1
2 INNHOLD: side INNLEDNING 2 ANALYSE: BEFOLKNINGSUTVIKLING 3 Fylkesmannens analyse av Gjøvikregionen 3 Egene analyser og vurderinger 6 Folketallsutvikling i Nordre 2000 til 2008 6 Folketallsframskrivninger, fem alternativer 6 BOSETTING 10 SYSSELSETTNING 11 Sysselsatte 2000 til 2007 11 Arbeidsledighet 2000 til 2008 11 KOMMUNENS ØKONOMISKE UTVIKLING 12 OPPSUMMERING STATISTISKE DATA 12 NORDRE LAND KOMMUNES PLANSTRATEGI 13 INNLEDNING: Dette heftet har som formål å gi grunnlag for kommunestyrets vurderinger og valg av strategier for utviklingen av framtidens Nordre. I det etterfølgende har rådmannen forsøkt å belyse utviklingen av de viktigste parametrene som kan beskrive kommunesamfunnets utvikling dersom det ikke foretas noen konkrete grep for å endre trendene. Tallmaterialet er stort sett hentet i Statistisk sentralbyrås statistikkbank og kommentarene står for rådmannens regning. Som grunnlag for drøftinger og debatt har rådmannen til slutt i heftet satt opp et forslag til en disposisjon av planstrategidokumentet. Geir Steinar Loeng Kommunalsjef K. Thøring Stensvold Samfunnsplanlegger
3 STATISKE DATA AV BETYDNING FOR NORDRE LAND BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN Innledning: Innledningsvis har jeg tatt med Fylkesmannen i Opplands vurdering av befolkningsutviklingen i Gjøvikregioen. Deretter har jeg sett litt nærmere på tallene for kommunen. Fylkesmannens analyse av Gjøvikregionen: (Kilde Kommunebilder 2008 Gjøvikregionen) 2.1.1 Befolkningssammensetning De fleste kommunene i Oppland har en relativt stor andel eldre og relativt få unge. Dette preger også Gjøvikregionen hvor alle kommunene har flere i aldersgruppen fra 67 år og over enn landssnittet og færre 0-15 åringer enn landssnittet. Det er likevel vesentlige forskjeller mellom kommunene i regionen. Nordre skiller seg ut med å ha færrest unge og likedan flest i den eldste aldersgruppa. Vestre har færrest blant de eldste og har samtidig flest i aldersgruppa 0-15 år av kommunene i regionen. 25 20 15 10 5 andel 0-15 år andel 67+ 0 Gjøvik Østre Vestre Søndre Nordre Oppland et Diagram: Andel befolkning inntil 15 år og andel befolkning 67 år og eldre pr. 1.7.2008 (kilde: krd.dep.no) 2.1.2 Fødselsoverskudd KOSTRA-dataene viser at alle de fem kommunene har lavere andel fødte pr. 1000 innbyggere enn landssnittet. Høyest fødselsrate i 2007 hadde Gjøvik. Søndre hadde i 2007 den laveste fødselsraten av kommunene i regionen. Når det gjelder andel døde pr. 1000 innbyggere, hadde alle kommunene høyere andel enn landssnittet i 2007. Høyest andel dette året hadde Nordre, mens Vestre hadde den laveste andelen. I 2007 hadde alle de 5
4 kommunene fødselsunderskudd. Søndre og Nordre skiller seg ut med et relativt stort fødselsunderskudd dette året. Gjøvik Østre Vestre Søndre Nordre Oppland et Levendefødte pr. 10,6 9,6 8,5 8,4 8,7 9,5 12,3 1000 innb. Døde pr. 1000 11,1 10,2 9,3 15,0 15,2 11,1 8,9 innb. Fødselsoverskudd pr. 1000 innb. -0,5-0,6-0,8-6,6-6,5-1,6 3,4 Tabell: Fødselsoverskudd pr. 1000 innbyggere i 2007 (kilde: ssb.no/kostra) 2.1.3 Inn- og utflytting Befolkningsdata viser at Gjøvik hadde