Bedre føre var om helsefremmende tiltak og forebygging av psykiske plager og lidelser Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse
Fokus på forebygging Hva er psykiske plager og hva er psykiske lidelser? Hvorfor forebygge? Sykefravær og uførhet blant unge Skolen som forebyggingsarena Hva vet vi om tiltak som hjelper? Fysisk aktivitet kosthold og røyking sammenheng også med psykisk helse?
Hva er psykiske plager og hva er psykiske lidelser?
Hva er forskjellen mellom psykiske plager og lidelser? Psykiske plager Ofte angst og depresjonsplager Oppleves som belastende - men ikke så alvorlige at de regnes som en psykisk lidelse Psykiske lidelser Tilstanden må tilfredsstille kriteriene til en diagnose Angstlidelser Depresjonslidelser Bipolare lidelser Spiseforstyrrelser Personlighetsforstyrrelser Schizofreni Alkohol- og rusavhengighet og misbruk
Eksempel MODERAT DEPRESSIV EPISODE Diagnostiske retningslinjer Minst to av følgende tre symptomer Nedsatt stemningsleie Interesse- og gledesløshet Økt trettbarhet Minst tre av følgende syv symptomer Redusert konsentrasjon og oppmerksomhet Redusert selvfølelse og selvtillit Skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse Triste og pessimistiske tanker om fremtiden Planer om, eller utføring av, selvskade eller selvmord Søvnforstyrrelser Redusert appetitt
Forekomst av psykiske lidelser i befolkningen 30-50 % får en psykisk lidelse i løpet av livet Inkludert alkohol- og ruslidelser Angst og depresjon de vanligste (10-20%) Schizofreni sjelden (1%) 10-30 % har hatt en psykisk lidelse siste år 10 % har kronisk insomni 30 % ukentlige søvnplager
Forekomst blant barn og unge 15 20 % av barn og unge mellom 3 og 18 år har psykiske plager til enhver tid Plagene har ofte innvirkning på den daglige fungeringen Ca 8 % - eller 70 000 barn har så alvorlige symptomer at det tilfredsstiller kravene til en diagnose
De vanligste psykiske lidelsene hos barn og unge Angst 20 % i løpet av oppveksten Depresjon 15 20 % før fylte 18 år Atferdsforstyrrelser 10 15 % Nevropsykologiske utviklingsforstyrrelser ADHD (3 5 %) Autismespekterforstyrrelser (1 %) Spiseforstyrrelser (1 %) Psykoser (0.3 0.6 %)
Konsekvenser av psykiske lidelser
Forekomst og sykefravær Psykiske lidelser står for ca 30 % av sykefraværet Depresjon er den klart hyppigste psykiske årsak til sykemeldingsfravær Psykisk helse sammenheng med frafall i skolen Oppgis ofte som årsak til frafall
Psykisk helse, uførhet og ungdom i nordiske land. En antologi De fleste unge blir uføre pga psykisk lidelse Økning (både relativ og absolutt) siste tiår Angst og depresjon hyppigst Overganger mellom skoletrinn synes viktig Mobbing i tidlige skoleår synes viktig Frafall i skolen fører oftere til problemer med å komme inn i arbeidslivet senere
HVORFOR SLUTTER ELEVER I vgs? Å redusere bortvalg - bare skolenes ansvar? Nifu-RAPPORT 6-2012 Årsak til slutting for 533 av de 599 elevene som sluttet i en videregående skole i Akershus i skoleåret 2010-2011 (oppgitt av elevene ca tall) 42 % oppga skolerelaterte forhold som hovedårsaken til at de sluttet skolelei eller manglet motivasjon for skolearbeidet (17 %) Feilvalg (12 %) Faglige vansker (5 %) Hadde begynt å jobbe (6 %) 42 % oppga forhold utenfor skolen som hovedårsaken til at de sluttet psykisk syke eller hadde psykososiale problemer (21 %) fysisk syke (8 %) vanskelige hjemmeforhold (7 %) rusproblem (2 %) graviditet eller omsorg for egne barn (2 %)
Percent Uføretrygd for mentale lidelser gis ved ung alder 7 6 5 4 3 Mental disorders Musculo-skeletal disorders Other disorders 2 1 0 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 44 46 48 50 52 54 56 58 60 62 64 66 Alder ved uføretrygd
