ÅRSPLAN MEAKSMOEN BARNEHAGE

Like dokumenter
Bergstugo har hentet navnet sitt fra et gammelt småbruk, som ligger inntil Tinnesåsen bak barnehagen.

ÅRSPLAN MEAKSMOEN BARNEHAGE

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING

Årsplan Gimsøy barnehage

Årsplan Ballestad barnehage

TILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede

Årsplan for Trollebo

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Årsplan Klosterskogen barnehage

Årsplan Lundedalen barnehage

Blåbærskogen barnehage

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Årsplan Tufte barnehage

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Progresjonsplan fagområder

MEBOND BARNEHAGE

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING

Årsplan 2018 for Den tyske barnehagen Oslo. Versjonsnummer 1 - Godkjent av Samarbeidsutvalget 06/12/2017

Årsplan Gulset barnehage

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Årshjul Breivika studentbarnehage :

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Årsplan Granåsen barnehage

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Avdelingens plan Trollebo

Barnehagen mål og satsingsområder.

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Ellingsrud private barnehage Årsplan

HOVEDMÅLET DETTE ÅRET ER:

Barnehagens progresjonsplan

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Årsplan for Solstrålen barnehage Barnehageåret Visjon: Her får eg visa kem eg e!

Årsplan Venstøp barnehage

MEBOND BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

AVDELING FOR OPPVEKST

Årsplan for de kommunale barnehagene i Nesset 2018/2019


ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene

Årsplan Skotfoss barnehage

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Borgejordet barnehage

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Overordnet handlingsplan

Nedre Auren gårdsbarnehage Årsplan

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu Høsten 2012

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Kvalitetsstigen 0-6 år

HOVEDFOKUS PÅ TROLLSTUA

KLØFTAHALLEN BARNEHAGE

Tønsberg kommune. «Sammen om barna» samarbeid mellom hjem og barnehage

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Innhold Stavangerbarnehagen... 3 Presentasjon av Bjergsted barnehage... 4 Barnehagens verdigrunnlag i praksis... 4 Hvordan arbeider barnehagen for å

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan med læringsmål Kidsa Nyhavn HØST 2017

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

E-post til barnehagen:

Årsplan Falkum barnehage

ØYMARK BARNEHAGE ÅRSPLAN Tro, håp og kjærlighet - - Kortversjon- Årsplan kortversjon

ÅRSPLAN SMELLHAUGEN BARNEHAGE 2018/2019

Alna Åpen barnehage - Tveita

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Årsplan Gråtenmoen barnehage

Årsplan for Hol barnehage 2013

Progresjonsplan for de syv fagområdene

Transkript:

ÅRSPLAN MEAKSMOEN BARNEHAGE 2017 2018 1

Velkommen til Meaksmoen barnehage Arbeidet vårt i 2017-2018 skal preges av sang og musikk. «Hvordan kan vi bruke sang i vårt pedagogiske arbeid?» Målet er at barna skal oppleve sang og musikk i alle aktiviteter, inne, ute og på tur. Personalet skal få mer kunnskap om betydningen av sang i pedagogisk arbeid, samt mer erfaring med å synge for barna, lytte til sang og musikk, bruke rytmeinstrumenter og digitale verktøy for å jobbe med sang. Meaksmoen barnehage er en av fem kommunale barnehager i Notodden Kommune. Barnehagen består av tre avdelinger, som alle har navn fra barnehagens nærmiljø. Bergstugo har hentet navnet sitt fra et gammelt småbruk, som ligger inntil Tinnesåsen. Avdelingen er for barn i alderen 0 2 år og har mellom 10 12 barn. Sagafoss har hentet navnet sitt fra en gammel husmannsplass, som lå rett over veien for Dammen i Sagafossveien. Avdelingen er for barn i alderen 1,5 3 år og har mellom 18 25 barn. Storeskar har hentet navnet sitt fra skaret i Tinnesåsen, der Storeskar skisenter befinner seg. Avdelingen er for barn i alderen 3 6 år og har opptil 27 barn. Barnehagen består av et mangfold med barn og ansatte fra flere land, språk og kulturer. Vi ønsker at alle skal føle tilhørighet til barnehagen uavhengig av sosiale, etniske, kulturelle, religiøse, språklige og funksjonsmessige forutsetninger. Personalgruppa vår består av barnehagelærere, fagarbeidere, assistenter, lærling og en renholder. Barnehagen er øvingsbarnehage for studenter som tar utdanning som barnehagelærere på Høgskolen i Sørøst - Norge. Barnehagen tar av og til imot elever fra Notodden videregående skole. Vi har god erfaring med å ta imot gutter fra ungdomsskolen som leke - resurs i løpet av året. Vi ser frem til å samarbeide med dere og håper at dere vil trives her hos oss! 2

