BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/grønn etat Intern korrespondanse Saksnr.: 201502565-9 Saksbehandler: TJSA Emnekode: ESARK-6461 Til: Fra: Seksjon klima v/ Eva Britt Isager Grønn etat Dato: 02. mars 2015 Bruk av masser fra ny jernbanetunnel gjennom Ulriken Byrådet vedtok 11.12.14 at Bergen kommune stiller seg positiv til å motta tunnelboremaskin-masser (TBM-masser) fra ny jernbanetunnell gjennom Ulriken til samfunnsnyttige formål. Byrådet anbefalte massene nyttet primært i Store Lungegårdsvann, men også Kollevåg og Indre Arna var nevnt som aktuelle lokasjoner. Jernbaneverket holder fast ved at tunnelen vil drives fra Arnasiden. Med den tette koblingen mellom tunnelldriving fra Fløen og bruk av TBM-massene i Store Lungegårdsvann, er Store Lungegårdsvann nå vurdert som mindre aktuell. Indre Arna (Arnavågen) synes heller ikke aktuell som lokalitet for massene, både pga. av tidsaspektet og massenes manglende egnethet for de formål de er tiltenkt i Arnavågen. Kollevåg er aktuell lokalitet for mottak av ca. 28% av de masser som prosjektet produserer. TBM-masser er velegnet for tildekking av forurenset sjøbunn, og det har i regi av prosjektet «Renere Bergen Havn» vært arbeidet i lengre tid med å forberede tiltak for å tildekke forurenset sjøbunn på ulike steder i havnebassenget. Havneområdet er således en potensiell avtaker av TBM-masser fra Ulrikstunnelen. Kan massene nyttes her, i tillegg til i Kollevåg, vil Bergen kommune i prinsippet kunne motta nær samtlige TBM-masser som produseres fra Ulrikstunnelen. Forutsetningen er at lokalitetene er klarlagt for å motta massene på det tidspunkt de må uttransporteres fra Arna. Det tenkes her på plan- og utredningsgrunnlag, nødvendige godkjenninger og finansiering. Er det mulig å se leveranse av TBM-masser til egnete lokaliteter i Bergen havn og Kollevåg samlet, åpner det for en gunstig forhandlingsposisjon overfor Jernbaneverket med hensyn til økonomisk tilskudd. En slik løsning gjør det samtidig mulig å oppnå en mer fleksibel logistikk omkring transport og leveranser av massene. Ikke minst har Bergen kommune nå en gylden mulighet til å få løst et betydelig miljøproblem i havnebassenget med stor samfunnsnytte. I forhandlingene med Jernbaneverket er det vesentlig å vite hvor stort Bergen kommunes samlete massebehov er. Holder Jernbaneverkets tidsplan, vil TBM-masser produseres fra oktober 2015 og inn i 2017. Dette innebærer at dersom Bergen kommune skal kunne dra nytte av de masser som produseres, må de nødvendige avklaringer foreligge så snart som mulig. Grønn etat viser for øvrig til en nærmere redegjørelse om saken i vedlegg, og forutsetter at Klimaseksjonen følge opp i nær kontakt med Grønn etat. Tom J. Sandahl - leder Sissel J. Lerum - etatsjef Dette dokumentet er godkjent elektronisk.
