Radøy kommune Innkalling for Formannskapet i Radøy Møtedato: 20.01.2016 Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: 09:00 Saksliste: Saksnr Tittel 001/2016 Høyring - endring i vallova 002/2016 Cato Pletten Minnefond - val av styremedlemer 2015-2019 003/2016 Overordna samarbeidsutval for Nordhordland - representasjon 004/2016 Val av råd for menneske med nedsett funksjonsevne 2016-2019 005/2016 Val av eldreråd 2016-2019 006/2016 Debattheftet hovudtariffoppgjeret 2016 KS spør 007/2016 Godtgjersle til folkevalde 2015-2019 008/2016 Godtgjersle til ordførar og varaordførar i Radøy kommune 009/2016 Interkommunal nærings- og samfunnsplan for region Nordhordland -høyringsuttale 010/2016 Nasjonal tilskotsordning mot barnefattigdom 011/2016 Kommunereform - møte i styringsgruppa 012/2016 Val av høringsalternativ - kommunereform 013/2016 Meldingar og referatsaker Den som har lovleg forfall eller er ugild i nokon av sakene må melda i frå til kultur- og sørvistorget så snart som råd, tlf 56 34 90 00. Varamedlemmer møter etter nærare innkalling. 12. januar 2016 Jon Askeland ordførar Arthur Kleiveland utvalssekretær
Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 001/2016 Formannskapet i Radøy PS 20.01.2016 Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Lin Tove Thomassen 15/2182 16/273 Høyring - endring i vallova Saksopplysingar: Bakgrunn Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har sendt ut forslag om endringar i vallova til høyring, med høyringsfrist 25. januar 2016. Det er tre område KMD ønskjer innspel til: Elektronisk kryss i manntalet Det vert sett framlegg om at elektronisk avkryssing i manntal på valdagen og den forenkla ordninga med mottak av framandstemmer vert innført som frivillig ordning for kommunane og ikkje for utvalde forsøkskommunar som tidlegare år. For seint innkomne førehandsstemmer Problemstillinga knytt til for seint innkomne førehandsstemmer vert drøfta i høyringsnotatet, men det vert ikkje fremja konkrete lovendringar i denne omgang. Departementet skisserer tre moglege alternativ for å sikra at førehandsrøystene kjem fram til valdagen i tide. Fritak frå val Departementet ønskjer også ei presisering og forenkling av lovteksten i vallova når det gjeld den valde sin rett til å nekte å motta val dersom han ikkje krev seg friteken frå å stå på liste innan den fristen valstyret set. Elektronisk kryssing i manntalet på valdagen (XiM) Ordninga med at veljar vert kryssa av i eit elektronisk manntal på valdagen har vore ei forsøksordning sidan 2011. Årsaka til at KMD innfører XiM er at dette effektiviserer valaviklinga på valdagen for veljarar og valmedarbeidarar, både i vallokalet, under oppteljing og ved valoppgjer. XiM reduserer også mest sannsynleg tal feilkryss i manntal. I tillegg kan velje gå til næraste vallokale i kommunen, uavhengig av krins, og stemme på same måte som han gjer når han stemmer i krinsen han er heimehøyrande i. Ordninga krev god planlegging, krav om investering i IT utstyr og kompetanse og stabil nettilgang i vallokala. Det er også viktig å ha på plass gode beredskapsrutiner. Forlag til endring i vallova: Valgloven 9-5a (ny) skal lyde:
Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen (4) Kommunene kan selv vedta å ta i bruk en ordning med elektronisk avkryssing i manntallet. I så fall gjelder 9-5 tilsvarende, med unntak av fjerde ledd. I stedet gjelder følgende: (5) Stemmestyret skal krysse av i det elektroniske manntallet både for velgere som er manntallsført i vedkommende krets og for velgere som er manntallsført i andre kretser i kommunen. (6) Velgere som ikke er innført i manntallet i den kretsen stemmen avgis, skal levere stemmeseddelen til stemmestyret som stempler denne med offisielt stempel. Velgeren legger selv stemmeseddelen ned i en urne. (7) Velgere som allerede er krysset av i manntallet skal ikke legge stemmeseddelen i urnen. Stemmeseddelen skal behandles som fastsatt i valgforskriften 31. (8) Stemmesedler fra velgere som er manntallsført i annen krets enn der de er avgitt, skal telles opp i den kretsen der de er avgitt. (9) Ved strømbrudd eller kommunikasjonsbrudd mot manntallet skal stemmeseddelen ikke legges i urnen. Disse stemmesedlene skal behandles som beredskapsstemmer etter følgende prosedyre: Etter at stemmeseddelen er stemplet, legger velgeren denne selv i en stemmeseddelkonvolutt og limer denne igjen. Stemmemottaker legger stemmeseddelkonvolutten sammen med valgkortet i en beredskapskonvolutt. I kommuner med todagersvalg, skal eventuelle beredskapsstemmer mottatt på søndag behandles og krysses av i det elektroniske manntallet før valglokalene åpner på mandag. For seint innkomne førehandsstemmer Fram til fredagen før valet kan veljar førehandsstemme innanriks i kva som helst kommune i landet. Stemmene vert deretter sendt i brevpost til kommunen som veljar er heimehøyrande i. For at ein førehandsstemme skal teljast med i valoppgjeret må stemmen vere kommunen i hende innan kl. 21. på valdagen. For seint innkomne stemmer er dei som kjem inn til valstyret etter denne fristen. Desse vert forkasta. I 2016 vil posten slutte med postlevering om laurdagane. Sjølv om det vart innført ordningar som reduserte tal for seint innkomne stemmer i 2015, så er det sannsynleg at manglande postlevering laurdagen før valdagen i 2017 vil føre til at stemmer kjem for seint. Det er ei opning for å inngå avtale om postlevering laurdagen fær valdagen, Det er gjort eit anslag om at ordninga vil gje ein total meirkostnad på mellom 2-5 millionar. Denne må evt dekkast av valmynde. Departementet ønskjer ei vudering av korleis endring i postlov i minst mogleg grad kan påverke veljars høve til å avgje førehandsrøyst samtidig som vi kan vere sikker på at stemmer gjeve innan frist skal telje med i valoppgjeret Departementet ser tre ulike alternativ som kan vurderast. 1. Endre lovfesta frist for avgje førehandsstemme frå fredag til torsdagen før valdagen innanriks. 2. Endre lovfesta frist for godkjenning av førehandsrøyster frå valdagen kl. 21.00 til tysdagen etter valet kl. 17.00
3. Inga endring av lovverket, og evt inngå avtale med posten om postlevering laurdagen før valdagen. Fritak frå val ved kommunestyre- og fylkestingsval Departementet har motteke tilbakemeldingar som tyder på at ordlyden i vallova 3-4 (2) og (3) kan verte missforstått i tolking rundt fritaksgrunner etter at kandidat er vald. Dei ønskjer ei presisering og forenkling for å klargjere den rettslege realiteten. Lova krev ikkje at listekandidatar skal oppgje fritaksgrunn når kandidat ber om fritak frå å stå på liste. Det er krav om skriftleg stadfesting og at denne vert sett fram for valmynde innan den fristen valmynde set. Det bør gå klart fram at den som unnlèt å krevje seg friteken innan den fristen valstyret set, ikkje kan nekte å motta val etter at vedkomande er valt. Forslag til endring i vallova: Vurdering Elektronisk manntal Radøy kommune har delteke i forsøk med elektronisk avkryssing i manntal på valdagen ved valet i
2011, 2013 og 2015. Vår erfaring er at elektronisk avkryssing forenklar og ser at det kan vere med å auke kvaliteten ved valgjennomføringa. Radøy har saman med dei andre forsøkskommunane gjeve tilbakemelding om at vi er nøgd med ordninga og ikkje ønskjer seg tilbake til ein valdag med papirmanntal. For at XiM skal fungere godt er det viktig med eit grundig førearbeid og god beredskapsordning. Det kan føre til auka kostander og det vil føre til meir førebuingsarbeid og det er riktig at departementet tilbyr dette som ei frivillig ordning slik at kommunane får høve til å tilpasse seg. Mange kommunar har etterspurt XiM og tida er moden for at dette vert gjort tilgjengeleg for dei som ønska det og ikkje berre forsøkskommunar. For seint innleverte stemmer Departementet ønskjer å ha eit låg tal stemmer som kjem for seint til å kunna bli godkjend av valstyret. Dei fleste som førehandsstemmer, stemmer så nær valdagen dei kan. Ein frist for førehandsstemming bør setjast så nært opp til valdagen som mogleg. Departementet ønskjer også at kommunane skal tilrettelegge slik at flest mogleg skal kunna avgje sin stemme. Å avslutte førehandsrøysteperioden ein dag tidlegare vil redusere tilgjenge for veljarane. Det ligg også eit ansvar på valjarane jamfør Vallova 8-1 (3) Velgeren er selv ansvarlig for å avgi forhåndsstemme på et tidspunkt som gjør at forhåndsstemmegivningen kommer inn til valgstyret innen valgdagen kl. 21. Dersom vi set frist for godkjenning av førehandsstemmer tysdagen etter valet, vil dette forseinke oppteljinga og føre til at det endelege resultatet ikkje kan kunngjerast før tysdag kveld. Det er mogleg å gjere avtale med posten om postlevering laurdagen før valdagen. Dette vil føre til auka kostnader for kommunane. I høyringsnotatet kan vi lese: Så lenge stemmene vert sendt som brevpost mellom kommunane, vil det vere stemmer som kjem for seint til godkjenning i valstyret. Radøy kommune har delteke i forsøk med internettstemming i 2011 og 2013. Det var eit stort tilbakesteg å ikkje kunna tilby veljarane dette også under valet i 2015. Vi hadde ingen for seint innkomne stemmer i 2011 og 2013. I 2015 fekk vi. For å redusere tal for seint innkomne ønskjer Radøy kommune at departementet også ser vidare på løysinga med internettstemming, både i kontrollerte og ukontrollerte omgjevnader. Dette som eit tillegg til papirstemmer. Departementet bør sjå om det er mogleg å bruke EVA for å registrere papirstemmene i mottakskommunen for vidare godkjenning i heimkommunen. Fritak frå val
Departementet erfarer at valde kandidatar har tolka vallova ulikt når det gjeld fritak av val etter at kandidaten er vald. Det er derfor gjort ei presisering og forenkling. For å unngå misstydingar. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Radøy kommune er samd i Kommunal- og moderniseringsdepartementet sine framlegg til endringar i vallova om elektronisk manntal på valdagen og presisering rundt fritak frå val. Radøy kommune ser ikkje på departementet sitt forslag om å endra fristar ved førehandsstemming som ei god løysing for å redusere tal for seint innkomne stemmer og rår til at departementet ser nærare på ei digital løysing. Vedlegg: Høyringsnotat (L)(268772) Høyring - endringar i vallova
Høringsnotat om forslag til endringer i valgloven
Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Grunnprinsipper for valg i Norge... 4 3 Kjennetegn ved en god valggjennomføring... 5 4 Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen... 5 4.1 Gjeldende rett... 6 4.2 Bakgrunn for elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen... 6 4.3 Tidligere erfaring og evaluering av forsøkene... 7 4.3.1 Forsøk ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011... 7 4.3.2 Forsøk ved stortingsvalget i 2013... 8 4.3.3 Forsøk ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015... 8 4.4 Departementets vurderinger... 9 4.5 Departementets forslag... 10 5 For sent innkomne forhåndsstemmer... 10 5.1 Gjeldende rett... 11 5.2 Problemstillingen... 11 5.3 Tidligere erfaringer... 12 5.4 Erfaring fra og evaluering av kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015... 12 5.5 Endret problemstilling ved at Posten slutter med postomlevering på lørdager... 14 5.6 Departementets vurderinger og forslagsalternativer... 14 5.6.1 Endre lovfestet frist for å avlegge forhåndsstemmer... 15 5.6.2 Endre lovfestet frist for å godkjenne forhåndsstemmer... 15 6 Fritak fra valg ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg... 16 6.1 Bakgrunn... 16 6.2 Departementets vurdering og forslag... 17 7 Økonomiske og administrative konsekvenser... 18 8 Forslag til endringer i valgloven... 18 9 Høringsinstanser... 21 2
3
1 Innledning Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremmer i dette høringsnotatet forslag til enkelte endringer i valgloven. Det foreslås at elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen og forenklet fremgangsmåte for mottak av fremmede stemmer innføres som en frivillig ordning for kommunene. Kommuner som ønsker å benytte seg av elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen må tilrettelegge for dette i alle valglokaler i kommunen. Videre foreslås det en presisering og forenkling av lovteksten i valgloven 3-4, slik at det fremkommer at den som unnlater å kreve seg fritatt innen den fristen valgstyret setter, ikke kan nekte å motta valg. Problemstillinger knyttet til for sent innkomne forhåndsstemmer drøftes i høringsnotatet, men departementet fremmer ingen konkrete lovendringer på nåværende tidspunkt. Da Posten i løpet av 2016 slutter med postlevering på lørdager, legger departementet frem tre mulige alternativer for å sikre at antallet forhåndsstemmer som avgis fredag før valgdagen kommer fram i tide til å telle med i valgoppgjøret. Departementet ber om tilbakemeldinger i høringsrunden på alle disse alternativene. 2 Grunnprinsipper for valg i Norge Den norske valglovgivningen og valgsystemet er bygget opp rundt flere grunnprinsipper. I valglovens formålsbestemmelse står det at Formålet med loven er å legge forholdene til rette slik at borgerne ved frie, direkte og hemmelige valg skal kunne velge sine representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. Valgordningen er basert på prinsippene om direkte valg og forholdsvalg i flermannskretser. Direkte valg innebærer at velgerne stemmer direkte på representanter for valgdistriktet ved å gi sin stemme til en valgliste. Forholdsvalg innebærer at representantene fordeles etter det innbyrdes forhold mellom de stemmetall som tilfaller de enkelte valglister. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg velges representanter til kommunestyrer og fylkesting. Hver kommune og hvert fylke utgjør ett valgdistrikt. Kommunestyret/fylkestinget fastsetter selv antall representanter innenfor lovbestemte minimumskrav i forhold til innbyggertallet i kommunen/fylket. Ved stortingsvalg er landet delt inn i 19 valgdistrikt som tilsvarer fylkene, inkludert Oslo kommune, som er eget fylke. Det velges 169 representanter til Stortinget. Hvor mange representanter som skal velges fra hvert valgdistrikt avhenger av fylkenes innbyggertall og areal. Hver innbygger teller ett poeng, mens hver kvadratkilometer teller 1,8 poeng. Av de 169 representantene velges 150 som distriktsrepresentanter, mens 19, ett mandat fra hvert fylke, velges som utjevningsmandater. Denne beregningen gjøres hvert åttende år. Det ble sist gjort i 2012. Neste beregning skal gjøres forut for stortingsvalget i 2021. Grunnloven inneholder enkelte grunnleggende bestemmelser om stortingsvalg. Disse gjelder blant annet vilkårene for og tap av stemmerett, antall stortingsrepresentanter og fordelingen av disse på fylkene, valgmåten, valgbarhetskriteriene og prøvingen av valgets gyldighet. De nærmere regler om gjennomføringen av valg, både til storting, fylkesting og kommunestyrer, er samlet i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven). I tillegg er det fastsatt en forskrift med nærmere bestemmelser (valgforskriften). 4
3 Kjennetegn ved en god valggjennomføring Valg i Norge skal være frie, hemmelige og direkte. Alle gyldige stemmer skal telles, stemmegivningen skal være hemmelig og opptellingen skal være korrekt. Det er også viktig at velgerne får nok informasjon om hvordan stemmen skal avlegges og at tilgjengeligheten til valglokalene er god. Alle skal kunne avlegge stemme uten å bli utsatt for press eller utilbørlig påvirkning. I Norge er det en svært høy grad av tillit til valget. Det som har størst betydning for at velgerne skal ha tillit til valggjennomføringen, er møtet med valgfunksjonærene i valglokalet. Betydningen av at kommunene har godt tilrettelagte valglokaler som er oversiktlige, god opplæring og valgfunksjonærer med trygghet og kompetanse kan ikke overvurderes. Alle velgere skal møtes med respekt og få den hjelpen de har behov for og ønsker. Lange køer, kaos, usikkerhet og feil kan bidra til å svekke tilliten til valget. Omtale av uheldige episoder i mediene kan være med på å forsterke et negativt inntrykk. Antall klager kan si noe om kvaliteten på valggjennomføringen, særlig dersom de tas til følge. Antall kryss i manntallet og antall stemmesedler i urnene skal være likt. Ettersom det håndteres over 3 millioner stemmesedler, og det på valgdagen tas imot stemmer i ca. 3000 lokaler, vil det forekomme avvik. Et hvert avvik er imidlertid uheldig og bør unngås. Etter valgloven 13-1 har alle med stemmerett ved valget klagerett. Man kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget. Valgloven 6-8 regulerer klageadgangen over valgstyrets og fylkesvalgstyrets vedtak om å godkjenne eller forkaste et listeforslag. Valgloven opererer med tre ulike klagefrister. Fristen er syv dager etter vedtak når det gjelder klage over vedtak om å godkjenne eller forkaste listeforslag, jf. 6-8. Når det gjelder klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget, jf. 13-1, er fristen syv dager etter valgdagen, mens klagefrister over valgoppgjøret er syv dager etter vedtaket om valgoppgjør Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 ble det mottatt ni klager. I 2011 ble det mottatt 27 klager. Eksempler på forhold det ble klaget på er mangel på stemmesedler for enkelte partier, organisering av valg i valglokalet, brudd på rutiner, feilregistreringer og opptellingen. Ingen klager ble gitt medhold. 4 Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen Alle velgere som har stemmerett ved valget er innført i manntallet i en kommune. Når velgerne avgir stemme krysses det av i manntallet etter hvert som velgerne møter fram i valglokalet. Hensikten med slik avkryssing er å ha kontroll på hvilke velgere som har avgitt stemme, slik at ingen får avgi mer enn én stemme. Denne avkryssingen har på valgdagen blitt gjort i papirmanntall, med unntak av forsøk med elektronisk avkryssing i enkelte kommuner ved de tre siste valgene. Hver valgkrets har kun manntallet som tilhører kretsen, og det enkelte stemmestyre 1 har kun anledning til å sette kryss i manntallet for velgere tilhørende egen krets. Stemmer fra velgere som tilhører andre valgkretser har 1 Et stemmestyre er et organ som administrerer stemmegivningen i et valglokale, jf. valgloven 4-2. 5
blitt overlevert valgstyret for en samlet behandling etter valglokalene er stengt. På landsbasis er det ca. 50 000 velgere som stemmer i en annen valgkrets enn der vedkommende er innført i manntallet. 4.1 Gjeldende rett Kommunestyret, eller valgstyret etter delegasjon, avgjør hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i, jf. valgloven 9-3 (1). Fremgangsmåten for stemmegivning på valgtinget fremgår av valgloven 9-5. Av 9-5 (2) fremkommer det at stemmestyret skal krysse av i manntallet ved velgerens navn. Videre fremkommer det av 9-5 (3) at etter at stemmeseddelen er stemplet skal velgeren selv legge denne i urnen. Det enkelte stemmestyre har kun tilgang til manntallet for egen valgkrets. Velgere som ikke er innført i vedkommende del av manntallet skal ikke legge stemmeseddelen i urnen, jf. lovens 9-5 (4) og valgforskriftens 31. Dette kalles fremmede stemmer. Videre følger det at etter at stemmeseddelen er blitt stemplet skal velgeren selv legge denne i en stemmeseddelkonvolutt og gi den til stemmestyret. Stemmestyret legger stemmeseddelkonvolutten i en omslagskonvolutt, såkalt særskilt omslag, kleber den igjen, og påfører den velgerens navn, bostedsadresse og fødselsdato. Denne stemmegivningen godkjennes av valgstyret på et senere tidspunkt, jf. valgloven 10-2. 4.2 Bakgrunn for elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen innebærer at velgere krysses av i et felles elektronisk manntall. En slik løsning åpner muligheten for at velgere som tilhører andre valgkretser i kommunen kan bli krysset av i manntallet i det valglokalet de avgir sin stemme, og ikke lenger skal legge stemmeseddelen i en stemmeseddelkonvolutt som deretter legges i en omslagskonvolutt sammen med valgkortet. Alle velgere krysses direkte av i manntallet, og kan selv legge den stemplede stemmeseddelen i urnen. En endring i valgloven fastsatt 24. mai 2013 åpnet for elektronisk avkryssing i manntallet under forhåndsstemmegivningen for velgere som avgir forhåndsstemme i egen kommune. Det ble da innført en beredskapsbestemmelse i valgloven 8-4 (3). Hensikten med å innføre elektronisk avkryssing i manntallet under forhåndsstemmegivningen var todelt. For det første var det ønskelig med en prosedyre som i tilstrekkelig grad ivaretar prinsippet om hemmelig valg. For det andre var det departementets oppfatning at prosedyrer der et stort antall forhåndsstemmer ble lagt i konvolutt var omstendelig og burde forenkles. I all hovedsak støttet høringsinstansene opp om forslaget. Evalueringen i etterkant bekreftet at velgerne opplevde at prinsippet om et hemmelig valg ble ivaretatt i større grad. Det forenklet rutinene for kommunene, og behandlingen og opptellingen av forhåndsstemmene ble effektivisert. Hensikten med å innføre elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen er at dette effektiviserer valgavviklingen på valgdagen for velgere og valgfunksjonærer, både i valglokalet, under opptellingen og ved valgoppgjøret. Et annet hensyn er at elektronisk avkryssing i manntallet mest sannsynlig reduserer antall feilavkryssinger i manntallet, da man i stor utstrekning benytter strekkoden på valgkortet til å søke frem velgeren. Å endre fremgangsmåten til at konvolutten fjernes for velgere tilhørende andre valgkretser i kommunen, vil føre til at valghandlingen oppleves som mer ensartet for velgerne. Gjennomføringen blir da lik uansett hvilket valglokale man avgir stemme i. Dette imøtekommer også enkelte reaksjoner fra velgere på om stemmegivningen er hemmelig når stemmeseddelen legges i en 6
stemmeseddelkonvolutt som legges i en omslagskonvolutt sammen med valgkortet. At velgerne opplever at prinsippet om et hemmelig valg er ivaretatt er av stor betydning for tilliten til valggjennomføringen. Valgadministrasjonssystemet EVA har ferdig utviklet en slik funksjonalitet for elektronisk avkryssing i manntallet i valglokalet på valgdagen. For å få tilgang til denne løsningen må valglokalene ha internettilgang. Løsningen ble testet ut i ved valgene i 2011, 2013 og 2015. Nedenfor gis det en kort gjennomgang av erfaringene fra disse forsøkene. Det innebærer noe risiko å gjennomføre avkryssingen i manntallet på valgdagen elektronisk. For å imøtekomme denne risikoen er det departementets vurdering at dette krever gode og enkle beredskapsrutiner. Det må også sørges for god redundans i hvert enkelt valglokale, slik at man har flere muligheter for tilgang til det elektroniske manntallet. Det er utarbeidet en manuell rutine som kan iverksettes hvis det oppstår kommunikasjons- eller strømbrudd på valgdagen. Denne rutinen er enkel, og innebærer at velgerne fortsatt får avgitt stemme. Stemmen legges i en stemmeseddelkonvolutt, som igjen legges i en oransje beredskapskonvolutt sammen med velgerens valgkort. Stemmene kontrolleres og krysses av i manntallet i ettertid av valgstyret. Dersom denne rutinen må gjennomføres i stor skala, vil det sannsynligvis medføre at enkelte velgere vil reagere på om hemmeligholdet er tilstrekkelig ivaretatt. Det kan også føre til at valgresultatet blir forsinket. Et kommunikasjons- eller strømbrudd av lang varighet vil sannsynligvis medføre økt kødannelse i valglokalene. 4.3 Tidligere erfaring og evaluering av forsøkene Første gang elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen ble testet ut var i 1993 i Oslo og Bergen. Dette forsøket var ikke vellykket. Rapporten fra forsøket konkluderte med at gjennomføring med elektronisk avkryssing i manntallet gav svært få gevinster i seg selv, og at nytten ikke ville kunne veie opp mot kostnadene. Rapporten påpekte imidlertid at dersom et slikt forsøk skulle bli innført som en del av et elektronisk valg, med for eksempel elektronisk valgoppgjør og grensesnitt til media, ville nytteverdien og effektiviteten være mye høyere. Rapporten tilrådet å vente med elektronisk avkryssing i manntallet til man hadde en større grad av elektronisk løsninger ved valg. Det ble gjennomført forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet og forenklet fremgangsmåte for mottak av fremmede stemmer på valgdagen i 2011 i kommunene Hammerfest, Bodø, Ålesund, Bremanger, Radøy, Sandnes, Mandal, Re og Tynset. I 2013 ble forsøket utvidet med kommunene Oslo, Bergen, Trondheim, Fredrikstad og Larvik. Forsøket ble videreført og utvidet med 12 kommuner i 2015. 4.3.1 Forsøk ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 Som en del av forsøket med elektronisk stemmegivning ble det ved valget i 2011 også gjennomført forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen i de 10 forsøkskommunene. Funksjonalitet for slik avkryssing var utviklet som en del av valgadministrasjonssystemet EVA. Dette forsøket omfattet avkryssing i et elektronisk manntall både for velgere som var manntallsført i kretsen og for velgere som tilhørte andre valgkretser i kommunen, såkalte fremmede stemmer. De fremmede stemmene ble, etter stempling av stemmeseddelen, lagt direkte i en egen urne for fremmede stemmer uten særskilt omslag. 7
Erfaringene fra dette forsøket viste at løsningen var enkel å bruke. I tillegg foregikk selve avkryssingen lettere ved avkrysserbordet, og det ble derfor mindre kødannelser. Mottak av velgere fra andre kretser ble også betydelig enklere ved at de kunne krysses av direkte i manntallet og legge stemmeseddelen rett i urnen. Valgmedarbeiderne gav gode tilbakemeldinger på rutinen og opplyste at systemet var enkelt å bruke. I enkelte kommuner hadde systemet noe nedetid i en kort periode, noe som medførte at kommunene måtte gå over til beredskapsrutinen. Beredskapssituasjonene ble gjennomført uten problemer. 4.3.2 Forsøk ved stortingsvalget i 2013 Ved stortingsvalget i 2013 ble EVA innført i samtlige kommuner og fylkeskommuner. Som følge av endringen i valgloven om mottak av forhåndsstemmer fra velgere som avgir stemme i den kommunen de er manntallsført i, benyttet alle elektronisk avkryssing i manntallet i forhåndsstemmeperioden. 15 kommuner ble invitert til å delta i forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen. Fordi det var ønskelig med kontinuitet, ble de 10 kommunene som deltok i 2011 invitert igjen. I tillegg ble forsøket ble utvidet med fem nye kommuner: Fredrikstad, Larvik, Oslo, Trondheim og Bergen. Det var ønskelig å få erfaringer med ordningen i kommuner med et høyt antall stemmeberettigede, da departementet antok at effektiviseringspotensialet ville øke med antall mottatte fremmede stemmer. Erfaringene fra 2013 viste at forsøket var tids- og ressurskrevende. Dette gjaldt særlig forarbeidet i forbindelse med å kontrollere nettilgang i valglokalene, samt å anskaffe og plassere teknisk utstyr og annen infrastruktur. Kommunene gav også tilbakemeldinger på at rekruttering av valgmedarbeidere var mer krevende enn tidligere, siden forsøket til en viss grad satte krav til IKT-kompetanse. Forsøket innebar en del ekstra kostnader, spesielt for de største kommunene. Til tross for økt ressursbruk og kostnader, mente kommunene som deltok i forsøket at det var verdt investeringen, fordi avviklingen på valgdagen ble effektivisert, og valgresultatene ble raskere ferdigstilt. De tekniske løsningene fungerte godt, og det var få stemmer som ble tatt imot i beredskapskonvolutter. EVA hadde god kapasitet, og det var ikke nedetid på systemet valgdagen. I 2013 ble innretningen på mottak av fremmede stemmer noe endret sammenlignet med 2011. Endringen innebar at stemmer fra velgere som tilhørte andre valgkretser i kommunen også ble lagt i samme urne som de ordinære valgtingsstemmene. Denne kategorien ble dermed helt fjernet for forsøkskommunene, og bidro til ytterligere effektivisering både for velgerne og for valgfunksjonærene. 4.3.3 Forsøk ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Departementet anså forsøkene i 2011 og i 2013 som vellykkede, men det var behov for å videreføre forsøksordningen ved ytterligere et valg. Det var ønskelig med erfaring over tid, særlig fra de kommunene med antatt størst effektiviseringspotensial, for å se om ordningen bidrar til større effektivisering av gjennomføringen av valget. Forsøket i 2015 ble utvidet med 12 nye kommuner, og omfattet da 27 kommuner og ca 1,7 millioner stemmeberettigede. I forbindelse med forsøkene i 2011 og 2013 ble kommunene fulgt tett opp av departementet. Det ble blant annet opprettet en prosjektgruppe for nye kommuner ved hvert av forsøkene. I 2015 var det en forutsetning at kommuner som var omfattet av forsøket for første gang skulle gjennomføre dette uten tett oppfølging fra departementet. Kommunene gjennomførte ved å forholde seg til 8
forsøksforskriften, en kort veiledning fra departementet og annen tilgjengelig informasjon. Departementet har evaluert forsøket i forbindelse med valget 2015. I evalueringen oppgir kommunene at den tilgjengelige informasjonen fra departementet var god, og at de følte seg godt forberedt i forkant av valgdagen. En del kommuner innhentet også erfaringer fra tidligere forsøkskommuner. Kommune sier videre at det er ønskelig med mer detaljerte krav til nødvendig teknisk utstyr. Som i 2013 viser tilbakemeldingene at forsøket var tids- og ressurskrevende. Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen innebærer et forberedende arbeid som krever betydelige ressurser og økte kostnader. Alle kommunene som har deltatt i forsøket opplyser at det er behov for mer IKTkompetanse. Dette gjelder særlig i forbindelse med utbedringen av nettilganger i valglokaler, innkjøp av utstyr og lignende, og ikke for valgfunksjonærene på valgdagen. Økningen i kostnader varierer fra kommune til kommune. De fleste oppgir at mesteparten av kostnadsøkningen er en engangsinvestering ved innføring av ordningen. Kommuner som har deltatt over tid opplyser at kostnadene etter hvert dreier seg om vedlikehold og mindre kjøp av teknisk utstyr. Alle kommunene som har svart på undersøkelsen oppgir at de er fornøyd med ordningen med elektronisk avkryssing i manntallet og at de ønsker at ordningen blir permanent. Kommunene konkluderer med at ekstra kostnader og økt ressursbruk i forberedelsesarbeidet er verdt det når resultatet er en mer effektiv avvikling i valglokalet, færre feil og raskere opptelling. Kommunene ønsker ikke å gå tilbake til avkryssing i et papirmanntall. 4.4 Departementets vurderinger Den teknologiske utviklingen fra det første forsøket med elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen ble gjennomført i 1993 til 2015 er omfattende. Dette gjelder både elektroniske løsninger som benyttes ved gjennomføring av valg og i samfunnet generelt. Innbyggerne i Norge i dag forventer at det offentlige tilbyr gode digitale tjenester, noe som også gjelder på valgområdet. Digitalisering bidrar i stor grad til forenkling og effektivisering av rutiner, samt bedre orden og kontroll. Velgernes tilgjengelighet til et valglokale for å kunne avgi stemme er et viktig prinsipp. Dette innebærer at velgeren skal ha et valglokale i sitt nærområde og at valglokalet skal være tilgjengelig for alle velgergrupper. Inndelingen av kommunen i valgkretser er et viktig virkemiddel for å ivareta dette. Forut for hvert valg vurderer kommunen endringer i valgkretsene. I 2015 ble antall valgkretser redusert. På spørsmål om reduksjon av valgkretser oppgir enkelte kommuner at dette ble gjort under en forventning av at man skulle gå over fra avkryssing i manntall på papir til elektronisk avkryssing. Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen vil forenkle og effektivisere valghandlingen. Det er departementets vurdering at kommunene først og fremst må ivareta hensynet til god tilgjengelighet for velgeren, slik at kommunene ikke slår sammen valgkretser kun som en direkte konsekvens av innføring av elektronisk avkryssing i manntallet, eksempelvis for å holde kostnadene til dette så lave som mulig. Kommuner som innfører elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen må sørge for at valglokalene også har god og stabil tilgang til Internett. Dette kan for enkelte kommuner innebære at man må benytte andre lokaler enn tidligere, eventuelt ta kostnaden med å legge inn nettilgang. Dersom et valglokale har ustabil internettforbindelse, kan det føre til at man må iverksette beredskapsrutinen i stor skala. Etter departementets vurdering vil det sannsynligvis medføre at 9
enkelte velgere vil reagere på om hemmeligholdet er tilstrekkelig ivaretatt, og det vil kunne føre til kødannelse og forsinkelse i opptellingen. Videre innebærer denne ordningen at stemmesedler fra både velgere som er manntallsført i den enkelte valgkrets og velgere som er manntallsført i andre valgkretser i kommunen legges i samme urne, og at de telles opp samlet. Når stemmeseddelen legges direkte i urnen vil man ikke vite i hvilken krets velgeren som har avgitt stemmen opprinnelig kommer fra. Den kretsvise rapporteringen av de opptalte stemmesedlene vil derfor inneholde stemmesedler fra velgere tilhørende ulike kretser. Det elektroniske manntallet vil derimot ha kontroll på hvor mange velgere som møter fram i den enkelte valgkrets. Etter at valgoppgjøret er ferdig, vil fremmøte basert på kryss i manntallet i den enkelte valgkrets kunne rapporteres. Det er departementets vurdering at dette ivaretar behov for informasjon om fremmøte i den enkelte valgkrets. 4.5 Departementets forslag Departementet foreslår at elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen og forenklet fremgangsmåte for mottak av fremmede stemmer innføres som en frivillig ordning for kommunene. Kommuner som ønsker å benytte seg av elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen må tilrettelegge for dette i alle valglokaler i kommunen. Videre må kommuner som benytter denne ordningen regne med at valgforberedelsene blir mer ressurskrevende, og at det særlig vil være behov for IKT-kompetanse. Forslaget innebærer at det fastsettes en beredskapsrutine som iverksettes ved strømbrudd eller kommunikasjonsbrudd mot manntallet. Bestemmelsen medfører at velgeren ikke kan legge stemmeseddelen rett i urnen, og at det benyttes et eget beredskapsomslag. Videre foreslås det at kontroll og godkjenning av slike beredskapsstemmer gjøres av valgstyret. I kommuner med todagersvalg må eventuelle beredskapsstemmer mottatt på søndag behandles og krysses av i det elektroniske manntallet før valglokalene åpner på mandag. 5 For sent innkomne forhåndsstemmer Forhåndsstemmegivningen er et tilbud til velgere som ikke ønsker eller har mulighet til å stemme på valgdagen(e). Når en velger avgir forhåndsstemme i en annen kommune enn der vedkommende er folkeregistrert, må kommunen som har mottatt stemmen sende den videre til velgerens hjemkommune. En forhåndsstemme skal godkjennes dersom stemmen er kommet inn til valgstyret innen kl. 21 på valgdagen. For sent innkomne forhåndsstemmer er forhåndsstemmer som kommer inn til valgstyret etter denne fristen. Disse forkastes og teller ikke med i valgoppgjøret. Valgsystemet er avhengig av velgernes tillit, og vi har en høy grad av tillit til valggjennomføringen i Norge. For å opprettholde denne tilliten fra velgerne er det viktig at stemmer avgitt innenfor de lovbestemte fristene blir talt med i oppgjøret. Dette er en berettiget forventning fra velgernes side. Det må være et hovedhensyn at færrest mulig forhåndsstemmer blir forkastet. Vurderingen av problematikken med for sent innkomne forhåndsstemmer beror på en avveining mellom to hensyn. På den ene siden ønsket om at forhåndsstemmegivningen skal være et best mulig tilbud for velgerne, med stor grad av tilgjengelighet. Av hensyn til velgernes mulighet for å avgi stemme så nært opp til valgdagen som mulig, bør fristen for forhåndsstemmegivning settes så sent som mulig før valgdagen. 10
På den annen side er det et ønske om at det endelige valgoppgjøret skal være ferdig tidligst mulig, både av hensyn til valgsystemets legitimitet, velgernes og medias behov for rask og korrekt informasjon og for kandidatene som stiller til valg. Fristen for mottak av stemmer bør settes tidlig for å få et så pålitelig foreløpig valgresultat som mulig allerede valgkvelden. Antall for sent innkomne forhåndsstemmer økte fra 677 i 2009 til 1000 i 2011 og 1653 i 2013. Departementets undersøkelse etter valget i 2015 viser at tallet har sunket til 433 i 2015. Stortinget har vedtatt at antallet omleveringsdager for post reduseres fra seks til fem dager fra og med 2016 på grunn av fallende volum av post, noe som innebærer at distribusjon av post på lørdager faller bort. Dette fører til utfordringer med å få frem forhåndsstemmer i tide ved kommende valg. Departementet vil i dette høringsnotatet skissere tre alternativer for å imøtekomme dette. 5.1 Gjeldende rett Velgerne kan forhåndsstemme i alle landets kommuner. Det følger av valgloven 8-1 (2) at forhåndsstemmegivningen innenriks skal avsluttes fredag før valgdagen. Det er ikke angitt noe klokkeslett. Forhåndsstemmer som skal godkjennes og telle med i valgoppgjøret må være kommet inn til valgstyret senest valgdagen kl. 21. Stemmer som kommer etter denne fristen skal forkastes, jf. valgloven 10-1 bokstav g. En innskjerping av valgforskriften i juni 2015 sier i 27 (8) at forhåndsstemmer mottatt i løpet av de to siste ukene av forhåndsstemmeperioden skal sendes videre til velgerens hjemkommune hver dag for å sikre at flest mulig forhåndsstemmer kommer frem innen fristen kl. 21 på valgdagen. Ved fremsendelsen av omslagskonvoluttene skal det benyttes forsendelseskonvolutter. Det er videre et krav at forhåndsstemmegivningene skal sendes som A-post eller på raskere måte, jf. valgforskriften 27 (9). Det er velgeren selv som er ansvarlig for å avgi forhåndsstemme på et tidspunkt som gjør at forhåndsstemmegivningen kommer inn til valgstyret innen valgdagen kl. 21, jf. valgloven 8-1 (3) Velgere som oppholder seg i utlandet kan forhåndsstemme på utenriksstasjoner, konsulater og hos stemmemottakere oppnevnt av departementet. Utenriks stemmegivning avsluttes nest siste fredag før valgdagen, jf. valgloven 8-1 (2). Det er ikke satt noen frist for når utenriksstemmene senest skal sendes til velgerens hjemkommune. Departementet har imidlertid gitt ut en veileder 2 for stemmemottakere ved forhåndsstemmegivning utenriks. 5.2 Problemstillingen Ved stortingsvalget i 2013 kom 1 653 forhåndsstemmer for sent frem til å telle med i valgoppgjøret og ble derfor forkastet. Etter valget i 2013 kommenterte Stortingets fullmaktskomité problemstillingen i Innst. 1S (2013-2014), og uttalte at de fant antallet for sent innkomne forhåndsstemmegivninger uakseptabelt høyt. Etter komiteens mening bør det stilles enda klarere krav til forsendelsen av forhåndsstemmer. Komiteen ba departementet vurdere om det bør gis regler om dette, for eksempel i forskrift. 2 Veilederen er tilgjengelig her: https://www.regjeringen.no/contentassets/fdd7907147b240f19e543b1c1b617724/veileder_stemmemottaker e_utenriks_h-2340.pdf 11
Det er ulike grunner til at forhåndsstemmer kommer for sent frem. Blant annet skyldes det feilsending, forveksling av kommuner, at stemmemottaker sender stemmene for sent fra seg, mangelfull adressering, eller forsinkelser i postgangen. Tilbakemeldinger fra kommunene i etterkant av valget i 2013 viste at årsakene til forsinkelsene ofte var manglende etterlevelse av rutiner, som bruk av A-post eller daglig oversendelse av stemmer til andre kommuner. Dette tydet på at antall for sent innkomne forhåndsstemmer burde kunne reduseres ved å skjerpe inn de eksisterende rutinene. Under opplæringen av kommunene våren 2015 understreket departementet det ansvaret kommunene har for å få sendt forhåndsstemmer på rett måte innen fristen. Det ble også gitt grundig innføring i krav til forsendelse av forhåndsstemmer og i gjeldende frister. Departementet fastslo i Prop. 83 L (214-2014) at det var et manglende datagrunnlag for å kunne endre fristen for sending eller mottak av forhåndsstemmer, men ønsket en evaluering av problemstillingen etter valget i 2015 for å skaffe et bedre beslutningsgrunnlag. 5.3 Tidligere erfaringer Dette temaet har vært til diskusjon og behandling i Stortinget flere ganger. Departementet har ved tidligere anledninger drøftet hvorvidt det bør iverksettes tiltak for å redusere antall for sent innkomne forhåndsstemmer. I Ot.prp. nr. 24 (2006-2007) ble det vurdert om fristen for å avgi forhåndsstemme burde fremskyndes, til for eksempel torsdag før valgdagen, og om fristen for når avgitte forhåndsstemmer må være valgstyret i hende skulle forlenges. Departementet gikk ikke inn for å endre på disse fristene, både av hensyn til at velgerens mulighet til å stemme ikke bør avgrenses mer enn nødvendig og for at valgresultatet skal bli klart raskt. Departementet var da av den oppfatning at en vesentlig del av problemet kunne løses ved å stille krav om at forhåndsstemmer skulle sendes med A-post. Et slikt krav ble forskriftsfestet. Problemstillingen ble vurdert på nytt i Prop. 52 L (2012-2013), der departementet konkluderte med at antallet for sent innkomne forhåndsstemmer har holdt seg på et stabilt nivå, og at fremskyndelse av fristen for å avlegge forhåndsstemme utenriks ser ut til å ha hatt en positiv effekt på antall forhåndsstemmer som kommer for sent fra utlandet. 5.4 Erfaring fra og evaluering av kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Departementet varslet i Prop. 83 L (2014-2015) at det i forbindelse med valget i 2015 vil bli gjennomført undersøkelser for å kartlegge omfanget av for sent innkomne forhåndsstemmer. Undersøkelsen, som ble sendt til alle kommuner rett etter valgdagen, viste at 105 kommuner mottok for sent innkomne forhåndsstemmer. Totalt kom det 433 for sent innkomne forhåndsstemmer. 84 av disse ble avgitt utenriks. 318 stemmer, det vil si omkring tre fjerdedeler, ble mottatt på tirsdag etter valgdagen. Kommunene ble videre bedt om å oppgi de viktigste årsakene til at forhåndsstemmer kommer for sent, og oppgir sen poststempling, feiladressering, sen postgang innenriks og utenriks og underfrankering som grunner til at stemmer kom fram etter fristens utløp. Undersøkelsen viser videre at de aller fleste kommunene har fulgt den nye forskriftsfestede rutinen om videresending av forhåndsstemmer. 95,4 % av kommunene oppgir at de sendte 12
forhåndsstemmer videre til andre kommuner hver dag det ble mottatt slike stemmer de siste to ukene av forhåndsstemmeperioden. Forsendelseskonvolutt ble benyttet av 81 % av kommunene. Blant de resterende kommunene oppgir de fleste at de brukte kommunens egne konvolutter eller vanlig konvolutt som var tydelig merket med "forhåndsstemme" og/eller "valgstyret". Enkelte kommuner har påpekt at manglende bruk av forsendelseskonvolutt hos noen kommuner er et problem. Departementet har under valgopplæringen ved valget 2015 understreket ansvaret kommunene har for å sende forhåndsstemmer på korrekt måte innen fristen. Kommunene må sørge for at alle stemmemottakere er oppmerksomme på ansvaret for riktig adressering til valgstyret i mottakerkommunen og bruk av A-post eller raskere som sendemåte, i tillegg til de nye forskriftsrutinene. Under opplæringen ble kommunene oppfordret til å foreta en selvstendig vurdering av forsendelse av forhåndsstemmer til andre kommuner på slutten av forhåndsstemmeperioden. Kommunene ble også oppfordret til å inngå lokalt samarbeid med Posten, slik at de får til gode ordninger når det gjelder levering og sending av forhåndsstemmer. Departementet har i tillegg avholdt møte med Posten i forkant av forhåndsstemmegivningen for å sikre fortsatt god kommunikasjon og samarbeid. Posten sendte også et brev til valgstyret i alle kommunene før forhåndsstemmegivningen startet. I brevet informerte Posten kommunene om kravene for håndtering av forhåndsstemmer og hvilke rutiner som bør følges for å unngå avvik i postgangen. For å legge til rette for bedre forsendelse av forhåndsstemmer fra utlandet, har departementet i samarbeid med Utenriksdepartementet sørget for at utenriksstasjonene har fått god og tilstrekkelig informasjon om forsendelse av forhåndsstemmer. Det valgadministrative systemet EVA har funksjonalitet som kan registrere data om mottak og videresending av forhåndsstemmer, også etter at valgoppgjøret er ferdig. Rutiner for registrering av disse stemmene har inngått i opplæringen av kommunene. Tilbakemeldingene fra kommunene etter kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015 viser en klar nedgang i antall for sent innkomne forhåndsstemmer i 2015 sammenlignet med tidligere valg, dette er illustrert i tabellen under. Totalt antall avgitte forhåndsstemmer Antall forhåndsstemmer sendt til andre kommuner Antall forhåndsstemmer registrert fredag før valgdagen som skal sendes Stortingsvalget 2009 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Stortingsvalget 2013 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 653 939 544 893 855 255 588 326 Ingen data Ingen data 96 795 46 969 Ingen data Ingen data 18 620 8 716 For sent innkomne forhåndsstemmer Innenriks 484 880 1 262 349 Utenriks 193 120 391 84 Totalt 677 1 000 1 653 433 13