størst innflytting og likedan størst innflyttingsoverskudd i regionen i 2007. Størst utflytting og samtidig størst innflyttingsunderskudd hadde Søndre dette året. Nordre skiller seg ut på samme måte som i 2006 ved at kommunen hadde lavest både inn- og utflytting. Gjøvik Østre Vestre Søndre Nordre Oppland et Innflytting pr. 1000 60,8 47,1 50,0 47,8 33,8 49,3 57,5 innb. Utflytting pr. 1000 47,1 41,6 47,2 54,2 39,5 44,4 49,1 innb. Innflyttingsoverskudd pr. 1000 innb. 13,7 5,5 2,8-6,4-5,7 4,9 8,4 Tabell: Innflyttingsoverskudd pr. 1000 innbyggere i 2007 (kilde: ssb.no/kostra) 2.1.4 Pendling Tall fra KOSTRA-databasen viser at en relativt stor andel av befolkningen i Østre pendler ut av bostedskommunen for å komme seg på arbeid. Lavest andel pendlere i regionen er det i Gjøvik og Nordre. Til sammenligning var gjennomsnittet i Oppland i 2007 29,5 %, mens gjennomsnittet for landet som helhet var 28,7 %. Andel av befolkningen 20-66 år som pendler ut av bostedskommunen Gjøvik Østre Vestre Søndre Nordre 2006 2007 2006 2007 2006 2007 2006 2007 2006 2007 23,4 24,0 38,9 39,8 31,1 31,0 34,4 34,8 23,2 23,1 Tabell: Andel av befolkningen som pendler ut av bostedskommunen (kilde: ssb.no/kostra)
5 2.1.5 Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor viser at Gjøvik har hatt den mest positive befolkningsutviklingen i regionen. Størst prosentvis nedgang dersom man ser på hele perioden fra 1.1.05 til 1.7.08 har Nordre. For den siste perioden fra 1.1.07 til 1.7.08 har Søndre hatt størst nedgang i folketallet. Tabellene ovenfor indikerer ellers at årsaken til den positive befolkningsutviklingen i Gjøvik den siste perioden er innflyttingsoverskudd. For Søndre tilsier tabellene ovenfor at både fødselsunderskudd og innflyttingsunderskudd er med på å forklare nedgangen i folketallet den siste perioden. kommune 1.1.05 1.1.06 1.1.07 1.7.08 1.1.05.-1.7.08 1.1.07-1.7.08 folketall folketall folketall folketall endr. folketall i % endr. folketall i % Gjøvik 27648 27819 27931 28416 768 2,8 485 1,7 Østre 14604 14453 14389 14429-175 -1,2 40 0,3 Vestre 12546 12599 12610 12680 134 1,1 70 0,6 Søndre 6008 5977 5932 5837-171 -2,8-95 -1,6 Nordre 6847 6737 6720 6636-211 -3,1-84 -1,3 Gjøvikregionen 67653 67585 67582 67998 345 0,5 416 0,6 Oppland 183174 183204 183037 183773 599 0,3 736 0,4 et 4606363 4640219 4681134 4769023 162660 3,5 87889 1,9 Tabell: Befolkningsendring i Gjøvikregionen i perioden 1.1.05 1.7.08 (kilde: ssb.no) 2.1.6 Befolkningsdata oppsummert Dataene viser at Vestre og Nordre representerer ytterpunktene i regionen når det gjelder befolkningssammensetning. Vestre har relativt mange unge og få eldre mens Nordre har relativt få unge og mange eldre. På bakgrunn av dette er det ikke uventet at Vestre har lavest andel døde pr. 1000 innbyggere i regionen i 2007. Gjøvik skiller seg ut ved å ha et betydelig innflyttingsoverskudd i 2007, og særlig i perioden etter 1.1.2007 har kommunen hatt en klar vekst i folketallet. Søndre og Nordre har den mest negative folketallsutviklingen de siste åra. Tallene over viser at dette både skyldes fødselsunderskudd og innflyttingsunderskudd.