Hovedområder Barnehagens arbeid har noen emner som er sentrale. Emnene vil gå igjen i oppstartsamtaler med foreldrene, på foreldremøte, foreldresamtaler, nyhetsbrev, dokumentasjoner og personalarbeid/ kompetanseheving. Emnene er: - Tilknytning, omsorg, livsmestring og danning - Lek - Bevegelsesglede - Språkstimulering - Mangfold, kulturformidling, verdensarv - Overgang barnehage skole Tilknytning, omsorg, livsmestring og danning Oppstart i barnehage er en overgang f or både foreldre og barn uansett alder på barnet. God tid til tilvenning er viktig, hvor lang tid tilvenningen tar varierer fra barn til barn, alder på barnet og om barnet har gått i barnehage tidligere. Når barnet starter hos oss jobbes det for at barnet skal etablere tiiknytning tii personalet, barna på avdelingen, rutinene og aktivitetene som foregår på avdelingen. I løpet av den første tiden blir barnet kjent med f aste gjøremål og rutiner, ved å se på hva de andre barna gjør, deretter delta selv sammen med foreldrene og personalet. Dette er med på å skape tilknytning, forutsigbarhet, trygghet og tilhørighet. Personalet skal i år ha spesielt fokus på å bruke sang og musikk for å uttrykke omsorg, trygghet og nærhet. Definisjon på tilknytning: barn har en medfødt evne til å søke, og holde seg i nærheten av en, eller noen få voksne, og på denne måten sikre sin egen trygghet og overlevelse. Tilknytning handler om fysisk nærhet og overlevelse. Det handler også om psykologisk utvikling, jfr. Brandtzæg, Torsteinson og Øiestad, Se barnet innenfra. Barnehagen jobber for at barna skal utvikle sin sosiale kompetanse ved å delta i positive opplevelser sammen med andre barn og voksne. Fellesskap i små og store barnegrupper skal prege hverdagen. En slik aktivitet kan være samlingsstund med hele barnegruppa, eller små spontane samlinger i løpet av dagen. Sang skaper felles opplevelser og rutiner i lek, samlingsstunder og fellesaktiviteter, inne og ute. Barna skal få hjelp og støtte til å vise omsorg for hverandre, vise medfølelse og utvikle evne til å løse konflikter. Temaplakatene om Haren og pinnsvinet blir ofte brukt. Innholdet er å dele, å roe seg ned, å hjelpe, si stopp, vente på tur, lytte og å bli enige. 3

Rammeplan 2017 sier: «Barnehagen skal aktivt legge til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barna og personalet og mellom barna, som grunnlag for trivsel, glede og mestring - Barnet søker omsorg, den voksne gir omsorg - Barnet trenger en trygg base, - Den voksne setter seg ned ved leken og er en trygg base - Vi kan ha det fint sammen - Vi kan leke sammen - Barnet ønsker å utforske, den voksne forsker sammen med barnet - Den voksne støtter barnet, nok til at barnet får utfordring, opplever mestring og trygghet. Vi viser glede over barnets initiativ! - Barnet utvikles og dannes i møte med en «kvalifiserende og omsorgsgivende praksis» Overgang til annen avdeling Overgang til annen avdeling foregår ved oppstart av nytt barnehageår 15. august, eller når det kommer yngre barn som starter opp i løpet av barnehageåret. Personalet legger til rette for god overgang til annen avdeling ved at barnet får komme på besøk for å gjøre seg kjent. Avdelingslederne har overgangssamtaler hvor nødvendig informasjon gis videre. I tillegg er skjema fra foreldresamtaler nyttig i forbindelse med overganger til annen avdeling. Personalet bruker sanger og tema i samlingsstund som barnet kjenner ifra før, barnet får bilde sitt på skapet i garderoben, klær, sko og perm blir flyttet over, gjerne sammen med barnet. Dette er med på å skape tilhørighet. 4