Hazard ratio Angst og depresjon øker risikoen for lengre sykefravær 3 2,5 2 Anxiety only 1,5 Depression only 1 0,5 17-56 days 57-90 days 90+ days Varighet av første sykefraværsperiode Comorbid anxiety and depression Knudsen, A.K., Harvey, S.B., Mykletun, A. and Øverland, S. (2012) Common mental disorders and long-term sickness absence in a general working population. The Hordaland Health Study. Acta Psychiatrica Scandinavica: 1 11. DOI: 10.1111/j.1600-0447.2012.01902.x
René Descartes (1596-1650) Forbygge fysiske og psykiske plager: Det hele mennesket. Risiko- og beskyttelsesfaktorer
Fysisk og psykisk helse Risikofaktorer Arv, sosial isolasjon og ensomhet, traumer, vedvarende belastninger For lite fysisk aktivitet Kosthold preget av «vestlig livsstil» Tobakk & alkohol Søvnproblemer Beskyttelsesfaktorer Trygg tilknytning i barndommen, sosial støtte, god selvfølelse og mestring Fysisk aktivitet middelhavskosthold moderat/lite alkohol ikke røyking nok søvn
Fysisk aktivitet psykisk helse «Tab for all del ikke lysten til at gå. Jeg går mig hver dag den daglige velbefinnende til og går fra enhver sygdom jeg kender ingen tanke så tung, at man ikke kan gå fra den»
Longitudinell studie av 1958 fødselskohort (N=15 452) fulgt fra alder 16 til 33 år 1970 fødselskohort fulgt til alder 30 (N = 14 018) Fant konsistent forhold mellom fysisk aktivitet i tenårene og psykologisk tilfredshet wellbeing som voksen 15 år senere Forholdet uavhengig av BMI og psykososiale problemer Sacker & Cable (2005) European Journal of Public Health, Vol. 16, No. 3, 331 335
N=19 842 Fysisk aktivitet i minst 20 minutter om dagen hadde sammenheng med bedre psykisk helse Dose responsforhold Mindre risiko for depresjon jo mer aktivitet Mengde og intensitet
Sammenhenger fysisk aktivitet og Depresjon Angst Selvfølelse Kognitiv fungering Behov for mer forskning Lav kvalitet på flere studier Positiv psykososiale utfall Sterkest for selvfølelse Lovende resultater for depresjon
«Du blir det du spiser» Eller: «Si meg hva du spiser og jeg skal si deg hvem du er»
Kostholdsmønstre Identifisert 3 kostholdsmønstre Vestlig bearbeidet mat junkfood Tradisjonell frukt, grønnsaker, kjøtt, fisk, grove kornprodukter Moderne Soya, linser, nøtter, fisk, rødvin It is both compelling and daunting to consider that dietary intervention at an individual or population level could reduce rates of psychiatric disorders. FN Jacka et al (2010): Association of Western and Traditional Diets with Depression and Anxiety in Women
Kosthold og psykisk helse hos små barn Ny studie fra FHI viser også Kosthold i graviditet og tidlige barneår påvirker psykisk helse hos barnet To kostholdsmønstre «sunn» - grønnsaker, frukt, grove kornprodukter, vegetabilsk olje «usunn» ferdigmat, søte drikker, salte snacks Dette er første gang forskere finner sammenheng mellom mors ernæring i svangerskapet og barns tidlige spisevaner, og økt risiko for atferds- og emosjonelle problemer blant barn
En rekke studier viser sammenheng mellom kosthold og psykisk helse En rekke studier viser at kostholdet påvirker vår psykiske helse og resultatene synes å gjelde for Voksne og ungdommer Ulike land og kulturelle settinger Ulike mål på diettkvaliteten Ulike mål på psykisk helse Det siste ordet er ikke sagt men Ref: Felice Jacka, 2012, Jacka et al 2013
Røyking og psykisk helse Sigaretter gjør langt større skader på kvinner enn på menn. Kvinner som røyker, får i snitt hjerteinfarkt 14 år før sine ikke-røykende medsøstre, viser ny norsk forskning.
