller sosiologi I tillegg er det selvsagt viktig å ha et overvåket blikk, sier Hermansen. Ifølge Hermansen er det ansatt seks politiutdannede ved flyplassen som er gitt ytterligere utdannelse (11 ukers kurs) i grensekontrolloppgaver. Grensekontrollør er en egen sivil stilling. De seks er ansatt som politibetjenter og politioverbetjenter, og har også rene politioppgaver på lufthavna, sier Hermansen. På Gardermoen er praksisen nå at de nyansatte først får være i en fadderordning med en annen grensekontrollør for å se hvordan de jobber. Etter noen uker er det et to ukers kurs, igjen etterfulgt av en ny fadderordning. Nå har Østfold opprettet en egen utdanning som går over 11 uker. Så langt har tilbakemeldingene vært gode fra de som har deltatt. Hensikten er også at de sivile grensekontrollørene får ta del i opplæringen når de er ansatt, litt avhengig av hva slags kompetanse de som blir ansatt har med seg. Inger Lise Ålesve Storvold har sammen med Svend Roger Gundersen vært ansvarlig for den nye utdannelsen. Vi har fått stor hjelp av ansatte ved Gardermoen og Torp og spisset utdannelsen i mot lufthavn. Da ledergruppa og politimesteren i Østfold sa ja til rammeplanen, startet vi å lage en timeplan. Av de 11 ukene undervisningen pågår, er fire av de på lufthavn for å få testet ut mannskapenes teoretisk kunnskap i praksis. Undervisningen er delt opp i moduler, sier Inger Lise Ålesve Storvold og Svend Roger Gundersen. 20 POLITIFORUM F E B R U A R 0 2 2 0 0 8