Vennskap mot mobbing Rammeplan 2017 sier: Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon. Barnehagen skal bidra til barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Forebygging av krenkelser og mobbing Notodden kommune har utarbeidet Vennskap mot mobbing der det heter: Alle barn og unge skal ha et godt og inkluderende oppvekst og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Du kan lese mer om dette på www.notodden.kommune.no de kommunale barnehagene. Alle avdelingene har jevnlige samtaler om hvordan man skal være mot hverandre. Storeskar - barna har brukt sang om vennskap og det å stå utenfor. Her er refrenget: Stopp! Ikke mobb! Stopp, ikke mobb! Dette her er kammeraten min. Ikke finn på noe tull. Vennen min er god som gull. Nå vil jeg bare si ifra. En for alle Alle for en. Så nå vil jeg slå fast svart på hvitt: Her er mobbefritt!! Beredskap og førstehjelp Hvert år i april deltar alle barnehagene i Notodden i beredskapsuke for å øke personalets kunnskap om førstehjelp og uønskede hendelser. I april 2016 var tema vold og overgrep mot barn. Det er utarbeidet en Håndbok som beskriver hva som skal gjøres ved mistanke om vold og overgrep mot barn. Du kan også lese mer om tema på www.reddbarna.no/jegerher. Personalet snakker med barna om det å bli hørt og respektert av voksne og barn. Barnehagen skal også bidra til at barna utvikler forståelse og respekt for egen kropp og andres kropp og for at alle er forskjellige, jfr. Kropp, bevegelse, mat og helse i Rammeplan. I 2017 fikk personalet kunnskap om kartlegging av risikosituasjoner (ROS analyser) og interne sikkerhetsprosedyrer. Personalet skal jobbe videre med dette høsten 2017. Røde kors har gitt oss «Henrydokka» med plansjer for å snakke med barna om førstehjelp. Aktuelle tema er skrubbsår, flis i fingeren og klemme seg. 5

Danning foregår i samhandling med andre mennesker, i møte med ulike kulturer, i møte med nærmiljø og med verden omkring. Barnehagen bidrar til at barna blir kjent med den norske kulturen, men samtidig prøver vi å gjøre oss kjent med andre kulturer og levemåter. Barna skal tilegne seg forståelse av felles verdier og normer som er viktige for fellesskapet. Rammeplan 2017 sier blant annet: Barnehagen skal støtte barna i å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og bidra til at de kan delta aktivt i ulike fellesskap. Barna skal støttes i å uttrykke synspunkter og skape mening i den verden de er en del av. Lek Rammeplan 2017 sier blant annet: lek skal ha sentral plass i hverdagen i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnet leker for lekens skyld, det er noe som «bare skjer». Gjennom leken tar barnet ansvar for egen læring og utvikling fordi barnet velger å delta. Leken utvikler barns sosiale og språklige ferdigheter, motoriske ferdigheter, barnet eksperimenterer og den gir spenning. Lek er en frivillig aktivitet, den er lystbetont og «på liksom», jfr. Lillemyr. Barn som ikke kan leke skal få hjelp til å lære å leke, lære lekesignaler og hvordan starte og holde vedlike lek. Det kan gjøres sammen med en voksen, sammen med et barn til eller i en lekegruppe, jfr. Melaas. I Meaksmoen barnehage skal personalet legge til rette for et godt og variert lekemiljø som fremmer barnas lek. Voksne skal være tilgjengelige for barn i lek, voksne kan starte lek, verne lek og bidra til at barna får videreutvikle leken sin, jfr. Terje Melaas. Lekens vilkår har stor sammenheng med det fysiske læringsmiljø i barnehagen. Avdelingene jobber med å tilrettelegge best mulig for lek på mange måter; Sang og musikk som fremmer lek Fysisk miljø som stimulerer til lek, tilgjengelig materiell for ulike typer lek Organisering som fremmer lek, god tid til at leken utvikles Personalet som har kunnskap og fokus på lek Utetid som fremmer lek Opplevelser som fremmer lek, turer i nærmiljø, tema om Verdensarven 6

