MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /21 Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

KARMØY KOMMUNE Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 31.10.06 Tid: Kl. 18.00 MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19/21 Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Innledningsvis blir det gitt orienteringer vedr. følgende saker: 1. Arbeidstreningsprosjektet FRAM-TIO 2. NAV - Karmøy SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 67/06 04/1394 ØKONOMIRAPPORT PER AUGUST (2.TERTIALRAPPORT) 68/06 04/1063 HAUGALAND ARBEIDSGIVERKONTROLL (REGNSKAPSKONTROLL) 69/06 06/2108 KOMMUNAL OPPREISNINGSORDNING 70/06 04/1417 LANDBRUKSBASERT NÆRINGSUTVIKLING OG OPPFØLGING AV ETABLERERE I KOMMUNEN 71/06 06/2022 HAUGALAND MILJØRETTET HELSEVERN (HMH) - VEDTEKTER 72/06 05/3713 FORESPØRSEL OM Å OVERTA BARNEHAGEANLEGG - EIDSBAKKANE BARNEHAGE

73/06 99/6415 PLAN NR. 448 - REGULERINGSPLAN FOR VISNES, SØR FOR GRØNEVIK 74/06 05/444 REFERATLISTA Karmøy rådhus, 17.10.06 sign. sign.

Sak 67/06 ØKONOMIRAPPORT PER AUGUST (2.TERTIALRAPPORT) Saksbehandler: Morten Sørensen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 04/1394 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 111/06 Formannskapet 16.10.06 67/06 Kommunestyret 31.10.06 Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre tar vedlagte økonomirapport per august 2006 (2. tertialrapport) til orientering. Formannskapet behandlet saken den 16.10.06, saksnr. 111/06 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 3 av 56

Sak 67/06 SAKSFRAMSTILLING ØKONOMIRAPPORT PER AUGUST 2006 (2. TERTIALRAPPORT) Bakgrunn for saken: I tråd med vedtatt prosedyre for økonomisk rapportering til formannskap og kommunestyre har budsjettkontoret utarbeidet økonomirapport per 31. august 2006 (2. tertialrapport). Forskrift om årsbudsjett 12- økonomiske oversikter, setter krav om innhold: Kommunen skal utarbeide økonomiske oversikter over typer av inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger, samt utgifter, utbetalinger og avsetninger. De økonomiske oversiktene skal bygge på de samme forutsetningene som det vedtatte årsbudsjett og de vedtatte særbudsjetter. De økonomiske oversiktene skal stilles opp i henhold til vedlegg 3 og 4 til denne forskrift. Med vedlegg 3 og 4 menes her de samme oversiktene som vi finner i kommunens vedtatte budsjett i del 4, det vil si hovedoversiktene. Rådmannens kommentar: Driftsbudsjett/-regnskap Vedlagte oversikter viser at netto driftsresultat er på pluss103 millioner kroner per utgangen av august, mot en budsjettert minus på 28 millioner kroner. Det er med andre ord bokført et positivt avvik på over 130 millioner kroner. Her må vi imidlertid gjøre oppmerksom på at vi allerede har mottatt statstilskudd for barnehager for hele året. Dette alene gir en merinntekt sett i forhold til periodisert på kroner 37 millioner kroner. Etatene rapporterer også at en del driftsutgifter er utsatt til senere i høst, slik at det positive resultatet vil bli noe mindre. For øvrig var heller ikke en god del av årets lønnsoppgjør kommet på plass per august. Selv om vi justerer for dette så er resultatet per august bra. I Budsjettregulering 1 (ref KST sak 56/06 den 26. september) ble det derfor vedtatt å disponere 22 millioner kroner av årets merinntekter fra skatt. Når det gjelder kommentarer til de enkelte sektorene viser rådmannen til avviksrapporter bakerst i oversikten. Regnskap og budsjett består av 63 KOSTRA-funksjoner i sektor 1-8 og kun 15 av disse viser negativt budsjettavvik per august måned. Største positive enkeltavvik finner vi innen funksjon 201 Førskole. Her er det et avvik på hele 43 millioner kroner, som for en stor del skyldes allerede mottatte statstilskudd for resten av året (se ovenfor). Av negative avvik vil rådmannen trekke fram at funksjon sektor 3.2 pleie og omsorg som viser et merforbruk per august på 16 millioner kroner. Mye skyldes avvik på sykelønn og ekstrahjelp. En del av dette er det justert for i Budsjettregulering 1 og resten vil det bli justert for gjennom en intern budsjettjustering i etaten i løpet av høsten. Investeringsbudsjett/-regnskap Per utgangen av april er det brukt 43 millioner kroner til investeringer (art 3000-3499). De største enkeltprosjektene hittil i år er: P365 Skolebygg til senere prioritering (10,2 mill.), P216 Tiltak iht hovedplan avløp (10,2 mill.), Side 4 av 56

Sak 67/06 P046 Utbedring kirkegårder (5,0 mill), P331 Mykje skole (2,4 mill.), P321 1-5 års barnehage (2,4 mill), og P377 Utskifting av lysarmaturer (2,3 mill.). Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunestyret gjør følgende vedtak: Karmøy kommunestyre tar vedlagte økonomirapport per august 2006 (2. tertialrapport) til orientering. Rådmannen i Karmøy, 29.09.06 Arnt Mogstad sign. Side 5 av 56

Sak 68/06 HAUGALAND ARBEIDSGIVERKONTROLL (REGNSKAPSKONTROLL) Saksbehandler: Kjell Noremark Arkiv: 210 &10 Arkivsaksnr.: 04/1063 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 113/06 Formannskapet 16.10.06 68/06 Kommunestyret 31.10.06 Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre godkjenner etablering av en felles arbeidsgiverkontroll (regnskapskontroll) for kommunene Haugesund, Karmøy, Bokn, Sauda, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord. 2. Karmøy kommunestyre godkjenner vedtektene for Haugaland arbeidsgiverkontroll slik som vedlagt denne saken. 3. Merutgiftene innarbeides i årsbudsjett/økonomiplan. 4. Det forutsettes at alle deltakerkommunene gjør vedtak om å delta i ordningen. Formannskapet behandlet saken den 16.10.06, saksnr. 113/06 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 6 av 56

Sak 68/06 SAKSFRAMSTILLING Kort oppsummering av saken. For å øke og effektivisere arbeidsgiverkontrollarbeidet på Haugalandet og Indre Ryfylke, ønsker en å etablere felles arbeidsgiverkontroll for kommunene i regionen. Arbeidsgiverkontrollen skal på vegne av skatteoppkreverne fremstå som en profesjonell leverandør av kontroller, informasjon og tjenester overfor sine brukere. Det skal legges vekt på samarbeid, samordning og utnyttelse av ressurser på tvers av kommunalt og statlig kontrollnivå. Videre skal en etablere effektiv og kvalitativt kontrollsystem. For å styrke Haugaland ligningskontor, som fra 01.01.07 er sammenslått av Karmøy og Haugsund ligningskontor, er det fra ligningskontorets side et ønske om en samlokalisering. En felles arbeidsgiverkontroll har derfor fått et gunstig husleietilbud fra ligningskontoret. Karmøy kommune vil få økte årlige utgifter på ca. kr. 75 000 pluss en oppstartingsutgift på ca. kr. 38 000 for budsjettåret 2007. Innledning. Etter initiativ fra kemneren i Karmøy ble det tatt kontakt med Haugesund for å få til et nærmere samarbeid om arbeidsgiverkontrollen i kommunene. Personalressursene til denne oppgaven var henholdsvis 1,5 stilling hos kemneren i Karmøy og 2 1/3 stilling hos kemneren i Haugesund, dvs. noenlunde like ressurser i forhold antall/størrelse på arbeidsgiverne i den enkelte kommune. En så også for seg en felles lokalisering i kontorlokaler i Haugesund der begge kemnerne kunne benytte seg av denne enheten til å utføre pålagte arbeidsgiverkontroller. Haugaland og Ryfylke arbeidsgiverkontroll som består av kommunene Bokn, Sauda, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord ønsket også å delta i dette samarbeidet. Denne enheten er organisert som et interkommunalt samarbeid med et eget styre bestående av skatteoppkreverne (kemnerne) i den enkelte kommune. Denne enheten har 2 stillinger og utfører arbeidsgiverkontrollen i den enkelte kommune etter bestilling fra skatteoppkreverne i medlemskommunene. Formålet med felles arbeidsgiverkontroll. For å øke og å effektivisere arbeidsgiverkontrollarbeidet på Haugalandet og Indre Ryfylke, ønsker en å etablere felles arbeidsgiverkontroll for kommunene i regionen. Arbeidsgiverkontrollen skal på vegne av skatteoppkreverne fremstå som en profesjonell leverandør av kontroller, informasjon og tjenester overfor sine brukere. Side 7 av 56

Sak 68/06 Det skal legges vekt på samarbeid, samordning og utnyttelse av ressurser på tvers av kommunalt og statlig kontrollnivå. Videre skal det etableres et effektivt og kvalitativt godt kontrollsystem. Det en ønsker å oppnå er: - Bedre ressursutnyttelse. - Større fagmiljø med mulighet for spesialisering. - Minimalisere sårbarheten ved eventuelle fravær. - Effektivisering ved å kunne gjennomføre flere kontroller med samme ressurser. - Sikre og forbedre kvaliteten på tjenestene. Hovedprinsippene for fellesordningen er å skape forståelse, forankring og forpliktelse hos de involverte ved kemnerkontorene til aktiv å bidra i etablering og drift av de aktiviteter som inngår i ordningen. Ordningen etableres som en selvstendig interkommunal ordning etter kommuneloven. Skatteoppkreverne i de enkelte kommuner styrer virksomheten gjennom deltagelse i styret og arbeidsutvalget. Kompetanse og engasjement for en felles ordning er viktige faktorer for deltagelse i ordningens arbeidsutvalg. Lokalisering. Som nevnt foreslås den sammenslåtte arbeidsgiverkontrollen lokalisert til Haugesund. Opprinnelig var det intensjon å finne kommunale lokaler, eller lokaler leid av kommunen til formålet. Haugaland ligningskontor har imidlertid et sterkt ønske om samlokalisering blant annet for å styrke argumentasjonen om fortsatt å få beholde et ligningskontor på Haugalandet, og har gitt et tilbud på kontorlokaler i deres nybygg. (Se vedlagte brev). Opprinnelig årlig leiepris som består av husleie inklusiv IT-kommunikasjonslinjer, parkering, avgifter, strøm, renhold osv. ble tilbudt for kr. 412 000. Dette tilbudet er etter senere forhandlinger redusert til ca. kr. 325 000. I tillegg er det tenkt leid et kontor i Sauda for kr. 10 000 pr. år alt inklusivt. Karmøy kommunes andel av de årlige leiekostnader vil utgjøre 24,32%, eller kr. 81 413. Organisering Den felles arbeidsgiverkontrollen foreslås organisert som et interkommunalt samarbeid mellom alle deltakerkommuene, og med et styre som avspeiler dette. Dette betyr at organisasjonsstrukturen blir noenlunde den samme som for Haugaland og Indre Ryfylke arbeidsgiverkontroll, som nå går inn i Haugaland arbeidsgiverkontroll sammen med Karmøy kommune og Haugesund kommune. Siden dette er et interkommunalt samarbeid som skal utføre kontrolloppgaver som faglig er underlagt skatteoppkreverne (kemnerne) i den enkelte kommune er det, selv om styret da blir noe stort, viktig at alle skatteoppkreverne er med for å kunne utføre sin myndighet etter forskriftene. Forslaget til vedtekter, som er lagt ved, er administrativt gjennomgått av alle kommunene som skal delta i ordningen, og det er/vil bli fremmet for politisk behandling i alle kommunene slik det nå foreligger. Side 8 av 56

Sak 68/06 Behandling i deltakerkommunene. Haugesund kommune, som vertskommune for samarbeidet, har hatt dette samarbeidsprosjektet og lokaliseringen av det, oppe i formannskapet flere ganger. Siste gang i formannskapet 13.09.06. Haugesund formannskap gjorde følgende vedtak: 1. Pkt. 1a som innstillingen. 2. Pkt. 1b og 2 utsettes og sees i sammenheng med budsjettbehandlingen. 3. Formannskapet forutsetter før en eventuell flytting at samtlige andre kommuner også skal flytte og samlokaliseres. Formannskapet ber om å få bekreftelse fra de andre kommunene på dette. 4. Formannskapet viser til stordriftsfordeler som oppnås med sammenslåingen og er positiv til det. Formannskapet etterlyser sak der det vurderes om den nye regnskapskontrollen kan klare seg med færre årsverk når alle slås sammen til en enhet. Innstillingen fra administrasjonen var: 1. Haugesund bystyre godkjenner a. - etablering av felles regnskapskontroll for kommunene på Haugalandet og Indre Ryfylke b. - vedtektene som vist i pkt. 3.0 i saksutredningen vedtas. 2. Haugesund bystyre tar sikte på a. - at merutgiften på kr. 261 065 innarbeides i årsbudsjett/økonomiplan for årene 2007/2010. Formannskapets vedtak er i realiteten en utsettelse, inntil en får den bekreftelsen som det er bedt om, og også inntil de får sak slik som beskrevet i vedtakets pkt. 4. Styret i det eksisterende interkommunale samarbeidet Haugaland og Indre Ryfylke arbeidsgiverkontroll har vedtatt å gå inn for en sammenslåing. Men dette vedtaket er ikke behandlet i alle eierkommunene ennå. Årsbudsjett for tiltaket. Forutsatt leie av lokaler sammen med Haugaland ligningskontor kan det settes opp følgende budsjett for Haugaland interkommunale arbeidsgiverkontroll. Driftsbudsjett. Lønnsutgifter (5,88 årsverk) inklusiv sosiale utgifter kr. 2.448 000 Husleie inklusiv IT-kommunikasjonsutstyr, parkering, avgifter, strøm og renhold kr. 334 758 Øvrige driftsutgifter (opplæring, reiseutgifter, kontorutgifter, kurs, telefon, faglitteratur osv.) kr. 197 000 Side 9 av 56

Sak 68/06 Sum kr. 2.979 758 De enkelte kommuners andel av kostnadene er fordelt etter antall årsverk en går inn med, og som også skal være bestemmende for utførte årsverk i kontrollarbeidet. Karmøy kommunes andel av kostnadene blir da 24,32%. Karmøy kommunes andel av kr. 2 980 000: kr. 724 736. Kapitalutgifter Utstyr/inventar (6 kontorer): kr. 156 000. Karmøy kommunes andel 24,32% av kr. 156 000: kr. 37 940. Dagens utgifter i Karmøy. Kostnadene med disse stillingene i dagens organisering av arbeidsgiverkontroll i Karmøy kommune er beregnet til ca. kr. 650 000 (lønn, kjøregodtgjørelse, opplæring, IT, kontorutgifter). Verdien av ledige kontorer er vanskelig å beregne, da kommunen ikke får redusert husleie ved denne endringen, men ledige kontorer som kan utnyttes til andre formål. Dette betyr årlige driftsmerutgifter på ca. kr. 75 000. I tillegg kommer Karmøy kommunes andel av engangsinvesteringene som vil utgjøre ca. kr. 38 000 for 2007. Disse merutgiftene må innarbeides i de årlige budsjetter/økonomiplan. Rådmannens kommentarer/innstilling: Haugaland arbeidsgiverkontroll er et samarbeidsprosjekt mellom 9 kommuner på Haugalandet. Samarbeidsprosjektet ønskes etablert for å effektivisere kontrollarbeidet, samt å få til en ytterligere forbedring av kvalitetene i arbeidet. Dette betyr at en kan få gjennomført flere kontroller innenfor samme ressurser og med forbedret kvallitet (Karmøy og Haugesund ligger noe på etterskudd med kontrollarbeidet). Samlokalisering med ligningskontoret har ligningskontoret selv ansett som en viktig del av arbeidet for å få beholde et ligningskontor på Haugalandet, fordi en da bedre kan få til et samarbeid mellom ligningskontorets kontrollapparat og kommunens kontrollapparat. Dette betyr imidlertid merkostnader i forhold til dagens situasjon, da husleien, selv om den blir redusert, er en økt kostnad for oss. Ordningen er tenkt organisert som et kommunalt samarbeid med egen vedtekter og eget styre (se vedlegg). Dette kan virke noe omfattende, men kan likevel være hensiktsmessig fordi: 1. Samarbeidet er et rent skattefaglig tiltak innenfor et snevert område. Side 10 av 56

Sak 68/06 2. Siden alle skatteoppkreverne har et selvstendig faglig arbeid bør de samme skatteoppkreverne utgjøre styret, selv om det da kan bli stort. 3. Vedtektene setter klare grenser for oppgaver og organisering. Eventuelle endringer i vedtektene må godkjennes politisk. 4. Haugaland og Indre Ryfylke arbeidsgiverkontroll som nå blir en del av det nye samarbeidet, er allerede organisert som et interkommunalt samarbeid. Ved behandling av saken i Haugesund formannskap ble saken utsatt. Det ble gjort et prinsippvedtak om etablering av en felles arbeidsgiverkontroll, men budsjett og vedtekter ble utsatt. Se vedtaket som er gjengitt tidligere i saken. Siden Haugesund kommune skal være vertskommune for tiltaket er det etter rådmannens vurdering helt avgjørende for at Karmøy kommune eventuelt skal delta i ordningen, at Haugesund gjør et klart positivt vedtak om opprettelse inklusiv budsjett og vedtekter. Under forutsetning av slikt vedtak fra Haugesund kommune, kan rådmannen under tvil gå inn for dette samarbeidstiltaket med tilhørende vedtekter. Merutgiftene må da tas med i årsbudsjett/økonomiplan for 2007/2010. Rådmannen i Karmøy, 05.10.06 Arnt Mogstad sign. Side 11 av 56

Sak 69/06 KOMMUNAL OPPREISNINGSORDNING Saksbehandler: Liv Haga Arkiv: 271 F46 Arkivsaksnr.: 06/2108 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 35/06 Hovedutvalg helse og sosial 12.10.06 115/06 Formannskapet 16.10.06 69/06 Kommunestyret 31.10.06 Forslag til vedtak: Karmøy kommune forplikter seg til å delta i den kommunale oppreisningsordningen som er vedtatt i Stavanger bystyre den 12.06.2006, slik den foreligger fra Stavanger kommunes side i henhold til gjeldende vedtekter. Den kommunale oppreisningsordningen gjelder personer som har vært utsatt for overgrep eller opplevd uverdige omsorgsforhold i institusjon under barnevernets omsorg eller mens de var i fosterhjem oppnevnt av barnevernet i perioden før 01.01.1980. Karmøy kommune vil tilby økonomisk veiledning og rådgiving med samme innhold som Stavanger kommune, til personer som får oppreisning. Denne tjenesten skal være gratis. Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den 12.10.06, saksnr. 35/06 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Formannskapet behandlet saken den 16.10.06, saksnr. 115/06 Behandling: Innstillingen fra hovedutvalg helse og sosial enstemmig vedtatt. Side 12 av 56

Sak 69/06 Vedtak: Karmøy kommune forplikter seg til å delta i den kommunale oppreisningsordningen som er vedtatt i Stavanger bystyre den 12.06.2006, slik den foreligger fra Stavanger kommunes side i henhold til gjeldende vedtekter. Den kommunale oppreisningsordningen gjelder personer som har vært utsatt for overgrep eller opplevd uverdige omsorgsforhold i institusjon under barnevernets omsorg eller mens de var i fosterhjem oppnevnt av barnevernet i perioden før 01.01.1980. Karmøy kommune vil tilby økonomisk veiledning og rådgiving med samme innhold som Stavanger kommune, til personer som får oppreisning. Denne tjenesten skal være gratis. Karmøy kommune forplikter seg til å delta i den kommunale oppreisningsordningen som er vedtatt i Stavanger bystyre den 12.06.2006, slik den foreligger fra Stavanger kommunes side i henhold til gjeldende vedtekter. Den kommunale oppreisningsordningen gjelder personer som har vært utsatt for overgrep eller opplevd uverdige omsorgsforhold i institusjon under barnevernets omsorg eller mens de var i fosterhjem oppnevnt av barnevernet i perioden før 01.01.1980. Karmøy kommune vil tilby økonomisk veiledning og rådgiving med samme innhold som Stavanger kommune, til personer som får oppreisning. Denne tjenesten skal være gratis. Side 13 av 56