2 av 11
VEDLEGG Nærmere om bruk av masser fra ny jernbanetunnel gjennom Ulriken Innhold: ---- 1. Kort bakgrunn s 3 2. Jernbaneverkets tilbud om masser fra Ulrikstunnelen s 4 3. Bergen kommunes behov for masser s 5 4. Økonomi s 6 5. Koordineringsbehov s 7 6. Avklaringsbehov før avtale kan inngås med Jernbaneverket s 8 7. Kollevåg og Miljødirektoratets tilbakemelding datert 08.01.15 s 10 8 Oppsummering/anbefaling s 11 1. Kort bakgrunn Byrådet behandlet sak om mottak av tunnelmasser fra Ulrikstunnelen 11.12.14 (sak 1462-14) og fattet følgende vedtak: Etter et innledende møte med Etat for utbyggingsavtaler (EU) 12.12.14, gjennomførte Grønn etat (GE) en befaring på aktuelle kailokaliteter i området Indre Arna-Garnes 15.12.14. GE hadde deretter et første møte med Jernbaneverket (JBV) 19.12.14. I dette møtet ble det klarlagt at JBV fastholder at tunneldrivingen skjer fra Arnasiden og at Store Lungegårdsvann følgelig ikke synes aktuell som lokalitet for tunnellmassene. Det ble imidlertid uttrykt en positiv intensjon om å finne løsning for avlevering av massene, basert på en forutsetning om at det skjer en ansvarsoverføring fra JBV til Bergen kommune (BK) i og med JBVs masselevering ved egnet kai i Indre Arna-området. Spørsmålene det ble fokusert på i møtet var omfanget av kommunens massebehov og logistikkmessige utfordringer. Det ble videre trukket den konklusjon at en avtale med JBV vil kunne bli økonomisk mer gunstig for BK, jo mer masser BK kan motta. 3 av 11
Med dette som utgangspunkt, har GE arbeidet videre ut fra en tanke om at det for BK vil være en gunstig miljømessig og økonomisk løsning om BK kan motta masser, som ikke kun kan nyttes i Kollevåg, men også på andre lokaliteter med lignende massebehov. I denne forbindelse er behovene i i bl.a. Puddefjorden («Renere Bergen Havn») bragt på bane. GE deltok derfor i møte med Klimaseksjonen og prosjektgruppen for «Renere Bergen Havn» 14.01.15 og 13.02.15, der mulighetene for en fleksibel bruk av massene i Kollevåg og ulike deler av Bergen havn ble drøftet. JBV ble i møte 28.01.15 orientert om de vurderinger omkring massebehovet som nå gjøres i BK. Det fokuseres bl.a. sterkt på å avklare en mulig kailøsning for levering av massene i Indre Arna. 2. Jernbaneverkets tilbud om masser fra Ulrikstunnellen Masser og massehåndtering JBVs tunnelprosjekt innebærer å borre ut ca. 468 000 m³ fast fjell. Dette tilsvarer omtrent 890 000 m³ løse steinmasser; såkalte TBM-masser, forutsatt en omregningsfaktor på 1,9 mellom faste og løse masser. Massene må håndteres og deponeres på økonomisk og miljømessig forsvarlig vis. Det er få mottakere som kan håndtere den størrelsesorden masser det dreier seg om i dette prosjektet. Innledningsvis ble det arbeidet frem mot en løsning hvor massene skulle benyttes til tildekking av forurensede bunnsedimenter i Store Lungegårdsvann. Denne løsningen var imidlertid beroende på at tunnelen skulle drives fra Fløen-siden, og falt følgelig bort etter Jernbaneverkets beslutning om å drive fra Arna-siden. Masseomfanget er selvsagt det samme etter planendringen, og det er fremdeles nærliggende at BK er den eneste enheten som kan motta slike store mengder. JBV har imidlertid informert Grønn etat om at det jobbes med andre mottakere, men at disse kun kan ta i mot mindre mengder hver for seg. Logistikkutfordringer Transport av 890 000 m³ løse steinmasser byr på utfordringer fra det tidspunkt disse forlater transportbåndet ved tunnelinnslaget. Herfra vil de måtte lastes over i lastebiler; totalt mellom ca. 65 000 og 80 000 lass. Utfordringene rundt logistikk knytter seg ikke bare til sikkerhet og belastning rundt selve transporten, men også til å sikre tilstrekkelig kontinuitet og kapasitet til at tunneldrivingen ikke stanser opp. Utkjørsel fra anleggsområdet i Arna vil i seg selv medføre en stor belastning både på trafikknettet og for miljøet, men er uunngåelig uavhengig av hvor massene skal transporteres etterpå. Utfordringene rundt transporten