Bevegelsesglede Bevegelsesglede: Mennesker er skapt for å være i bevegelse. Barnas bevegelsesglede er stor og selvfølgelig. Rammeplanen 2017 sier: «Barnehagen skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og fremme barnas bevegelsesglede og motoriske utvikling. Barnehagen skal bidra til at barna opplever trivsel, glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer, inne og ute, året rundt.» For at barna skal oppleve glede ved å bevege seg er det også viktig å finne balanse mellom aktivitet og hvile. Det skal være stadig progresjon i de aktivitetene barna introduseres for, tilpasset alder og modning. Bergstugo er organisert med tanke på stor gulvplass for motoriske erfaringer og lek hvor kroppslig bevegelse er sentralt. Både barna og personalet tilbringer mye tid på gulvet i lek og samvær. Her møter barna fagområdet kropp, bevegelse, mat og helse. Personalet skal bidra til at barna får bevege seg til musikk, synge og danse. Barna skal oppleve ulike rytmer og typer musikk fra ulike kulturer. Musikk inspirerer til grovmotorisk aktivitet; hoppe, snurre, løpe, klatre, klappe, krabbe og rulle rundt. De yngste barna øver seg på å mestre kroppen sin; de sorterer, putter bokser oppi hverandre, stabler og river ned, rydder, samler ulike leker i vesker og bøtter. Møter begreper som liten/stor, mange/ en, telle, farger og ulike geometriske former. De minste barna sanser, opplever, leker og lærer ved å bruke hele kroppen sin og være i bevegelse. Uterommet innbyr til fysisk aktivitet og motoriske erfaringer. Barnet øver seg på å krabbe, gå, løpe og hoppe. Hindringer skal forseres, det kan være kanter, små bakker og ujevnt underlag ved grillhytta og i Havnehagen. Personalet skal gradvis introdusere barna for utelekeplassen slik at barnet får stadig nye erfaringer og sanseopplevelser. Sagafoss er også organisert med tanke på at barna skal kunne bevege seg og bruke kroppen sin når de er i aktivitet. Bevegelser skal videreutvikles, kroppsbeherskelsen øker og barnet blir introdusert for kroppslige utfordringer i gymsal, akebakke, på tur i nærområdet, på sykkel og på uteområdet. Barna skal i løpet av året introduseres for sangleker, rytmer og bevegelse til musikk. Sang og musikk skal være utgangspunkt for fellesskap, glede og motorisk mestring av kroppen. Storeskar kan bruke avdelingen til sang og dans, sangleker og bevegelser til ulike rytmer. Barnegruppa er i gymsal, der skal barna møte aktiviteter som stadig krever mer koordinasjon og mestring av kroppen; ball, balanse, klatre, hoppe, springe, henge, slenge og rulle. Barna møter ulike leker som stimulerer retningssans og koordinasjon; Haien kommer, Hauk og due, sisten er eksempler på dette. Storeskar er på tur med hele gruppa en dag i uka. Det er tur til gapahuken i Storeskar, til Adminiet, Grønnebyen, Tinfos, Hydroparken, Hellefaret eller andre plasser i skogen i området her. 7

Uteområdet er barnehagens største lekerom! Uterommet skal gi erfaringer med uteliv og motorisk utfoldelse til alle årstider og i all slags vær. Aktiv bruk av uterommet har betydning for barnas helse og for barnas adferd og personlighetsutvikling (Rammeplan for barnehager, Nordin Hultman, Eli Torbergsen mfl.). * Havnehagen; smyge, gå på stubber, krabbe, bevege seg på ujevnt underlag, klatre, bygge hytter, gjemme seg, finne ro, motorisk leik. Havnehagen er «tur» for de største barna på Bergstugo og de yngste barna på Sagafoss. * Haugen; skli, ake, rulle, trille ball, kaste ball, gå, løpe, krabbe * Sklia; gå opp bakken eller på dekkene, skli ned på magen, ryggen eller rumpa * Husker; klatre opp, finne balansen, ta fart, stoppe farte, hoppe fra huska, stå på huska * Stokker og stubber; balansere, løfte, stable, dumpe * Tau; henge, slenge, klatre, balansere, hoppe, gå, gynge * Gymsal; løpe, hoppe, kaste, rulle, klatre, henge og slenge * Vinter; bevege seg på glatt underlag og i snø * På tur; til Tinfos, til skolens gapahuk på Tinnesåsen, eller helt på toppen av Storeskar Sandkasselek; bil - lek, utforsking, bøtte/spade, teknikk, rollelek, symbollek Butikklek: med kasser, bøtter, naturmaterialer Kjøkkenkrok: mengde, former, begreper Grillhytta; spise, fortellerstund, leke, opplevelse, spenning, synge 8

Mangfold, kulturformidling og verdensarv Mangfold omhandler å lære, utforske og respektere forskjellene innad i en gruppe eller et samfunn. Å forstå mangfold omhandler å erkjenne likheter, men verdsette ulikheter. I Meaksmoen barnehage har vi barn, foreldre og ansatte som representerer ulike kulturer og ulike språk. Barn og foreldre kan ha tilknytning til flere land og kulturer uten at dette skaper motsetninger for barnet. Et flerkulturelt aspekt kan være en del av barnets virkelighet og identitet (Gjervan 2006). Tanker om hva mennesker fra ulike kulturer har felles: - Glede og humor - Omsorg for barn, familie og venner - Hjelpsomhet - Lekende fellesskap - Markere religiøse høytider - Sammenkomster med sang, musikk og god mat Sang og mangfold Rammeplan 2017 sier: «Barnehagen skal la barna møte ulike kunstneriske og kulturelle uttrykk som gjenspeiler et mangfoldig samfunn og ulike tidsepoker. Barnehagen skal legge til rette for utprøving og eksperimentering, og legge til rette for og videreutvikle barns kreative prosesser og uttrykk» Personalet ønsker å bidra til at barna blir kjent med sanger fra andre kulturer, på ulike språk og i ulike sjangre. Vi ønsker at alle barna skal føle tilhørighet til sangene som vi synger. Vi ønsker at barna skal oppleve ulike stemninger og rytmer ved å introdusere dem for sang og dans, instrumenter og bruk av digitale verktøy. Barnehagen skal bidra til at barna får eksperimentere og prøve ut rytmeinstrumenter, lage enkle instrumenter selv og bruke egen kropp som instrument (klappe, knipse, plystre, tromme). Ved bruk av sang legger vi til rette for at barna kan delta og bli en del av fellesskapet uavhengig om de kan språket eller ikke. Dette fordi barn øver på språket før det kan snakke, ved å herme lyder og ord, kjenne rytmen, gjøre bevegelser og gjentagelser jfr. Nora B. Kulset. 9

Verdensarven en del av vår kulturen Notodden som industristed medførte behov for kompetanse, kapital og arbeidskraft. Ingeniører, forskere, arkitekter, rallare og andre fagfolk kom til landet. Mennesker fra ulike land kom til Notodden for å jobbe og etablere seg. Norsk Hydro ble etablert 13. februar 1903 etter et møte mellom Sam Eyde, Kristian Birkeland og statsråd Gunnar Knudsen. Kontakt med andre land og kulturer påvirket byggeskikk og levesett i byene og på landsbygda. Overgangen fra bondesamfunn til industrisamfunn medførte at folk fikk «fritid», som igjen førte til at folk begynte å bruke naturen i fritidssammenheng. (Nominasjonsdokument verdensarven) Verdensarvsang Sam og Kristian, Sam og Kristian Var no n smarte menn. Ville tjene penger, bygde krafttuneller, Svelgfoss kraftverk, Tinfos kraftverk og på Rjukan med. Grønnebyen, Hyttebyen og et Admini. Her var mange fester, med de beste gjester. Kongen var der, dronning var der Og no n keisere Ta i bruk steder i nærmiljø som er knyttet til verdensarven: - Hydroelektrisk kraftproduksjon: Svælgfos og Tinfos med kanalen - Industri: Ovnshus og tårnhus i Hydroparken - Transport: jernbane og båt - Bysamfunn: Hydro by, arkitekturstil, hagebykonsepter (Hyttebyen, Grønnebyen) - Rallarparken Gjødsel ble det, tømmer ble det Og en togstasjon Rallarene jobba, uten å bli robba. Folk fikk jobber, bønder jobber, Der ble VERDENSARV! Melodi: Bjørnen sover. Tekst: Kate og barna på Storeskar I følge Rammeplanen skal barnehagen gjennom utforsking, opplevelser og erfaring bidra til å gjøre barna kjent med eget nærmiljø, samfunnet og verden. Barnehagebarn tar lokalmiljøet i bruk først og fremst ved å leke der, senere ved å få kunnskap. Samtaler om det barna opplever bidrar til språkstimulering ved konkrete erfaringer og bearbeidelse av barnas inntrykk. Å jobbe med Verdensarv som tema betyr at barna tilegner seg kunnskap om stedet de besøker. Dette skjer ved at barna «tar stedet i bruk» til lek og aktivitet. Barn lærer best gjennom kroppslige erfaringer, ved å ta på, gå på, lukte på, leke på. Det er derfor fint å oppsøke steder der barna kan få gjøre dette. Lek = læring! 10

«LEKE, EKSPERIMENTERE UTFORSKE, SANSE OG OPPLEVE VANN OG VANNKRAFT» Barna på Bergstugo introduseres først for områder i barnehagens nærmiljø. Det vil være å ta turer ned til Tinfos, se på vannet og fossen. Vanligvis foregår disse turene om våren når barna er godt kjent i barnehagen. På avdelingen jobbes det med akvarellene Dammen på Kloumann sjøen, Fossen malt av Theodor Kittilsen og fortellingen om bjørnen fra Ambjørndalen. I bildet Fossen ser vi Askeladden som skal være Sam Eyde, feen, dragen, uhyret og mennesker som emigrerer til Amerika. Barna forbinder ofte foss med sangen/fortellingen om De tre bukkene bruse. I forbindelse med tema verdensarv kommer Sagafoss til å jobbe med vann og vannkraft. Grunnen til at produksjonen av nitrogengjødsel ble lagt til Notodden og Rjukan var tilgangen på vannkraft. Lysbueovnen var avhengig av enormt store mengder kraft. Den gang kunne man ikke transportere elektrisitet over store avstander, og da måtte man legge produksjonen der elektrisiteten ble skapt. Barn har stor fasinasjon for lek med vann og det å utforske vannets egenskaper. De yngste barna gir en umiddelbar, sanselig og kroppslig respons på inntrykk og opplevelser. Vi må derfor tilby lek med vann og utvide barnas lek ved å tilføre materiell og mekaniske leker til vannlek. Barna skal få tid til fordypelse. Regnvær = Vannlek. I et prosjekt følger vi barnas spor. Det er deres interesser og engasjement som er styrende, ikke de voksenes. I et prosjekt er læring en prosess der barnet konstruerer sin forståelse av verden i samspill med omgivelsene. Vi kommer og til å prøve å få til noen korte turer i barnas nærmiljø. 11

På avdeling Storeskar har verdensarven fått sin egen plass. Vi bruker brio togbanen som bakgrunn til å fortelle historien om rallarene som sprengte vei gjennom fjellet og lagde tuneller til å føre vannmassen gjennom for å temme dragene i vannet. Vi har Storegut som går over Tinnsjøen fra Mæl til Tinnoset. Vi har tuneller og broer som går fra Tinnoset til Notodden stasjon. En finner her bilder og dokumentasjoner av historisk art. Her henger også akvarellene fra Kittilsen med eventyret som «Lysbuen» bruker til originalene som henger på museet. Vi har bilder av lillebjørnen som Sam Eyde brukte til å målbinde de pengesterke fra Frankrike slik at de ville bidra med midler til gjennomføringen av fabrikkene som skulle lage kunstgjødsel av nitrogenet i luften ved bruk av lysbueovnene. Gjennom aktiviteter og turer besøker vi og lager miniatyrer som er hentet fra fortellingene vi hører om. Ved bruk av rekvisitter gir vi barna mulighet til selv å ta med seg fortellingene og leke de ut i sin egen lek. Språkstimulering Fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst sier: I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Å ha flere språk i barnehagen representerer en ressurs. Språklig mangfold er et ypperlig utgangspunkt for språkglede og lek med språk, for fokus på gode samtaler om språk og dermed naturlig å ha som utgangspunkt i arbeidet med språklig bevissthet (Tras s. 123). Barnehagen jobber systematisk med språkstimulering i sitt pedagogiske arbeid. Tydelig språk i alle daglige gjøremål er sentralt. Dette året skal personalet jobbe spesielt med hvordan sang kan stimulere språkutviklingen. Barnet tilegner seg ord, begreper og uttrykk gjennom konkrete opplevelser i hverdagen, samlingsstunder med bruk av figurer, sanger og fortellinger, ved at personalet setter ord på hva de gjør (benevning), deltagelse i leik og daglige aktiviteter, samtaler og arbeid med tema fra Verdensarven. «Språktilegnelse skjer i et miljø som stimulerer og fremmer utviklingen. Å tilegne seg språk innebærer å forstå hva ord betyr, men også hvordan det kan brukes i ulike sammenhenger.» (Språk i barnehagen, mye mer enn bare prat; Utdanningsdirektoratet) De fleste barn som begynner i barnehagen forstår allerede mange ord uten at de kan snakke. Dette er helt normalt. Etter hvert klarer barnet enkeltord; mamma, pappa, lys, bil, ut. Barnet bruker også mye kroppsspråk for å gjøre seg forstått; peking, riste på hodet, hoppe, håndlede (ta i hånda for å vise hvor barnet mener) I 2-3 årsalderen kommer stadig flere ord og barnet lager setninger med to eller flere ord. Barnet kan stille spørsmål, bruke ord mens det leker, ta imot beskjeder og utføre enkle oppgaver. Når barnet er 3-4 år blir språket mer komplisert. De vet at eple, banan og appelsin er frukt, bil, traktor og moped er kjøretøy. De kan fortelle om noe som har skjedd før. 12

