Saksframlegg til styret Møtedato: 3.3.17 Sak nr: /17 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering ruar 17 Hensikten med saken: Helse SørØsts oppdrag og bestilling til SiV inneholder mange mål. HOD/HSØ har prioritert enkelte av dem, og disse følges opp månedlig og legges til grunn for rapporteringen i styremøtene. Forslag til vedtak: Styret tar rapportering for ruar 17 til etterretning. Tønsberg, 17.3.17 Stein Kinserdal administrerende direktør Side 1 av 6
Faktaopplysninger INNLEDNING De store endringene som har skjedd både på regelverk (ISF på psykiatri og TSB) og internt (skifte av og ny versjon av pasientadministrativt system) gjør at aktivitetsrapporteringen for tiden er uvanlig krevende, særlig fordi analysene viser at aktiviteten ser ut til å være vesentlig lavere enn budsjettert. Imidlertid er det ingen forverring i andre indikatorer noe som skal være en bekreftelse på at foretaket har en aktivitet som er helt i tråd med befolkningens behov. Alt tyder derfor på at SiV fortsetter sin gode utvikling på pasientsikkerhet og kvalitet. Økonomisk har 17 startet ihht til budsjett og SiV har for ruar et overskudd på 14,2 mill kr, i tråd med budsjett. AKTIVITET I starten av et år er det alltid krevende å analysere aktivitetsutviklingen. Det gjelder også nå etter ruarrapportering. Psykisk helsevern og TSB skiftet pasientadministrativt system fra PAPS til DIPS i slutten av oktober i fjor og det fortsatt krevende å forstå hvorfor det oppstår endringer fra det ene systemet til det andre. Psykisk helsevern og TSB har i 17 blitt en del av systemet med innsatsstyrt finansiering (ISF) og rapportering av aktivitet er annerledes en tidligere. Den årlige oppdateringen av ISFsystemet er ennå ikke helt avklart Som det framgår av grafene nedenfor er den rapporterte aktiviteten lavere enn budsjettert og i enkelte tilfeller enn fjoråret. For somatikken er dette reelt. Det er flere fagområder som har hatt lavere antall døgnpasienter enn i fjor, mens dagopphold og poliklinisk aktivitet er bedre enn fjoråret men ikke helt som budsjettert. Samtidig går fristbrudd og ventetider ned slik at aktiviteten er godt avpasset med pasienttilstrømningen, men det fortsatt er målsetningen å oppnå årets aktivitetsbudsjett. For psykiatri og rus er tallene som nevnt over vanskeligere å tolke, men også her utvikler fristbrudd og ventetider seg i riktig retning. Men antallet konsultasjoner er bekymringsfull i seg selv og videre analyser pågår for fullt. Slik SiV nå ser bildet, er det stor risiko for at foretaket ikke kommer til å oppfylle prioriteringsregelen, som sier større vekst i psykiatri og TSB enn somatikk, i 17. 16 14 12 Klinikk psykisk helse og rusbehandling (KPR) 14 441 12 767 11 323 45 35 Somatikk 882 42 143 39 6 1 9 919 1 25 3 8 6 4 2 6 658 4 983 3 76 3 644 R17 Bud17 R16 25 15 1 5 5 845 6 189 6 181 3 71 3 89 3 431 R17 Bud17 R16 Poliklinikk VOP pr Poliklinikk BUP pr Poliklinikk TSB pr Heldøgnsopph SOM pr Dagopph SOM pr Poliklinikk SOM pr VENTETID OG FRISTBRUDD Når man ser utviklingen i ventetid de siste månedene, er det et mer differensiert bilde enn det var i 16: Side 2 av 6
