Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten
Lindring i nord Sentrale oppgaver: Fagutvikling og forskning. www.unn.no/lin Kompetanseheving, undervisning og veiledning Nettverksbygging; fremme samarbeid mellom ulike nivåer i helsetjenesten Bidra ved oppstart av enheter /senger for lindrende behandling Håndbok for lindrende behandling
Fagnettverk for ressurssykepleiere i kreft og lindrende omsorg Samarbeid mellom Kreftforeningen og Lindring i Nord siden 2004 Forankret i den kommunale ledelsen i pleie og omsorg og sykepleieledelse på sykehusavd. som er representert 4 nettverk: - Finnmarkssykehuset HF, UNN HF, Nordlandssykehuset HF, Helgelandssykehuset HF - alle med tilhørende kommuner
Mange navn, samme betydning? Lindrende behandling Omsorg ved livets slutt Terminalomsorg Palliasjon /palliativ medisin Palliative care Hospicefilosofi
Palliativ/lindrende behandling Palliasjon beskytte, legge en kappe om - lindre, befri, trøste Palliativ symptomforebyggende behandling forebygge plager man vet/antar vil oppstå Palliativ symptomlindrende behandling lindre plagsomme symptomer Livsforlengende behandling forlenge livet selv om kurasjon ikke er mulig
Definisjon: Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienter og pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet. European Association for Palliative Care (EAPC)/WHO
Organisering av fagområdet Spesialisthelsetjenesten Palliative/lindrende team Lindrende enheter Lindrende senter Sykestue Lindrende senger Sykehjem Lindrende enheter/senger Hjemmetjeneste Kreftsykepleier Ressurssykepleier/nettverk
Du angår oss fordi du er, du angår oss inntil ditt siste øyeblikk av ditt liv, og vi vil gjøre alt for å hjelpe deg til å dø fredfullt, men også leve til du dør Cicely Saunders
Grunnlag/bakgrunn 1967 - St.Cristophers Hospice, London Dame Cicely Saunders NOU 1984: Pleie og omsorg for alvorlig syke og døende menneskene NOU 1999: 2 Livshjelp. Behandling, pleie og omsorg for uhelbredelig syke og døende Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen Nasjonal veileder for beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende - 2009
Samfunnet Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende er et uttrykk for viktige sider ved samfunnet vårt Lovverk - Rett til: en verdig avslutning i trygge og rolige omgivelser Forskrift til Helse- og omsorgstjenesteloven Pasientrettighetsloven Kommunehelsetjenesteloven Sosialtjenesteloven. Etikk Vårt forhold til døden Ressursbruk
Hvem snakker vi om? Uhelbredelig syke Kreft, hjerte/lunge, KOLS, nevrologiske sykdommer Eldre skrøpelige Tidsperspektiv; - uhelbredelig syk med kort forventet levetid - tidligere i forløpet
Kjennetegn ved den lindrende/palliative fasen Tap av fysisk funksjon, økende hjelpe og pleiebehov Komplekse plager Hyppige og raske endringer i situasjonen til pasienten Akutte tilstander og komplikasjoner Sviktende organfunksjoner Polyfarmasi
Jeg har ikke så stor angst for selve døden som for tiden før. Det langsomme tap av mellommenneskelige forhold, tap av kroppslig utseende og funksjoner, tap av selvkontroll. Å bli levende død står for meg som den største frykt Heidi Tuft
Total pain Fysisk (fysisk ubehag) Psykisk (sorg/tapsopplevelse, fortvilelse, angst,depresjon) Sosial (Relasjoner, ensomhet, økonomi) Åndelig/ eksistensiell (opplevelse av mening, håp, tro og tvil) Cicely Saunders
Ved innleggelse i Seksjon lindrende behandling i Trondheim ble det i løpet av ett år registrert følgende forekomst av somatiske symptomer hos pasienter: Tretthet 85 % Smerte 74 % Endrede spisevaner 74 % Dårligere appetitt 67 % Munntørrhet 56 % Obstipasjon 50 % Tørste 49 % Dyspnoe 42 % Kvalme 38 % Kaasa, 2007
Kommunikasjon Åpen kommunikasjon pasient pårørende helseteam Felles forståelse av sykdomssituasjonen Sannheten en skritt for skritt prosess Å erkjenne situasjonen gir mulighet for Valg Planlegging Oppsummering Farvel Barn har samme rett til informasjon som voksne
Grunnleggende palliasjon skal ivareta følgende: Kartlegging av symptomer og plager Adekvat symptomlindring Informasjon til pasienter og pårørende Støtte til pårørende De siste timer og dager Sorgarbeid og oppfølging av etterlatte Tverrfaglighet Dokumentasjon og god kommunikasjon mellom aktørene
Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre. Både av hensyn til dem og til pasienten, er det vår oppgave å kjenne til hva som forårsaker smerter og plager, og hvordan vi kan behandle disse plagene effektivt. Det som skjer de siste timene før et menneske dør, kan lege mange tidligere sår, eller forbli som uutholdelige erindringer som forhindrer veien gjennom sorg. Cicely Saunders