Familien som ressurs i opplæringen



Like dokumenter
Familielæring. 17. september 2008, Kristiansand. Sigrun Aamodt

Foreldresamarbeid og familielæring. Sigrun Aamodt

Samarbeid mellom skole og foresatte

Samarbeid med hjemmet

Lekser. Oslo 7. mai Sigrun Aamodt

Fladbyseter barnehage 2015

Foreldrenes betydning for å lykkes med et godt skolemiljø for elever med flerspråklig bakgrunn. 15. september 2018 Sigrun Aamodt

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars Sissel Persen Sigrun Aamodt

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Ideer og råd til foreldre med barn på trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid

Flerspråklige elever i det ordinære klasserommet i barneskolen ressurser eller usynlige?

IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE

Hovedområde 1: Nærmere beskrivelse Familielæring (læringssituasjoner med deltakere fra flere generasjoner)

Handlingsplan for Siggerud område

Skjema for egenvurdering

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Fortell meg! Samarbeids- og utviklingsmidler for Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum kroner

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

Årsplan for 2013/2014

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

TIMSS & PIRLS Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg

Elevundersøkelsen spørsmål trinn

Foto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN KAN BO HJEMME. MANGE AV DEM ØNSKER Å BO HOS NOEN DE KJENNER FRA FØR. FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

- et godt sted å være - et godt sted å lære

gjennomtenkte tiltak for å få flere elever gjennom videregående skole»

Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Trives du på skolen? 4,6. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene?

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Temadelen Emner ordnet etter modul

Halvårsplan. Elvland barnehage. Høsten Holtålen Kommune

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli

Pedagogisk tilbakeblikk

Foreldrene betyr all verden

Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

«Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen

Språk og bokstavmoro. Målet er å få gode, trygge og raske lesere Hvordan får vi dette til allerede i 1.klasse??

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Soneplan for Rød sone

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

Digitale medier i språkopplæringen for unge voksne med liten eller ingen skolegang. Ved Elisabeth Bergander,

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

- et godt sted å være - et godt sted å lære

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse

Sosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08

Språkløype i Prestefjellet barnehage

Kommunikasjon, språk og tekst på Landvind.

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten Holtålen Kommune

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Forskning om digitalisering - en innledning

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

Fladbyseter barnehage

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i engelsk for 3. trinn 2015/16. Læreverk: Quest, Aschehougs engelskverk for barnetrinnet.

STATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE SKOLEBARN

Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Grunnleggende ferdigheter i faget, på 3. og 4.trinn (hentet fra Utdanningsdirektoratet sin hjemmeside):

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

UNDERVISNING FOR NATURFAGLIG KAPITAL. Motiverer flere og flere ulike elever i naturfag

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Transkript:

Familien som ressurs i opplæringen Herning, 31. mars 2006 Sigrun Aamodt

Innhold Familielæring som terapeutisk metode Definisjon av familie Familielæring: mål, metode, innhold Familielæringsprogram i England Erfaringer fra Norge Utvikling av familielæringsmodeller i Norge Drøfting

Hvordan gjenfinne sin identitet og rolle som voksen person? Hva er meningsfulle aktiviteter? Rolleforskyvning i familien Foreldrerollen er motivasjon og utgangspunkt for opplæringen Foreldre /omsorgspersoner er viktige og nødvendige ressurser for barnas læring Læringssituasjonen i seg selv kan virke terapeutisk

Definisjon av familie Med familie menes de mange former for moderne slektsrelasjoner som eksisterer det inkluderer: foreldre, fosterforeldre, steforeldre og støttekontakter, besteforeldre, tanter og onkler, søsken, fettere og kusiner Det kan også inkludere omsorgs- og vennenettverk som mennesker er avhengige av og lærer sammen med og ved hjelp av gjennom hele livet.

Termen familielæring Familielæring inkluderer alle familielæringstiltak: lese- og skriveopplæring tall- og tallbehandling språk muligheter utenfor hjemmet eller skolen: bibliotek, museum, kunst osv.

Mål Å etablere kontakt mellom foreldre og grupper i lokalmiljøet Å hjelpe skoler med å skape en situasjon og et miljø som oppmuntrer foreldre til å arbeide sammen med sine barn. Å oppmuntre lærere til å se foreldre (og andre omsorgspersoner og kjente) som kompetente mennesker med mye å tilby og som kan være uvurderlige samarbeidspartnere for dem i deres arbeid som lærer. Å engasjere foreldre i diskusjon/dialog om identitet og språk, kultur, osv og om hva de ønsker for sine barn.

Mål - fortsetter Å få med foreldre (og andre i nærmiljøet) i en kritisk diskusjon om hvordan barn lærer hvordan de selv lærer det nåværende skolesystemet i Norge sammenliknet med landene hvor de har blitt utdannet hvordan var skolen og utdanningsmulighetene for to eller flere tiår siden både i vårt land i andre steder.

Denne metoden bidrar til: å sette foreldre i stand til å se at de, allerede før de sender barna på skolen, har bidratt på mange positive måter til barnas læring. å oppmuntre foreldre til å erkjenne at de kan fortsette å spille en viktig rolle i utdanningen av barnet sitt og at deres støtte er veldig viktig for barnets framgang. å finne motiverende temaer og autentisk læringsmateriale for foreldre i opplæringssituasjoner

Hva viser min undersøkelse i forhold til foreldredeltakelse og samarbeid Kan ikke hjelpe med skolearbeid "Ja, søstra mi hjelper meg." "Ja, hvis jeg trenger hjelp så hjelper søster n min meg. Hun går i 6. klasse og hun kan jo alt." "Søster n min hjelper meg. Hun er eldre enn meg. Hun går i niende.