Sak 69/06 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Saken gjelder kommunal oppreisningsordning for personer som har vært utsatt for overgrep eller opplevd uverdige omsorgsforhold i institusjon eller fosterhjem under barnevernets omsorg i perioden før 01.01.1980. Stavanger kommune har invitert alle kommuner i Rogaland til å delta i en felles kommunal oppreisningsordning, og ønsker en forpliktende tilbakemelding innen 01.01.2007. Søknader skal behandles i et felles oppreisningsutvalg med eget sekretariat, uavhengig av Stavanger kommune.behandling av alle søknader beregnes avsluttet rundt årsskiftet 2008/ 09. Ordningen faller etter dette bort. Stavanger kommune forskutterer alle kostnader til granskningskommisjonen. Kostnadene fordeles i ettertid forholdsmessig mellom kommunene som forplikter seg til deltakelse i denne ordningen. Den enkelte deltakerkommune vil være ansvarlig for dekning av utgifter beregnet ut fra antall søkere plassert fra angjeldende kommune som får innvilget kommunal oppreisning. Kriterier for utmåling av oppreisning og oppreisningsbeløp til enkeltpersoner, er konkretisert i oppreisningsutvalgets vedtekter som følger saken. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Det har vært mange medieinnspill og reportasjer vedrørende overgrep og uverdige forhold ved barneverninstitusjoner i perioden før 01.01.1980. Det har vært nedsatt granskningskommisjoner i Bergen og Oslo for å se på forholdene ved de ulike barneverninstitusjonene. Det er framkommet en rekke kritikkverdige forhold, og dette har ført til at det både i Oslo og Bergen er vedtatt kommunale oppreisningsordninger. På oppfordring fra Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune nedsatte Fylkesmannen i Rogaland en uavhengig kommisjon for granskning av forhold knyttet til enkeltpersoners opplevelser i barneverninstitusjoner i Rogaland i perioden 1954-1993. Granskningsutvalget la fram sin rapport 30.06.2006. Det er også i Rogaland beskrevet kritikkverdige forhold. Rettslige rammer og ansvar var fordelt på kommunal barnevernsnemnd, fylkesmann og sosialdepartement. Kommunenes ansvar for barneverninstitusjonene gjaldt for perioden 01.07.1954-01.01.1980, fra barnevernloven av 1953 ble iverksatt og til fylkeskommunen overtok ansvaret 01.01.1980. - jfr. vedlagte utdrag fra saksframstilling i Stavanger. Side 14 av 56

Sak 69/06 Det er i denne saken lagt til grunn prinsippet om plasseringskommunens ansvar for en eventuell erstatningsordning, med hovedansvaret på den kommunen som plasserte barnet og hadde oppfølgingsansvaret. Stavanger bystyre vedtok 12.06.2006 enstemmig en kommunal oppreisningsordning, for personer som har vært utsatt for overgrep eller opplevd uverdige omsorgsforhold i institusjon under barnevernets omsorg eller mens de var i fosterhjem oppnevnt av barnevernet i perioden før 01.01.1980. Oppreisningsordningen gis som en markering av den erkjennelse at personer har lidd overlast. Oppreisning gis ikke med utgangspunkt i juridisk ansvar for økonomisk tap, men på moralsk grunnlag og som en kompensasjon for den smerte og de lidelser tidligere barnevernsbarn har vært påført. Bystyrets vedtak: 1. "Stavanger kommune oppretter en kommunal erstatningsordning, kalt kommunal oppreisningsordning, for personer som har vært utsatt for overgrep eller opplevd uverdige omsorgsforhold i institusjon under barnevernets omsorg eller mens de var i fosterhjem oppnevnt av barnevernet i perioden før 01.01.1980. 2. Vedtekter som foreslått i denne saken, med justeringer i samsvar med pkt. 1, legges til grunn for oppreisningsordningen. 3. Det nedsettes et oppreisningsutvalg, samt et sekretariat for dette utvalget, til behandling av søknader til oppreisningsordningen. Begge instansene skal være uavhengige fra kommunen, men arbeide i samsvar med retningslinjer i foreliggende sak og de vedtak bystyret og formannskapet måtte fatte. 4. Stavanger kommune vil tilby økonomisk veiledning og rådgiving til personer som får oppreisning. Denne tjenesten skal være gratis. 5. Kommunens faste klageorgan er klageinstans for klager etter oppreisningsordningen." Stavanger kommune har i sin saksframstilling gitt utfyllende vurderinger av ulike sider, og deler av denne er vedlagt. Fylkesmannen i Rogaland er positiv til en samordning av behandlinger av søknader, og har uttalt støtte til prinsippet om plasseringskommunens ansvar. Økonomi Foruten den forholdsmessige fordeling av utgiftene til oppreisningsutvalget og sekretariatet, er det i vedtektene fra Stavanger beskrevet oppreisningsbeløp fra kr.200.000,- opp til kr.725.000,- ut fra gitte kriterier innenfor områdene overgrep og omsorgssvikt. I tillegg kommer økonomisk veiledning og rådgivning til personer som får oppreisning. Det er ikke kjent om personer plassert fra Karmøy kommune i angjeldende tidsperiode vil søke eller vil fylle kriteriene for oppreisning etter denne ordningen. Sannsynligvis vil det komme noen søknader, vurdert ut fra konkret informasjon hittil. Side 15 av 56

Sak 69/06 Vurdering: Forslag til løsning Karmøy kommune anbefales på lik linje som Stavanger ta et moralsk ansvar og gi en uforbeholden unnskyldning og beklagelse for overgrep og uverdige omsorgsforhold på institusjoner og i fosterhjem under barnevernets omsorg i perioden før 01.01.1980. Med bakgrunn i likebehandling overfor den enkelte søker samt effektiv saksbehandling, anbefales det at Karmøy kommune forplikter seg til å delta i den kommunale oppreisningsordningen som er vedtatt i Stavanger. Det anses urimelig at personer som for eksempel har vokst opp under sammenlignbare forhold i Rogaland vil kunne bli ulikt behandlet av den enkelte kommune alt etter hvem som behandler søknadene. Ved å forplikte Karmøy kommune til å gi samme type oppreisning som Stavanger, vil alle søknader bli vurdert etter de samme kriterier og innenfor samme økonomiske ramme. Konsekvenser Økonomiske konsekvenser for kommunen er som nevnt ikke kjent. Det vil i løpet av en 2- årsperiode være avklart hvor mange søknader som gir grunnlag for oppreisning. Det vil derfor komme nærmere forslag i senere budsjettsammenheng, ut fra nærmere kunnskap om omfanget. Administrative kostnader vil gjennom et samarbeid med andre kommuner på denne måten reduseres i forhold til om Karmøy kommune skulle administert en slik ordning alene. Rådmannens kommentarer: Rådmannen er kjent med oppreisningsordningen i Stavanger, og invitasjon til å delta i denne. Det er grunn til å tro at enkeltpersoner plassert fra Karmøy kommune vil søke erstatning på samme grunnlag som personer plassert fra andre kommuner i Rogaland, ved samme institusjoner. Ved å benytte samme utvalg for å behandle disse søknadene, vil den enkelte søker bli rettferdig og likeverdig behandlet. En slik samordning vil bli den rimeligste for kommunen også i økonomisk forstand, ut fra en samordnet saksbehandling der utgiftene blir forholdsmessig fordelt. Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler at Karmøy kommune på lik linje som Stavanger, vil ta et moralsk ansvar og gi en uforbeholden unnskyldning og beklagelse for overgrep og uverdige omsorgsforhold på institusjoner og i fosterhjem under barnevernets omsorg i perioden før 01.01.1980. Det anbefales kommunestyret å gå inn på ordningen som sådan, der man deltar i og forplikter seg på den kommunale oppreisningsordningen slik den foreligger fra Stavanger kommunes side. Rådmannen i Karmøy, 13.09.2006 Arnt Mogstad Side 16 av 56

Sak 69/06 sign. Side 17 av 56

Sak 70/06 LANDBRUKSBASERT NÆRINGSUTVIKLING OG OPPFØLGING AV ETABLERERE I KOMMUNEN Saksbehandler: Birgitte Broshaug Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 04/1417 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 119/06 Formannskapet 16.10.06 70/06 Kommunestyret 31.10.06 Forslag til vedtak: Karmøy kommune stiller seg positiv til å gå inn i et samarbeid med Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Rogaland, vedrørende en stilling knyttet til landbruksbasert næringsutvikling og oppfølging av etablerere i kommunen, på betingelse av lik betaling pr. bruk som i Tysvær og Vindafjord. Formannskapet behandlet saken den 16.10.06, saksnr. 119/06 Behandling: Kjell Arvid Svendsen fremmet følgende forslag på vegne av Krf, Ap, SV og Sp: Karmøy kommune stiller seg positiv til å gå inn i et samarbeid med Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Rogaland, vedrørende en stilling knyttet til landbruksbasert næringsutvikling og oppfølging av etablerere i kommunen, på betingelse av lik betaling pr. bruk som i Tysvær og Vindafjord. Votering: Svendsen forslag vedtatt med 6 stemmer mot 5 stemmer for innstillingen. (4Frp, 1H). Rådmannens forslag til vedtak: Karmøy kommune ser på nåværende tidspunkt ikke noe behov for å gå inn i et samarbeid med Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Rogaland, vedrørende en stilling knyttet til landbruksbasert næringsutvikling og oppfølging av etablerere i kommune. Side 18 av 56

Sak 70/06 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Karmøy kommune har fått en forespørsel fra fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelingen om de ønsker å delta i et samarbeid innen landbruksbasert næringsutvikling og oppfølging av etablerere i kommunen. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken I perioden 1999-2003 hadde fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelingen et samarbeid med alle kommunene i Nord Rogaland om landbruksbasert næringsutvikling. Og sivilagronom Anders Eik Hauge jobbet og la til rette for småskala næringsutvikling kommunene. I 2003 inviterte fylkesmannen til et videre samarbeid, men Karmøy kommune ble da ikke med i dette. Vindafjord, Tysvær og Ølen kommune inngikk derimot en 3 års avtale med fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinge (FMLA) og innovasjon Norge Rogaland (INR). Styringsgruppen for dette samarbeidet har evaluert effekten av samarbeidet og vurdert om det burde fortsette. De kom frem til at arbeidet til Anders Eik Hauge hadde stor verdi for kommunene og førte til at flere grundere våget å satse. Fylkesmannen, Innovasjon Norge, Tysvær kommune og Vindafjord kommune har nå i sommer en ny permanent avtale om videre samarbeid innen næringsutvikling under utvikling. Karmøy kommune har i denne forbindelse fått en forespørsel fra FMLA om de er interesert i å være med i dette samarbeidet. Problemanalyse Anders Eik Hauge har jobbet med tilrettelegging for utvikling av næringsutvikling i kommunene. Det at en egen person kan følge opp etablerere og andre som har gode ideer er uten tvil av betydning for de som ønsker å få ulike prosjekter opp å gå. Fordelen med denne stillingen er at man har en person med som kan støtte og følge opp nye prosjekter i kommunen. Nye etablerere vil dermed få en veldig god veiledning og oppfølging. Kommunene som har vært med i dette samarbeidet har fått positiv tilbakemelding fra brukerene.de synes de har fått tett oppfølging og det er lettere å ha en person å forholde seg til. Dersom Karmøy kommune velger å stå utenfor dette samarbeidet, vil landbruksavdelingen ha ansvaret for nyetablererne som i dag. Kapasiteten på landbruksavdelingen i Karmøy er relativt bra med tanke på at antall bruk i kommunen har gått ned de siste årene. Man føler derfor at man klarer å gi en bra oppfølging til de etablererne som har behov for det. Landbruksavdelingen i kommunen har også et godt samarbeid med både Fylkesmannens landbruksavdeling og Innovasjon Norge, og får hjelp i de saker der kommunen føler at de ikke har nok kompetanse selv. Økonomi Slik avtalen er lagt frem for Karmøy kommune i dag, har Vindafjord og Tysvær kommune vedtatt å videreføre samarbeidet de har hatt rundt Hauge sitt arbeid som en permanent ordning. De har dermed fått en regning på en fjerdedel av de samla utgiftene med denne medarbeideren. Side 19 av 56

Sak 70/06 Regnskapet viser at det i 2005 har gått kr 389.134,88 i lønn og arbeidsgiveravgift til stillingen. I tillegg kommer reise og driftskostnader, på i alt kr 58.051,12. Til sammen kr 447.186,00. Da har Tysvær kommune stilt gratis kontor til disposisjon. Det som er utgangspunktet for Karmøy, Utsira og Haugesund er dermed å dekke en fjerdepart av samla utgifter på kr 447.186,00 :4 = kr 111.799,00. Det er kommunane som etter en samlet vurdering må fordele kostnadane seg i mellom. Fordeler en dette etter søkjarar om produksjonstillegg pr 31.7.2005 vil det gi denne fordelingen: Karmøy kr 111799 : 335 (samla tal søkarar) X 285 (søkarar i Karmøy)= kr 95.113,00 Utsira kr kr 111799 : 335 (samla tal søkarar) X 8(søkarar i Utsira)= kr 2.670,00 Haugesund kr 111799 : 335(samla tal søkarar) X 42 (søkarar i Hgsd)= kr 14.016,00 Kostnadane blir beregnet i ettertid og vil nok på grunn av at driftskostnadane kan variere endre seg med noen kroner fra år til år. Dersom Vindafjord og Tysvær skal dekke en fjerdepart av samarbeidet og Karmøy, Haugesund og Utsira skal dekke den resterende fjerdedelen, vil vi får en svært ujevn fordeling. Tysvær og Vindafjord har til sammen mer enn dobbelt så mange bruk som søker produksjonestilskudd sammenlignet med Karmøy, Haugesund og Utsira. Dette gjør at Karmøy kommune må betale det dobbelte per bruk i forhold til Tysvær og Vindafjord. Vurdering: Konsekvenser Fordelingen i avtalen er svært ujevn og ville ført til at Karmøy kommune hadde betalt oppmot dobbelt så mye per bruk som Vindafjord kommune og Tysvær kommune. Hvis fordelingen mellom kommunene hadde blitt fordelt jevnt etter antall bruk som søker produksjonstillegg, ville Karmøy kommune få en estimert kostnad på 50 826 kr. Beløpet ville kunne variere, med tanke på antall bruk og lignende, men dette vil ikkje være store beløp. Ut fra et estimert kostnadsoverslag vil kostnadene for Karmøy kommune bli: Karmøy: 223 593 kr : 1069 (samlet antall bruk) x 243 (søkere i Karmøy) = 50 826 kr Samarbeidet er permanent, og vil bli fornyet for et år om gangen, dersom den ikke blir sagt opp minst 6 måneder på forhånd. Landbruksavdelingen i Karmøy kommune har ikke disse ekstra lønnsmiddlene til disposisjon, og mener heller ikke at det er behovfor eksterne stillinger, da kapasiteten på avdelingen i forhold til dette arbeidet er bra. Rådmannens konklusjon: Karmøy kommune ser på nåværende tidspunkt ikke noe behov for å gå inn i et samarbeid innen landbruksbasert næringsutvikling og oppfølging av etablerere, slik som forespurt av Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelingen. Rådmannen i Karmøy, 19.09.06 Arnt Mogstad sign. Side 20 av 56

Side 21 av 56 Sak 70/06

Sak 71/06 HAUGALAND MILJØRETTET HELSEVERN (HMH) - VEDTEKTER Saksbehandler: Jon Lindøe Arkiv: 026 J07 &00 Arkivsaksnr.: 06/2022 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 36/06 Hovedutvalg helse og sosial 12.10.06 116/06 Formannskapet 16.10.06 71/06 Kommunestyret 31.10.06 Forslag til vedtak: 1. Vindafjord og Suldal tas opp som nye medlemmer i Haugaland Miljørettet Helsevern (HMH). Vedtektenes punkt 1 endres. Endringen skjer fra 2006. 2. Vedtektenes punkt 7 endres slik at Vindafjord kommune blir ny vertskommune for HMH. Endringen skjer fra 01.01.2007. 3. De nye vedtektene fremgår av vedlegg 1. Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den 12.10.06, saksnr. 36/06 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Formannskapet behandlet saken den 16.10.06, saksnr. 116/06 Behandling: Innstillingen fra hovedutvalg helse og sosial enstemmig vedtatt. Side 22 av 56

Sak 71/06 Vedtak: 4. Vindafjord og Suldal tas opp som nye medlemmer i Haugaland Miljørettet Helsevern (HMH). Vedtektenes punkt 1 endres. Endringen skjer fra 2006. 5. Vedtektenes punkt 7 endres slik at Vindafjord kommune blir ny vertskommune for HMH. Endringen skjer fra 01.01.2007. 6. De nye vedtektene fremgår av vedlegg 1. 7. Vindafjord og Suldal tas opp som nye medlemmer i Haugaland Miljørettet Helsevern (HMH). Vedtektenes punkt 1 endres. Endringen skjer fra 2006. 8. Vedtektenes punkt 7 endres slik at Vindafjord kommune blir ny vertskommune for HMH. Endringen skjer fra 01.01.2007. 9. De nye vedtektene fremgår av vedlegg 1. Side 23 av 56

Sak 71/06 FORSLAG TIL ENDRINGER I VEDTEKTENE FOR HAUGALAND MILJØRETTET HELSEVERN Bakgrunn Haugaland Miljørettet Helsevern (HMH) er et interkommunalt samarbeid om miljøretta helsevern for kommunene Haugesund, Karmøy, Tysvær, Sveio, Bokn og Utsira. Styret i HMH har arbeidet med å få utvidet antall medlemskommuner til å samsvare med det lokale distriktet til det statlige Mattilsynet. Dette innebærer at Vindafjord, Etne, Sauda og Suldal er invitert til å bli medlemmer i HMH. En slik utvidelse ville også muliggjort en styrking av bemanningen. Dagens bemanning på kun 1 medarbeider, gjør HMH meget sårbart ved sykdom, permisjoner etc. Det er mottatt svar fra Vindafjord kommune og Suldal kommune at de ønsker medlemskap i HMH. Styret i HMH har konkludert med at det fortsatt ikke er økonomi til å øke bemanningen i HMH med en stilling. Per dags dato er det likevel to ansatte, hvorav den ene i vikarstilling, da langvarig vakanse muliggjør dette økonomisk. Styret i HMH har også diskutert mulig samarbeid med vannverkene i medlemskommunene om felles hygienisk kompetanse på drikkevannsiden og om dette kunne være en aktuell inntektskilde for HMH. Flere av medlemskommunene har tidligere samarbeidet om driftsassistanse til vannverkene. Giardia- epidemien i Bergen viser at vannverkene har store utfordringer innen miljørettet helsevern, og dette utbruddet har vist at konsekvensene ved sjukdomsutbrudd kan være meget dramatiske. HMH har i en egen henvendelse til medlemskommunene v/ vannverkene (VAR) kommet med tilbud om hygienisk kompetanse/ driftsassistanse. I gjeldende vedtekter for HMH står i punkt 5: Vedtektene kan endres etter forslag fra styret eller en av medlemskommunene i HMH. Vedtektsendringer må vedtas av alle medlemskommunene. Inntak av nye medlemskommuner krever vedtektsendring siden medlemskommunene er navngitt i vedtektenes punkt 1. Styret i HMH har derfor overfor medlemskommunene foreslått at vedtektene endres slik at styret delegeres myndighet til å ta opp nye medlemmer i HMH. Styret i HMH har videre anbefalt å skifte vertskommune fra Haugesund til Vindafjord. Argumenter for å skifte vertskommune er bl.a. at nåværende fagkonsulent er bosatt i Vindafjord og vil da få mindre avstand til administrativ overordnet. I tillegg har Mattilsynet signalisert behov for å overta kontoret som HMH leier hos Mattilsynet i Haugesund, mens Mattilsynets avdelingskontor i Ølen har fått nye lokaler der HMH kan få plass. Når Suldal er blitt medlem, vil denne kommunen nås lettere fra Ølen. Styret i HMH har foreslått endringer i vedtektene slik at Styret i HMH delegeres myndighet til å endre hvem som er vertskommune for HMH. Rådmannens vurdering Side 24 av 56

Sak 71/06 Haugaland Miljørettet Helsevern (HMH) er et interkommunalt samarbeid med kun en ansatt. Samarbeidet tilfører kommunen kompetanse innen fagområdet miljørettet helsevern, jamfør kommunehelsetjenestelovens kapittel 4a. I henhold til loven omfatter miljørettet helsevern de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Rådmannen eller representant utnevnt av rådmannen i den enkelte kommune utgjør styret i HMH. HMH samarbeider i en del saker med det statlige Mattilsynet, og fagkonsulenten i HMH er samlokalisert med Mattilsynet. Styret har prioritert arbeidet med å utvide HMH til å omfatte alle kommunene innenfor distriktet til det lokale Mattilsynet. Foreløpig har Vindafjord og Suldal meddelt at de ønsker medlemskap i HMH. En utvidelse av antall kommuner vil samtidig bedre inntekstgrunnlaget for HMH og legge forholdene bedre til rette for utvidelse av staben til 2 personer. Dette vil gjøre HMH mindre sårbart ved sykdom, permisjoner etc. Forslaget om at styret delegeres myndighet til å ta opp nye medlemmer slik at nye medlemskommuner ikke nødvendiggjør behandling i alle kommunestyrene, er ikke i samsvar med kommunelovens 27, og vedtekten endres derfor ikke på dette punkt. Det hersker også noe uklarhet i om styret kan delegeres myndighet til å endre hvilken kommune som er vertskommune for HMH. Vindafjord kommune som ny vertskommune tas derfor direkte inn i vedtekten, men trer i kraft først årsskiftet 01.01.2007. Haugesund bystyre fattet følgende enstemmige vedtak i sitt møte den 06. sept. 2006: 1. Vindafjord og Suldal tas opp som nye medlemmer i Haugaland Miljørettet Helsevern (HMH). Vedtektenes punkt 1 endres. Endringen skjer fra 2006. 2. Vedtektenes punkt 7 endres slik at Vindafjord kommune blir ny vertskommune for HMH. Endringen skjer fra 01.01.2007. 3. De nye vedtektene fremgår av vedlegg 1. Rådmannens konklusjon Saken legges frem for kommunestyret med følgende forslag til vedtak: 1. Vindafjord og Suldal tas opp som nye medlemmer i Haugaland Miljørettet Helsevern (HMH). Vedtektenes punkt 1 endres. Endringen skjer fra 2006. 2. Vedtektenes punkt 7 endres slik at Vindafjord kommune blir ny vertskommune for HMH. Endringen skjer fra 01.01.2007. 3. De nye vedtektene fremgår av vedlegg 1. Rådmannen i Karmøy, 15.09.06 Arnt Mogstad sign. Side 25 av 56

Sak 72/06 FORESPØRSEL OM Å OVERTA BARNEHAGEANLEGG - EIDSBAKKANE BARNEHAGE Saksbehandler: Marit Samuelsen Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 05/3713 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 114/06 Formannskapet 16.10.06 72/06 Kommunestyret 31.10.06 Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret stiller seg i positiv til forespørsel fra ASKI AS om å overta Eidsbakkane barnehage G.nr. 68, br.nr. 262 med påstående bygninger ved emisjon slik det foreslås i brev datert 03.06.06 fra ASKI AS. 2. Det forutsettes at ASKI AS overtar et eventuelt lån knyttet til bygget. Formannskapet behandlet saken den 16.10.06, saksnr. 114/06 Behandling: Helga Rullestad fratrådte som inhabil (f.v.l. 6.1). Hildborg Ferkingstad Saltvik tiltrådte. 11 representanter til stede. Geir Allan Stava fremmet følgende forslag: 1. Kommunestyret stiller seg i positiv til forespørsel fra ASKI AS om å overta Eidsbakkane barnehage G.nr. 68, br.nr. 262 med påstående bygninger ved emisjon slik det foreslås i brev datert 03.06.06 fra ASKI AS. 2. Det forutsettes at ASKI AS overtar et eventuelt lån knyttet til bygget. Stavas forslag enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret stiller seg i utgangspunktet positiv til forespørsel fra ASKI AS om å overta Eidsbakkane barnehage G.nr. 68, br.nr. 262 med påstående bygninger. Kommunestyret ønsker imidlertid ikke en oppgjørsform ved emisjon slik det foreslås i brev datert 03.06.06 fra ASKI AS. 2. Barnehageanlegget tilbys ASKI AS til markedsverdi som av takstmann er satt til kr. 4.500.000 norske kroner firemillionerfemhundretusen-. 3. I tillegg til kjøpesummen skal kjøper betale dokumentavgift, tinglysningsgebyr på skjøte og eventuelle obligasjoner han ønsker tinglyst. 4. Salgsbeløp krediteres regnskapskonto 3670.44000.22100.P28500 og tilføres ubundet investeringsfond. Side 26 av 56

Side 27 av 56 Sak 72/06

Sak 72/06 3. Kommunestyret stiller seg i positiv til forespørsel fra ASKI AS om å overta Eidsbakkane barnehage G.nr. 68, br.nr. 262 med påstående bygninger ved emisjon slik det foreslås i brev datert 03.06.06 fra ASKI AS. Det forutsettes at ASKI AS overtar et eventuelt lån knyttet til bygget. Side 28 av 56

Sak 72/06 SAKSFRAMSTILLING Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Den 05.05.06 mottok kommunen brev fra styreleder i Eidsbakkane andelsbarnehage BA om at eierne hadde besluttet å overdra driften av barnehagen til AS Karmøy Industri fra 02.05.06. Videre ble andelslaget oppløst fra samme dato. Inntil nevnte dato hadde andelslaget drevet barnehagen fra lokaler som var leiet av Karmøy kommune. Eidsbakkane andelsbarnehage er et av i alt fire barnehageanlegg Karmøy kommune overtok pr. 01.01.96 mot å overta forpliktelser i Husbanken (jfr. KST saksnr. 120/95). I brev mottatt 03.07.06 fremmet ASKI A/S (tidligere Karmøy Industri AS) ønske om å overta barnehagebygningen som eies av kommunen. Karmøy kommune tilbakemeldte at leieavtale mellom ny leietaker og kommunen først måtte etableres gjeldende fra 02.05.06 og inntil et eventuelt kjøp av barnehageanlegget. Etablering av leieavtale med kommunen var forutsetningen som var satt av skole- og kultursjefen for godkjenning av at bedriften skulle overta driftsansvaret for barnehagen. Beskrivelse av ASKI AS (tidligere AS Karmøy Industri) ASKI AS (foretaksnummer 926 733 036)er en attføringsbedrift hvor Karmøy kommune er hovedaksjonær. Haugesund kommune og Rogaland fylkeskommune er også inne på eiersiden og til sammen representerer disse tre kommunene 74 % av aksjene. ASKI AS gjennomfører for tiden en større omstilling fra en tradisjonell produksjonsbedrift til en bedrift som etter hvert får større innslag av tjenesteyting. Mekanisk Verksted ble av den grunn lagt ned høsten 2005 og driftsansvaret for Eidsbakkane barnehage ble 02.05.06 overtatt fra den foreldre-eide Eidsbakkane Barnehage BA. Bedriften består i dag av ASKI-Kopi & Data, ASKI-Innredning (tidligere Kjøkkenfornyeren), ASKI-Kurs & Kompetanse og Eidsbakkane barnehage. Problemanalyse eie/leie Barnehageanlegget består av tomteareal på 4.762 m2 og bygninger på til sammen 582 m2 bruksareal (624 m2 bruttoareal). I kommunens forslag til leieavtale med ASKI AS er det lagt til grunn en markedsleie for Eidsbakkane barnehage, anslått av nøytral takstmann. Årlig leiebeløp er beregnet til : 582 m2 x kr. 800 = Kr. 465.600. Forslag til leieavtale som bygger på ovennevnte tall er oversendt ASKI AS uke 40. Samme takstmann har beregnet en markedsverdi (normal salgsverdi) for eiendommen med påstående bygninger på til sammen kr. 4.500.000. Ifølge brev fra ASKI AS tilfredsstiller ikke bygget de krav som en i dag forventer etter nøkterne HMS-standarder. ASKI ser derfor behov for å oppgradere bygg og utearealer og tilpasse disse til dagens krav. I tillegg kan det være aktuelt å utvide kapasiteten i barnehagen med utegruppe. Dette forutsetter bl.a. at garderobekapasiteten må utvides. ASKI AS uttrykker at det er vanskelig å kunne gjennomføre slike påkostninger på bygg som andre eier. En er prisgitt at nødvendige ekstrabevilgninger godkjennes politisk når kommunen er eier - påkostninger som leitaker mener må gjennomføres for at driften videre skal være forsvarlig. Side 29 av 56