Fører røyking til depresjon eller omvendt? Ny kunnskap
Røyking i tenårene angst som voksen? Røyking i tenårene kan være en risikofaktor for angst som voksen Andre faktorer kan spille inn - men Studien støtter betydningen av å forebygge røykestart og røykestoppintervensjoner blant unge
Søvn og psykisk helse
DÅRLIG SØVN: ET ØKENDE PROBLEM 100 90 62% 62% 69% 74% 75% 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1999 2001 2003 2005 2007 Andel som rapporterer problemer med søvn siste uke National Sleep Foundation. Sleep in America Poll 2009. B. Sivertsen
50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% Søvnvansker og psykisk helse Forekomst Insomnidiagnose: 10% Ukentlig søvnplager: 30% Øker risikoen for psykiske lidelser hjerte/kar-sykdommer overvekt Dobler risiko for sykemeldinger og uførhet like mye som depresjon 15% 10% 5% 0% 20-2430-3440-4450-5460-6470-7480-84 Kvinner Menn Sivertsen, B. et al. (2009). The epidemiology of insomnia: associations with physical and mental health. The HUNT-2 study. Journal of Psychosomatic Research, 67, 109-116. Overland, S. et al. (2008). A comparison of insomnia and depression as predictors of disability pension: The HUNT Study. Sleep, 31, 875-880. Kessler, RC. et al. Insomnia and the performance of US workers: results from the America Insomnia Survey. Sleep 2011;34:1161-71.
THE TIMES ARE CHANGING hvor mange sover kl 23:30 på ukedager? 1980: 72 % 1990: 62 % 2000: 55% Sivertsen B, Øverland S, & Pallesen S. Trends in the timing of sleep pattern in the general population: 1980 to 2000. Perceptual & Motor Skills 2011;113, 509-518. B. Sivertsen
THE TIMES ARE CHANGING hvor mange sover ved midnatt i helgen? 1980: 74 % 1990: 54 % 2000: 43 % Sivertsen B, Øverland S, & Pallesen S. Trends in the timing of sleep pattern in the general population: 1980 to 2000. Perceptual & Motor Skills 2011;113, 509-518. B. Sivertsen
Søvnvansker og søvnmønstre blant ungdom M. Hysing et al (2013): Sleep patterns and insomnia among adolescents: a population-based study Ny studie viser Søvnvansker blant unge 14 24 % Sover 2 timer for lite på ukedager Folkehelseproblem & utfordring Kognitive problemer på skolen Overvekt Depressive symptomer Psykiske problemer Behov for informasjon og lavterskelintervensjoner
Intervensjon ved søvnvansker starter prosjekt 2013/14
PÅ HVILKE ARENAER KAN VI FOREBYGGE?
Hvor kan vi forebygge? Kommunen Miljørettede tiltak: lokalsamfunn og bomiljø Psykoedukative programmer og individrettede tiltak Psykologer i kommunene & Fastlegekontorene Familie og oppvekstmiljø Familien Helsestasjon Barnehagen Barnevernet Skolen Skolebaserte programmer og tiltak Arbeidsplassen
Skolen vårt viktigste arbeidsmiljø? Skolen er barn og unges arbeidssted Godt skolemiljø karakterisert ved at Elevene blir ikke mobbet Elevene opplever å være del av et fellesskap Elevene opplever fravær av urealistiske kroppsideal Elevene opplever å mestre skolearbeidet
Psykoedukasjon som fag i skolen Læreplanverket for grunnskolen og videregående opplæring Mye om kropp Mye om kosthold Mye om generell helse Lite om psykisk helse Hva bør inn?
VIP Undervisning om psykiske plager for elever i videregående skole Intervensjon i 2007 Akershus (intervensjonsgruppe) Vestfold (kontrollgrupper) Positiv effekt på kunnskap om psykisk helse Positiv effekt om hjelpeapparatet Effekten kan gå tapt etter 1 år Viktig å følge opp med lett tilgjengelig informasjon Andersen BJ, Johansen R; Nord E: Undervisning om psykiske plager i skolen. Tidsskrift norsk psykologforening, 2012; 49; 854-860
takk for oppmerksomheten!