videre fra anleggsområdet er imidlertid sterkt varierende, avhengig av hvilken løsning som velges for transport bort fra Arnaområdet. Denne borttransporteringen kan igjen under-inndeles alt etter hvilket transportmiddel som velges, og hvor utveksling mellom slike skjer. Ren lastebiltransport fra anleggsområdet og til endelig bestemmelsessted, vil medføre en betydelig trafikk- og miljøbelastning; spesielt innerst i Arna, men også langs hele transportruten. Utfordringer vil videre knytte seg til trafikksikkerhet, utslipp, belastning på vegene og risiko for stans i transportkjeden som følge av trafikale forhold. 4 av 11
Den mest hensiktsmessige måten å forflytte store mengder løse steinmasser over noen distanse, er via sjøen. Det er kort vei fra tunnelinnslaget til sjøen, og det finnes flere utskipningskaier innen en kjørelengde på ca. 4 kilometer. Fra kai kan TBM-massene overføres til lastesilo, og deretter lastes direkte i båt eller på lekter for transport til bestemmelsesstedet. For tildekking av forurenset sjøbunn må TBM-massene uansett lastes over på lekter, og da kan transporten gjerne foregå på lekter lengst mulig. Usikkerhetsmomenter Massehåndteringen er beheftet med en del usikkerhetsmomenter. Disse knytter seg både til borttransporteringen for å sikre fremdrift i tunnelen, forhold ved vei- og sjøtransport, forhold ved bestemmelsesstedene og BKs totale massebehov. Det skal imidlertid bemerkes at usikkerhetsmomentene er av mindre bekymring for BK som mottaker av massene enn de er for Jernbaneverket som er avhengig av å få massene bort fra tunnelåpningen. Usikkerhet rundt selve borttransporteringen fra tunnelåpningen er meget kritisk for Jernbaneverkets fremdrift. Denne transporten vil derfor være under JBVs kontroll, og i noen grad uavhengig av BKs behov. Transport på vei er først og fremst utsatt for usikkerhet i form av trafikksituasjonen for øvrig. Køer, ulykker og vegarbeider vil kunne påvirke flyten i transporten fra anleggsområdet til bestemmelsesstedet. Videre vil et eventuelt kaianlegg for overføring av masser fra lastebil til fartøy kunne utgjøre en usikkerhet. Dette vil gjelde eventuell trafikk rundt selve lastestedet, tekniske lasteinnretninger på kaien, og tilgjengeligheten av fartøy når lastebilene ankommer lastestedet. I forlengelsen av dette, er det usikkerhet rundt antallet fartøyer som er nødvendig for å ta unna massene etter hvert som de produseres. Selve sjøtransporten er også forbundet med usikkerhetsmomenter, da spesielt rundt tekniske spørsmål om transporttid, utlegging av masser og driftsstans. Forholdene ved bestemmelsesstedet kan også utgjøre et usikkerhetsmoment med tanke på mottakskapasitet. Dette vil imidlertid langt på vei kunne avklares på detaljplanleggingsstadiet. Den største usikkerheten både for BK og for JBV er omfanget av kommunens massebehov. Avhengig av om tildekkingsprosjektet i Bergen havn blir aktuelt å gjennomføre, vil massebehovet enten være ca. 200 000 m³ TBM-masser til Kollevågen, eller ca. 890 000 m³ til begge prosjektene samlet. 3. Bergen kommunes behov for masser En helhetsløsning er gunstig I spørsmålet rundt kommunens mottak av mest mulig TBM-masser, er det fem klare utgangspunkter som tilsier at kommunen som helhet bør overta mest mulig av disse: I. JBV blir kvitt sine TBM-masser på forsvarlig vis. II. TBM-masser er godt egnet for tildekking av sjøbunn. 5 av 11