Familieopplæringsprogram anerkjenner at læring i familier er en toveisprosess, siden den voksne i familien ofte lærer av barna og de unge Familieprogram må utvikles gjennom diskusjon med deltakerne. Å lytte til familien er selve kjernen i prosessen Familieprogram må respektere familienes rett til å forsvare sitt privatliv

Hjemmeaktiviteter Fortelle familiehistorier Lek og spill Veie og måle Matlaging Lage notater og lister Gi skriftlige eller muntlige instruksjoner om hvordan en skal gjøre ting Fortelle vitser Sende takkekort Notere avtaler i en 7. sans Forklare et synspunkt Se gjennom TVprogrammet Familieøkonomi; lommepenger; busspriser, handling

Eksempler på kurstema- og aktiviteter Foreldre som naturlige lærere Betydningen av å snakke og lytte Rim, regler og sanger Eventyr- og historiefortelling, dele bøker, lage en bok Hverdagsskriving Skrift er rundt oss overalt Matematikk i bruk Skape forbindelser: undersøke forbindelser mellom talespråk, lesing, skriving og matematikk i hverdagen Hjemmet som et positivt læringsmiljø

Hjemmet som læringsarena programmer Clare Family Learning Project Fremme verdien av familien og hjemmet som læringsmiljø Understreke variasjonen av aktiviteter og emner Bidra til praktiske aktiviteter Synliggjøre oppnådde resultater fra programmene Hjelp ditt barn å lære lese/regne forberedende aktiviteter Praktisk familielæring - foreldre og barn på barnetrinnet Mattehjelp foreldre og leksehjelpere lærer ulike tilnærminger Step Up foreldrestøtte Internasjonale rim og sanger barn og førskolebarn Gutter og fedre samarbeid om kommunikasjon på pc Lek og lær foreldre og førskolebarn

London Literacy Unit (LLU) Central London Skills for Life Professional Development Centre Underviser lærere som skal lede familielæringsprogram Har ulike program for foreldre. Utvikles i samarbeid med foreldrene Læringsstiler og varierte metoder Bøker og materiell To lærere i hver klasse individuell oppfølging Gruppestørrelse på fem tjue

Suksessfaktorer - LLU Alternative læringsstrategier Positive tilbakemeldinger til deltakerne Opplevelse av at barna blir bedre på skolen Foreldrene får støtte i hverdagen En-til-en oppfølging/veiledningstid Gi folk tid og flere sjanser til å bli med

Centre for Literacy in Primary Education (CLPE) Samarbeide med bibliotek Bokpakker til alle barn Mødre / foreldre på kurs på skolene Med barn lesestimulerende aktiviteter Uten barn lekser, positiv samhandling Låne bøker med hjem Produsere egne bøker

Bokutstilling

Foreldre lager bøker

Workshops på biblioteket inneholder: Rollespill Å lage egne bøker (foreldre og barn sammen) Eventyrfortelling (med konkretisering) Sang, rim og regler Å lage spill, leker og lignende relatert til bøkene

Erfaringer og prosjekter i Norge Effektiv metode i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for minoritetsspråklige voksne Spesielt mødre med liten eller ingen skolebakgrunn Bidrar til økt sosialt nettverk Bidrar til økt deltakelse i hjem-skolesamarbeid Hindre frafall i videregående utdanning Samarbeide mellom Vox og NAFO Etablere nettverk mellom skoler (NAFOs fokusskoler) Utvikle / igangsette / videreføre familielæring som metode på ulike nivåer i opplæring og utdanning

Noen tiltak i Strategiplanen: Likeverdig utdanning i praksis! Tiltak 4: Utprøving av ulike modeller for særskilt språkopplæring Familielæring Språkopplæring i barnehage og skole Samarbeid innen ulike nivå og på tvers av etater 19.04.2006

Hovedområde 1: Familielæring Åpen barnehage Mor-barn grupper - voksenopplæring Grunnleggende ferdigheter Lese-skrive-matematikk barnetrinn Matematikk for u.trinnselever og foreldre Leksehjelpgrupper Videregående opplæring / ungdommer

Eksempel på innhold i en mor-barn gruppe Mor barn gruppen som en sosial arena Mor barn gruppe for kvinner med små barn behov for trygghet og utvikling av grunnleggende ferdigheter liten eller ingen skolebakgrunn vanskelige livssituasjoner Temaorientert undervisning Skriftlig og muntlig Klasserommet som sosial begivenhet Bibliotek, kulturhus, åpen barnehage, lekeplasser, turer Strukturøvelser Leker, rim, sanger, regler Barnebøker Egne tekster, bøker, bilder

Litteratur og nettsteder Nettsted: www.continyou.org.uk www.clpe.co.uk www.lsbu.ac.uk/lluplus www.skillsforfamilies.org Litteratur: www.dfes.gov.uk/readwriteplus A guide for schools. Involving parents, carers and the community in schools. ISBN I 87297239 X Helping my child with reading and writing. Family learning course material. ISBN I 872972748

Drøftingsoppgaver Gi en beskrivelse av familielæring du har erfaring fra / kjenner til? På hvilken måte kan familielæring benyttes i arbeid med voksne med psyko-sosiale problemer? Har du fått ideer fra ukens forelesninger og studiebesøk som du ønsker å videreføre og gjennomføre på egen skole? Har du fått kunnskap som gjør at du vil endre praksis i egen undervisning. Beskriv: Kan du organisere opplæringen på en annen måte for å ivareta opplæringen av personer med psykososiale problemer på en bedre måte. Beskriv: