Bærekraftig reisemål - handlingsplan fra Svalbard Reiselivsråd

Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2013/987-3-U64 Turid Telebond 08.04.2014 Bærekraftig reisemål - handlingsplan fra Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 24/14 06.05.2014 Lokalstyret 22/14 13.05.2014 Anbefaling: Longyearbyen lokalstyre tar Svalbard Reiselivsråds handlingsplan i forbindelse med prosjektet «Bærekraftig reisemål» til etterretning. Saksopplysninger: I epost fra Svalbard Reiseliv av 3. april 2014, vedlagt oversendelsesbrev av 3. april 2014 og forslag til «bærekraftig handlingsplan», inviteres Longyearbyen lokalstyre til å komme med innspill og kommentarer til denne handlingsplanen. Høringsfrist er satt til onsdag 16. april 2014. I løpet av 2013/2014 har Svalbard Reiselivsråd arbeidet med en egen reiselivsplan for Svalbard, Masterplan 2025. Som et delprosjekt under Masterplanen gjennomføres prosjektet «Bærekraftig reisemål». Dette innebærer en ny merkeordning for Longyearbyen, etter krav og retningslinjer fra Innovasjon Norge. Målet med delprosjektet er at Longyearbyen, etter at tiltakene er satt ut i livet, skal oppnå status som «Bærekraftig destinasjon». Arbeidet med delprosjektet startet høsten 2013 og planlegges ferdigstilt våren 2014. Etter Innovasjon Norges krav innebærer ordningen at reisemålene må måle og dokumentere status innenfor fem områder: A. Forankring og implementering polisk B. Forankring og implementering på reisemålet C. Bevaring av natur, kultur og miljø D. Styrking av sosiale verdier E. Styrking av økonomisk levedyktighet Som et ledd i arbeidet med delprosjektet ble det gjennomført en «Bærekraftdugnad» i januar 2014, der blant annet Longyearbyen lokalstyre var invitert til å delta. I henhold Svalbard Reiseliv reflekterer tiltaksplanen oppgaver og prosjekt som må gjennomføres før reisemålet kan kvalifiseres for merket som bærekraftig reisemål. Tiltakene har fremkommet på flere måter med bakgrunn i statuskartlegging i henhold til Innovasjon Norges 45 kriterier og 108 indikatorer på temaområdene natur, miljø og kultur, sosiale verdier og økonomisk levedyktighet. Tiltak ble også foreslått på «Bærekraftdugnaden» i januar 2014. Dessuten er det tiltak hentet fra allerede igangsatte prosjekt. Sammen med representanter fra Sysselmannen på Svalbard, Svalbard Museum og Svalbard Reiseliv har Longyearbyen lokalstyre vært representert i en arbeidsgruppe som har gått gjennom indikatorene fra Innovasjon Norge for å avklare om noen av disse eventuelt allerede var på plass i Longyearbyen. Side 67

2013/987-3 Side 2 av 2 Representantene fra Longyearbyen lokalstyre hadde fokus på de områdene som Longyearbyen lokalstyre har ansvar for/berøres av. I forslag til «bærekraftig handlingsplan» framgår at av de 41 indikatorene som nevnes i utkastet er Longyearbyen lokalstyre alene, eller sammen med andre, forslått som ansvarlig for 16 av indikatorene. Disse 16 fordeler seg på tiltak innen hovedgruppene «Lokal mat», «Arealdisponering», «Miljøsertifisering», «Rent miljø», «Energiforbruk», «Avfall», «Kommunikasjon» og «Miljøledelse». I Longyearbyen lokalstyres «Handlingsprogram og økonomiplan 2014 2017», vedtatt i LS 10.12.13, står det under delmål 2 at vi vil ha et allsidig arbeids- og næringsliv som tar medansvar for utvikling av lokalsamfunnet. Under tiltak presiseres det at Longyearbyen lokalstyre skal «Understøtte arbeidet som gjøres med Masterplan 2025 og støtte reiselivet». Forslag til «bærekraftig handlingsplan» vil bli presentert av Svalbard Reiseliv for LS i møtet 13. mai 2014. For oppsummering av foreslåtte tiltak med blant annet beskrivelse, frist og ansvar, vises til vedlegg 1). Vurdering: Administrasjonssjefen vil trekke fram at når det gjelder indikator «miljøsertifisering», så forsøkte Longyearbyen lokalstyre, i 2009, å dra i gang prosjektet «Longyearbyen et miljøsertifisert lokalsamfunn». Grunnet svak oppslutning fra det private næringslivet ble prosjektet skrinlagt. AU vedtok imidlertid den gangen at Longyearbyen lokalstyre skulle igangsette arbeidet med å få på plass en Miljøfyrtårnansvarlig og sertifisør for Miljøfyrtårn i plan- og utviklingsavdelingen. Likedan ble det vedtatt at Longyearbyen lokalstyre skulle støtte de 10 første bedriftene som ble godkjente Miljøfyrtårnbedrifter med inntil 5.000 kroner per foretak til dekning av kostnader. Så langt har et par bedrifter benyttet seg av dette tilbudet. Administrasjonssjefen er enig i de tidligere politiske vedtakene i forbindelse med bærekraftig satsing, både i forbindelse med handlingsprogrammet 2014-2017 og satsingen på et miljøsertifisert lokalsamfunn Samtidig ser administrasjonssjefen at enkelte av tiltakene kan medføre kostnader for Longyearbyen lokalstyre. Eventuelle tiltak fra handlingsplanen for «Bærekraftig destinasjon» som Longyearbyen lokalstyre ønsker å påta seg ansvar for, mener administrasjonssjefen bør behandles i forbindelse med strategikonferansen i juni 2014. Administrasjonssjefen er av den oppfatning at arbeidet med å få merket Longyearbyen som et «bærekraftig reisemål» er positivt for Longyearbyen, og på bakgrunn av ovenstående anbefaler administrasjonssjefen at Svalbard Reiselivsråds handlingsplan i forbindelse med prosjektet «Bærekraftig reisemål» tas til etterretning. Vedlegg: 1 Følgebrev: Høring "bærekraftig handlingsplan" 2 Handlingsplan bærekraft SRR 2014-2017 høring 3 Oppsummering av høringsuttalelser og anbefaling til styringsgruppa - Bærekraftig reisemål Andre vedlegg (ikke vedlagt): 3 Epost av 31.01.2014 fra Svalbard Reiseliv, vedlagt tiltaksliste fra Bærekraftdugnaden 28.01.2014. 4 Brosjyre fra Innovasjon Norge, Hva, Hvorfor og Hvordan, Merket for bærekraftig reisemål. 5 Epost av 22.04.2014 fra Svalbard Reiseliv, vedlagt oppsummering av høringsuttalelser Side 68