6 Egne analyse og vurderingere: Folketallsutviklingen: Folkemengde i Nordre etter livsfaser, pr. 01.01. det enkelte år 2000 2004 0 til 4 2008 4 til 8 i alt Barnehagealder 0-5 år 454 424-30 370-54 -84 Grunnskolealder 6-15 år 831 865 34 807-58 -24 Videregående skole alder 16-18 år 238 257 19 248-9 10 Studentalder 19-29 år 903 799-104 707-92 -196 Unge yrkesaktive 30-40 år 1050 1054 4 885-169 -165 Midt i livet 41-50 år 971 921-50 981 60 10 Eldre yrkesaktive 51-60 år 843 956 113 932-24 89 Nær pensjons alder 61-66 år 403 434 31 500 66 97 Pensjonister 67-80 år 932 840-92 833-7 -99 81-100 år 325 366 41 373 7 48 Totalt folketall 6950 6916-34 6636-280 -314 Kilde: SSB Tabellen viser at det er i de yngre befolkningsgruppene at vi mister folk. Nedgangen i antall barn må ses i sammenheng med nedgangen i antall unge yrkesaktive. Det er mao. hele familier som flytter. Vurdering: Når vi vet at vi i den perioden tabellen omfatter har hatt tilnærmet null arbeidsledighet og at de lokale industribedriftene har hatt problemer med å rekruttere nye arbeidstakere, må det være lov å anta at de som flytter enten flytter nærmere en arbeidsplass de pendler til, eller til nytt arbeid et annet sted. Det må også være rimelig å anta at dette ikke dreier seg om flytting pga. manglende høykompetansearbeidsplasser i Nordre. Når det gjelder studentgruppa er det rimelig å anta at dette er personer som skaffer seg høykompetanseutdanning og som i stor grad vil skaffe seg arbeid utenfor kommunen fordi vi har få arbeidsplasser som vil matche utdanningen. Folketallsframskriving: Framskrivningen som vi benyttet i 2004, det såkalte mellomalternativet viser i dag at det var alt for optimistisk. Det er dokumentert at kommunens stadig blir eldre og av vi i dag er en av de kommunene i Oppland med eldst befolkning. I det etterfølgende har en sett på fem alternativer, hvorav mellomalternativet er et folketallet. Alle viser nedgang i folketallet fram mot år 2020.
7 Sterk aldring (alt LHML) Lav fruktbarhet, Høy aldring, Middels innenlands flytting, Lav innvandring 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 0-5 år 370 348 334 307 288 276 266 6-12 år 542 505 472 457 447 418 391 13-15 år 265 262 243 240 203 208 195 16-19 år 328 345 358 327 317 299 277 20-44 år 1929 1832 1783 1731 1678 1613 1588 45-66 år 1996 2070 2099 2078 2091 2069 2028 67-79 år 791 799 814 863 910 965 1017 80 år og over 415 413 411 425 422 427 429 Sum 6636 6574 6514 6428 6356 6275 6191 Svak aldring (HLMH) Høy fruktbarhet, Lav aldring, Middels innenlands flytting, Høy innvandring 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 0-5 år 370 354 357 350 354 363 371 6-12 år 542 507 477 461 463 449 447 13-15 år 265 262 245 242 204 211 200 16-19 år 328 347 360 332 318 304 283 20-44 år 1929 1841 1788 1760 1730 1682 1680 45-66 år 1996 2070 2096 2077 2090 2070 2033 67-79 år 791 796 805 851 892 944 989 80 år og over 415 406 397 405 396 386 383 Sum 6636 6583 6525 6478 6447 6409 6386 Midlere nasjonal vekst (alt MMMM) Middels fruktbarhet, Middels aldring, Middels innenlands flytting, Misddels innvandring 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 0-5 år 370 351 345 329 322 323 326 6-12 år 542 505 475 458 455 431 419 13-15 år 265 262 244 240 204 211 197 16-19 år 328 345 358 330 318 300 281 20-44 år 1929 1835 1786 1746 1695 1645 1630 45-66 år 1996 2070 2096 2078 2089 2070 2032 67-79 år 791 796 808 857 897 953 1004 80 år og over 415 409 408 414 407 400 409 Sum 6636 6573 6520 6452 6387 6333 6298