III. IV. BK har behov for TBM-masser til tildekking av forurenset sjøbunn. Det er meget sjelden at TBM-masser i det omfang som nå er aktuelt vil være tilgjengelig innenfor kommunegrensene. V. Ved overtakelse av massene fra JBV vil BK både slippe å betale for dem, samtidig som vi vil motta økonomisk kompensasjon fra JBV. Når kommunen nå har en unik og miljøvennlig tilgang på nødvendige masser, bør den absolutt utnyttes i et samlet prosjekt, slik at mest mulig av massene nå tilfaller BK. Kollevåg Bergen kommune har et ansvar for det nedlagte avfallsdeponiet i Kollevåg på Askøy. Tildekking av avfallsmassene er her et svært aktuelt tiltak, og TBM-massene er svært godt egnet for tildekking. Foreløpige anslag tilsier et behov på ca. 200 000 m³ TBM-masser for å gjennomføre tildekkingen. Indre Arna Som ledd i realiseringen av områdereguleringsplan for Indre Arna er tilførsel og bruk av TBM-masser vurdert for å oppnå nytt areal langs vest- og østsiden av vågen. Planarbeidet vil pågå frem mot 2017, og anvendelse av masser her kan ikke påregnes å bli aktuelt før etter at et gyldig plangrunnlag foreligger. Selve massebehovet fremstår på nåværende tidspunkt som uklart. Bergen havn Kartlegging av Byfjorden viser at store deler av sjøbunnen er svært forurenset av organiske miljøgifter og tungmetaller. Hele Vågen og Puddefjorden må ryddes for å begrense og stanse spredningen av miljøgifter i Bergen havn. Det er gjennomført tiltak i Kirkebukten på Laksevåg, og Forsvarsbygg planlegger tiltak ved Ubåtbunkeren. Bystyret vedtok 20. mars 2013 en arbeidsplan som prioriterer tiltak i Vågen. Videre vedtok bystyret at etterhvert som kommunen tilegner seg erfaringer med opprydding av sjøsedimenter forutsettes det at det skal legges fram planer for resten av tiltaksområdet, Puddefjorden og Store Lungegårdsvann. Dette arbeidet er nå forsert for å være best mulig forberedt på eventuelle tilbud om TBM. Andre lokaliteter? Også lokaliteter på land kan tenkes nyttet for deponering av TBM-massene, uten at det her har gått nærmere inn på en vurdering av dette spørsmålet. 4. Økonomi Kostnader: Hovedelementene i kostnadsbildet kan deles i: prosjektkostnader (planlegging, prosjektering, gjennomføring), 6 av 11
transportkostnader i f m utskiping av masser fra Arnaområdet til bestemmelsessted. Det er her forutsatt at Jernbaneverket står for transport av masser fra tunnelåpning til kai, en løsning som har vært diskutert i møter mellom Grønn etat og Jernbaneverket. Basert på informasjon fra aktører i markedet, er det grunn til å tro at kostnader for sjøtransport av TBM-masser fra Arnaområdet til Kollevåg/Bergen havn er ca. kr 45 per m³. I tillegg kommer bl.a.: kostnader i forbindelse med etablering av kaifasiliteter/lastearrangement. Kostnadene til kai vil trolig være forholdsvis faste uavhengig av mengde masser som skipes ut. Det vil si at jo mer masser BK tar imot, jo mindre forholdsmessig andel av kostnadene vil gå til kailøsningen. Kostnadene er pt ukjente. driftskostnader knyttet til laste- og losseprosesser Inndekning: I brev datert 22.8.2014 skriver Jernbaneverket at: TBM-massene tilbys kommunen vederlagsfritt. I tillegg ytes et tilskudd på 86 kr/pfm³ (faste masser), total 40 millioner forutsatt at BK mottar hele volumet på ca. 468 000 pfm³. Det totale volumet løse masser vil som nevnt være ca 890 000 m³, noe som innebærer en tilskudd på ca 45 kr per m³ løse masser. Samlet vurdert indikerer beregningene på dette tidspunkt at tilskuddet fra JBV omtrentlig dekker kostnadene ved å transportere massene sjøveien mellom Arna og Kollevåg/Bergen havn. Gjennomføring av tiltakene i Kollevåg har budsjettmessig inndekning på kr. 45 mill. Det forutsettes at det totale massebehovet i Kollevåg er ca 200 000 m³. Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til dette tallet, og endelig massebehov i Kollevåg kan først klareres når geotekniske undersøkelser er gjennomført. Kun tiltak i sjø er vurdert. Massebehov for tiltak på land er derfor ikke med i beregningen. Gjennomføring av tiltak i Bergen havn har ikke inndekning. Tiltak i Bergen havn er imidlertid i posisjon for å oppnå tilskudd fra Miljødirektoratet på i størrelsesorden 75% av miljøkostnadene. Prosjektkostnadene er pt ukjente. På dette stadiet i planleggingen må det understrekes at tallene det opereres med er grove og beheftet med store usikkerheter. 5. Koordineringsbehov Flere deler av kommuneorganisasjonen arbeider med å løse problemstillinger, der TBMmasser fra Ulrikstunnelen kan komme til anvendelse: BSBO v/grønn etat har behov TBM masser til tildekking av avfallsmassene i Kollevåg. BKMB v/klimaseksjonen har tilsvarende behov for tildekking av forurenset sjøbunn på ulike lokaliteter i Bergen havn. 7 av 11