Andel for sent innkomne av totalt avgitte forhåndsstemmer 0,104 % 0,184 % 0,193 % 0,074 % Tabell 2. Forhåndsstemmer ved valgene 2009-2015. Kilde: EVA; departementets spørreundersøkelser til kommunene etter valgene i 2009, 2011, 2013 og 2015; Statistisk Sentralbyrå. Det er departementets vurdering at både oppæringen og de tiltak som ble iverksatt i forkant av valget i 2015 synes å ha hatt en god effekt, slik at antall forhåndsstemmer som har kommet for sent fram til å telle med i valgoppgjøret har gått betydelig ned. 5.5 Endret problemstilling ved at Posten slutter med postomlevering på lørdager Ny postlov ble vedtatt av Stortinget i juni 2015 og trer i kraft 1. januar 2016. En konsekvens av denne loven er at Posten ikke har leveringsplikt av post på lørdager. Det er derfor departementets vurdering at det er nødvendig å se på eventuelle fristendringer, eller andre tiltak, for å sikre at ikke antall for sent innkomne forhåndsstemmer øker vesentlig ved stortingsvalget i 2017. Lørdagen før valgdagen er svært viktig for forsendelse av forhåndsstemmer, da dette er den siste ordinære postdistribusjonsdagen før valgdagen. Endringen i postloven innebærer at forhåndsstemmer som blir mottatt etter Postens innleveringsfristen fredag før valgdagen, blir liggende til mandag, og dermed først kommer frem til mottakerkommunen dagen etter valgdagen. For kommuner med to dagers leveringstid kan det medføre ytterligere leveringstid. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015 ble det fredag 11. september registrert 8 716 forhåndsstemmer som skulle til andre kommuner. Tilsvarende tall for stortingsvalget 2013 var 18 620 forhåndsstemmer. Totalt var det ca 75 500 velgere som benyttet muligheten til å avgi forhåndsstemme fredag før valgdagen i 2015. I postloven 12 er det fastsatt en unntaksbestemmelse som åpner for at myndigheten som er ansvarlig for valg kan inngå avtale med, eller pålegge leveringspliktig tilbyder, å sikre innsamling og utlevering av forhåndsstemmer innenriks siste helg før valgdag ved stortings-, fylkestings- og kommunestyrevalg. En eventuell slik avtale eller pålegg om levering siste lørdag før valgdagen i valgåret omfatter ikke en plikt til generell lørdagsomdeling. Lovendringen utelukker ikke at formidling av forhåndsstemmer kan sikres gjennom en avtale med en annen tilbyder. Det er anslått at en slik ordning vil medføre merkostnader på mellom 2 og 5 millioner kroner ved hvert valg. Det er myndigheten som har ansvar for valg i Norge som vil være ansvarlig for å dekke eventuelle merkostnader. 5.6 Departementets vurderinger og forslagsalternativer At noen forhåndsstemmer kommer for sent fram er dessverre ikke til å komme bort fra. Det er ikke mulig å eliminere alle feilkilder som kan oppstå i forsendelsen av forhåndsstemmer, enten det dreier seg om forsinkelser i postgangen, feiladressering, forveksling av kommuner eller annet. Det er departementets vurdering at de tiltak som er iverksatt før valget i 2015 har hatt positiv og ønsket effekt. Eventuelle endringer i valgregelverket må begrunnes i de forestående endringene i postloven. Det legges i dette høringsnotatet ikke fram et konkret forslag til hvordan utfordringen med opphør av lørdagsomdeling av post skal imøtekommes. Departementet ønsker i denne høringsrunden en vurdering av hvordan endringene i postloven i minst mulig grad skal påvirke velgerens mulighet til å 14
avlegge forhåndsstemme, samtidig som man fortsatt sikrer at forhåndsstemmer som er avgitt innen fristen skal telle med i valgoppgjøret. Slik departementet ser det, er det tre alternativer som kan vurderes: endring av lovfestet frist for avleggelse av forhåndsstemmer endring av lovfestet frist for godkjenning av forhåndsstemmer ingen endring i lovverket 5.6.1 Endre lovfestet frist for å avlegge forhåndsstemmer Å flytte fristen for når velgeren kan avgi forhåndsstemme fra fredag før valgdagen til for eksempel torsdag før valgdagen kan bidra til at antallet forhåndsstemmer som kommer for sent frem ikke øker. Flere kommuner trekker frem dette som et alternativ i spørreundersøkelsen gjennomført etter valget i 2015. En endring av fristen for å kunne avgi stemme vil imidlertid avgrense velgerens mulighet til å stemme. Det avgis et stort antall forhåndsstemmer den siste åpningsdagen. Ved siden av selve valgtinget er fredagen den dagen flest velgere kommer for å avlegge sin stemme. Tidligere erfaringer viser at endring av frister, som eksempelvis endring av åpningstid på valgdagen slik dette ble gjort i 2003, førte til at mange velgere som var vant til at lokalene var åpne til kl. 21 kom for sent frem til å kunne avgi stemme på valgtinget. Dette medførte flere klager og mye negativ oppmerksomhet i etterkant av lokalvalget i 2003. En må regne med en del uro i de første valgene før velgerne venner seg til nye regler. Det er sannsynlighet for at en innskrenkning av forhåndsstemmeperioden medfører at færre velgere får avgitt sin stemme, og at dette vil kunne svekke tilliten og omdømmet til valgavviklingen. Fordi dette er en endring som vil gripe direkte inn i velgerens muligheter til å delta i valget, er det grunn til å utvise noe varsomhet med å endre en frist som har vært uendret siden 1997. En slik endring vil kunne veie opp for problemene med forsendelse av forhåndsstemmer som oppstår med bortfallet av lørdagsdistribusjon fra Posten. Stemmer som blir levert torsdag etter Postens frister vil kunne videresendes på lørdag og fortsatt rekke frem til riktig kommune valgdagen. 5.6.2 Endre lovfestet frist for å godkjenne forhåndsstemmer I dag må en stemme være valgstyret i hende, i den kommunen velgeren er manntallsført i, innen kl. 21 på valgdagen for å kunne bli godkjent og telle med i valgoppgjøret, jf. valgloven 8-1 (3) og 10-1 bokstav g. Ved å endre denne fristen fra mandag kl. 21 til f.eks. tirsdag kl. 17, vil ikke antall for sent innkomne forhåndsstemmer øke. En slik endring vil forsinke det endelige valgoppgjøret med noen timer. De fleste kommuner hadde ved stortingsvalget i 2013 innrapportert endelig valgresultat kl. 16 tirsdag etter valgdagen. Det vil også påføre det enkelte valgstyret noe merarbeid, da de sannsynligvis må ta en pause i opptellingen i påvente av forhåndsstemmer som er på vei i posten. En slik forlengelse av fristen for mottak av forhåndsstemmer vil imidlertid ikke påvirke velgernes adgang til å avgi stemme. En slik endring vil kunne veie opp for problemene med forsendelse av forhåndsstemmer som oppstår med bortfallet av lørdagsdistribusjon fra Posten. Stemmer som blir levert fredagen etter Postens frister vil kunne videresendes på valgdagen og fortsatt rekke frem til riktig kommune tirsdagen. 15
Dersom denne fristen endres, bør også fristen for søknad om innføring i manntall for stemmeberettigede bosatt i utlandet, jf. valgloven 2-7 (3), endres tilsvarende. Det synes logisk at det fortsatt bør være identiske frister for godkjenning av en forhåndsstemme og søknad om innføring i manntall. 5.6.3 Ikke endre lovfestede frister Det tredje alternativet er å ikke endre fristene for avslutning av forhåndsstemmegivningen eller for når forhåndsstemmene må være valgstyret i hende. Da må man eventuelt benytte unntaksbestemmelsen i postloven 12, som innebærer å inngå avtale med en tilbyder om levering av post også på lørdagen før valgdagen, med de kostnader dette vil medføre for valgmyndigheten. En slik løsning vil også ha praktiske og operative utfordringer som må løses før dette alternativet kan velges. Dette vil for eksempel være logistikkutfordringer for kommuner og tilbyder. Dersom fristene for avleggelse eller godkjenning av forhåndsstemmer ikke forskyves, risikerer man at antallet for sent innkomne forhåndsstemmer øker vesentlig. Tiltakene som ble iverksatt i 2015, og øvrige rutiner for forsendelse av forhåndsstemmer, betinger en dag med forsendelse av post mellom avslutningen av forhåndsstemmeperioden og fristen for når forhåndsstemmene må være valgstyret i hende. Dette alternativet innebærer derfor at myndighetene inngår en avtale med Posten eller en annen tilbyder for å sikre distribusjon av forhåndsstemmene lørdagen før valgdagen. 6 Fritak fra valg ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg Valglovens regler om retten til å kreve seg fritatt fra å stå på valgliste ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg ble endret i lovvedtak 48 (2010-2011) med virkning fra 1.1.2012. Denne endringen fikk først innvirkning ved lokalvalget i 2015. Departementet har i forbindelse med valget i 2015 mottatt henvendelser som tyder på at ordlyden i valgloven 3-4 (2) og (3) er egnet til å misforstås. Det anføres at teksten synes å åpne for at man i visse tilfeller kan påberope seg fritaksgrunner etter at man er blitt valgt. 6.1 Bakgrunn Når det gjelder retten til å kreve seg fritatt fra å stå på valgliste ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg lød valgloven 3-4 (1) tidligere: (1) Rett til å kreve seg fritatt fra valg til fylkesting eller kommunestyre har a) den som har gjort tjeneste som medlem av henholdsvis fylkestinget eller kommunestyret de siste fire år, b) den som har rett til fritak etter andre lover, c) den som er ført opp som kandidat på et listeforslag som er satt frem av noen andre enn et registrert politisk parti vedkommende er medlem av, og d) den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet vil kunne skjøtte sine plikter i vervet. Ved lov av 13. mai 2011 (i kraft 1. januar 2012) ble bestemmelsen endret og fikk følgende ordlyd: «Rett til å kreve seg fritatt fra valg til fylkesting og kommunestyre har den som avgir skriftlig erklæring om at vedkommende ikke ønsker å stille til valg på den aktuelle valglisten.» 16
Samtidig ble fritaksgrunnene som var spesifikt nevnt i loven opphevet som overflødige. Lovendringen innebærer en generell rett til å kreve fritak fra å stille til valg til kommunestyre/fylkesting. Det kreves ingen begrunnelse for kravet. Man trenger ikke påberope seg særlige hensyn eller tilkjennegi politisk standpunkt. Det som kreves er en skriftlig erklæring, med egenhendig underskrift, fra den som vil bli fritatt. Erklæringen må settes frem for vedkommende valgmyndighet innen den fristen denne fastsetter. Spørsmålet er om man kan man nekte å motta valget dersom man kan henvise til en fritaksgrunn. Valgloven 3-4 (2) og (3) lyder: (2)Kandidater som er satt opp på listeforslag må søke om fritak innen den frist fylkesvalgstyret eller valgstyret setter, ellers tapes retten til å strykes fra listeforslaget. Den som har fritaksgrunn, men som unnlater å påberope seg retten til fritak fra å stå på liste, kan ikke påberope seg dette forhold som fritaksgrunn etter å ha blitt valgt. (3)En valgt representant eller vararepresentant som ikke plikter å motta valget, må sende skriftlig melding om valget mottas eller ikke, innen tre dager etter å ha mottatt melding om valget. Ellers anses valget mottatt. Det følger av nr. 2 første punktum at den som vil kreve seg fritatt fra å stå på en valgliste må sette fram krav om dette innen den fristen valgstyret eller fylkesvalgstyret setter. I andre punktum i bestemmelsen presiseres det at man ikke kan kreve seg fritatt etter å ha blitt valgt, selv om man måtte ha en fritaksgrunn. Bestemmelsen i nr. 3 bygger på en forutsetning om at man i visse tilfelle kunne ha gyldig grunn til å nekte å motta valget, for eksempel fordi en fritaksgrunn hadde oppstått etter at valglistene var godkjent. 6.2 Departementets vurdering og forslag Intensjonen med lovendringen fra 2011 var å gi en mulighet for personer til å nekte å stå på valgliste, uten å måtte ha en nærmere angitt fritaksgrunn. Lovendringen innebærer en begrensning i ombudsplikten, som er et sentralt prinsipp i norsk rett på dette området. Lovendringen ble kombinert med en viss innskjerping i adgangen til å kunne kreve fritak etter at man var blitt valgt. Dette følger av nr. 2 andre punktum. Paragrafens nr. 3 ble ikke endret i 2011. Dette kan gi inntrykk av at det fortsatt vil være mulig å nekte å motta valg, ved å henvise til en fritaksgrunn, selv om man ikke har krevd seg strøket av listeforslaget. Et slikt inntrykk vil ikke være i samsvar med forutsetningen som ligger til grunn for endringen av 3-4 (1). Departementet mener det bør skje en presisering og forenkling av lovteksten i 3-4, for å klargjøre den rettslige realiteten. Det bør gå klart frem at den som unnlater å kreve seg fritatt innen den fristen valgstyret setter, ikke kan nekte å motta valg. Valgloven 11-11 og 11-13 fastsetter av fylkesvalgstyret/valgstyret skal «underrette de valgte representantene og vararepresentantene om valget og opplyse om retten til å søke om fritak fra valg.» 17
Valgmyndighetenes plikt til å opplyse om retten til å søke om fritak fra valg bør oppheves, som en følge av at denne retten må anses bortfalt. Det følger av kommuneloven 15 nr. 2 at medlemmer av kommunestyre/fylkesting etter søknad kan bli fritatt for sine verv, for et kortere tidsrom eller for resten av valgperioden, dersom de ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte pliktene i vervet. Fritakssøknader etter kommuneloven skal behandles av kommunestyret/ fylkestinget. 7 Økonomiske og administrative konsekvenser Innføring av elektronisk avkryssing i manntallet vil påføre kommunene merkostnader. Disse kostnadene vil i hovedsak være knyttet til anskaffelse av nødvendig hardware og infrastruktur, samt til å dekke merarbeid i forberedelsesfasen. Når det gjelder problematikken med for sent innkomne forhåndsstemmer, vil alternativet om å ikke endre lovfestede frister kunne ha en økonomisk konsekvens. Dersom man går inn for en avtale med Posten eller en annen tilbyder som sikrer distribusjon av forhåndsstemmer innenriks siste helg før valgdagen, vil dette medføre merkostnader på mellom 2 og 5 millioner kroner hvert valgår. Dette anslaget er beheftet med stor usikkerhet. Kostnaden belastes valgmyndigheten. De øvrige to alternativene har ingen vesentlige økonomiske eller administrative kostnader, utover at en forskyvning av fristen for godkjennelse av forhåndsstemmene vil kunne påføre det enkelte valgstyre noe mer arbeid. Valgstyrene vil sannsynligvis måtte ta en pause i opptellingen i påvente av forhåndsstemmer som er på vei i posten. Forslagene vil ellers ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser i vesentlig grad. 8 Forslag til endringer i valgloven Valgloven 3-4 skal lyde: (1) Rett til å kreve seg fritatt fra valg til fylkesting og kommunestyre har den som avgir skriftlig erklæring om at vedkommende ikke ønsker å stille til valg på den aktuelle valglisten. (2) Erklæring som nevnt må settes frem innen den frist fylkesvalgstyret eller valgstyret setter, ellers tapes retten til å strykes fra listeforslaget. (3) Den som unnlater å kreve seg fritatt fra å stå på liste, kan ikke nekte å motta valg. Valgloven 9-5a (ny) skal lyde: Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen (4) Kommunene kan selv vedta å ta i bruk en ordning med elektronisk avkryssing i manntallet. I så fall gjelder 9-5 tilsvarende, med unntak av fjerde ledd. I stedet gjelder følgende: (5) Stemmestyret skal krysse av i det elektroniske manntallet både for velgere som er manntallsført i vedkommende krets og for velgere som er manntallsført i andre kretser i kommunen. (6) Velgere som ikke er innført i manntallet i den kretsen stemmen avgis, skal levere stemmeseddelen til stemmestyret som stempler denne med offisielt stempel. Velgeren legger selv stemmeseddelen ned i en urne. 18
(7) Velgere som allerede er krysset av i manntallet skal ikke legge stemmeseddelen i urnen. Stemmeseddelen skal behandles som fastsatt i valgforskriften 31. (8) Stemmesedler fra velgere som er manntallsført i annen krets enn der de er avgitt, skal telles opp i den kretsen der de er avgitt. (9) Ved strømbrudd eller kommunikasjonsbrudd mot manntallet skal stemmeseddelen ikke legges i urnen. Disse stemmesedlene skal behandles som beredskapsstemmer etter følgende prosedyre: Etter at stemmeseddelen er stemplet, legger velgeren denne selv i en stemmeseddelkonvolutt og limer denne igjen. Stemmemottaker legger stemmeseddelkonvolutten sammen med valgkortet i en beredskapskonvolutt. I kommuner med todagersvalg, skal eventuelle beredskapsstemmer mottatt på søndag behandles og krysses av i det elektroniske manntallet før valglokalene åpner på mandag. Valgloven 11-11 skal lyde: Fylkesvalgstyret skal underrette de valgte representantene og vararepresentantene om valget. Valgloven 11-13 skal lyde: Valgstyret skal underrette de valgte representantene og vararepresentantene om valget. Forslag til endrede frister for forhåndsstemmer Alternativ 1. Endre lovfestet frist for avleggelse av forhåndsstemmer: Valgloven 8-1(2) første punktum skal lyde: Forhåndsstemmegivningen må ikke foregå senere enn siste torsdag før valgdagen innenriks, herunder på Svalbard og Jan Mayen, og nest siste fredag før valgdagen utenriks. Alternativ 2. Endre lovfestet frist for godkjenning av forhåndsstemmer: Valgloven 2-7 (3) skal lyde: Valgstyret skal sørge for at stemmeberettiget bosatt i utlandet, som ikke har vært folkeregisterført som bosatt i Norge noen gang i løpet av de siste 10 år før valgdagen, føres inn i manntallet i kommunen dersom vedkommende søker om innføring innen kl. 17 dagen etter valgdagen. Valgloven 8-1 (3) skal lyde: Velgeren er selv ansvarlig for å avgi forhåndsstemme på et tidspunkt som gjør at forhåndsstemmegivningen kommer inn til valgstyret innen kl. 17 dagen etter valgdagen. Valgloven 10-1 (1) bokstav g skal lyde: g) stemmegivningen er kommet inn til valgstyret innen kl. 17 dagen etter valgdagen. 19
20
9 Høringsinstanser Alle departementene Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Aftenposten Akademikerne Arbeiderpartiet Arbeidsgiverforeningen Spekter Barneombudet Brønnøysundregistrene Dagbladet Dagens Næringsliv Datatilsynet Delta Demokratene i Norge Den norske advokatforening Den norske dommerforening Den norske Helsingforskomite Den norske kirke Den norske Revisorforening Det Liberale Folkepartiet Direktoratet for forvaltning og IKT Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Elevorganisasjonen Evry Fagforbundet Faglig forum for formannskapssekretærer Fellesforbundet Finansnæringens Hovedorganisasjon Forbrukerombudet Forbrukerrådet Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring Foreldreutvalget for grunnskolen Forum for Kontroll og Tilsyn, FKT Fremskrittspartiet Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon Helsedirektoratet Høyre Innvandrernes Landsorganisasjon, INLO Institutt for Samfunnsforskning Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi Konkurransetilsynet Kredittilsynet Kristelig Folkeparti Kristent Samlingsparti (KSP) KS - Kommunesektorens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon 21
Kystpartiet Landsorganisasjonen i Norge Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner Likestillings- og diskrimineringsnemnda Likestillings- og diskrimineringsombudet Likestillingssenteret Longyearbyen lokalstyre Mediebedriftenes landsforening Medietilsynet Miljøpartiet De Grønne MIRA-senteret Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (Nsm) Nasjonalforeningen for folkehelsen NORDEM Norges Bank Norges Blindeforbund Norges forskningsråd Norges handikapforbund Norges juristforbund Norges kommunerevisorforbund Norges Kommunistiske Parti Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges Teknisk-naturvitenskaplige Universitet (NTNU) Norsk design- og arkitektursenter Norsk Forbund for utviklingshemmede Norsk forening for bolig- og byplanlegging Norsk Institutt for By- og Regionforskning (NIBR) Norsk journalistlag Norsk pasientforening Norsk pensjonistforbund Norsk presseforbund Norsk redaktørforening Norsk Rikskringkasting Norsk rådmannsforum Norsk Studentorganisasjon Norsk sykepleierforbund Norsk Telegrambyrå Næringslivets hovedorganisasjon Ombudsmannen for forsvaret Partiet De Kristne Pensjonistpartiet Piratpartiet Posten Riksarkivet Riksrevisjonen Rokkansenteret Rødt Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner SAFO Sametinget Sametingets ungdomspolitiske utvalg, SUPU 22
Samfunnspartiet Senterpartiet Sivilombudsmannen Skattedirektoratet Sosialistisk Venstreparti Sparebankforeningen Statens helsetilsyn Statens Kartverk Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Statens seniorråd Statistisk sentralbyrå Sysselmannen på Svalbard Tillitsmannsordningen i forsvaret, TMO TV2 Tverrpolitisk Folkevalgte Unio Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet Utlendingsdirektoratet Valgdirektoratet Valgforum Venstre Verdens Gang Yrkesorganisasjonenes sentralforbund 23
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/5367-1 25.11.2015 Høring - endringer i valgloven Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i valgloven, jf. vedlagte høringsnotat. Frist for innsending av uttalelser til høringsnotatet er 25. januar 2016. Høringssvar skal sendes digitalt via «Send inn høringssvar» på www.regjeringa.no For å gi høringssvar, gå til: https://www.regjeringen.no/2464036 Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser. Det gjøres oppmerksom på at også andre enn de som står på høringslisten kan avgi uttalelse. Alle høringssvarene blir lagt ut på departementets nettsider. Vi ber om at høringsinstansene vurderer om saken bør sendes videre til underliggende organ, organisasjoner osv. som ikke står på høringslisten. Med hilsen Siri Dolven (e.f.) Fung. avdelingsdirektør Benedicte Bergseng Mælan seniorrådgiver Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Benedicte Bergseng NO-0032 Oslo Org no. Mælan postmottak@kmd.dep.no http://www.kmd.dep.no/ 972 417 858 22246917
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 2
Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 002/2016 Formannskapet i Radøy PS 20.01.2016 Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 15/1727 16/377 Cato Pletten Minnefond - val av styremedlemer 2015-2019 Saksopplysingar: Vedtektene til Cato Plettens Minnefond seier at stiftinga skal ha eit fondstyre på 5 medlemer. Ordføraren i Radøy skal alltid vera leiar i styret for stiftinga. Dei øvrige medlemane i styret skal veljast slik: - 1 vald av Cato Pletten sin familie - 1 vald av Radøy formannskap - 1 vald av kulturstyret (eller tilsvarande organ) i Radøy kommune mellom medlemene i dette styret - 1 vald av styret i Radøy Idrettslag mellom medlemene i Radøy IL På bakgrunn av paragraf 3 i vedtekene skal det altså veljast to representantar til fondstyret frå Radøy kommune. Familien Pletten har i november 2015 vald som medlem til styret: Janne Pletten. Radøy Idrettslag har i november 2015 vald som medlem til styret: Vigdis Thomassen. Styret konstituerer seg sjølv etter valet og skal mellom anna velja rekneskapsførar og revisor. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Ordførar Jon Askeland vert valt som styret for stiftinga. I tillegg vel formannskapet følgjande to styremedlemar: Vedlegg: Vedtekter for Cato Plettens Minnefond
Vedtekter for Cato Plettens Minnefond I. Stiftinga er oppretta av Radøy Idrettslag for ved innsamla pengemidler å heidra m innet elter Cato Pletten. 2. Foremålet ti l stift inga er å sam la inn og forvalta midler som skal nyttast sl ik: Av fondet sin avkastn ing ska l styret kvart år dela ut sti pend til ein eller fleire unge talent, busett i Radoy kommune og 17 år eller yngre i tildeli ngsåret, innanfor dei ku lturaktivitetar som er i Radoy kommune. Som talent er i denne samanhen g meint både utovar og adm in isrrator/leiar innanfor ein k ulturaktivitet. Kvart stipend skal vera på mellom kr. 2.000,- og 5.000,-, a lt ener styret sitt skjonn. Dersom prisutvik l inga gjer det rimeleg, har styret hove t il seinare å auka storleiken på kvart stipend. Stipend iaten skal nytta stipendet til vidareutvikl ing av sin talent. Det skal sendast rapport om korleis stipendet er nytta til fondstyret innan I år etter tildel inga. Styret har ikkje hove til å bruka av fondskapita len ved utdel ing av stipend. Den del av fondet sin avkastning som ikkje vert utdelt som stipend, skal ved utgangen av året tilforast fondskapita len. Regelen i foregåande ledd, gjeld ikkje ved tildel ing av stipend i 1993, då styret dette året kan bruka av dei innsamla midlar for utdeling frå fondet. 3. Stiftinga skal ha eit styre på 5 medlemer. Val av styre vert første gang gjort av stiftaren under stiftelsesmotet. Va l av styret føl seinare den kommunale valbolken og skal vera gjort innan 31.12. i valåret. Val t il styre vert stad festa av Radoy formann sskap et1er forebu ing av styret i Cato Plet1ens Mi nnefond. Ord forarcn i Radoy skal al lt id vera leiar i styret for st ift inga. Medlemene elles skal veljast sl ik: - I va ld av Cato Pletten sin familie - I vald av Radoy formannska p mellom medlemene i fonnannsskapel. - I vald av kulturstyret (eller tilsvarande organ) i Radoy kommune mellom medlemene i dette styret. - I vald av styret i Radøy Idrettslag mellom medlemene i Radoy J.L. Dersom nokon av styremedlem ene i perioden ikkje lenger kan fungera som styremedlemer ut frå kriterier som ovanfor nemnd, skal den instans som oppnemnde styremed lemet velja nytt styremedlem som får funksjon stid resten av period en. Styret konstituerer seg sjol v etter vaiet og skal m.a. velja rekneskapsførar og revisor. Styret sine vedtak vert gjort med simpelt fleirtal. Ved likt roysteta l har leiaren i styret dobbel roysl. Det må vera minst tre medlemer t il stades for at styret skal vera vedtaksfort. Styret ska l fora protokoll fra sine møter. 4. Radoy Idrettslag organ iserer innsam ling av m id lar til Cato Plettens M innefond og forer rekneskap i samband med innsam l inga. Denne rekneskapen skal reviderast av stift inga sin revisor. Innsamling av mid lar til fondet vert avslutta 0 1.07.1 993 og grunnkapitalen er den sum som då er innbetalt. Radoy Idrettslag overleverer dei innsamla midlar til fondstytet, som deretter har ansvar for fondet; herunder foring av rekneskap m.v.
Grunnkapital ved avslutta innsamling er kr. 98.017,-. Seinare innbetal ingar til fondet kan leggjast ti l grunnkapitalen, dersom gjevaren/gjevarane ynskjer dette. 5. l nnan 0 I. juli 1993 skal styret i CPM kunngjera på hoveleg måte reglane for fondet og oppfordra til innsending av forslag på st ipendiatar for 1993. Både organisasjonar og einskildpersonar kan koma med forslag. Frist for innsend ing av forslag forste året er 15. september, og tildelin g av st ipend skal skje innan 0 I. desember. For 1994 og seinare år ska l fondstyret fylgja desse fristar: Ut lysing/kunngjering innan 0 I. mars. Frist for innsending av forslag er 0 I. mai Tildel ing av stipend innan 0 I.juni I særlege høve kan fristane fråvikast 6. Stiftinga skal sokja om offemleg stadfesting når vilkåra for dette er ti l stades, og skal retta seg ener dei pålegg som Fylkesmannen gjev og elles den kontroll som gjeld for offentlege stiftingar. Styret skal kvart år innan utgangen av mars månad senda rekneskap for fjoråret i revidert stand til Fylkesmannen i Hordaland. 7. Forovrig gjeld stiftel sesloven av 23. mai 1980 nr. 1 1, så langt råd er.
Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 003/2016 Formannskapet i Radøy PS 20.01.2016 Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 15/1727 16/380 Overordna samarbeidsutval for Nordhordland - representasjon Saksopplysingar: Overordna samarbeidsutval for Nordhordland (SU) er eit av fire samarbeidsutval mellom Helse Bergen HF, Haraldsplass Diakonale sykehus og kommunane i føretaksområdet. Utvalet har medlemmer frå 8 kommunar; Austrheim, Fedje, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy og Radøy, og er ein sentral møtearena for samarbeidet mellom kommune- og spesialisthelsetenesta. Utvalet sin hovudfunksjon er å ivareta og vidareutvikla eit godt fagleg og organisatorisk samarbeid mellom tenestene. Overordna samarbeidsavtale mellom sjukehusa og 23 kommunar i Helse Bergen sitt føretaksområde vert lagt til grunn for arbeidet i utvalet. I samsvar med avtalen skal den enkelte kommune utpeika representant og vararepresentant til SU. Representasjonen frå kommunane i Region Nordhordland er fordelt mellom politikk, administrasjon og fag. Regionrådet i Nordhordland har i møte drøfta sak om kommunane sin representasjon i Overordna samarbeidsutval for Nordhordland. Regionrådet tilrår at ein vidarefører ordninga med ei samansetjing med representantar frå politikk, administrasjon og fag, og at det i størst mogleg grad bør sikrast gjennomgåande representasjon i Helseutvalet og i Samarbeidsutvalet. Regionrådet har bede NUI førebu ei felles sak til alle kommunane om representasjonen i Overordna samarbeidsutval for Nordhordland. Regionrådet tilrår at saka får ei lokal handsaming, der kvar kommune formelt utpeikar representant (og vararepresentant) til samarbeidsutvalet og gir denne eit mandat. Rådmannen tilrår å vidareføra ordninga med ei samansetjing med representantar frå politikk, administrasjon og fag. Kommunalsjef Johan B. Sandal er i dag Radøy kommune sin representant i Overordna samarbeidsutval for Nordhordland, med rådmann Jarle Landås som personleg vararepresentant. Det vert tilrådd at kommunalsjefen held fram som medlem i samarbeidsutvalet, med rådmannen som vararepresentant. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Kommunalsjef Johan B. Sandal held fram som Radøy kommune sin representant i Overordna samarbeidsutval for Nordhordland, med rådmann Jarle Landås som personleg vararepresentant. Vedlegg:
Overordna samarbeidsavtale 2012
OVERORDNA SAMARBEIDSAVTALE MELLOM HELSE BERGEN HF, HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS AS, VOSS DISTRIKTSPSYKIATRISKE SENTER NKS BJØRKELI, NKS OLAVIKEN ALDERSPSYKIATRISKE SJUKEHUS AS, SOLLI DISTRIKTSPSYKIATRISKE SENTER, HOSPITALET BETANIEN DISTRIKTSPSYKIATRISKE SENTER KOMMUNANE: ASKØY, AUSTEVOLL, AUSTRHEIM, BERGEN, FEDJE, FJELL, FUSA, GRANVIN, KVAM, LINDÅS, MASFJORDEN, MELAND, MODALEN, OS, OSTERØY, RADØY, SAMNANGER, SUND, ULVIK, VAKSDAL, VOSS, ØYGARDEN OG 1. PARTAR Avtalen gjeld mellom kommunane i Helse Bergen sitt føretaksområde og Helse Bergen HF, Haraldsplass Diakonale Sykehus AS, NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus AS, Solli distriktspsykiatriske senter, Hospitalet Betanien Distriktspsykiatriske senter og Voss Distriktspsykiatriske Senter NKS Bjørkeli. 2. BAKGRUNN Partane er etter Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. 2-1 og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. 6-1 pålagt å inngå samarbeidsavtale. Ved å inngå denne overordna samarbeidsavtalen og vedtekne tenesteavtaler, oppfyller partane den lovpålagde plikta til å inngå samarbeidsavtale. Når partane i denne samarbeidsavtalen bruker uttrykket avtale omfattar det både denne overordna samarbeidsavtalen og tenesteavtaler som omtalt i kap. 5. Partane erkjenner at dialog er eit viktig fundament for gjennomføring og samhandling knytt til avtalen. Avtaler som vert inngått skal samsvare med intensjonar som er gitt i felles Grunnlagsdokument. Lovverk som gir rammene for denne overordna samarbeidsavtalen: Helse- og omsorgstjenesteloven. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (2011-06-24-30) Spesialisthelsetjenesteloven Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.(1999-07-02-61) Helsepersonelloven Lov om helsepersonell m.v. (1999-07-02-64) Pasient- og brukerrettighetsloven Lov om pasient- og brukerrettigheter. (1999-07- 02-63) Psykisk helsevernloven Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. (1999-07-02-62) 3. FØREMÅL Føremålet er å konkretisere oppgåve- og ansvarsfordelinga mellom kommunen og helseføretaket, og å etablere gode arenaer og rutinar på sentrale samhandlingsområde. Avtalen skal bidra til at pasientar og brukarar får eit heilskapleg tilbod om helse- og omsorgstenester.
Avtalen skal gi overordna føringar for samarbeidsstruktur og samarbeidsformer og generelle føringar som gjeld, uavhengig av tenesteområde og vedtekne tenesteavtaler. Samarbeidet skal vere prega av løysningsorientert tilnærming og prinsippet om at avgjerder vert tekne så nærme brukar som mogeleg. 4. VERKNADSOMRÅDE Kommunen og helseføretaket er gjennom lovverket tillagt kvar sin kompetanse og ansvarsområde. Verknadsområdet for samarbeidsavtala vil være område kor lova pålegg partane å inngå samarbeidsavtale og område der ansvaret til partane overlappar kvarandre. 5. TENESTEAVTALER Tenesteavtalene skal inngå som vedlegg til denne overordna samarbeidsavtalen, og er på same måte som samarbeidsavtalen rettsleg bindande mellom partane, med mindre anna går fram. Denne overordna samarbeidsavtalen har følgjande tenesteavtaler: Tenesteavtale 1. Semje om kva helse- og omsorgsoppgåver forvaltningsnivåa er pålagt ansvaret for, og felles oppfatning av kva tiltak partane til ei kvar tid skal utføre. Tenesteavtale 2. Retningsline for samarbeid knytt til innlegging, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og meistringstilbod for å sikra heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester. Tenesteavtale 3 og 5. Retningsline for samarbeid om innlegging i og utskriving frå spesialisthelsetenesta Tenesteavtale 4. Beskriving av kommunen sitt tilbod om døgnopphald for øyeblikkelig hjelp etter 3-5 tredje ledd. Tenesteavtale 6. Retningsline for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglege nettverk og hospitering Tenesteavtale 7. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 8. om samhandling innan svangerskaps- fødsels- og barselsomsorga Tenesteavtale 9. Samarbeid om IKT-løysingar Tenesteavtale 10. For samarbeid om førebygging Tenesteavtale 11 og 12. Samarbeid om omforeina beredskapsplanar og planar for den akuttmedisinske kjeda 6. SAMARBEIDSSTRUKTUR OG SAMARBEIDSFORMER Grunnlagsdokumentet seier om dette: «Det er behov for samarbeid på alle nivå og å gjennomføra tiltak av svært ulik karakter for å kunne møte utfordringsbildet på ein god måte. Overordna samarbeidsavtale 2
Det er semje om: Prinsipp for samarbeid - brukarperspektiv i sentrum - positive haldningar, - kultur og klima - dialog - likeverd i samhandling - likeverd i teneste Strategiske grep - robust og effektiv samarbeidsstruktur - utvikle møteplassar, både for leiing og fag - felles infrastruktur, her også IKT - systematisk evaluering og læring - ansvarsavklaring - felles prioriteringar - god likelydande informasjon/styringsdata tilgjengeleg for partane - kompetansebygging og rekruttering - utvikling av felles handlingsplan - pasientforløpstilnærming Samarbeidet skal bygge på likeverd mellom partane.» Det blir lagt opp til følgjande styringsstruktur for avtalen: 6.1. Minimum årleg Toppleiarmøte, mellom politisk og administrativ toppleiing i alle kommunane og leiinga frå partane i spesialisthelsetenesta, leiar i Brukarutvalet, KS (Kommunesektorens organisasjon) og ein representant frå kvar hovudsamanslutning. Føremål: Sikre forankring og etterleving av samarbeidsavtalen. Mellom anna kan det gis styringssignal til andre organ innanfor strukturen gjennom rullering av handlingsplanen knytt til Grunnlagsdokumentet. Organisering: Ansvaret for å legge til rette for dette møtet ligger hos samarbeidssekretariatet (kap.6.5). 6.2. Fire overordna samarbeidsutval, basert på etablerte kommuneregionar: Nordhordland, Voss lokalsjukehusområde, Bergensregionen og Bergen kommune. Føremål: Følgje opp underordna avtaler, utvikle og styre nettverk, felles prosjekt, konkrete samarbeidstiltak m.v. Organisering: Alle kommunar i aktuelt område skal være representert i utvalet. Det skal være representasjon frå spesialisthelsetenesta i utvala i område der sjukehusa har sektoransvar. Brukarrepresentasjonen skal forankrast gjennomoppnemning av brukarrepresentant/-ar via brukarutvalet, jfr. kap.7. Arbeidstakarar skal være representert med ein representant frå kvar hovudsamanslutning. Andre samarbeidspartnarar kan kallast inn og vera representert på einskilde møte i samarbeidsutvala når dette er naturleg. Kvart Samarbeidsutval skal velje leiar. Det skal være regelmessig kontakt mellom leiarane i dei Overordna samarbeidsavtale 3
overordna samarbeidsutvala og samarbeidssekretariatet (kap.6.5). På desse møta deltek også viseadministrerande direktør/administrerande direktør i Helse Bergen og ved Haraldsplass Diakonale Sykehus. Representantar frå andre avtalepartar blir invitert når ein har saker som gjeld desse. 6.3. Dei fire overordna samarbeidsutvala kan ved behov kalla inn til Fellesmøte. Føremål: Sikre at felles saker for heile regionen får heilskapleg handsaming. Organisering: Samarbeidssekretariatet saman med leiarane for dei overordna samarbeidsutvala vurderer behov for Fellesmøte. 6.4. Relevante underutval Partane er einige om å etablere to underutval frå 1.7.2012. Mandat for desse skal handsamast i dei overordna samarbeidsutvala før etablering. Andre utval/forum som er heimla i dei ulike tenesteavtalane skal utgreiast nærmare, og kan etablerast etter avgjerd i dei overordna samarbeidsutvala. 6.4.1 Medisinsk fagleg utval Føremål: Skal skape sams forståing for praksis. Vere eit dialogutval for utvikling av medisinske tenester. Utvalet får saker frå - og gir fråsegn til - kommunane og helseføretaket via dei overordna samarbeidsutvala. Organisering: Utvalet skal ha like mange legar frå spesialist- og kommunehelsetenesta. Helse Bergen og Bergen kommune skal alltid vere representert. Dei 4 overordna samarbeidsutvala skal angje nærmare føringar om oppgåver og organisering av utvalet i eit eige mandat. 6.4.2 IKT samhandlingsutval Føremål: Sikre dialog og felles utvikling av praksis på IKT-området, mellom avtalepartane. Organisering: Sjå tenesteavtale 9. 6.5. Samarbeidssekretariat (SSE) Føremålet er å vere koordinerande instans med følgjande oppgåver: Sekretariat for dei overordna samarbeidsutvala. Sikre koordinering innan samhandlingsstrukturen. Planlegge møter i - og følgje opp føringar frå - samarbeidsutvala og toppleiarmøte Halde seg orientert om saker som blir handsama av regionale samarbeidsutval og andre underordna utval. Sekretariatet skal fungere som bindeledd mellom samarbeidsutvala, og kan medverke til å plassere ansvar for behandling av saker i rett instans innan samhandlingsstrukturen. Sekretariatet har ansvar for å gjera avtalene kjende og formidle desse elektronisk. Organisering: Personell på rådgjevarnivå frå spesialisthelsetenesta, representasjon frå kommunane i kvart utvalsområde. Sekretariatet skal ha ein leiar. 7. INVOLVERING AV PASIENT- OG BRUKARORGANISASJONAR Overordna samarbeidsavtale 4
Det skal leggast til rette for brukarrepresentasjon i alle organ og møtearenaer som inngår i denne samhandlingsavtalen. Ved oppnemning av brukarrepresentant/-ar skal ein vende seg til Brukarutvalet ved det mest involverte sjukehuset/helseføretaket. Brukarutvalet skal sørgje for riktig representasjon. I mange samanhengar er det naturleg med lokal representasjon gjennom Eldreråd og Råd for menneske med nedsett funksjonsevne, - då må brukarutvalet kontakte desse. I dei høve der brukarutvalet ser det som formålstenleg, kan det oppnemnast to brukarrepresentantar. Brukarmedverknad skal også sikrast ved at det regelmessig og systematisk vert gjennomført brukarundersøking hos alle involverte partar. Partane i spesialisthelsetenesta som inngår denne avtalen skal ha brukarutval. 8. PLIKT TIL GJENNOMFØRING OG FORANKRING Partane pliktar seg til å gjere avtalen kjend for eigne tilsette, avtalepartar og brukarar. Partane pliktar å: Gjere innhald i - og konsekvensar av avtalen og avgjersler/vedtak kjent og sett i verk innan eige ansvarsområde. Orientere kvarandre om endringar i rutinar, organisering og liknande som kan ha innverknad på områda avtalen omfattar. Gjennomføre konsekvensutgreiingar ved planlegging av tiltak som vedkjem dei andre partane. Involvere andre partar før det vert fatta vedtak om tiltak som har konsekvensar for desse. Opprette ein klar adressat i eiga verksemd som har eit overordna ansvar for å rettleie og hjelpe ved samhandlingsbehov mellom tenesteytarane. Partane skal ha etablert ordningar for god forvaltning av avtalen. 9. HANDTERING AV AVVIK Partane skal handtere avvik etter nærare definerte retningsliner. Slike retningsliner skal utarbeidast av partane i fellesskap innan 31.12.2012. 10. HANDTERING AV USEMJE I tilfelle motstrid mellom denne avtalen og tenesteavtaler skal denne avtalen ha forrang. I pasientrelaterte enkeltsaker er det partane sin intensjon å løyse usemje så nær pasient/brukar som mogeleg, på eit nærast mogeleg tenestenivå. Dersom det ikkje vert oppnådd semje skal saka oversendast til medisinsk fagleg rådgjevar i kommunen og det involverte føretak/sjukehus, for drøfting og anbefaling av løysing/vidareoppfølging. Partane er samde om at reglane om teieplikt skal ivaretakast ved oversending av saka. I saker knytt til tolking av element i avtaleverket, er partane sin intensjon framleis å løyse usemje på nærast mogeleg tenestenivå. Oppnår partane ikkje semje skal det sendast protokoll for usemje til Samarbeidssekretariatet, som sørgjer for at saka blir brakt inn for det eller dei overordna samarbeidsutvala som er involvert, for drøfting og anbefaling av løysing. Overordna samarbeidsavtale 5
Om partane ikkje oppnår semje vert saka sendt til nasjonalt tvisteløysingsorgan. Partane er samde om at uttale her i frå skal være bindande. 11. AVTALEBROT Dersom ein av partane bryt sin del av denne overordna samhandlingsavtalen, med tenesteavtaler 1 12 eller eventuelle særavtaler til desse, og dette fører til dokumenterte tap for den andre part, kan det sendast krav om dekking av tapet til den som mislegheld avtalen. 12. AVTALEPERIODE, REVISJON, OPPSEIING Avtalen gjeld frå 1.7.2012 og fram til ein av partane seier opp avtalen med eit års oppseiingsfrist, jfr. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. 6-5 2. ledd. Dersom ein av partane seier opp avtalen skal Helse Bergen HF varsle Helse Vest RHF. Det regionale helseføretaket skal varsle Helsedirektoratet, jfr. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. 6-5, 2. ledd. Kvar av partane kan krevja avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen vert endra. Partane er samde om å gjennomgå avtalene innan desember kvart år med sikte på naudsynte oppdateringar eller utvidingar. Resultatet av denne gjennomgangen skal leggjast fram for Toppleiarmøtet og ein eventuell endra avtale skal handsamast ihht. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. 6-1. 13. INNSENDING AV AVTALE TIL HELSEDIREKTORATET Etter at avtalen er signert av alle partar, skal Helse Bergen HF, via Helse Vest RHF, sende kopi av samarbeidsavtalen med tenesteavtaler, etter kvart som desse føreligg, til Helsedirektoratet. Dette skal skje innan ein månad etter at avtalen er inngått, og seinast ein månad etter utgangen av frist fastsett med heimel i 6-3. Dato: Dato:.. Sign. kommune Sign. Helse Bergen Dato:.... Sign. Haraldsplass Diakonale Sykehus Dato:. NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Overordna samarbeidsavtale 6
Dato:. Hospitalet Betanien Distriktspsykiatriske senter Dato:.... Voss Distriktspsykiatriske Senter NKS Bjørkeli Dato:.... Solli distriktspsykiatriske senter Overordna samarbeidsavtale 7
Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 004/2016 Formannskapet i Radøy PS 20.01.2016 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 15/1727 16/366 Val av råd for menneske med nedsett funksjonsevne 2016-2019 Saksopplysingar: Ifølgje 1 i reglement for Råd for menneske med nedsett funksjonsevne, skal rådet ha 6 medlemer oppnemnde av kommunestyret der 2 medlemer bør veljast mellom medlemene i kommunestyret. Ein av desse bør koma frå hovudutval for plan, landbruk og teknisk. 4 medlemer vert valde etter forslag frå organisasjonane som representerer menneske med nedsett funksjonsevne. Kommunestyret vel leiar og nestleiar. Rådet vert vald for den kommunale valperioden. Det har kome framlegg til medlemar i råd for menneske med nedsett funksjonseve frå LHL Radøy, Radøy revmatikarlag, Diabetesforbundet Nordhordland, SAFO sørvest, Mental Helse Radøy/Austrheim og Radøy lag for funksjonshemma. Valnemnda (formannskapet) kjem med framlegg til kommunestyret på medlemer og varamedlemer til råd for menneske med nedsett funksjonsevne. Vedlegg: Lag og organisasjonar har kome med følgjande framlegg til medlemar i Råd for menneske med nedsett funksjonsevne Råd for menneske med nedsett funksjonsevne 2012-2015
