Hvordan kan kommunen unngå erstatningsansvar? TROMSØ - 2010 Eilert Eilertsen varamedlem NKF Byggesak og seksjonsleder byggesak, kart og oppmåling i Rygge kommune. Foredragets formål/disposisjon - Kort innføring i vilkårene for erstatningsansvar - Ansvarsgrunnlag - ugyldig vedtak/obj ansvar? - Arbeidsgiveransvar - Uaktsomhet - Tap/skade - Årsakssammenheng/adekvans Avgrenser mot ansvar for saksomkostninger forvaltningslovens 36 obj ansvar Disposisjon forts. Generelle utgangspunkt for erstatningsansvar ved ugyldige vedtak i byggesaker Erstatningsansvar pga manglende utbyggingsmuligheter som følge av endret/ikke realisert plan Erstatningsansvar for tillatelse til bygging i fareområder Tilsyn og kontroll ved tiltaket Eksempler på praksis 1
Generelle utgangspunkt Det må foreligge feil som medfører at vedtaket er ugyldig og Det må foreligge et ansvarsgrunnlag og Det må foreligge årsakssammenheng og Feilen må ha forårsaket et økonomisk tap hos den private part Generelle utganspunkt fortsetter Ugyldig vedtak Enten at kommunen endrer standpunkt fordi man mener tidligere vedtak er galt Eller at vedtaket blir opphevet av fylkesmannen etter klage, med grunnlag i ugyldig vedtak. Gjelder ikke endringer innenfor det frie skjønn, jf LG 2000 01915, s 10 Gulating lagmannsrett. Jf pbl 85 70 og 7. Generelle utgangspunkt forts. Det må foreligge et ansvarsgrunnlag - Feil rettsanvendelse, uaktsomhet, jf arbeidsgiveransvaret i skadeerstatningsl 2-1- - Feil saksbehandling Feil faktum jf saker med komplisert faktum og privatrettslige uenigheter. Kan avvise saken inntil partene har avklart den privatrettslige uenigheten. Evt skrive i vedtaket at kommunen ved dette vedtaket ikke har tatt stilling til den privatrettslige konflikten. 2
Generelle utganspunkt forts. Det må være en klar sammenheng mellom den uaktsomme handlingen/ugildigheten og det anførte økonomiske tapet. Mange finurlige spørsmål Hvem skal kravet rettes mot Rettes i hovedsak mot tjenestemannens arbeidsgiver som oftest kommunen Hvor fylkesmannen har fattet endelig vedtak etter klage om å opprettholde kommunens vedtak. Se Forvaltningslovens 27b. Vedta at klageretten etter forvaltningsloven må benyttes før evt erstatningskrav fremmes. Erstatningsansvar som følge av endret plan/ ikke realisert plan Utgangspunktet er at ingen har fått en tillatelse som følge av et planvedtak Grunneier har heller ikke noe plikt til å realisere en plan 3
Erstatning ved planer forts. Kommunen kan på ethvert tidspunkt endre en plan hvis de finner det nødvendig eller ønskelig. Det er plansituasjonen på vedtakstidspunktet som er avgjørende for behandling av søknad. Erstatning ved planer forts. Byggetillatelser gitt før planvedtaket Byggesøknader innkommet før nytt planvedtaket Vilkår for å få erstatning på objektivt grunnlag Erstatning for tapte prosjekteringsutgifter. Rt. 1994, 813 (Herlofsendommen), jf RG 2007 s. 223. - Det må foreligge en tidligere fullført og stadfestet plan begrenset til erstatning for utgifter pådratt i tillit til at utbygging kunne gjennomføres i henhold til reguleringsplan Lagmannsretten kan ikke se at det i noen tilfeller er tilkjent erstatning for selve utbyggingsinteressen - tapte inntekter ved at prosjektet ikke kan gjennomføres 4
Herlovsendommen 1994 Vilkårene for å tilkjenne erstatning på objektivt grunnlag som følge av rådighetsinnskrenkninger i reguleringsplan, er behandlet av Høyesterett i avgjørelsen inntatt i Rt-1994-813 (Herlofsen). Høyesterett tok her utgangspunkt i retningslinjer som er utviklet i rettspraksis i forhold til rådighetsinngrep i tilknytning til vernelovgivning og vernetiltak. Deretter uttales det på side 820: Ut fra det jeg nå har sagt, antar jeg at den påberopte erstatningspraksis for spilte prosjekteringsutgifter ved reguleringsendring i og for seg lar seg harmonisere med de retningslinjer som er trukket opp av Høyesterett for erstatning ved rådighetsinngrep. Man kan se den som et utslag av en regel om at investeringer eller utgifter som går tapt for eieren, etter omstendighetene kan bli gjenstand for erstatning. Rettsutviklingen på området gir