UTREDNING UNGDOMMENS HUS

VERDAL KOMMUNE UTREDNING UNGDOMMENS HUS I n n h e r r e d s a m k o m m u n e D a t o Side 0/34

Det er gjort enkelte beregninger på hva en rusavhengig koster samfunnet. Anslag fra Helsedirektoratet viser at en ungdom som begynner med sprøytemisbruk i 16 års alder har kostet samfunnet 19 millioner kroner i en alder av 40 år. Tapt arbeidsfortjeneste er ikke med i denne beregningen. I tillegg kommer sykmeldinger for familiemedlemmer, for ikke å snakke om de menneskelige omkostningene i disse situasjonene. Det er derfor viktig, både menneskelig og samfunnsøkonomisk, å satse på forebygging og tidlig intervensjon. 1 av 34

Innholdsfortegnelse DEL 1: 1. INNLEDNING 4 1.1. Hvorfor et ungdommens hus? 4 1.2. Rolle og funksjon 4 1.3. Faglig tilnærming 5 2. KORT SAMMENDRAG 5 3. PROSJEKTGRUPPAS ANBEFALING 6 DEL 2: 4. KUNNSKAPSGRUNNLAG 7 4.1. Spørreundersøkelsen 7 4.2. Ungdomskonferansen 7 4.3. Dialogmøte ungdom og ungdomsorganisasjoner 7 4.4. Dialogmøte lag, foreninger og næringsliv 7 4.5. Dialogmøte kommunale instanser, politi og andre 8 4.6. Studietur 8 5. MÅLSETTINGER OG ORGANISATORISKE RAMMEBETINGELSER 9 5.1. Målgruppe 9 5.2. Plassering i organisasjon 9 5.3. Forankring i planverk 10 5.4. Kinokjeller n fritidsklubb dagens fritidsklubb 11 5.5. Samarbeid og samhandling 11 5.6. Ungdommens medbestemmelse 11 6. INNHOLD 12 6.1. Generelle forutsetninger 12 6.2. Romfordeling og innhold 12 6.3. Fleksibilitet og sambruk 14 7. LOKALISERING 15 7.1. Aktuell lokalisering 15 7.2. Samarbeid eksterne aktører 15 7.3. Forutsetninger og behov 15 7.4. Aktuelle bygg 16 7.4.1. Herredshuset 17 7.4.2. Tindved kulturhage 17 7.5. Totalvurdering 18 7.6. Andre bygg 18 8. REALISERING 18 8.1. Tomt 18 8.2. Kostnader bygg 19 8.3. Kostnader inventar 19 8.4. Vår anbefaling 19 9. DRIFT 19 2 av 34

9.1. Åpningstid 19 9.2. Bemanning 19 9.2.1. Rolle og kompetanse 19 9.2.2. Stillingsstørrelse 20 9.2.3. Kommunale aktører og andre hjelpeinstanser 20 9.2.4. Lag, organisasjoner, bedrifter og frivillighet 20 9.2.5. Eksempel på samlede ressurser i et Ungdommens hus 20 9.3. Eksisterende midler og budsjett 21 9.4. Lønn- og personalkostnader 21 9.5. Utstyr 21 9.6. Aktivitet 22 9.7. Huskostnader 22 9.8. Sum estimerte driftskostnader 22 9.9. Inntekter 22 9.9.1. Støtteordninger 22 9.9.2. Utleie 22 3 av 34

DEL 1 1. INNLEDNING: I utredningen av et Ungdommens hus i Verdal ble det for prosjektgruppa behov for å drøfte hva som skal være grunnfundamentet i et slikt tilbud. Utredningen bygger på en felles forståelse av hva det er vi ønsker at et Ungdommens hus skal være. Vi snakker her om begrunnelse for hvorfor et slikt hus er viktig, rolle og funksjon, faglig tilnærming og modell. Utredningen vår viser at det er nødvendig å ha to ulike perspektiv i forhold til etableringen av et slikt hus; Det sosialfaglige, der forebygging og relasjonsbygging med voksne har en sentral plass og det kulturfaglige perspektivet, der aktiviteter og det å være arena for ungdommens ulike kulturuttrykk er sentralt. Prosjektgruppa var på en studietur og så på ulike utgaver av ungdommens hus. Vårt klare inntrykk er at det var de stedene der man hadde lyktes med og kombinere disse to perspektivene at man hadde etablert et Ungdommens hus som vi har behov for i Verdal. Et hus slik er beskrevet i Ruspolitisk handlingsplan og i planen for Samordnet innsats overfor ungdom 16 23 år. Prosjektgruppa har landet på et forslag der vi ønsker et hus med et innhold av høy kvalitet og det ideelle hadde vært et tilbud som er åpent 365 dager i året, det foreslår vi ikke. 1.2 Hvorfor bør vi ha et Ungdommens hus i Verdal? I Verdal kommune har vi i dag svært mange gode tilbud som retter seg mot barn og ungdom. Det man ser er at det mangler et samlingspunkt for mange av disse tilbudene, en kjerne, hvor mange av de tilbudene vi har i dag, samt nye kan ha tilholdssted. Det trengs en arena, et sted å være, som er fysisk større enn det tilbudet som finnes i dag, og som rommer mer samhandling og sambruk. Oppgaven til et ungdommens hus vil være å sikre gode oppvekstmiljøer og bidra til positiv aktivitet og samhandling mellom ulike individer og ungdomsgrupper. Som et fritidstiltak vil den utgjøre både et alternativ og et supplement til de mange andre fritidstilbudene i kommunen. På bakgrunn av sin form, vil et ungdommens hus fange opp barn og unge som av ulike årsaker ikke deltar i foreningsliv og idrettslag. Men det gir også et tilbud til aktiv ungdom som ønsker en sosial base eller en frisone for sitt engasjement. Som en del av den kommunale virksomheten vil et ungdommens hus inngå i et nettverk av tiltak. Det ønskes en naturlig plassering mellom de sosiale tjenestene og de ulike kulturinstitusjonene. Huset bør utgjøre et bindeledd og en møteplass for forskjellige fagtradisjoner og tenkemåte: Ressurser og problem, bygging og forebygging, egenutvikling og solidaritet. Det er i dag en utbredt bekymring for utviklingen med hensyn til blant annet rusmisbruk, kriminalitet, skole, arbeidsliv, og fysisk og psykisk helse. Det kommersielle presset mot ungdom øker også, og et ungdommens hus bør være en ikke-kommersiell møteplass som skal gi rom og plass for alle, uavhengig av ferdigheter og inntekt. Alle synes å enes om viktigheten av gode oppvekstmiljøer og forebyggende tiltak. 1.3 Hvilken rolle og funksjon skal et ungdommens hus ha i Verdal? Ungdom trenger trygge og uformelle møteplasser Ungdom trenger å utvikle sosiale ferdigheter Ungdom trenger verksteder for egenprodusert kultur Ungdom trenger stabile voksne rollemodeller Arrangør av rusfrie arrangement 4 av 34