Lag og organisasjonar har kome med følgjande framlegg til medlemar i Råd for menneske med nedsett funksjonsevne: LHL Radøy sin kandidat: Johannes Kolås Radøy revmatikarlag sin kandidat: Berly Hella Diabetesforbundet Nordhordland sin kandidat: Eli-Helen Gjellestad Safo sørvest sin kandidat: Anna Hella Kartveit Mental Helse Radøy/Austrheim sin kandidat: Jannicke Helland vara: Wenche Frantzen Radøy lag for funksjonshemma: Gro Borgund Vara: Signe Bergvoll
26.01.2012 KOMMUNESTYRET Kommunestyret vedtok samrøystes valnemnda si tilråding. KS-016/12 VEDTAK: Som medlemer og varamedlemer til Råd for menneske med nedsett funksjonsevne, for valperioden 2012 2015, vert desse valde: Medlemer: Johannes Kolås Gro Borgund Jannicke Helland Oddstein Storheim Varamedlemer: 1. Wenche Soltveit 2. Birger Klausen 3. Karianne Hole Tveiten 4. Erling J. Tjore Frå kommunestyret: Liv Berith Rath (Ap) 1. Sara Sekkingstad (Sp) Dag Sætre (Sp) 2. Johnny Brattetaule (H) 3. Birthe Haugland Frotaule (V) 4. Morgan Taule (Ap) Leiar: Liv Berith Rath Nestleiar: Johannes Kolås
Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 005/2016 Formannskapet i Radøy PS 20.01.2016 Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 15/1727 16/349 Val av eldreråd 2016-2019 Saksopplysingar: Ifølgje 1 i reglement for Radøy eldreråd, skal kommunestyret oppnemna eldrerådet i Radøy. Rådet skal ha 6 medlemer med varamedlemer. Fleirtalet av medlemene skal vera alderspensjonistar. To medlemer og to varamedlemer vert valde blant medlemene i kommunestyret. Ein av desse bør vera blant formannskapet. Oppnemninga følgjer valperioden. Rådet vel sjølv leiar og nestleiar som skal veljast blant pensjonistane. Etter 2 i Lov om eldreråd har pensjonistforeiningar rett til å koma med framlegg om medlemer til eldrerådet. I kommentarane til lova vert det også gjeve høve for andre typar frivillige organisasjonar og foreiningar som driv arbeid blant eldre, som t.d. lokallag av landsomfattande organisasjonar og foreiningar, til å føreslå medlemer til eldrerådet. Det er ikkje noko krav om at føreslegne medlemer må vera medlemer i organisasjonen, foreininga eller laget som kjem med framlegget. Det er sendt ut brev til Radøy pensjonistlag, LHL Radøy og Manger helselag, der det er gjeve melding om høve til å koma med framlegg om medlemer til eldrerådet. Det har kome inn framlegg frå Radøy pensjonistlag og LHL Radøy. Valnemnda (formannskapet) kjem med framlegg til kommunestyret på medlemer og varamedlemer til eldrerådet. Vedlegg: Framlegg til kandidatar Radøy eldreråd 2016-2019 Brev_kommunestyrer_fylkest (L)(60105) Eldrerådet i Radøy 2012-2015
Det er kome inn følgjande framlegg på kandidatar til Radøy eldreråd: LHL Radøy sine kandidatar: Norvald Elvik, Oddbjørg Dragøy Radøy pensjonistlag sine kandidatar: Magnar Klausen, Berit Grindheim vara: Norvald Askeland
Til alle fylkesting og kommunestyrer Vår dato: 15.10.2015 Eldre og funksjonshemmede er best tjent med hvert sitt råd Eldrerådsloven og Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m., ble vedtatt for å sikre eldre og funksjonshemmede økt innflytelse og begrunnet med at begge grupper er underrepresentert i folkevalgte organer. Resultatet fra valget i høst bekrefter at det fortsatt er behov for eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse i alle fylker og kommuner. Vår erfaring er at eldre og personer med nedsatt funksjonsevne er best tjent med hvert sitt råd, fordi hver enkelt gruppes innflytelse svekkes om deres råd slås sammen. Pensjonistforbundet, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) ønsker derfor å minne alle nyvalgte kommunestyrer og fylkesting om at å slå sammen eldreråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, kun kan skje om organisasjoner som representerer dem samtykker. Hvis enten eldres organisasjoner eller organisasjoner som representerer mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke ønsker et felles råd, oppfylles ikke formålet med eldrerådsloven og Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Felles råd bør kun velges i spesielle tilfeller. Det fremgår av (daværende) Arbeids- og inkluderingsdepartementets rundskriv A-32/2007: «Kommunen og/ eller fylkeskommunen kan vedta å opprette felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Skal ei representasjonsordning fungere godt, må ho ha legitimitet. Dersom menneske med nedsett funksjonsevne og eldre ikkje opplever å ha sterke nok felles interesser og dermed ikkje vil medverke til eit felles råd, så vil ikkje eit felles råd oppfylle formålet med lova. Departementet ser det som avgjerande for ordninga at både organisasjonane, etablerte frivillige råd for menneske med nedsett funksjonsevne og eldreråda vert høyrde før kommunen/fylkeskommunen tek stilling til kva for representasjonsordning dei skal ha. Saksområdet for eit eventuelt felles råd vil være saker som er særleg viktige for menneske med nedsett funksjonsevne og alle saker som gjeld levekåra for eldre. Departementet viser til rundskriv A-28/07 for omtale av saksområdet for råd for menneske med nedsett funksjonsevne. Departementet meiner at felles råd berre bør veljast i særskilde høve.» Pensjonistforbundet Lilletorget 1 0184 OSLO Telefon 22 34 87 70 Telefaks 22 34 87 83 Webside www.pensjonistforbundet.no E-post pf@pensjonistforbundet.no Bankgiro 9001 05 50202 Org.nr. 970 323 910 Side 1/2
Pensjonistforbundet, FFO og SAFO oppfordrer alle kommunestyrer og fylkesting til å ikke opprette felles råd for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Kommunestyrer og fylkesting som likevel vurderer felles råd, må involvere eldres og funksjonshemmedes organisasjoner og kun vedta felles råd om begge gruppers organisasjoner samtykker. Eldreråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er lovpålagte organer hjemlet i to ulike lover. Vi har vært i kontakt med direktør Helge Eide i KS om verdien av å ha separate råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelse, både for gruppene de representerer og for kommunestyrene og fylkestingene. Vi anmoder alle som opplever lokale uenigheter om forståelse av lovene om å kontakte KS i fylket og våre organisasjoner for å få hjelp. Vennlig hilsen Jan Davidsen Knut Magne Ellingsen /s Arne Lein /s Pensjonistforbundet FFO SAFO Side 2/2
26.01.2012 KOMMUNESTYRET Kommunestyret vedtok samrøystes valnemnda si tilråding. KS-015/12 VEDTAK: Som medlemer og varamedlemer til eldrerådet for valperioden 2012 15, vert desse valde: Medlemer: Borghild Baug Magnar Klausen Norvald Elvik Oddbjørg Dragøy Varamedlemer: 1. Kåre Færøy 2. Kirsten Steindal 3. Arne Villanger 4. Berit Kvalvik Frå kommunestyret: Kirsti Gjetle Floen (Ap) 1. Morgan Taule (Ap) Oddmund Skjelvik (Sp) 2. Ingvill Taule (Sp) 3. Jostein Dale (KrF) 4. Eva Karin Klausen (H)
Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 006/2016 Formannskapet i Radøy PS 20.01.2016 Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Kjetil Morken 15/2308 15/15236 Debattheftet hovudtariffoppgjeret 2016 KS spør Saksopplysingar: Bakgrunn: Våren 2016 skal Hovedtariffavtalen forhandlast og det skal gjennomførast sentrale lønnsforhandlingar i KS området. Som arbeidsgjevarorganisasjon har KS fått fullmakt av medlemmane til å inngå sentrale tariffavtalar på deira vegne. Hovedstyret i KS vedtar forhandlingsmandatet. Forankringa av mandatet skjer gjennom gode politiske prosesser i kommunane og fylkeskommunane, og på fylkesvise strategikonferansar som KS arrangerer. Debattheftet gjev nyttig bakgrunnsinformasjon og ein oversikt over sentrale problemstillingar som kan bli aktuelle i tariffoppgjeret 2016. Kommunestyret har det overordna arbeidsgjevaransvaret og KS oppmodar til at problemstillingane og spørsmåla i debattheftet vert handsama. Rådmannen har med denne bakgrunn forfatta eit framlegg til svar på dei sentrale spørsmåla i debattheftet for politisk handsaming Debattheftet sine spørsmål med rådmannen sitt framlegg til svar: SENTRALT LØNNSOPPGJØR 1. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? 2. Hvilke stillingsgrupper bør eventuelt prioriteres ved sentrale tillegg? 3. Er det behov for å bruke deler av disponibel ramme til tilpasninger til det nye lønnssystemet? SVAR: Det bør setjast av midlar til lokal pott. Den bør være på 1 %. Generelle tillegg bør i hovudsak bli gitt som like kronebeløp for å halde på relasjonar og strukturar som er opparbeidd. Høgskulegruppene, spesielt startløn høgskule 3 og 4 årig utdanning, bør prioriterast. «20 års lønnsansiennitet minstelønsgarantiveksten» bør stoppas. Dette er utfordrande
HELTIDSKULTUR for relasjon mellom fagarbeidarar og ufaglærte med 20 års lønsansiennitet. Det blir for liten forskjell. Lønsveksten for 20 års ansiennitet har i siste tida vært for god samanlikna med andre grupper. 4. Hvordan kan Hovedtariffavtalen bli et bedre verktøy for å utvikle en heltidskultur? SVAR: Me vurderer det slik at Hovudtariffavtalen ikkje hindrar utvikling av heiltidskultur. Viss tariffavtalen sine formuleringar blir følgt vil det over tid bli større tal tilsette i store / heile stillingar. Det ligg ei utfordring i ønskje om mindre del ubekvem arbeidstid ( helgevaktbelastning) som igjen fører til behov for helgestillingar. Altså deltidsstillingar. Reglar om arbeidstid, kviletid og fleire deltidsstillingar gjer det utfordrande for arbeidsgjevar å organisere arbeidstakarar med fleire deltidsstillingar på fleire tenesteområder. Dette kan føre til at det blir meir forutsigbart å bruke fleire i deltid framfor å samle opp stillingar til større stillingsbrøkar. Noko som kan motverke større stillingar. Det må/ bør arbeidast for å fjeren vetorett for tillitsvale i turnusordningar som krev godkjenning. SYKELØNN & NÆRVÆR 5. Er det behov for endringer i hovedtariffavtalens sykelønnsbestemmelser for å oppnå en enklere praktisering av regelverket? 6. Er det behov for endringer i avtaleverket som kan bygge opp under økt nærvær? I så fall hvilke SVAR: Hovedtariffavtalen sine sjukelønsbestemmelsar må/bør være lik folketrygdlova sine bestemmelsar. Det må være ein direkte relasjon og lik forståing av desse rettane for å forenkle byråkratiet rundt oppfølging av sjukepengar og refusjonar. Det bør vurderast å fjerne rett til full sjukeløn ( HTA kap 1 8.2.2). Radøy kommune meinar at ein bør endra feriepengerettar ved lang tidssjukdom til det som følgjer av folketrygdlova. («Feriepenger ytes bare for de første 48 sykepengedagene i opptjeningsåret»). Dette trur me vil kunne føre til noko mindre og gjentakande langtidsfråvær frå ei gruppe av arbeidstakarar med relativt hyppig langtidsfråvær. Radøy meinar dette bør vurderast som eit tiltak. OFFENTLEG TENESTEPENSJON Tidlegare handsaming av tenestepensjon legg opp til ein ny pensjonsordning med følgjande
prinsipp. ( sitert frå debattheftet 2016) KS SPØR: «offentlig ansatte skal hvert år tjene opp pensjonsrettigheter fra første krone. Dette sikrer at også personer med lave stillingsstørrelser opparbeider pensjonsrettigheter. En ordning hvor en forlater sluttlønnsprinsippet gir større forutsigbarhet hva gjelder kostnader for arbeidsgiver. tjenestepensjonen skal, som alderspensjon i folketrygden, kunne tas ut fra fylte 62 år. Senere uttak gir høyere årlig pensjon. arbeid og pensjon skal kunne kombineres fritt uten avkortning. pensjonen beregnes som en nettoytelse og kommer i tillegg til ytelsene fra folketrygden, dvs. at de kompliserte samordningsreglene elimineres.» OFFENTLIG TJENESTEPENSJON 7. Er denne gjennomgangen av pensjon i samsvar med kommunens/fylkeskommunens synspunkt? SVAR Radøy kommune er samde med gjennomgangen. Det er viktig å har føreseielege kostnader på framtidig pensjon. Reglane om samordning osb. bør forenklast. Det er bra for deltidsmedarbeidarar at det vert gjeve pensjon frå «første krone». Dette er eit bra rekrutteringstiltak. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Formannskapet stiller seg bak rådmannen sine svar til Debattheftet for hovudtariffoppgjeret 2016. Vedlegg: debatthefte-2016
Debatthefte KS spør Hovedtariffoppgjøret 2016 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities
INNHOLD FORORD 03 ARBEIDSGIVERORGANISASJONEN KS, MANDATPROSESSEN, MEDLEMMENE OG PARTENE Til kommunene og fylkeskommunene 04 LØNNSOPPGJØRENE I NORGE DET INNTEKTSPOLITISKE SAMARBEIDET OG FRONTFAGET 05 ØKONOMISKE ANSLAG OG FORUTSETNINGER FOR 2016 LAVERE FORVENTET REALLØNNSVEKST 06 REKRUTTERING, LØNN OG LØNNSFORHANDLINGER ARBEIDSGIVERPOLITISKE UTFORDRINGER 14 OFFENTLIG TJENESTEPENSJON TEMA I 2016 Våren 2016 skal Hovedtariffavtalen forhandles og det skal gjennomføres sentrale lønnsforhandlinger i KSområdet. Som arbeidsgiverorganisasjon har KS fått fullmakt av medlemmene til å inngå sentrale tariffavtaler på deres vegne. Det er Hovedstyret i KS som vedtar forhandlingsmandatet. Dette kan imidlertid ikke gjøres uten en bred forankring hos medlemmene, både gjennom gode politiske prosesser i hver kommune og fylkeskommune, og på de fylkesvise strategikonferansene som KS arrangerer. Disse konferansene er svært viktige møteplasser for mandatprosessen i KS. At kommunesektoren står samlet bak behov og prioriteringer, gir KS en solid forhandlingsposisjon og grunnlag for å oppnå et godt forhandlingsresultat på vegne av medlemmene. Debattheftet gir nyttig bakgrunnsinformasjon og en oversikt over sentrale problemstillinger som kan bli aktuelle i tariffoppgjøret 2016. Fylkestinget/kommunestyret har det overordnede arbeidsgiveransvaret og KS oppfordrer derfor til at problemstillingene og spørsmålene i debattheftet behandles politisk. Svarene er vesentlige bidrag til vedtak som skal fattes av KS fylkesmøte (eller fylkesstyre) i etterkant av strategikonferansene, og som deretter vil inngå som en viktig del av hovedstyrets beslutningsgrunnlag når mandatet vedtas. KS i fylkene inviterer til strategikonferanser og fylkesmøter i perioden januar mars 2016. Her presenteres det mer utfyllende og oppdatert informasjon som grunnlag for dialog og debatt. Jeg vil dessuten minne om at medlemmenes involvering ikke er over etter å ha gitt KS tilbakemeldinger før lønnsoppgjøret. Det er også svært viktig at medlemmene svarer når Hovedtariffavtalen sendes på uravstemning forsommeren 2016. God debatt! 17 RESULTATET VEDTAS AV MEDLEMMENE SÆRAVTALEFORHANDLINGENE I 2016 Oslo, november 2015 Lasse Hansen Administrerende direktør
ARBEIDSGIVERORGANISASJONEN KS, MANDATPROSESSEN, MEDLEMMENE OG PARTENE Arbeidsgiverorganisasjonen KS, mandatprosessen, medlemmene og partene KS er landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon. Som overordnet tariffpart forhandler KS på vegne av medlemmene, unntatt Oslo kommune, med fire forhandlingssammenslutninger. Gjennomføring av tariffoppgjør i korte trekk Forberedelser debatthefte og strategikonferanser Det er Hovedstyrets mandat som er grunnlaget for administrasjonens forhandlinger med LO Kommune, Unio, YS Kommune, og Akademikerne Kommune. Disse fire sammenslutningene representerer 39 arbeidstakerorganisasjoner. Alle kommuner og fylkeskommuner (unntatt Oslo) har gitt KS fullmakt til å inngå og si opp sentrale tariffavtaler på vegne av medlemmene. I henhold til vedtektene skal Hovedtariffavtalen og Hovedavtalen vedtas gjennom uravstemning. For KS som arbeidsgiverorganisasjon er det derfor viktig at medlemmene faktisk tar stilling til forhandlings-/eller meklingsløsningen som sendes til uravstemning. Hvem som avgir stemme på vegne av kommunen/fylkeskommunen vil normalt fremgå av delegeringsreglementet. Alle medlemmer blir bundet av et uravstemningsresultat når det foreligger. Det samme gjelder hovedstyrevedtak der Hovedstyret fatter vedtak om godkjenning av et forhandlingsforslag (gjelder mellomoppgjøret og sentrale særavtaler). vurderinger og prioriteringer Mandat fra hovedstyret Forhandlinger partene utvekser krav/ tilbud i flere runder KS kostnadsberegner, analyserer og vurderer kravene Brudd i forhandlingene Forhandlingene fører til enighet om ny avtale Tvungen mekling VISSTE DU AT......medlemmenes plikter og rettigheter, samt KS fullmakter, ligger i vedtektene for arbeidsgivervirksomheten? «Medlemmene er bundet av gjeldende tariffavtaler og er forpliktet til å fastsette lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i samsvar med disse.» Enighet Når avtalen foreligger som forhandlingsløsning, meklingsløsning eller etter streik, sendes den til uravstemning JA i uravstemningen betyr at avtalen er vedtatt og er bindende for medlemmene Streik 3
LØNNSOPPGJØRENE I NORGE Lønnsoppgjørene i Norge det inntektspolitiske samarbeidet og frontfaget Partene i arbeidslivet i Norge har tradisjonelt selv tatt ansvar for å finne forhandlingsløsninger. Tilslutningen til frontfagmodellen, og det inntektspolitiske samarbeidet mellom arbeidslivets parter og myndighetene, bidrar til at lønnsoppgjørene i de store forhandlingsområdene i Norge blir avtalt innenfor om lag samme økonomiske ramme. Arbeidslivet i Norge kjennetegnes av sterke og ansvarlige organisasjoner, koordinerte lønnsoppgjør, partenes tilslutning til frontfagmodellen, en relativt høy organisasjonsgrad og høy yrkesdeltakelse. Det inntektspolitiske samarbeidet mellom myndighetene og arbeidslivets parter dreier seg i utgangspunktet om å få partene til å ta ansvar gjennom å koordinere frem helhetlige løsninger på tvers av avtaleområdene i Norge. Til grunn for dette ligger forståelsen av at konkurranseevnen til norsk industri ikke skal svekkes sammenlignet med handelspartnerne. Det inntektspolitiske samarbeidet har stort sett virket forpliktende på arbeidslivets parter og gir grunnlag for felles forståelse av de økonomiske rammebetingelsene landet står overfor til enhver tid. Koordineringen bidrar til å dempe interessemotsetninger mellom sektorene og avtaleområdene. FRONTFAGSMODELLEN Modellen bygger på ideen om at lønnsveksten i Norge må tilpasses lønnsutviklingen i konkurranseutsatt industri og næringer. Frontfagsmodellen har bred tilslutning blant arbeidslivets parter og har følgende egenskaper: å unngå at lønnsveksten over tid ikke blir høyere enn hos våre handelspartnere. å sikre en sunn samfunnsøkonomi med et sterkt og konkurransedyktig næringsliv og høy sysselsetting. I praksis fungerer modellen ved at partene i privat sektor (NHO og LO) forhandler først. Den økonomiske rammen som her avtales, danner stort sett en «mal» for de påfølgende lønnsoppgjørene i offentlig sektor. 4
ØKONOMISKE ANSLAG OG FORUTSETNINGER FOR 2016 Økonomiske anslag og forutsetninger for 2016 lavere forventet reallønnsvekst Økte priser og høyere arbeidsledighet betyr svakere reallønnsvekst enn norske arbeidstakere har vært vant til de siste 15 årene. Årslønnsveksten i Norge har i perioden 2009 2013 vært på rundt 4 prosent per år. I 2014 falt veksten til 3,1 prosent. Dette var den laveste nominelle lønnsveksten på 20 år, og reallønnsveksten ble om lag 1 prosent. I 2015 vil reallønnsveksten sannsynligvis øke med beskjedne 0,5 prosent, ifølge SSB. De svakere utsiktene for norsk økonomi med økende arbeidsledighet, særlig innen yrker knyttet til petroleumsnæringen, og redusert lønnsomhet i deler av frontfaget, gir grunnlag for å anta at lønnsveksten vil bli lavere enn det Norge har opplevd de siste 15 årene. Den langvarige og sterke svekkelsen av kronekursen medvirker til en importdrevet prisstigning. Hvis prisveksten blir om lag lik SSBs prognose, vil 2016 kunne bli et år med lav reallønnsvekst. KS vil gjennom det inntektspolitiske samarbeidet arbeide for at det i 2016 blir gjennomført et ansvarlig lønnsoppgjør. Det legges til grunn at partene i kommunal sektor forholder seg til den økonomiske rammen i frontfaget ved lønnsoppgjøret 2016. Det relativt lave overhenget (foreløpig anslått til 0,6 prosent i HTA kapittel 4) vil gi et visst handlingsrom til ulike økonomiske elementer. VISSTE DU AT... 2,7 2,9 2,9 2,8 2,8...de sentrale forhandlingene omfatter om lag 379.000 ansatte som utfører om lag 296.000 årsverk? Den samlede lønnsmassen inklusiv sosiale kostnader utgjør om lag 190 milliarder kroner. 2,5 Finansdepartementet SSB Norges Bank Prognoser Konsumprisindeks (KPI) i 2016 i prosent Prognoser for nominell årslønnsvekst fra 2015-2016 i prosent 5
REKRUTTERING, LØNN OG LØNNSFORHANDLINGER Rekruttering, lønn og lønnsforhandlinger Kommunesektoren har et stort rekrutteringsbehov. Lønns- og forhandlingssystemet er et viktig virkemiddel kommunene har for å beholde og rekruttere medarbeidere. Rekruttering og kompetanse Kommunesektoren er arbeidskraftintensiv og tjenestene som leveres forutsetter høy kompetanse. Utdanningsnivået blant ansatte er høyt og har økt de siste årene. Det har vært en svak nedgang i andel årsverk i stillinger uten krav til kompetanse. Kommuner har utfordringer med å rekruttere ledere, ingeniører, sivilingeniører, leger, psykologer, sykepleiere og spesialsykepleiere. Fylkeskommunene rapporterer at det er yrkesfaglærere, ingeniører, psykologer og økonomer som er vanskeligst å rekruttere. Rekrutteringsutfordringene blir ikke mindre i årene som kommer. For å ivareta tjenestebehovet hos innbyggere, og for å erstatte medarbeidere som forlater sektoren, vil det fram mot 2024 være behov for å rekruttere i overkant av 60.000 personer hvert år. Dersom sektoren samlet klarer å øke gjennomsnittlig stillingsstørrelse og øke avgangsalderen, reduseres behovet for rekrutteringer betydelig. VISSTE DU AT......74 prosent av årsverkene i fylkeskommunene utføres av medarbeidere med universitets- eller høgskoleutdanning? Andelen er nær 50 prosent i kommunene, mens 30 prosent av årsverkene utføres av medarbeidere med fagbrev/videregående utdanning. 6
REKRUTTERING, LØNN OG LØNNSFORHANDLINGER Sentrale lønnsbestemmelser Hovedtariffavtalens lønns- og forhandlingssystem er ett av flere virkemidler for å beholde og rekruttere arbeidstakere, og er ment å gi kommunene nødvendig fleksibilitet for å kunne ta vare på og skaffe viktig kompetanse og arbeidskraft. Kommunene har gjennom lang tid etterspurt en utvikling av avtaleverket i retning av større fleksibilitet for selv å kunne tilpasse seg til egne, lokale rekrutteringsutfordringer. Forhandlings- og lønnsbestemmelsene er derfor preget av minimumsløsninger. Dette må imidlertid følges opp av en aktiv arbeidsgiver- og lønnspolitikk som regelmessig revideres og tilpasses de lokale behovene. De fleste arbeidstakerne i tariffområdet (ca. 90 prosent) er omfattet av systemet med sentral lønnsdannelse (HTA kapittel 4). Det vil si at partene sentralt avtaler lønnsendringene. Ved hovedoppgjørene settes det vanligvis også av en pott til fordeling ved lokale lønnsforhandlinger. I disse forhandlingene kan kommunen/ fylkeskommunen prioritere blant annet arbeidstakergrupper det er vanskelig å rekruttere. Potten kan også brukes til å rette opp eventuelle utilsiktede lønnsskjevheter. Ved lønnsfastsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse. Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens real- og formalkompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Lønnssystemet i HTA kapittel 4 består av såkalte lønnsstiger, hvor laveste lønnsnivå og tillegg for ansiennitet er avhengig av kompetansekrav. VISSTE DU AT......gjennomsnittlig lønnsvekst for kommuneansatte fra 2009 til 2014 var 21,2 prosent? De som var ansatt i både 2009 og 2014 (identiske personer) hadde en høyere lønnsvekst: 23,3 prosent....det over tid har blitt fordelt om lag 20 prosent av disponibel lønnsmidlene gjennom lokale forhandlinger? 7
KS SPØR SENTRALT LØNNSOPPGJØR 1. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? 2. Hvilke stillingsgrupper bør eventuelt prioriteres ved sentrale tillegg? 3. Er det behov for å bruke deler av disponibel ramme til tilpasninger til det nye lønnssystemet?
REKRUTTERING, LØNN OG LØNNSFORHANDLINGER VISSTE DU AT......endringene i sentralt lønnssystem var etterspurt av både kommunene/ fylkekommunene og av arbeidstakerorganisasjonene?...40.000 arbeidstakere får lønnsutviklingen fastsatt utelukkende lokalt i kommunen/ fylkeskommunen? Lokal lønnsdannelse Ledere med økonomi-, budsjett- og personalansvar og stillinger med høyere akademisk utdanning får lønnen sin fastsatt lokalt gjennom årlige lønnsforhandlinger. Ved tilsetting og senere lønnsregulering skal det lokalt blant annet tas hensyn til stillingens kompleksitet, kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse, samt lønnsutvikling i tariffområde og kommunens/fylkeskommunens totale situasjon, herunder også den økonomiske situasjon. Nytt lønnssystem I 2015 ble det innført et nytt lønnssystem i kapittel 4. Dette systemet sikrer arbeidstakerne en minimumsårslønn og garantert lønnsutvikling basert på lønnsansiennitet. Uavhengig av om arbeidstaker tidligere har blitt innplassert på et høyt lønnsnivå, for eksempel på grunn av særskilt kompetanse eller rekrutteringshensyn, er arbeidstakeren garantert en lønnsutvikling på grunnlag av den lønnen vedkommende har, forutsatt at vedkommende ikke har oppnådd full lønnsansiennitet. Innføringen av det nye lønnssystemet har imidlertid ført til enkelte utilsiktede lønnsskjevheter. På sikt er det et felles mål for partene å utjevne slike utilsiktede lønnsskjevheter. Dette kan gjøres blant annet ved profilen på det sentrale lønnsoppgjøret og dels ved lokale lønnsforhandlinger. 9
ARBEIDSGIVERPOLITIKK GIR GODE RESULTATER Arbeidsgiverpolitikk gir gode resultater Arbeidsgiverpolitikk er de handlinger, holdninger og verdier som arbeidsgiver står for og praktiserer. Kommunesektorens arbeidsgivermonitor 2015 viser at flertallet av kommuner og nær alle fylkeskommuner har vedtatt en lokal arbeidsgiverpolitikk. Forankring hos folkevalgte, ledere, tillitsvalgte og ansatte er vesentlig. Kommuner og fylkeskommuner med lokale arbeidsgiverstrategier mener at det bidrar til bedre lederskap, styrket samarbeid, redusert sykefravær, mer heltid og bedre omdømme. VISSTE DU AT......nesten 9 av 10 ansatte i offentlig sektor (88 prosent) er stolt av den jobben de har, og at det store flertallet identifiserer seg med sitt yrke?...67 prosent av de ansatte i helse- og omsorgssektoren jobber deltid? Hovedtariffavtalen Hovedtariffavtalen er et viktig verktøy for arbeidsgiverpolitikken. Hovedtariffavtalen regulerer lønns- og arbeidsvilkår for alle arbeidstakerne i kommunene og fylkeskommunene. I tillegg regulerer hovedtariffavtalen andre vilkår, som blant annet pensjon, arbeidstid, ytelser under sykdom, svangerskap og fødsel. KS vil styrke ledere og støtte opp under arbeidet med å rekruttere og utvikle gode ledere? Se heftet «Guide til god ledelse». Guiden kan du finne på ks.no Heltidskultur Den høye deltidsandelen er en stor utfordring for kommunene og det ligger et stort arbeidskraftpotensial i å redusere den andelen som jobber deltid. I september 2015 undertegnet KS, Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund «Det store heltidsvalget 2015», en forsterket innsats for å nå målet om en kommunesektor basert på hele stillinger. Det er bred enighet om at heltidskulturen må bygges lokalt i kommunene. Partene påpeker likevel at hovedtariffoppgjøret 2016 kan gi et positivt bidrag, for eksempel ved å revidere retningslinjene i Hovedtariffavtalen. 10
KS SPØR HELTIDSKULTUR 4. Hvordan kan Hovedtariffavtalen bli et bedre verktøy for å utvikle en heltidskultur?
ARBEIDSGIVERPOLITIKK GIR GODE RESULTATER VISSTE DU AT......samlede kostnader for sykefravær i kommunal sektor er på omtrent 22 milliarder i året? Av dette betaler kommuner og fylkeskommuner 12 milliarder, mens Folketrygden dekker 10 milliarder. Hvert prosentpoengs nedgang i sykefraværet sparer samfunnet for omtrent 2,2 milliarder....ansatte i kommuner og fylkeskommuner har den høyeste arbeidsgleden i Norge? Dette er målt ut fra omdømme, ledelse, samarbeid, daglig arbeid, lønns- og arbeidsvilkår, faglig og personlig utvikling (European Employee Index)....både Hovedtariffavtalen og folketrygdloven regulerer sykelønnsrettigheter for arbeidstakere? Bestemmelsene ses i sammenheng og utfyller hverandre. På enkelte områder er de forskjellige. Tiltak for økt nærvær Høyt sykefravær er fortsatt den største abeidsgiverpolitiske utfordringen i kommuner. I fylkeskommunene er sykefraværet noe lavere. Sykefraværet har vært stabilt de senere årene. Kvinner har mer enn 80 prosent høyere fravær enn menn. En stor kvinneandel blant de ansatte i kommunal sektor forklarer en del av det høye sykefraværet i deler av sektoren. Sykelønnsbestemmelsene i Hovedtariffavtalen Etter folketrygdloven beregnes sykepengene ut fra et historisk grunnlag. Arbeidstaker som mottar sykepenger etter folketrygdlovens regler vil derfor ikke nyte godt av lønnstillegg gitt i sentrale og lokale forhandlinger, ansiennitetsopprykk, tillegg for helge- og høytider og en eventuell planlagt endring i variable tillegg. Dessuten er sykepengegrunnlaget begrenset til 6 G og arbeidstaker har kun rett til feriepenger beregnet på grunnlag av 48 dager, slik at en arbeidstaker som har vært langtidssykemeldt ikke vil få fulle feriepenger. Hovedtariffavtalen sikrer arbeidstakerne full lønn og feriepengeopptjening ved sykdom som om vedkommende var i arbeid. Det betyr at sykdom ikke påfører arbeidstakerne i kommunal sektor økonomisk tap, så lenge vilkårene for å få lønn under sykdom oppfylles. Partene har avtalt denne tilsiktede rettigheten for arbeidstakerne gjennom forhandlinger. Hovedtariffavtalen gir imidlertid arbeidstakerne rett til sykepenger i flere tilfeller enn det som følger av folketrygdloven, samtidig som det i enkelte tilfeller kan være vanskelig å fortolke sammenhengen mellom lov og avtaleverk. Ved å endre ordlyden i enkelte av Hovedtariffavtalens sykepengebestemmelser, vil forholdet mellom loven og avtaleverket bli lettere å forstå og praktisere. Gjennom en annen og bedre bruk av ressursene, får arbeidsgiver dessuten større muligheter til å ivareta IA-arbeidet og det overordnede målet om økt nærvær. Det gjelder forebyggende arbeid og arbeidet med å tilrettelegge slik at syke arbeidstakere kommer tilbake i arbeid. 12
KS SPØR SYKELØNN & NÆRVÆR 5. Er det behov for endringer i hovedtariffavtalens sykelønnsbestemmelser for å oppnå en enklere praktisering av regelverket? 6. Er det behov for endringer i avtaleverket som kan bygge opp under økt nærvær? I så fall hvilke? 13
OFFENTLIG TJENESTEPENSJON Offentlig tjenestepensjon tema i 2016 KS ser muligheter for tilpasninger i offentlig tjenestepensjon og AFP som kan gi fordeler både for kommunene, arbeidstakerne og samfunnet. Regjeringen har startet et arbeid med å utrede mulige endringer. Pensjon er dermed ventet å bli et sentralt tema i tariffoppgjøret 2016....«Levealdersjustering» betyr at pensjonen reduseres forholdsmessig ved økende levealder? Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon. VISSTE DU AT......om du har vært medlem av flere offentlige tjenestepensjonsordninger, vil en egen overføringsavtale sikre at de ulike periodene blir slått sammen? Bakgrunn Tjenestepensjonsordningene i Statens pensjonskasse er lovhjemlet og kan dermed endres av Stortinget. I KS tariffområde ligger tjenestepensjonen i Hovedtariffavtalen og må derfor endres gjennom forhandlinger. Kommunesektorens ansatte fordeler seg på begge ordningene, fordi underviningspersonalet og sykepleierne er medlemmer i lovfestede ordninger. Arbeidet med pensjonsreformen startet i 2001. Målet med reformen var å sikre bærekraftige velferdsordninger ved å begrense den fremtidige kostnadsveksten i folketrygden, og å legge til rette for økte skatteinntekter ved å få arbeidstakerne til å stå lenger i arbeid, den såkalte arbeidslinja. Systemet med levealdersjustering og at den fremtidige pensjonsytelsen vil bli høyere ved å utsette pensjoneringstidspunktet, ventes å føre til at folk blir værende lenger i arbeid. Levealdersjusteringen er et sentralt virkemiddel for å redusere kostnadsveksten i folketrygden. Pensjonsforhandlingene i 2009 Ved forhandlingene i offentlig sektor i 2009 ble partene enige om en delvis tilpasning av offentlig tjenestepensjon til pensjonsreformens prinsipper. Det ble avtalt at økende levealder skal gi lavere pensjon, og det ble avtalt nye regler for årlig regulering av pensjoner under utbetaling, begge deler i tråd med Stortingets pensjonsvedtak. Disse to endringene bidrar til å begrense fremtidig kostnadsvekst og gir kommunene større forutsigbarhet for fremtidig pensjonskostnader. Det var viktige endringer som ble gjennomført i 2009. Men offentlig tjenestepensjon og AFP bidrar ikke tilstrekkelig til arbeidslinja. Offentlig AFP er særlig utfordrende, fordi den fortsatt er en tidligpensjonsordning der arbeidstaker må fratre stillingen før fylte 67 år. Privat AFP derimot, er endret til en livsvarig ytelse, som kan tas ut fleksibelt og kan kombineres med arbeidsinntekt uten avkortning av pensjonen. 14
OFFENTLIG TJENESTEPENSJON Tilpasninger til folketrygden En tilpasning av offentlig tjenestepensjon og offentlig AFP til folketrygden vil kunne bety at inntekt og pensjon kan kombineres uten avkortning av pensjonsytelsen. Det vil også bli bedre muligheter for å kompensere for levealdersjusteringen. Gode offentlige pensjonsordninger er et viktig rekrutteringsargument for kommunene. Det er nødvendig med tilpasninger dersom pensjon fortsatt skal være det, også ovenfor yngre arbeidstakere. F.eks vil verdien av dagens offentlige AFP svekkes for yngre årskull, ved at det blir lite attraktivt å ta ut AFP når alderspensjonsnivået blir stadig lavere med økende levealder. KS mener derfor det er behov for ytterligere tilpasning av offentlig tjenestepensjon og AFP. Slike tilpasninger vil innebære fordeler både for de ansatte, arbeidsgivere i stat og kommune og for samfunnet. KS målsetninger for tilpasningene er at de: gir mer forutsigbare pensjonsutgifter for arbeidsgiverne bidrar til å begrense kostnadsveksten gjør offentlig tjenestepensjon og AFP mer tilpasset arbeidslinjen bygger på de samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden legger bedre til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor sikrer fortsatt gode pensjonsordninger i offentlig sektor Det har lenge vært tilnærmet like pensjonsregler i stat og kommune. For det første har dette vært ønskelig både av kommunene, staten og arbeidstakerorganisasjonene. For det andre er det formalisert gjennom forskrift og overføringsavtalen som forutsetter en felles pensjonsordning. KS mener dette bør videreføres. Samarbeidet med staten i pensjonsspørsmål er derfor svært viktig. Tilbakemeldinger til KS Behovet for endringer i offentlig pensjon og AFP ble omtalt i debattheftet 2015 og gjennomgått på strategikonferansene. En sammenfatning av fylkesmøtenes uttalelser viser at en ny pensjonsordning bør bygge på følgende prinsipper: offentlig ansatte skal hvert år tjene opp pensjonsrettigheter fra første krone. Dette sikrer at også personer med lave stillingsstørrelser opparbeider pensjonsrettigheter. En ordning hvor en forlater sluttlønnsprinsippet gir større forutsigbarhet hva gjelder kostnader for arbeidsgiver. tjenestepensjonen skal, som alderspensjon i folketrygden, kunne tas ut fra fylte 62 år. Senere uttak gir høyere årlig pensjon. arbeid og pensjon skal kunne kombineres fritt uten avkortning. pensjonen beregnes som en nettoytelse og kommer i tillegg til ytelsene fra folketrygden, dvs. at de kompliserte samordningsreglene elimineres. Videre viser tilbakemeldingene at pensjonsordningene må oppleves som gode og trygge, for på den måten å være et rekrutteringsargument. Det ble også gitt tilbakemelding om at særaldersgrensene må økes og det må vurderes hvilke yrker som fortsatt har behov for slike aldersgrenser. I KS tariffområde er alminnelig aldersgrense 70 år og om lag en tredel av arbeidstakerne er omfattet av særaldersgrenser. Regjeringens utredningsarbeid om mulige endringer i de offentlige tjenestepensjonsordningene omfatter ikke særaldersgrenser eller endringer i aldersgrenseloven. KS anser at endringer i de tariffestede aldersgrensene må avvente regjeringens utredningsarbeid, og forventer ikke at aldersgrenser vil bli et forhandlingstema i 2016. 15
KS SPØR OFFENTLIG TJENESTEPENSJON 7. Er denne gjennomgangen av pensjon i samsvar med kommunens/fylkeskommunens synspunkt? 16
RESULTATET VEDTAS AV MEDLEMMENE OG SÆRAVTALE FORHANDLINGER I 2016 Resultatet vedtas av medlemmene Så snart vi har et forhandlings-/meklingsforslag, sendes det medlemmene til uravstemning. I uravstemningsperioden gjennomføres informasjonskonferanser i fylkene. Bruk stemmeretten! Når resultatet er vedtatt vil KS informere om hvordan resultatet skal iverksettes. Særavtaleforhandlinger i 2016 I tillegg til Hovedtariffavtalen er det inngått 16 ulike sentrale særavtaler. 13 av disse har utløp 31.12.2016 og planlegges reforhandlet i løpet av høsten 2016. Avtalene forhandles under fredsplikt. Det er Hovedstyret som i henhold til arbeidsgivervedtektene gir mandat for disse forhandlingene og som har fullmakt til å vedta resultatet. Avtalene regulerer i hovedsak særskilte vilkår for ulike tjenesteområder og/eller yrkesgrupper. Les mer om særavtalene på ks.no. 17
KS SPØR SÆRAVTALENE 8. Ser kommunen/fylkeskommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2016? I så fall hvilke endringer?
ORD OG UTTRYKK Hovedavtalen. Grunnleggende spilleregler blant annet om forhandlingsordning, partsforhold, medbestemmelse og samarbeid. HTA er forkortelsen for Hovedtariffavtalen i KS-området. Hovedtariffavtalen er 2-årig, og er inngått mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene med utløp 30. april 2016. Avtalen regulerer lønns- og arbeidsvilkår for alle ansatte. Hovedtariffoppgjør. HTA inngås for to år. I hovedtariffoppgjør kan det forhandles om hele HTA og det føres samtidig sentralt lønnsoppgjør. Lønnsglidning er den delen av lønnsveksten som i sentrale tariffavtaler ikke følger av tarifftillegg. For eksempel ansiennitetsopprykk, endringer i lønn ved skifte av stilling eller at ny medarbeider får høyere eller lavere lønn enn den som sluttet. Overheng er en prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Økonomisk ramme: Angir lønnsoppgjørets kostnad, det vil si hvor mye lønnsveksten øker fra et kalenderår til neste. Lønnsoppgjør beregnes som årslønnskostnad. Frontfagmodellen/forhandlingsmodellen innebærer at lønnsveksten koordineres i hele arbeidslivet. Lønnsveksten for industrien (frontfaget) brukes som «normalutvikling» og legger premissene for lønnsvekst i skjermede næringer/ sektorer. Profilen på oppgjørene bestemmes innenfor den enkelte sektor. 19
Design: Bly.as 11-2015 Postadresse: Besøksadresse: KS Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo Haakon VIIs gt. 9, 0161 Oslo Telefon: 24 13 26 00 ks@ks.no www.ks.no
Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 007/2016 Formannskapet i Radøy PS 20.01.2016 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 14/537 16/464 Godtgjersle til folkevalde 2015-2019 Saksopplysingar: I kommunelova heiter det: 41. Dekning av utgifter og økonomisk tap. 1. Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på skyss-, kost- og overnattingsgodtgjøring for reiser i forbindelse med vervet, etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. 2. Tap av inntekt og påførte utgifter som følge av kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv erstattes opp til et visst beløp pr. dag, fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. Det skal fastsettes ulike satser for legitimerte og ulegitimerte tap. 42. Arbeidsgodtgjøring. Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på godtgjøring for sitt arbeid etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. Ordføraren la i siste kommunestyremøte i forrige periode fram eit notat med endringar i reglement for godtgjersle til folkevalde, og varsla samtidig ein politisk gjennomgang av ordninga i det nye kommunestyret. Radøy kommune har eit enkelt reglement for godtgjersle for kommunale tillitsverv, som vart vedteke i kommunestyret i januar 2012. Rådmannen rår til at ein held fast på eit enkelt reglement med nokre få justeringar. Vervet som leiar i hovudutval for plan, landbruk og teknisk er tidkrevande, og rådmannen legg opp til ein viss auke i godtgjersla. Samtidig blir det gjort framlegg om å ta vekk godtgjersla til nestleiar i utvalet, som då blir den same godtgjersla som for dei øvrige medlemane i utvalet, som vert føreslege auka med kr 1000,-. Endringane som det blir gjort framlegg om vil ikkje føra til auka kostnader i budsjettet, og Radøy vil framleis ha eit nøktern ordning. I samband med at Radøy kommune, og dei andre kommunane i regionen, no går bort frå ordninga med kommunale nettbrett, vert det no gjort framlegg om ein økonomisk kompensasjon til kommunestyremedlemane og faste medlemar i utval på kr 1000,- pr. år for bruk av eige datautstyr. Dette inkluderer bruk av privat PC, brett, skrivar, papir og anna utstyr inkludert tilgang til internett. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Følgjande reglement for godtgjersle for kommunale tillitsverv vert gjeldande frå 22. oktober 2015. 1. Fast årleg godtgjersle (i tillegg til møtegodtgjersle):
Medlemer i formannskapet kr 20 000 Medlemer i hovudutval for plan, landbruk og teknisk kr 15 000 Leiar i hovudutval for plan, landbruk og teknisk kr 25 000 Leiar i kontrollutvalet og byggjenemnda kr 7 000 Fråvær frå meir enn 25 % av møta fører til høvesvis reduksjon. Vararepresentant som har meir enn 25 % frammøte, får utbetalt høvesvis del av fast årleg godtgjersle. 2. Leiarar av andre råd/utval, samt fungerande leiar ved forfall, jf. pkt.1 (pr. møte) kr 1 200 3. Møtegodtgjersle (pr. møte) kr 600 Det vert berre utbetalt ei møtegodtgjersle der fleire møte er lagt etter kvarandre på same dag. 4. Eventuelt vederlag for tapt arbeidsforteneste kjem i tillegg til ovannemnde godtgjersler. Høgaste kronesum som kan ytast for ulegitimerte tap, vert sett til kr 1000,- pr. dag dersom møta er lagt til eit tidspunkt slik at vedkomande må ta fri frå det ordinære arbeid for å utøva vervet. For legitimerte tap og utgifter kan det betalast ut inntil kr 3000,- pr. dag. For sjølvstendig næringsdrivande kan det betalast ut inntil kr 3600,- når tapet er dokumentert med oppgåve frå firma. 5. Når det gjeld skyss, kost og overnatting i samband med reiser, vert det godtgjort etter det kommunale reiseregulativet. 6. Det vert gjeve refusjon for nødvendige utgifter til barnepass. 7. Formannskapet får fullmakt til å ta avgjerd i tolkingsspørsmål som gjeld dette reglementet. 8. Kommunestyremedlemar og faste medlemar i utval får kr. 1000,- pr. år for bruk av eige datautstyr. Dette inkluderer bruk av privat PC, brett, skrivar, papir og anna utstyr inkludert tilgang til internett. Vedlegg: Godtgjersle til folkevalde vedteke KS 2012
KS-012/12 VEDTAK: Følgjande reglement for godtgjersle for kommunale tillitsverv gjeldande frå 1. januar 2012: 1. Fast årleg godtgjersle (i tillegg til møtegodtgjersle): Medlemer i formannskapet kr 20.000 Medlemer i hovudutval for plan, landbruk og teknisk kr 14.000 Leiar i hovudutval for plan, landbruk og teknisk kr 20.000 Nestleiar i hovudutval for plan, landbruk og teknisk kr 16.000 Leiar i kontrollutvalet, eldrerådet, byggenemnder, overformynderi, råd for menneske med nedsett funksjonsevne kr 7.000 Fråvær frå meir enn 25 % av møta fører til høvesvis reduksjon. Vararepresentant som har meir enn 25 % frammøte, får utbetalt høvesvis del av fast årleg godtgjersle. 2. Leiarar av andre råd/utval, samt fungerande leiar ved forfall, jf. pkt.1 (pr. møte) kr 1.200 3. Møtegodtgjersle (pr. møte) kr 600 Det vert berre utbetalt ei møtegodtgjersle der fleire møte er lagt etter kvarandre på same dag. 4. Eventuelt vederlag for tapt arbeidsforteneste kjem i tillegg til ovannemnde godtgjersler. Høgaste kronesum som kan ytast for ulegitimerte tap, vert sett til kr 1000,- pr. dag dersom møta er lagt til eit tidspunkt slik at vedkomande må ta fri frå det ordinære arbeid for å utøva vervet. For legitimerte tap og utgifter kan det betalast ut inntil kr 3000,- pr. dag. For sjølvstendig næringsdrivande kan det betalast ut inntil kr 3600,- når tapet er dokumentert med oppgåve frå firma. 5. Når det gjeld skyss, kost og overnatting i samband med reiser, vert det godtgjort etter det kommunale reiseregulativet. 6. Det vert gjeve refusjon for nødvendige utgifter til barnepass. 7. Formannskapet får fullmakt til å ta avgjerd i tolkingsspørsmål som gjeld dette reglementet.
Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 008/2016 Formannskapet i Radøy PS 20.01.2016 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 14/537 16/465 Godtgjersle til ordførar og varaordførar i Radøy kommune Saksopplysingar: Ved inngangen til førre periode gjekk Radøy over til at ordførargodtgjersla følgjer stortingsrepresentantane. Ordføraren har i eit notat tatt initiativet til ei drøfting av godtgjersle til folkevalde, inkludert godtgjersle til ordførar og varaordførar. Ordføraren viser til at han vil ta i mot ei viss godtgjersle for arbeidet på Fylkestinget i denne valperioden. Han rår difor til at ordførargodtgjersla vert sett til 90% av godtgjersla til stortingsrepresentant. Etter gjeldande reglement er varaordføraren si godtgjersle fastsett til 10% av ordføraren si godtgjersle. I notatet frå ordføraren vert det vist til at partia SP, AP og Krf har drøfta å styrkja politisk leiing i kommunen. Ordføraren tar difor til ordet for at varaordførar si godtgjersle vert sett til 20% av ordførargodtgjersla. Rådmannen føreslår å gjera endringa i godtgjersla til ordførar og varaordførar frå 1.1.2016. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1. Ordføraren si godtgjersle vert sett til 90% av stortingsrepresentantane si godtgjersle. Godtgjersla vert gjort gjeldande f.o.m. 1.januar 2016. Godtgjersla vert regulert automatisk etter auke i stortingsrepresentantane si godtgjersle kvart år. Godtgjersla gjeld for tenestegjering i alle kommunale verv. 2. Ved fråtreding får ordføraren ettergodtgjersle fram til 31. desember ved valperiodens slutt. Dersom ordføraren trer inn i ny stilling på eit tidlegare tidspunkt, fell ettergodtgjersla bort frå same tid. 3. Ordføraren skal vera innmeldt i pensjonsordning for folkevalde (KLP) samt ordninga tilsvarande HTA, kap. 1 10 når det gjeld ytingar etter dødsfall/gruppelivsforsikring. 4. Retten til sjukepengar vert som for dei kommunalt tilsette arbeidstakarane. 5. Varaordførar si godtgjersle vert fastsett til 20% av ordførar si godtgjersle frå 1.januar 2016. Godtgjersla gjeld for tenestegjering i alle kommunale verv. Vedlegg: Godtgjersle folkevalde for perioden 2015-2019 (57235) (L)(57278) Godtgjersle til ordførar og varaordførar 2011-2015_KS_vedtak
Radøy kommune Ordføraren Notat Til: Kommunestyret Kopi til: Saksbehandler: Ordføraren/Jon Askeland Vår referanse: 15/1790-1 / FE - 082, HistSak - 11/481 Dato: 21.09.2015 Godtgjersle folkevalde for perioden 2015-2019 Det er ein god tradisjon for at avgåande kommunestyre drøftar godtgjersleprinsipp for ny periode, og at nytt kommunestyre fattar vedtak. Ordførar vil rå til følgjande endringar i godtgjersle for folkevalde for perioden 2015 2019. 1. Godtgjersle til ordførar. Ved inngangen til førre periode gjekk Radøy over til at ordførargodtgjersla følgjer Stortingsrepresentantane. Ordførar meiner at Stortingsrepresentantane si godtgjersle har auka så mykje dei siste åra, at det ikkje lenger er rett at Radøy følgjer dette prinsippet fullt ut. Samstundes vil ordførar ta imot ei viss godtgjersle for arbeidet på Fylkestinget, noko som også bidreg til at ordførar rår til endring. Ordførar rår til at ordførargodtgjersla vert sett til 90% av Stortingsrepresentant-godtgjersla frå ny periode. 2. Godtgjersle til varaordførar. Partia SP, AP og Krf har drøfta å styrkja politisk leiing i kommunen, og ordførar gjer med dette framlegg om at varaordførar si godtgjersle vert sett til 20% av ordførargodtgjersla. 3. Godtgjersle til leiar i hovudutvalet. Dette leiarvervet er eitt av dei som krev stor arbeidsmengd gjennom året. I dag er godtgjersla den same som for medlemmer i formannskapet, med tillegg av tapt arbeidsforteneste. Ordførar rår til at godtgjersla vert auka, men at det nye kommunestyret fastset endeleg godtgjersle. 4. Møtegodtgjersler. Ordførar rår til at rådmannen får fullmakt til å undersøkja med nabokommunar kva møtegodtgjersle som vert sett for ny periode, og at Radøy si godtgjersle vert verande på nivå med nabokommunane. Men, ordførar rår til at Radøy sitt enkle system med rein møtegodtgjersle Post Kontakt www.radoy.kommune.no postmottak@radoy.kommune.no Telefon +47 56 34 90 00 Konto 3636 07 00776 Radøyvegen 1690, 5936 Manger Telefaks +47 56 34 90 01 Org.nr. 954 748 634
etter låg og høg sats vert vidareført, og i tillegg tapt arbeidsforteneste for dei som dette er aktuelt for. 5. Møtegodtgjersle i utval med få møte. Der er nokre utval med få møte pr år. Ordførar rår til at leiarane i desse ikkje får fast møtegodtgjersle, men høgare (dobbel) sats for møtegodtgjersle når det er møte. Dette gjeld leiarane for Eldreråd, råd for menneske med nedsett funksjonsevne, kontrollutval og byggenemnder, som har kr 7500,- i fast godtgjersle. Fleire av desse har få møte i året, dvs. 3-4. Unntaket er dersom me slår saman byggjenemndene til ei nemnd, så bør likevel leiar ha fast årleg godtgjersle. c:\users\raarkl\desktop\godtgjersle folkevalde for perioden 2015-2019 (57235).docx
KS-024/11 VEDTAK: 1. Ordføraren si godtgjering vert sett lik stortingsrepresentantane si godtgjersle. Godtgjeringa vert regulert automatisk etter auke i stortingsrepresentantane si godtgjersle kvart år. Godtgjeringa gjeld for tenestegjering i alle kommunale verv. 2. Ved fråtreding får ordføraren ettergodtgjersle fram til 31. desember ved valperiodens slutt. Dersom ordføraren trer inn i ny stilling på eit tidlegare tidspunkt, fell ettergodtgjersla bort frå same tid. 3. Ordføraren skal innmeldast i pensjonsordning for folkevalde (KLP) samt ordninga tilsvarande HTA, kap. 1 10 når det gjeld ytingar etter dødsfall/gruppelivsforsikring. 4. Retten til sjukepengar vert som for dei kommunalt tilsette arbeidstakarane. 5. Godtgjeringa vert gjort gjeldande f.o.m. ny valperiode, dvs. 1. november 2011. 6. Varaordførar si godtgjersle vert fastsett til 10% av ordførar si godtgjersle. Godtgjeringa gjeld for tenestegjering i alle kommunale verv.
Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 009/2016 Formannskapet i Radøy PS 20.01.2016 Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Lisbeth Toppe Alvær 14/799 16/415 Interkommunal nærings- og samfunnsplan for region Nordhordland -høyringsuttale Saksopplysingar: Bakgrunn Nordhordland Utviklingsselskap IKS (NUI) har på oppdrag frå Regionrådet i Nordhordland utarbeidd eit høyringsforslag til ein interkommunal nærings- og samfunnsplan for region Nordhordland. Føremålet med planen er å førebu nordhordlandskommunane på vekst i folketal og framtidige endringar i næringslivet. Den interkommunale nærings- og samfunnsplanen er eigd av kommunane og Regionrådet, og skal fungera som eit retningsgjevande verktøy for regional næringsutvikling. Planen gir kommunane i Nordhordland mål og strategiar i rolla som utviklingsaktør. Planutkastet er eit resultat av ein prosess med mange involverte. Tilsette i kommunane, politikarar og næringsliv har deltatt på «kick-off» for arbeidet, regionrådet har jobba med planen, utkast til plan har vore på intern høyring og styringsgruppa har no lagt fram sitt utkast. Endeleg plan skal vedtakast i Regionrådet og kommunestyra. Intensjonen er at mål og strategiar i nærings- og samfunnsplanen kan implementerast i rulleringa av den enkelte kommune sin planstrategi og samfunnsdel av kommuneplanen, og i eventuelle kommunale næringsplanar. Målet for styringsgruppa er at planen skal bli eit nyttig reiskap som kommunane kjenner seg igjen i, som er relevant og som gjev praktisk hjelp og retning i næringsutviklingsarbeidet. Hovudmålet i planen er at regionen skal vera ein region der kommunane legg til rette for eit sterkt næringsliv og attraktivt bumiljø. Det er fem fokusområde i planen: næringsliv, innovasjon og gründerskap, bumiljø og tettstadutvikling, infrastruktur og omdømme. Det er knytt mål og strategiar til kvart av dei fem fokusområda, samt utarbeidd konkret handlingsplan. Høyringspartane vert bede om å spesielt sjå på - - - - hovudmålsetting prioritering av fokusområde, delområde og tiltak kva fokusområde/tiltak må prioriterast sterkast den komande 2-års perioden? planen som verkty for samhandling mellom forvaltningsnivå
Høyringsfrist er sett til 15. februar 2016. Vurdering Radøy kommune meiner at den interkommunale nærings- og samfunnsplanen har vorte til gjennom ein god og inkluderande prosess. Det er positivt at det er eit felles ynskje om å satsa på samfunnsutvikling i regionen, og ein interkommunal plan bidreg til eit felles fokus og innspel til vidare arbeid. Føremålet med planen er å legga til rette for sterkt næringsliv og attraktivt bumiljø i kommunane, og det er sett viktige og gode mål innanfor fokusområda. Faktadelen til planen gjev ei god oversikt over utvikling og tilstand i Nordhordland. Dokumentet er oversiktleg sett opp med tabellar og illustrasjonar, slik at det bør vera lett å nytta i mange samanhengar. Det er positivt at planen er kortfatta og handlingsorientert, men det skaper også utfordringar mtp. å prioritera. Radøy kommune ønskjer derfor at følgjande innspel vert vurdert i det vidare planarbeidet: Fokusområde 1 Næringsliv Strategien «Framheve reiseliv, natur- og kulturbaserte næringar» er i liten grad følgt opp i handlingsplanen. Radøy kommune meiner at Nordhordland som reiselivsdestinasjon bør utviklast, og informasjon og marknadsføring er viktig. I denne samanheng kan det vera viktig å fokusera på Nordhordland sine særeigenheiter, t.d. gjennom aktiv bruk av naturen, kulturminne, attraksjonar og kulturlandskap i marknadsføringa. Fokusområde 3 Bumiljø og tettstadutvikling Kommunane skal halda fram med sitt målretta arbeid for å skapa attraktive og varierte bumiljø. Det er viktig å få med at bumiljø og tettstadutvikling handlar om meir enn bustadtypar, busetjingsmønster, urbane kvalitetar og bustad- og servicetilbod. Til dømes vil kultur, idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv vera viktige element i tettstadsutviklinga, og Radøy kommune ønskjer at dette i større grad kan gjenspeglast i tiltaksdelen. Radøy kommune meiner t.d. at tilrettelegging for friluftsbruk ikkje bør avgrensast til sjøområda. Nokre av dei mest nytta turområda er større og mindre fjell i regionen, og grøne korridorar frå tettstader og til friluftsområde, kan bidra til at folk nyttar naturen i nærområdet til fysisk aktivitet. Nærleik til den varierte naturen er også framheva i planen som eit av Nordhordland sine fortrinn. Det er positivt med satsing på å sikra og utvikla rekreasjonsområde nær tettstadene, men også gode aktivitets/nærmiljøanlegg er viktige tiltak i tilknyting til større buområde. Det er positivt at ein vil gje samla innspel og uttale til regionale og nasjonale planar (t.d. nasjonal transportplan). Det vil gje større slagkraft enn om kvar kommune gjer det kvar for seg. Samstundes er kommunane ulike, og det bør vera rom for få koma med kommunespesifikke utfordringar og prioriteringar. Fokusområde 4 Infrastruktur Tenleg infrastruktur som grunnlag for vidare utvikling er naudsynt for å styrka Nordhordland som attraktivt område for busetting og næringsutvikling. Effektiv transport til og frå regionsenteret er ein av strategiane, og i denne samanheng ønskjer Radøy kommune å understreka at det også er viktig å ha fokus på transport til kommunesentra. For ungdom er det ikkje minst viktig med transport på
kveldstid. Fokusområde 5 Omdømme Omdømmebygging er viktig. Under strategipunktet «bygge opp under regional identitet» ønskjer Radøy kommune å spela inn at det kan vera tenleg at både bruk av nynorsk, og kulturminne som er typisk for regionen, vert nytta i marknadsføringa. Konklusjon Interkommunal nærings- og samfunnsplan for region Nordhordland er eit kortfatta og handlingsorientert dokument, og har blitt til gjennom ein inkluderande prosess. Planen set fokus på viktige mål og strategiar for å førebu regionen på auka vekst i folketal og framtidige endringar i næringslivet. Radøy kommune har i saksutgreiinga peika på forhold som kan vera relevant å vurdera i det vidare arbeidet med planen. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Radøy kommune gir høyringsuttale til nærings- og samfunnsplan for region Nordhordland, i samsvar med vurdering og merknader som kjem fram under fokusområda i saksutgreiinga. Vedlegg: Nærings- og samfunnsplan Nordhordland Interkommunal næringsog Høyringsbrev interkommunal Interkommunal nærings- og Faktagrunnlag til Interkom
Radøy kommune Saksframlegg Saksnr: Utval: Dato 041/2015 Formannskapet i Radøy 28.05.2015 Sakshandsamar: Rådmann Jarle Landås Arkivnr.: 14/799 Dokumentnr.: 15/5612 Nærings- og samfunnsplan Nordhordland Saksopplysningar: Bakgrunn Regionrådet i Nordhordland gjorde 25.01.13. vedtak om å starta arbeidet med ein interkommunal nærings- og samfunnsplan for Region Nordhordland. Styringsgruppa har sendt utkast til interkommunal nærings- og samfunnsplan ut til kommunane for administrativ handsaming og politiske innspel før planen vert lagt ut til offentleg høyring. Nærings- og samfunnsplanen har mål og strategiar for korleis Nordhordland skal møta venta vekst i folketal og framtidige endringar i næringsliv. Planutkastet er eit resultat av ein prosess med mange involverte. Tilsette i kommunane, politikarar og næringsliv deltok på «kick-off» for arbeidet, regionrådet har jobba med planen, og styringsgruppa har no lagt fram sitt utkast. Den interkommunale nærings- og samfunnsplanen er eigd av kommunane og Regionrådet og skal fungera som eit retningsgjevande verkty for regional næringsutvikling. I heile prosessen har målet for styringsgruppa vore at planen skal bli eit nyttig reiskap som kommunane kjenner seg igjen i, som er relevant og som gjev praktisk hjelp og retning i næringsutviklingsarbeidet. Frist for innspel frå administrasjonen og formannskapa er sett til 12. juni. Den offentlege høyringa skal skje i haust og styringsgruppa for nærings- og samfunnsplanen for Nordhordland ønskjer å presentera planen for dei nye kommunestyra, før planforslaget skal handsamast politisk. Konklusjon: Rådmannen legg utkast til Interkommunal nærings- og samfunnsplan for Nordhordland fram til drøfting og mogleg uttale. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Saka vert lagt fram til drøfting utan tilråding. Formannskapet i Radøy - 041/2015 FS - handsaming: Kari Evensen Natland frå Nordhordland Utviklingsselskap IKS gav ein grundig presentasjon av utkast til interkommunal nærings- og samfunnsplanen for Region Nordhordland. Planarbeidet er forankra i regionrådet, og hovudmålet er at Nordhordland skal vera ein region med sterkt næringsliv og
attraktivt bumiljø. Natland Evensen peika på behovet for ein plan som kan binda saman kommunane, fylkeskommunen og Business Region Bergen sine planar. Planen skal nyttast av kommunane pg Nordhordland Utviklingsselskap IKS i vidare arbeidet med nærings- og samfunnsutvikling. Regionen treng strategiar for å handtera den forventa folketalsveksten og å ta ut det regionale potensialet ved å tilrettelegga for betre og meir målretta samarbeid. Kari Evesen Natland sa at regionstankegangen er ein føresetnad for å nå måla. Endeleg planframlegg kjem til politisk handsaming i kommunestyret tidleg i neste kommunestyreperiode. Formannskapet drøfta utkast til interkommunal nærings- og samfunnsplan for region Nordhordland. Frode Hervik (V) kom med innspel om å få med i tiltaksdelen i planen eit punkt om reiselivssatsing i regionen. Han peika på Nordhordland som destinasjon er viktig som grunnlag for å utvikla reiselivsprodukt lokalt. Formannskapet drøfta også behovet for ei sterkare samhandling mellom ulike aktørar for at regionen skal stå sterkast mogleg og lukkast i utviklinga av regionen. Frode Hervik (H) kom med følgjande protokolltilførsel: Formannskapet oppmodar NUI om å tilpassa interkommunal nærings- og samfunnsplan for region Nordhordland til den nye næringsplanen for bergensregionen (BrB). Formannskapet tek presentasjonen av interkommunal nærings- og samfunnsplan for region Nordhordland til orientering. Formannskapet oppmodar NUI om å tilpassa den interkommunale nærings- og samfunnsplanen til den nye næringsplanen for bergensregionen (BrB). FS - vedtak: Presentasjonen av interkommunal nærings- og samfunnsplan for region Nordhordland vert tatt til orientering. Formannskapet oppmodar NUI om å tilpassa den interkommunale nærings- og samfunnsplanen til den nye næringsplanen for bergensregionen (BrB). Vedlagte saksdokument: Interkommunal nærings- og samfunnsplan for Nordhordland Strategidokument Nærings- og samfunnsplan for Nordhordland Faktagrunnlag 30603 18.05.2015 30605 18.05.2015
Fra: Kari E Natland Sendt: 4. desember 2015 09:40 Til: Jon Askeland; Jarle Landås; Bente Kopperdal Hervik; Toril Marie Mulen; Lisbeth Alvær Emne: Interkommunal nærings- og samfunnsplan for Region Nordhordland på høyring Vedlegg: Høyringsbrev interkommunal nærings- og samfunnsplan for Region Nordhordland.pdf; Interkommunal nærings- og samfunnsplan for Region Nordhordland Strategidokument.pdf; Faktagrunnlag til Interkommunal nærings- og samfunnsplan for Nordhordland 110915.pdf Hei! Lagt ved her finn de høyringsbrev og den Interkommunale nærings- og samfunnsplanen for Region Nordhordland: strategidokument og faktagrunnlag. Vi ber Radøy kommune gje sine innspel til planen innan fristen; 15. februar 2016. Om de ønskjer presentasjon av dokumentet i kommunestyret, så gje ei melding. Vi vil stille opp så langt det let seg gjere. Vi sender høyringsutkastet til ordførar og rådmann, men også til andre tilsette i kommunen som har vore involvert i planarbeidet (prosessamling). Beste helsing Kari Evensen Natland Næringskonsulent NORDHORDLAND UTVIKLINGSSELSKAP IKS + 47 56 37 58 88 + 47 48 07 09 72 www.nordhordland.net
INTERKOMMUNAL NÆRINGS- OG SAMFUNNSPLAN REGION NORDHORDLAND 2016-2025 HØYRINGSUTKAST 30. NOVEMBER 2015
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland Forord Vert utarbeida til den fedige planen Framsidefoto: Eivind Senneset/NUI 2
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland INNHALD BAKGRUNN OG FØREMÅL... 4 KVEN ER PLANEN FOR?... 5 ORGANISERING OG PLANPROSESS... 6 FORHOLDET TIL ANDRE PLANAR... 7 NORDHORDLAND SINE FORTRINN... 8 SAMANDRAG AV FAKTAGRUNNLAG... 9 MÅL OG FOKUSOMRÅDE... 10 1. NÆRINGSLIV... 11 2. INNOVASJON OG GRÜNDERSKAP... 12 3. BUMILJØ OG TETTSTADUTVIKLING... 13 4. INFRASTRUKTUR... 14 5 OMDØMME... 15 VEGEN VIDARE... 16 GJENNOMFØRING AV HANDLINGSPLANEN... 16 3
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland BAKGRUNN OG FØREMÅL Regionrådet i Nordhordland gjorde 25.01.13 vedtak om å starte opp arbeidet med ein interkommunal nærings- og samfunnsplan for Region Nordhordland. Føremålet med nærings- og samfunnsplanen er å førebu Region Nordhordland på auka vekst i folketal og framtidige endringar i næringslivet. Gjennom planarbeidet søker ein å finne mål og strategiar for korleis Nordhordland kan nytte nærleiken til Bergen som eit fortrinn og samstundes ha ein klar identitet som sjølvstendig region. Planen inneber ei regional konkretisering av aktuelle tiltak i Strategisk næringsplan for Bergensregionen. Region Nordhordland kan velje ulike tilnærmingar og roller for å møte framtidig nærings- og samfunnsutvikling i regionen. I planprosessen har det komme klart og tydeleg fram at regionen ønskjer å ta ei nyskaparrolle og legge til rette for ei heilskapleg utvikling i Nordhordland. Med utgangspunkt i eiga vekstkraft er det mange moglegheiter til å bygge kvalitet, og å skape ein attraktiv region både som bustad og arbeidsplass. Nordhordland har, gjennom si geografiske plassering, dei regionale utviklingstrekka på si side. Veksten i folketal er sentral her. Uavhengig av lokale val, kan det leggjast til grunn at den store flyttestraumen til Bergensregionen vil auke på i åra som kjem. I denne situasjonen ligg det til rette for å ta regionale grep om utviklinga. Figuren under illustrerer kva val ein region har i ein situasjon med svak og sterk draghjelp frå regionale utviklingstrekk. I Nordhordland er vekstkrafta sterk, og regionen kan velje mellom å vere ein sterk utviklingaktør og ta ei nyskaparrolle, eller å halde seg til rolla som tilretteleggjar og dermed ikkje ta ut heile utviklingspotensialet. Figur 1. Regionale utviklingstrekk og roller som utviklingsaktør. I den regionale utviklinga har Nordhordland sterk draghjelp frå regionale utviklingstrekk, og kan velje kor mykje dei vil legge i si rolle som utviklingsaktør. 4
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland KVEN ER PLANEN FOR? Nærings- og samfunnsplanen er ein plan for kommunane i Nordhordland og for Nordhordland Utviklingsselskap IKS (NUI). Det finst også andre utviklingsaktørar i regionen som kan ønskje å ta planen i bruk. Mål, strategiar og handlingspunkt skal leggjast til grunn for kommunane sitt arbeid. I tillegg til lovpålagte oppgåver og tenesteproduksjon, har kommunane ei rolle som utviklingsaktør i regionen. Gjennom denne planen får kommunane og NUI mål og strategiar for korleis dei skal fylle denne rolla. Mange samfunnsoppgåver vert løyst i eit samspel mellom kommunane og næringslivet. I blant kan avstanden vere stor mellom næringslivet sine behov og forventingar til kommunane, og kommunane si evne til å levere tenester. Samarbeid mellom næringsliv og kommunar er nødvendig for å skape ein godt fungerande region. Sjølv om ikkje kommunane kan legge planar for næringslivet sine prioriteringar, peiker planen på handlingsrommet som fins i samspelet mellom offentleg og privat sektor. Kommunar Utvikling Næringsliv Figur 2. Samarbeid mellom kommunane og næringslivet er nødvendig for å skape ein godt fungerande region. 5
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland ORGANISERING OG PLANPROSESS Planarbeidet er organisert slik: Prosjekteigar: Regionrådet Nordhordland. Utførar Nordhordland Utviklingsselskap IKS (NUI). Arbeidsgruppe: Representant frå NUI og representantar frå to kommunar. Styringsgruppe: Tre ordførarar, ein rådmann, ein representant frå Business Region Bergen og to representantar frå næringsorganisasjonar. Planen skal vedtakast av Regionrådet og kommunestyra i dei ni kommunane. Kick-off samling I startfasen av arbeidet arrangerte Nordhordland utviklingsselskap ei større kick-off samling, der representantar frå kommuneadministrasjon, politikarar og næringslivet var samla for å få fram felles utfordringar og sjå på korleis ein ynskjer å løyse dei. Resultata frå samlinga er nytta som grunnlag for planarbeidet. Arbeidsmøte med Regionrådet i Nordhordland Som ein del av arbeidet med handlingplanen, hadde Regionrådet eit arbeidsmøte der dei jobba med forslag til tiltak og prioriteringar av desse. Intern høyring Forslag til plan vart sendt ut til kommunane for ei intern høyring, for å sikre eigarskap og forankring av planarbeidet. Planforslaget vart presentert i fleire av formannskapa og det kom uttale frå kommunane Austrheim, Lindås, Meland, Masfjorden og Radøy. Offentleg høyring Planen vert sendt på offentleg høyring. Etter dette vil innkomne merknader til planen vurderast og planen gjerast klar for endeleg vedtak i Regionrådet og kommunestyra. Figur 3. Politikarar, kommunetilsette og representantar frå næringslivet drøftar framtidig utvikling i Nordhordland. Frå gruppearbeidet på kick-off samlinga i november 2014. 6
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland FORHOLDET TIL ANDRE PLANAR Business Region Bergen (BRB) har utarbeidd Strategisk næringsplan for Bergensregionen 2015-2020. Nordhordland utviklingsselskap (NUI) er medlem i BRB, og denne planen er såleis retningsgjevande for NUI sitt arbeid. Planen er eigarkommunane i BRB sitt felles strategiske verktøy som skal sikre at alle kommunane har felles mål og strategiar for næringsutviklingsarbeidet. Nærings- og samfunnsplanen for Region Nordhordland er ei konkretisering av BRB sin plan når det gjeld Nordhordland. Hordaland fylkeskommune har utarbeidd ein regional næringsplan for Hordaland 2013-2017. Denne er retningsgjevande for arbeidet med nærings- og samfunnsplanen for Region Nordhordland. Dei viktigaste føringane frå denne planen er dei tre hovudstrategiane: - Meir entreprenørskap - Fleire med relevant kompetanse - Ein velfungerande Bergensregion med attraktive regionale senter Handlingsprogram for næringsutvikling (HNH) er handlingsplanen for den regionale næringsplanen. Strategisk næringsplan for Austrheim og Lindås 2011-2020 er felles for desse to kommunane. Problemstillingar knytt til Mongstadområdet vert handsama i denne planen, og dette har difor mindre fokus i den interkommunale nærings- og samfunnsplanen. Måla for planen er: - Mongstad skal vidareutviklast som eit internasjonalt leiande industri- og kompetansecluster innan petroleum, energi og industri. - Nordhordland og Bergensregionen skal verta eit internasjonalt kompetansesenter innan reinseteknologi for CO2 og annan miljøteknologi. - Nordhordland skal styrkast og synleggjerast som eit leiande logistikknutepunkt i Europa. - Nordhordland skal verta ein attraktiv og føretrekt region for busetting og oppleving. - Lindås og Austrheim skal vere blant landets fremste næringskommunar. Kommuneplanen sin samfunnsdel og kommunale næringsplanar Alle kommunane har samfunnsdelen til kommuneplanen, og nokre kommunar har eigne delplanar for næringsutvikling, til dømes Strategisk næringsplan for Masfjorden 2012-2016. Dei kommunale planane har til dels overlappande tema med nærings og samfunnsplanen for regionen. Den interkommunale planen vil bidra til å binde regionen saman i nærings- og samfunnsutviklingsarbeidet. Intensjonen er at mål og strategiar i nærings- og samfunnsplanen kan implementerast i rulleringa av den enkelte kommune sin planstrategi og samfunnsdel av kommuneplanen, og i eventuelle kommunale næringsplanar. Andre regionale planar og dokument Fylkeskommune har utarbeidd fleire regionale planar med grensesnitt til nærings- og samfunnsplan for regionen. Vedtekne regionale planar og dokument: Regional plan for attraktive senter i Hordaland 2015-2026 Regional transportplan 2013-2024 Regionalt bygdeutviklingsprogram Hordaland, Fylkesmannen i Hordaland, 2013-2017 Regional klimaplan 2014-2030 Regionale planar under arbeid: Regional areal og transportplan for Bergensområdet (planen er på høyring til 01.10.15). Planprogram for regional transport, Hordaland (planen er på høyring til 27.11.15) Regional plan for kompetanse og arbeidskraft (planprogrammet var på høyring til 10.08.15) 7
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland NORDHORDLAND SINE FORTRINN STERK INDUSTRI Mongstad er den sterkaste motoren i industrien i Nordhordland, og mange arbeidsplassar er knytt opp til olje- og gassnæringa i dette området. GODT TILBOD FOR VIDAREGÅANDE OPPLÆRING Knarvik vidaregåande skule er ein av dei største vidaregåande skulane i Hordaland og har eit breitt tilbod av program. Skulen har eit etablert samarbeid med verksemder i regionen, og var pionerskule på TAF-ordninga (tekniske og allmenne fag). Knarvik saman med Austrheim og Osterøy vidaregåande skular representerer eit solid tilbod om vidaregåande opplæring i regionen. GRÜNDERKULTUR Nordhordland har vore ein region med færre etableringar enn fleire av dei andre regionane i Hordaland. Dette er no i ferd med å endre seg. Meland kommune var i 2014 best i landet på etablering. Industriutvikling Vest har etablert eit kontorfellesskap for gründerar i Knarvik, der åtte gründerverksemder held til (per jan. 2015). Nordhordland Næringshage jobbar særskilt med etableringar innan kunst, kultur og reiseliv, og har 16 målbedrifter. Gulen og Masfjorden Næringshage vart etablert i 2013 og har fokus på industriutvikling i dei to kommunane. BUMILJØ OG GODE TENESTER I Nordhordland kan du velje å bu tett og triveleg i dei nye bustadområda med kort veg til skular, servicetilbod og arbeidsmarknad. Eller du kan bu på landet på småbruk eller i einebustad, framleis med relativt korte avstandar til det du treng. NÆRLEIK TIL NATUREN I Nordhordland er det, same kvar du er, kort veg til naturen. Sjøen er eit fortrinn som mange nyttar seg av både til båtturar, padling, bading og fiske. Det er alltid kort veg til næraste topp med utsyn til havet og til fjella lenger inne i landet. Kulturlandskapet i Nordhordland er unikt med steinbygningar, steingardar, lynghei og beitemark og mange stader er det lagt til rette for turløyper i dette landskapet. 8
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland SAMANDRAG AV FAKTAGRUNNLAG Folketalet i Nordhordland har hatt ei radikal utvikling dei siste 25 åra. Fleire av kommunane har hatt rask vekst, og er mellom dei raskast veksande kommunane i landet. I 2014 var det 43 000 innbyggjarar i Nordhordland. Den raske veksten vil venteleg halde fram i åra som kjem. Framskriving av utviklinga viser at folketalet i Nordhordland vil vere om lag 60 000 innbyggjarar i 2040. Den sterkaste drivkrafta for folketalsveksten er innflytting, fleire av kommunane har dessutan ei ung befolkning og høge fødselstal. Sekundærnæringa er den største næringa i Nordhordland. Denne kategorien næring omfattar industri, bergverk, kraft- og vassforsyning, samt bygge- og anleggsverksemd. Petroleumsrelatert industri på Mongstad og i Sløvåg er den sterkaste motoren i industrien i Nordhordland. Det er ei rekke små- og mellomstore verksemder som ikkje er knytt til aktiviteten i oljenæringa. Framo AS er ei hjørnesteinsbedrift i regionen og er ei verksemd som ikkje er så avhengig av petroleumsindustrien som tilfellet er på Mongstad. Osterøy er døme på ein kommune som har hatt eit mangfald av små og mellomstore bedrifter, og som framleis har dette. Utdanningsnivået er lågare i Nordhordland enn i Bergen og i landet elles. Dette kan vere i ferd med å endre seg. Dei fleste kommunane i Nordhordland har dei siste åra hatt raskare vekst i andelen med lang utdanning enn Bergen og heile landet. Ein stor del av innbyggjarane i Nordhordland pendlar til jobbar i Bergen, det er også ein god del intern pendling i regionen, og innpendling frå Bergen og andre kommunar. Regionen har dermed ein godt integrert arbeidsmarknad både internt og mot Bergen. Dei fleste som reiser på jobb i Bergen køyrer bil, men kollektivandelen for reiser til Bergenhus bydel er heller høg, heile 32 prosent. Nordhordland har en høg andel einebustader, men dette er i ferd med å endre seg. Behovet for nye bustader er størst for aleinebuande og par utan barn, og andelen av leilegheiter og mindre husvære er aukande. Knarvik er den største tettstaden i regionen og har status som regionsenter for Nordhordland. Knarvik har utvikla seg som stad i løpet av dei siste 40 åra. Vidare utvikling av Knarvik til ein moderne by står på agendaen, mellom anna gjennom områdeplanen for Knarvik som er under arbeid. På Flatøy er det planar om å skape ein kystby, og utvikling langs aksen Frekhaug Knarvik Alversund er sentralt. Det er i gang fleire planprosessar og prosjekt med relevans for nærings- og samfunnsplanen for Region Nordhordland. Kommunereforma, Helsehus Knarvik og Biosfæreprosjektet er viktige prosjekt som Regionrådet ved Nordhordland Utviklingsselskap IKS (NUI) jobbar med. Business Region Bergen arbeider med revidering av Strategisk næringsplan for Bergensregionen, og Hordaland fylkeskommune har fleire regionale planar med grensesnitt til tematikken i denne planen. 9
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland MÅL OG FOKUSOMRÅDE Nærings- og samfunnsplanen har fokus på Nordhordland både som arbeidsplass og som bustad. Hovudmålet i planen har difor med seg begge desse dimensjonane i målformuleringa. HOVUDMÅL NORDHORDLAND SKAL VERE EIN REGION DER KOMMUNANE LEGG TIL RETTE FOR EIT STERKT NÆRINGSLIV OG ATTRAKTIVE BUMILJØ FOKUSOMRÅDE OG DELMÅL Gjennom fem fokusområde er hovudmålet konkretisert. Det er knytt mål og strategiar til kvart av dei fem fokusområda. Fokusområde Delmål 1. Næringsliv Næringslivet i Nordhordland skal vere nyskapande og robust 2. Innovasjon og gründerskap Nordhordland skal ha eit innovativt miljø der det er lett å etablere seg 3. Bumiljø og tettstadutvikling Nordhordland skal ha attraktive og varierte bumiljø. Knarvik skal vere eit sterkt regionsenter. Aksen Frekhaug-Knarvik-Alversund skal utviklast med urbane kvalitetar. 4. Infrastruktur Nordhordland skal ha tenleg infrastruktur som grunnlag for vidare utvikling 5. Omdømme Nordhordland skal synleggjere at det er godt å bu, arbeide og drive verksemd i regionen. 10
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland 1. NÆRINGSLIV Den pågåande veksten i folketal tilseier at regionen vil trenge mange nye arbeidsplassar. Mongstad har vore den sterkaste motoren i næringslivet i Nordhordland dei siste tiåra, og vil halde fram med det i tida som kjem, samstundes er det uvisse knytt til framtidig utvikling i olje- og gassnæringa. Kompetansen og teknologien som er på Mongstad kan vere utgangspunkt for å skape noko nytt. Sør i regionen har vi Framo AS som er den viktigaste aktøren for ei sterk næring i denne delen av Nordhordland. Region Nordhordland vil bruke erfaringane frå dei gode tidene til å møte nye utfordringar. Region Nordhordland er mangfaldig og har gode naturgitte høve for å skape gode vekstbedrifter knytt opp mot reiseliv, landbruk og produksjon av lokalmat. "Smaken av Nordhordland" er eit prosjekt som vil skape ei klynge av lokalmat-produsentar som saman kan marknadsføre seg og skape ein større marknad og identitet kring mat frå Nordhordland. Dersom Nordhordland vert det første biosfæreområdet i Norge, vil det gje internasjonal merksemd, og det kan opne seg moglegheiter innafor reiseliv og anna næringsutvikling. Nærleik til marknaden og kompetansemiljø i Bergen er eit fortrinn som mange verksemder kan nytte. Nordhordland er del av ein godt integrert bu- og arbeidsmarknad i Bergensregionen, og tilgangen på kompetent arbeidskraft er dermed relativt god. I denne situasjonen vil Nordhordland satse vidare på sine sterke næringar, og samstundes utvikle nye bein å stå på, for slik å vere mindre sårbar for endringar. Mål: Næringslivet i Nordhordland skal vere nyskapande og robust Strategiar for å nå målet: Styrke interkommunalt næringsutviklingsarbeid Legge til rette for mangfald i næringslivet Styrke eksisterande klynger Tilgjengeleg næringsareal til å ta imot både kunnskapsintensive og arealkrevjande verksemder Godt samarbeid mellom næringsliv, kommunar og utdanningsinstitusjonar Auke plan- og byggesakskapasiteten/ -kvaliteten Framheve reiseliv, natur- og kulturbaserte næringar Leverandørutvikling for å auke konkurransekrafta til lokale verksemder Tabell 1. Næringsliv - handlingsplan 2016-2017 Tiltak Ansvar Samarbeidspartar 1.1 Samle og styrke dei kommunale næringsressursane til Nordhordland utviklingsselskap Kommunane, Regionrådet NUI, HFK, NHIL, BRB, fagmiljø 1.2 Utarbeide interkommunal næringsarealplan Regionrådet, kommunane BRB, HFK, FM, kommunale planavd. NHIL 1.3 Styrke felles næringsfond NUI HFK, IN, stiftingar, kommunar, BRB 1.4 Støtte utviklingsprosjekt i landbruket Landbrukskontora Landbruksorganisasjonar, FM, BRB, NUI, HFK 1.5 Styrke arbeidet i Nordhordland digitalt for eit samordna Kommunane NH digitalt, FM, BRB tenestetilbod knytt til plan- og søknadsprosessar 1.6 Tilpasse ressursar, rutinar og arbeidsmetodar for å møte krava til kommunal plan- og byggesaksbehandling Kommunane NH digitalt, NUI, næringslivet, BRB 1.7 Forsterke det interkommunale tverrsektorielle Plan- og næringsansvarlege NUI nettverket på plan og næring. Etablere faste møtepunkt. i kommunane 1.8 Arrangere faste møtepunkt mellom plan/næring i kommunane og utviklingsaktørane i regionen Plan- og næringsansvarlege i kommunane NUI, utviklingsaktørane, BRB 11
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland 2. INNOVASJON OG GRÜNDERSKAP Nordhordland har færre etableringar enn til dømes Bergensregionen. Årsaka til dette kan vere låg arbeidsløyse og stabile, høge lønningar i industrien. Åra som kjem vil krevje omstilling, både i eksisterande verksemder og i etableringa av nye. Det er nødvendig å stimulere til eit innovativt miljø i heile regionen i alle ledd frå utdanning til etablerte verksemder. Regionen arbeider målretta med å legge til rette for innovasjon og gründerskap gjennom fleire etablerte aktørar og tiltak. Gründerinkubatoren i Knarvik er eit døme på ønska utvikling. Kommunane ønskjer å verte meir innovative i si verksemd. Dette gjeld for måten kommunen løyser sine daglege oppgåver, og for korleis kommunane vil utvikle seg vidare. Kommunane vil auke sin utviklingskompetanse for å stå godt rusta til å møte nye utfordringar. Helse er døme på ein sektor der kommunane vil satse i samarbeid med etablerte fagmiljø. Region Nordhordland Helsehus er under planlegging i Knarvik, og helsehuset kan verte ein arena for å utvikle nye tilbod og tenester. Mål: Nordhordland skal ha eit innovativt miljø der det er lett å etablere seg Strategiar for å nå målet: Stimulere til utvikling av gründerar gjennom utdanning Styrke samarbeidet mellom kommunar, næringsliv og forskingsmiljø Satse på nettverk mellom små næringsmiljø for å få fleire til å delta i innovative prosessar Samordne og spisse rettleiinga for etablerarar Auke innovasjonskompetansen i kommunal tenesteproduksjon Stimulere til meir teknologi- og produktutvikling hos eksisterande bedrifter Delta i internasjonale nettverk og prosjekt Tabell 2. Innovasjon og gründerskap - handlingsplan 2016-2017 Tiltak Ansvar Samarbeidspartar 2.1 Arrangere forretningsidé-konkurranse NUI Team Nordhordland, Sponsorar, utviklingsaktørane, IN, HFK 2.2 Forsterke møteplassane for gründerar Næringshagar Sponsorar, utviklingsaktørane, IN, HFK 2.3 Profilering av gründerar i regionen NUI Gründerar, næringsliv, BRB 2.4 Skape innovative kommunar innan velferdsteknologi Lindås Kommunane, forskingsmiljø, BRB 2.5 Arbeide for etablering av mentorordning Næringshagane NUI 2.6 Samordning av rettleiarapparatet i NUI Nordhordland Team Nordhordland Kommunane, utviklingsaktørane, FM, HFK, IN 12
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland 3. BUMILJØ OG TETTSTADUTVIKLING Tilflyttinga til Nordhordland er aukande, og dette viser at det er attraktivt å busetje seg i regionen. Korte avstandar til arbeidsmarknaden i Bergen og Mongstad er ein premiss for busetjing, og er ei vesentleg årsak til at stadig fleire flyttar til Nordhordland. Tilgang til sjø og natur er fortrinn som regionen vil sikre og framheve. Den regionale identiteten skal verte sterkare og tydelegare. Nordhordland vil noko meir enn å berre legge til rette for stadig fleire innbyggjarar. Regionen vil skape gode oppvekstmiljø, med gode skular og barnehagar, trygge vegar, tilgjengelege rekreasjonsområde og aktive lokalsamfunn. Gode tettstader skaper attraksjonskraft. Region Nordhordland samlar seg om regionsenteret Knarvik og aksen Alversund-Knarvik- Frekhaug, som skal utviklast vidare med urbane kvalitetar. Det skal vere tilbod om både arbeidsplassar og bustader i og nær sentrum. Dei andre tettstadane i regionen er av stor lokal betyding, både som møteplassar og gjennom sitt servicetilbod. Kvalitet i tettstadutvikling har verknad langt utover det lokale perspektivet, og styrkar heile regionen sin identitet. Både dagens og framtidige innbyggjarar skal føle tilhøyrsle til tettstadane sine og dermed regionen sin. Mål: Nordhordland skal ha attraktive og varierte bumiljø. Knarvik skal vere eit sterkt regionsenter. Aksen Frekhaug- Knarvik-Alversund skal utviklast med urbane kvalitetar. Strategiar for å nå målet: Legge til rette for variasjon i bustadtypar og busettingsmønster Få fram urbane kvalitetar i og nær regionsenteret Legge til rette for variert bustad- og servicetilbod rundt eksisterande lokalsentra Tabell 3. Bumiljø og tettstadutvikling - handlingsplan 2016-2017 Tiltak Ansvar Samarbeidspartar 3.1 Sikre og utvikle rekreasjonsområde nær tettstadane Kommunane gjennom kommunal planlegging Innbyggjarar, lag og organisasjonar, HFK, BOF 3.2 Tilretteleggje for friluftslivsbruk av sjøområda Kommunane Innbyggjarar, lag og organisasjonar, HFK, BOF 3.3 Legge til rette for å oppretthalde Kommunane FM, HFK, SVV busetnad i bygdene 3.4 Samla innspel til regionale planar Kommunane, Regionrådet HFK, SVV 3.5 Stimulere til samarbeid mellom aktørane i tettstadane Kommunane Næringsdrivande, grunneigarar 13
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland 4. INFRASTRUKTUR God infrastruktur er føresetnad for bukvalitet og næringsutvikling. Mange arbeidstakarar pendlar til og frå Nordhordland, godt kollektivtilbod er sentralt for effektiv reising og redusert biltrafikk. Næringslivet treng eit godt vegnett, og regionen vil satse på å forsterke eksisterande trafikkårer for å skape attraktiv lokalisering av verksemder. Nordhordlandspakken omfattar tiltak til 1,3 milliardar kroner til veg og kollektivtrafikk i regionen. Erfaring viser at regionar som står saman får til meir. Mange vegprosjekt er ønska i Nordhordland; Nyborgtunnelen og Ringveg Øst er av dei mest sentrale for regionen dei næraste åra. For å oppnå resultat vil regionen stå samla i arbeidet med å få på plass investering og realisering av aktuelle prosjekt. Utvikling av bustadområde og infrastruktur skjer i samhandling med ei rekke styresmakter, og kommunane samarbeider mellom anna med fylkeskommunen, vegvesenet og Fylkesmannen for å få gode løysingar. I blant kan krava frå regionale styresmakter kjennest urimelege for kommunane, i somme kommunar har dette vorte til ei sentral utfordring i utviklinga av nye område. Regionen vil gjennom godt samarbeid arbeide for at krav til infrastruktur i samband med nye utbyggingsområde står i forhold til reelle behov. Mål: Nordhordland skal ha tenleg infrastruktur som grunnlag for vidare utvikling. Strategiar for å nå målet: Samla framlegg om regionale utviklingsbehov til regionale planar og utgreiingar Prioritere ny utvikling langs etablerte infrastrukturårer Arbeide for god og trygg infrastruktur for gåande og syklande Samla innsats for betre kollektivtilbod, både på sjø, bane og veg Arbeide for å styrke mobil- og breibanddekninga i regionen Effektiv transport til og frå regionsenteret Tabell 4. Infrastruktur - handlingsplan 2016-2017 Tiltak Ansvar Samarbeidspartar 4.1 Samla framlegg til nasjonal transportplan Kommunane, Regionrådet HFK, NHIL, Osterøy Industrilag, Bergensalliansen, Næringsalliansen 4.2 Samla framlegg til regional transportplan Kommunane, Regionrådet HFK, NHIL, Osterøy Industrilag 4.3 Forbetre mobil- og breibanddekninga Regionrådet, kommunane Mobil- og breibandselskapa, BRB, HFK, Næringsalliansen, stortingspolitikarar 4.4 Bidra til balansert vurdering av Regionrådet, kommunane HFK, SVV, BRB, NHIL, Osterøy Industrilag rekkefølgjekrav i distrikta 4.5 Infrastruktur som tema i den NUI Nabokommunar interkommunale næringsarealplanen 4.6 Arbeide for innfartsparkering opp mot Regionrådet, kommunane HFK, SVV hovudtraséar for buss 4.7 Arbeide for å sikre og utvide rutebåttilbodet Bergen Frekhaug Knarvik Regionrådet, Meland og Lindås kommune HFK, Bergen kommune 4.8 Arbeide for å sikre ferjesambandet Regionrådet, Osterøy HFK, Bergen kommune Breistein - Valestrand kommune, regionrådet 4.9 Arbeide for auka frekvens og meir stabilt Regionrådet, Austrheim, HFK, NHIL ferjesamband Leirvåg - Sløvåg Gulen 4.10 Arbeidet for realisering av Regionrådet, Masfjorden, HFK Masfjordsambandet Gulen 4.11 Arbeide for realisering av Sambandet vest Sambandet vest AS Austrheim, Radøy, Meland, Lindås, Askøy, NUI, eigarverksemder, HFK, SVV 14