Svalbard Reiselivsråd Postboks 323 9171 Longyearbyen Tel. 79 02 55 50 Faks 79 02 55 51 Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 Longyearbyen Longyearbyen 03.04.14 HØRING BÆREKRAFTIG HANDLINGSPLAN FOR SVALBARD «LOKALT ENGASJEMENT I ET LANGT PERSPEKTIV» Svalbard Reiselivsråd iverksatte i desember 2013 prosjektet «Merket for bærekraftig reisemål». Dette prosjektet har sitt utspring i arbeidet med masterplanen for reiselivsutvikling kalt «Destinasjon Svalbard 2025», og Innovasjon Norges nye merkeordning «Bærekraftig reisemål». Begrunnelse for bærekraftig reisemålsutvikling Siste året har det vært økning i antall tilreisende til Svalbard, og det er høy oppmerksomhet om Svalbard som miljødestinasjon. Gjestene som besøker Svalbard har forventing om uberørt og ren natur, der miljøbelastningen er lav og miljøbevisstheten høy. «Merket for bærekraftig reisemål» skal bidra til å utvikle og vedlikeholde en helhetlig miljøtilnærming i vår måte å jobbe med turisme på. Utfordringen er å få grønne produkt og miljøvennlige løsninger til å fremstå som det normale, og merket kan da være en plattform for å oppfylle ambisjonen om at Svalbard skal være en fremtredende miljødestinasjon. Hva er merket for bærekraftig reisemål? "Merket for Bærekraftig reisemål» er et kvalitetsmerke for reisemål i Norge. Merket bygger på en standard som setter tydelige krav til reisemålets evne til bærekraftig virksomhet og utvikling. I reiselivet handler bærekraft om bevaring av natur, kultur og miljø, styrking av sosiale verdier og økonomisk levedyktighet. Merkeordningen er et tilbud til norske reisemål som ønsker å ta et ansvar for å redusere reiselivets potensielt negative påvirkning. Arbeidet for å oppnå merket blir samtidig en plattform for samarbeid og utvikling på reisemålet og en viktig del av markedsstrategien. Handlingsplan for bærekraft - barrierer og muligheter Som en del av kriteriene for å oppnå status som bærekraftig reisemål skal det utarbeides og vedtas en handlingsplan for bærekraftutviklingen. Basert på statusgjennomgang av de fem temaområdene nedenfor, skal handlingsplanen favne og konkretisere tiltak som skal gjennomføres og iverksettes. Reiselivet på Svalbard jobber på mange områder allerede målrettet for god og bærekraftig kvalitet på produktene. Næringen tar utgangspunkt i og hensyn til den sårbare naturen, og fokuserer på den miljø- og kunnskapsbaserte turismen. Gjennom prosjektet er det likevel identifisert noen barrierer for å oppnå en enda mer bærekraftig reiselivsutvikling. Det er samtidig identifisert en hel rekke potensialer for en ønsket utvikling for reiselivet på Svalbard. Denne muligheten ønsker vi å gripe fatt i, og utnytte momentet som ligger i miljøoppmerksomheten som rettes mot Svalbard. www.visitsvalbard.com Side 69

Handlingsplanen foreslår tiltak som skal bidra til at Svalbard oppfyller «Merket for bærekraftig reisemål», fortrinnsvis innen mars 2015. Det er gapene mellom funnene i statuskartleggingen og kravene i merkeordningen som skal fylles med tiltakene som fremkommer i handlingsplanen. Handlingsplanen har også et treårs perspektiv, og det er innenfor denne tidshorisonten, til neste remerking, at samtlige tiltak søkes gjennomført. I tillegg til remerking hvert tredje år, skal handlingsplanen revideres hvert år. Handlingsplanen skal reflektere Svalbard Reiselivsråds ambisjon når det gjelder bærekraftig utvikling. Svalbard har mulighet til å befeste seg som en seriøs og skikkelig miljødestinasjon, og ønsket er at denne ambisjonen skal være reflektert i planen. Status skal måles og dokumenteres innenfor fem områder: A. Forankring og implementering politisk B. Forankring og implementering på reisemålet C. Bevaring av natur, kultur og miljø D. Styrking av sosiale verdier E. Styrking av økonomisk levedyktighet Innenfor disse områdene er det 45 kriterier som skal innfris, og grad av innfrielse måles via 108 indikatorer. Longyearbyen lokalstyre I møte 04.mars 2014 med lokalstyreleder Christin Kristoffersen, avtalte vi at Svalbard Reiseliv skal presentere «Bærekraftig handlingsplan» for lokalstyret i møte tirsdag 13. mai 2014. For at «Bærekraftig handlingsplan» skal ha tilstrekkelig legitimitet og forpliktelse, så håper vi at Longyearbyen lokalstyre vil anerkjenne handlingsplanen. Vi er avhengig av et felles ansvar og samarbeid for å realisere handlingsplanen, og derigjennom kvalifisere for merket som bærekraftig reisemål. Vår ambisjon er derfor at Longyearbyen lokalstyre slutter seg til planen, at bærekraft integreres i Longyearbyen lokalstyres planverk og strategier. I tillegg bidra til å gjennomføre tiltak på Longyearbyen lokalstyres ansvarsområde, slik at reismålet oppnår status som bærekraftig reisemål. Longyearbyen lokalstyre har deltatt med ressurspersoner i arbeidsgruppen for bærekraftprosjektet, og bidratt med kunnskapsinnhenting i forbindelse med statuskartlegging. Disse bidragene har vært svært nyttige og avgjørende for kartlegging av status på bærekraft på reisemålet. Vi benytter anledningen til å takke for samarbeidet og alle nyttige innspill og bidrag! Høring Handlingsplanen sendes nå på høring, og vi ønsker oss konkrete tilbakemeldinger slik at handlingsplanen samlet sett kan uttrykke vår felles forståelse av bærekraftig reisemålsutvikling. Hensikten er at handlingsplanen skal brukes strategisk for å utvikle Svalbard som reisemål og bidra til miljøvennlig praksis på destinasjonen som helhet og hos den enkelte medlemsbedrift. Handlingsplanen sendes på høring til relevante mottakere. For å holde oppsatt fremdrift i prosjektet er frist for å gi tilbakemelding på handlingsplanen satt til 16. april 2014. Vi ber om at alle høringsuttalelser sendes på e-post til ronny@visitsvalbard.com. Som en del av høringsprosessen vil vi gjerne invitere til en presentasjon av forslaget til handlingsplan tirsdag 8. april kl. 14.00 i Lassegrotta i Forskningsparken. Presentasjonen er åpen for alle og er en mulighet til å få orientering om handlingsplanen og forslagene til tiltak som fremkommer i planen. I møtet vil det også være mulig å gi muntlige kommentarer til forslaget som er på høring. www.visitsvalbard.com Side 70

Etter høringen vil en justert handlingsplan bli lagt frem for vedtak i styringsgruppen for bærekraftprosjektet, som i neste omgang sender den til styret i Svalbard Reiselivsråd med tanke på behandling i generalforsamlingen Reiselivsrådet 23. mai 2014. Handlingsplanen oversendes også Longyearbyen lokalstyre og vil bli presentert i lokalstyremøte 13. mai. Med vennlig hilsen Ronny Brunvoll Reiselivssjef - sign- Trine Krystad prosjektleder Vedlegg: Forslag til handlingsplan for bærekraft www.visitsvalbard.com Side 71