8 Lav nasjonal vekst (alt LLML) Lav fruktbarhet, Lav aldring, Middels innenlands flytting, Lav innvandring 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 0-5 år 370 348 333 306 288 276 265 6-12 år 542 505 472 457 447 417 391 13-15 år 265 262 243 240 203 208 195 16-19 år 328 345 358 327 316 298 276 20-44 år 1929 1832 1781 1727 1671 1610 1586 45-66 år 1996 2070 2090 2069 2079 2055 2010 67-79 år 791 796 805 851 891 944 989 80 år og over 415 406 397 405 396 386 383 Sum 6636 6564 6479 6382 6291 6194 6095 Lav netto innvandring (alt MMML) Middels fruktbarhet, Middels aldring, Middels innenlands flytting, Lav innvandring 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 0-5 år 370 350 343 323 316 316 317 6-12 år 542 505 472 457 450 426 410 13-15 år 265 262 243 240 203 207 195 16-19 år 328 345 358 327 317 298 276 20-44 år 1929 1832 1782 1730 1675 1610 1587 45-66 år 1996 2070 2095 2075 2082 2063 2016 67-79 år 791 796 808 857 897 952 1001 80 år og eldre 415 409 408 414 407 400 409 Sum 6636 6569 6509 6423 6347 6272 6211 Med mindre en lykkes med helt spesielle tiltak er det mest sannsynlig at utviklingen i Nordre vil følge trendene i altrantivet sterk aldring (LHML) og/eller lav nasjonal vekst (LLML). Dette innebærer at folketallet vil gå ned mot et sted mellom 6095 og 6191 innbyggere i 2020. Dette er en nedgang i folketallet på mellom 541 og 445 personer. Samtidig vil den eldre del av befolkningen etter de samme alternativene utvikle seg slik: LHML 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 67-79 år 791 799 814 863 910 965 1017 80 år og over 415 413 411 425 422 427 429 Sum 1206 1212 1225 1288 1332 1392 1446
9 LLML 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 67-79 år 791 796 805 851 891 944 989 80 år og over 415 406 397 405 396 386 383 Sum 1206 1202 1202 1256 1287 1330 1372 Dersom en har tro på at det er alternativet med sterk aldring som er mest sannsynlig vil pensjonistgruppa økt trutt og jevnt i hele perioden, mens en dersom lav nasjonal vekst er mest sannsynlig vil pensjonistgruppa først gå litt ned for så å øke fra år 2012
10 BOSETTING: Folketallsendringer på grunnkretsnivå 05380101 mo 05380102 Smeby 05380103 Moskaug/Vestheim 05380104 Sentrum 05380105 Torstu 05380201 Brustuen sbyen Dokka 05380106 Glimt 05380107 Tranlia 05380108 Skiaker 05380109 Gry 05380202 Skogvang 05380203 Nordli/Åsli 05380204 Myrvang 05380205 Thomli/Fjeldheim 05380206 Dæli/Skolmen 05380301 Fredheim 05380302 Solvang 05380303 Lysvold 05380304 Lundhaug 05380305 Granvang/Solbakken 05380306 Dal 05380307 Solheim 05380308 Valatun 05389999 Uoppgitt bosted Sum Kilde: SSB 2000 2002 2004 2006 2008 Endring pers. % 445 493 530 540 570 125 28,09 232 252 259 255 258 26 11,21 1388 1356 1371 1328 1305-83 -5,98 182 171 185 159 174-8 -4,40 409 396 402 392 359-50 -12,22 140 143 151 158 164 24 17,14 2796 2811 2898 2832 2830 34 1,22 270 261 253 248 242-28 -10,37 188 189 190 177 189 1 0,53 280 266 263 253 252-28 -10,00 226 220 207 212 199-27 -11,95 267 274 264 254 255-12 -4,49 133 122 121 111 121-12 -9,02 162 141 130 138 134-28 -17,28 132 147 138 140 134 2 1,52 382 386 380 370 354-28 -7,33 417 417 433 416 391-26 -6,24 259 242 232 232 217-42 -16,22 149 145 145 129 117-32 -21,48 284 282 287 267 280-4 -1,41 196 189 181 166 157-39 -19,90 142 114 116 114 106-36 -25,35 333 358 365 340 341 8 2,40 305 316 303 323 308 3 0,98 29 12 10 15 9-20 -68,97 6950 6892 6916 6737 6636-314 -4,52 For enkelte kretser gir tallene grunn til stor bekymring:
11 Kretsene i Nordbygda (Granvang/Solbakken og Dal) som fra før har hatt forholdsvis stor nedgang i folketallet har i løpet av de åtte siste årene mistet snaut en fjerdedel av den befolkningen de hadde i 2000. Ser en på kommunen totalt ser en klar sentraliseringstendens i bosettingsmønstret. Med få unntak er det nedgang i folketallet i alle grunnkretsene utenfor Dokka og en ser også en tendens som viser at nedgangen relativt sett øker dess lengre fra Dokke kretsen ligger. Dokka derimot har vekst i folketallet. SYSSELSETTING: Sysselsatte pr 4. kvartal det enkelte år 2000 2002 2004 2006 2007 Endringer Pers % I alt, alle næringer 3229 3237 3191 3236 3287 58 1,80 Jordbruk, skogbruk 291 276 246 281 268-23 -7,90 Sekundærnæringer 891 866 843 853 877-14 -1,57 Tjenesteytende næringer 954 957 916 877 917-37 -3,88 Off.adm. 150 143 136 171 193 43 28,67 Undervisning 226 225 242 226 227 1 0,44 Helse- og sosialtjenester 615 658 694 711 684 69 11,22 Andre sosiale og personlige tjenester 90 102 102 99 106 16 17,78 Uoppgitt 12 10 12 18 15 3 25,00 Kilde: SSB Av tabellen ser en at antall arbeidsplasser i jord og skogbruk fortsatt reduseres betydelig. I de tjenesteytende næringene har vi også mistet mange arbeidsplasser, dette skylles nok først og fremst sentraliseringen av bank og forsikringsnæringen. Helse, sosial og annen personlig tjenesteyting har hatt stor vekst. Totalt sett har antall arbeidsplasser i kommunen økt noe i perioden. Arbeidsledighet: Etterfølgende tabell viser helt ledige i prosent av arbeidsstyrken. Registrert arbeidsledige ved utgangen av januar (prosent): 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2008 2009 Begge kjønn 2,8 2,2 3,2 2,7 2,7 2,9 1,9 1,7??? Kilde: SSB Registrert arbeidsledige i 2008 ved utgangen av måneden (prosent), Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sep. Okt. Begge kjønn 1,7 1,4 1,3 1,2 1,3 1 1,5 1,4 1,3 1,4
12 Som en ser av tabellene har Nordre kommune hatt en relativt stabilt lav ledighet. KOMMUNENS ØKONOMISKE UTVIKLING: Noen økonomiske nøkkeltall for perioden: Alle tall i 1.000 kroner 2000 2002 2004 2006 2007 Sum driftsutgifter 211 307 262 870 293 596 315 085 340 837 Sum driftsinntekter 232 305 276 024 309 404 337 213 339 018 Sum fond 24 429 125 831 84 001 75 531 96 848 Sum lånegjeld 125 198 186 991 261 703 270 322 266 432 Oversikten viser av sum fond og sum lånegjeld, at det i perioden