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland 5 OMDØMME Omdømme for Nordhordland handlar i første rekkje om samanhengen mellom korleis regionen ønskjer å framstå, og korleis staden vert oppfatta av omgjevnaden. Å skape eit godt omdømme krev samarbeid over tid, for å synleggjere og spisse dei kvalitetane som er i regionen. Omdømme har betyding for rekruttering av arbeidskraft, etablering av verksemder, busetting og besøkande til regionen. Omdømme handlar om både fysisk utforming og identitetsskapande faktorar. Estetikk og funksjonalitet er viktig for korleis andre opplever å kome til regionen. Korleis opplever andre vårt regionsenter Knarvik? Korleis er tettstadene? Kvar er møteplassane? Kva ser ein når ein kjører forbi? Kva kan ein oppleve om ein stikk innom? Samstundes vert identiteten framheva ved kva type kvalitet Nordhordland har i tilboda sine, kva lokale arrangement ein har høyrt om, og ikkje minst kva medieomtale regionen har. Det er såleis viktig å synleggjere den nyskaparrolla regionen ønskjer å ta grep om, i høve attraktive bustader og arbeidsplassar. Eit godt døme på omdømmebygging i Nordhordlandsregionen i dag er «Biosfæreprosjektet». Biosfæreprosjektet er med på å bygge eit viktig, og kanskje nytt omdømme for regionen. Fokus på berekraftig ressursutnytting som grunnlag for vidare utvikling er innovativt, og er med på å fremje identiteten som Nordhordland har. Mål : Strategiar for å nå målet: Nordhordland skal vere kjend for at det er godt å bu, arbeide og drive verksemd i regionen. Få fram eit truverdig og positivt bilde av Nordhordland Vise at Nordhordland er ein region der det er godt å leve og bu Målrette satsinga for å rekruttere kompetent arbeidskraft Vise at det er attraktivt å etablere og drive verksemd i Nordhordland Prioritere eit sett med gode og reelle historier frå regionen Bygge opp under regional identitet Tabell 5. Omdømme - handlingsplan 2016-2017 Nr Tiltak Ansvar Samarbeidspartar 5.1 Etablere kommunikasjonsplattform for å sikre NUI, BRB Kommunane, utviklingsaktørane heilskapleg kommunikasjon frå Region Nordhordland 5.2 Felles presentasjonsmateriell NUI, BRB Kommunane 5.3 Identifisere gode historier frå regionen NUI, BRB Kommunane, utviklingsaktørane 5.4 Kommunisere ut Region Nordhordland Kommunane NUI, utviklingsaktørane 15
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland VEGEN VIDARE Nærings- og samfunnsplanen er eit fundament for korleis Nordhordlandsregionen skal gå saman inn i framtida. Det er mykje som er usikkert, resultat av kommunereforma og bompengepakken er døme på aktuelle saker i 2015. Det som er sikkert er at Nordhordland også i framtida vil ha eit fortrinn ved å vere del av ein stor vekstregion på Vestlandet og i Norge. Folketalet vil auke, og det er gode utsikter til eit sterkt næringsliv og attraktive bumiljø. Planen gir ein felles overbygning for utviklingsarbeidet. Planen skal nyttast av kommunane og Nordhordland Utviklingsselskap IKS (NUI) i vidare nærings- og samfunnsutviklingsarbeid. NUI har ei viktig rolle som samarbeidsorgan for felles innsats på ei rekke felt. Kommunane står som ansvarleg for å få gjennomført ein stor del av tiltaka i planen. Av desse er det rådmennene som har ansvar for dei fleste, medan noko er politisk arbeid. Regionstankegangen er ein føresetnad for å nå måla. Det som gagnar regionen det gagnar kommunane med innbyggarar og næringsliv. GJENNOMFØRING AV HANDLINGSPLANEN Handlingsplanen skal rullerast annakvart år. Det er NUI som får ansvaret for å rullere handlingsplanen i samarbeid med kommunane. Nye tiltak vil verte aktuelle, og gjennomføring for kvar periode skal evaluerast som ein del av arbeidet med rullering av handlingsplanen. Nokre av tiltaka i handlingsplanen er nye tiltak, andre er del av arbeid som er i gang. Tiltaka treng konkretisering i forhold til ansvarstilhøve, korleis arbeidet skal løysast, tidsplan og ressursar. Alle tiltaka skal startast opp i perioden 2016-2017, og mange tiltak vil gå over lenger tid enn denne perioden. Den ansvarlege for kvart tiltak skal rapporterte årleg til NUI, som legg rapporten fram for Regionrådet. I tabell 6-8 er alle tiltaka i planen sett saman og fordelt på NUI, rådmennene og politikarane. Her går det fram om tiltaket er eit nytt prosjekt, eller om det er del av pågåande arbeid. Tabellane inneheld og nokre stikkord om korleis tiltaket er tenkt løyst der dette er relevant. Tabell 6. NUI sitt ansvar Nr Tiltak Pågåande/ Nye tiltak 1.2 Utarbeide interkommunal næringsarealplan N Merknad Krev kapasitet hjå NUI, deltaking frå fagavdelingane i kommunane, midlar til konsulenthjelp. Bør etablere styringsgruppe. 1.3 Styrke felles næringsfond N Krev kapasitet hjå NUI, samarbeidsvilje om dei kommunale fonda og andre sponsorar. Bør opprette eit prosjekt med leiar, arbeids- og styringsgruppe. 2.1 Arrangere forretningsidé-konkurranse P Arbeidsgruppe frå Team Nordhordland, samarbeid med Partnarskapen, og lokale sponsorar 2.2 Forsterke møteplassane for gründerar P/N Ansvar til inkubator / næringshagar. Krev finansiering 2.3 Profilering av gründerar i regionen P Krev ressurs til koordinering og samarbeid mellom kommunane, og næringsaktørane 2.5 Arbeide for etablering av P Ansvar til inkubator / næringshagar mentorordning 2.6 Samordning av rettleiarapparatet i P/N Krev ressurs til koordinering og finansiering Nordhordland 4.5 Infrastruktur som tema i den interkommunale næringsarealplanen N Som 1.2 16
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland 5.1 Etablere kommunikasjonsplattform N Krev ressursar og koordinering med BRB for å sikre heilskapleg kommunikasjon frå Region Nordhordland 5.2 Felles presentasjonsmateriell N Krev ressurs og finansiering 5.3 Identifisere gode historier frå regionen N Krev ressurs til koordinering Tabell 7. Rådmennene sitt ansvar Nr Tiltak Pågåande/ Nye tiltak Merknad 1.1 Samle og styrke dei kommunale N Felles lokalisering til NUI, opprette ny stilling, budsjett næringsressursane til Nordhordland utviklingsselskap 1.4 Støtte utviklingsprosjekt i landbruket N/P Krev kapasitet på landbrukskontora, og tilskotsmidlar i budsjett 1.5 Styrke arbeidet i Nordhordland digitalt for eit samordna tenestetilbod knytt til plan- og søknadsprosessar N Krev auke av dagens ½ stilling til heil stilling (budsjett) 1.6 Tilpasse ressursar, rutinar og arbeidsmetodar for å møte krava til kommunal plan- og byggesaksbehandling 1.7 Forsterke det interkommunale tverrsektorielle nettverket på plan og næring. Etablere faste møtepunkt. 1.8 Arrangere faste møtepunkt mellom plan/næring i kommunane og utviklingsaktørane i regionen 2.4 Skape innovative kommunar innan velferdsteknologi 3.1 Sikre og utvikle rekreasjonsområde nær tettstadane 3.2 Tilretteleggje for friluftslivsbruk av sjøområda 3.3 Legge til rette for å oppretthalde busetnad i bygdene N/P N N P N/P N/P N/P Krev auke i kapasitet på plan- og byggesaksbehandlinga (budsjett/vurdere gebyrnivå) og klare mål / mandat Organisere nettverk der fagavdelingar på plan og næring møtes. Organisere møtestruktur. Avklare mandat og tema. Organisere samlingar og møtestruktur. Avklare roller, mandat, tema. Ta inn i kommunane sine planstrategiar Ta inn i kommunane sine planstrategiar Overordna arealplanlegging 3.4 Samla innspel til regionale planar N Organisere samarbeid på tvers av kommunane, sette ned arbeidsutval, avklare roller og mandat 3.5 Stimulere til samarbeid mellom aktørane i tettstadane N Krev auka kapasitet innan samfunnsutvikling (budsjett) 4.1 Samla framlegg til nasjonal transportplan N Organisere samarbeid på tvers av kommunane, sette ned arbeidsutval, avklare roller og mandat 4.2 Samla framlegg til regional transportplan N Organisere samarbeid på tvers av kommunane, sette ned arbeidsutval, avklare roller og mandat 17
Nærings- og samfunnsplan Nordhordland Tabell 8. Politisk initiativ Nr Tiltak Pågåande/ Nye tiltak 4.3 Forbetre mobil- og P breibanddekninga 4.4 Bidra til balansert vurdering av P rekkefølgjekrav i distrikta 4.6 Arbeide for innfartsparkering opp N mot hovudtraséar for buss 4.7 Arbeide for å sikre og utvide P rutebåttilbodet Bergen Frekhaug Knarvik 4.8 Arbeide for å sikre ferjesambandet P Breistein - Valestrand 4.9 Arbeide for auka frekvens og meir P stabilt ferjesamband Leirvåg - Sløvåg 4.10 Arbeidet for realisering av P Masfjordsambandet 4.11 Arbeide for realisering av P Sambandet vest 5.4 Kommunisere ut Region N Nordhordland Merknad Prosjekt pågår i regi av BRB "Snakke opp" regionen Forkortingar BOF BRB FM HFK IN NHIL NUI SVV Bergen og omland friluftsråd Business Region Bergen Fylkesmannen i Hordaland Hordaland fylkeskommune Innovasjon Norge Nordhordland handverk- og industrilad Nordhordland utviklingsselskap IKS Statens vegvesen 18
INTERKOMMUNAL NÆRINGS- OG SAMFUNNSPLAN REGION NORDHORDLAND FAKTAGRUNNLAG VEDLEGG TIL PLAN HØYRINGSUTKAST 31.AUGUST 2015
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland Faktagrunnlag 1. INNHALD 1. INNHALD... 2 2. INNLEIING... 3 3. FOLKETALSUTVIKLING... 4 Historisk utvikling i folketalet... 4 Forventa utvikling i folketalet... 6 4. SYSSELSETTING OG NÆRINGSLIV... 7 Næringsstruktur... 7 Utdanningsnivå i regionen... 9 Etablering og innovasjon... 11 Næringsareal... 12 5. MOBILITET OG PENDLING... 13 Pendling... 13 Transport... 14 Infrastrukturprosjekt i Nordhordland... 14 6. BUSTADTILBOD... 15 7. TETTSTADUTVIKLING... 17 8. UTVIKLINGSAKTØRAR I NORDHORDLAND... 20 9. AKTUELLE PLANAR OG DOKUMENT... 22 10. KJELDER... 27 Framsidefoto: 2
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland Faktagrunnlag 2. INNLEIING Dette dokumentet er ein del av interkommunal nærings- og samfunnsplan for region Nordhordland. Føremålet med nærings- og samfunnsplanen er å førebu Nordhordland på aukande vekst i folketal og framtidige endringar i næringsliv. Fokuset er på kommunane si rolle som utviklingsaktør, både gjennom tilrettelegging for attraktive bumiljø og utvikling i næringslivet. Gjennom planarbeidet søker ein å finne mål og strategiar for korleis Nordhordland kan nytte nærleiken til Bergen som eit fortrinn og samstundes ha ein klar identitet som sjølvstendig region. Planen er utarbeidd som to dokument: 1. Plandokument - mål, strategiar og handlingsplan 2. Faktagrunnlag - vedlegg med statistikk og prognosar for mellom anna folketalsutvikling, næringsstruktur, utdanning, transport, bustadtilbod og tettstadutvikling Planen har fire fokusområde: Næringsliv Innovasjon og gründerskap Bumiljø og tettstadutvikling Infrastruktur Omdømme Næringsliv Innovasjon og gründerskap Bumiljø og tettstadutvikling Infrastruktur Omdømme 3
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland Faktagrunnlag 3. FOLKETALSUTVIKLING Folketalet i Nordhordland har hatt ei radikal utvikling dei siste 25 åra. Fleire av kommunane erfarer sterk vekst, og er mellom dei raskast veksande kommunane i landet. Den sterke veksten vil venteleg halde fram i åra som kjem. HISTORISK UTVIKLING I FOLKETALET Meland kommune har vore mellom dei raskast veksande kommunane i landet dei siste åra, men også Lindås og Osterøy har hatt rask vekst i folketalet, sjå tabell 1. I andre kommunar i region Nordhordland har negativ folketalsutvikling vore mellom dei største utfordringane i kommunen, dette gjeld kommunane i nord (Fedje, Gulen og Masfjorden). Om ein ser på utviklinga i folketal innanfor dei ulike kommunane vert bilde meir nyansert. I dei fleste kommunane har det vore nedgang i nokre grunnkrinsar, medan det skjer vekst i dei meir sentrale delane av kommunen. Store utslag i endringar på grunnkrinsnivå kan vi sjå i område som i utgangspunktet hadde liten befolkning, men som har hatt store feltutbyggingar. Eit døme er Mjåtveit i Meland, som har meir enn dobla innbyggjartalet i grunnkrinsen dei siste åra. Gulen har vekst berre i 2 av 18 grunnkrinsar dei siste 10 åra. Tabell 1. Folketalsutvikling frå 1989 til 2014 i dei ni kommunane i Nordhordland, og for Nordhordland samla. (Kjelde: SSB) 1989 1999 2009 2014 (1989-2014) Folkemengd Folkemengd Folkemengd Folkemengd Endring i % Modalen 348 346 351 372 7 Osterøy 6969 7048 7352 7786 12 Meland 4508 5251 6478 7544 67 Radøy 4584 4569 4825 5039 10 Lindås 11908 12511 14036 15069 27 Austrheim 2732 2547 2576 2833 4 Fedje 746 665 596 561-25 Masfjorden 1900 1781 1652 1693-11 Gulen 2609 2503 2283 2315-11 Nordhordland totalt 36304 37221 40149 43212 19 I figur 1 er veksten i folketalet indeksert i forhold til situasjonen i 1989. Det kjem tydeleg fram kva kommunar som har hatt sterkt vekst og kven som har hatt nedgang. Totalt sett har folketalet i Nordhordland auka med 19 prosent frå 1989 til 2014. Til samanlikning har Bergen kommune auka med 29 prosent i same perioden, og region Vest (Fjell, Sund og Øygarden), har auka med 57 prosent. Drivkreftene i folketalsutviklinga varierer mellom kommunane i Nordhordland. I kommunane nærast Bergen har veksten for ein stor del komme av auka tilflytting. Tala viser at det er klart flest som flyttar til den største kommunen Lindås, men denne kommunen har også høg utflytting slik at det er Meland som har høgast netto flytting. I figur 2 er nettoflytting i tal vist for dei fem siste åra. Fødselsoverskotet har lagt jamt på +/- 10 dei siste 25 åra i dei fleste kommunane i Nordhordland. Dei tre største kommunane Lindås, Meland og Osterøy har hatt høgare fødselsoverskot. Lindås som den største kommunen i regionen, har hatt alltid hatt det høgaste fødselsoverskotet, men dei siste par åra har Meland komme opp på same nivå. I 2013 var fødselsoverskotet i Lindås og Meland på høvesvis 85 og 82. Osterøy har hatt ein nedgang i fødselsoverskotet, medan Radøy er på veg oppover. Alderssamansetninga varierer stort mellom kommunane. Meland har ei ung befolkning der 71,5 prosent av befolkninga er under 50 år. Tilsvarande tal for Masfjorden er 55,5 prosent. Lindås kommune ligg om lag på landsgjennomsnittet med 65,6 prosent av befolkninga under 50 år. Dei ulike kommunane har såleis heilt ulike behov for tenesteproduksjon i åra som kjem. 4
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland Faktagrunnlag Figur 1. Relativ folketalsutvikling frå 1989-2014 i dei ni kommunane i Nordhordland, og for Nordhordland samla. (Kjelde: SSB) 200 150 100 50 0-50 2009 2010 2011 2012 2013-100 Figur 2. Nettoflytting i tal for dei ni kommunane i Nordhordland siste 5 år. (Kjelde: SSB) 5
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland Faktagrunnlag FORVENTA UTVIKLING I FOLKETALET Statistisk sentralbyrå (SSB), lagar fleire ulike alternativ for folketalsutviklinga i Norge framover. I dei ulike alternativa er det lagt inn ulike føresetnader for dei tre komponentane som bestemmer folketalsutviklinga: barnetal per kvinne, (fruktbarheit), levealder (dødelegheit) og nettoinnvandring (innvandring minus utvandring). Mellomalternativet, MMMM, er SSB sitt hovudalternativ. Der vert det lagt til grunn middels utvikling i både fruktbarheit, levealder, innanlandske flyttingar og innvandring I mellomalternativet er det lagt til grunn at fødselstala på lang sikt vil ligge på rundt 1,8 barn per kvinne, at levealderen vil halde fram med å auke, og at nettoinnvandringa vil vere relativt høg, særleg i første del av framskrivingsperioden. I dette alternativet vil den høge folkeveksten vi har sett dei siste åra, gradvis avta. Men det vil likevel vere ein klar folkevekst i Nordhordland og i heile landet, gjennom heile dette hundreåret, særleg dei næraste åra. Framskrivingane viser at omlandskommunane til dei store byane vil få minst like stor vekst som bykommunane. Meland og Austrheim er blant dei 20 kommunane i landet som får høgast prosentvis folketalsvekst. Det er venta at folketalet i Nordhordland vil vere rundt 60 000 innbyggjarar i 2040, dei vil seie ein vekst på 38 prosent frå 2014. Folketalet har auka mest i Nordhordland dei siste åra. Dersom vi berre ser på dei siste fem åra, har den prosentvise veksten vore lik i Bergen og i Nordhordland (8 prosent). Denne trenden vil altså halde fram i åra som kjem, om vi legg SSB sine prognosar til grunn. Det er verdt å merke seg at prognosane til SBB er reine demografiske framskrivingar som i hovudsak legg til grunn forlenging av registrerte trendar avstemt mot demografiske utviklingstrekk for heile landet. Det er ikkje tatt omsyn til lokale eller regionale endringar i næringsutvikling, sysselsetting, senterstruktur eller utbyggingsmønster som kan føre til endringar i lokalt og regionalt busettingsmønster og pendlingsstraumar. Figur 3. Framskriving av folketalet i dei ni kommunane i Nordhordland, fram til 2040 ved MMMM-alternativet til Statistisk sentralbyrå. (Kjelde: SSB) 6
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland Faktagrunnlag 4. SYSSELSETTING OG NÆRINGSLIV Nordhordland har mange arbeidsplassar i industri og næringsliv og står for ein viktig del av verdiskapinga på Vestlandet. NÆRINGSSTRUKTUR Sekundærnæringa er den største næringa i Nordhordland. Denne kategorien næring omfattar industri, bergverk, kraft- og vassforsyning, samt bygge- og anleggsverksemd. Petroleumsrelatert industri på Mongstad og i Sløvåg er den sterkaste motoren i industrien i Nordhordland. Men det er også ei rekke andre små- og mellomstore verksemder som ikkje er knytt til aktiviteten i oljenæringa. Osterøy er døme på ein kommune som har hatt eit mangfald av små og mellomstore bedrifter, og som framleis har dette. Samanlikna med andre regionar i Hordaland er det Nordhordland som er relativt størst på sekundærnæring. Dette er positivt i næringssamanheng, men kan og vere ei ulempe dersom regionen ønskjer å tilby eit breitt spekter av arbeidsplassar. Nordhordland er noko svak på varehandel, til dømes samanlikna med Region Vest (Askøy, Sund, Fjell og Øygarden). Sunnhordland har eigen høgskule og kjem difor relativt høgt på arbeideplassar knytt til undervisning. Bergen som storby er som venta relativt størst på varehandel, undervisning og personleg tenestyting. Figur 4. Næringsstruktur i Nordhordland samanlikna med Sunnhordland, region Vest (Askøy, Sund, Fjell og Øygarden) og Bergen i 2013, diagrammet viser delen av sysselsette i dei ulike næringane. (Kjelde: SSB, statistikk.ivest.no) Talet på arbeidsplassar har samla sett auka med 5 prosent i Nordhordland dei siste fem åra. Endringane i næringsstrukturen i Nordhordland er nokså typiske for landet elles. Det er næringane offentleg administrasjon, undervisning og helse- og sosialtenester som har hatt den største veksten i perioden. Dette er næringar som i stor grad veks i takt med folketalet, og som truleg vil halde fram med å vekse. Dette er felles trekk for dei aller fleste kommunar i landet. Det har vore ein rask nedgang i sysselsette i primærnæringane (jordbruk, skogbruk og fiske). Nedgangen på 14 prosent er likevel noko mindre i Nordhordland enn i landet elles, som har 17 prosent nedgang i sysselsette i primærnæringa i perioden. Veksten i sekundærnæringane dei siste fem åra er som for landet elles. Det er noko usikkert korleis utviklinga i industrien vert i åra som kjem. Industrien i Nordhordland er nært knytt til olje- og gassnæringa. Oljeprisen er for tida låg, etter eit kraftig fall i 2014. Prognosar for petroleumsproduksjonen i Noreg er usikre. Produksjonen avheng av ei rekkje indre og ytre faktorar som oljepris, nye funn, tidspunkt for eventuell oppstart, boretakt og kostnadar. I tillegg vil ein framtidig låg oljepris presse lønsemda og kunne utsetje 7
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland Faktagrunnlag utbygging av nye felt. Oljeproduksjonen er likevel venta å halde seg på dagens nivå, medan gassproduksjonen er venta å auke dei næraste åra (AUD-rapport 1-15). Produksjonen frå det store feltet Johan Sverdrup skal ilandførast på Mongstad. Dette vil skape ein del arbeidsplassar i anleggsfasen. Dersom det vert gjort investeringar i anlegget på Mongstad kan delar av vidareforedlinga skje her, men dette er p.t. ikkje avklart, og det er dermed usikkert kor mange permanente arbeidsplassar Johan Sverdrup-feltet fører med seg på Mongstad. Tabell 2. Endringar i næringsstruktur i Nordhordland 2008-2013. Tala viser sysselsette i dei ulike næringane og prosentvis endring i perioden. (Kjelde: SSB) 2008 2013 % endring Jordbruk, skogbruk og fiske 791 681-14 % Sekundærnæringer 6 812 7 067 4 % Varehandel, hotell og restaurant, 6 050 6 325 samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom 5 % Off.adm., forsvar, 791 865 sosialforsikring 9 % Undervisning 1 501 1 635 9 % Helse- og sosialtjenester 3 781 4 050 7 % Personlig tjenesteyting 530 558 5 % Uoppgitt 58 65 12 % Alle næringar 20 314 21 246 5 % I 2014 var det 43 000 innbyggjar i Nordhordland, av desse var 28 000 i arbeidsfør alder (16-66 år). Talet på arbeidsplassar er 21 000, slik at det er ein god balanse mellom busette og sysselsette i regionen. Nordhordland er ein integrert del av bustad- og arbeidsmarknaden i Bergen, slik at det trass balanse mellom busette og arbeidsplasser likevel vil vere pendling på tvers mellom Bergensområdet og Nordhordland, sjå meir om pendling i kapittel 5. I Hordaland fylke er 70,4 prosent av innbyggjarane mellom 15 og 74 år i arbeid. Andelen av sysselsette i befolkninga ligg på om lag same nivå i Nordhordland som i resten av fylket, men Austrheim og Fedje har noko lågare sysselsetting, med høvesvis 68,8 prosent og 67,5 prosent. Gulen er den kommunen som har høgast sysselsetting i Nordhordland med 73,6 prosent. Dette er også høgare enn for Sogn og Fjordane fylke som har 72,2 prosent sysselsette. Arbeidsløysa i Hordaland er låg, 2,3 prosent i desember 2014 (NAV). Talet er likevel 5 prosent høgare enn på same tid i fjor. 8
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland Faktagrunnlag UTDANNINGSNIVÅ I REGIONEN Regionen har i dag eit godt utdanningstilbod for vidaregåande opplæring. Knarvik vidaregåande skule er ein av dei største vidaregåande skulane i Hordaland med 987 elevar (2013) og ca. 150 tilsette. Skulen har samarbeid med lokale bedrifter. I tillegg til vanlege programområde kan elevane velje programmet TAF (tekniske og allmenne fag) der dei får fagbrev og spesiell studiekompetanse på 4 år. Knarvik vidaregåande skule var pionerskulen for denne typen utdanning, og tilbyr i dag fire forskjellige kurs. Austrheim vidaregåande skule ligg i Mastrevik i Austrheim og har 258 elevar (2013). Ein samarbeidsavtale mellom Sogn og Fjordane og Hordaland inneber at også elever frå kommunane Gulen og Solund i Sogn og Fjordane kan søke skuleplass ved Austrheim vidaregåande. Skulen har lenge vore nedleggingstrua, men i 2014 vedtok Hordaland fylkeskommune å ruste opp skulen og å auke kapasiteten til 300 elevar. Osterøy vidaregåande skule ligg på Hatland ved Lonevåg. Skulen har om lag 180 elevar, skulebygget var nytt i 2010. Skulen har eit nært samarbeid med det lokale næringslivet, dette har mellom anna resultert i eit kompetansesenter for CNC 1 og robot. Det er ikkje noko tilbod om høgare utdanning i Nordhordland i dag, men for størstedelen av innbyggjarane er det relativt kort veg til utdanningstilbodet i Bergen. Andelen av busette med fullført lang høgskule- og universitetsutdanning (meir enn 4 år), er 3,3 prosent i Nordhordland. For heile landet er andelen 7,7 prosent, medan det i Bergen er 11,5 prosent av innbyggjarane som har slik utdanning. Nordhordland har tradisjonelt hatt ein låg andel med lang utdanning, men dette ser ut til å endre seg. Talet på nordhordlendingar som tek lang utdanning veks raskare enn i landet elles. Modalen kommune skil seg ut frå resten av regionen. På grunn av sitt sterke fagmiljø knytt til ei enkelt teknologiverksemd, er kommunen rangert som nr 14 i landet når det gjeld kompetanse i NHO si kommunekåring 2014. Figur 5. Utdanningsnivå i 2013 for befolkninga eldre enn 16 år, i Nordhordland, Bergen og Norge. Diagrammet viser andelen av befolkninga fordelt på utdanningsnivå. Universitets- og høgskulenivå lang er slik utdanning på meir enn fire år. (Kjelde: SSB) 1 CNC Computer numerical control, teknologi som mellom anna vert nytta for å styre maskiner. 9
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland Faktagrunnlag Det er rimelig å tru at ein relativt stor del av dei unge i Nordhordland vel å gå rett inn i arbeidslivet til attraktive jobbar i industrien, utan å gå vidare til høgare utdanning. Dette er bra for rekrutteringa til industrien, men på lang sikt kan dette likevel vere ei utfordring for regionen. Fleire av dei store verksemdene i Nordhordland manglar kompetent arbeidskraft, og må konkurrere mellom anna om arbeidstakarar med høgare utdanning. Det har også vore mangel på fagarbeidarar. I Hordaland mangla det i 2012 om lag 1000 sivilingeniørar og 1300 handverkarar og bygningsarbeidarar, i følgje tal frå NAV. 10
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland Faktagrunnlag ETABLERING OG INNOVASJON Talet på verksemder i Nordhordland samla var 4 364 i 2014, dette inkluderer alle storleikar av verksemder. Talet er aukande, og berre på fem år har talet auka med 9 prosent. Den største auken i verksemder er i Meland som har hatt ein vekst på heile 34 prosent. Kommunen låg på topp i NHO sitt NæringsNM 2014 i kategorien for etablering. Austrheim har og hatt høg vekst i talet på verksemder(14 prosent). Kommunane Fedje og Gulen har hatt ein nedgang i talet på verksemder. Nordhordland har samla sett noko svakare vekst i etableringar samanlikna med andre regionar. Veksten er størst i region vest med 17 prosent i perioden 2009-2014. Bergen har den sterkaste veksten i tal, men prosentvis vekst er 16 prosent. Sunnhordland har ein vekst på 13 prosent. Døme på aktuelle innovasjonsprosjekt i regionen er implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgssektoren i Lindås og CNC-arena med robotteknologi på Osterøy. Dette er pilotprosjekt som vekker oppsikt langt utover regionen. Utvikling i talet på verksemder 2009-2014 Kommune/region % vis vekst Modalen 9 % Osterøy 6 % Meland 34 % Radøy 6 % Lindås 9 % Austrheim 14 % Fedje -7 % Masfjorden 7 % Gulen -3 % Nordhordland 9 % Bergen 16 % Sunnhordland 13 % Region Vest 17 % Figur 6. Utvikling i talet på verksemder (alle typar og storleikar) i dei ni Nordhordlandskommunane i perioden 2009-2014 (Kjelde SSB). Figur 7 Utvikling i talet på verksemder (alle typar og storleikar) i Nordhordland samanlikna med Bergen, Sunnhordland og Region Vest i perioden 2009-2014 (Kjelde SSB, statistikk.ivest) 11
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland Faktagrunnlag NÆRINGSAREAL Business Region Bergen har etablert Næringsarealguiden. Her er ledige næringareal i Bergensregionen vist i ein kartportal. Næringsarealguiden inneheld no dei aller fleste areala av ein viss storleik i regionen både jomfrueleg mark og bygg som kan kjøpast eller leigast til næringsføremål. Det er registrert i alt 40 næringsområde i dei ni Nordhordlandskommunane. I guiden kan ein og finne reguleringsplanen for det enkelte området. Under er det vist eit døme frå næringsarealguiden på et næringsområde i Lindås. Figur 8. Døme frå næringsarealguiden. Her er vist eit næringsområde i Lindås, Nordhordland næringspark. (Kjelde: arealguiden.no) Nordhordland skal utarbeide ein felles næringsarealplan for regionen (interkommunal plan). Etterspurnaden etter næringsareal med god lokalisering er stor i Bergensregionen. I ein interkommunal næringsarealplan kan sentrale tema vere lokalisering av ulike typar næringsareal, tilhøve til infrastruktur, kartlegging av behov etc. 12
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland Faktagrunnlag 5. MOBILITET OG PENDLING Ein stor del av innbyggarane i Nordhordland pendlar til jobbar i Bergen, det er også ein god del intern pendling i regionen, og innpendling frå Bergen og andre kommunar. Regionen har dermed ein godt integrert arbeidsmarknad. PENDLING Det er utarbeidd fleire rapportar som omtalar pendling i Bergensregionen, og i desse fins mest data om pendling for kommunane som er definert som ein del av Bergensregionen, Austrheim, Lindås, Radøy og Meland. Osterøy er også med Bergensregionen, men som oftast som ein del av Osterfjordregionen og ikkje under Nordhordland. Meland har størst utpendling av kommunane i regionen. Lindås har stor utpendling, men har også ein del innpendling, sjå figur 10. Hordaland fylkeskommune si prognose for pendling (AUD-rapport 5-13), viser at pendlinga vil auke i åra som kjem. I Hordaland er det Bergen som har størst inn- og utpendling, og prognosane tilseier at pendlinga til og frå Bergen vil auke i åra som kjem. Pendlinga til og frå Nordhordland vil også auke. Faktorar som vil påverke pendlinga i åra som kjem er kvar det vert skapt nye arbeidsplassar, kvar folk vel å busetje seg, og nye infrastrukturprosjekt som kan endre pendlingsstraumane. For Nordhordland er det i første rekke Nyborgtunnelen som kan påverke pendlinga. Samstundes er det andre infrastrukturprosjekt i Bergensregionen som vert realiserte før Nyborgtunnelen, slik som E39 Svegatjørn-Rådal og nytt Sotrasamband. Figur 9. Pendling internt mellom kommunane i Bergensområdet, 4 kv. 2012 (SSB). Pilane med tal viser dei største pendlingsstraumane. Tala i boksane viser kommunane sin netto innpendling (dvs. at negative tal betyr netto utpendling til dei elleve andre kommunane). Internt i området er det berre Bergen som har netto innpendling. Figuren er frå KVU for Bergensområdet oppdatert med tal frå 2012 (Norconsult). 13
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland Faktagrunnlag TRANSPORT E39 går gjennom Nordhordland frå Nordhordlandsbrua til Sognefjorden. Årsdøgntrafikken (ÅDT) er aukande over Nordhordlandbrua. I 2013 var ÅDT 16 173 kjøretøy, trafikken har auka med 14 prosent sidan 2008. Over fv 566 Osterøybrua var ÅDT 3036 i 2013, her har trafikken auka med 19 prosent sidan 2008. ÅDT over ferjesambandet Breistein-Valestrandfossen var på 523 kjøretøy i 2012, talet har ikkje endra seg frå 2007. Det har vore bompengar på brua sidan den kom i 1997, men brua vert nedbetalt i juni 2015. Det er interessant å sjå på korleis trafikkstraumane til og frå Osterøy vil endre seg som følgje av at brua vert gratis. Andre viktige trafikkårer i Nordhordland er fv 57 frå Knarvik til Mongstad og vidare over Fensfjorden til Gulen med ferjesambandet Leirvåg-Sløvåg. ÅDT på dette ferjesambandet var 513 i 2012, dette er ein auke på 12 prosent frå 2007. Reisetider med bil frå Bergen sentrum utanom rushtider er om lag 25-30 min frå Knarvik og Frekhaug. Til Lonevåg er det om lag 45 min via Osterøybrua frå Bergen sentrum. Både Mongstad og Manger er innafor ein times reisetid. Skal ein vidare til Fedje eller til kommunesentra i Gulen, Masfjorden eller Modalen, går det lenger tid. Andelen som reiser kollektivt har auka i Bergensregionen dei siste åra, det viser reisevaneundersøkinga (RVU) for Bergensregionen i 2013. I Nordhordland er det kommunane Osterøy, Lindås, Meland, Radøy og Austrheim som er med i denne undersøkinga. Mesteparten av reisene som skjer i Lindås, Radøy, Austrheim og Meland, skjer internt mellom kommunane, heile 71 prosent. På desse reisene er kollektivandelen låg, berre 5 prosent av alle reiser. Når det gjeld reiser som går ut av desse fire Nordhordlandskommunane, er det flest reiser til Bergenhus bydel og til Åsane bydel. Kollektivandelen på reiser til Bergenhus er 32 prosent, medan det til Åsane berre er 11 prosent som reiser kollektivt. Osterøy har også låg kollektivdel på interne reiser (5 prosent), men denne kommunen har høg kollektivdel på reiser til Bergen, så mykje som 55 prosent av reisene til Bergenhus skjer kollektivt. Kollektivandelen på reiser mellom Bergenhus og regionane i Hordaland er om lag lik for Os, Fjell-Sund-Øygarden, og Lindås-Radøy-Austrheim-Meland, men er høgare for Osterøy og Askøy. Forklaringa på dette kan vere båtsambandet Kleppestø-Bergen og ferjesambandet Valestrand-Breistein med direktebuss til Bergen. Aller høgast kollektivdel på reiser til Bergen har Vaksdal-Samnanger-Voss, som har jernbane til Bergen, ein snarveg som bilen ikkje kan konkurrere med. Reisevaneundersøkinga vart gjennomført før båtruta Knarvik-Frekhaug-Bergen tok til å gå. Det ligg ikkje føre tal som viser om denne ruta har ført til at kollektivandelen har auka på denne strekninga. INFRASTRUKTURPROSJEKT I NORDHORDLAND Sju av kommunane i Nordhordland er med på arbeidet med ein bompengepakke for Nordhordland. Pakken har vore forsøkt vedteken fleire gonger, men det har hittil ikkje vore fleirtal for pakken i alle kommunane. Den aktuelle bompengesøknaden for Nordhordlandspakken vart godkjend av fylkestinget i Hordaland i desember 2014. Det er p.t. ikkje avklart om pakken vert vedteken i alle kommunane. Pakken omfattar tiltak til 1,3 milliardar kroner til veg og kollektivtrafikk i kommunane Meland, Lindås, Radøy, Masfjorden, Austrheim, Fedje og Modalen. Nordhordlandspakken skal gje betre framkomst, betre trafikktryggleik, betre lokalmiljø og styrking av kollektivtransporten. Utbygginga i Nordhordland skal skje i fleire steg. I det første steget står 19 prosjekt på programmet. E39 Nyborgtunnelen og Fv 57 Knarvik-Isdal skal seinare bli med i Nordhordlandspakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing. 14
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland Faktagrunnlag 6. BUSTADTILBOD Nordhordlandsregionen er ikkje ein einsarta region med omsyn til bustadmarknaden. Regionen kan tilby ulike bustadformer, og både nærleik til storby og landlige omgjevnader. Lindås og Meland har utfordringar som kjenneteiknar vekstsentra og område knytt til storbyar i vekst. På andre sida finn vi Modalen og Fedje med låge innbyggartal, få arbeidsplassar og større avstand til dei større arbeidsmarknadene i fylket. Ein stor del av bustadane i kommunane er einebustader. Situasjonen i 2012 er vist i figuren under (tal er henta frå Norut Alta rapport 2013:2). Situasjonen er under endring ettersom utbygging av nye bustader i dag er meir differensiert. Det er i dag større fokus på mindre arealkrevjande einingar i tråd med samordna areal- og transportplanlegging. 100 80 60 40 20 0 Prosentvis andel einebustader i 2012 Gulen Masfjorden Radøy Austrheim Meland Modalen Osterøy Fedje Lindås Figur 10. Andel einebustader av alle hushald i Nordhordland i 2012. (Kjelde: Norut) 25000 20000 15000 10000 5000 0 2030 2015 Figur 11. Talet på hushald i 2015 og forventa auke mot 2030, fordelt på hushaldtype (tal for Norhordlandsregionen unntatt Gulen). Framskrivinga som er vist her er hovudalternativet i statistikkmaterialet (Kjelde: statistikk.ivest.no/hf/). 15
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland Faktagrunnlag Det er om lag 16260 hushald i regionen i 2015. I følgje prognosane vil det være behov for rundt 5000 nye bustader i regionen i 2030 samanlikna med 2015. Behovet for bustader for einslege vil auke med ca. 2100, behovet for bustader for par utan barn vil auke med ca. 1200, og behovet for bustad til par med barn vil auke med ca. 1000. Dette gir grunnlag for utvikling av ulike bustadtypar. Behovet for leigebustader er også stort. Leigebustader er eit nødvendig supplement til eigemarknaden, og spesielt viktig for unge og tilflyttarar. Fleire Nordhordlandskommunar har ein aktiv og bevisst politikk for kommunale bustader, i følgje Norut-rapporten kunne nokre kommunar vore tydeligare på korleis dei vil gripe utfordringar med fornying av bustadmassen og betre sirkulasjon av leigetakarar. Rapporten peiker elles på behovet for kommunal styring av den private bustadutviklinga. 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2030 2015 2000 1000 0 Modalen Osterøy Meland Radøy Lindås Austrheim Fedje Masfjorden -1000 Figur 12. Talet på hushald i 2015 for kommunane i Nordhordlandsregionen unntatt Gulen, og forventa auke mot 2030. Framskrivinga som er vist her er hovudalternativet i statistikkmaterialet (Kjelde: statistikk.ivest.no/hf/) Framskrivingane for talet på hushald viser at det er store skilnader mellom kommunane i Nordhordlandsregionen. Det er venta størst auke i talet på hushald på Osterøy, i Meland og Lindås med høvesvis 1200, 1600 og 1400 nye hushald kvar fram til 2030. Radøy, Austrheim og Masfjorden har ei meir beskjeden utvikling med ein auke på høvesvis 440, 250 og 85 nye hushald. Modalen er estimert til å få 7 nye hushald. Fedje er forventa å få ein nedgang på rundt 20 hushald i perioden. 16
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland Faktagrunnlag 7. TETTSTADUTVIKLING Knarvik er den største tettstaden i regionen og har status som regionsenter for Nordhordland. Knarvik har utvikla seg som stad i løpet av dei siste 40 åra. Vidare utvikling av Knarvik til ein moderne by står på agendaen, mellom anna gjennom områdeplanen for Knarvik som er under arbeid. Det er planar om å skape ein kystby på Flatøy og utvikling langs aksen Knarvik-Flatøy-Frekhaug er sentralt. Regional plan for attraktive senter i Hordaland, vart vedteken av fylkestinget i desember 2014. Her er det lagt til grunn at Indre Arna skal ha relevante regionale funksjonar for Osterøy, Vaksdal og Samnanger. Dei fleste kommunesentra i Nordhordland har ei viss bredde i servicetilbodet, dette gjeld også for nokre fleire tettstader. Lindås kommune har definert Ostereidet og Lindås som lokale senter i sin kommuneplan. Utforming av tettstadene er ein viktig faktor for trivsel og velferd, både i forhold til fysiske omgjevnader og funksjonar/innhald. I følgje «Regional plan for attraktive senter» kan viktige faktorar i utvikling av sentra vere: balanse mellom handel, private og offentlege tenester, kulturtilbod og bustader, gangbar kjerne, framheving av historie, særpreg og landskapstrekk, høg arkitektonisk kvalitet, inkluderande møteplassar, parkar, leikeplassar og allment tilgjengeleg areal for fysisk aktivitet. I samband med arbeidet med Regional plan for areal- og transport i Bergensområdet er det utført ei handelsanalyse for kommunane som er omfatta av denne planen. Dette gjeld Lindås, Meland, Radøy og Osterøy. (Senterstruktur- og handelsanalyse for Bergensområdet, Asplan Viak 2014). Kartet på neste side viser Knarvik sitt handelsomland. Innkjøpsturane til Knarvik kjem frå kommunane Lindås, Meland, Radøy samt Åsane i Bergen. 35 prosent av innkjøpsturane til Knarvik startar i Knarvik og 25 prosent i øvrige delar av Lindås kommune. 19 prosent starter i Meland og 10 prosent i Radøy og i Åsane. Tala viser vidare at 67 prosent av innkjøpsturane som startar i Knarvik går til Knarvik, medan 27 prosent av turane frå øvrige delar av Lindås går til Knarvik. 2-3 prosent av turane frå Åsane og Tertnes går til Knarvik. Meland og Radøy har noko handelslekkasje til Knarvik, høvesvis 28 og 21 prosent. Figur 13. Illustrasjon av Knarvik frå områdeplanen for Knarvik sentrum (Asplan Viak). 17
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland Faktagrunnlag Figur 14. Handelsturar til Knarvik (Kjelde:Asplan viak). 18
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland Faktagrunnlag 160 140 120 100 80 60 40 Detaljvarer Dagligvarer Utvalgsvarer Plasskrevende 20 0 Osterøy Meland Radøy Lindås Figur 15. Figuren viser dekningsgrad for fire varetypar for kommunane Osterøy, Meland, Radøy og Lindås. (Kjelde: Asplan Viak) Det er også interessant å sjå på dekningsgraden av ulike varetypar i dei fire kommunane. Dekningsgraden for varehandel er definert som forholdet mellom omsetning i ei handelssone og samla forbruk for busette i same sone, uttrykt i prosent. Forholdet mellom omsetning og forbruk i kvar enkelt sone kan sei noko om eventuelle handelslekkasjar imellom sonene. Figur 16 viser dekningsgrad for ulike varetypar for kommunane Osterøy, Meland, Radøy og Lindås. Overordna sett har dei fire kommunane høg dekningsgrad av daglegvarer, mens utvalet av andre varetypar er meir variert. Lindås kommune skil seg ut med Knarvik regionsenter og har handelsoverskot for detalj og daglegvarer, og er tilnærma sjølvforsynt når det gjeld utvalsvarer og meir plasskrevjande varer. 19
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland Faktagrunnlag 8. UTVIKLINGSAKTØRAR I NORDHORDLAND Det fins ei rekke aktørar i Nordhordland som arbeider med næringsutvikling og tilrettelegging for etablerarar. Det er både politiske organ samansett av kommunar, aktørar som arbeider opp mot næringslivet og foreningar for verksemdene i næringslivet. Regionrådet Nordhordland - Regionrådet Nordhordland er det strategiske organet som legg føringar for aktiviteten i Nordhordland Utviklingsselskap IKS. Rådet er sett saman av ordførarane i dei ni medlemskommunane Meland, Austrheim, Masfjorden, Fedje, Gulen, Osterøy, Modalen, Radøy og Lindås. Nordhordland utviklingsselskap (NUI) - Nordhordland Utviklingsselskap IKS er eig av dei ni medlemskommunane. Samarbeidsorganet er kommunane sitt verktøy for felles innsats på fleire store område. Utviklingsselskapet har merkenamnet Region Nordhordland, og er knytt opp til det strategiske organet Regionrådet Nordhordland, samansett av ordførarane i regionen. NUI har mange aktivitetar og prosjekt for regionen. Mellom anna tilbyr utviklingsselskapet rettleiing og oppfølging av etablerarar. Business Region Bergen består av kommunane i Bergensregionen. Nordhordlandskommunane er med i BRB gjennom Regionrådet Nordhordland. Formålet er næringsutvikling, etablerarverksemd, profilering og marknadsføring av Bergensregionen som ein leiande kunnskapsbasert og berekraftig næringsutviklingsregion. Bergensalliansen - er eit interkommunalt samarbeidsforum for dei 18 kommunane i storbyregionen Bergen og omland. Industriutvikling Vest AS - er ein industri-inkubator basert på SIVA sitt konsept. Visjonen er at industriinkubatoren skal utvikle ny lønsam forretningsverksemd med utgangspunkt i bedriftene på Mongstad spesielt, og Nordhordland og Bergensregionen generelt. Nordhordland næringshage - har kontor i Mastrevik i Austrheim og har spesielt fokus på oppleving, reiseliv og kultur. Næringshagen har om lag 50 målbedrifter. Ein næringshage samlokaliserer mindre bedrifter for å fremje vekstkraft, samarbeid og fagleg utvikling. Målet er auka regional verdiskaping gjennom vidareutvikling og vekst i nye og eksisterande bedrifter. Gulen og Masfjorden Næringshage - vart etablert i 2013 og har sitt prioriteringsområde innan industri, service og havbruk. Nordhordland handverk- og industrilag (NHIL) - er ein interesseorganisasjon for bedrifter i Nordhordland.Ca 300 bedrifter innan handverk, industri og tenesteyting i Nordhordland og Gulen er medlemmer. Osterøy industrilag - er ein medlemsorganisasjon med ca. 40 medlemsbedrifter på Osterøy. Osterøy Industrilag står bak verksemda Industrikonsulenten på Osterøy som driv med næringsutvikling med m.a. råd og rettleiing for nyetableringar og råd og rettleiing for eksisterande verksemder. Gulen og Masfjorden utvikling (GMU) - er eit utviklingsselskap for næringslivet i kommunane Gulen og Masfjorden. GMU har kontor i Sløvåg industriområde og skal stimulere til auka vekst for industrien i Sløvåg, så vel som for næringslivet elles i Gulen og Masfjorden. Næringsalliansen allianse mellom 14 uavhengige næringsforeningar i Hordaland. Alliansen samarbeider om viktige næringspolitiske saker. Team Nordhordland er eit fagleg team som legg vekt på kompetanseheving og erfaringsutveksling i regionen. Sjå meir i Tekstboks 1. Team Nordhordland. 20