BÆREKRAFTIG HANDLINGSPLAN SVALBARD REISELIV 2014-2017 1. Hvorfor lages en Bærekraftig handlingsplan Hensikten med handingsplanen er å kvalifisere destinasjonen for «Merket for bærekraftig reisemål». Handlingsplanen er bygd opp rundt Innvovasjon Norges 10 prinsipper for bærekraftig reiseliv. I henhold til Handlingsplan for Svalbard Reiseliv 2014 og Masterplan «Destinasjon Svalbard 2025» skal bærekraft være et felles fokus og vise at Svalbard og Longyearbyen som reisemål tar ansvar for fremtiden. «Bærekraftig handlingsplan» er en konkretisering av pågående og planlagte tiltak for denne utviklingen. En bærekraftig utvikling er definert som en felles oppgave hvor sertifiseringskravene legges til grunn for organisering og gjennomføring av arbeidet. Hvem står bak planen og hvem er planen for «Bærekraftig handlingsplan» er utabeidet for å kvalifisere oss for «Merket for bærekraftig reisemål», og skal også sikre at bærekraftelementet videreføres i reisemålsutviklingen etter at prosjektperioden er avsluttet. «Bærekraftig handlingsplan» skal være førende for utviklingsarbeidet som reisemålet skal gjøre frem til re-merking cirka tre år etter at prosjektfasen er avsluttet. Det er den enkelte medlemsbedrift som er ansvarlig for den bærekraftige aktiviteten som skal skje i bedriftene. Styret i Svalbard Reiselivsråd er oppdragsgiver for prosjektet, og Svalbard Reiseliv AS har koordineringsansvaret. Hvorvidt reisemålet kvalifiserer for merket som bærekraftig reisemål avhenger av medlemsbediftenes og Longyearbyen lokalstyres engasjement og aktivitet i prosessen. 2. Strategier og målsetninger De viktigste strategiske føringer for «Handlingsplan for bærekraft» gjenfinnes i Svalbard Reiselivsråds handlingsplan for 2014 og i det pågående arbeidet med masterplanen «Destinasjon Svalbard 2025» Handlingsplan for Svalbard Reiselivsråd danner grunnlag for bestillingen fra rådet til destinasjonsselskapet Svalbard Reiseliv AS innen områder som marked, miljø, sikkerhet og kompetanse. Svalbard Reiseliv AS er sekretariat for Svalbard Reiselivsråd og har ansvar for gjennomføring av handlingsplanens prosjekter. Visjonen som fremkommer i handlingsplanen for Svalbard Reiseliv: «Svalbard skal være det ledende og best bevarte høyarktiske reisemålet i verden. Dette skal oppnås gjennom styret utvikling som tar utgangspunkt i og hensyn til den sårbare naturen og med fokus på miljø- og kunnskapsbasert turisme.» 1 Side 72

Basis for visjonen er: - Kvalitet og sikkerhet i alle ledd/på alle nivåer - Kunnskap om de særegne forholdene - Styrte og tilrettelagte natur- og kulturopplevelser - Produkter som skaper lønnsomhet og helårlige arbeidsplasser - Et sterkt og forpliktende samarbeid i næringen og mellom næringen og det offentlige - Kompetansebygging gjennom Svalbardguide- opplæringen og eventuelt å tilby kurs i samarbeid med Innovasjon Norge. - Masterplan «Destinasjon Svalbard 2015» og merket «Bærekraftig reisemål» skal bidra til at vi arbeider i enda større grad i retning av visjonen. Overordnede mål: I arbeidet med en strategi/masterplan for reiselivet på Svalbard skal følgende overordnede mål ivaretas: - Reiselivsnæringen skal utvikle helårlig aktivitet og sysselsetting - Kunnskap og kompetanse skal være bærende produktelementer i turismen på Svalbard - Mest mulig av turismen skal foregå i organiserte former - Reiselivsnæringen skal være bærekraftig mht miljøvern, lønnsomhet, lokal verdiskapning og ivaretakelse av lokalsamfunnet Miljøstrategi: Utviklingen i reiselivet skal forsterke Svalbards miljøprofil og ta hensyn til den sårbare naturen. Dette skal fortrinnsvis oppnås gjennom: - Gjennomføring av merkeordningen «Bærekraftig reisemål» - God og målrettet informasjon til alle besøkende om de særegne forhold og krav til opptreden. Samarbeidet med Sysselmannen om miljøinformasjon viderføres - Motivere til miljøklassifisering/-sertifisering og økt bruk av miljøvennlige produkter blant medlemsbedriftene. Oppfordre medlemsbedrifter til å søke midler hos Svalbards miljøvernfond til sertifiserings-/klassifiseringsprosjekter i bedriftene - Utbredt samarbeid med Sysselmannen, myndighetene og deres etater innen områder som berører reiselivet; herunder informasjon, høringer og tilrettelegginger - Opplæring av medlemmene i rådet og de ansatte når det gjelder opptreden og miljøforståelse. Samarbeid med Svalbards miljøvernfond Masterplan «Destinasjon Svalbard 2025» I det pågående arbeidet med masterplanen «Destinasjon Svalbard 2025» skal en langsiktig strategi for reiselivet i Longyearbyen meisles ut. Der påpekes viktigheten av en balanse mellom utvikling av næringen og ivaretagelse av natur og samfunn, og der prinsippene om bærekraft må gjennomsyre fremtidens reiselivssatsing. Den overordnede og foreløpige målsettingen og visjonen for fase to av Masterplanen «Svalbard 2025» er som følger: «Å utvikle Svalbard til et attraktivt og bærekraftig (herunder lønnsomt) reisemål med helårlig tjeneste- og opplevelsesproduksjon, og med transportløsninger som fremmer vekst og tilfører regionen gjester gjennom hele året.» 2 Side 73

3. Forankring, oppfølging og rapportering. Når, hvor og hvordan skal planen formelt behandles og revideres. Handlingsplanen som nå er ute til høring avdekker en del gap mellom ønsket og faktisk tilstand, og prioriterer tiltak vi må jobbe med på kort og lang sikt. Noe må vi ha på plass allerede i år for å oppnå merket «Bærekraftig reisemål», andre elementer må vi jobbe med i et lengre perspektiv. Handlingsplanen for bærekraft skal være et dynamisk redskap for reiselivsnæringen i Longyearbyen. Handlingsplanen skal være vårt hjelpemiddel gjennom en langsiktig prosess der vi gradvis forbedrer oss og vår leveranse til markedet. Handlingsplanen har et treårs perspektiv. Ambisjonen er at tiltakene skal gjennomføres frem til remerking om tre år. I tillegg til remerking, skal handlingsplanen revideres hvert år. Det skal da gjøres en oppdatering av status på kriteriene, og derigjennom oppdatering av tiltakene. Etter eventuelle høringsinnspill skal styringsgruppa for bærekraftprosjektet gå gjennom og vedta den, før den oversendes til generalforsamlingen i Svalbard Reiselivsråd den 23. mai for endelig behandling og iverksetting. For at «Bærekraftig handlingsplan» skal ha tilstrekkelig legitimitet og forpliktelse, er det viktig at Longyearbyen lokalstyre anerkjenner handlingsplanen. Reiselivsnæringen er avhengig av et felles ansvar og samarbeid med lokalforvaltningen for å realisere tiltakene i handlingsplanen, og derigjennom kvalifisere for merket som bærekraftig reisemål. Våren 2015 er prosjektfasen over og «Bærekraftig handlingsplan» skal evalueres og revideres av et arbeidsutvalg nedsatt av Svalbard Reiselivsråd, og der det er ønskelig med bred deltagelse. Det videre arbeidet med planen skal så gjøres gjennom ordinær drift og innarbeides i den årlige, overordnede handlingsplanen for Svalbard Reiselivsråd og som vedtas på høstmøtet. Svalbard Reiseliv AS får dermed det operative ansvaret for oppfølging av planen. 3 Side 74