Sak 72/06 ASKI AS har derfor fremmet ønske om å overta bygningen hvor Eidsbakkane barnehage i dag er etablert. For kommunen er det ikke avgjørende å eie barnehageanlegget. Det som er avgjørende er at anlegget drives forsvarlig videre som barnehage så lenge det er behov for barnehageplasser i området. Økonomi ASKI AS opplyser at Aetat kan gå inn med omstillingsmidler til attføringsbedrifter som gjennomfører nødvendige omstillinger, noe ASKI AS i høyeste grad har gjort den senere tid. Aetat forutsetter imidlertid at eierne går inn med minst 2/3 av omstillingskostnadene. En overføring av bygget, sammen med de omstillingskostnader som ASKI AS allerede har hatt, vil beløpe seg til en betydelig sum som Aetat kan dekke inntil 1/3 av. Til orientering opplyser ASKI at Kronå Verksted fikk tilført flere hundre tusen kroner i omstillingsmidler i fjor fra Aetat. Dette ved at Haugesund kommune foretok en aksjeemisjon ved å overføre en tomt til bedriften. Oppgjør for kjøpesummen ASKI AS har fremmet følgende ønske om oppgjør for barnehageanlegget : Karmøy kommune eier i dag 38 % i ASKI AS. Ved å gjennomføre en emisjon med tinginnskudd (barnehagebygget) i ASKI, økes kommunens eierandel i bedriften betraktelig (antydet 90 % i brev fra ASKI). På denne måten ville kommunen sikre seg full kontroll med bedriften og fortsatt eie barnehagebygget men da via ASKI. Hvis kommunen ved en senere anledning ønsker å trekke bygget ut igjen av bedriften, vil ingen kunne hindre dette. Ovennevnte oppgjørsform som er beskrevet i brev mottatt 03.07.06 fra ASKI AS, medfører en vesentlig økning av den kommunale eierandelen i bedriften. Om dette er ønskelig, er et politisk spørsmål. Alternativet er et ordinært kontantoppgjør. Vurdering: Forslag til løsning G.nr. 68, br.nr. 262 med påstående bygninger foreslås tilbudt til ASKI AS for kr. 4.500.000,-. Dette tilsvarer markedsverdi anslått av nøytral takstmann (jfr. vedlagt rapport datert 22.09.06). Kjøpesummen betales kontant til Karmøy kommune. Konsekvenser Leieforholdet med ASKI AS gjeldende fra 02.05.06, opphører ved overdragelse. Frigjort kapital kan brukes til andre kommunale oppgaver. ASKI AS kan ved overtakelse søke Aetat om omstillingsmidler som kan medføre en betydelig lettelse i omstillingen ved bedriften. Side 30 av 56

Sak 72/06 Rådmannens kommentarer: Ved å overdra barnehageanlegget til ASKI AS, vil Karmøy kommune sette bedriften i enda bedre stand til å dekke kommunens behov for yrkesrettet attføring. Det vises til NAVreformen som tråtte i kraft 01.07.06. Oppgjørsform ved emisjon beskrevet i brev fra ASKI AS, vil medføre en betydelig økning av den kommunale eierandelen i bedriften. Rådmannen kan derfor ikke tilrå denne oppgjørsform. Rådmannens konklusjon: Rådmannen tilrår å fatte vedtak som foreslått på første side. Rådmannen i Karmøy, 06.10.06 Arnt Mogstad sign. Side 31 av 56

Sak 73/06 PLAN NR. 448 - REGULERINGSPLAN FOR VISNES, SØR FOR GRØNEVIK Saksbehandler: May Britt Vikingstad Arkiv: PLANR 448 Arkivsaksnr.: 99/6415 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 196/06 Hovedutvalg teknisk 05.10.06 73/06 Kommunestyret 31.10.06 Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar reguleringsplan for Visnes, sør for Grønevik med tilhørende reguleringsbestemmelser. (Vist på kart sist datert 05.10.06). Jf plan- og bygningslovens 27-2 nr. 1. 2. Planen kunngjøres og grunneiere og rettighetshavere varsles. Jf plan- og bygningslovens 27-2 nr. 3. Hovedutvalg teknisk behandlet saken den 05.10.06, saksnr. 196/06 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 32 av 56

Sak 73/06 Vedtak: 3. Kommunestyret vedtar reguleringsplan for Visnes, sør for Grønevik med tilhørende reguleringsbestemmelser. (Vist på kart sist datert 05.10.06). Jf plan- og bygningslovens 27-2 nr. 1. 4. Planen kunngjøres og grunneiere og rettighetshavere varsles. Jf plan- og bygningslovens 27-2 nr. 3. Side 33 av 56

Sak 73/06 SAKSFRAMSTILLING Beskrivelse av det foreliggende forslag til reguleringsplan: Signatur Arkitekter har på vegne av Karmøy kommune utarbeidet forslag til reguleringsplan for ovennevnte område. Forslaget omfatter et areal på 215 da. Formålet med planen er å tilrettelegge for og sikre de aktivitetene som finnes i området som Vigsnes grubemuseum, Karmøy Lyngsenter, Fransahagen, småbåthavn, badeområde m.m. I tillegg er formålet å tilrettelegge for fritidsbebyggelse, privat småbåthavn, noe boligbebyggelse m.m. Hovedtrekkene i arealbruken er friområde, friluftsområde, landbruksområde, allmennyttig formål museum, bolig, fritidsbebyggelse, kombinert område kontor - herberge/bevertning og privat småbåtanlegg. Overordnede planer: Planforslaget omfatter arealer som i kommuneplanen er vist til industri, lager og kontor, småbåthavn og friområde. Bakgrunn Visnes er et område som i dag blir brukt til museum, lyngsenter, leirskole, småbåthavn, friområde og boliger. For å samordne de ulike interessene på Visnes satte Karmøy kommune i gang utarbeidelse av en større reguleringsplan for Visnesområdet. Karmøy kommune utarbeidet forslag til reguleringsplan for Visnes som ble 1.gangsbehandlet i møte den 27.01.00. Formålet med reguleringsplanen var å tilrettelegge for og sikre de aktiviteter som finnes i området. I tillegg var det planer om Miniby Visnes, mer parkeringsareal ved større arrangementer og planer om etablering av utleiehytter. Etter 1.gangsbehandling ble planen lagt på is av flere årsaker. Planen ble tatt frem igjen og fremmet for 2.gangsbehandling i møte den 20.02.03 og vedtatt utlagt til offentlig ettersyn. I den forbindelse ble det fremmet innsigelse til planforslaget fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. Signatur Arkitekter AS ble engasjert av grunneier og ønsket å fremme privat planforslag for eiendommen gnr. 79, bnr. 187, der eiendommen er foreslått vist til fritidsbebyggelse. Karmøy kommune ønsket ikke å ta eiendommen 79/187 ut av den ikke egengodkjente reguleringsplanen. Signatur Arkitekter ble dermed engasjert til å utarbeide nytt planforslag for hele planområdet, der de innkomne uttalelsene og merknadene til 2.gangsbehandlingen var innarbeidet. Side 34 av 56