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland Faktagrunnlag Nordhordland digitalt er eit interkommunalt samarbeid innan dei kommunale saksområda geodata (stadfesta informasjon), plan- og byggesak. Kommunane Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy og Vaksdal er med i samarbeidet. Ungt Entreprenørskap (UE) er ein ideell, landsomfattande organisasjon som i samspel med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktørar jobbar for å utvikle barn og unge sin kreativitet, skaparglede og tru på seg sjølv. Sju av kommunane i Nordhordland er medlemmar i Ungt entreprenørskap. "Vårt lokalsamfunn" er eit program for 4.-5 trinn som gjev elevane innsikt i korleis lokalt arbeids- og næringsliv er viktig for kvardagen. Det styrker også lokal identitet og viser korleis elevane sjølv kan bidra til å påverke utviklinga i sitt eige lokalmiljø. Figur 16. Svein Nordvik frå Nordhordland handverk - og industrilag på Leknes skule, i samband med programmet Vårt lokalsamfunn. 21
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland Faktagrunnlag 9. AKTUELLE PLANAR OG DOKUMENT Det pågår ei rekke prosjekt og planarbeid som vedkjem arbeidet med nærings- og samfunnsplanen for Nordhordland. Regionrådet har fleire parallelle prosjekt med grensesnitt opp mot nærings- og samfunnsplanen. Utviklinga i Bergensregionen er tema for fleire regionale planprosessar som er under arbeid, både i regi av Business Region Bergen og Hordaland fylkeskommune. Desse prosessane er relevante for nærings- og samfunnsplanen for Nordhordland. Dette kapittelet gir ein oversikt over dei viktigaste planane og prosjekta for Nordhordland. Kommunereforma Nordhordland arbeider for tida med kommunereforma. Det er utarbeidd fleire rapportar for dette arbeidet, og det føregår ein prosess for å avklare kva grunnlag det er for å slå saman kommunar i regionen. Omdømmeprosjekt Nordhordland utviklingsselskap arbeider med eit prosjekt med fokus på omdømmet til regionen. Ei undersøking viser at dei som bur i Nordhordland er svært nøgde med å bu her. Hausten 2014 vart det arrangert ein konferanse om temaet i Nordhordland. Nordhordland biosfæreområde Etter initiativ frå Universitetet i Bergen har kommunane i Nordhordland gjort vedtak om å starte prosessen til å kunne bli det første godkjente biosfæreområdet i Norge. Å ha status som eit biosfæreområde inneber å prøve ut nye måtar å nytte ressursane på; ta det beste frå fortida som grunnlag for at regionen utviklar seg på ein moderne og berekraftig måte til glede for befolkninga i dag og for generasjoner i framtida. Kunnskapsbasert utvikling er sentralt i UNESCO sitt biosfæreprogram, og med denne satsinga vil Nordhordland kunne bli eit attraktivt og interessant område for forsking og utvikling på mange felt. Sjå meir i Tekstboks 2. Nordhordland biosfæreområde. Region Nordhordland helsehus Helsehus er under planlegging i Knarvik. Huset skal stå ferdig i 2018, og med det vil innbyggjarane i 9 kommunar kunne få eit heilt nytt og framtidsretta helsetilbod. Sjå meir i Tekstboks 3. Region Nordhordland helsehus. Strategisk næringsplan for Austrheim og Lindås Austrheim og Lindås har eit næringssamarbeid som i første rekke er knytt til verksemda på Mongstad. Det er utarbeidd ein strategisk næringsplan for Austrheim og Lindås og denne er no under rullering. Problemstillingar knytt til petroleumsnæringa på Mongstad vert i hovudsak tatt opp i denne planen, og er dermed ikkje så sentrale i den interkommunale nærings- og samfunnsplanen. Næringsarealplan I etterkant av arbeidet med nærings- og samfunnsplanen skal det utarbeidast ein interkommunal næringsarealplan for Nordhordland. Aktuelle tema i planen vil vere lokalisering av ulike typar næringsareal, tilhøve til infrastruktur, kartlegging av behov etc. Strategisk næringsplan for Bergensregionen (BRB) Business Region Bergen (BRB) er i ferd med å revidere den strategiske næringsplanen for Bergensregionen. Målet i planen er "Bergensregionen skal innen 2025 være ledende i Norge på bærekraftig innovasjon, entreprenørskap og næringsutvikling". Fokusområda i planen er næringslivets rammevilkår, fysisk og sosial infrastruktur, effektive 22
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland Faktagrunnlag offentlege tenester, bygge regionalt omdømme, utdanning og forsking, innovasjon og entreprenørskap. Arbeidet med nærings- og samfunnsplanen for Nordhordland vert sett i samanheng med BRB sin plan. Regional plan for attraktive senter i Hordaland Denne planen er vart vedtatt i fylkestinget 10.desember 2014. Målet for planen er at Hordaland skal ha eit nettverk av attraktive senter som fremjar livskvalitet, robust næringsliv og miljøvenleg transport. Sentera skal tilretteleggje for vekst i heile fylket. Planen tek føre seg korleis planlegging kan bidra til å skape attraktive sentrumsområde, kva tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod som bør leggjast til sentera i fylket, lokalisering og dimensjonering av nye handelstilbod og korleis sentrumsplanlegging kan bidra til eit effektivt og berekraftig transportsystem. Regional areal- og transportplan for Bergensområdet (under arbeid) Planen er under arbeid, og føremålet med planarbeidet er å utvikle eit utbyggingsmønster i Bergensområdet som legg til rette for vekst i bustader og næringsareal innanfor berekraftige rammer, knytt til kollektivtransport og effektiv vegtransport, og med omsyn til langsiktig grønstruktur, jordvern, samt gode nærmiljøkvalitetar. I Nordhordland er kommunane Radøy, Meland, Lindås og Osterøy rekna som ein del av Bergensområdet. Klimaplan for Hordaland 2014-2030 Klimaplan er ein regional plan med visjonen Klimafylket Hordaland tar ansvar og skapar berekraftige løysingar. Hovudtema er energi, forbruk og avfall, bygningar, arealbruk og transport, næringsliv og teknologi samt samarbeid og verkemiddel for å få til naudsynte endringar. Planen tar opp tre utfordringar: Korleis redusere utsleppa av klimagassar, korleis energibruken kan bli meir effektiv og med meir fornybar energi, og korleis kan tilpasse seg til klimaendringane. Planen tar opp samanhengen mellom klimagassutslepp og energi. Hordaland er eit stort energifylke. Energiproduksjonen er viktig for verdiskaping og sysselsetting, men har også store klimakonsekvensar. Planen peikar på satsing både på produksjon og utvikling av fornybar energi. Regional transportplan 2013-2024 Regional Transportplan (RTP) Hordaland 2013-2024 er ein samla langsiktig regional strategiplan for transportsektoren i Hordaland. Planen legg grunnlaget for fylkeskommunen sine prioriteringar gjennom handlingsprogram og budsjettvedtak, samstundes som den gjev innspel og føringar til prosessar som gjeld Hordaland, men som ligg utanfor fylkeskommunen sitt direkte ansvarsområde. Regional næringsplan 2013-2017 Den regionale næringsplanen er eit strategisk dokument som syner kva for strategiar som er særskilt prioriterte for å møte dei viktigaste utfordringane næringslivet står overfor i fylket. Planen skal særleg føre til at næringslivet når resultat i form av meir innovasjon, fleire arbeidsplassar og meir verdiskaping. Dei tre hovudstrategiane i planen er Meir entreprenørskap og innovasjon, fleire med meir relevant kompetanse, ein velfungerande Bergensregion og attraktive regionale senter. 23
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland Faktagrunnlag Team Nordhordland Team Nordhordland er eit fagleg team, som legg vekt på kompetanseheving og erfaringsutveksling, og dette ligg i botn på all aktivitet. Dei som er med er Nordhordland utviklingsselskap, Nordhordland Næringshage, Business Region Bergen, prosjektleiarar, samfunnsutviklarar og landbrukssjefar frå kommunane. Team Nordhordland ønskjer at Nordhordland skal vere ein føregangsregion for ei satsing på betre system i rettleiingstenesta, lokalt og regionalt. Det er mange aktørar i hjelparapparatet, likevel er det slik at dei som ønskjer å starte opp med noko ikkje alltid finn fram til god hjelp om dei treng det. Med mange aktørar kan det og verke forvirrande kven som gjer kva og kor ein skal starte i dette konglomeratet. Dei involverte må sikre seg god rettleiar- og henvisningskompetanse slik at dei står fram som eit samla apparat. Det er gode føresetnader for å lukkast i dette arbeidet: Team Nordhordland har kome relativt langt i å involvere landbruket i næringssamarbeidet, og det er mange gode ressursar som ønskjer ei betre koordinering av næringsrådgjevingsarbeidet. Eit av satsingsområda til Team Nordhordland er å skape møteplassar for gründerar. Inspirasjonskonferansen «På skattejakt i Nordhordland» vart gjennomført i 2015. Tekstboks 1. Team Nordhordland 24
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland Faktagrunnlag Nordhordlandsregionen står overfor store utfordringar: Kulturendringar, press frå storbyen Bergen som stadig «kjem nærare», store endringar i næringslivet og overgangen til eit nytt levesett etter oljen. I tillegg kjem uroa som mange kjenner på; at uønskte miljøendringar på sikt kan føre til redusert livskvalitet for våre etterkommarar. Å gjere Nordhordland til Norge sitt første biosfæreområde kan vere eit viktig grep for å løyse nokre av desse utfordringane. Det vil kunne bidra til å samle regionen, byggje felles kultur og ta vare på viktige fellesfunksjoner så som forvalting av miljøsatsing i regionen og felles merkevarebygging. Etter initiativ frå Universitetet i Bergen og Nordhordland utviklingsselskap har kommunane i Nordhordland gjort vedtak om å utarbeide ein søknad til UNESCO om å bli det første godkjende biosfæreområde i Norge. Biosfærestatus er ein unik sjanse. Biosfæreområda er modellområde for bærekraftig utvikling både nasjonalt og internasjonalt, og skal vere representative for sin del av verda. For Nordhordland kan dette bety auka merksemd frå heile verda, og stor attraktivitet både når det gjeld busetnad, næringsverksemd, reiseliv, merkevarebygging og lokal identitet. Søknad til den norske UNESCO-kommisjonen vart sendt i desember 2014. Det er ein lang søknadsprosess, og målet et at biosfæreområdet kan opnast i 2018. Tekstboks 2. Nordhordland biosfæreområde 25
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland Faktagrunnlag Region Nordhordland helsehus Region Nordhordland Helsehus er under planlegging i Knarvik. Huset skal stå ferdig i 2018, og med det vil innbyggjarane i 9 kommunar kunne få eit heilt nytt og framtidsretta helsetilbod. Helsehuset vil samlokalisere ulike helsetenester og tilbod som kommunane samarbeider om, tenester frå Lindås kommune og frå Helse Bergen HF innan somatikk, psykisk helse og rus. Etableringa av Helsehuset er ei unik, historisk muligheit til både å konsolidere og styrke eksisterande gode fagmiljø og tilbod gjennom å utvikla nye samarbeidsformer og grenseflater mellom desse. Vidare byr helsehusetableringa på muligheiter til å utvikla nye tilbod og tenester i tråd med dei store endringane innan helse- og velferdsfeltet som statlege myndigheter har signalisert gjennom rapportar, stortingsmeldingar og lovendringar. Region Nordhordland Helsehus er ikkje eit sjukehus, men det skal lokaliserast spesialisthelsetenester i huset og det skal vere nokre døgnplassar der for dei som ikkje treng å vere på sjukehus, men som ikkje kan få rett hjelp i kommunen. Det er venta at ei slik samlokalisering av helsetenester vil gje synergiar på fleire område; - auka beredskap - betre tilgjengelegheit og behandlingstilbod - større moglegheiter for tettare samhandling og samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetenesta - fleire døgnplasser - større fagmiljø og meir tverrfagleg kompetanse under same tak - tilgang til fagleg rettleiing - sambruk av areal - fleire av spesialisthelsetenesta sine tilbod til regionen - ein attraktiv arbeidsplass - sentrumsutvikling av Knarvik som regionalt tyngdepunkt - arena for rekruttering og kompetansebygging For å følgje opp krav og føringar frå sentralt hald må kommunar finne eigna samarbeidsformar på tvers av tenestenivå og fagområde. Interkommunalt samarbeid og samlokalisering av tenester i t.d eit felles helsehus kan vere nødvendig for å nytte kompetanse og ressursar på ein best mogleg måte. 26 Tekstboks 3. Region Nordhordland helsehus
Nærings- og samfunnsplan Region Nordhordland Faktagrunnlag 10. KJELDER Asplan Viak 2014, Senterstruktur- og handelsanalyse for Bergensområdet Hordaland fylkeskommune, AUD-rapport 1-15, Olje- -og gassklynga i Hordaland, produksjon og ringverknader Hordaland fylkeskommune, AUD-rapport 5-13, Pendlingsprognose 2013-2030 Norut Alta rapport 2013:2, En analyse av boligmarkedet i Nordhordland Sintef, Reisevaneundersøkelsen i Bergensregionen 2013 Skyss/Cowi, Hovedstruktur for kollektivnettet i Bergensregionen ssb.no Statens vegvesen, 2011, Konseptvalgutredning (KVU) for transportsystemet i Bergensområdet statistikk.ivest.no/hf/ Telemarksforsking, TF-notat nr 34/2013, Regional analyse for Hordaland 2013 vegvesen.no/fag/trafikk/trafikkdata Vista analyse, 2014/28, NHOs KommuneNM 2014 27
Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 010/2016 Formannskapet i Radøy PS 20.01.2016 Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Jo Bjarte Tømmerbakke 15/1972 16/80 Nasjonal tilskotsordning mot barnefattigdom Saksopplysingar: Bakgrunn Føremålet med tilskotsordninga er å motverka og/eller dempa konsekvensane av fattigdom blant barn og ungdom. Tilskotsordninga skal vera eit verkemiddel for å gje fleire born og ungdomar høve til å delta på sosiale arenaer som ferie- og fritidsaktivitetar, uavhengig av inntekta og den sosiale situasjonen til foreldra. Tilskota vert retta mot mot born og ungdom og gjeld tiltak innen kultur, fritids- og ferieaktivitetar.det er Bufdir som forvaltar tilskotsordninga og for 2016 er det ca 149 millioner kroner til fordeling. Det kan søkjast om midlar til tiltak som: a) bidrar til at born og ungdom berørt av fattigdomsproblem og deira familiar kan delta i kultur- og fritidsaktivitetar. b) bidrar til at born og ungdom berørt av fattigdomsproblem og deira familiar kan delta i ferieaktivitetar. c) bidrar til deltaking for born og ungdom berørt av fattigdomsproblem på alternative mestringsarenaer I samband med arbeidet mot barnefattigdom er det etablert ei nettverksgruppe i kommunen som består av representantar for oppvekstsektoren, barnevernet, sosialtenesta, helsestasjonen, ungdomskoordinatoren, kulturavdelinga og frivilligsentralen i kommunen. Kommunen sin frist for å vurdere og handsame søknadane er 8. februar 2016. Søknadane skal handsamast og prioriterast politisk. Vurdering Kommunen fekk tre søknadar om midlar innan fristen gjekk ut 20. nov 2015. Alle søknadane ligg som vedlegg til saksframlegget. Dei tre søknadane kjem frå Radøy ungdomsklubb, Radøy kommune og Hordabø idrettslag. Radøy ungdomsklubb ynskjer å arrangere ein sommercamp for ungdom sommaren 2016: Ikkje alle har råd til eller mulighet til å reise på ferie. Campen kan derfor gje ungdom eit tilbod til å
være sosiale ute saman med andre ungdommar. Det vil vere varierte aktiviteter for å passe alle sitt behov og interesser. Tiltaket vil ha fokus på uorganiserte ungdom, men vil vere ope for alle. Inkludering vil være i fokus, og alle skal kjenne seg involvert og sett. Ungdomane må inkludere kvarandre og respektere kvarandre på tvers av alder, kultur, bakgrunn og interesser. Sommercampen er eit gratis tilbod for alle unge mellom 12-19 år. Det vil verte arrangert varierte aktiviteter over ein periode på fem veker i løpet av sommarferien med aktiviteter både på dag og kveldstid. Ungdomskoordinatoren og ungdomsklubben arrangerer campen, men har med seg fleire lag og organisasjoner som tilbyr aktiviteter for ungdommen. Ungdomsklubben vil også samarbeide med barnevernet, NAV og sosiallærer for å få med dei ungdommene som har behov for det og er i denne målgruppa. Ungdomsklubben søkjer om 131 360 kr til tiltaket Radøy kommune ynskjer å gje eit aktivitetstilbod til born i sommar- og haustferien: Tiltaket rettar seg spesielt mot born og unge i familiar med fattigdomsproblematikk, born frå familiar med innvandrarbakgrunn og born som veks opp i familiar med rus. Born som elles tar liten del i ferieog fritidsaktivitetar om sommaren og feriar elles skal få eit lett tilgjengeleg tilbod der verken familien sin økonomi eller mangel på transport skal vera til hinder for deltaking. Tiltaket vil gje tilbod om dagsaktivitetar for born i sommarferien i (minst) åtte dagar som besøk i klatrepark, vassaktivitetar saman med redningsselskapet sitt unglag, riding og steinalderdag. I tillegg vert det to dagar gjer med eit aktivitetstilbod for borna saman med resten av familien deira. Då får dei tilbod om tur til Bergen med besøk på Vil vite-senteret og tur til Skageneset med bading og grilling. Ein har også lagt inn ein overnattingstur til Rongevær for familiar, med to overnattingar. Radøy kommune stiller med to personar som tar ansvar for aktivitetane og det prakiske kring dette opphaldet. Ein har også lagt inn minst seks kinokveldar der ein viser filmar i kinosalen. I haustferien vert det tilbod om ein dag med riding og to dagar med open hall og svømmebasseng. Ansvarleg for gjennomføring er kulturkontoret i kommunen saman med barnevernstenesta. Andre aktørar er ungdomskoordinatoren, psykiatritenesta, NAV, Radøy ungdomsklubb, RS Ung, Keipane kystlag, Radøy ridesenter og Radøy frivilligsentral. Radøy kommune søkjer om 176 250 kr til tiltaket Hordabø idrettslag ynskjer å gje eit tilbod til flyktningar og asylsøkjarar Hordabø idrettslag søkjer om midlar til auka samfunnsdeltaking og integrering for medlemmar i laget, flyktningar og eventuelt asylsøkjarar dersom etablering av mottak. Målet med tiltaket er auka engasjement og samfunnsdeltaking for alle, gjennom deltaking på idrettslege aktivitetar. Gjennom deltaking i planlegging av aktivitetar kan born og unge i tillegg få auka mestringskjensle og engasjement for frivillig arbeid. Hordabø idrettslag søkjer om 100 000 kr til tiltaket.
Konklusjon Rådmannen vurderer at alle dei innkomne søknadane er i tråd med føremålet med tilskotsordninga, som er å motverke og/eller dempe konsekvensane av fattigdom blant barn og ungdom. Tiltaka det er søkt om midlar til er innafor retningslinjene for tiltaksordninga. Rådmannen vil tilrå at kommunen sender alle søknadane vidare til endeleg handsaming hjå Bufdir, etter at Formannskapet har gjort sitt vedtak om prioritering av søknadane. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Saka vert lagt fram til politisk prioritering utan innstilling frå rådmannen Vedlegg: Søknadar Nasjonal tilskotsordning mot barnefattigdom 2016
Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2016, Radøy Nøkkelinformasjon Navn på søker Navn på tiltaket Radøy ungdomsklubb Sommercamp for ungdom Informasjon om søker Kommune/bydel: Radøy Org.nr. 954748634 Kontonr. 36360700776 Type søker: Kommunal virksomhet Adresseinformasjon Postadresse: katarina.birkeland@radoy.kommune.no Postnummer: 5936 Poststed: Manger Besøksadresse: Radøyvegen 1690 Postnummer besøksadresse: 5936 Poststed besøksadresse: Manger Kontaktperson Kontaktperson for tiltaket: Katarina Birkeland Tlf. kontaktperson: 90696931 E-post kontaktperson: katarina.birkeland@radoy.kommune.no
Kort beskrivelse av søker (valgfritt) Radøy ungdomsklubb driv med uorganisert aktivitet for ungdom i alderen 13-19 år. Klubben har fokus på å få alle ut i aktivitet, rusfrie aktiviteter og at det skal være eit allsidig eit tilbod til alle. Det vert arrangert klubbkvelder, kurs og store arrangement for aldersgruppa. Ungdomsklubben har også arrangement for born og psykisk utviklingshemma. Klubben samarbeider godt med lag og organisasjoner på ulike arrangement for born og unge. Hvis tiltaket er en videreføring, oppgi tidligere støttebeløp 2012 2013 Type tiltak a) Kultur- og fritidsaktiviteter Ja b) Ferieaktiviteter Ja c) Alternative mestringsarenaer Ja 2014 2015 Beskrivelse av målsetting Radøy ungdomsklubb ynskjer å arrangere ein sommercamp for ungdom sommaren 2016. Klubben ynskjer å gje alle ungdommer mulighet til eit aktivt og kjekk tilbod på sommaren. Ikkje alle har råd eller mulighet til å reise på ferier. Campen kan derfor gje ungdommen eit tilbod til å være sosiale ute saman med andre ungdommer. Det vil vere varierte aktiviteter for å passe alle sitt behov og interesser. Tiltaket vil ha fokus på uorganiserte ungdommer, men vil vere open for alle. Inkludering vil være i fokus, der alle skal føle seg involvert og sett. Ungdommen må inkludere kvarandre og respektere kvarandre på tvers av alder, kultur, bakgrunn og interesser. Beskrivelse av aktivitet
Sommercampen er eit gratis tilbod for alle unge mellom 12-19 år. Det vil verte arrangert varierte aktiviteter over ein periode på fem veker i løpet av sommarferien med aktiviteter både på dag og kveldstid. Tiltaket skal gje alle ungdommer ein kjekk sommar med aktiviteter saman med andre ungdommer der dei også kan utvikle ein tilhøyrighet og mestringsfølelse. Tiltaket vil være eit lavterskel tilbod der ungdom kan komme og gå som dei ynskjer. Ungdomskoordinatoren og ungdommene arrangerer campen, men har med seg fleire lag og organisasjoner som tilbyr aktiviteter for ungdommen. Ungdomsklubben vil også samarbeide med barnevernet, NAV og sosiallærer for å få med dei ungdommene som har behov for det og er i denne målgruppa. Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket Ungdomsklubbstyret har vert med i prosessen med å forslå aktivitetene og kva ungdom ynskjer å drive med. Ungdommene er sjølv med å drive aktivitetene under campen og kjøpe inn nødvendig utstyr. Under aktivitetene har ungdommer ansvar for kvarandre og at alle er inkludert i aktivitetene eller har nokon å være med. Målgruppe Tiltaket er for uorganisert ungdom mellom 12-19 år. Målgruppa vil være ungdommer som slitt, føler seg marginalisert og på utsiden, ikkje har råd til ferie eller mulighet på grunn av problem i heimen. Det vil også være eit tilbod til ungdom med nedsatt funksjonsevne. Sommercampen har fokus på å skape aktivitet for ungdom på tvers av bakgrunn, kultur, interesser og behov. Tilbudet vil være open for alle sånn at alle kan vere inkludert. Det vil vere eit fokus på integrering, nye tilflytende, flyktninger og uorganiserte ungdom som slit eller ikkje har noko å drive med. Gutter Jenter Familier Totalt I målgruppen: 50 40 10 100 Utenfor målgruppen: 60 40 10 110 Alder: 0-5 6-12 13-19 ja 20-25
Plan for rekruttering Ungdomsklubben samarbeider med ungdomsrådet og ungdomskoordinatoren om å få ut informasjon til ungdommen. Ungdommen er med i planlegginga for å sette eit ungdomspreg på campen. For å nå rett målgruppe er det også eit samarbeid med barnevernet, NAV, sosiallærer, kulturkontoret, helsesøster, kommunepsykolog og lag og organisasjoner. Det vert laga eit hefte med aktivitetene som vert fordelt i klassene til elevene og som barnevernet, nav og andre kan dele ut. Me bruker også sosiale media for å markedføre dei ulike arrangementa, og bruker heimesiden til å publisere hefte. Ungdommen markedføre campen i avisen. Ungdomskoordinatoren samarbeider med nav om å delta på eit møte med flyktningene for å informere om tilbodet. Ungdomsrådrepresentantar går rundt i klassene på ungdomsskulen. Samarbeid Samarbeid med barnevernet, nav, helsesøster, sosiallærer og kommunepsykolog om å fange opp dei ungdommene som har behov for det og som er i rett målgruppe. Samarbeider med kulturavdelingen og ungdomsrådet om arrangement og marknadføring. -RS-Ung Radøy- samarbeid med RS- ung laget knytt til redningsselskapet om å arrangere Vannaktivitetsdag. -Godjord- arrangere bueskyting og klatrepark -Keipande kystlag- sjøaktivitetsdag med fisking, kajakk og roing - Austrheim ungdomsklubb- teltovernatting - Nordhordland seileforening- seilekurs for ungdom - Nordhordland padleklubb- klubbkveld ved Nesvatnet/ Padlekurs med kajakk to ganger - Frivillige voksne/foresatte- båt ut i holme på soling og bading - Børje Møster- Fridykking og terrengsykling - Ungdomsrådet- klubbkvelder ved Nesvatnet med bading, volleyball og fotball - Veteran buss- Transport til utflukt til Bergen med rebuløp og terrengsykling i Arna - Frivillighetsentralen-lage mat Evaluering
Det vert eit møte etter campen der alle aktørene inviteres. Ungdommene er sentrale på møte. Klubbstyret på ungdomsklubben i samarbeid med ungdomsrådet og ungdomskoordinator leder møte. Det vert delt ut eit skjema på nokon av dei siste aktivitetene der ungdommene kan komme med tilbakemeldinger og forslag om endringer og forbedringer til neste år. Skejma vert også lagt ut på sosiale media og heimesiden til kommunen.
Budsjett Type kostnader Beløp Type inntekter Beløp Lønn og godtgjørelse til ansatte 96 775 Søknadsbeløp 131 360 Evt. lønn og godtgjørelse til deltakere Egenfinansiering 84 525 Transportutgifter Evt. egenandel fra 14 500 deltakere Utgifter til Andre inntekter/tilskudd (spesifiser): inngangsbilletter 25 000 Innkjøp av utstyr (investering) 29 500 Husleie/strøm/renhold 9 360 Andre aktivitetskostnader 14 500 Andre administrasjonskostnad er 26 250 Annet: Sum kostnader 215 885 Sum inntekter 215 885 Egeninnsats beskrivelse Egeninnsats estimert beløp 40 000
Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2016, Radøy Nøkkelinformasjon Navn på søker Navn på tiltaket Radøy kommune Aktiv ferie Informasjon om søker Kommune/bydel: Radøy Org.nr. 954748634 Kontonr. 36360700776 Type søker: Kommunal virksomhet Adresseinformasjon Postadresse: Radøyvegen 1690 Postnummer: 5936 Poststed: Manger Besøksadresse: Postnummer besøksadresse: Poststed besøksadresse: Kontaktperson Kontaktperson for tiltaket: Bente Kopperdal Hervik Tlf. kontaktperson: 56349012 E-post kontaktperson: bente.hervik@radoy.kommune.no
Kort beskrivelse av søker (valgfritt) Hvis tiltaket er en videreføring, oppgi tidligere støttebeløp 2012 2013 Type tiltak a) Kultur- og fritidsaktiviteter Nei b) Ferieaktiviteter Ja c) Alternative mestringsarenaer Nei 2014 2015 Beskrivelse av målsetting Tiltaket går ut å gje eit aktivitetstilbod til born i sommar- og haustferien. Me vil særleg jobba for å få med barn frå familiar som er berørt av fattigdomsproblematikk, born i familiar med innvandrarbakgrunn og born som veks opp i familiar med rus og psykiske problem. Born som elles tar liten del i ferie- og fritidsaktivitetar om sommaren og feriar elles skal få eit lett tilgjengeleg tilbod der verken familien sin økonomi eller mangel på transport skal vera til hinder for deltaking. Tilbodet vil også gå ut til alle born i kommunen, og slik vil tiltaket også verka inkluderande og vera eit leidd i kommunen sitt integreringsarbeid. Ein del av aktivitetane vil også vera open for familiane til borna. Tiltaket vil vera eit leidd i å etablera betre samarbeidsrutinar mellom Radøy kommune sine einingar innanfor barnevern, psykiatri og sosialtenesta og kulturavdelinga, og med frivillig sektor. Beskrivelse av aktivitet Me tilbyr aktivitetar sommaren og haustferien 2016. Det vert tilbod om dagsaktivitetar for born i sommarferien i (minst) åtte dagar som som besøk klatrepark, vassaktivitetar saman med redningsselskapet sitt unglag, riding og steinalderdag. I tillegg vert det to dagar gjer med eit aktivitetstilbod for borna saman med resten av familien deira. Då får dei tilbod om tur til Bergen med besøk på Vil vite-senteret og tur til Skageneset med bading og grilling. Me har også lagt inn ein overnattingstur til Rongevær for familiar med to overnattingar. Rongevær er ein idyllisk plass som ein berre når med båt. Her vert familiane innlosjerte, dei disponerer to båtar, og kan ha kjekke dagar ved sjøen. Radøy kommune stiller med to personar som tar ansvar for aktivitetane og det prakiske kring dette opphaldet. Me har også lagt inn minst seks kinokveldar der me viser filmar i kinosalen. I haustferien vert det tilbod om ein dag med riding og to dagar med open hall og svømmebasseng.
Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket Me har vore i kontakt med fleire born og unge og deira familiar og høyrt kva dei har lyst til å gjera og kva for tilbod dei ynskjer. F.eks riding har me gjennomført tidlegare og fått tilbakemelding om at dette er noko borna ynskjer fleire gonger. Borna vil ha stor innflytnad på aktivitetane fleire av dagane. Me vil nytta ungdommar frå Ung jobb i kommunen til å vera med å passa på borna og til å ha aktivitetar for dei. Målgruppe Tiltaket rettar seg spesielt mot born og unge i familiar med fattigdomsproblematikk, born frå familiar med innvandrarbakgrunn og born som veks opp i familiar med rus. Tilbodet vil også vera ope for alle andre born. Ein del av tiltaka vil også vera retta mot familar med born. Gutter Jenter Familier Totalt I målgruppen: 15 15 60 90 Utenfor målgruppen: 50 50 40 140 Alder: 0-5 6-12 ja 13-19 20-25 Plan for rekruttering Barnevernet, psykiatritenesta og NAV i kommunen vil kontakta familiar med born i målgruppa og oppfordra dei til å melda seg på aktivitetane. Når det vert tatt personleg kontakt på denne måten vil terskelen for å melda seg på vera lågare. Alle som treng transport frå heimen til aktivitetane vil få tilbod om dette. Dette vil også vera med å senka terskelen. Alle aktivitetane vil vera opne for alle i rett alder, men personar i målgruppa vil verta prioriterte om det er mangel på plassar. Samarbeid Ansvarleg for gjennomføring er kulturkontoret i kommunen saman med barnevernstenesta. Andre aktørar er ungdomskoordinatoren, psykiatritenesta, NAV, Radøy ungdomsklubb, RS Ung, Keipane kystlag, Radøy ridesenter og Radøy frivilligsentral, Evaluering Ein del av aktivitetane har vore gjennomført tidlegare, og tilbakemeldingar får desse dannar grunnlaget for tilbodet me legg opp til. Tal påmelde i og utanfor målgruppa vil visa om tiltaket
dekkjer eit behov for aktivitetar i feriane. Me vil be deltakarane evaluera tilbodet i ettertid.
Budsjett Type kostnader Beløp Type inntekter Beløp Lønn og godtgjørelse til ansatte 103 250 Søknadsbeløp 176 250 Evt. lønn og godtgjørelse til deltakere Egenfinansiering 61 050 Transportutgifter Evt. egenandel fra 18 750 deltakere Utgifter til Andre inntekter/tilskudd (spesifiser): inngangsbilletter 10 000 Innkjøp av utstyr (investering) 28 000 Husleie/strøm/renhold 4 000 Andre aktivitetskostnader 58 300 Andre administrasjonskostnad er Annet: Leige av Rongevær 2 døgn 15 000 Sum kostnader 237 300 Sum inntekter 237 300 Egeninnsats beskrivelse Frivilligsentralen handlar inn og lagar mat til alle deltakarane dei fleste dagane. Dei som treng transport heime vert dei fleste dagar henta av frivillige. Fleire lag og organisasjonar bidrar med dugnadsinnsats. Me har rekna ein timepris på Egeninnsats estimert beløp 30 000
300 kroner for å rekna ut verdien av eigeninnsatsen. Totalt kring 100 timar.
Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2016, Radøy Nøkkelinformasjon Navn på søker Navn på tiltaket Hordabø idrettslag Samfunnsdeltakelse Informasjon om søker Kommune/bydel: Radøy Org.nr. 984068158 Kontonr. 36365021036 Type søker: Frivillig organisasjon Adresseinformasjon Postadresse: Radøvegen 2795 Postnummer: 5937 Poststed: Bøvågen Besøksadresse: Postnummer besøksadresse: Poststed besøksadresse: Kontaktperson Kontaktperson for tiltaket: Frode Myking Tlf. kontaktperson: 92229866 E-post kontaktperson: frodemyking@hotmail.com
Kort beskrivelse av søker (valgfritt) Fleirkulturelt idrettslag. Hvis tiltaket er en videreføring, oppgi tidligere støttebeløp 2012 2013 Type tiltak a) Kultur- og fritidsaktiviteter Ja b) Ferieaktiviteter Nei c) Alternative mestringsarenaer Ja 2014 2015 Beskrivelse av målsetting Få engasjement og samfunnsdeltakelse for alle Beskrivelse av aktivitet Gjennom idrettslege aktiviteter forbedre samfunnsdeltakelsen. Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket Få/lære mestringsfølelse og delta i planlegging av idrettslege aktiviteter. Målgruppe Medlemmer i laget og flyktninger, Gutter Jenter Familier Totalt I målgruppen: 40 10 50 Utenfor målgruppen: 20 15 35 Alder: 0-5 6-12 ja 13-19 ja 20-25
Plan for rekruttering medlems rekrutering Samarbeid Kun idrettslaget Evaluering Samla evaluering.
Budsjett Type kostnader Beløp Type inntekter Beløp Lønn og godtgjørelse til ansatte Søknadsbeløp 100 000 Evt. lønn og godtgjørelse til deltakere Egenfinansiering 5 000 Transportutgifter Evt. egenandel fra 4 000 deltakere Utgifter til Andre inntekter/tilskudd (spesifiser): inngangsbilletter 5 000 Innkjøp av utstyr (investering) 49 000 Husleie/strøm/renhold 25 000 Andre aktivitetskostnader 20 000 Andre administrasjonskostnad er 2 000 Annet: Sum kostnader 105 000 Sum inntekter 105 000 Egeninnsats beskrivelse Egeninnsats estimert beløp Dugnadsinnsats 20 000
Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 011/2016 Formannskapet i Radøy PS 20.01.2016 Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 14/250 16/466 Kommunereform - møte i styringsgruppa Saksopplysingar: Det vert orientert frå møtet mellom ordførarane i 3-kommune-alternativet, og om arbeidet med infobrosjyre og siste forhandlingsmøte mellom dei tre kommunane Lindås, Meland og Radøy. Det vert lagt opp til ei drøfting i styringsgruppa om opplegget for sakshandsaming i kommunestyret 27.januar. Det er også naturleg at styringsgruppa drøftar handsaming av intensjonsavtale mellom dei tre kommunane, og vurderer kva prinsipp ein legg til grunn for eit mogleg alternativ om å gå vidare som noverande kommune (kva budsjettkrav ein legg seg på mindreforbruk på 1.7 prosent av bruttoomsetnad, og samanstillingar av økonomisk effekt av inntektssystem ved ulike alternativ)
Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 012/2016 Formannskapet i Radøy PS 20.01.2016 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Jarle Landås 14/250 16/347 Val av høyringsalternativ - kommunereform Saksopplysingar: Bakgrunn Kommunane har i oppdrag å utgreie kommunestruktur og kommunestyret må innan 30.06.16 gjere eit vedtak om dei går inn for kommunesamanslåing. Radøy kommune forhandlar med kommunane Lindås og Meland om saman å byggje ny kommune. Tre politikarar frå kvar kommune utgjer forhandlingsutvalet og formannskapet i Radøy er styringsgruppe. Utkast til intensjonsavtale vart forhandla fram våren 2015. Kommunane er open for at også andre kommunar i Nordhordland kjem med i forhandlingane. Forhandlingane mellom kommunane vart tatt opp igjen etter valet på forhandlingsmøtet 14.12.15. Arbeidet er no i gang med å oppdatere og konkretisere Intensjonsavtalen og forslag til vidare framdrift er at avtalen skal ferdigstillast i januar og forankrast i kommunestyra i løpet av februar. Inndelingslova 10 seier at innbyggarane bør høyrast før kommunestyra gjer vedtak om eventuell samanslåing. Ei slik høyring kan skje ved folkeavrøysting, opinionsundersøking, møte eller liknande. Radøy kommune har allereie gjennomført fleire tiltak med innbyggardialog. Informasjon om kommunereforma generelt og med Radøy kommune spesielt, er tilgjengeleg på fleire nettsider, blant anna heimesida til Radøy kommune. Det er også lagt ut informasjon på facebooksida. Med grunnlag i utkast til intensjonsavtale vart det gjennomført fire folkemøte i Radøy i november 2015, der det vart informert om prosessen, innhald i utkast til avtale og det var mogleg for innbyggjarane til å kome med spørsmål og synspunkt på saka. Vidare var det hausten 2015 gjennomført innbyggarundersøking om kommunesamanslåing. Det er under utarbeiding ein eigen kommunikasjonsplan og det er under utarbeiding ei felles informasjonsbrosjyre om kommunesamanslåinga i dei tre aktuelle kommunane. Der er vidare lagt opp til høyring av innbyggjarane med grunnlag i endeleg intensjonsavtale i form av eit folkemøte, samt folkeavstemming eller innbyggjarundersøking i løpet av april månad. Det er naudsynt for Radøy å ta stilling til om innbyggjarane skal høyrast om samanslåing anten gjennom innbyggjarundersøking eller folkeavstemming. Dette skal gjennomførast før endeleg vedtak i kommunestyret i juni i år. Folket si tilbakemelding vil vere rådgjevande uavhengig av kva form ein veljer. Meland kommune har politisk vedtak om å gjennomføre folkeavstemming, mens Lindås kommune enno ikkje har tatt stilling til spørsmålet.
Telemarksforsking har drøfta fordelar og ulemper med dei ulike alternativ i ein rapport datert 26.08.14: «Hvordan gjennomføre en kommunesammenslåing» Rapporten peikar på at val av høyringsmåte må vurderast etter kva krav som det er naturleg å stille til at ein høyringsprosess skal bidra til: å bringe fram representativ informasjon å skape dialog at innbyggarane sine standpunkt bygger på kunnskap og innsikt å gi informasjon om styrken i innbyggarane sine standpunkt og kva argument som er utslagsgivande Vurdering Kap. 2.1 i rapporten frå Telemarksforsking gir ein vurdering av folkeavstemming: Folkeavstemming er som nevnt den tradisjonelle måten å innhente innbyggernes syn på en kommunesammenslåing. Selv om makten for å avgjøre sammenslåings-spørsmålet er lagt til kommunestyrene, har det vært mest vanlig med rådgivende folkeavstemming ved sammenslåing fordi spørsmålet er viktig for folk flest. I representative demokrati er valg og folkeavstemming den viktigste formelle kommunikasjonskanalen mellom styrende og styrte. Norge har imidlertid ingen sterk tradisjon for å benytte folkeavstemming som demokratisk virkemiddel. I andre land, som f.eks. Danmark, Sveits og USA, er dette et instrument som er benyttet i større grad. Bruk av folkeavstemminger berører en del demokratiske problemstillinger som det kan være viktig å være oppmerksom på. Folkeavstemminger kan ha en tendens til å støtte opp om de motsetningsorienterte trekkene knyttet til politiske spørsmål. Det vil si at de ikke legger godt til rette for dialog og vurderinger av ulike sider av en sak av en sak hvor man i fellesskap og søker gode løsninger gjennom bred, omforent konsensus. Deltakelse i demokratiske prosesser blir gjerne sett på som viktig for å bidra til demokratisk læring, for å skape politisk engasjement og derigjennom bidra til å styrke og videreutvikle demokratiet. Det kan stilles spørsmål ved hvorvidt folkeavstemminger bidrar til å støtte opp om disse idealene. Gjennom folkeavstemming kan velgeren utføre sin deltakelse alene og for seg selv, uten en debatter-ende deltakelse. I dette ligger at avveininger i stemmeboksen ikke nødvendigvis er et resultat av dialog, og at mange kan ha vært passive tilhørere av eventuelle offentlige debatter i forkant. Gjennom folkeavstemming har alle muligheter for å utrykke sin mening, men folkeavstemminger innebærer at det er klare valgalternativ. I spørsmål om kommunesammenslutninger er alternativet ja eller nei. Folkeavstemminger kan være mindre egnet for å få fram meninger og bakgrunn for synspunkter samt styrken i disse. Ved lav valgdeltakelse kan det også reises spørsmål ved hvorvidt stemmeresultatet er representativt for innbyggernes syn. I slike tilfeller kan det være grunn til å stille seg spørsmål om hvilke synspunkter den store andelen som ikke stemte hadde. Var de positive, negative, usikre eller likegyldige? Ved å gjennomføre en «politisk bindende» folkeavstemming overlater politikerne til innbyggerne å fatte en avgjørelse, selv som slike folkeavstemminger i utgangs-punktet er rådgivende. Dersom politikerne gjennom dette frasier seg ansvaret, kan det også gjøre det vanskelig å få til politisk engasjement og debatt rundt spørsmå-let, både mellom politikerne og mellom politikere og innbyggerne. Dette kan med-føre liten bevissthet om hva som er utfordringsbildet, målsetninger og effekter av en kommunesammenslåing, og at folkeavstemmingen blir en kanal for spesielt eng-asjerte interessegrupper. Som grunnlag for å gjennomføre en folkeavstemming er det på forhånd viktig å gjennomføre en bred og inkluderende prosess der positive og negative sider ved uli-ke alternativer er belyst.
Dette vil være en forutsetning for at innbyggerne skal kunne gjøre seg opp et veloverveid standpunkt. Dersom det er usikkerhet om hva en sammenslåing vil innebære, kan sannsynligheten for å stemme for den eksiste-rende situasjonen være større «man vet man har, men ikke hva man får». Proses-sen fram mot en folkeavstemming må derfor legge vekt på å få til en dialog om det framtidige utfordringsbildet, målene for framtidig utvikling og i hvilken grad man sammen kan løse felles utfordringer. Det vil være viktig å unngå at prosessen blir en «skyttergravsdebatt», der hver side kun er opptatt av finne argumenter for eller mot. En slik prosess kan også være uheldig for det videre samarbeidet dersom en mulig sammenslåing ikke blir realisert. Kap. 2.2 i rapporten gir ein vurdering av opinionsundersøkingar: Opinionsundersøkelser er en vanlig metode for å hente inn folk synspunkter og oppfatninger i forhold ulike spørsmål og problemstillinger. Opinionsundersøkelser kan legges opp slik at de gir et representativt inntrykk av befolkningens synspunkter med relativt små feilmarginer. Slike undersøkelser forutsetter at man trekker et representativt utvalg av den befolkningsgruppen man ønsker å undersøke. I tillegg gir slike undersøkelser også muligheter for å fange opp mer nyansert synspunkter blant innbyggerne, f.eks. grad av sikkerhet, hvorfor de stemmer det ene eller andre, styrken i standpunktene, forutsetninger for å endre standpunkt o.l. Sånn sett kan en opinionsundersøkelse gi et mer representativt uttrykk for folkemeningen enn en folkeavstemming. En ulempe kan være at spørsmålene i stor grad vil være forhåndsdefinerte, noe som kan medføre at undersøkelsen fokuserer på spørsmål som ikke innbyggerne er opptatt av. Dersom spørsmålene som stilles har vært lite debattert og fokusert på forhånd, kan man også her risikere å få lite gjennomtenkte svar, noe som innebærer at folk kan endre synspunkt etter hvert som de får satt seg grundigere inn i spørsmålene. Her kan postale spørreskjema eller nettbaserte spørreskjema ha en fordel i forhold til telefonintervju, ved at innbyggerne får bedre tid til å vurdere spørsmålene samtidig som det i større grad er muligheter for mer åpne spørsmål og svar. Det siste gir større muligheter for å fange opp synspunkter som ikke dekkes av de forhåndsdefinerte spørsmålene. Dersom man benytter spørreundersøkelse som alternativ til folkeavstemming, krever dette at dataene blir grundig analysert og kommunisert til innbyggerne. Dette krever også at man har et bevisst forhold til hvordan en spørreundersøkelse skal benyttes før den settes i gang. Dersom innbyggerne Dersom innbyggerne får en følelse av at resultatene ikke blir tatt hensyn til, eller at undersøkelsen blir benyttet for å forsøke å legitimere visse synspunkter, kan dette bidra til å skape mistillit og irritasjon blant innbyggerne. Ved at opinionsundersøkelser gjør det mulig å få kjennskap til styrken i innbyggernes synspunkter samt årsaker og forutsetninger for å stemme det ene eller andre, kan dette bidra til å gi politikerne bedre muligheter for å ta egne beslutninger. Samtidig kan beslutningene begrunnes utfra, og ivareta, innbyggernes synspunkter. I forhold til folkeavstemminger gir opinionsundersøkelser muligheter for innbyggerne til å uttrykke mer nyanserte synspunkter i forhold til en kommunesammenslutning, men de gir ikke uten videre et grunnlag for bedre dialog. Dersom opinionsundersøkelser skal fungere som et redskap for å styrke innbyggerdialogen, bør slike undersøkelser også gjennomføres i en tidlig fase av sammenslåingsprosessen. Spørsmål og synspunkter fra innbyggerne kan da danne grunnlag dialog-, debatt- og informasjonstiltak i en senere fase. Konklusjon Opinionsundersøking vurderast som totalt sett å vere best eigna for å ta i vare innbyggarmedverknad
og høyring i siste fase av prosessen før endeleg vedtak. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Radøy kommune gjennomfører opinionsundersøking som høyring av innbyggjarane etter at endeleg intensjonsavtale er inngått og før vedtak om samanslåing.
Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 013/2016 Formannskapet i Radøy PS 20.01.2016 Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 16/59 16/382 Meldingar og referatsaker Saksopplysingar: Det vert lagt fram følgjande meldingar og referatsaker: a. Meir til kommunane frå lakseoppdrett brev frå Nærings- og fiskeridepartementet b. Havbruksfondet forslag til innretning høyring c. Lærlingeklausul brev frå Bergen næringsråd/bygningsgruppen i Bergen d. Prosjekt Trafikksikker kommune nye kommunar i 2016 e. Regionrådet Nordhordland møte 4.desember - protokoll f. Prosjekt «Jordmasse frå problem til ressurs ta vare på matjorda» - presentasjon i regionrådet g. Regionstamlinje Nordhordland referat frå møte i regionrådet h. Kjøp av Radøy Kunst Senter tilbod frå RKS i. Kjøp av RKS brev frå leiar i RKS j. Rapport frå skjenkekontrollen k. Svar på rapport frå skjenkekontroll l. Orienteringar frå ordførar og rådmann Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Meldingar og referatsaker vert tekne til orientering Vedlegg: Mer til kommunene fra lakseoppdrett Havbruksfondet_høyring av forslag til innretning Lærlingeklausul_Radøy kommune_ brev_07_12_15 Trafikksikker kommune. Brev av 081215 Protokoll 7-2015 Regionrådet, 4. desember Presentasjon av prosjekt Jordmasse - Regionrådsmøte 4. desember 15 Regionstamlinje Nordhordland_Regionrådet 4_12_ Kjøp av RKS 2016 Kjøp av Radøy Kunst Senter - brev frå leiar av RKS Rapport frå skjenkekontrollen Svar på rapport frå skjenkekontroll
Mer til kommunene fra lakseoppdrett Pressemelding Dato: 10.12.2015 Nærings- og fiskeridepartementet - Havbruksfondet skal sikre at kommunene med oppdrettsvirksomhet skal få mer igjen for den viktige jobben de gjør med tilrettelegging for oppdrettsnæringen, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker. Nærings- og fiskeridepartementet sender i dag på høring forslag om et havbruksfond som skal fordele inntektene fra vederlag fra fremtidig vekst i lakseoppdrettsnæringa. Stortinget har, ved behandling av melding om Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett, vedtatt at 20 prosent av inntektene fra vederlagene tilfaller staten, mens 80 prosent skal fordeles på kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet. Regjeringen ble bedt om å legge frem forslag om et havbruksfond som skal fordele kommunalsektorens andel av disse inntektene. - Regjeringen følger nå opp Stortingets beslutning om å opprette et havbruksfond. Både næringen og flere kommuner har allerede spilt inn at det er viktig at de som legger til rette for oppdrett skal få sin andel av inntektene, sier Aspaker. Før havbruksfondet kan opprettes må en rekke forhold avklares. Praktiske spørsmål knyttet til administrasjon og størrelsen på utbetalingene må besvares, men også spørsmålet om hva som skal ligge til grunn for en rimelig fordeling. Flere forskjellige fordelingsnøkler og utbetalingsog administrasjonsordninger diskuteres i høringsnotatet. Departementet ber om innspill på hvilke alternativer en mener er best egnet for å sikre en rimelig fordeling av inntektene. Regjeringen tar sikte på å legge frem sitt forslag til innretning av havbruksfondet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2016. -Vi vil nøye vurdere tilbakemeldinger fra kommuner og andre interesserte før vi fremmer vårt forslag. Jeg vet at denne saken er viktig for kommunene som er vertskap for oppdrettsnæringen, og ser frem til mange gode innspill, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker. Høringsfristen er 18. februar 2016.
Iht. høringsliste Deres ref Vår ref Dato 15/5928 10.12.2015 Høring av forslag til innretning på havbruksfondet 1. Innledning Havbruksnæringen har utviklet seg til å bli en viktig næring for Norge og for de mange kommunene med oppdrettsvirksomhet langs hele kysten. Det drives i dag oppdrett av laks og ørret i totalt 160 kystkommuner, fra Lyngdal kommune i sør til Hammerfest i nord, hvor havbruksnæringen bidrar med aktivitet, sysselsetting og inntekter. Likevel opplever mange kystkommuner at de får for lite igjen for å tilrettelegge for næringen. Oppdrettsnæringen har hatt en sterk vekst over flere tiår og bare siden 2005 er produksjonen av laks og ørret mer enn doblet. Regjeringen vil legge til rette for videre vekst i oppdrettsnæringen, hvor en av forutsetningene er tilgang på tilstrekkelig og egnet areal. I regjeringens politiske plattform går det derfor frem at kommuner som stiller areal til rådighet for havbruksnæringen bør oppleve større positive ringvirkninger fra aktiviteten. Den politiske plattformen sier også at store deler av vederlaget for nye konsesjoner bør tilfalle berørte kommuner. I Meld. St. 16 (2014-2015) "Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett" (heretter "havbruksmeldingen") presenterer regjeringen et nytt system for justering av kapasiteten i oppdrettsnæringen basert på miljøindikatorer, handlingsregler og en inndeling av kysten i produksjonsområder. Næringskomiteen har i sin innstilling til meldingen gått inn for at 80 prosent av vederlaget for tildeling av ny kapasitet skal tilfalle kommunal sektor, mens statens andel skal være 20 prosent. Videre er regjeringen bedt om å opprette et havbruksfond som skal sikre en rimelig fordeling av kommunal sektors andel av vederlaget på alle fylkeskommuner og kommuner med oppdrettsvirksomhet. Postadresse Kontoradresse Telefon Fiskeri- og Saksbehandler Postboks 8090 Dep Kongens gate 8 22 24 90 90 havbruksavdelingen Ole-Jakob Lillestøl 0032 Oslo Org. nr. 22 24 64 70 postmottak@nfd.dep.no www.nfd.dep.no 912 660 680
Departementet avholdt et innspillsmøte 16. oktober hvor Nettverk for fjord- og kystkommuner (NFKK), Sjømat Norge og Norsk industri deltok. Norske sjømatbedrifters landsforening (NSL) og Kommunenes Sentralforbund var også invitert. Departementet åpnet samtidig for skriftlige innspill via hjemmesiden, hvor det ble mottatt innspill fra NFKK, Sjømat Norge, NSL, Steigen kommune og Troms fylkeskommune. Innspillene er tatt med i utformingen av dette notatet. Dette høringsnotatet drøfter blant annet: - Fordelingsnøkler mellom a) fylkeskommuner og kommuner, b) kommuner og c) fylkeskommuner - Størrelse og frekvens på utbetalinger fra fondet - Administrasjon av fondet Høringsinstansenes innspill må være departementet i hende senest 18. februar 2016. Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til oss. Høringsuttalelser avgis digitalt på regjeringen.no under «Send inn høringssvar». Her kan man registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Alternativt kan høringssvar sendes per e-post til postmottak@nfd.dep.no. 2. Havbruksnæringens arealbeslag og bidrag til lokalsamfunnene Ifølge beregninger utført av Nofima er det fysiske arealbeslaget av havbruksnæringen inklusiv forankringsareal på sjøbunnen på 420 km 2, tilsvarende ca. 0,5 prosent av samlet sjøareal innenfor grunnlinjen 1. Inkluderes faktorer som smittesoner mellom anlegg for bekjempelse og forebygging mot lakselus og sykdom øker arealbruken, ifølge Nofima, til vel 20 000 km 2. Selv om Norge har en lang kyst og havbruksnæringens direkte arealbeslag er lite, er tilgang på areal en reell knapphetsfaktor. Havbruksnæringen trenger nye og egnede arealer for å kunne vokse videre. Lokalitetene har stor betydning for selskapenes evne til å drive effektivt og oppnå lønnsom drift. Forhold som strøm, dybde, temperatur, salinitet og oksygenforhold påvirker veksthastighet og fôrutnyttelse. Grad av ly og skjerming, vindforhold og bølgehøyde påvirker risiko for havari og rømming. Avstand og samspill mellom lokaliteter innenfor et område har stor betydning for mulighetene for god produksjonsplanlegging og kostnadseffektive logistikkløsninger. Oppfatningen av hva som er optimale lokaliteter endrer seg. Det har over flere år vært en trend mot stadig færre, men større og mer eksponerte lokaliteter. Per 10.11.2015 var det registrert totalt 945 lokaliteter for kommersiell matfiskoppdrett av laks, ørret eller regnbueørret i 162 ulike kommuner. Grunnet periodevis brakklegging er det imidlertid ikke produksjon på alle lokalitetene samtidig. I gjennomsnitt er det til enhver tid produksjon ved ca. 55-65 prosent av lokalitetene. 1 Andreasen og Robertson (2014). Nofima. Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen. Rapport 49/2014 Side 2
Samlet Maksimalt Tillatt Biomasse (MTB) for kommersielle tillatelser til oppdrett av laks, ørret og regnbueørret på lokalitetsnivå var per 10.11.2015 på 3,04 millioner tonn. Gjennomsnittlig lokalitetsstørrelse var på 3 218 tonn, men med store variasjoner. Den største lokaliteten som er klarert i dag heter Solværet, er på 8 580 tonn og ligger i Smøla kommune. De to minste lokalitetene heter Garvik og Klubbenes, er hver på 325 tonn og er beliggende i Askvoll. Trøndelagskommunene Frøya, Hitra og Nærøy er de største kommunene målt ved lokalitets-mtb. Frøya har en lokalitets-mtb på 130 260 tonn fordelt på 33 lokaliteter. I den andre enden av skalaen finner vi Eide kommune med én lokalitet med en lokalitets-mtb på 780 tonn. Fullstendig oversikt følger i vedlegg 1. MTB på lokalitetsnivå er et utrykk for hvilken miljømessig bæreevne lokaliteten er klarert for og må ikke forveksles med MTB på konsesjonsnivå, som er en tillatelse som gir innehaveren rett til å produsere. En oppdretter kan ikke på noe tidspunkt ha en større biomasse av fisk i sjøen enn det som fremgår enten av lokalitets-mtb eller konsesjons-mtb, eventuelt selskaps-mtb dersom innehaveren har flere tillatelser, eller konsern-mtb dersom flere selskap er organisert i en konsernstruktur. Ifølge Nofima sto havbruksnæringen i 2013 for en direkte verdiskaping i form av bidrag til BNP på 14,7 milliarder kroner og en sysselsetting i antall årsverk på 9 621. Brutt ned på lokalitetsnivå tilsvarer dette i gjennomsnitt en verdiskaping på 25,7 millioner kroner, eller en sysselsetting på 17 årsverk, per lokalitet i bruk. Nofima har også beregnet at havbruksnæringen i 2013 kjøpte varer og tjenester i Norge for 34,3 milliarder kroner. Innkjøp hos leverandørindustrien utgjorde 14 678 årsverk i avledet virksomhet samme år. 3. Nærmere om Stortingets innstilling I det følgende gjengis relevante utdrag fra Næringskomiteens innstilling av 8. juni 2015: 3.1. Utdrag fra innstillingen "K o m i t e e n mener en større andel av inntektene fra vederlag for nye konsesjoner og vekst på eksisterende skal tilfalle kommunene og fylkeskommunene som har oppdrettsvirksomhet. K o m i t e e n peker på at dette er viktig for å stimulere kommunene til å stille egnede arealer til rådighet for oppdrettsnæringen. K o m i t e e n mener kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet skal få 80 pst. av inntektene fra både vederlag for nye konsesjoner og vekst på eksisterende. De resterende 20 pst. tilfaller staten. Dette hjemles i akvakulturloven som et nytt ledd i bestemmelsen som i dag hjemler vederlag for tildeling av konsesjoner. K o m i t e e n mener inntektene som skal tilfalle oppdrettskommunene skal fordeles gjennom et havbruksfond, og ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2016, legge frem forslag om innretningen på et slikt fond. Side 3
K o m i t e e n ber videre regjeringen legge frem en drøftelse av ulike fordelingsnøkler, og legge frem den fordelingsnøkkelen den finner mest tjenlig for å sikre rimelig fordeling av fondet til alle kommuner og fylkeskommuner som har oppdrettsvirksomhet. K o m i t e e n ber regjeringen involvere relevante aktører på området, i utarbeidelse av lovendring og forskrift(er)." Den endelige innrettingen av havbruksfondet skal legges frem for Stortinget. 3.2. Departementets kommentar Etter Stortingets intensjon skal havbruksfondet sikre en rimelig fordeling på alle kommuner med oppdrettsvirksomhet. Samtidig går det frem at fondet skal stimulere kommunene til å gi næringen tilgang til egnede lokaliteter. En fjerde målsetting er at ordningen bør være enkel å administrere. Departementet tar også med seg kommunenes ønske om mest mulig forutsigbare inntekter som et viktig hensyn. 4. Avgrensning og premisser I det følgende gjøres det rede for noen avgrensninger og premisser for den videre drøftingen. 4.1. Hvilke kommuner og fylkeskommuner er berettiget til en andel av fondet? I bred forstand er det mange kommuner og fylkeskommuner som tilrettelegger for oppdrettsnæringen. En naturlig forutsetning er imidlertid at det kun er kommuner og fylkeskommuner med oppdrett av laks, ørret eller regnbueørret i sine sjøarealer som bør ha krav på en del av havbruksfondet. Tillatelser til oppdrett av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret tildeles løpende og vederlagsfritt, og omfattes derfor ikke av fondsløsningen. Det samme gjelder andre typer tillatelser, som eksempelvis forskningstillatelser og undervisningstillatelser. Departementet ser det heller ikke som naturlig at kommuner og fylkeskommuner med bare landbasert oppdrett av laks, ørret eller regnbueørret skal ha krav på en andel av fondet. I havbruksmeldingen legges det opp til å tildele tillatelser til landbasert oppdrett løpende og vederlagsfritt på lik linje med tillatelser til oppdrett av andre arter i sjø. 4.2. Forholdet til utviklingskonsesjoner Regjeringen har besluttet å innføre en prøveordning med utviklingskonsesjoner som kan konverteres til kommersielle tillatelser for et vederlag på 10 millioner kroner etter en gitt tid. Utviklingstillatelsene skal tildeles med en tidsbegrensning på inntil 15 år. Provenyet fra fremtidige konverteringer av utviklingstillatelser vil inngå i fondet på samme måte som provenyet fra ordinære tillatelser. Ordningen med utviklingskonsesjoner innebærer imidlertid at konvertering først skjer etter en gitt tid, noe som betyr at fondet ikke vil få tilført midler fra utviklingskonsesjoner før flere år frem i tid. Side 4
4.3. Forholdet til kapasitetsøkningen på 5 prosent Kapasitetsøkningen på 5 prosent på eksisterende tillatelser fordeles med en andel på 50-50 mellom stat og kommunal sektor, og vil ikke inngå i havbruksfondet. Vederlaget for alle tillatelser som tildeles fra 1. januar 2016 skal fordeles med 80 prosent til kommunal sektor og 20 prosent til staten, hvorav kommunal sektors andel fordeles gjennom havbruksfondet. 4.4. Nasjonalt eller regionalt havbruksfond? I havbruksmeldingen legges det opp til å dele kysten inn i 11-13 produksjonsområder hvor det etableres miljøindikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere vekst i det enkelte produksjonsområde annethvert år. Et spørsmål er derfor om det bør opprettes et nasjonalt havbruksfond, eller om det bør opprettes 11-13 havbruksfond ett for hvert produksjonsområde. Et annet alternativ er fylkesvise havbruksfond, noe Troms fylkeskommune har vært inne på i sitt foreløpige innspill. Departementet mener at inntektene fra fremtidige kapasitetstildelinger bør fordeles på alle fylkeskommuner og kommuner som har oppdrettsvirksomhet, uavhengig av om fylkeskommunen/kommunen ligger i et område hvor kapasiteten på konsesjonsnivå økes, reduseres eller holdes uendret. Stortinget har lagt til grunn at alle kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet skal få en andel av fondet, ikke bare kommuner og fylkeskommuner som tilrettelegger for nye lokaliteter. Et argument mot at kun kommuner i produksjonsområder som får vekst tilgodeses, er også at kommuner i produksjonsområder hvor kapasiteten holdes uendret eller reduseres grunnet den biologiske situasjonen opplever større negative virkninger av aktiviteten, og at det derfor er vel så gode grunner til at disse kommunene bør få en andel av fondet. I områder med en mindre god biologisk situasjon kan det også være større behov for klarering av nye og mer egnede lokaliteter for oppdrett, og kommunene bør derfor gis incentiver i den retning. 4.5. "Branngatekommuner" I havbruksmeldingen beskrives et system for kapasitetsjustering uten at det legges opp til etablering av store oppdrettsfrie "branngater" (barrierer mot spredning av parasitter og sykdom mellom produksjonsområder). Vi tar heller sikte på å benytte naturlige branngater, vurderinger basert på modellering av smittespredning, samt mindre, lokale justeringer i lokalitetsstrukturen. Det nye systemet for kapasitetsjustering lukker imidlertid ikke muligheten for å kunne opprette større branngater på et senere tidspunkt. Etablering av branngater vil kunne medføre at enkelte lokaliteter må bli permanent brakklagt. Vertskommunene for branngatene, "branngatekommunene", vil dermed bidra til felleskapets beste, og bør tilgodeses med en andel av inntektene fra fremtidige kapasitetsøkninger. Fordi vi ikke legger opp til etablering av branngater, er det prematurt å drøfte fordeling til branngatekommuner nærmere her. Det vil imidlertid være naturlig å komme tilbake dette til dersom branngater i fremtiden vurderes opprettet. Side 5
5. Hvor store inntekter skal fordeles på kommunene og fylkeskommunene? Størrelsen på inntektene til havbruksfondet vil avhenge av hvor mye ny produksjonskapasitet som blir tildelt, noe som i henhold til systemet beskrevet i havbruksmeldingen igjen vil avhenge av lakselussituasjonen. På sikt vil andre forhold kunne inngå i handlingsregelen. Med en god lakselussituasjon, hvor mange produksjonsområder blir åpnet for vekst, vil inntektene til fondet kunne bli betydelige. Det motsatte blir tilfellet dersom lakselus- situasjonen utvikler seg i negativ retning og få produksjonsområder blir åpnet for vekst. Størrelsen på inntektene vil i tillegg avhenge av hvilken pris som oppnås ved tildeling av ny kapasitet, enten i form av nye tillatelser eller økt kapasitet på eksisterende konsesjoner. Ny kapasitet vil bli tildelt både til fast pris og i auksjon, men fordelingen er ikke fastsatt. Det er videre usikkerhet knyttet til hvilke priser som vil kunne oppnås i auksjon, ettersom dette vil avhenge av en rekke ulike forhold, blant annet markedssituasjonen. Hvilke priser som settes som fastpris er ikke fastsatt, og vil kunne variere over tid. Fondets størrelse vil også avhenge av om midlene betales ut umiddelbart etter at de er kommet inn til fondet, eller om utbetaling spres over flere år. Departementet har i tabell 1 satt opp en oversikt over hvor store inntektene kan bli under ulike forutsetninger: Andel vekst/vederlag pr. tillatelse 10 mill. kr 30 mill. kr 50. mill. kr 70 mill. kr Vekst i 100% av prod.områder 455 397 976 1 366 193 928 2 276 989 880 3 187 785 831 Vekst i 50% av prod.områder 227 698 988 683 096 964 1 138 494 940 1 593 892 916 Vekst i 10 % av prod.områder 45 539 798 136 619 393 227 698 988 318 778 583 Tabell 1: Kommunal sektors inntekter fra økt kapasitet i år 1. Utregningen er basert på at MTB tildelt til kommersielle matfisktillatelser på konsesjonsnivå per 24.11.2015 var på totalt 787 459 tonn og at det var tildelt 945 kommersielle matfisktillatelser. Det gir en gjennomsnittlig størrelse på en tillatelse på ca. 830 tonn. Ordinær størrelse er 780 tonn sør for Troms, men i Finnmark og Troms er ordinær størrelse på 945 tonn. Dersom det eksempelvis blir vekst i 50 prosent av produksjonsområdene, altså 3 prosent vekst i MTB totalt, innebærer det at det skal tildeles 28,46 nye tillatelser: (787 459 tonn*0,03) / 830 tonn = 28,46. Antall nye tillatelser multipliseres med oppnådd pris per konsesjon, eks. 28,46 * 30 mill. kroner, som så må ganges med 0,8 for å få kommunal sektors andel av inntektene. Dette gir 683 096 964 kroner. I praksis er ikke konsesjonene delelige og det kan ikke tildeles konsesjoner på eks. 0,46 ganger vanlig størrelse. Dersom det derimot antas at deler av veksten tildeles som økt MTB på eksisterende tillatelser til samme pris per tonn som nye tillatelser, vil det gi samme resultat som i dette eksempelet. Tabell 1 gir en oversikt over kommunal sektors inntekter hver gang det tildeles ny kapasitet, som i henhold til havbruksmeldingen vil skje annethvert år. Tabell 2 gir en oversikt over årlige inntekter for kommunene, funnet ved å dividere verdiene i tabell 1 med 0,8 og multiplisere med 0,7 for å få kommunenes andel, for så å dividere med 2 for å få årlige Side 6
inntekter. Verdiene er altså oppgitt i løpende priser og det er ikke tatt hensyn til eventuell forrentning. Andel vekst/vederlag pr. tillatelse 10 mill. kr 30 mill. kr 50. mill. kr 70 mill. kr Vekst i 100% av prod.områder 199 236 614 597 709 843 996 183 072 1 394 656 301 Vekst i 50% av prod.områder 99 618 307 298 854 922 498 091 536 697 328 151 Vekst i 10 % av prod.områder 19 923 661 59 770 984 99 618 307 139 465 630 Arealavgift á 17 øre per kilo 221 000 000 221 000 000 221 000 000 221 000 000 Tabell 2: Kommunenes årlige inntekter fra økt kapasitet med fordeling av inntektene over to år. I tabell 2 vises også inntektene fra en arealavgift på 17 øre per kilo, med utgangspunkt i et produsert volum på 1,3 millioner tonn. Kommunenes årlige inntekter fra havbruksfondet vil altså kunne overstige inntektene kommunene ville fått med en arealavgift dersom 50 prosent av produksjonsområdene åpnes for vekst, og hvor det oppnås et vederlag for nye tillatelser på om lag 27-28 millioner kroner (eller tilsvarende pris for økt MTB). Kommunenes inntekter fra havbruksfondet vil kunne bli vesentlig høyere enn inntektene fra arealavgift dersom flere produksjonsområder åpnes for vekst og/eller om det oppnås høyere pris for ny kapasitet. Merk imidlertid at eksempelet ikke inkluderer eventuelle inntekter til kommunene gjennom andel av vederlag for fremtidige kapasitetsøkninger. 6. Innretning av havbruksfondet I denne delen av høringsnotatet drøftes ulike fordelingsnøkler mellom a) fylkeskommuner og kommuner, b) kommuner og c) fylkeskommuner. Deretter drøftes ulike modeller for utbetaling fra fondet, før det til sist gjøres en vurdering av hvilken administrasjon som blir nødvendig ved de ulike alternativene. 6.1. Fordelingsnøkkel mellom fylkeskommuner og kommuner Stortinget har i sin innstilling gått inn for at 80 prosent av vederlaget fra fremtidig økt kapasitet skal tilfalle kommuner og fylkeskommuner. I tillegg er departementet kjent med at Stortinget under sin behandling har forutsatt en fordeling med 20 prosent til staten, 10 prosent til fylkeskommunene og 70 prosent til kommunene. Departementet oppfatter at det er bred enighet om at hoveddelen av kommunal sektors andel bør tilfalle kommunene. Samtidig har fylkeskommunene en viktig rolle knyttet til samordning av arealplaner og andre fellestiltak som tilsier at de også bør få en viss andel. Departementet har satt opp et talleksempel som illustrerer fordelingen basert på Stortingets forutsetninger med 10 prosent til fylkeskommunene og 70 prosent til kommunene. Per 10.11.2015 var det 11 fylkeskommuner i Norge med oppdrettsvirksomhet, hvor det var klarert lokaliteter til oppdrett av laks, ørret eller regnbueørret. Her antas det, for enkelhets skyld, at inntektene fra tildeling av ny kapasitet i et år er på 1 milliard kroner, hvorav fylkeskommunene skal ha 10 prosent. Om inntektene fordeles likt, gir det 9,1 millioner kroner Side 7
til hver fylkeskommune. Dersom i stedet inntektene fordeles etter hvor mye lokalitets-mtb som er klarert i de ulike fylkeskommunenes sjøareal, vil Nordland fylkeskommune, som har rundt 20 prosent av lokalitets-mtb i Norge, bli tilgodesett med 20 millioner kroner, mens Aust-Agder fylkeskommune vil få 49 140 kroner. Andel total lokalitets- MTB Kr basert på 100 mill. kr og fordeling etter lokalitets-mtb Kr basert på 100 mill. kr og lik fordeling Lokalitets- Fylkeskommune MTB Aust-Agder 1 495 0,05 % kr 49 140 kr 9 090 909 Finnmark 246 622 8,11 % kr 8 106 367 kr 9 090 909 Hordaland 457 165 15,03 % kr 15 026 832 kr 9 090 909 Møre og Romsdal 285 798 9,39 % kr 9 394 051 kr 9 090 909 Nordland 608 410 20,00 % kr 19 998 195 kr 9 090 909 Nord-Trøndelag 250 340 8,23 % kr 8 228 577 kr 9 090 909 Rogaland 173 480 5,70 % kr 5 702 219 kr 9 090 909 Sogn og Fjordane 240 690 7,91 % kr 7 911 385 kr 9 090 909 Sør-Trøndelag 346 060 11,37 % kr 11 374 855 kr 9 090 909 Troms 400 285 13,16 % kr 13 157 209 kr 9 090 909 Vest-Agder 31 980 1,05 % kr 1 051 170 kr 9 090 909 Totalsum 3 042 325 100,00 % kr 100 000 000 kr 100 000 000 Tabell 3: Fordeling på fylkeskommuner basert på inntekter på 100 mill. kroner og basert på lik fordeling eller fordeling etter andel av total lokalitets-mtb (Kilde for lokalitets-mtb: Akvakulturregisteret, Fiskeridirektoratet) Det understrekes at inntektene kan bli høyere eller lavere avhengig av hvor mye ny kapasitet som blir tildelt og til hvilken pris. Hensikten med eksempelet er kun å illustrere hvor store inntektene til fylkeskommunene kan bli med en fordeling på 10 prosent. Dersom fylkeskommunenes andel i stedet var satt til 5 prosent, ville Nordland fylkeskommune i dette eksempelet mottatt 10 millioner kroner, mens Aust-Agder fylkeskommune ville mottatt 24 570 kroner. 6.2. Fordelingsnøkkel mellom kommuner Det er ønskelig å finne en enkel fordelingsnøkkel som gir en rimelig fordeling på alle kommuner med oppdrettsvirksomhet, men som samtidig stimulerer til å tilrettelegge for nye og egnede arealer. Departementet kan se for seg flere mulige fordelingsnøkler, som i varierende grad er egnede. 6.2.1. Lik fordeling En mulighet er å fordele inntektene likt på alle kommuner. I et eksempel hvor kommunenes andel av provenyet det første året er på 1 milliard kroner, vil det innebære en utbetaling på 6,25 millioner kroner til den enkelte kommune. Side 8
Det er store forskjeller i hvor mye oppdrettsvirksomhet det er i de ulike kommunene, og en lik fordelingsnøkkel vil derfor slik departementet vurderer det gi urimelige utslag. Kommuner som har mye oppdrettsvirksomhet bør få en større andel av inntektene. Lik fordeling gir heller ingen incentiver til å tilrettelegge for nye eller mer egnede lokaliteter. 6.2.2. Lokalitets-MTB En annen mulighet er å fordele inntektene etter lokalitets-mtb. En slik fordelingsnøkkel er enkel å forholde seg til, og sikrer at kommunene med mest oppdrett også får størst andel av inntektene. Fordelingsnøkkelen vil også gi en forutsigbar og stabil fordeling av inntektene, i tillegg til at den også gir et incentiv til å tilrettelegge for nye lokaliteter, og gjerne store i antall tonn, ettersom dette kan gi en større andel av inntektene. En potensiell ulempe med lokalitets-mtb som fordelingsnøkkel er at opp mot 50 prosent av lokalitetene til enhver tid er brakklagte, hvor det kan være store forskjeller i hvor hyppig lokalitetene er i bruk og i hvilken grad lokalitets-mtb faktisk utnyttes. Fordeling etter lokalitets-mtb sikrer derfor ikke at kommunene som faktisk har mest oppdrett i sine områder får mest igjen. Både NFKK, Sjømat Norge og Norsk industri har likevel i sine foreløpige innspill pekt på at lokalitets-mtb kan være en fornuftig fordelingsnøkkel. Fordeling utfra faktisk bruk av lokalitets-mtb vil være mer krevende. Departementet har i vedlegg 1 satt opp et eksempel på en fordeling etter lokalitets-mtb på de 160 kommunene som i dag har lokaliteter for oppdrett av laks, ørret eller regnbueørret, basert på at inntektene som skal fordeles er på hhv. 500 mill. kroner, 1 milliard kroner og 2 milliarder kroner. Det understrekes at dette bare er tilfeldig valgte verdier. Departementet ser i utgangspunktet ikke at en slik fordelingsnøkkel gir urimelige utslag, men ber høringsinstansene om innspill til fordelingen. 6.2.3. Fysisk arealbeslag Skisser av anleggene brukes i søknadsprosesser, noe som gjør at man har oversikt over det fysiske arealbeslaget til en slik grad at det kan brukes om utgangspunkt for en fordeling. Det vil likevel være noe mer krevende sammenlignet med en fordeling basert på lokalitets-mtb. Departementet tror heller ikke at det vil bli store endringer i fordelingen av vederlaget sammenlignet med en fordeling basert på lokalitets-mtb, men det vil kunne slå ulikt ut for enkeltkommuner. Incentiveffekten ved en slik fordelingsnøkkel vil trolig være sammenlignbar med incentiveffekten ved fordeling basert på lokalitets-mtb. 6.2.4. Slaktevolum En fordeling basert på slaktevolum på lokalitetsnivå i de enkelte kommuner er mulig fordi tallene rapporteres gjennom Altinn. Fordeling etter slaktevolum vil bety at fordelingsnøkkelen knyttes til verdiskaping heller enn til arealbeslag, noe departementet i utgangspunktet ikke ser som hensiktsmessig. En positiv side med en fordelingsnøkkel basert på slaktevolum er imidlertid at kommunene med de mest produktive lokalitetene vil bli premiert. Fordelingsnøkkelen vil også gi incentiv til å tilrettelegge for de mest produktive arealene. På den annen side blir sammenhengen mellom klarering av nye lokaliteter og økte inntekter fra Side 9
fondet svekket, fordi klarering av nye lokaliteter ikke nødvendigvis medfører økt slaktevolum, i hvert fall ikke umiddelbart. Det tar tid før ny fisk som settes ut føres frem til slakting. I tillegg kan det bli større svingninger i kommunenes inntekter fra år til år. For eksempel vil et sykdomsutbrudd eller en større rømming hos ett eller flere selskap, forhold som kommunen ikke har kontroll over, kunne gi reduserte inntekter for kommunen gjennom at slaktevolumet reduseres. 6.2.5. Oppsummering Departementet ser i utgangspunktet ikke andre fordelingsnøkler som kan være aktuelle, men ber høringsinstansene om innspill til andre hensiktsmessige fordelingsnøkler. Departementet ber også høringsinstansene vurdere om det kan finnes effekter av fordelingsnøklene som er drøftet som ikke er omtalt. 6.2.6. Er incentiveffekten tilstrekkelig ivaretatt? Dersom inntektene fordeles fullt ut etter eksisterende lokalitets-mtb slik NFKK, Sjømat Norge og Norsk industri har vært inne på, er det et spørsmål om det i stor nok grad stimulerer til klarering og/eller utvidelse av nye og egnede lokaliteter. For en kommune som klarerer en ny lokalitet med en størrelse i MTB på 3 000 tonn, vil det gi en økt andel av inntektene på kun 1 promille med utgangspunkt i at samlet MTB er på litt over 3 millioner tonn. Det gir likevel en økt utbetaling i kroner og ører på nesten 1 million kroner for kommunen, med utgangspunkt i at de samlede inntektene til fordeling er 1 milliard kroner. Dette enkle eksempelet forutsetter imidlertid at ingen andre kommuner klarerer nye lokaliteter. Dersom også de andre kommunene klarerer like mye nytt areal, vil kommunen få samme utbetaling som tidligere fordi andelen av fondet er den samme. Dersom man mener at incentiveffekten ved fordeling fullt ut basert på eksisterende lokalitets- MTB ikke er tilstrekkelig, kan et alternativ være å reservere en andel av kommunenes inntekter til fordeling på kommuner som har klarert nye lokaliteter, eller utvidet eksisterende lokaliteter. Sjømat Norge har i sitt foreløpige innspill foreslått at en mindre andel av kommunenes inntekter fordeles på denne måten. Steigen kommune har i sitt foreløpige innspill tatt til orde for at 80 prosent av kommunenes inntekter reserveres for kommuner som får økt produksjon som følge av økt konsesjons-mtb. I det følgende har departementet satt opp et eksempel på hvordan dette vil kunne slå ut for en gjennomsnittskommune, basert på at andelen som avsettes til fordeling etter ny lokalitets- MTB er 30 prosent. Andelen kan settes høyere eller lavere enn i eksempelet. Gjennomsnittskommunen har klarert 19 000 tonn lokalitets-mtb (3,04 mill. tonn / 160 kommuner), altså har kommunen 0,625 prosent av total lokalitets-mtb. Med fordeling fullt ut etter eksisterende lokalitets-mtb, og basert på at eksempelvis 1 milliard kroner skal fordeles, vil kommunen motta 6,25 millioner kroner. Som nevnt vil kommunen motta ca. 1 million mer for klarering av en ny lokalitet på 3 000 tonn, gitt at ingen andre kommuner klarerer ny lokalitets-mtb. Dersom det antas at total lokalitets-mtb øker med 5 prosent dette året, fra Side 10
3,04 mill. tonn til 3,192 tonn, altså 152 000 tonn, gir den nye lokaliteten en økt utbetaling på 642 230 kroner (((19 000 tonn+3 000 tonn) / (3,04 mill. tonn * 1,05))*1 mrd. kroner 6,25 mill. kroner). I dette eksempelet mottar altså kommunen totalt 6,89 mill. kroner det året den nye lokaliteten klareres. Dersom alternativt 300 millioner kroner av inntektene på 1 milliard holdes av til fordeling etter ny lokalitets-mtb, vil kommunen motta 4,32 millioner kroner (6,25 mill. kroner * 0,7), pluss det kommunen eventuelt mottar ved nyklarering/utvidelse av lokalitets-mtb. Den nye lokaliteten på 3 000 tonn vil med samme forutsetninger som over i dette tilfellet gi kommunen i overkant av 5,92 mill. kroner av de 300 millioner kronene ((3 000 / 152 000)*300 mill. kroner). Totalt vil altså gjennomsnittskommunen i dette eksempelet motta 10,29 millioner kroner dersom 30 prosent av kommunenes inntekter avsettes til ny lokalitets-mtb, sammenlignet med 6,89 million ved fordeling fullt ut etter eksisterende lokalitets-mtb. Det understrekes at veksten i total lokalitets-mtb på 5 prosent er tilfeldig valgt i dette eksempelet. Veksten kan bli både høyere og lavere enn 5 prosent, og i teorien vil også total lokalitets-mtb kunne gå ned, dersom eldre lokaliteter fases ut samtidig som det i perioder klareres få nye lokaliteter eller skjer få utvidelser. Det er ingen direkte sammenheng mellom hvor mye konsesjons-mtb som tildeles og hvor mye ny lokalitets-mtb som klareres. I en situasjon hvor det er satt av en viss andel til fordeling på kommuner som øker lokalitets-mtb, samtidig med at det klareres lite ny lokalitets-mtb, vil det kunne bli veldig store utbetalinger til kommuner som øker lokalitets-mtb. I ovennevnte eksempel vil eks. kommunen som klarerer en ny lokalitet på 3 000 tonn få 100 millioner kroner dersom lokalitets-mtb for landet som helhet kun øker med 10 000 tonn. En så stor utbetaling til en enkeltkommune vil åpenbart være urimelig. Departementet ser derfor at det kan være utfordringer med å avsette en fast andel av fondet til fordeling på kommuner som øker lokalitets-mtb. Et annet alternativ som vil kunne gi en økt incentiveffekt er å la nye lokaliteter telle dobbelt sammenlignet med eksisterende lokaliteter. Det samme vil kunne gjelde ved utvidelser på allerede klarerte lokaliteter. I ovennevnte eksempel vil den nye lokaliteten på 3 000 tonn regnes som 6 000 tonn og da gi kommunen en økt andel av inntektene på ca. 1,58 millioner kroner, totalt 7,83 millioner kroner, sammenlignet med 6,89 millioner kroner. En slik ordning er trolig lettere å håndtere enn ordningen hvor en fast andel av fondet settes av til kommuner som har økt sin lokalitets-mtb. Et tredje alternativ kan være at en andel av fondet fordeles på kommunene hvor økt konsesjons-mtb tas i bruk. Inntektene fordeles likt på vertskommunene, uavhengig av antall lokaliteter og størrelsen på lokalitetene i antall tonn. Denne metoden har vært brukt til å fordele inntektene fra de grønne konsesjonene og for økningen i MTB med 5 prosent i 2015/2016. Dette alternativet innebærer imidlertid at det blir en egen fordelingsnøkkel for denne delen av inntektene, og fordelingen av midlene blir mer kompleks. Side 11
Departementet ber om høringsinstansenes innspill på om incentiveffekten er tilstrekkelig ivaretatt ved fordeling fullt ut etter eksisterende MTB eller andre fordelingsnøkler, eller om kommuner som øker sin lokalitets-mtb gjennom nytidellinger eller utvidelser bør premieres ytterligere utover at de kan øke sin andel av fondet. 6.2.7. Regionråd som alternativ til fordeling fastsatt av departementet Et alternativ til at departementet fastsetter en fordelingsnøkkel er at kommunene selv blir enige om fordelingen seg imellom. Stadig flere kommuner går nå sammen om å utarbeide felles kystsoneplaner, og det kan tenkes at kommunene i forbindelse med dette arbeidet kan se seg tjent med en annen fordeling av vederlaget enn det en fordelingsnøkkel basert på lokalitets-mtb skulle tilsi. Utbetaling vil eksempelvis kunne skje til et regionråd, som så fastsetter fordeling av inntektene på "sine" kommuner. Departementet legger til grunn at utbetalingen fra fondet til regionrådet likevel må basere seg på en fordelingsnøkkel, og at det bare er den interne fordelingen mellom kommunene i regionen som regionrådet vil kunne ta stilling til. Departementet antar at det i mange tilfeller vil være krevende for kommunene å selv bli enige om en fordeling, og det vil uansett medføre et større administrasjonsbehov. 6.3. Fordelingsnøkkel mellom fylkeskommuner Departementet mener at samme fordeling som for kommunene kan benyttes for fordelingen mellom fylkeskommunene. Hvordan en fordeling basert på lik fordeling og lokalitets-mtb vil slå ut er vist ved et eksempel i tabell 3. Sjømat Norge har også tatt til orde for en slik fordeling i sitt foreløpige innspill. 6.4. Størrelse og frekvens på utbetalinger fra fondet Departementet har oppfattet at havbrukskommunene så langt har vært opptatt av at utbetalinger fra fondet bør skje årlig for å gi jevne inntekter og størst mulig forutsigbarhet. Årlige utbetalinger er imidlertid en utfordring når inntekter fra tildeling av ny kapasitet kun vil oppstå annethvert år, gitt at ny kapasitet tildeles. Årlige utbetalinger krever derfor at deler av kommunal sektors inntekter holdes tilbake for å spres utover flere år, fremfor å bli utbetalt med en gang. Dette medfører for det første at kommunene og fylkeskommunene i realiteten vil tape inntekter ettersom det ikke vil beregnes renter på midler som holdes tilbake. Inntektene vil bli inntektsført på statsbudsjettet i det året de kommer inn, for så å utgiftsføres i de årene utbetaling til kommunene og fylkeskommunene skjer. Dersom det faktisk opprettes en egen enhet et havbruksfond i ordets rette forstand som skal forvalte inntektene, vil det for det andre kunne medføre økte kostnader til administrasjon. For det tredje finnes det trolig bedre anvendelser av midlene enn å la de stå uvirksomme i ett eller flere år fremfor å bidra med aktivitet og verdiskaping ute i kommunene. Departementet har likevel satt opp tre alternative modeller for utbetaling fra fondet i pkt. 6.4.2 6.4.4. 6.4.1. Vil det være begrensninger på bruken av inntektene fra havbruksfondet? Departementet oppfatter at en av årsakene til at kommunene ønsker årlige utbetalinger fremfor å få alle midlene med en gang, er at store inntekter som oppstår ved ujevne mellomrom i visse tilfeller ikke kan anses som driftsmidler, men må inntektsføres i Side 12
kommunenes investeringsregnskaper. Departementets vurdering er imidlertid at dette ikke en problemstilling for fordelingen av inntektene fra tildeling av ny kapasitet i oppdrettsnæringen som sådan. Kommunenes inntekter fra havbruksfondet vil være frie midler som kommunene vil stå fritt til å disponere slik de ønsker. Hvorvidt inntekten skal føres i drifts- eller investeringsregnskapet vurderes ut fra de generelle regnskapsreglene for kommunesektoren, men forslaget i dette høringsnotatet legger opp til at inntektene for de berørte kommunene nå vil komme med jevne mellomrom. I det følgende beskriver departementet tre modeller for utbetaling fra fondet: - Umiddelbar utbetaling - Fast utbetaling - Prosentvis utbetaling 6.4.2. Umiddelbar utbetaling Modellen innebærer at kommunal sektors andel av inntektene fra fremtidige kapasitetstildelinger utbetales med en gang vederlag for økt kapasitet er innbetalt, altså blir det full utbetaling i år 1 og ingen utbetaling i år 2. Berørte kommuner og fylkeskommuner vil kunne høste renter av inntektene, spre bruken av midlene over flere år, eller sette midlene i arbeid umiddelbart. Utbetalingene vil variere fra gang til gang, men vil til en viss grad være forutsigbare ettersom man en tid i forveien vil ha en god oppfatning om hvilke produksjonsområder som vil få vekst eller ikke. Modellens økonomiske konsekvenser for kommunene kan illustreres med et eksempel. Vi kan tenke oss at valget av fordelingsnøkkel sikrer en kommune en andel på 1 prosent av midlene i havbruksfondet. Hvis det i en runde innbetales i alt 1 milliard kroner fra vederlag fra vekst i havbruksnæringen til fondet, vil kommunen umiddelbart få utbetalt 10 millioner kroner. Hvis det i neste runde to år senere er mindre vekst og det kun innbetales 200 millioner kroner, og kommunen fortsatt har krav på en andel på 1 prosent av midlene i fondet, vil kommunen da få utbetalt 2 millioner kroner. Modellen med umiddelbar utbetaling er det forvaltningsmessig enkleste alternativet som sikrer at midlene kommer i bruk og overlater eventuell forvaltning til den enkelte kommune. Dersom det er ønskelig med jevne utbetalinger er dette et hensyn denne modellen ivaretar i mindre grad. Et alternativ kan være at halvparten av inntektene utbetales i år 1, mens den andre halvparten utbetales i år 2. 6.4.3. Fast utbetaling Denne modellen innebærer at det bestemmes et fast beløp som årlig utbetales fra fondet til fordeling blant kommunene. Dette medfører at størrelsen på de samlede utbetalingene fra fondet er konstant, og at kommunenes inntekter, i den grad de beholder samme fordelingsnøkkel mellom perioder, får faste, årlige inntekter. Dette alternativet gir kommunene mest mulig forutsigbarhet med hensyn til inntekter fra fondet, men har samtidig flere administrative ulemper. Side 13