1.4 Hvilken faglig tilnærming skal et ungdommens hus i Verdal ha? Kulturfaglig forankring Ungdommens hus bør være en ungdomskulturell arena hvor ungdom kan utvikle kompetanse på ulike områder, og hvor de kan drive med aktiviteter tilrettelagt av, med og for ungdom. Mange av de arenaene vi har i dag er tilrettelagt for voksne, av voksne, og det er derfor svært viktig å sikre ungdomsarenaer for å utdanne fremtidens kulturutøvere. Sosialfaglig forankring Det må til en hver tid tilstrebes å tenke bredde i tiltak som skal være i et Ungdommens hus, og at det må være en del av en helhetlig forebyggingspolitikk forankret i det kommunale planverket. Et Ungdommens hus skal ikke bare være en oppbevaringsplass for ungdom, men også en arena for sosialt arbeid. Ungdom som sliter skal kunne fanges opp, og bygge gode relasjoner til trygge voksenpersoner som innehar god kompetanse om hjelpeapparatet og kunne henvise videre. Prosjektgruppa ønsker en todeling av tilnærmingen, med lik vekting på begge områder. Vi ser at på flere områder går disse områdene i hverandre og skaper en helhetlig tilnærming. En tverrfaglig forankring innenfor både helse-, kultur- og sosialfaglige instanser vil være det beste. 2. KORT SAMMENDRAG Kunnskapsgrunnlag For å starte en prosess og innhente opplysninger fra flest mulig om hva man ønsket at et ungdommens hus i Verdal skulle bli, var det viktig å skaffe nok kunnskap og informasjon. Dette ble gjort gjennom Spørreundersøkelse fra 7.-10 trinn i grunnskolen + 1.året videregående opplæring, Ungdomskonferanse, dialogmøte med lag, foreninger, næringsliv og andre, og dialogmøte med kommunale instanser og politi. I tillegg var hele prosjektgruppa på studietur til forskjellige ungdomshus; Drammen, Lørenskog, Vennesla og Søgne. Her ble mange erfaringer og ideer høstet, og tanker om hva man ønsket og ikke ønsket for ungdommene i Verdal. Målsettinger og organisatoriske rammebetingelser For at prosjektgruppa skulle få til en god prosess på både innhold og veien videre, ble plattformen for et Ungdommens hus i Verdal viktig. Hvorfor ønsket man et slikt hus i Verdal? Hvilken rolle og funksjon skulle det ha? Hvem skulle være målgruppen? Samsvarer disse ønskene med kommunen sine planverk, visjoner og satsingsområder? Utover dette ble det også viktig å se på plassering i organisasjonen, eksisterende tiltak, samarbeid og samhandling, og det viktigste av alt, hvordan ivareta og få med ungdommen sin medvirkning. Innhold Vår begrunnelse ut fra hva man mener må være av innhold og krav til lokalene er gjort på bakgrunn av hva ungdommene selv har sagt at de ønsker. I tillegg er erfaringer fra studietur, innspill fra referansegruppe og drøftinger i prosjektgruppen vektlagt. Lokalene i et Ungdommens hus er både en arbeidsplass og en fritidsarena. Antall kvadratmeter og rom setter begrensinger eller åpner muligheter for hva man faktisk kan gjøre. Likevel bør det settes noen veiledende krav. Her ble universell utforming, lyse trivelige lokaler, sambruk og fleksibilitet viktige momenter. Lokalisering Dette punktet ble et av de mest tidkrevende prosessene for prosjektgruppa, hvor vi hadde flere eksterne aktører med. Prosjektgruppa hadde et nært samarbeid med Proneo, som igjen brukte Planstyring til å vurdere bygg, og mot slutten av prosessen ble også HR prosjekt AS brukt. Det ble sett på 12 aktuelle bygg, hvor de 5 mest aktuelle ble vurdert byggteknisk og opp mot prosjektgruppas krav til innhold. Det ble også vurdert en del utenforstående forutsetninger som tilgjengelighet, pris, beliggenhet, sjenanse for boliger og uteområdet. Herredshuset var det huset som ble mest aktuelt og det ble derfor tatt en grundigere vurdering av dette bygget. Det ble her vurdert på bakgrunn av flere faktorer at Herredshuset ville kreve store 5 av 34

kostnader ved tilpassing, og at kostnadsrammene ville være svært usikre med tanke på alder på bygning. Det ble her vurdert av både Proneo og HR prosjekt AS at estimerte kostnader ved nybygg vil være betydelig mindre enn å tilpasse et eksisterende bygg. Realisering Prosjektgruppa har sett på muligheter for plassering av et Ungdommens hus i Nyvegsbakken, en tomt som Verdal kommune eier. Dette området er i utgangspunktet ikke egnet til boligbygging, da tomten ligger svært nære jernbane. Prosjektgruppa mener tomten har en ypperlig plassering til formålet, da den er svært gunstig plassert omtrent midt mellom sentrum og Verdalsøra skole. Dette skaper nærhet til sentrum for ungdommene, samtidig som man kan benytte seg av Verdalsøra skole sitt flotte uteområdet og fasiliteter i bygg som svømmehall, flerbrukshall og amfi. Tomten er også i liten grad til sjenanse for andre boliger. Proneo konkluderer i sin sluttrapport at dersom Verdal kommune legger til grunn en tomtekostnad på kr 0 antas det med gjeldende prising i markedet at det her burde være mulig bygge et Ungdommens Hus i Verdal innenfor en kostnadsramme på 12 til15 mill. kr. Det er da lagt til grunn et areal på ca 500-600 m2. HR prosjekt AS konkluderer også i sin vurdering at med en forutsetning av deres innkjøpsmetodikk og ferdigstillelse til jul 2013, vil de anta en byggekostnad på ca. 12 mill.kr. for 600 m2. Drift Realisering i forhold til drift vil kunne forandres etter hva man velger å realisere av et Ungdommens hus. Under dette punktet har man tatt for seg åpningstider sett i sammenheng med bemanning, men også sett på kommunens eksisterende ressurser og på frivillighet. Prosjektgruppa finner det hensiktsmessig å legge de nåværende midlene ved Kinokjelleren fritidsklubb inn i et Ungdommens hus. Dette er i midlertidig ikke nok for den størrelsesorden prosjektgruppa ønsker, slik at nye midler er foreslått tilført. Totalsum her med fratrukket eksisterende midler er på ca kr 1 500.000,- i nye midler. 3. PROSJEKTGRUPPAS ANBEFALING Prosjektgruppa har gjort en grundig vurdering på innholdet i et Ungdommens hus, og ønsker spesielt å få frem viktigheten av et Ungdommens hus, som så mye mer enn et sted å være. Ungdommens hus skal være en forlengelse av det gode forebyggende arbeidet som er startet opp i kommunen og et sted å utfolde seg i meningsfylt aktivitet. Huset skal være et satsingsområde som bygger på høy faglighet, være et kjerneområde og samlingspunkt på tvers av faginstanser og ungdommer. Åpningstid og bemanning må stå i samsvar med hverandre, og den satsingen som er tenkt gjennomført. Ofte blir kvalitet på fritid nedprioritert, og det kan være lett å tenke at bare man har en god fysisk plassering, vil resterende falle på plass selv. Prosjektgruppa ønsker å være tydelige på at kvaliteten på innhold, kompetanse på personalet, og ressurser til å ha et bredt tilbud vil være like viktig som en god fysisk plassering. Prosjektgruppas anbefaling er i likhet med Proneo og HR Prosjekt AS at nybygg på egen, kommunal tomt er den beste løsningen ut fra kostnadsnivå ved ombygging, bedre og mer effektiv arealbruk ved nybygg og dermed lavere og mer forutsigbare kostnader, samt hensynet til framtidige driftskostnader. 6 av 34