BKMB v/etat for plan og geodata har meldt et behov for å nytte massene i f m Arnavågen, som ledd i planer om byutvikling som berører dette området. Ettersom mengden masser som kan leveres kan fylle flere av de behov som er meldt, synes det fornuftig å søke å samordning av kommunens håndtering av massebehovet. Et slikt samordnet grep for mottak av masser gir bl.a. kommunen økt logistisk og tidsmessig fleksibilitet. Kan BK motta alle masser som JBV må kvitte seg med, må vi anta at kommunens forhandlingsposisjon styrkes med tanke på den avtaleløsning det er mulig å oppnå med JBV. Det forventes at en slik løsning vil kunne være økonomisk fordelaktig for BK. Det vil også være miljømessige fordelaktige sider ved en slik løsning, bl.a. med tanke på en mer rasjonell og samordnet løsning for massetransport mellom Indre Arna og bestemmelsessted for massene. Forutsatt at kommunens behov for masser kan vurderes samlet, og en slik løsning er formelt akseptert, vil det være naturlig at det snarest rigges en prosjektorganisasjon med deltakere fra berørte kommunale parter. Uten at det foreløpig tas nærmere stilling til denne organisasjonens sammensetning og mandat, synes det i utgangspunktet naturlig at prosjektledelsen legges til den del av kommunen som har mest vesentlig interesse i å at prosjektet gjennomføres. 6. Avklaringsbehov før avtale kan inngås med Jernbaneverket Sikkerhet for at massene kan nyttes til formålet Massene må vurderes iht Miljødirektoratets veileder TA2143/2005 (Veiledende testprogram for masser til bruk for tildekking av forurensede sedimenter). Dette var i sin tid også et krav i Fylkesmannens tillatelse til utfylling og tildekking i Store Lungegårdsvann. Massene er dokumentert rene, men TBM-massenes fysiske egenskaper må vurderes nærmere. Mer utfyllende dokumentasjon fra Jernbaneverket vil trolig kunne gi svar på dette forholdsvis raskt. Det kan også komme krav om beskrivelse av naturtilstand i de områdene der tildekking er planlagt. Hvorvidt det skal settes slike krav og evt hvilket omfang disse undersøkelsene skal ha, må avklares av Miljødirektoratet og/eller Fylkesmannen avhengig av om myndighet for tiltakene delegeres fra Miljødirektoratet til Fylkesmannen. Sikkerhet omkring omfanget av kommunens behov for masser I denne sammenheng er mulighetene for å bruke av masser til tildekking av forurenset sjøbunn i Bergen havn det viktigste å få avklart. Er det mulig å nytte massene her, vil Bergen kommune i prinsippet kunne motta alle masser fra Ulrikstunnelen. Sikkerhet omkring finansiering av massemottaket Håndtering av 200 000 m³ masser for tildekking av avfallsdeponiet i Kollevåg har budsjettmessig dekning på ca kr 45 mill. Det hefter store usikkerheter til de tall som er fremlagt som grunnlag for budsjetteringen. Samtidig gir kostnadstallene uttrykk for de beste anslag som på nåværende tidspunkt kan gis, basert på NGIs tiltaksplan for deponiet (NGI-rapport 20130795-01-R). Oppnås en avtale med JBV, innebærer dette at kostnader anslått til kr 26 mill. til innkjøp av masser til Kollevåg i prinsippet spares. Håndtering av mottaket av masser i Bergen havn og Indre Arna er pt ikke finansiert. Slik finansiering må fremskaffes før tiltak kan gjennomføres, og dermed også før 8 av 11