4. Tiltaksplan Tiltaksplanen reflekterer oppgaver og prosjekt som må gjennomføres før reisemålet kan kvalifiseres for merket som bærekraftig reisemål. Tiltakene har fremkommet på flere måter: det er gjennomført en statuskartlegging av 45 kriterier og 108 indikatorer på temaområdene natur, miljø og kultur, sosiale verdier og økonomisk levedyktighet, tiltak ble foreslått på «Bærekraftdugnaden» som ble gjennomført i januar 2014 samt tiltak fra allerede igangsatte prosjekt. Oppsummering av tiltak som fremheves på de ulike temaområdene i tabellen nedenfor: Bevare natur, miljø og kultur Lokalmat - realisere tiltak i forhold til produksjon, salg, bruk og kampanjer vedrørende lokal mat Miljøsertifiseringer formalisere miljøarbeidet i bedrifter, på arrangementer og på reisemålet Transport bedre og mer miljøvennlig transport på reisemålet Reduksjon energiforbruk redusere energiforbruket i reiselivsnæringen og lokalsamfunnet Reduksjon utslipp lokale løsninger som bidrag til globale utfordringer Avfall reduksjon i avfallsmengden, økt kildesortering og gjenbruk Styrke sosiale verdier Fellesgoder miljøvennlige bidrag og miljøtiltak, kunnskap og kompetanse Vertskap opplæring og kompetanse Kompetanse tilby opplæring i tråd med lokale behov og utfordringer Samfunnsansvar bidra til bevissthet rundt etisk ansvar, rettferdighet og samfunnsansvar Styrke økonomisk levedyktighet Lokal verdiskapning Longyearbyen som opplevelsesarena Undersøkelser kartlegging innbyggere, gjester og økonomiske ringvirkninger Kommunikasjon bærekraftig aktiviteter og tiltak, info om merket for bærekraftig reisemål Forankring: Miljøledelse integrere bærekraft i strategier, daglig drift og måloppfølging Forplikte politisk forankring i planarbeid Forpliktelse i reiselivsnæringa bærekraftig utvikling, rapportere og revidere handlingsplan for bærekraft 4 Side 75

Indikator TILTAK KORT BESKRIVELSE MÅLGRUPPE STRATEGISK HOVEDOMRÅDE FRIST ANSVAR Bevaring av natur, kultur og miljø Kulturell rikdom, landskapets fysiske og visuelle integritet, biologisk mangfold, rent miljø og ressurseffektivitet KULTURELL RIKDOM C1-2 Etablering av Gruvemuseum i Longyearbyen. Være bidragsyter for etablering av Gruvemuseum i Longyearbyen til SNSKs 100 års jubileum i 2016. Lokalsamfunnet, gjester, reiselivet Politisk, Lokalsamfunnet, Produktutvikling 2016 Store Norske LOKAL MAT C1-3 C1-3 Etablere prosjekt for å styrke bruk og salg av lokalmat, for å forsterke matopplevelser på Svalbard. Kjøp av fisk på kai i Longyearbyen. Bedre muligheter for produksjon, servering/salg av lokal mat og drikke. Forsterke profilen på arktisk mat og råstoffer, samarbeid og profilering. Skaffe oversikt over muligheter/begrensninger, regelverket og evt dispensasjonsmuligheter. Gjester og lokalbefolkningen Spisesteder, lokalbefolkningen Service, handel og Servering. Produktutvikling 2015 Service/servering 2015 Svalbard Reiseliv og spisestedene Svalbard Reiseliv, Longyearbyen lokalstyre AREALDISPONERING C2-1 Scooterparkering av private scootere sommerstid i Longyearbyen. Gi innspill til Longyearbyen lokalstyre og fremme forslag til løsning mht arealer og organisering. Lokalbefolkning Infrastruktur 2017 Svalbard Reiseliv, Longyearbyen lokalstyre MILJØSERTIFISERING C4-1 Longyearbyen lokalstyre, Svalbard Reiseliv og medlemmer i Svalbard Reiselivsråd skal miljøsertifiseres. Svalbard Reiseliv skal legge til rette for, motivere og være pådriver for å øke antall miljøsertifiserte bedrifter. Gjennom miljøsertifisering vil vi være rustet for fremtidige miljøkrav fra kunder og omgivelsene, vi forplikter vi oss til kontinuerlig søken etter bedre miljøløsninger, samtidig som Longyearbyen lokalstyre, Svalbard Reiseliv og reiselivsnæringen Miljøsertifisering 2015 Longyearbyen lokalstyre, Svalbard Reiseliv og reiselivsbedriftene 5 Side 76

C4-1 C4-1 C4-1 Flere lokale konsulenter og sertifisører til Longyearbyen. Arrangementer i Longyearbyen bør være miljøgodkjent. Fremme sak for i styret for Svalbard Reiseliv slik at det vedtakfestes at det skal kreves miljøsertifisering av arrangementer. miljøfokus vil være en naturlig del av vår bedriftskultur. Kostnadseffektivt og formålstjenlig at Longyearbyen har lokal miljøfyrtårnkonsulent og sertifisør. «Miljøgodkjent arrangement» er en utmerkelse for arrangører som aktivt vil jobbe for å redusere arrangementets miljøbelastning. Kriteriene omfatter blant annet internt miljøarbeid i arrangementet, bruk av miljøvennlige produkter og avfallshåndtering under og etter arrangementet. Alle arrangement som skal støttes finansielt eller på andre måter skal være miljøsertifisert. Organisasjoner Miljøsertifisering 2015 Organisasjoner, Longyearbyen lokalstyre og reiselivsnæringen Organisasjoner, reiselivsnæringen Miljøsertifisering 2017 Longyearbyen lokalstyre Longyearbyen lokalstyre, organisasjoner, Svalbard Reiseliv og reiselivsnæringen Miljøsertifisering 2015 Svalbard Reiseliv RENT MILJØ C4-4 Reiselivet skal jobbe for å redusere utslipp fra lokal transport. C4-4 Reiselivet skal jobbe for å redusere utslipp fra transport til og fra reisemålet. C4-4 Kjøretøy/reiselivets uniformerte profilkjøretøy skal ikke kjøre på tomgang. Dette gjelder særlig på flyplassen, i sentrum og ifm aktiviteter. Lokale aktører må jobbe for å finne gode, miljøvennlige løsninger på lokal transport. Benytte nettverk og organisasjoner til å holde oss oppdatert og ha kunnskap om teknologi og utvikling innen fly- og cruisenæringen. Bruke Fly og cruise, sammenslutningene for å oppfordre til å velge miljøvennlige løsninger, og gjennom våre nettverk jobbe for påvirkning og stille relevante krav. Unødvendig tomgangskjøring er forbudt jf trafikkreglene 16. Tomgangskjøring må derfor unngås med begrunnelse i bestemmelsene, hensyn til miljø, utslipp, støy og 6 Transportnæring, reiselivsnæring Transportnæringe n Transport / infrastruktur 2017 Transport / infrastruktur Transport / infrastruktur Transportnæringen, reiselivsnæringen Løpende Svalbard Reiseliv 2015 Reiselivsnæringen / transportnæringen Side 77