DEL 2 4. KUNNSKAPSGRUNNLAG 4.1 Spørreundersøkelse I mars/april 2012 ble det gjennomført en spørreundersøkelse i 7. 10 trinn i grunnskolen og i 1. året på Verdal videregående. Undersøkelsen ble gjennomført av Trøndelag Forskning og Utvikling. Hensikten var å få økt kunnskap om ungdommens fritidsaktiviteter, deres behov og ønsker i fht innholdet i ungdommens hus. Vi ønsket også å få innspill i fht plasseringen av huset. Spørreundersøkelsen legges ved denne rapporten. Spørreundersøkelsen hadde en svarprosent på 71 %. Om innholdet i et framtidig ungdommens hus svarer ungdommene at det må være et sted å treffe venner, det må være en cafe, det må være mulighet for å drive ulike aktiviteter i huset og at huset må være et sted for rusfrie arrangementer. Ungdommene fikk også anledning til å gi tilkjenne sin mening om plassering av huset og de fikk tre valg i fht lokalisering; i Verdalsøra Ungdomskole, ved ungdomskolen og i sentrum. 70 % ønsket en plassering i sentrum, 25 % ved ungdomskolen og resten svarte i skolen. De eldste elevene er mest ivrig i forhold til en plassering i sentrum. 4.2 Ungdomskonferanse Den 24. april 2012 så ble det arrangert ungdomskonferanse på Stiklestad Nasjonale kultursenter. Det deltok 150 ungdommer. Ungdomsgruppen var bredt representert på konferansen. Konferansen hadde tittelen Fremtidshåp og tema for konferansen var ungdommens hus og nye Verdal sentrum. Ungdommene jobbet i prosess, og ble spurt tre hovedspørsmål, disse var: 1. Hva ønsker du at ungdommens hus skal fylles med av aktiviteter og annet? Og hva skal til for at DU skal bruke ungdommens hus? 2. Fordeler og ulemper ved beligenhet av et ungdommens hus. 3. Hvem ønskes i et ungdommens hus av hjelpeinstanser og andre personer? Av svarene som her ble gitt, samsvarer de fleste med svarene i undersøkelsen utført av TFOU. Dette gjelder både beliggenhet, aktiviteter og innhold i huset. Se vedlegg for detaljerte tilbakemeldinger. 4.3 Dialogmøte ungdom og ungdomsorganisasjoner Prosjektgruppa vurderte at ungdommene sin stemme ble godt ivaretatt gjennom ungdomskonferansen. Oppmøte var stort, og ungdommer fra svært mange forskjellige ungdomsmiljø var representert. Konferansen og spørreundersøkelsen ble vurdert som tilstrekkelig under kartlegging. En del ungdomsorganisasjoner fikk i tillegg invitasjon til dialogmøte med lag, foreninger og næringsliv. Det ble derfor ikke avholdt dialogmøte med ungdom og ungdomsorganisasjoner. 4.4 Dialogmøte med lag, foreninger og næringsliv Av de inviterte møtte representanter fra Verdal klatreklubb, Verdal næringsforum, Verdal kampsportklubb, AUF, Sanitetslaget, Verdal teaterlag, Verdal IL, Verdal Idrettsråd, Amfi senteret og Verdal Volleyball. 7 av 34

Møtet ble satt til 02.05.12. I tillegg til invitasjon til dialogmøte, har alle lag/organisasjoner og foreninger blitt oppfordret til å komme med innspill i prosessen, helt fram til rapporten skal ut på høring i august. Konklusjon: Alle deltagerne stiller seg positive til et Ungdommens Hus i Verdal og flertallet ser fordelene av at huset lokaliseres i sentrum. Alle deltakerne har tanker og ideer om både sambruk av lokaler og generelt samarbeid om turer og aktiviteter. Det presiseres i møtet at det er viktig at ungdommene blir hørt på sine ønsker. 4.5 Dialogmøte med kommunale samarbeidspartnere, politi og andre Av de inviterte møtte representanter fra Kulturtjenesten, Helse og Rehabilitering, Verdalsøra Ungdomsskole, Rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne, Barnevernstjenesten, Lensmannskontoret i Verdal, Verdalsøra barneskole, Verdalsøra FAU, Frivillig Verdal. I Tillegg Minoritetsspråklig rådgiver fra Ressurssenter Oppvekst og Kommunalsjef oppvekst, og Ruskoordinator. I tillegg ble det holdt ekstra møte med Helsestasjonen i etterkant av dialogmøte. Møtet ble holdt 10.mai, hvor representantene deltok aktivt i møte gjennom prosessarbeid i grupper. Konklusjon: Alle er også her positive til Ungdommens hus. Flertallet er enige i at plassering i skolen er uaktuelt, men delte meninger om beliggenhet i sentrum eller i nærheten av skolen. Viktig moment er det fine uteområdet som vil bli rundt skolebygget, og nær tilgang på hall, svømmehall og amfi. Universell utforming ble også nevnt som særdeles viktig. Alle deltagerne har også ideer om hva et Ungdommens hus kan bidra med for deres tjeneste, og hva deres tjeneste kan bidra med inn i et Ungdommens hus. Helsestasjon for Ungdom ble her særlig viktig. Av innhold i huset sammenfaller dette i stor grad med det ungdommen ønsker seg. Ønske om et hus som favner mer enn bare en oppbevaringsplass. Huset bør være et ledd i å oppnå et godt inkluderende ungdomsmiljø, med varierte aktiviteter, flere typer ungdomsgrupper og trygge voksne som kan hjelpe ved behov. 4.6 Studietur For å hente erfaringer fra andre steder dro prosjektgruppa på studietur. Det ble valgt steder med ulik profil og lokalisering, og følgende steder ble besøkt: G60, Drammen Aktivitetshuset Volt, Lørenskog Moonlight, Vennesla Open Mind, Søgne Erfaringer: Drammen og Lørenskog er store steder og rammeforutsetningen gjør at disse stedene ikke blir så sammenlignbare. Begge disse stedene var innholdet et kulturhus for ungdom med lite fokus på sosial forebygging. Søgne har høy forebyggende profil på huset. De har tilhold i midlertidige lokaler med få rom. Dette begrenser mulighetene for allsidig aktivitet. 8 av 34