er investert betydelige midler gjennom investeringsbusjettene. I denne perioden er det bla. investert i PU-boliger på Snertinn, ombygging av mo BBS og Dokka ungdomsskole inkl svømmehall. Lånegjeld pr innbygger har i perioden økt fra ca kr. 18.094,- til kr. 40.149,-. Endringen i sum fond fra 2000 til 2002 skyldes salg av aksjer i Oppland Energi. OPPSUMMERING: Folketallet går nedover Befolkningssammensetningen endres slik at vi får en økning i antall eldre og færre barn og unge. Kretsene i utkantene begynner å få en kritisk lav bosetting Antall arbeidsplasser i kommunen holder seg og viser en svak vekst. o Fortsatt relativt stor nedgang i antall arbeidsplasser i primærnæringene. o Det skjer en dreining av økt antall arbeidsplasser innen omsorg, helse og pleie. Det er en relativt lav arbeidsledighet blant arbeidstakerne i kommunen. Kommunens tjenesteproduksjon har i perioden rent økonomisk økt med ca 61%, av dette utgjør indeksregulering ca 12,5%
13 UTVIKLING AV NORDRE LAND KOMMUNES FØRSTE PLANSTRATEGI I det etterfølgende har rådmannen satt opp et forslag til en disposisjon for hvorledes planstrategidokumentet kan bygges opp. Rådmannen ser for seg at formannskapet som kommuneplanutvalg så snart som mulig bør avsette tid til et arbeidsmøte for å drøfte seg igjennom punktene nedenfor. 1. ANALYSE AV SAMFUNNSUTVIKLINGEN BØR BESTÅ AV: En vurdering av: Befolkningsutviklingen Utviklingen i bosettingsmønsteret Utviklingen i næringslivet og sysselsettingen Barnehage og skoleutviklingen Kultur- og idrettstilbudet Helse-, omsorg-, pleie- og rehabiliteringstilbudet Fylkeskommunens og Fylkesmannens føringer for regional og nasjonal politikk. 2. UTFORDRINGER: Her har jeg satt opp noen forslag til utfordringer, lista kan sikkert gjøres kortere eller lengre. Folketallet forsetter å gå ned. Befolkningen blir eldre. Motvirke sentraliseringsbølgen beholde Levende bygder Opprettholde servicenivået i kommunens virksomheter. Tilpasse tjenestetilbudet til de langsiktige endringene i folketallet. Sikre at kommuneadministrasjonen har et tilfredsstillende antall fagpersonell med relevant kompetanse. Befolkningens kompetansenivået ligger under landsgjennomsnittet. Kommunen og det lokale næringslivet har for få kompetansearbeidsplasser. Opprettholde/øke syselsettingen i et allsidig næringsliv Strukturendringer i landbruket. Få liv i Storgata på Dokka. Veier og samferdsel Utbedring rv 34 Kortere kjøretid på ekspressen 3. KOMMUNENS LANGSIKTIGE MÅL FOR SAMFUNNSUTVIKLINGEN:??????? 4. KOMMUNENS KONKRETE MÅLBARE MÅL FOR PLANPERIODEN (DE 4 NÆRMESTE ÅR):??????
14 5. VALG AV STRATEGIER FOR Å NÅ MÅLENE:??????? 6. PROGRAM FOR KOMMUNENS OVERORDNEDE PLANLEGGING (Bygge på eksisterende program for overordnet planlegging) Den nye plan og bygningsloven gir føringer for at vi ikke skal gjøre planleggingen mer omfattende enn nødvendig. Noen kritiske spørsmål: Har planene våre konkrete nok mål? Har vi for mange planer? Kan de tematiske kommunedelplanene innarbeides i samfunnsdelen? Gir samfunnsdelen klare nok retninslinjer for kommunens overordende og langsiktige areal og ressursforvaltning?????????