C4-4 Siste teknologi skal benyttes når nye kjøretøy/deler innkjøpes/leies. Longyearbyen lokalstyre og reiselivet bør etablere et miljøvennlig utskiftingsprogram. C4-4 Etablere prosjekt: «lokale utslipp og lokal trafikk lokale løsninger». C4-4 Etablere prosjekt: «Gjestesparken» og «Sykkelbyen omdømme. Symbolsk og konkret reduksjonstiltak for å redusere lokale utslipp. Benytte produkter og teknologier som er mer energieffektive og har minst mulig miljøbelastning jf bestemmelser i Svalbardmiljøloven, gjelder f eks buss, bil, båt scooter. Vurdere etablering av prosjekt for å se på aktuelle tiltak for å redusere lokale utslipp. Vurdere etablering av prosjekt for å tilby gjestespark og utlånssykkel i Longyearbyen for å redusere motorisert ferdsel, og oppmuntre til miljøvennlige transportløsninger. Longyearbyen lokalstyre, Svalbard Reiseliv, reiselivsnæringen Tilreisende og fastboende Transport 2017 Longyearbyen lokalstyre, Svalbard Reiseliv, reiselivsnæringen Fellesoppgaver 2015 Svalbard Reiseliv Fellesoppgaver 2015 Svalbard Reiseliv og Masterplanen ENERGIFORBRUK C4-5 C4-5 Arbeide aktivt for å redusere energiforbruket. Arbeide aktivt for å minimere lys- og støyforurensning. Reisemålet skal arbeide aktivt for å redusere forbruket av energi og redusere miljøpåvirkningene. Hindre energisløsing: skru av belysning, ikke utelys i lys årstid, bevegelsesstyrt lyssensor. Styre belysningen slik at den er optimal bare så lenge det pågår aktivitet i området. Når armaturer skiftes skal det byttes til LED belysning. Tilreisende, reiselivsnæringen og lokalbefolkningen Longyearbyen lokalstyre, reiselivsnæringen og lokalbefolkningen Fellesoppgaver 2017 Fellesoppgaver 2017 Svalbard Reiseliv, Longyearbyen lokalstyre og reiselivsnæringen Svalbard Reiseliv, Longyearbyen lokalstyre og reiselivsnæringen C4-5 Arrangere Enova-seminar med tema teknologiutvikling, energisparing, lavenergibygg, Kunnskap og diskusjoner om miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt utvikling av energi- og klimateknologi. 7 Næringslivet, reiselivsnæringen, lokalbefolkningen, Fellesoppgaver 2015 Svalbard Reiseliv og Longyearbyen Side 78

kostnadseffektive energiløsninger og energieffektivitet. Gjennom teknologiutvikling, innovasjon og målbevisst påvirkning av adferd, kan man drive fram miljøvennlig energibruk og bærekraftig energiproduksjon. Longyearbyen lokalstyre lokalstyre AVFALL C4-8 Korrekt og oppdatert faktainformasjon om avfallsordning, kildesortering og fraksjoner det skal kildesorteres på. Fakta og informasjon slik at korrekt kildesortering utføres, og at innbyggere og gjester motivers til korrekt kildesortering. Lokalbefolkningen, næringslivet, gjester Fellesoppgaver 2015 Longyearbyen lokalstyre C4-9 Styrke reiselivsbedrifters kildesortering og gjenbruk. Reiselivsbedrifter skal kildesortere avfallet, og resirkulere på relevante fraksjoner. Informasjon og gjennomgang av rutiner. Reiselivsnæringen Fellesoppgaver 2017 Longyearbyen lokalstyre og reiselivsnæringen C4-9 Kildesortering på hotellleiligheter med selvhushold. Hotell-leiligheter med selvhushold må legge til rette for kildesortering. Overnattingsstede r Fellesoppgaver 2015 Overnattingssteder C4-10 Avfallsproduksjonen skal fortsatt reduseres. Fortsette reduksjon i total avfallsproduksjon. Det skal jobbes for en økning av gjenvinning/resirkulering av avfallet. Lokalbefolkninga, reiselivet, gjester Fellesoppgaver 2017 Longyearbyen lokalstyre og lokalsamfunnet Styrking av sosiale verdier Lokal livskvalitet og sosiale verdier, lokal kontroll og engasjement, jobbkvalitet for reiselivsansatte, gjestetilfredshet, trygghet og opplevelseskvalitet FELLESGODER D5-2 Tilreisende må bli gjort Oppfordre Svalbards miljøvernfond til Tilreisende 2015 Svalbards 8 Side 79

D5-2 oppmerksom på at de har bidratt til fellesgoder til det beste for miljøet gjennom betaling av miljøgebyr. Ryddetokt som produkt, fokus på marin forsøpling. å informere tilreisende om at de har bidratt til fellesgode for miljøet med å betale miljøgebyr Tilby gjester et produkt hvor de kan bidra til å rydde strender på Svalbard. Marin forsøpling utgjør en enorm trussel for alt marint liv og dyr som nyttiggjør seg ressurser fra havet. Tilreisende, reiselivsnæringen Fellesgoder Næringsutvikling, produktutvikling 2017 miljøvernfond Reiselivsnæringen, Masterplanen D5-2 Markering av Earth Hour siste lørdag i mars. Earth Hour setter fokus på klimautfordringene verden over. Reiselivet i Longyearbyen skal støtte opp om tiltaket. Reiselivsnæringen, overnattingsstede r, Longyearbyen lokalstyre, lokalbefolkningen Fellesgoder 2015 Svalbard Reiseliv KOMPETANSE D6-2 Gjennomføre kurs og kompetansehevende tiltak som: Bli en bærekraftig bedrift SvalbardGuideOpplæring vinter SvalbardGuideOpplæring sommer Godt vertskap slik tar du vare på dine gjester Produktutvikling cruisemarkedet Pakking, salg og distribusjon Bli god på nett Internasjonal markedsføring for reiselivet Kompetansebygging gjennom Svalbarduide-opplæringen og kurs i samarbeid med Innovasjon Norge. Kunnskap og kompetanse skal være bærende produktelement i turismen på Svalbard. Medlemmer i Svalbard Reiseliv Kompetanse og opplæring 2014/1 5 Svalbard Reiseliv 9 Side 80

D6-2 D6-2 D6-2 «Sell me» Produktpresentasjon og kunnskap om hverandre. «Svalbardvert» Utvikle vertskap- og kunnskapskurs for ansatte i reiselivsnæringen og andre serviceyrker. Opplæringsprogram for reiselivsansatte. Vurdere å etablere en samling for reiselivsbedriftene med mål om å bli bedre kjent med hverandre, få presentert produktene og det totale produktspekteret på reisemålet. Ambisjonen er å kunne selge hverandre og anbefale hverandres produkter. Godt vertskap for å gi gjester en minnerik opplevelse basert på kunnskap og kompetanse: lokal kunnskap, identitet, kulturarv og historie. For å formilde gode opplevelser, trenger vi et høyt kunnskapsnivå blant ansatte, slik at vi fremstår som profesjonelle, med gode holdninger og med miljøvennlig atferd. Opplæringsprogrammet kan bl.a. inkluderer kunnskap om bærekraftig reiselivsutvikling, samfunnsansvar, etiske retningslinjer, lokale innkjøp, status og stolthet i reiselivsnæringen. Medlemmer i Svalbard Reiseliv Næringsliv Reiselivsnæringen Produktpresentasjon Vertskap, kompetanse, opplæring Vertskap, kompetanse, opplæring Vår og/eller høst Svalbard Reiseliv 2015 Svalbard Reiseliv 2015 Svalbard Reiseliv Økonomisk levedyktighet Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskapning, Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter LOKAL VERDISKAPNING E10-2 «Longyearbyen som opplevelsesarena»: Kampanje med fokus på lokal polarmat Polarnatt og mørketid Gang- og sykkelstier i og rundt Longyearbyen Torget og sentrumsområdet som attraksjon og attraktivt Fokusere på bynære opplevelser, åpne Svalbard for en større målgruppe, stimulerer til lengere opphold i Longyearbyen. Lokalbefolkning, gjester Fellesgoder, produktutvikling 2017 Svalbard Reiseliv Masterplanen 10 Side 81