I Vennesla var det kombinasjon av både det kulturfaglige og det forebyggende perspektivet. Prosjektgruppa ønsker at Ungdommens Hus i Verdal skal ivareta begge disse perspektivene. Lokalene i Drammen og Lørenskog var nybygde av høy standard. Det hadde vært liten grad av ungdomsmedvirkning i utformingen. Terskelen for å la ungdommen gjøre endringer er høy. Dette kan begrense ungdommenes tilhørighet til stedet. Prosjektgruppa så utfordringen i at lokalene ble så strøkne at de ikke appellerer til alle ungdom. Det er viktig at lokalet ligger på bakkeplan med lett tilgjengelighet. Det er viktig med mange rom og mulighet for allsidig bruk, og at lokalene er fleksible slik at aktivitetene kan tilpasse seg ulike trender blant ungdom. På alle stedene ble det påpekt viktigheten av høy kvalitet på det som tilbys, både i form av utstyr og kurs/instruksjon o.l. Hvis ikke blir ikke huset attraktivt. Tidsrommet fra skoleslutt og utover ettermiddagen er bra besøkt og vurderes som viktig å ha åpent på de stedene som de har gjort seg erfaringer med det. I Søgne har de jobbtilbud på huset for ungdom som har behov for et alternativ til å gå på skole - Ungdomscrew. De organiserer også et sommerjobbprosjekt. 5. MÅLSETTINGER OG ORGANISATORISKE RAMMEBETINGELSE 5.1 Målgruppe Hovedmålgruppen for et Ungdommens hus i Verdal skal primært være for alle ungdommer i Verdal kommune fra 13 19 år. Det vil si for ungdommer som går på ungdomskolen eller videregående opplæring. I Verdal er det til sammen cirka 640 elever på ungdomsskole og cirka 550 som går på Verdal videregående skole. Til sammen 1190 elever i vår definerte målgruppe. Her må vi også ta høyde for at ikke alle som går i videregående opplæring bor i Verdal. Et estimert antall på målgruppe vil derfor ligge på cirka 1000 ungdommer. Et ungdommens hus skal ikke virke ekskluderende på enkeltgrupper. Erfaringer viser at mange unge faller utenfor organisasjonslivet, nettopp fordi de ønsker en friere tilnærming til fritiden. Denne gruppen er det særlig viktig at huset retter seg inn mot. Et annet område er der kostnadsnivået på utstyrssiden og prestasjonspresset øker innenfor den kommersielle kulturen og idretten, slik at en del unge ikke har de økonomiske evnene eller lysten til å delta. Ungdommens hus har et solidarisk ansvar, og ingen bør stenges ute på grunn av lav betalingsevne. Ungdommens hus skal fremme positiv aktivitet. Et ungdommens hus ønsker også særlig å fange opp og integrere dem som av andre grunner faller utenfor det etablerte fritidsmønsteret. Dette kan være de ensomme unge, unge med ulik funksjonshemninger og de med en annen kulturbakgrunn enn den typiske norske. Prosjektgruppas ønske er et ungdommens hus med en variert ungdomsgruppe, som man uansett tilhørighet skal føle seg velkommen i. 5.2 Plassering i organisasjon Ut fra at prosjektgruppa har konkludert med at ungdommens hus må ha både en sosialfaglig og kulturfaglig forankring er det to alternativer til plassering i organisasjonen. Det ene alternativet er en plassering opp mot det kulturfaglige, det vil si nært opp mot kulturskole og kulturkontor som også har et tett og stort kontaktnett ut i frivillig kulturliv. Det andre alternativet er en plassering med sosialfaglig vekting og opp mot de som jobber forebyggende med ungdom i Verdal. 9 av 34

Det vil si Ungdomskontakten, Helsestasjon for ungdom og andre som jobber forebyggende med barn og unge. Konklusjon: Prosjektgruppa anbefaler at ungdommens hus organisasjonsmessig plasseres hos de som jobber sosialforebyggende i forhold til ungdom. Dette bl.a. fordi det her finnes eksisterende stillingsressurser som kan gå inn i en stab som må til for å holde huset mest mulig åpent. Det er viktig at denne plasseringen ikke kommer i veien for å kunne etablere et godt samarbeid med samarbeidspartnere som SLT, kulturtjenesten, ungdomskolene(miljøteam ungdomsskole), og andre som jobber i forhold til den samme målgruppa. 5.3 Forankring i planverk Forankring i planverk vil være en viktig del av det arbeidet som kommer med realiseringen av et Ungdommens hus. En tydelig forankring i planverk vil fastsette hvorvidt ungdommens hus skal være et satsningsområde eller ikke. Kommuneplanens samfunnsdel Et ungdommens hus og innsatsen der samsvarer med kommuneplanens samfunnsdel på flere områder. Under beskrives relevante satsingsområder, mål og vegvalg i planen. Satsingsområder: Mål: Vegvalg: Oppvekstmiljø Barn og unge opplever motivasjon og mestring. Legge til rette for aktiv fritid. Styrke alternative læringsarenaer. Folkehelse En aktiv befolkning med god helse. Samhandle tverrsektorielt ved planlegging og gjennomføring av folkehelsearbeidet. Styrke opplysning om aktivitet, kosthold, rus og muligheten til å påvirke egen helse. Legge til rette for økt aktivitet og trivsel. Kultur for alle Næringsutvikling Fysiske omgivelser Alle innbyggere har mulighet til kulturopplevelser og aktiv deltakelse i kulturlivet. Levanger og Verdal kommuner har et sterkt industrimiljø og et variert næringsliv med gode utviklingsmuligheter. Bolyst er utviklet gjennom helhetlig, langsiktig og samordnet satsing på stedsutvikling. Arbeide for et mangfoldig idretts- og kulturtilbud topp og bredde. Utvikle inkluderende møteplasser for alle aldersgrupper og nivå. Drive forebyggende og helsefremmende idretts- og kulturarbeid. Arbeide med rekruttering og fremtidig kompetansebehov. Planlegge helhetlig og sikre areal for næring, landbruk, bolig, fritid i alle deler av kommunene. Bruke lokale tradisjoner, kulturelle aktiviteter og nyskapende kunst for å skape gode livsmiljø og utvikle attraksjoner. Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år I planen inngår satsing på et ungdomshus, som et rusfritt treffsted og som arena for andre tiltak som også er beskrevet i planen. Her nevnes rusfrie arrangementer og nye fritidsaktiviteter. Et 10 av 34