meg imidlertid foranledning til å søke å klarlegge og presisere de erstatningsvilkår som i tilfelle må oppstilles. Jeg antar da at vilkåret må være, for det første, at utgiftene er pådradd av byggherren i tillit til og innenfor rammen av en avsluttet regulering etter bygningslovgivningens regelverk, som avklarer arealanvendelsen. Bare da kan byggherrens økonomiske forventning sies å ha et slikt grunnlag og en slik styrke at det kan forsvares å gjøre en begrensning i det som ellers er lovens klare hovedregel: Økonomisk tap for en grunneier som følge av rådighetsbegrensninger etter bygnings og arealplanleggingslovgivningen erstattes ikke ut over det som er hjemlet i den nevnte 32. Herlovsendommen forts. Praktisk sett vil dette innebære at det er når byggherren forgjeves har pådradd seg utgifter til forberedelse av en søknad om byggetillatelse - byggemelding - i henhold til stadfestet reguleringsplan, at det kan være aktuelt å yte erstatning. På dette punkt ser jeg på erstatningsvilkåret på samme måte som lagmannsrettens flertall. Er reguleringssituasjonen for en eiendom slik - som jeg straks kommer tilbake til - at eierens utgifter i virkeligheten knytter seg til selve regulerings- og planleggingsprosessen, kan det ikke pådra kommunen noen erstatningsplikt om eieren har hatt utgifter som blir uten verdi for ham. For det annet må årsaken til at grunneierens prosjekteringsutgifter blir verdiløse, være at det foretas en formell reguleringsendring fra det offentliges side, og en endring som byggherren ikke med rimelighet kunne forutse da han pådrog seg utgiftene. Det må ikke være slik at det følger allerede av den bygningsregulering som byggherrens prosjektering knytter seg til, at han løper risikoen for at prosjektet ikke kan realiseres. Det vilkår jeg her nevner, følger for så vidt allerede direkte av begrunnelsen i Rt-1911-444, og det synes også forutsatt i den senere erstatningspraksis, slik den beskrives. Om dette viser jeg særlig til Audvar Os: "Byggetillatelse" (1980) side 121 flg. Endelig, som jeg allerede har nevnt, må tapet ikke fremstå som uvesentlig for byggherren. Vilkår for erstatning forts. Endringenes karakter Tapets størrelse 5
Ørsta 1979 Erstatning for tillatelse til bygging i fareområder Forholdsvis omfattende rettspraksis Tre vilkår som må være oppfylt - Økonomisk tap - Ansvarsgrunnlag Rettspraksis: uaktsomhet - Årsakssammenheng RG 2006, s. 1107 Rettspraksis Snøskred i Ullsfjord i Tromsø, februar 2000 fem hytter totalskadd Kommunen erstatningsansvarlig? 6
Forts. 2002-12-23. LH-2002-00337. Hålogaland lagmannsrett dom. Kommunen frifunnet for erstatningsansvar i forbindelse med behandling av byggesaker i 1990, 1996 og 1997. Skadeserstatningsloven 2-1. Sammendrag: Bygninger satt opp i rasfarlig område. Snøras i 1940 og 1997. Kommunen ikke kjent med at det hadde gått ras på eiendommen, som lå i et område regulert for landbruk, nautr og friluft (LNF-område). Eieren var i løpet av 1990- tallet ofte i kontakt med kommunens ansatte, men ga ingen opplysninger til kommunen om at det hadde gått ras og var den nærmeste til å bære risikoen for at spørsmålet om rasfare ikke ble undersøkt nærmere. Kommunens unnlatelse av å innhente faresonekart for det aktuelle området innebar ingen uaktsomhet i forhold til eieren. Det formålet faresonekartet var utarbeidet for, hadde aldri vært aktuelt. Tillagt vekt at kommunen ikke opptrådte som reguleringsmyndighet, men som kontrollmyndighet, at byggesøknaden gjaldt tilbygg til eksisterende våningshus, og at redskapshus og sauefjøs var meldingspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven 81. 