område «Clean up Longyearbyen» Produktutvikling med fokus på nærområdet E Cruise-nettverket Nettverk som skal jobbe for å øke den lokale verdiskapningen knyttet til oversjøisk cruisetrafikk. Opprettholdelse av cruisetrafikken etter tungoljeforbudet gjennom å gjøre Longyearbyen og Isfjorden til en selvstendig og attraktiv destinasjon. Produktutvikling, koordinering av markedsinnsatsen og lokalt mottaksapparat står sentralt. Cruisenæringen, gjester Produktutvikling 2015 Svalbard Reiseliv UNDERSØKELSER E-9-3 C4-2 Svalbard Reiseliv skal gjennomføre en innbyggerkartlegging. Svalbard Reiseliv skal gjennomføre en gjesteundersøkelse. E9-3 Svalbard Reiseliv skal kartlegge de økonomiske ringvirkninger av reiselivet. KOMMUNIKASJON Kartlegge andelen innbyggere som er positive til reiselivssatsingen. Undersøkelsen skal bl.a. kartlegge gjesters transportbehov, energiforbruk, gjestetilfredshet, miljøtiltak og bærekraft. Kartlegge økonomiske ringvirkninger av reiselivet mht bla økonomi, infrastruktur, servicetilbud. Lokalbefolkning Kartlegging 2014 Svalbard Reiseliv Tilreisende Reiselivsnæringen, politisk Kartlegging Kartlegging 2014 Svalbard Reiseliv 2014 Svalbard Reiseliv Svalbard Reiseliv skal lage plan for å kommunisere merket for bærekraftig reisemål. Planen skal kommunisere hvem som eier planen, hvem planen er for og hvem som skal bidra. Informasjon om bærekraftig handlingsplan og tiltakene, markere gjennomførte tiltak. Synliggjøring av alle gode eksempler og historier. Et viktig Gjester, fastboende og omgivelsene. Reiselivsnæringen Kommunikasjon 2015, deretter løpende Svalbard Reiseliv, reiselivsnæringen og Longyearbyen lokalstyre 11 Side 82

element er å kontinuerlig vise fremdrift og resultater for å forsterke bærekraftarbeidet som utføres. E9-4 Synliggjøring og bruk av merket for bærekraftig reiseliv. Synliggjøring av hvilke tiltak som er gjennomført. Synliggjøring av hvilke bedrifter som har iverksatt og gjennomført tiltak. E9-4 Prioritere bedrifter, aktiviteter og arrangementer med bærekraftig profil i markedsføringen: FORANKRING Forankring og synliggjøring på reisemålet MILJØLEDELSE Kommunikasjon og informasjon på hjemmesider, bruk av merket for bærekraftig reisemål. Bruk av merket for bærekraftig reisemål i markedsføringen, markering av miljøsertifiserte bedrifter, enkelthendelser og tiltak ved omtale på nett og sosiale medier. Reiselivsnæringen, tilreisende og lokalbefolkningen Kommunikasjon Reiselivsnæringen Kommunikasjon Løpende Svalbard Reiseliv, reiselivsnæringen og Longyearbyen lokalstyre Løpende Svalbard Reiseliv A2 Miljøledelse: miljøsatsing må få oppmerksomhet fra ledelsen i organisasjonene. Bærekraft må integreres i strategi, daglig drift og måloppfølging. Sikre videreføring av Svalbards bærekraftige Bærekraft må integreres i strategi, daglig drift og måloppfølging. Miljøengasjement er en del av virksomhetenes strategiske posisjon og må integreres i visjon, mål og handlingsplaner. Miljøengasjement kommer til uttrykk i produktene, kommunikasjon og ansattes adferd. Bedriftene bør også ha planer for bærekraft i bedriftene, som integreres i bedriftenes øvrige planer og strategier. Igangsette, koordinere og følge opp tiltak i henhold til Bærekraftig Ledelsen Ledelsesoppgaver Løpende Tilreisende, lokalbefolkningen, Fellesoppgave Longyearbyen lokalstyre, Svalbard Reiseliv og reiselivsbedriftene Løpende Svalbard Reiseliv 12 Side 83

A2 A2 A1 utvikling. Rapportere bærekraft i Svalbard Reiselivs årsmelding. Revidere handlingsplan for bærekraft. Forankre bærekraftig utvikling i Longyearbyen lokalstyres planarbeid. handlingsplan. Motivere og følge opp reiselivsnæringen og lokalsamfunnet og synliggjøre bærekraft ovenfor tilreisende og lokalbefolkningen. Synliggjøre pågående arbeid ihht Bærekraftig handlingsplan Oppdatere bærekraftig handlingsplan etter hvert som tiltak og prosjekt er avsluttet og gjennomført. Nye prosjekt og tiltak legges inn i bærekraftig handlingsplan ifm revisjonen Samarbeide med Longyearbyen lokalstyre for å konkretisere og synliggjøre bærekraft i planer reiselivsnæringen, Longyearbyen lokalstyre Reiselivsnæringen, allmenheten Tilreisende, lokalbefolkningen, reiselivsnæringen, Longyearbyen lokalstyre, Svalbard Reiseliv Longyearbyen lokalstyre Fellesoppgaver Fellesoppgaver Fellesoppgaver Årlig Årlig Løpende Svalbard Reiseliv Svalbard Reiseliv Longyearbyen lokalstyre og Svalbard Reiseliv 13 Side 84

BÆREKRAFTIG HANDLINGSPLAN SVALBARD REISELIV 2014-2017 Oppsummering av høringsuttalelser og anbefaling til styringsgruppa Nr Avsender Uttalelse Vurdering Anbefaling 1 Per Kyrre Reymert, Svalbard Museum 2 Terje Aunevik, Pole Position 3 Ann-Jorid Pedersen, Mimir På side 2 i første linje under Miljøstrategi står det «den sårbare naturen.» Her bør det enten stå «. Det sår bare miljøet.» eller «.. den sårbare naturen og de sårbare kulturminnene.» Etterlyser punkt om økonomisk bærekraft, med fokus på en mer differensiert produktportefølje, kombinert med et forsøk på bedre koordinering, som sprer aktiviteten bedre. Kommentar til punktet vedr lokal mat. Oppfordrer å diskutere verdien av lokal mat vs arktisk mat. Bærekraftig handlingsplanen siterer SRRs handlingsplan for 2014 Økonomisk bærekraft er spesifikt adressert i punktet som omhandler økonomisk levedyktighet og lokal verdiskapning, foreslått tiltak «Longyearbyen som opplevelsesarena», side 10 I Innovasjon Norges metodikk for Merket for bærekraftig reisemål brukes begrepet lokal mat, og er derfor videreført i handlingsplanen. Lokal mat-begrepet er brukt i hensikten arktisk mat, med tanke på mattradisjoner på Nordkalotten og fokus på kortetes mulig reisevei for råstoffene. Oppdatering mht kulturminner gjøres evt i SRRs Handlingsplan for 2015 Økonomisk bærekraft er ivaretatt i handlingsplanen og i masterplanen. Ytterligere presisering i handlingsplanen vurderes derfor ikke som nødvending. Handlingsplanen oppdateres slik at begrepet arktisk mat benyttes. Mener planen mangler ambisjoner om å formidle og skape forståelse for Svalbard som globalt klimalaboratorium og for de store klimaspørsmålene i Arktis. Svalbard Utgangspunktet er at handlingsplanen skal være konkret på lokal tiltak, og svare opp kravene som er satt for å kvalifisere for merket som bærekraftig reisemål. Styringsgruppa oppfordres til å diskutere hvorvidt handlingsplanen skal ha en høyere/tydeligere miljøprofil/ambisjon mht globale Side 85

har en helt særegen posisjon på kloden, burde man kanskje ha litt hårete mål om å bli god på å formidle miljø- og klimaproblematikk, samt delta i debatt om å åpne transportruter over Polhavet osv. 4 Bård Jervand, Mimir Understreker Ann-Jorid Pedersens poeng over med å vise til tidligere gjesteundersøkelser fra 2008 og 2010 som viser at gjester ønsker mer kunnskap om klimautfordringer. 5 Steinar Rorgemoen, Basecamp Spitsebergen Innspill til C4-1, hvor det ønskes definisjon av "Arrangementer». Er f eks en skutertur til Fredheim et arrangement? Er det bare er miljøsertifiserte bedrifter som kan få godkjent miljøsertifiserte arrangementer? SGO er utvidet med kunnskap om klimautfordringer, og forelesning om temaet er integrert i opplæringen. Styringsgruppa oppfordres likevel til å diskutere hvorvidt handlingsplanen skal ha en høyere/tydeligere miljøprofil/ambisjon mht globale miljø- og klimautfordringer. I Innovasjon Norges metodikk for merket er ikke kravet mht besvarelse av klima-kriteriet ikke ferdig formulert enda. Beskjeden er derfor at vi kan avvente med å besvare dette kriteriet inntil innholdet i kravet er avklart. Miljøgodkjent arrangement er en utmerkelse for arrangører som aktivt vil jobbe for å redusere arrangementets miljøbelastning. Arrangøren må oppfylle bestemte kriterier på flere områder for å tildeles utmerkelsen. Alle type arrangementer som kan oppfylle disse kriteriene, kan godkjennes. Arrangement kan defineres som en unik, tidsbegrenset hendelse som kommer i tillegg til det normale aktivitets- eller turprogrammet. Det er ikke krav om at en bedrift må være miljøsertifisert før man kan søke om få et arrangement miljøsertifisert. miljø- og klimautfordringer Handlingsplanen oppdateres når klima-kriteriet fra IN er avklart, og besvarelsen kan oppdateres. Arrangement defineres i handlingsplanen. Trine Krystad 22.04.2014 Side 86

Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2014/71-3-A40 Unn Martinsen 04.03.2014 Vg2 Industriteknologi - opprettelse av skoletilbud for skoleåret 2014-2015 Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 1/14 08.04.2014 Lokalstyret 23/14 13.05.2014 Oppvekst- og kulturutvalgets behandling - 08.04.2014 Geir Hekne (H) og Christin Kristoffersen (Ap) foreslo sammen administrasjonssjefens alternative anbefaling: Lokalstyret vedtar å opprette vg 2 Industriteknologi ved Longyearbyen skoles videregående avdeling skoleåret 2014-2015 dersom minst fem elever takker ja til skoleplass. Det forutsettes at lokale bedrifter stiller praksisplass til rådighet. Oppretting av tilbudet medfører at Longyearbyen skoles ramme til videregående avdeling må økes med kr 1 million. Dette finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Ved alternativ avstemming mellom administrasjonssjefens anbefaling og Heknes/Kristoffersens forslag, ble Heknes/Kristoffersens forslag vedtatt med 5 mot 1 stemme. Oppvekst- og kulturutvalgets innstilling - 08.04.2014 Lokalstyret vedtar å opprette vg 2 Industriteknologi ved Longyearbyen skoles videregående avdeling skoleåret 2014-2015 dersom minst fem elever takker ja til skoleplass. Det forutsettes at lokale bedrifter stiller praksisplass til rådighet. Oppretting av tilbudet medfører at Longyearbyen skoles ramme til videregående avdeling må økes med kr 1 million. Dette finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Anbefaling: Lokalstyret vedtar å ikke opprette vg 2 Industriteknologi ved Longyearbyen skoles videregående avdeling skoleåret 2014-2015, da tilbudet ikke kan finansieres innenfor vedtatt driftsbudsjett. Ved utgangen av 2013 var det ikke satt av midler på fond til et slikt formål. Saksopplysninger: Denne saken legges frem på bakgrunn av brev fra sju elever ved vg 1 Teknikk og industriell produksjon ved Longyearbyen skole dette skoleåret som ber om at det opprettes et tilbud i vg 2 Industriteknologi ved skolen skoleåret 2014-2015. Administrasjonssjefen kan ikke opprette dette tilbudet innenfor den vedtatte modellen for videregående opplæring på Svalbard og saken fremmes derfor for politisk behandling. Side 87

2014/71-3 Side 2 av 3 Longyearbyen lokalstyre har i sak 59/09 fattet vedtak om Framtidig modell for omfang og organisering av videregående opplæring på Svalbard. Det avsettes en fast lærertimeramme pr.uke som omfatter 3 nivå innen utdanningsprogram for studiespesialisering og ett yrkesfaglig tilbud enten på vg 1- eller vg 2-nivå. Yrkesfaglige utdanningsprogram kan tilbys dersom minimum 5 elever ønsker dette. Tilbud innenfor utdanningsprogram for teknikk- og industriell produksjon kan bare settes i gang under forutsetning av bidrag/delfinansiering fra næringslivet eller andre. De yrkesfaglige tilbudene skal organiseres slik at skolen har ansvar for all teori, mens deler av den praktiske opplæringen skjer i samarbeid med næringslivet/offentlige etater.elevenes ønsker skal være utgangspunkt for hvilke fag og yrkesfaglige utdanningsprogram som settes i gang innenfor de gitte rammer og føringer. Lokalstyret ber Oppvekstforetaket om å..samarbeide med skolen om fastsetting av en framdriftsplan som sikrer en tidligst mulig bestemmelse om tilbud av fag og studieprogram for kommende skoleår. Vurdering: Av Longyearbyen lokalstyres vedtak fremgår at det skal budsjetteres med en fast ramme for videregående opplæring som inkluderer ett yrkesfaglig tilbud enten på vg 1- eller vg 2-nivå. Administrasjonssjefen har i samråd med Longyearbyen skole på grunnlag av elevønsker i 10.klasse besluttet at vg 1 Teknikk og industriell produksjon skal tilbys skoleåret 2014-2015 basert på prioritering av 16-åringer. Sju elever har til nå takket ja til skoleplass. I sak 59/09 har man åpnet for at «penger spart» ett år ved at man bare har tilbudt studiespesialisering skulle settes på fond og brukes til ett andre yrkesfagtilbud på vg 1- eller vg 2-nivå. Ved utgangen av 2013 var det ikke satt av midler på fond til et slikt formål. Administrasjonssjefen kan derfor ikke opprette vg 2 Industriteknologi innenfor vedtatt driftsbudsjett. Kostnadene ved å tilby vg 2 IT er beregnet til kr 1 million. Da forutsettes det at husleie for verkstedlokaler ikke øker og at bedriftene tar imot elevene i utplassering. Hvis deler av tilbudet innen studiespesialisering pga lavt elevtall ikke settes i gang skoleåret 2014-2015, vil behovet for økt ramme kunne bli noe mindre. Det er etter administrasjonssjefens vurdering ikke mulig å finansiere tilbudet ved omfordeling innenfor driftsbudsjettet. Etter administrasjonssjefens vurdering har lokalstyret to alternativer : - Lokalstyret vedtar å ikke opprette vg 2 Industriteknologi ved Longyearbyen skoles videregående avdeling skoleåret 2014-2015, da tilbudet ikke kan finansieres innenfor vedtatt driftsbudsjett. - Lokalstyret vedtar å opprette vg 2 Industriteknologi ved Longyearbyen skoles videregående avdeling skoleåret 2014-2015 dersom minst fem elever takker ja til skoleplass. Det forutsettes at lokale bedrifter stiller praksisplass til rådighet. Oppretting av tilbudet medfører at Longyearbyen skoles ramme til videregående avdeling må økes med kr 1 million. Dette finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Konklusjon: Administrasjonssjefen anbefaler at lokalstyret vedtar å ikke opprette vg 2 Industriteknologi skoleåret 2014-2015, da det etter administrasjonssjefens vurdering ikke er mulig å finansiere tilbudet innenfor det vedtatte driftsbudsjett. Ut fra føringer lagt i økonomiplan 2014-2017 er det forutsatt at fondsmidler skal brukes til vedlikeholds- og rehabiliteringstiltak ved energiverket. Andre vedlegg (ikke vedlagt): Side 88