ungdommens hus er også en naturlig base for fagpersoner som jobber med ungdom i Verdal. Dette fremmer økt samhandling. Ruspolitisk plan 2010-2013 Også her inngår satsing på et ungdomshus som et tiltak for ungdom og som arena for andre definerte tiltak - som rusfrie arrangementer, tidlig intervensjonstiltak overfor ungdom, ruskontrakter og samhandling mellom fagområder. 5.4 Dagens fritidsklubb i Verdal Kinokjeller n fritidsklubb Ved etableringen av ungdommens hus legges dagens fritidsklubb ned, budsjett, aktiviteter og organisasjonsmessig plassering overflyttes til ungdommens hus. De ansatte ved kinokjelleren må ivaretas av Verdal kommune i denne prosessen. 5.5 Samarbeid og samhandling Samarbeid med andre kommunale instanser og eksterne organisasjoner er en viktig del av ungdomsarbeidet. Ved å samarbeide med andre kommunale instanser blir kompetansen og kontakten med ungdomsmiljøene som et ungdommens hus vil besitte, synliggjort og forankret i det kommunale systemet. Tverrfaglig samarbeid kan også tilgjengeliggjøre midler som et ungdommens hus ellers ikke ville hatt tilgang til. Samlingen av kompetanse og satsing innenfor et felt medfører større breddefokus på målgruppen og en stor grad av kompetanseoverføring. Det er også viktig at et ungdommens hus er klar på hvilken rolle det har i lokalsamfunnet og er en av ungdommens stemmer i saker som angår ungdomsgruppen. Kommunen selv har også en jobb å gjøre for å samordne sine tjenester til beste for de unge. God informasjonsflyt og kjennskap til hverandres arbeid er ikke en selvfølgelighet. Parallelle tiltak rettet mot samme personer og/eller grupper kan forekomme når avstanden mellom faggruppene blir for store. Tverrfaglige samarbeidsgrupper innenfor oppvekstområdet har bidratt positivt til å fremme en helhetstenkning, hvor både forslag til gode forebyggende tiltak - og bekymringer av mer akutt karakter drøftes. De frivillige organisasjonene har en solid posisjon i Norge. De treffer mange unge gjennom sine aktivitetstilbud, men ikke alle. Deler av ungdomsgruppa ønsker ikke uten videre å benytte seg av de tilbudene organisasjonene tilbyr. For disse kan et ungdommens hus utgjøre et alternativ som i større grad treffer dem hjemme. Andre igjen tar del i begge typer tilbud, både de frivillige og de kommunale, for på den måten å kunne pendle mellom dem i tråd med skiftende behov. Et kunstig skille, hvor aktørene konkurrerer om de unges oppmerksomhet, bør derfor i størst mulig grad unngås. Et samarbeid mellom ulike aktører på fritidsarenaen må derfor bygges på en gjensidig respekt for hverandres egenart. 5.6 Ungdommens medbestemmelse Et kjernepunkt i et ungdommens hus er demokratiarbeidet. Ungdommens hus skal ikke være et kulturelt kjøpesenter hvor man betaler for et utvalg fritidssysler. Ungdommens egen deltakelse i styre og stell er selve ideen om et ungdommens hus. Ungdommens hus er de unges eget sted. Som brukere skal de lære seg til å styre mest mulig selv. De voksne er ansatt for å tilrettelegge for at dette skjer, og samtidig råde og veilede underveis i tråd med ungdommens forutsetninger og behov. Ett av ungdommens hus kvalifiseringsaspekter dreier seg dermed om deltakelse, medvirkning og innflytelse demokratisk kvalifisering med andre ord. Ved siden av skolen, er ungdoms fritidsliv den viktigste arenaen for deltakelse, innflytelse og demokratilæring. Ungdoms deltakelse i et ungdommens hus-demokrati, fungerer som en treningsarena for demokratisk praksis. De vil være relevante når det gjelder å velge representanter til kommunale ungdomsråd, unges kommunestyre eller lignende kommunale innflytelsesorganer. Dette er viktig for det gir en vei inn til deltakelse i lokaldemokratiet. Slik kan man se at man 11 av 34

skaper mer aktive og samfunnskritiske ungdom, som ønsker å engasjere og involvere seg. I tillegg kan resultatet være ungdom som i større grad er aktive deltakere i eget liv uten å være avhengig av tiltak. 6. INNHOLD Erfaringer tilsier at ungdoms følelse av tilhørighet til huset sitt, henger sammen med i hvilken grad de er ansvarliggjort i forhold til det. Vår begrunnelse ut fra hva man mener må være av innhold og krav til lokalene er gjort på bakgrunn av hva ungdommene selv har sagt at de ønsker. I tillegg er erfaringer fra andre som driver ungdomshus i sin kommune, innspill fra referansegruppe og drøftinger i prosjektgruppen vektlagt. Lokalene i et Ungdommens hus er både en arbeidsplass og en fritidsarena. Som arbeidsplass må den fylle minimumskravene i arbeidsmiljøloven. Antall kvadratmeter og rom setter begrensinger eller åpner muligheter for hva man faktisk kan gjøre. Likevel bør det settes noen veiledende krav. 6.1 Generelle forutsetninger for lokalet o o o Universell utforming Et inngangsparti som vises og er lett tilgjengelig. Det er ønskelig med et Ungdommens hus som ligger på bakkenivå, ikke kjeller. 6.2 Romfordeling og innhold o Kjøkken Det er ønskelig med et kjøkken hvor man kan lage og selge mat, drikke og snacks, gjerne kioskdrift. Kjøkkenet bør inneholde alle fasiliteter et normalt standardkjøkken har, men med muligheter for eventuelle industrielle hvitevarer. Det bør være muligheter for å ha oppvaskmaskin, komfyr/stekeovn, kjøl og frys og innlagt vann med avløp. Spesielle krav: Innenfor lovverk i forhold til mattilsynet. o Caféområdet/konsertlokalet Lokalet kan tilpasses fleksibelt slik at rommet kan benyttes til flere formål. Dette rommet må også være i tilknytning til kjøkkenet slik at servering og salg blir optimalt. Dette vil være et område i huset som skal være den uformelle møteplassen. Spesielle krav: Bør ligge nært inngangsparti og kjøkken/kiosk Muligheter for plassering av mobil scene Et lokale med scene, hvor aktiviteter som konserter, åpen scene og talentkonkurranse kan finne sted. Takhøyde her bør også være høyere enn normalen, med tanke på scene og egnethet som konsertlokale. Tekniske forutsetninger: Strøm og rigg Noe lydisolering o Sanitære forhold Det bør være sanitære forhold med minimum 4 toaletter, 2 på hvert kjønn. Det bør gjerne være to rom fordelt på kjønn. Spesielle krav: Bør være i nærheten av kontor og Helsestasjon for Ungdom Dusj 12 av 34