Barnet må stimuleres til å si meningen sin, eller uttrykke følelser; være lei seg, glad, spent. I 4-5 årsalderen blir barnet stadig mer vitebegjærlig. De stiller og svarer på spørsmål, planlegger hva de skal gjøre, hvordan leken skal være, tildeler roller i leken, rimer, lekeleser, tøyser og tuller med språket (hva rimer på ris.).her kan personalet, eller foreldrene stille spørsmål; hva hendte da, når skjedde det, hvorfor skjedde det? Språkstimulering foregår når voksne viser interesse for det barnet forteller, det fremmer selvstendighet, troen på seg selv og respekt for seg selv og andre (Språkveilederen, Bretvedt kompetansesenter 2007). Barn som skal lære seg flere språk samtidig bruker vanligvis lengre tid på språkutviklingen enn barn som kun lærer ett språk. Morsmålet er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen. Barnehagen oppfordrer foreldrene til å bruke morsmålet sitt i samvær med barna sine. Hjemme bør barnet lære morsmålet og i barnehagen lærer barnet norsk. Barnehagen skal støtte barna til å bruke morsmålet sitt og samtidig arbeide aktivt for å fremme og utvikle barnas norskspråklige kompetanse (Rammeplan 2017 s. 24.) Å lære seg et andrespråk handler om mye mer enn å tilegne seg ord og uttrykk. Det handler om å tilegne seg en hel kultur (Tras s. 126). Dokumentasjon og vurdering Årsplanen er et arbeidsverktøy for personalet og dokumenterer barnehagens valg og begrunnelser. Hoved - emner som barnehagen skal jobbe etter i barnehageåret 2017-2018 er beskrevet i denne årsplanen. Arbeidet på avdelingene skal tilpasses barnas alder og modning. Lek og sang skal være sentralt igjennom hele året. Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og tolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven og i lokale planer. Årsplan, nyhetsbrev, dokumentasjoner er en del av dette arbeidet. Vurderingsarbeidet skal bygge på personalets refleksjoner over det pedagogiske arbeidet, og legger grunnlaget for barnehagens videre arbeid som en organisasjon i stadig utvikling og læring. Nyhetsbrev, foreldresamtaler og foreldremøter skal synliggjøre personalets refleksjoner av det pedagogiske arbeidet på sin avdeling. Pedagogmøter og personalmøter jobber med temaer i lesesirkel og analyser av praksisfortellinger i sitt vurderingsarbeid. Barnas tilbakemeldinger og synspunkter skal inngå i avdelingens vurderingsarbeid, og danne grunnlag for valg av aktiviteter og videre arbeid. 13

Dokumentasjon Meaksmoen er en lærende organisasjon, både barn og personalet lærer sammen og hver for seg. Dokumentasjon skal synliggjøre læring hos barn og personalet. Personalet dokumenterer noe av det barnet gjør og lærer i barnehagen. Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet kan gi informasjon om hva barnet opplever, lærer og gjør i barnehagen. Dokumentasjon foretas ved bruk av tekst/ praksisfortellinger, bilder, video og produkter som barnet har laget. Dokumentasjoner finner du på veggen på avdelingen, på billedtavle, i barnets perm og på barnehagens uteområde. En viktig del av dokumentasjonsarbeidet finner du i skjema som brukes til foreldresamtaler. Utgangspunktet for foreldresamtalene er punktene i barnehagens årsplan. Praksisfortellinger brukes i planlegging og evaluering av arbeidet på avdelingene, på personalmøter og i foreldresamtaler. Praksisfortellinger finner du sammen med bilder, enten på avdelingen eller i barnets perm. Årshjul og emneplan For å få oversikt og helhet over barnehagens arbeid bruker vi Årshjul og emneplan. Dette vil først og fremst være et verktøy for personalet i planlegging, gjennomføring og evaluering av arbeidet vårt. Kompetanseplan for personalet i Meaksmoen barnehage 2017-2018 Tema Hva Hvem Bruk av sang i Lesesirkel Hele personalet barnehagen Ny Rammeplan Livsmestring Beredskap Førstehjelp Verdensarv Data og bruk av digitale verktøy Kurs med Nina Nakling Planleggingsdager Personalmøter Øvingslærerkonferanse Beredskapsuke i april 2018 Førstehjelpskurs Styringsgruppe Prosjektgruppe Opplæring Pedagogene Hele personalgruppa Hele personalgruppa Øvingslærere Hele personalet Fast personale og faste vikarer Hele personalgruppa Prosjektleder og styrere Kristin Bakkom Hele personalgruppa 14