avtale med JBV kan inngås. Tiltak i Bergen havn er i posisjon for å oppnå tilskudd fra Miljødirektoratet på i størrelsesorden 75% av miljøkostnadene. Spørsmål om «timing» Før tiltak kan iverksettes, og massene mottas, må en rekke uavklarte spørsmål finne sine løsninger, og søknadsprosedyrer må gjennomføres og besvares. For Kollevåg dreier dette seg bl.a. om: Godkjenning av TBM-massene som tildekkingsmasser Geotekniske analyser for eksisterende deponi Mer detaljert tiltaksanalyse, detaljprosjektering av tiltak og etterfølgende høring Sprednings- og risikoanalyse for mulige tiltak utenfor dagens deponiområde Pålegg om tiltak etter forurensningsloven Søknad etter PBL Grønn etat regner med at resultatene fra geotekniske analyser og detaljprosjektering kan foreligge innen utgangen av 3. kvartal 2015. Et optimistisk tidsanslag tilsier at nødvendige godkjenninger tidligst vil kunne foreligge ved årsskiftet 2015-2016. Dette betyr at en ikke vil kunne motta TBM-masser i Kollevåg før tidligst våren 2016. For den del av Bergen havn som omfatter Puddefjorden-Damsgårdssundet, dreier dette seg bl.a. om: Godkjenning av TBM-massene som tildekkingsmasser Områdeprioritering, tiltaksplan og prosjektering Søknad etter forurensningsloven Søknad etter PBL, herunder avklaringer omkring naboforhold Finansiering av tildekkingen Forutsatt at TBM-massene kan nyttes til formålet og at tiltakene er finansiert, vil den tid søknads- og godkjenningsprosessene krever avgjøre når Puddefjorden er klar til å motta masser fra Ulrikstunnelen. Slik situasjonen ser ut i dag, og forutsatt at de nødvendige godkjenninger foreligger i løpet av høsten 2015, er det grunn til å tro at Puddefjorden kan motta masser ved årsskiftet 2015-2016. For den del av Bergen havn som omfatter Store Lungegårdsvann foreligger nødvendige godkjenninger. For Arnavågen dreier dette seg primært om områderegulering for Indre Arna og planprosessens varighet. Planarbeidet ble formelt startet 12.09.13, og det er ikke realistisk å forvente ferdig plan før i 2017. 9 av 11
I forhold til håndtering av kontinuerlig massemottak fra Ulrikstunnelen i perioden høst 2015 til 2017, kan ikke Arnavågen vurderes som et realistisk alternativ for direkte mottak av TBM-masser innenfor det tidsrom massene produseres fra Ulrikstunnelen. 7. Kollevåg og Miljødirektoratets tilbakemelding datert 08.01.15 Grønn etat oversendte tiltaksplan for Kollevågen avfallsdeponi til Miljødirektoratet 15. september 2014, i henhold til pålegg gitt av Miljødirektoratet datert 19. juli 2013. Grønn etat mottok 26. januar Miljødirektoratets tilbakemelding på innsendt tiltaksplan samt årsrapportering for miljøovervåking 2013. Miljødirektoratet varsler her at det er aktuelt med pålegg om innsending av revidert tiltaksplan med en detaljert beskrivelse av tiltak, samt utarbeiding av en sprednings- og risikoanalyse av de forurensede sedimentene i ytre Kollevågen, utenfor selve deponiområdet. Ifølge Miljødirektoratet er ikke innholdet i tiltaksplanen av 15. september 2014 på det detaljnivået som trengs for at direktoratet kan avgjøre hvilke tiltak som er best egnet for Kollevågen. Krav til innhold i den reviderte tiltaksplanen skal som et minimum være: En redegjørelse for miljømål for området med mulige helse- og miljøkonflikter. De foreslåtte miljømålene i oversendelsesbrevet med tiltaksplanen av 2014 er egnede, men de trenger å kompletteres med operative mål i forbindelse med tiltak, og langsiktige mål som reduksjon av spredning til andre områder, samt tydelige definisjoner av hvilke områder som omfattes av miljømålene. Ønsket tilstandsklasse for den indre delen av Kollevågen, og begrunnelse for dette jf. vår veiledere "Veileder for risikovurdering av forurenset sediment (TA- 2802/2012)" samt "Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment (TA-2229/2007)". Redegjørelse for tiltakene i detalj. Dette innebærer en detaljert beskrivelse og vurdering av anbefalt og alternative oppryddingstiltak og miljøeffekter av disse. I tillegg til en detaljert beskrivelse av tildekkingsforslagene, bør også fjerning av søppel ved de mest erosjonsutsatte områdene utredes. Begrunnelse og konklusjon for valg av anbefalt tiltak eller kombinasjon av tiltak- som bør gjennomføres samt kostnadsoverslag for disse. Prosjektbeskrivelse inkludert volumberegninger, tegninger og prosedyrer Framdriftsplan for arbeidet med å gjennomføre tiltaket. Redegjørelse for hva som blir iverksatt av kontroll, overvåkning og beredskap før, under og etter gjennomføringen av tiltaket. En