o Kontor for ansatte To små adskilte kontorer for ansatte på huset, for sambruk med Helsestasjon for ungdom. Spesielle krav: Diskret plassering grunnet sambruk med Helsestasjon for Ungdom Noe lydisolering med tanke på samtaler o Helsestasjon for Ungdom Eget undersøkelsesrom i tilknytning til kontorene for ansatte. Spesielle krav: Rommet må ha plass til undersøkelsesbenk, gynekologstol og et lite avlukke for urinprøver/laboratoriet. Vask o Samtalerom Samtalerommet bør ligge i nærheten av kontorene. Rommet skal være til bruk for ansatte og andre hjelpeinstanser som jobber med ungdom og som vil ha behov for å trekke seg litt unna dersom en ungdom eller flere har ønsker om en samtale. Spesielle krav: Plassering gjerne i nærheten av kontor og Helsestasjon for Ungdom Diskret plassering o Stillerom/grupperom/møterom Et stillerom og et møterom kan ses i sammenheng dersom annet ikke er mulig. Det ideelle ville vært og hatt to rom. Et stillerom er et rom tiltenkt for å kunne trekke seg tilbake fra musikk og støy ellers i huset, lese en bok, spille et brettspill/kortspill og prate sammen. Ideelt burde et slikt rom inneholde både en sofagruppe og noen bord med stoler. Et stillerom ville også vært ideelt for bruk til diverse grupper som SISTERS-jentegruppe, Barn av psykisk syke og rusmisbrukere-grupper (BAPP), De utrolige årene og lignende Et møterom er ønsket på bakgrunn av blant annet aktiviteter som leksehjelp, workshops, kurs, temakvelder og foreldrenettverk. Et slikt rom bør være tilpasset møtevirksomhet. o Mediarom for tv/tvspill/data. Rom for tv, tv-spill, data, dataspill og se film. Samlet skaper disse aktivitetene høyt støynivå, og et todelt rom kan være løsningen her, eller fordele aktivitet på tid. Trådløst internett bør være tilgjengelig. Spesielle krav: Noe lydisolering o Øvingsrom/bandrom/lydstudio 4 øvingsrom med tilknytning til et lydstudio med muligheter for opptak og innspilling. Spesielle krav: lydisolering For å minske støy på utsiden av huset bør disse rommene ikke ligge mot yttervegger. Spesielt dersom huset ligger nært bolighus. o All-aktivitetsrom 13 av 34

Kjøkken Kafe Konsertlokal Samtalerom Stillerom Møterom Mediarom Musikkrom Speilsal Kreativitetsrom Lagerplass For aktiviteter som bmx-sykling, skate, klatring, moped-, mekke-, sykkelverksted Spesielle krav: Takhøyde 3 m + Ikke behov for mye isolering og oppvarming. o Kreativitetsrom til diverse aktiviteter Noen mindre rom som er disponibel til ulike aktiviteter i mindre grupper. Eksempel på aktiviteter: Film, foto, rollespill, maling, strikking/hekling, kunst og håndarbeid. Antall rom: 3-4 stk i litt ulik størrelse. o Speilsal/rom for dans og fysisk aktivitet Ser for oss et sambruk her med for eksempel dans, kampsport, selvforsvarskurs, aerobic, zumba, og trening generelt. Spesielle krav: Speilvegg og tilpasset gulv. o o Lagerplass Uteområdet Det er ønskelig å ha en mulighet til å kunne oppholde seg utendørs med en grillplass og bedrive diverse sommeraktiviteter. Legges huset i sentrum har man fortsatt en nærhet til mange av våre fine parkanlegg som kan benyttes. ROM/FUNKSJON Antall m2 Kjøkken 25 Caféområdet/konsertlokalet 110 Sanitære forhold 20 Kontor 12 Helsestasjon for ungdom 10 Samtalerom 8 Stillerom/grupperom/møterom 20 Mediarom 20 Øvingsrom/bandrom/lydstudio 48 Kreativitetsrom 30 Speilsal/rom for dans og fysisk aktivitet 42 All-aktivitetsrom 100 Lagerrom 10 SUM areal 455 6.3 Fleksibilitet og sambruk Nedenfor er det listet opp muligheter for sambruk av forskjellige rom: Kjøkken 14 av 34

Kafe x Konsertlokale x Samtalerom x x x Stillerom x x x Møterom x x x Mediarom x Musikkrom x Speilsal x Krativitetsrom x x x x x x x Lagerplass x Et Ungdommens hus i Verdal skal være et hus som «lever» hele døgnet. Dette betyr at man til en hver tid skal jobbe mot at huset skal være mye i bruk også på dagtid. Eksempler på dette kan være: Lokaler til frivillige lag og foreninger o Strikkecafé for eldre o Utleie til arrangementer på dagtid o Datakurs for pensjonistforeningen Møtelokaler/samtalerom for kommunale instanser o De utrolige årene- foreldrekurs o Samtalerom Barnevernstjenesten, Helsestasjon og PPT m.fl. o Barn av psykisk syke og rusmisbrukere-gruppe (BAPP) Utleie av øvingsrom/bandrom/lydstudio for voksne 7. LOKALISERING 7.1 Aktuell lokalisering Etter undersøkelsen som ble gjennomført av Trøndelag forskning og utvikling, ungdomskonferansen og dialogmøtene med ulike lag, foreninger og kommunale instanser ble det klart for gruppa at de aktuelle lokaliseringene av et Ungdommens Hus måtte bli ved skolen eller i sentrum av Verdal. Alternativet med en lokalisering i skolen fikk veldig liten tilslutning, og ungdommene var de mest avvisende til den tanken jfr undersøkelsen ( se punktene 4.2.1 4.2.5 ). Aktuelt areal for formål finnes heller ikke i dag i det eksisterende nye bygget til Verdalsøra Skole. 7.2 Samarbeid eksterne aktører Prosjektgruppen har gjennom arbeidet hatt et nært samarbeid med Proneo v/knut Baglo og Jan Selvig og Planstyring AS ved Tore Bjørk. Prosjektgruppa har også hatt samarbeid med HR prosjekt AS v/kjell Kvam i sluttfasen av arbeidet. 7.3 Forutsetninger og behov Sammen med Proneo ble det systematisert de behov og forutsetninger som hadde betydning for valg av lokaler. For å avklare egnethet ble alle lokasjoner vurdert på følgende områder: Evne til å tilfredsstille arealkrav Beliggenhet (sentralt, naboer med mer) Antatt tilgjengelighet 15 av 34