Psykisk helsevern har hatt en kontinuerlig reduksjon av ventetid fra 14 og fram til september 16. Fra september og ut 16 lå ventetiden på samme nivå som i 15 og nå i ruar er ventetiden for voksne høyere enn ruar 16, mens det er en reduksjon i ventetiden for barn. For TSB er det samme positive utvikling over lang tid, med en engangseffekt (se nedenfor) i november 16. I ruar hadde pasientene ventet i 19 dager. Selv om det er 1 dag lenger enn i januar er det fortsatt blant de tre fagområdene (sammen med infeksjon og nyre) som for tiden har kortest gjennomsnittlig ventetid. Somatikk har hatt en kontinuerlig positiv utvikling. Det er særlig det faktum at antall langtidsventere har blitt kraftig redusert som gjør at gjennomsnittlig ventetid går ned. En av grafene nedenfor viser antall pasienter som venter fordelt på kvartaler per ruar de siste 3 år. Som også grafen over langtidsventere viser så var det ved utgangen av ruar kun 3 pasienter som hadde ventet mer enn 1 år. Når man sammenligner med januar er har alle hovedområdene redusert ventetid (bortsett fra stabilt på TSB), og det kan tyde på at foretaket har kommet over de største utfordringene knyttet feilregistreringer som følge av den krevende innføringen av nytt pasientadministrativt system i slutten av oktober 16. Etter en stor innsats både i forhold til økt behandling internt og å gi pasienten alternativt tilbud eksternt, er fristbruddene på vei nedover mot akseptable nivåer igjen. I skrivende stund ser det ut til at mars vil bli omtrent på nivå med fjoråret. Ventetid pasienter innen psykisk helsevern Ventetid for pasienter innen TSB 5 6 45 5 35 3 25 15 17 16 15 14 3 17 16 15 14 1 5 1 Ventetid for alle somatiske pas. Ventet over 1 år per fagområde 25 9 8 7 6 5 Alle17 Alle16 Alle15 Alle14 15 Andre Øye Kar/varice Gastro Med Gastro Kir Nevro / ME 3 5 1 jan.14 apr.14 jul.14 okt.14 jan.15 apr.15 jul.15 okt.15 jan.16 apr.16 jul.16 okt.16 jan.17 Side 3 av 6
Antall pasienter som venter Ventetid fordelt på kvartaler Andel fristbrudd SiV 7 6 6593 649 6159 7, % 6, % 5 5, % 3 4, % 3, % 17 16 15 14 1115 1 955 341 38 49 166 176 19 113 3 3 mnd 36 mnd 69 mnd 912 mnd Over 1 år Feb15 Feb16 Feb17 2, % 1, %, % KORRIDORPASIENTER Som del av løsningen på budsjettfordringen for 17 har SiV redusert antall senger. Nedtaket startet i begynnelsen av desember 16 og ble fullt gjennomført i løpet av januar. En av risikoene knyttet til nedtak av senger, kan være økning i andel korridorpasienter. Grafen til venstre nedenfor viser imidlertid at andelen korridorpasienter samlet for januar og ruar i 17 har en lavere andel enn korridorpasienter hadde i 16, selv om andelen i ruar isolert var høyere. Det arbeides videre for å forbedre utskrivingsprosessene slik at pasientene blir skrevet ut på riktig tidspunkt, og for å forbedre samarbeid på tvers i SiV slik at både interne ressurser kan midlertidig flyttes, og pasienter kan flyttes til andre sengeposter i de tilfellene hvor det er forsvarlig. I tillegg arbeides det for å få til større fleksibilitet i forhold til å åpne og å stenge reservesenger etter behov. Det vil forebygge at en post har korridorpasienter over lengre perioder. God ledelse og logistikk, og tett samarbeid med kommunene er avgjørende for å unngå korridorpasienter. Grafen til høyre nedenfor viser antall utskrivningsklare døgn 16 og hittil i år. I tillegg viser den antall korridordøgn i 16. Da ser man at utskrivingsklare døgn er over dobbelt så mange som antall korridordøgn i alle månedene. Nå er det ikke alltid slik at korridorpasienter og utskrivningsklare pasienter ligger på samme post på samme tid, men det sier mye om sammenhengen mellom godt samarbeid med kommunene og antall korridorpasienter. 3,5 % Andel korridorpasienter Utvikling antall utskrivningsklare døgn sammenlignet med antall korridordøgn 3, % 9 8 833 853 718 737 2,5 % 7 641 2, % 1,5 % 6 5 65 576 529 339 37 355 439 414 56 1, % 3 242,5 % 2 15 94 155 82 3 63 132 141 179 17, % 15 16 17 HSØsnitt 16 Utskrklare 16 Utskrklare 17 Korridor 16 Side 4 av 6