vurdering av i hvilken grad de foreslåtte tiltakene vil bidra til å oppfylle miljømålet for vannforekomsten jf. krav i henhold til vannforskriften. Redegjørelse for hvordan rapportering av tiltakene og resultater skal gjennomføres. Miljødirektoratet har varslet at det også vil kunne pålegge Bergen kommune å gjøre en nærmere utredning av forurensningssituasjonen på sjøbunnen umiddelbart utenfor deponiet. Dette innebærer å utarbeide en rapport som inneholder sprednings- og risikoanalyse av området utenfor tildekkingen, ved prøvestasjonene 1 og 14. Sprednings- og risikoanalysen, samt nødvendige nye undersøkelser, skal i henhold til Miljødirektoratets varsel: Vurdere alvorlighetsgraden av forurensningen i sedimentene, identifisere spredningen og avgrense utbredelsen av forurensningen Identifisere årsaken til at konsentrasjonene av miljøgifter i sediment ved Kolle 1 har økt siden 2008, herunder om det er en pågående utlekking fra indre del av 10 av 11
Kollevågen, gammel forurensing i sedimentene ved Kolle 1 eller om det kan finnes andre forklaringer Vurdere om forurenset sediment medfører uakseptabel risiko i forhold til miljø og human helse Foreslå et videre overvåkingsprogram (som strekker seg lenger enn forrige overvåkingsprogram) hvis risikoen ved å vente med/avstå fra tiltak vurderes som akseptabel Den reviderte tiltaksplanen vil utarbeides som en del av detaljprosjekteringen av tiltak i Kollevåg som er planlagt gjennomført i 2015. Sprednings- og risikoanalysen samt eventuelle andre nødvendige undersøkelser knyttet til denne, vil trolig utføres som en del av den årlige miljøovervåkingen av Kollevåg avfallsdeponi. 8. Oppsummering Byrådet vedtok 11.12.14 at Bergen kommune stiller seg positiv til å motta tunnelboremasser (TBM-masser) fra ny jernbanetunnell gjennom Ulriken til samfunnsnyttige formål. Byrådet anbefalte massene nyttet primært i Store Lungegårdsvann, men også Kollevåg og Indre Arna var nevnt som aktuelle lokasjoner. Jernbaneverket holder fast ved at tunnelen vil drives fra Arnasiden. Med den tette koblingen mellom driving av tunnelen fra Fløen og bruk av TBM-massene til tildekking av Store Lungegårdsvann, er Store Lungegårdsvann nå vurdert som mindre aktuell. Indre Arna (Arnavågen) synes heller ikke aktuell som lokalitet for massene, både pga av tidsaspektet og massenes manglende egnethet for de formål de er tiltenkt i Arnavågen. Kollevåg er fortsatt en aktuell lokalitet for mottak av ca 28% av de masser som prosjektet produserer. TBM-masser er velegnet for bruk til tildekking av forurenset sjøbunn, og det har i regi av prosjektet «Renere Bergen Havn» vært arbeidet i lengre tid med å forberede tiltak for å tildekke forurenset sjøbunn på ulike steder i havnebassenget. Havneområdet er således en potensiell avtaker av TBM-masser fra Ulrikstunnelen. Kan massene nyttes her, i tillegg til i Kollevåg, vil Bergen kommune i prinsippet kunne motta nær samtlige TBM-masser som produseres fra Ulrikstunnelen. Forutsetningen er at lokalitetene er klarlagt for å motta massene på det tidspunkt TBM må uttransporteres fra Arna. Det tenkes her på plan- og utredningsgrunnlag, nødvendige godkjenninger og finansiering. Er det mulig å se leveranse av TBM-masser til Kollevåg og Bergen havn samlet, åpner det for en mer gunstig forhandlingsposisjon overfor Jernbaneverket med hensyn til økonomisk tilskudd. En slik løsning gjør det samtidig mulig å oppnå en mer fleksibel logistikk omkring transport og leveranser av massene. Ikke minst har Bergen kommune nå en gylden mulighet til å få løst et betydelig miljøproblem i havnebassenget med stor samfunnsnytte. I forhandlingene med Jernbaneverket er det vesentlig å vite hvor stort Bergen kommunes samlete massebehov er. Holder Jernbaneverkets tidsplan, vil TBM-masser produseres fra oktober 2015 og inn i 2017. Dette innebærer at dersom Bergen kommune skal kunne dra nytte av de masser som produseres, må de nødvendige avklaringer foreligge så snart som mulig. 11 av 11