Behov for tilpasning/ombygging Uteområde (størrelse og karakter) Andre faktorer 7.4 Aktuelle bygg Vi har sammen sett på ulike lokaler ved skolen og i området rundt sentrum av Verdal - i aksen mellom det gamle slakteriet og Verdalsøra skole. Forstudiet har kartlagt 12 aktuelle lokasjoner, hvor 5 av disse ble sett på som mest aktuelle og utredet nærmere. Planstyring AS ved Tore Bjørk ble engasjert til å gjøre ei vurdering på følgende lokalisasjoner: Eriksen-gården Tidligere Midt-Norsk slakteri Postgården Verdalsøra gamle u.skole Herredshuset Oppdraget til Planstyring var følgende: Enkel bygningsteknisk gjennomgang av de aktuelle alternativer, blant annet for å avdekke egnethet, behov for tilpasning/ombygging med grove kostnadsestimat samt grov vurdering av framtidige driftskostnader. Aktuell lokalisasjon Eriksengården Slakteriet Pris, totalt og pr.kvm Ca 33 MNOK 17.805,- pr m2 + kjøp Eiendom 8-10 MNOK Ca 20 MNOK 30.401,- pr m2 + kjøp eiendom 4,5 MNOK Areal 1860 m2, for stort areal 1700 m2, for stort areal foreslått nybygg 650 m2 Behov for ombygg/tilpasnin g Stort renoverinsgbehov, full innvendig rehabilitering kreves Grunnet bygningens dårlige standard foreslås nybygg. Driftskostnader (Holtes FDVnøkkel) 2.232.000 (1200,- pr m2) 840.000 (1200,- pr m2) Prosjektgru ppas vurdering Ikke egnet Ikke egnet Postgården Verdalsøra U- skole Herredshuset Ca 10 MNOK 20.529,- pr m2 Leie Ca 16 MNOK 22.887,- pr m2 kommunen eier selv Ca 22 MNOK 22.537,- pr m2 kommunen eier 500 m2 for lite areal 700 m2 tilfredstiller arealbehov, areal tildelt kunst og håndtverkssal + Frisklivssentra len 944 m2 i overkant stort areal for behov Innvendig rehabilitering Innvendig rehabilitering Innvendig rehabilitering 600.000 (1200,- pr m2) 840.000 (1200,- pr m2) 1.132.800 (1200,- pr m2) Ikke egnet Ikke tilgjengelig Ikke egnet 16 av 34

selv Planstyrings anslag på bygg og driftskostnader har tatt utgangspunkt i Holtes FDVnøkkel for byggtypen Kulturhus. Det anføres fra Proneo sin side at denne nok vil ligge noe høyt i forhold til den typen aktivitet som skal foregå i huset. Det er også tatt utgangspunkt i høy standard, en normal standard vil utgjøre ca 85 %, og prosjektgruppa vurderer her at normal standard vil være mer enn tilstrekkelig 7.4.1 Herredshuset Herredshuset var etter gjennomgang av kriterier det huset som ble sett på som mest aktuelt. Det ble etter Planstyring sin rapport tatt en ekstra gjennomgang av Herredshuset, sammen med Bård Kotheim v/verdal kommune og HR Prosjekt AS v/kjell Kvam. Deres vurdering er at ca 940 m2 fordelt på 4 plan (inklusiv kjeller) er for stort ut fra det ønskede arealbehov. Etter befaring og konsultasjon med byggemyndighetene er det en betydelig usikkerhet om hva som må gjøres av tiltak utover nødvendig endring av planfunksjonene i forhold til eksisterende situasjon. Estimerte tall fra HR Prosjekt AS på rehabilitering er på 12-14 mill. Det er her tatt høyde for en noe lavere standard enn hva Planstyring har kalkulert med. Tallene på rehabiliteringsprosessen er uansett særdeles usikre. Det antas å herske usikkerhet omkring hvorvidt en eventuell rehabiliteringsprosses vil ende opp med et høyere kostnadsnivå enn anslått. Det er et gammelt bygg, og romstruktur må sannsynligvis endres. Deres konklusjon er at huset er dårlig egnet til å romme de funksjonene som er programmert for ungdommens hus. Det blir en stor utfordring å få til en god løsning og løsningen vil uansett kreve større bemanning enn ved f.eks et nybygg med alle aktiviteter på et plan. 7.4.2 Tindved kulturhage Prosjektgruppa har også hatt et møte med Svenn Frøseth, daglig leder ved Tindved kulturhage. Det skal igangsettes et forprosjekt for å utrede muligheten for en utvidelse av Tindved kulturhage. Dette for å se på mulighetene for å flytte Nord-Trøndelag teater til Tindved kulturhage, og at Teaterutdanningen ved HINT trenger større plass etter hvert som de utvider sitt studietilbud. Det ble viktig her å se på ungdommens hus som en del av dette og utviklingen i sentrum for øvrig. Det er estimert en mulig byggeprosess med flere byggetrinn, hvor Høgskolen er prioritert først. Prosjektgruppa synes planene om samlokalisering med Tindved er en spennende tanke, men har vurdert at planene på nåværende tidspunkt er usikre og at muligheten for et ungdommens hus i Tindved kulturhage ligger langt frem i tid. Denne lokaliseringen vil også kreve nybygg, og realiseringskostnadene vil sannsynligvis ligge i samme størrelsesorden som estimert for det alternativet prosjektgruppa anbefaler. 7.5 Totalvurdering Prosjektgruppa anser ingen av de 5 alternativene som er gjennomgått for egnet til et Ungdommens hus i Verdal. Av de bygg som er utredet antas Postgården å være uaktuell på grunn av at arealet ikke tilfredsstiller arealkravet. I tillegg er arealet for leie, og det anses ikke som aktuelt å legge store kostnader til et bygg som kommunen ikke eier. Gamle Verdalsøra Ungdomsskole er kalkulert til 16 mill.kr. Bygget er med sine 700 m2 vel tilpasset aktiviteten, men er disponert til annen aktivitet. Det framstår dermed ikke som et reelt alternativ. De 3 lokasjoner som tilfredsstiller arealkravet og som er tilgjengelig medfører kalkulerte kostnader i størrelsesorden 22 (Herredshuset) til 40 MNOK (Eriksen-gården). 17 av 34