2014/71-3 Side 3 av 3 1 Brev fra elever ved vg 1 Teknikk- og industriell produksjon ved Longyearbyen skole 2 Sak 59/09 Framtidig modell for omfang og organisering av videregående opplæring på Svalbard Side 89

Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2014/310-5-U64 Turid Telebond 01.04.2014 Eventuell deltakelse - Charterfond Nord-Norge Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 26/14 06.05.2014 Lokalstyret 24/14 13.05.2014 Anbefaling: Longyearbyen lokalstyre søker om eierskap i Charterfond Nord-Norge. Eierskap og deltakelse forutsettes å være kostnadsfritt for Longyearbyen lokalstyre. Deltakelse fra Longyearbyen lokalstyres eierskap forutsetter også at fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark blir eiere av fondet. Saksopplysninger: Nordnorsk reiseliv ønsker å trekke til seg flere utenlandske turister, blant annet ved at det settes opp egne charterfly direkte fra det europeiske markedet til de største flyplassene i Nord-Norge. Ordningen skal ikke konkurrere med innenlands rutetrafikk. For å gjennomføre dette planlegger de tre fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark å opprette et eget charterfond for Nord-Norge, som skal organiseres med eget styre og eget tildelingsutvalg. Eiere av ordningen blir de tre fylkeskommune, og eventuelt Longyearbyen lokalstyre. Charterfondet vil fungere som en garantist for å redusere den kommersielle risikoen som turoperatørene tar ved å benytte charterfly. Fylkesrådet i Troms har gjort positivt vedtak i saken 3. september 2013. Fylkesrådet/Fylkestinget i Nordland og Fylkestinget i Finnmark vil etter planen behandle saken i løpet av våren 2014. Styre Fylkeskommunene ønsker at øverste organ i charterfondet skal være et styre, bestående av en representant fra hver av de tre fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark; i tillegg til en eventuell representant fra Longyearbyen lokalstyre. Tildelingsutvalg Planen er at det også skal opprettes et eget tildelingsutvalg bestående av en representant fra hver av følgende bedrifter/organisasjoner: NordNorsk Reiseliv AS, Avinor, NHO Reiseliv Nord-Norge. I tillegg er planen å hente inn både juridisk kompetanse og charterfaglig kompetanse, fra NordNorsk Reiseliv AS. Tildelingsutvalget vil behandle garantisøknader for bestilling av charterfly, og følge opp innvilgede garantier i henhold til kriterier godkjent av styret. Finansiering Planen er at fondet skal ha en garantiramme på 10 MNOK per år, og at hver av fylkeskommunene i utgangspunktet garanterer for 1/3 av dette beløpet. Ordningen skal gå over tre år, og totalt blir dermed kapitalbehovet på 30 MNOK. Side 90

2014/310-5 Side 2 av 2 Det vil også bli søkt om statlig støtte, med bakgrunn i at virkemiddelet anses å ha en positiv effekt på næringslivet i Nord-Norge og på Svalbard. Longyearbyen lokalstyre har ingen garantiforpliktelser i forhold til fondet. EFTA-godkjenning av fondet Gjennomføringen av charterfondet forutsetter godkjenning av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Svalbard dekkes ikke av EØS-avtalen og spørsmålet om Svalbard kan defineres inn i charterfondet måtte derfor avklares før eventuell deltakelse. Til å avklare dette ble ALT advokatfirma engasjert. ESA ble kontaktet, og i notat av 06.02.2014, skriver ALT blant annet, med henvisning til behandlingen i ESA, at advokatfirmaets konklusjon er «at charterflyvninger til Svalbard kan omfattes av ordningen uten at dette vil være i strid med statsstøttereglene». EFTAs overvåkingsorgan ESA, har, i henhold til pressemelding av 10.7.2013 fra charterfondets interimsstyre, «godkjent etablering av et Charterfond for utenlandstrafikk inn til de største flyplassene i Nord-Norge. Ordningen er godkjent for en varighet på tre år». Lokal forankring Reiselivet på Svalbard gir sin tilslutning til ordningen gjennom beslutning i Svalbard Reiselivsråd, som har behandlet saken om charterfond i sitt styremøte 14.10.2013, og fattet følgende vedtak: «Styret ser ingen betenkeligheter med at man jobber for å innlemme Svalbard i samarbeidet». Vurdering: Når det gjelder gjestedøgnene ved Longyearbyens hoteller og pensjonat i 2013 ble 77% av disse produsert av nordmenn, mens utenlandske turister sto for 23%, eller 24.000 gjestedøgn. Andelen utenlandske turister har de siste årene gått noe ned, fra 2008, da denne andelen var på 35%, eller 32.000 gjestedøgn. På bakgrunn av dette mener administrasjonssjefen at det er positivt at reiselivsnæringen ønsker å høyne antall utenlandske gjestedøgn, og at ett av tiltakene for å få til dette kan være deltakelse i det nordnorske charterfondet. Administrasjonssjefen er opptatt av at den ordinære rutetrafikken ikke forringes i forhold til dagens nivå. Det forutsettes derfor at et slikt charteropplegg, med direktefly fra de største flyplassene i Europa til Longyearbyen, ikke vil påvirke den ordinære rutetrafikken mellom Longyearbyen og fastlandsnorge. På bakgrunn av ovenstående anbefaler administrasjonssjefen at Longyearbyen lokalstyre søker om eierskap i Charterfond Nord-Norge, forutsatt at dette ikke medfører kostnader for Longyearbyen lokalstyre. Vedlegg: 1 Pressemelding fra NHO 16.7.2013 - ESA sier ja til Charterfond for Nord-Norge Andre vedlegg (ikke vedlagt): 2 Brev fra Fornying- administrasjons og kirkedept, datert 11.07.2013: «Oversendelse av ESAs beslutning charterfond Nord-Norge» samt brev av 10.7.2013 fra EFTA Surveillance Authority i forbindelse med ovennevnte fond. 3 Utkast av 03.02.2014: Charter Fund Northern Norway, Application for aid. 4 Utkast per 03.02.2014: charterfond Nord-Norge, eierskap og organisering 5 Epost av 07.02.2014 fra NHO Reiseliv, vedlagt notat fra advokatfirmaet ALT, 06.02.2014 Side 91