PAKKEFORLØP SiV har siden 13 arbeidet med å etablere pakkeforløp for kreftpasienter. I løpet av de 4 foregående år har bemanningen knyttet til de ulike delene av forløpet (både diagnostikk og kreftbehandling) og koordinatorfunksjonen, blitt styrket med ca. årsverk. Det har vært et krevende arbeid å få kontroll på alle delene av prosessen. Sakte men sikkert har resultatene forbedret seg. Utfordringene knyttet til pakkeforløp handler både om å få de riktige pasientene inn i pakkeforløp, og få gjennomført pakkeforløpet innenfor normert tid. Grafen nedenfor til venstre viser andelen pasienter innenfor normert tid i 16. SiV nådde akkurat kravet på 7%. Det var en stadig forbedring utover i 16 og det borger for at statistikken for 17 skal vise et resultat bedre enn kravet. Grafen til høyere viser utviklingen i andelen innenfor normert tid i de ulike delene av et pakkeforløp. Høyden på søylene viser at SiV har hatt større utfordringer på enkelte av forløpets deler. Det er særlig tiden fra beslutning til start behandling som har størst utfordringer, men samtidig den delen som har forbedret seg i 16. De 2 søylegruppene til høyre er for hele forløpet, først for alle HF og helt til høyre for SiV. Det gjenspeiler seg også i de litt mer kompliserte grafen til nederst. De viser enkeltpasienters tid fra oppstart forløp til oppstart behandling fra begynnelsen av 15 til ruar 17. Den sorte heltrukne linja er normert tid, og grafene viser både hvordan variasjonen reduseres og gjennomsnittstid for forløpet blir kortere, særlig mot slutten av 16. Disse målingene er grunnlag for revisjoner i det faglige miljøet for kontinuerlig å forbedre prosessene som inngår i pakkeforløpene. Prostatakreft, tid fra start til kirurgisk behandling Prostatakreft, tid fra start til medikamentell behandling 16 18 Antall dager 1 1 8 6 Antall dager 16 1 1 8 6 15.1.15 13.2.15 19.3.15 1.4.15 23.4.15 9.6.15 6.7.15 3.7.15 9.9.15 2.1.15 4.11.15 13.11.15 1.12.15 14.12.15 23.12.15 19.2.16 23.3.16 Start pakkeforløp 19.4.16 29.4.16 23.5.16 31.5.16 29.6.16 22.7.16 8.9.16 28.9.16 11.1.16 CL: 142.72 Mean: 71.95 LCL: 14.48 UCL: 129.42 Mean: 65.18 UCL: 167. Mean: 62.21 LCL: 4.9 UCL: 1.34 Mean: 5.56 LCL: 2.34 UCL: 98.77 Mean: Mean: 56.4745.22 UCL: LCL: 167.9 6.32 UCL: Mean: 84.12. UCL: 125.3 Mean: 35.56 UCL: 8.46 Mean: 22.33 UCL: 53.59 11.11.16 9.12.16 EpiData Analysis Graph 15.1.15 19.1.15 12.2.15 3.3.15 8.4.15 29.4.15 1.6.15 1.7.15 22.7.15 3.9.15 23.9.15 8.1.15 14.1.15 13.11.15.1.16 9.2.16 Start pakkeforløp 11.3.16 7.4.16 18.4.16 1.5.16 8.6.16 11.7.16 28.9.16 11.1.16 16.11.16 21.12.16 1.1.17 6.2.17 EpiData Analysis Graph SYKEFRAVÆR OG BEMANNING Sykefraværet var høyt i de 2 siste månedene i 16. Vurderingen er at det i hovedsak skyldes mye influensafravær tidligere i sesongen. Det gjenstår å se utvikling for første kvartal 17 for Side 5 av 6
å se om det har vært en forskyvning, men det er i alle fall positivt at fraværsnivået for januar er på nivå med tidligere år. Avvik fra antall budsjetterte årsverk varierer noe fra måned til måned, og fra seksjon til seksjon. Samlet er SiV noe under budsjett og foretak har det samme bilde som tidligere år at det er innenfor psykisk helsevern at man ligger under budsjett og somatikken ligger over. Men det er ikke like mye som tidligere, verken på psykisk helsevern eller somatikk. Sykefravær Månedsverksutvikling 9, 4 8,5 4 3 8, 4 7,5 7, 6,5 SiV 14 SiV 15 SiV 16 SiV 17 4 4 3 9 SiV 17 Bud17 SiV 16 SiV 15 6, 3 8 5,5 5, 3 7 BÆREKRAFTIG ØKONOMI SiV har budsjettert med et overskudd på 85 mill kr for 17. Det er risiko for negativt avvik på flere områder av budsjettet, bl.a. knyttet til ovennevnte negative avvik på aktivitet. Men det er også positive avvik og det er innarbeidet buffer både i klinikkbudsjettene og hos adm.dir., noe som gjør at SiV har et overskudd på 14,2 mill kr per ruar i tråd med budsjettet. Side 6 av 6