Eriksengården er det klart dyreste alternativet, med en beregnet kostnad for å tilfredsstille behov samt dagens krav til bygningsteknisk standard på ca. 30 mill.kr. Det påpekes at Eriksen-gården har den laveste m2-prisen. Imidlertid er dette bygget det største, med et samlet areal på 1860 m2, noe som da også bidrar til en høye sluttsummen, til tross for at arealfaktoren slår kraftigere ut (stort bygg mindre arealfaktor). Dessuten må en her regne med en betydelig kostnad knyttet til kjøp av eiendommen i tillegg. Selgers prisantydning ligger i størrelsesorden 8 til 10 mill. kr, og selger ønsker også å selge tilhørende bygg sammen med Eriksengården. Herredshuset er beregnet til ca. 22 mill.kr. En rehabilitering vil gi et mulig areal på 944 m2, altså i overkant av hva som er antatt arealbehov. Det antas å herske usikkerhet omkring hvorvidt en eventuell rehabiliteringsprosess vil ende opp med et høyere kostnadsnivå enn anslått. Det er et gammelt bygg, og romstruktur må sannsynligvis endres. Dette vil kunne gi høyere kostnader enn antydet, ettersom det er forutsatt at romstruktur brukes som den er. Det taler til Herredshusets fordel at bygget eies av Verdal kommune, men er i dag i bruk til andre formål. (HR Prosjekt AS etimert 12-14 mill) Tidligere Midt-Norsk slakteri sitt anlegg på Tinna er på 1700 m2 og er for stort for behovet. Rehabilitering av bygningsmassen er helt nødvendig, men vurderes som urealistisk grunnet det store arealet. Det er derfor foreslått nybygg av Planstyring. Dette kan tilpasses behovet, og gir en kostnad på ca. 20 mill kr (m2 pris på i overkant av 30.000). Imidlertid må en også her regne med en betydelig kostnad knyttet til kjøp av eiendommen. Prisvurdering er satt til 4,5 mill.kr. samt rivningskostnad i størrelsesorden ca. 1,7 mill.kr. Total kostnad vurdert av Planstyring vil dermed kunne bli ca. 26 mill. kr. Oppsummert vil dette bety at ingen av de 3 alternativene som tilfredsstiller rom- og Funksjonsprogram heller er aktuelle. Dettet skyldes da delvis høye rehabiliteringskostnader, høye driftskostnader og delvis høye kostnader knyttet til erverv av bygningsmasse og/eller tomt. 7.6 Andre bygg Det antas at andre aktuelle lokasjoner enn de 12 som er vurdert, og som eventuelt måtte være oversett, ikke ville ført til annen konklusjon idet en uansett ville måtte kalkulere med ombyggingskostnader i samme størrelsesorden for å kunne tilpasse seg areal- og funksjonsprogram. Dette er konkludert med både fra HR Prosjekt AS og Proneo i sin sluttrapport. 8. REALISERING 8.1 Tomt Prosjektgruppa har sett på muligheter for plassering av et Ungdommens hus i Nyvegsbakken, en tomt som Verdal kommune eier. Dette området er i utgangspunktet ikke egnet til boligbygging, da tomten ligger svært nære jernbane. Tomten har frem til i dag blitt benyttet som parkeringsplass for ansatte ved Verdalsøra skole. Prosjektgruppa mener tomten har en ypperlig plassering til formål, da den er svært gunstig plassert midt omtrent midt mellom sentrum og Verdalsøra Skole. Dette skaper nærhet til sentrum for ungdommene, samtidig som man kan benytte seg av Verdalsøra skole sitt flotte uteområdet og fasiliteter i bygg som svømmehall, flerbrukshall og amfi. Tomten er også i liten grad til sjenanse for andre boliger. 18 av 34

8.2 Kostnader bygg Proneo konkluderer i sin sluttrapport at dersom Verdal kommune legger til grunn en tomtekostnad på kr 0 antas det med gjeldende prising i markedet at det her burde være mulig bygge et Ungdommens Hus i Verdal innenfor en kostnadsramme på 12 til15 mill. kr. Det er da lagt til grunn et areal på ca 500-600 m2 og en m2-pris på ca 25.000. HR prosjekt AS konkluderer også i sin vurdering at med en forutsetning av deres innkjøpsmetodikk og ferdigstillelse til jul 2013, vil de anta en byggekostnad på ca. 12 mill.kr. Prosjektgruppa har også vært innenfor ideen om å tenke passivhus som er fremtidsrettet og energibesparende. Det vil være støtteberettiget fra Enova slik vi kjenner regelverket i dag. 8.3 Investeringskostnader inventar Av investeringskostnader ved realisering mener prosjektgruppen at man minimum trenger 2 mill.kr. Dette kommer av store summer knyttet til blant annet store engangssummer på lydrigg og lysutstyr, instrumenter og miksebord, media- og datautstyr, møbler og interiør. Her vil det også kunne være mulig å kunne søke om midler til realisering fra diverse støtteordninger som det er mange av. Les punkt om inntekter. 8.4 Vår anbefaling På bakgrunn av høyt investeringsnivå og stor usikkerhet på samtlige alternativer vil derfor vår anbefaling være å bygge nytt på tilgjengelig, kommunalt areal. Dette vil gi lavere investeringskostnad, bedre sikkerhet for kostnadsnivå, lavere driftskostnader, bedre tilpasning til den planlagte bruk samt bedre arealutnyttelse ved at en i planleggingsprosess kan legge til rette for større sambruk av areal. 9. DRIFT 9.1 Åpningstid Ungdommene har vært tydelige på at dagens tilbud på Kinokjelleren er for lite. Ønsket med et Ungdommens Hus i Verdal, er at huset skal være et åpent og levende hus. Et åpningstilbud i helgene åpner også for muligheten til å blande risikoungdom, med ungdom som i ukedagene er med på organiserte aktiviteter. Et ungdomshus må ha en åpningstid som favner alle typer ungdommer. Ut fra kommunens forebyggende tenking, er det ikke faglig aktuelt å ha et hus med svært begrenset åpningstid. Det vurderes av arbeidsgruppa som feil bruk av penger. Ungdommens Hus bør derfor være åpent minimum 5 dager pr uke, med mulighet for et rusfritt helgetilbud. Ungdommene uttrykker også et behov for et åpent hus etter skoletid. Dvs at ønsket åpningstid er fra kl 14.00-21.00, hver dag. 9.2 Bemanning Bemanningsbehov må sees i lys av husets åpningstid. 9.2.1 Rolle og kompetanse Ut fra tanken om et åpent levende hus, må det ansettes en fast stamme med ansatte, som jobber aktivt opp mot samarbeidspartnere i kommunen. Personalets rolle og funksjon i Ungdommens Hus skal avspeile den kommunale oppgaven som virksomheten er opprettet for å ivareta. I Verdal kommune er det ønsket at en av de sentrale 19 av 34