3 hytter godkjent i 1983 - Ingen kunnskap - Ikke erstatningsansvarlig Eks. fortsetter 1987-09-28. RG 1988 499. Alta herredsrett dom. Erstatningssak - bygningslovens 68 og skadeserstatningslovens 2-1 jfr. strl. ikrl. 25. Sammendrag: A hadde et sterkt ønske om å bebygge en bestemt tomt. Bygningsrådet avslo hans søknad med den begrunnelse at tomten lå rasfarlig til og ba om at A undersøkte dette nærmere. A gjorde det og det endte med at bygningsrådet ga sin tillatelse. A flyttet inn i sitt nye hus i 1979 og i 1983 ble huset skadet av et sneras. A torde ikke lenger bli boende i huset og krevet erstatning av kommunen fordi bygningsrådet hadde tillatt ham å oppføre hus på tomten. Det var hverken av A eller kommunen innhentet noen faglig uttalelse om sneskredfaren og bygningsrådet hadde ikke befart tomten. Retten fant at kommunen hadde handlet uaktsomt ved å tillate A å bebygge tomten uten at det var innhentet faglig uttalelse om sneskredfaren og dømte kommunen til å erstatte A verdien av huset. Det var ikke grunnlag for nedsettelse av erstatningen på grunn av skadelidtes medvirkning. Eks forts. 1986-12-01. RG 1987 640. Hålogaland lagmannsrett - dom. Stikkord: Erstatningssak - bygningslovens 9 og 68. Sammendrag: En kommune hadde planlagt et boligfelt, hvor det etterat bebyggelsen var reist og innflytting hadde skjedd viste seg at boligfeltet lå sterkt utsatt for sneskred, idet det i 1980 løsnet et stort sneskred som fortsatte helt ned i boligfeltet og raserte en av boligene. De 12 boliger som til da var bygget måtte fraflyttes og Statens Naturskadefond og kommunen påtok seg å dekke 90% av de takster som ble avholdt etter naturskadeloven. Huseierne gikk til sak mot kommunen for å få dekket de resterende 10% og annet økonomisk tap de hadde hatt. Kommunen ble ansett erstatningsansvarlig også for denne del av tapet, idet både herredsrett og lagmannsrett fant at kommunen hadde vist en uforsvarlig forsømmelighet ved ikke å få rasfaren nærmere utredet under planleggingen av boligfeltet. Det forelå derfor en erstatningsbetingende uaktsomhet fra de kommunale organers side. 7
2 hytter godkjent i 1992 Rettspraksis forts - Ingen kunnskap, men det forelå indikasjoner som tilsa en nærmere vurdering - Erstatningsansvarlig for 1 av hyttene Sammendrag av rettspraksis Utaktsomhetsvurderingen: Utgangspunktet er kommunens kunnskap Momenter i den nærmere vurdering Flaks 8
Tilsyn og kontroll Borgarting LR LB-2009-6346 Oslo kommune. Krav om erstatning for feilaktig innvilget midlertidig brukstillatelse. Mangel på kontroll, feil saksbehandling uaktsomhet LB-1996-03046d. Borgarting lagmannsrett - skjønn. Erstatning etter ulovlig forvaltningsvedtak etter plan- og bygningsloven. Sammendrag: Kommunen ga ikke tillatelse til å benytte bygård, regulert til boligformål, til utleie av hybler. Vedtaket ble etter klage kjent ugyldig av fylkesmann og departement. Gårdeieren reiste søksmål mot kommunen med krav om erstatning. Kommunen aksepterte at erstatningsgrunnlag forelå, men gjorde forgjeves gjeldende at eieren ikke hadde lidd noe økonomisk tap. Noen avgjørelser om kommunalt erstatningsansvar RG 1996-02-06 lovstridig trenering av byggesak Slik lagmannsretten ser det er det et gjennomgående trekk ved ankemotpartenes arbeid med å skaffe byggeløyve, at Sola kommune lar seg influere av klart uvedkommende hensyn. Forsvarets virksomhet knyttet til Sola Flystasjon er åpenbart en viktig virksomhet, men kommunen er ikke berettiget til ensidig å prioritere forsvarets interesser fremfor interessene til andre innbyggere. Forsvaret har ikke noen vetorett. Deres interesser må vurderes på linje med andre virksomheters og personers interesse som kommunen ivaretar. Retten finner at et av bygningsrådets medlemmer som også er Vollmester på flystasjonen, har hatt en uheldig dobbeltrolle selv om han fratrådte ved behandling i Bygningsrådet. Retten finner ikke grunn til å gå nærmere inn på dette, utover å vise til hva herredsretten her har uttalt. Bygningsrådet har gjort flere faktiske feil som tyder på at kommunen enten er ute etter å finne en begrunnelse for å avslå søknaden eller at saken ikke er skikkelig vurdert. Eks. forts. RG 2004-09-10 feil i forbindelse med rammetillatelsen RT 2006, s. 1012 Flom og setningsskader RT 2002, s. 683 Ugyldig bygge-og deleforbud pbl 33 9
Oppsummering Sikre at kommunen har gode rutiner Sikre kompetanse, herunder juridisk kompetanse i kommunen Benytte ekstern kompetanse Bruke felles verktøy, byggsøk Fvl 27 b. Ikke være rett for å handle ift saker hvor det foreligger usikkerhet, jf 97 - sakkyndig 10