Samarbeid mellom hjem og barnehage Rammeplan 2017 sier: «Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. Foreldrene og barnehagens personale har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling. Personalet legger til rette for jevnlig utveksling av observasjoner og vurderinger knyttet til enkeltbarnets helse, trivsel, erfaringer, utvikling og læring.» I praksis vil dette si at personalet og foreldrene daglig informerer hverandre om forhold som har betydning for barnets hverdag. Det kan være søvn, matinntak, endringer i familien, barnets adferd, vennskap og gjøremål. I foreldresamtaler utveksles informasjon ut ifra punkter i skjema som barnehagen bruker. Det er fint om foreldrene også gir tilbakemelding på sin opplevelse av å ha barn i barnehagen. På foreldremøter får foreldrene informasjon om pedagogisk arbeid på avdelingen og i barnehagen for øvrig. Nyhetsbrev Hver avdeling lager nyhetsbrev med jevne mellomrom som inneholder beskrivelse av det pedagogiske arbeidet på avdelingen. Det kan ta for seg aktiviteter som har foregått, og hva som er planer for neste periode. I nyhetsbrevet får du oversikt over små og store hendelser på din avdeling. Foreldreråd og samarbeidsutvalg For å sikre samarbeidet med barnas hjem skal hver barnehage ha f oreldreråd og samarbeidsutvalg. Foreldrerådet (FAU) består av f oreldrenei f oresatte til alle barna og skal f remme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og f oreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. På foreldremøte om høsten velges det en foreldrerepresentant med vara fra hver avdeling. Disse utgjør Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og møter i samarbeidsutvalget (SU) sammen med representanter for de ansatte og eier av barnehagen. Samarbeidsutvalget skal bli forelagt saker som er viktige for barnehagens innhold og virksomhet, og for forholdet til foreldrene. Overgang barnehage skole Notodden kommune har utarbeidet en plan for overgang barnehage skole, den har som mål å legge til rette for en god og trygg overgang for barna som skal på skole. Målet er å skape ett felles oppvekstgrunnlag for barn og unge i kommunen. Planen er forpliktende mellom barnehagene og skolene. I løpet av året blir det samtaler med foreldre/ foresatte, besøk på skolen, turer og utflukter med skolestarterne fra de andre kommunale barnehagene og førskoledag. På våren blir det gjennomført overgangsmøter mellom barnehagen og skolene. Skolestart er en stor begivenhet i alle barns liv. I Meaksmoen barnehage er det førskolegruppe med egne aktiviteter for de største. Barnehagen er det første steget i et langt opplæringsløp. I løpet av året skal barnet ta avskjed med barnehagen, lære seg nye rutiner og arbeidsmåter, få nye venner, nye relasjoner og gå ifra å være eldst til å være yngst. 15

A ugust Årshjul for overgang barnehage - skole Informasjon til hjemmet om ordni ng f or overgang Oktober November Desember Foreldresamtaler i barnehagen - utfylling av samtaleskjema Innskriving på skolen April Foreldresamtaler i barnehagen justering av samtykke til overføring i skolen Juni A ugust Førskoledag for barn og foreldre/ foresatte Førskoledag sammen med personalet Første skoledag Barnehagens samarbeidspartnere Nedenfor presentere vi noen av samarbeidspartnerne barnehagen har: S eksjon for oppvekst er opptatt av å skape gode arenaer f or læring og sosial utvikling. Seksjonen lager føringer og følger opp arbeidet i barnehagen, har ansvar f or opptak og svarer på små og store spørsmål vi måtte ha. Grunnskolen og barnehagen skal i nært samarbeid med f oreldrene legge til rette f or barnets overgang til skole. Helsestasjonen driver generelt f orebyggende arbeid. Helsestasjonen kan bistå med råd og veiledning og er en samarbeidspartner i forhold til tilrettelegging f or barn med spesielle behov. Barnevernet sin hovedmålsetning er å skape trygge oppvekstsvilkår f or barn og kan bidra med nødvendig hjelp og omsorg f or barn som er i en vanskelig situasjon. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) er et veiledende og sakkyndig organ som kan bistå barnehagen og foreldrene, dersom det ønskes samarbeid om og hjelp til barnet. Felles hjelpetjenester (FHT) et tverrfaglig lavterskeltilbud f or å gi tidlig hjelp til barn og deres familie. 16

Mine hender Det hender du blir lei deg, Fordi jeg er så liten. Jeg setter merker alle steder, Og gjør deg ganske sliten. Men hver dag blir jeg større, Ja, en dag blir jeg stor. Og alle mine avtrykk, Blir bare svake spor. Her er mitt lille avtrykk, Så du kan huske, og forstå. Hvor søte mine hender var, Den gang da de var små. Seksjon for oppvekst, Notodden kommune. 17