For det første må det det faste beløpet fastsettes så lavt at fondet ikke står i fare for å gå i minus. Det vil være krevende å anslå hvor store inntektene til havbruksfondet blir, jf. at dette avhenger av hvor mye vekst som tildeles og hvilken pris som oppnås for ny kapasitet. Usikkerheten vil være stor allerede første gang inntektene til havbruksfondet skal fordeles, men vil være enda større på lengre sikt. Utbetalingene vil heller ikke nødvendigvis være helt faste ettersom fordelingsnøkkelen vil kunne endre seg. Modellens økonomiske konsekvenser for kommunene vil være enkle. I det det er fastsatt et beløp som skal utbetales fra fondet til fordeling, vil en kommune motta sin andel av dette beløpet hvert år. Hvis dette beløpet for eksempel fastsettes til 100 millioner kroner, vil en kommune med krav på en andel på 1 prosent av midlene motta 1 millioner kroner årlig. Kommunen er dermed sikret stor grad av forutsigbarhet i utbetalingene. Imidlertid vil faste utbetalinger også innebære at store midler vil bli holdt tilbake. Som beskrevet innledningsvis under punkt 6.4 vil også kommunene i realiteten tape penger på en slik ordning fordi det ikke beregnes renter mellom innbetaling og utbetaling fra statsbudsjettet. Alternativet innebærer imidlertid ingen garanti om utbetalinger fra staten. Dersom beløpet viser seg å være for høyt må det nedjusteres. På den annen side kan det være hensiktsmessig å justere beløpet opp hvis det viser seg å være altfor lavt over tid. Alternativet innebærer altså ingen absolutt sikkerhet for noe fast beløp over tid. 6.4.4. Prosentvis utbetaling Denne modellen innebærer at en fast andel av midlene i havbruksfondet utbetales årlig. Til forskjell fra modellen med fast utbetalingsbeløp vil størrelsen på utbetalingene variere med størrelsen på selve fondet, men sikrer samtidig en mindre varierende størrelse på utbetalingene enn modellen med umiddelbar utbetaling. Ved at kun en andel av midlene utbetales vil man sikre at havbruksfondet ikke kan gå i minus. Modellen har imidlertid de samme utfordringene som modellen med fast beløp hva gjelder behov for forvaltning av tilbakeholdte midler samt innskrenkning av kommunenes handlingsrom til å disponere sine inntekter, ettersom det til enhver tid vil være midler til gode i havbruksfondet. Videre vil modellens egenskaper i stor grad variere med størrelsen på prosenten av fondet som skal utbetales. En høy prosentsats vil gi større grad av variasjon i utbetalingene, men minker andelen midler som blir stående ubenyttet. En lavere prosentsats vil gi større grad av forutsigbarhet, men vil samtidig medføre at en stor andel av vederlagene fra vekst blir værende i havbruksfondet. Skulle man velge denne modellen som utbetalingsordning, er denne satsen en størrelse som må fastsettes. Departementet ber derfor om innspill på hvor stor prosent av havbruksfondet en mener bør utbetales i hver periode, dersom denne utbetalingsordningen skulle bli valgt. Modellens økonomiske konsekvenser for kommunene kan igjen illustreres i et eksempel. I eksempelet antas det at den andelen som skal fordeles utbetales over to år i to like store deler, for å ivareta hensynet til jevne utbetalingsbeløp. Vi kan igjen anta at det innbetales 1 mrd. og 200 millioner kroner i to vekstperioder, og at vi tar for oss en kommune med krav på en 1 Side 14
prosent andel av midlene som utbetales. Hvis vi først antar at utbetalingssatsen er lik 50 prosent, vil kommunen motta 2,5 millioner kroner de to første årene. Etter den andre innbetalingen vil det være 700 millioner kroner i havbruksfondet. De to påfølgende årene vil kommunen motta 1,75 millioner kroner. Dette sikrer kommunen relativt stabile inntekter, men en stor andel av inntektene i havbruksfondet blir stående utilgjengelig. Hvis utbetalingssatsen istedenfor er lik 80 prosent, vil kommunen de to første årene motta 4 millioner kroner, og 1,6 millioner kroner de to neste. Vi ser av eksempelet at de økonomiske konsekvensene for kommunen i relativt stor grad vil variere med størrelsen på andelen av fondet som skal utbetales. Dersom ønsket om jevnere utbetalinger er stort, vil denne modellen være et alternativ som bedre ivaretar dette hensynet. Modellen sikrer samtidig at man omgår utfordringen med å fastsette et utbetalingsbeløp som ikke er for stort. Det vil allikevel innebære utfordringer med forvaltning av tilbakeholdte midler. Som i alternativet med fast utbetaling vil i tillegg den enkelte kommunes handlingsrom til å disponere sine inntekter fra havbruksfondet begrenses. 6.4.5. Bør det opprettes et faktisk havbruksfond for fordeling av inntektene? Modellene beskrevet i 6.4.3 og 6.4.4. med fast årlig utbetaling basert på et kronebeløp eller en prosentsats innebærer begge at deler av inntektene må holdes tilbake. Som nevnt beregnes det ikke renter mellom tidspunktet hvor midlene inntekts- og utgiftsføres på stats- budsjettet. Et alternativ er at det faktisk opprettes et havbruksfond som blir ansvarlig for forvaltningen av midlene som er kommet inn men som ennå ikke er utbetalt til kommunene. Dersom halvparten av inntektene på eksempelvis 1 milliard kroner holdes tilbake, er det altså 500 millioner kroner som må forvaltes. Det enkleste og mest kostnadsbesparende er om midlene oppbevares på bankkonto. Med dagens rentenivå på om lag eller litt under inflasjonen vil det omtrent være nok til å opprettholde realverdien av midlene. Et annet alternativ er at midlene forvaltes eks. ved plassering i verdipapirer som vil ha høyere kostnader, bedre muligheter for avkastning, men også mulighet for verdireduksjon. Et slikt alternativ reiser imidlertid spørsmål om hvem som skal forvalte midlene og hvilken risikoprofil midlene bør forvaltes med. Departementet antar at det vil være ulike oppfatninger blant kommunene og fylkeskommunene om hvordan midlene best kan benyttes. Ved umiddelbar utbetaling, vil kommunene og fylkeskommunene selv kunne ta stilling til bruken av sin andel av inntektene. 6.4.6. Oppsummering De forskjellige modellene for utbetalingsordninger beskrevet i høringsnotatet er sammenlignet i tabell 4 med en kort vurdering av fordeler og ulemper ved alternativene og en kort kommentar til disse. Side 15
Ordning Fordeler Ulemper Merknad Alternativ 1: umiddelbar utbetaling Ujevn inntektsstrøm. Alternativ 2: fast utbetaling Alternativ 3: prosentvis utbetaling Ingen utfordringer med forvaltning sentralt. Kommuner og fylkeskommuner kan få renter på sin andel av inntektene eller bruke midlene til drift. Sikrer jevne utbetalinger. Gir maksimal forutsigbarhet. Mindre variable utbetalinger enn alternativ 1. Sikrer at fondet ikke tømmes. Vanskelig å fastsette riktig størrelse på utbetalingene, mye midler bindes opp i fondet. Forvaltningsutfordringer. Mindre jevne utbetalinger enn alternativ 2. Forvaltningsutfordringer. Midler står ubenyttet. Det forvaltningsmessig enkleste alternativet som sikrer at midlene kommer i bruk eller overlater ev. forvaltning til den enkelte kommune. Midlene kan disponeres fritt av kommunene også til drift. Alternativet kan bidra til forutsigbarhet for den enkelte kommune, gitt at anslagene på fremtidige inntekter er riktige. For å sikre seg mot at fondet går i minus, bør man "gjette lavt" på størrelsen. Dette gjør at midler vil bli stående ubenyttet, og skaper et behov for forvaltning. Det reiser spørsmål om hvordan midlene skal forvaltes bl.a. av hvem og med hvilken risikoprofil. Det kan bli nødvendig å justere størrelsen om det skulle vise seg at man har gjettet feil. Gir relativt jevne utbetalinger og dermed forutsigbarhet. Samtidig blir det utfordringer med sentral forvaltning av midlene, samt at en andel av midlene til enhver tid står ubenyttet. Tabell 4: Sammenligning av ulike modeller for utbetaling. Tabell 5 viser fordelingen av en tenkt kommunes inntekter fra havbruksfondet over fire år under de forskjellige utbetalingsordningene. I tabellen antas det at kommunen har rett på en 1 prosent andel av samlet proveny, og at det innbetales henholdsvis 1 mrd. og 200 millioner kroner i de to vekstrundene under fireårsperioden. Det er videre brukt to eksempelbeløp for fast utbetaling, hvor henholdsvis 100 og 300 millioner kroner årlig utbetales av havbruksfondet til alle kommunene. Det brukes også to eksempelsatser for prosentvis utbetaling på 50 prosent og 80 prosent, der denne andelen av havbruksfondet utbetales i to jevnstore deler over to år. Side 16
År 1, innbetaling 1 mrd. kr År 2, innbetaling 0 kr År 3, innbetaling 200 mill. kr År 4, innbetaling 0 kr Kommunens inntekt og rest hvert år Utbetalt beløp Resterende midler Utbetalt beløp Resterende midler Utbetalt beløp Resterende midler Utbetalt beløp Resterende midler Umiddelbar utbetaling Fast utbetaling: to eksempelbeløp som utbetales årlig Prosentvis utbetaling: to eksempelsatser med jevn fordeling over to år 100 mill. 300 mill. 50% 80% 10 mill. 1 mill. 3 mill. 2,5 mill. 4 mill. 0 9 mill. 7 mill. 7,5 mill. 6 mill. 0 1 mill. 3 mill. 2,5 mill. 4 mill. 0 8 mill. 4 mill. 5 mill. 2 mill. 2 mill. 1 mill. 3 mill. 1,75 mill. 1,6 mill. 0 9 mill. 3 mill. 5,25 mill. 2,4 mill. 0 1 mill. 3 mill. 1,75 mill. 1,6 mill. 0 8 mill. 0 3,5 mill. 0,8 mill. Tabell 5: Utbetalinger til en kommune med 1 prosent av samlet proveny under forskjellige utbetalingsordninger 6.5. Administrasjon av havbruksfondet Administrasjonen vil holdes på et minimum dersom inntektene fordeles etter en fordelingsnøkkel med lokalitets-mtb, og utbetaling til berørte kommuner og fylkeskommuner skjer umiddelbart etter at midlene er kommet inn. Andre løsninger vil kreve mer administrasjon. Et alternativ hvor det opprettes en ny enhet et havbruksfond i ordets rette forstand som skal forvalte inntektene, vil være kostnadskrevende og kreve mest administrasjon. 7. Miljømessige konsekvenser Departementet mener at fordelingen av kommunal sektors inntekter fra fremtidige kapasitetstildelinger, ikke vil ha miljømessige konsekvenser. Miljømessige hensyn ivaretas på samme måte som før i prosessen for klarering av nye lokaliteter. Under diskusjonen om arealavgift pekte noen på at en slik avgift ville gi kommunene for store incentiver for å tilrettelegge for oppdrett, og at dette ville kunne ha både miljømessige konsekvenser og samtidig gå på bekostning av andre interessenter i kystsonen. Den samme argumentasjonen vil kunne gjelde når kommunene får en større andel av inntektene fra fremtidige kapasitetstildelinger. Det er imidlertid allerede besluttet av det skal opprettes et havbruksfond. Dette høringsnotatet omhandler kun innretningen på fondet, og departementet kan ikke se at dette i seg selv har miljømessige konsekvenser. Departementet vil imidlertid igjen vise til at miljømessige hensyn som før vil være godt ivaretatt når nye lokaliteter Side 17
klareres. Det kan tenkes at kommunene i større grad vil prioritere arealer til oppdrettsnæringen i sine kystsoneplaner, men det er også et av formålene med ordningen. Som beskrevet i kapittel 2 er imidlertid havbruksnæringens direkte arealbeslag lite, og det vil fortsatt være rom for mange ulike interesser i kystsonen. 8. Administrative og økonomiske konsekvenser De administrative og økonomiske konsekvensene av forslaget avhenger i stor grad av størrelsen og frekvensen på utbetalinger fra havbruksfondet som er omtalt under kapittel 6.4 i notatet. Videre vil det ha administrative konsekvenser om det opprettes et fond i ordets rette forstand for forvaltning av midlene. Som nevnt i avsnitt 6.5 vil en slik forvaltning være kostnadskrevende og kreve mer enn administrasjon enn om utbetalinger skjer umiddelbart og den enkelte kommune kan ta ansvar for bruken av sin andel av inntektene. Med hilsen Vidar Landmark ekspedisjonssjef Martin H. Bryde avdelingsdirektør Side 18
VEDLEGG 1 Fordeling av samlet proveny på hhv. 500 mill. kroner, 1 mrd. kroner og 2 mrd. kroner på kommuner basert på lokalitets-mtb per 10.11.2015 Kommunenavn Lokalitets-MTB per kommune Andel av samlet lokalitets-mtb Inntekter fra proveny på 500 mill. kroner Inntekter fra proveny på 1 mrd. kroner Inntekter fra proveny på 2 mrd. kroner AGDENES 7020 0,23 % 1 154 239 2 308 478 4 616 956 ALSTAHAUG 19500 0,64 % 3 206 220 6 412 439 12 824 878 ALTA 61679 2,03 % 10 141 355 20 282 710 40 565 419 ASKVOLL 23270 0,77 % 3 826 089 7 652 177 15 304 355 ASKØY 9360 0,31 % 1 538 985 3 077 971 6 155 942 AUKRA 8580 0,28 % 1 410 737 2 821 473 5 642 947 AURE 20280 0,67 % 3 334 468 6 668 937 13 337 874 AUSTEVOLL 53200 1,75 % 8 747 225 17 494 450 34 988 899 AUSTRHEIM 7020 0,23 % 1 154 239 2 308 478 4 616 956 AVERØY 16380 0,54 % 2 693 224 5 386 449 10 772 898 BALLANGEN 9360 0,31 % 1 538 985 3 077 971 6 155 942 BERG 13900 0,46 % 2 285 459 4 570 918 9 141 836 BINDAL 25060 0,82 % 4 120 403 8 240 806 16 481 613 BJUGN 12480 0,41 % 2 051 981 4 103 961 8 207 922 BODØ 5460 0,18 % 897 741 1 795 483 3 590 966 BOKN 8280 0,27 % 1 361 410 2 722 820 5 445 641 BREMANGER 21840 0,72 % 3 590 966 7 181 932 14 363 864 BRØNNØY 23400 0,77 % 3 847 464 7 694 927 15 389 854 BØ I NORDLAND 15600 0,51 % 2 564 976 5 129 951 10 259 903 BØMLO 42490 1,40 % 6 986 270 13 972 541 27 945 081 BÅTSFJORD 3600 0,12 % 591 917 1 183 835 2 367 670 DYRØY 22135 0,73 % 3 639 470 7 278 941 14 557 881 DØNNA 20280 0,67 % 3 334 468 6 668 937 13 337 874 EIDE 780 0,03 % 128 249 256 498 512 995 ETNE 6540 0,22 % 1 075 317 2 150 633 4 301 267 EVENES 3120 0,10 % 512 995 1 025 990 2 051 981 FARSUND 2340 0,08 % 384 746 769 493 1 538 985 FAUSKE 6880 0,23 % 1 131 220 2 262 440 4 524 880 FEDJE 3120 0,10 % 512 995 1 025 990 2 051 981 FINNØY 59755 1,97 % 9 825 008 19 650 016 39 300 031 FITJAR 15620 0,51 % 2 568 264 5 136 528 10 273 056 FJALER 11700 0,38 % 1 923 732 3 847 464 7 694 927 FJELL 15000 0,49 % 2 466 323 4 932 646 9 865 291 FLAKSTAD 9360 0,31 % 1 538 985 3 077 971 6 155 942 FLATANGER 50920 1,67 % 8 372 344 16 744 687 33 489 375 FLEKKEFJORD 27300 0,90 % 4 488 707 8 977 415 17 954 830 FLORA 37440 1,23 % 6 155 942 12 311 883 24 623 767 FOSNES 12480 0,41 % 2 051 981 4 103 961 8 207 922 FRÆNA 5460 0,18 % 897 741 1 795 483 3 590 966 Side 19
FRØYA 130260 4,28 % 21 417 547 42 835 094 85 670 188 FUSA 28080 0,92 % 4 616 956 9 233 912 18 467 825 GAIVUOTNA-KÅFJORD 3600 0,12 % 591 917 1 183 835 2 367 670 GILDESKÅL 37380 1,23 % 6 146 076 12 292 153 24 584 305 GISKE 8580 0,28 % 1 410 737 2 821 473 5 642 947 GJEMNES 12480 0,41 % 2 051 981 4 103 961 8 207 922 GLOPPEN 3120 0,10 % 512 995 1 025 990 2 051 981 GRATANGEN 9420 0,31 % 1 548 851 3 097 701 6 195 403 GULEN 42220 1,39 % 6 941 877 13 883 753 27 767 506 HADSEL 35620 1,17 % 5 856 694 11 713 389 23 426 778 HALSA 24960 0,82 % 4 103 961 8 207 922 16 415 844 HAMARØY 7740 0,25 % 1 272 623 2 545 245 5 090 490 HAMMERFEST 35760 1,18 % 5 879 713 11 759 427 23 518 854 HARAM 9360 0,31 % 1 538 985 3 077 971 6 155 942 HARSTAD 40585 1,33 % 6 673 047 13 346 095 26 692 189 HASVIK 7200 0,24 % 1 183 835 2 367 670 4 735 340 HAUGESUND 9540 0,31 % 1 568 581 3 137 163 6 274 325 HEMNE 18720 0,62 % 3 077 971 6 155 942 12 311 883 HERØY I M & R 5460 0,18 % 897 741 1 795 483 3 590 966 HERØY I NORDLAND 18940 0,62 % 3 114 144 6 228 287 12 456 574 HITRA 85540 2,81 % 14 064 617 28 129 233 56 258 467 HJELMELAND 13920 0,46 % 2 288 748 4 577 495 9 154 990 HYLLESTAD 25740 0,85 % 4 232 210 8 464 420 16 928 840 HØYANGER 18720 0,62 % 3 077 971 6 155 942 12 311 883 IBESTAD 31200 1,03 % 5 129 951 10 259 903 20 519 805 JONDAL 15015 0,49 % 2 468 789 4 937 578 9 875 156 KARLSØY 29700 0,98 % 4 883 319 9 766 638 19 533 276 KARMØY 8580 0,28 % 1 410 737 2 821 473 5 642 947 KRISTIANSUND 16542,5 0,54 % 2 719 943 5 439 886 10 879 772 KVALSUND 24120 0,79 % 3 965 847 7 931 694 15 863 388 KVAM 20930 0,69 % 3 441 342 6 882 685 13 765 370 KVINNHERAD 55145 1,81 % 9 067 025 18 134 049 36 268 098 KVITSØY 7200 0,24 % 1 183 835 2 367 670 4 735 340 KVÆFJORD 19590 0,64 % 3 221 018 6 442 035 12 884 070 KVÆNANGEN 27900 0,92 % 4 587 360 9 174 721 18 349 441 LAVANGEN 9000 0,30 % 1 479 794 2 959 587 5 919 175 LEBESBY 20025 0,66 % 3 292 541 6 585 082 13 170 164 LEIRFJORD 3120 0,10 % 512 995 1 025 990 2 051 981 LEKA 28860 0,95 % 4 745 205 9 490 410 18 980 820 LENVIK 24780 0,81 % 4 074 365 8 148 730 16 297 461 LILLESAND 1495 0,05 % 245 810 491 620 983 412 LINDÅS 15760 0,52 % 2 591 283 5 182 566 10 365 133 LOPPA 34079 1,12 % 5 603 321 11 206 642 22 413 284 LURØY 25560 0,84 % 4 202 614 8 405 228 16 810 456 LYNGDAL 2340 0,08 % 384 746 769 493 1 538 985 Side 20
LYNGEN 5400 0,18 % 887 876 1 775 752 3 551 505 LØDINGEN 19380 0,64 % 3 186 489 6 372 978 12 745 956 MASFJORDEN 8775 0,29 % 1 442 799 2 885 598 5 771 195 MELAND 3900 0,13 % 641 244 1 282 488 2 564 976 MELØY 27480 0,90 % 4 518 303 9 036 607 18 073 213 MIDSUND 17160 0,56 % 2 821 473 5 642 947 11 285 893 MOLDE 3000 0,10 % 493 265 986 529 1 973 058 MOSKENES 1560 0,05 % 256 498 512 995 1 025 990 MÅSØY 15719 0,52 % 2 584 542 5 169 084 10 338 167 NAMSOS 10660 0,35 % 1 752 733 3 505 467 7 010 934 NARVIK 3120 0,10 % 512 995 1 025 990 2 051 981 NESNA 7800 0,26 % 1 282 488 2 564 976 5 129 951 NORDDAL 5460 0,18 % 897 741 1 795 483 3 590 966 NORDKAPP 12760 0,42 % 2 098 019 4 196 037 8 392 074 NORDREISA 12500 0,41 % 2 055 269 4 110 538 8 221 076 NÆRØY 89700 2,95 % 14 748 610 29 497 220 58 994 441 OS I HORDALAND 10920 0,36 % 1 795 483 3 590 966 7 181 932 OSEN 18720 0,62 % 3 077 971 6 155 942 12 311 883 OSTERØY 21060 0,69 % 3 462 717 6 925 434 13 850 869 RADØY 21760 0,72 % 3 577 812 7 155 624 14 311 249 RANA 4680 0,15 % 769 493 1 538 985 3 077 971 RAUMA 6240 0,21 % 1 025 990 2 051 981 4 103 961 RENNESØY 9840 0,32 % 1 617 908 3 235 815 6 471 631 ROAN 17940 0,59 % 2 949 722 5 899 444 11 798 888 RØDØY 37740 1,24 % 6 205 268 12 410 536 24 821 072 SALANGEN 9000 0,30 % 1 479 794 2 959 587 5 919 175 SALTDAL 6240 0,21 % 1 025 990 2 051 981 4 103 961 SAMNANGER 3120 0,10 % 512 995 1 025 990 2 051 981 SANDE I M & R 2340 0,08 % 384 746 769 493 1 538 985 SANDNES 6630 0,22 % 1 090 115 2 180 229 4 360 459 SANDØY 4680 0,15 % 769 493 1 538 985 3 077 971 SELJE 9360 0,31 % 1 538 985 3 077 971 6 155 942 SKJERVØY 44970 1,48 % 7 394 036 14 788 071 29 576 143 SKÅNLAND 17000 0,56 % 2 795 166 5 590 332 11 180 663 SMØLA 58220 1,91 % 9 572 621 19 145 242 38 290 483 SNILLFJORD 28080 0,92 % 4 616 956 9 233 912 18 467 825 SOLUND 30900 1,02 % 5 080 625 10 161 250 20 322 500 SORTLAND 17940 0,59 % 2 949 722 5 899 444 11 798 888 STEIGEN 41100 1,35 % 6 757 724 13 515 449 27 030 898 STORD 3120 0,10 % 512 995 1 025 990 2 051 981 STRAND 7040 0,23 % 1 157 527 2 315 055 4 630 110 STRANDA 7775 0,26 % 1 278 377 2 556 755 5 113 509 SULDAL 9880 0,32 % 1 624 485 3 248 969 6 497 938 SUND 14820 0,49 % 2 436 727 4 873 454 9 746 908 SVEIO 19290 0,63 % 3 171 691 6 343 382 12 686 764 Side 21
SØMNA 13260 0,44 % 2 180 229 4 360 459 8 720 917 SØRFOLD 20940 0,69 % 3 442 987 6 885 973 13 771 946 SØRREISA 3600 0,12 % 591 917 1 183 835 2 367 670 SØR-VARANGER 17640 0,58 % 2 900 396 5 800 791 11 601 582 TINGVOLL 4680 0,15 % 769 493 1 538 985 3 077 971 TJELDSUND 3120 0,10 % 512 995 1 025 990 2 051 981 TORSKEN 20700 0,68 % 3 403 525 6 807 051 13 614 102 TRANØY 22130 0,73 % 3 638 648 7 277 296 14 554 593 TROMSØ 33175 1,09 % 5 454 684 10 909 368 21 818 735 TRÆNA 5160 0,17 % 848 415 1 696 830 3 393 660 TYSFJORD 31980 1,05 % 5 258 200 10 516 400 21 032 801 TYSNES 35820 1,18 % 5 889 579 11 779 158 23 558 315 TYSVÆR 19200 0,63 % 3 156 893 6 313 786 12 627 573 ULSTEIN 2340 0,08 % 384 746 769 493 1 538 985 UNJARGGA-NESSEBY 14040 0,46 % 2 308 478 4 616 956 9 233 912 VAKSDAL 2340 0,08 % 384 746 769 493 1 538 985 VANYLVEN 10920 0,36 % 1 795 483 3 590 966 7 181 932 VEFSN 3120 0,10 % 512 995 1 025 990 2 051 981 VEGA 9180 0,30 % 1 509 390 3 018 779 6 037 558 VESTNES 9360 0,31 % 1 538 985 3 077 971 6 155 942 VESTVÅGØY 15600 0,51 % 2 564 976 5 129 951 10 259 903 VEVELSTAD 11700 0,38 % 1 923 732 3 847 464 7 694 927 VIKNA 57720 1,90 % 9 490 410 18 980 820 37 961 640 VINDAFJORD 13615 0,45 % 2 238 599 4 477 198 8 954 396 VOLDA 12480 0,41 % 2 051 981 4 103 961 8 207 922 VÅGAN 29250 0,96 % 4 809 329 9 618 659 19 237 318 VÅGSØY 15600 0,51 % 2 564 976 5 129 951 10 259 903 ØKSNES 31680 1,04 % 5 208 874 10 417 747 20 835 495 ØRSTA 11700 0,38 % 1 923 732 3 847 464 7 694 927 ØYGARDEN 24960 0,82 % 4 103 961 8 207 922 16 415 844 ÅFJORD 27300 0,90 % 4 488 707 8 977 415 17 954 830 Totalsum 3040964,5 100,00 % 500 000 000 1 000 000 000 2 000 000 000 Kilde: Fiskeridirektoratets akvakulturregister. Utskriftsdato 10.11.2015 Side 22
Til Radøy kommune v/ Ordfører Jon Askeland & rådmann Jarle Landås Bergen 07.12.2015 Hei Jeg henvender meg til dere på vegne av Bergen Næringsråd og Bygningsgruppen i Bergen. Vi har i lang tid, som en av flere aktører (her er særlig LO og NHO i Hordaland vært viktige) jobbet for å få til en nasjonal og en lokal lærlingeklausul for offentlige anbudsutlysninger. Bergen kommune vedtok sin lærlingeklausul i fjor høst, men har endret og tilpasset tekst og tolkning, slik at klausulen fra september i år fremstår langt mer tilpasset behovet. Der heter det at «Bergen kommune skal som hovedregel stille krav om lærlingeklausul innen følgende fagområder: helsearbeiderfag barne- og ungdomsarbeiderfag kjøretøy/bilfag sikkerhetsfaget elektrofag bygg- og anleggsfag (herunder renholdsoperatørfaget, murer, maler, tømrer, snekker, rørlegger m.fl.)» I byrådsplattformen til det nye byrådet i Bergen heter det: «Lærlingeklausul som stiller krav om lærlinger på vært prosjekt og i alle ledd fra alle tilbydere skal være hovedregelen ved offentlig innkjøp. Hordaland fylkeskommune har fulgt etter med tilsvarende formuleringer. Tidligere har lærlingeklausuler ikke godt langt nok for å sikre at intensjonen med dem har blitt fulgt. Ofte stilles det kun krav om at tilbyder skal være godkjent lærebedrift, uten at det trenger å være læringer med på oppdraget. I tillegg har det ofte kun vært et krav til norske tilbydere. Slik har utlysningene i praksis virket konkurransevridende til fordel for utenlandske tilbydere og til fordel for de virksomhetene som ikke har tatt det samfunnsansvaret det er å ta inn lærlinger. TILSLUTTEDE LAUG/FORENINGER Byggmesterforbundet Vest NELFO Bergen og Omegn NRL Vest Bergens Kobber- og Blikkenslagerlaug Bergen Murmesterforening Maler- og Byggtapetesermestrenes Forening Bergen Snekkerlaug Bergens Glassmesterlaug Norsk Ventilasjon- og Energiteknisk forening Bergen - Norsk Anleggsgartnermesterlaug, avd.vest- Takentreprenørenes Forening Stillasentreprenørenes Forening Til sammen er ca. 300 bedrifter med 4.000 ansatte, tilsluttet Bygningsgruppen, i samarbeid med NHO og Bergens Næringsråd
En lærlingeklausul er et virkemiddel for å sikre nyrekruttering til yrkesfag, men også for å sikre at de seriøse aktørene i næringen, som tar sitt samfunnsansvar som lærebedrifter, ikke står svakere i konkurransen om offentlige anbud. Det er med andre ord behov for flere læreplasser også i fag hvor det per i dag ikke er prekær mangel på læreplasser. Lærlingeklausul er videre trolig et av de mer effektive virkemidlene i kampen mot sosial dumping, svart arbeid etc. Rett og slett fordi det i all hovedsak er de seriøse aktørene som tar sin del av samfunnsansvaret ved å ta inn lærlinger. Stilles det krav om lærlinger på arbeidsplassen, på prosjektet, lukes mange av de useriøse aktørene ut fra konkurransen der og da. Bergen Næringsråd og Bygningsgruppen i Bergen oppfordrer nå din kommune til å følge opp med å innføre tilsvarende lærlingeklausul i din kommune, som i Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Vi ønsker gjerne å komme på besøk til dere og få presentert problemstillingen og våre forslag til løsninger. Ta derfor mer enn gjerne kontakt for å avtale møte. Kontaktinfo: Krister Hoaas, tlf. 93094052 krister@bergen-chamber.no For Bergen Næringsråd og Bygningsgruppen i Bergen Næringsråd Krister Hoaas næringspolitisk rådgiver
SAMFERDSELSAVDELINGA Vegseksjonen - SAMF AVD Alle kommunane i Hordaland v/ ordførar v/ rådmann Dato: 08.12.2015 Vår ref.: 2014/555-34 Saksbehandlar: lisadla Dykkar ref.: Trafikksikker kommune nye kommunar inn i arbeidet i 2016 Bakgrunn og forankring av Trafikksikker kommune Prosjektet Trafikksikker kommune er etablert av Trygg Trafikk, og er eit viktig tiltak både i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2014-2017 og Handlingsplan for trafikksikring i Hordaland 2014-2017. I gjeldane handlingsplan har fylkeskommunen sett trafikksikringsarbeid i kommunane som eit av tre satsingsområde, og prosjektet «trafikksikker kommune» er eit av tiltaka, jf Handlingsplan for trafikksikring i Hordaland 2014-2017: "For å styrke føresetnadene for eit godt og heilskapleg trafikksikringsarbeid i kommunane, har Trygg Trafikk utarbeida eit sett kriteria som kommunar må oppfylle for at dei skal kunne kalle seg «trafikksikker kommune». Hordaland fylkeskommune ønskjer å vere ein pådrivar for at kommunar i Hordaland vert sertifisert som «trafikksikker kommune». Det vert sett som eit mål for Handlingsplan for trafikksikring 2014-2017 at minimum 10 kommunar vert sertifisert som «trafikksikker kommune» i løpet av planperioden.» Prosjektet sitt innhald og mål er å godkjenne kommunar til å verte klassifisert som «trafikksikker kommune». Godkjenninga varer i 3 år. For å kunne verte godkjent må ein kunne oppfylle eit sett kriteria som er omfattande og femnar bredt i alle ledd i organisasjonen. Kriteria byggjer på gjeldande lovar og forskrifter. Dette går på organisering av arbeidet, oppfølging og ansvarleggjering innanfor dei ulike sektorane i kommunen, med rådmann og ordførar som øvste ansvarleg. Sjå eiga hefte og nettside ( http://www.tryggtrafikk.no/tema/trafikksikker-kommune/ ) for meir informasjon om ordninga. Hausten 2014 sette Fylkestrafikksikringsutvalet (FTU) i gang eit pilotprosjekt for implementering av trafikksikker kommune prosjektet i Hordaland. Kommunane Austrheim, Lindås og Vaksdal deltek her. Ut frå det arbeidet som er gjort siste året vil desse tre kommunane truleg verte godkjente innan sommaren 2016. Når desse tre kommunane er godkjente vil sjølve pilotprosjektet avsluttast, og arbeidet gå over i ein meir ordinær fase. Nye kommunar inn i arbeidet Ut frå ovannemnde er det no tid for å invitere fleire kommunar til å setje i gang arbeidet med å verte godkjent som «trafikksikker kommune». Dette vert organisert gjennom at kommunane sender inn ein søknad til FTU. Merk at i alle dei tre pilotkommunane var oppstarten av arbeidet forankra i kommunestyre/formannskapet før intensjonsavtalen vart underskrive av ordføraren. Dette er ikkje eit krav, men det er sjølvsagt ønskjeleg med ei brei forankring. Vi er også kjend med at fleire kommunar allereie har gjort ei slik forankring gjennom at «trafikksikker kommune» er ei målsetjing i kommunale trafikksikrings-/folkehelseplanar. Ei av erfaringane frå pilotprosjektet er at god forankring internt i kommunen, både politisk og administrativt, er ein stor styrke for å kunne lukkast. Det er eit føremonn om prosjektleiaren i kommunen er ein del av rådmannen sin leiargruppe. Arbeidet krev ei god styring og oppfølging internt hjå kommunen. Trygg Trafikk og Hordaland fylkeskommune vil følgje opp kommunane undervegs. Arbeidet vil ta sikte på at kommunane kan godkjennast innan eit år frå oppstart. Hordaland fylkeskommune SAMFERDSELSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB 7900 5020 Bergen Tlf: 55 23 90 00 e-post: hfk@hfk.no www.hordaland.no Foretaksnr. NO 938 626 367 mva. Kontonr. [5201 06 74239]
Side 2/2 Søknadsfrist for kommunane Kommunar som ønskjer å delta må sende inn ein enkel søknad med grunngjeving til FTU innan 1. februar 2016. FTU vil handsame søknadane på sitt møte 17. februar 2016. Arbeidet inn mot dei utvalde kommunane vil starte opp så snart vedtak er fatta. Om kommunen vert vald ut vil ein inngå ein intensjonsavtale, underskrive av kommunen, Trygg Trafikk og Hordaland fylkeskommune v/ FTU. Avhengig av storleiken på kommunen og noverande status på trafikksikringsarbeidet hjå kommunane vil det vere mest sannsynleg verte lagt opp til 3-4 nye kommunar no i fyrste ordinære fase. Håkon Rasmussen Fylkesdirektør samferdsel Lise Ådlandsvik Spesialrådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB 7900 5020 Bergen Tlf: 55 23 90 00 e-post: hfk@hfk.no www.hordaland.no Foretaksnr. NO 938 626 367 mva. Kontonr. [xxxx xx xxxxxx]
Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy PROTOKOLL MØTE I REGIONRÅDET NORDHORDLAND Møte: 7-2015 Tid: Fredag 4. desember kl. 11:00-14:30 Stad: Nordhordland Utviklingsselskap IKS, møterom Til stades: Ordførar: Rådmenn: Karstein Totland, Jon Askeland, Per Lerøy, Astrid A. Byrknes (sak 49-52/15), Hallvard Oppedal, Jarle Skeidsvoll, Øyvind Oddekalv, Stian Herøy, Tom Kristian Thorsen (sak 49-52/15), Nina Bognøy (varaordførar Lindås - sak 52-58/15) Ingvild Hjelmtveit, Vidar Bråthen, Svein Helge Hofslundsengen, Jan Olav Osen, Hogne Haugsdal, Øivind Olsnes (sak 49-52/15) NUI: Rune Heradstveit, Bent Gunnar Næss (sak 52/15), Tonje Husum Aarland (sak 53/15), Anne Hildegunn Færøy (sak 55/56) Andre: Landbrukssjef Meland og Modalen: Laila Bjørge (sak 53/15) Skyss: Vigdis Bjørgo og Gudrun Einbu (Sak 54/15) Forfall: Ørjan Raknes Forthun, Odd Ivar Øvregård, Reidun Halland, Jarle Landås Sak 49/15 Godkjenning, møteinnkalling og saksliste Møteinnkalling og saksliste vart godkjent utan merknadar. Sak 50/15 Godkjenning, protokoll møte 6-2015 Møteprotokoll frå møte 6-2015 vart godkjent utan merknadar. Sak 51/15 Status Region Nordhordland Helsehus Styreleiar Håkon Matre og dagleg leiar Rune Heradstveit gjorde kort greie for status for arbeidet med Region Nordhordland Helsehus. Skisseprosjektet vart framlagt for styret, styringsgruppa og brukargruppa mandag 30. november. Skisseprosjektet baserer seg på innmeldingar frå brukargruppa (leigetakarar) og eit utkast til bygg er plassert på tomta innanfor krava som ligg i områdeplanen. I forprosjektfasen må alt knaast ned og arealoptimaliserast. Dette er fyrst og fremst leigetakarar sitt ansvar, men byggherre vil fylgja dette tett opp, ikkje minst med tanke på fellesareal med vidare. Det er heller ingen tvil om at områdeplanen og infrastrukturen rundt bygget påfører prosjektet store utfordringar med framdrift og praktiske problemstillingar, og forholdsvis store og til foreløpig usikre kostnadar. Styringsgruppa skal handsama om ein går vidare til forprosjekt 14. desember og styret 16. desember. Sak 52/15 Kommunereform. Vidare oppfylging, milepælar og tidsplanar Prosjektleiar Bent Gunnar Næss la fram ein plan for oppfølging av kommunereformprosjektet i regionen. I Regionrådet sitt møte 30.11.15 (sak 47/15) var tilrådinga at forhandlingane i «sør» og «nord» vert gjennomført så raskt som mogeleg og innan midten av februar. Det store Nordhordlandsalternativet skal då vurderast på nytt. Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon 56 37 58 88 / e-post: post@nordhordland.net / www.nordhordland.net
For å sikra at ein kan få til reelle vurderingar av det store Nordhordlandsalternativet vart det lagt fram ein tidsplan der dei viktigaste datoane er følgjande: Nordhordland ein kommune symposium 29.02. 02.03. (vurdering av det store Nordhordlandsalternativet) Intensjonsavtale ferdig 14.03. Kommunestyra tilråding vedtak om høyring innan 15.04. Høyring av folket - mai Nordhordlandsting presentasjon av resultat høyring 06.06. Kommunestyra vedtak 22.06. Det vil vera ein stor fordel om kommunane i regionen hadde ei samordna syn på korleis folket skal høyrast. Det bør også vera ein plan på korleis det skal gjennomførast. I tillegg til dette vart det også foreslått at ein skulle ha eit Nordhordlandsting i januar der konsekvensane av forslaget til eit nytt inntektssystem kunne vere tema. NUI har også andre større saker som burde vore tatt opp i eit ting i næraste framtid. Prosjektleiar fekk i oppdrag å sjå på konsekvensane av forslaget til nytt inntektssystem som regjeringa skal senda ut på høyring før jul. Det vil då bli sett på konsekvensane for kvar einskild kommune, og for dei tre alternativa (sør, nord og Nordhordland). Utgreiinga skal vera klar innan midten av januar. Vedtak: Regionrådet slutta seg til den tidsplanen som vart lagt fram for kommunestrukturprosjektet. Sak 53/15 Prosjekt «Jordmasse frå problem til ressurs ta vare på matjorda». Laila Bjørge og Tonje orienterte om status for prosjekt «Jordmasse frå problem til ressurs ta vare på matjorda» (vedlegg). Sentrale spørsmål er: Kvifor ta vare på jordmassane og utvikle jordbruksareala? Korleis nytta massar frå utbygging som ressurs for landbruk og samfunn på ein god måte for innbyggjarar og miljø? Prosjektet er eit samarbeid mellom kommunane Lindås, Austrheim og Meland og Nordhordland Utviklingsselskap IKS, og har fått prosjektmidlar frå fylkesmannen i Hordaland og Hordaland fylkeskommune, og ein del av klimaplan for Hordaland. Regionrådet prioriterte søknaden i samband med handsaming av prioritering av skjønsmidlar 2015. Prosjektet sitt overordna mål er å nytta massar frå utbygging som ressurs til nytte for matproduksjon/ landbruk og samfunn på ein måte som førebygg konfliktar med innbyggarane og miljøet. Prosjektet passar veldig bra inn under paraplyen til prosjekt Nordhordland Biosfæreområde og måla som ligg i det prosjektet. To strategiar ligg til grunn for prosjektet: På bakgrunn av eksisterande kunnskap og utfordringar framover, utarbeide ein rettleiar for massehandtering i regionen knytt til offentleg rettsleg handsaming Kompetanseoppbygging gjennom kurs for grunneigarar og entreprenørarar og seminar for forvaltninga Fleire aktivitetar er gjennomført, bl.a. miniseminar i november for målgruppa i kommunane i regionen. Rettleiar skal etter planen vera ferdig 1. mars 2016, og det skal gjennomførast kurs og seminar for forvaltninga i den samanheng. Det kom fram positive tilbakemeldingar frå medlemmer i Regionrådet om at dette er svært viktige tema og at dette må passast inn i overordna planar. Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon 56 37 58 88 / e-post: post@nordhordland.net / www.nordhordland.net
Sak 54/15 Regionstamlinje Nordhordland. Skyss Vigdis Bjørgo frå Skyss orienterte om bakgrunn og planar for omlegging av rutetilbod på strekninga Bergen-Nordhordland. Kollektivstrategi for Hordaland og tilhøyrande handlingsplan er styringsverktøy for Skyss i planlegging av kollektivtilbodet. Kollektivstrategien peiker på regionstamlinjer som ei viktig satsing, og slår fast ei rekkje grunnprinsipp for korleis kollektivnettet skal utviklast. Handlingsprogram for 2015-2018 peiker ut strekninga Bergen Nordhordland som første regionstamlinje. Desse dokumenta kan finnast på nettsida skyss.no/rapportar. Forslaget til opplegg for regionstamlinja var sendt ut på førehand, og vart kort presentert. Tilbakemeldingar frå kommunane: Positivt med samanheng mellom Frekhaug og Knarvik Fulle busser frå Frekhaug, passasjerar burde sleppe bytte på Flatøy Ekspressavgangar (300E) vil bli viktig Positivt med nye matelinjer til snøggbåten Positivt med kortare reisetid Knarvik-Bergen busstasjon Medlemmane i Regionrådet hadde fleire innspel som er relevante til arbeidet med trafikkplan for Nordhordland. Kommunane vil bli involvert også i dette arbeidet. Informasjon om prosessen vidare: politisk handsaming av regionstamlinje Nordhordland o utval for miljø og samferdsel, 14. januar o fylkesutvalet, 28. januar iverksetting av regionstamlinja etter planen frå hausten 2016 trafikkplan Nordhordland førebuing nytt bussanbod o regionstamlinje Nordhordland vil ligge til grunn o gjennomgå tilbodet i Nordhordland med omsyn til tilpassingar og forbetringar o dialog med kommunane i planarbeidet Sak 55/15 Kommunane sin representasjon i overordna samarbeidsutval for Nordhordland (SU) Anne Hildegunn Færøy informerte kort om overordna samarbeidsutval for Nordhordland (SU) og oppgåver som ligg til utvalet og kommunane sin representasjon der. SU har om lag fire møte i året og er meint som eit strategisk utval. Overordna samarbeidsavtale mellom sjukehusa og 23 kommunar i Helse Bergen sitt føretaksområde vert lagt til grunn for arbeidet i utvalet. I samsvar avtalen skal den enkelte kommunane utpeika representant til SU. Representasjonen frå kommunane er fordelt mellom politikk, administrasjon og fag. Skifte av ordførarar i kommunane fører til at det også blir endringar i kommunane sin representasjon i SU. Regionrådet skal ikkje utpeika nye representantar, men kan koma med råd når det gjeld samansettinga av representantar frå kommunane slik at ein får samansetjing med representantar frå politikk, administrasjon og fag. Slik samansetjinga er no, så må Modalen og Osterøy velja nye representantar. Regionrådet meinte at kommunane som har leiar og nestleiar i Helseutvalet bør velja desse slik ein får ein gjennomgåande representasjon. Vedtak: Regionrådet ber om at NUI førebur ei felles sak til alle kommunane vedr representasjonen i Samarbeidsutvalet i Nordhordland. Sak 56/15 Plan vedr. utvalstruktur i Regionrådet og val til desse Rune Heradstveit orienterte om at ein i dag har ein struktur med tre underutval i Regionrådet som har eit særslikt ansvar for å følgja opp ulike satsingsområda. Det er Nærings- og samferdselsutval, Kulturutval, og Helseutval. Med bakgrunn i endra behov og endra Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon 56 37 58 88 / e-post: post@nordhordland.net / www.nordhordland.net
utfordringsbilete for regionen og kommunane ser ein at det kan vera nødvendig å evaluera utvalsstrukturen, mål for arbeidet og kva ansvar kvart av utvala skal ha, og at ein vurderer samansetjinga av utvala. Heradstveit la fram forslag til vidare framdrift / vedtak: 1. Regionrådet ber dagens underutval ha ein gjennomgang og vurdering av eige arbeid, samt evaluera mandat, samansetting og måloppnåing. Dette kan gjerast ved møte, eller ved bruk av e-post / telefon. NUI tek initiativ til dette, og det må gjerast innan 16. desember. 2. NUI jobbar litt vidare med dette eit saksgrunnlag med forslag til organisering av utvalsstrukturen i Regionrådet i 2016-2019, og innhald i desse. Saksgrunnlaget kjem ut innan 15. januar. 3. Medlemmene i Regionrådet vert i saksgrunnlaget bedt om å velja kva utval dei ynskjer å jobba i. Tilbakemelding om dette går til NUI i forkant av neste Regionrådsmøte. Vedtak: Regionrådet slutta seg til forslaget og ber NUI koma tilbake med saksgrunnlag med forslag organisering av utvalsstrukturen i Regionrådet i 2016-2019, og innhald i desse. Sak 57/15 Møteplan 2016 Rune Heradstveit la fram forslag til møteplan for Regionrådet 2016. Denne vert sendt ut til medlemmene på høyring, og vert vedteken i neste Regionrådsmøte. Sak 58/15 Meldingar og eventuelt 1. Kreftkoordinator i kommunane Anne Hildegunn Færøy informerte om status for sak om felles kreftkoordinator i kommunane. Kommunalsjefane vurderer tiltaket som godt og støttar etablering av ei prosjektstilling, men utan at alle kommunane deltek. Kommunane Lindås, Radøy, Meland, Fedje og Modalen vil samarbeida om ein kreftkoordinator i eit 3-årig prosjekt. Kommunane Austrheim, Gulen, Masfjorden og Osterøy har meldt at dei ikkje ynskjer å vere med i denne ordninga. Søknad er sendt Kreftforeininga om å dekka 75% av kostnadene til stillinga, og resterande 25% blir fordelt etter gjeldande fordelingsnøkkel på samarbeidskommunane. 2. Vidareføring av nettverk, samarbeid og utvikling av Lærings- og mestringstenseter Kommunalsjefgruppa har slutta seg til at kommunane i Region Nordhordland samarbeider om vidareføring av deltaking i nettverk for læring og meistring mellom helseføretaket og dei 23 kommunane i Helse Bergen føretaksområde, samt vidareføring og utvikling av interkommunalt læring og meistringstilbod i Nordhordland. Vidare at ein har eit felles prosjekt i 2016, der Radøy kommune står som ansvarleg for tiltaket og ivaretar arbeidsgjevaransvaret for koordinator. I utgangspunktet ber ein om at det vert søkt ekstern finansiering av tiltaket, men kommunane stiller garanti for kostnadene som er knytt til prosjektet dersom ein ikkje får tilslag på eventuelle søknader. 3. Skriv til nyutnemnt politimeister framtidig organisering Forslag til brev til nyutnemnt politimeister i nye Vest politidistrikt om organiseringa av nærpolitiet i Nordhordland og invitasjon til dialog og møte var sendt ut på førehand. Vedtak: Regionrådet var positiv til innhaldet og dagleg leiar fekk i oppdrag å ferdigstilla skrivet med merknadar som kom fram i møtet og senda det ut når politimeisteren er på plass. Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon 56 37 58 88 / e-post: post@nordhordland.net / www.nordhordland.net
4. Hordaland fylkeskommune er i ferd med å starte arbeidet med regional planstrategi for perioden 2016-2020 Arbeidet med regional planstrategi for perioden 2016-2020 er under oppstart. Det er forslag om å oppretta ei samrådsgruppe leia av fylkesordføraren og med representantar frå kvar region valt frå ordførarane i regionråd. Administrasjonen hadde forslag om at regionrådsleiar vart oppnemnt med nestleiar som vara. Vedtak: Regionrådet slutta seg til forslaget frå administrasjonen, og vedtok at regionrådsleiar vart oppnemnt til samrådsgruppa frå regionen med nestleiar som vara. Knarvik, 17. desember 2015 Karstein Totland Leiar Regionrådet Nordhordland Rune Heradstveit Dagleg leiar Nordhordland Utviklingsselskap IKS Vedlegg: Sak 53-15 Presentasjon - jordmasseprosjektet Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon 56 37 58 88 / e-post: post@nordhordland.net / www.nordhordland.net
«Jordmassar frå problem til ressurs - Ta vare på matjorda» Korleis nytta massar frå utbygging som ressurs for landbruk og samfunn på ein god måte for innbyggjarar og miljø? Hovudprosjekt 2015-2016
Kvifor ta vare på jordmassane og utvikle landbruksareala? «Ta vare på matjorda» * Jord er ei avgrensa og i prinsippet ei ikkje fornybar ressurs jorda er verdifull! * Kulturlandskap og matproduksjon er viktig, både for miljøet, oss og vår identitet * Det er eit stort ønskje om å ha eit aktivt landbruk og utvikle gardane som er i drift * Nordhordland er under utvikling til å bli eit UNESCO biosfæreområde * Den europeiske landskapskonvensjonen har som eit viktig mål å styrkja lokalsamfunna sin medverknad i planlegging, vern og forvaltning av landskap * Brukande torv- og jordmassar kan nyttast lokalt til jordforbetring dersom ein planlegg i tide
«Ta vare på matjorda» «- Dette er tilført jord som kjem frå byggeplassane på Mjåtveit, så det er mykje myrjord som ikkje tidlegare har vore dyrka. Eg er forundra over at ho gav så pass god avling etter så kort tid, seier Henanger.» (Kjelde: Strilen.no) Langeland. Kjelde: Strilen.no
Jordmassar frå problem til ressurs «Ta vare på matjorda» * Samarbeid mellom kommunane Lindås, Austrheim og Meland og Nordhordland Utviklingsselskap IKS * Støtte frå fylkesmannen i Hordaland og Hordaland fylkeskommune, og ein del av klimaplan for Hordaland Prosjekteigar Styringsgruppe: Prosjektleiar: Referansegruppe: Arbeidsgruppe: Nordhordland Utviklingsselskap IKS (Regionrådet i Nordhordland ) Rådmannsutvalet i Nordhordland Tonje Husum Aarland (Nordhordland Utviklingsselskap IKS) Astrid Holte (FM), Egil Hauge (FM), Hans-Christian Engum (HFK), Trygve Torsteinsen (Landbruksrådgivinga), Thomas Lindås (Austrheim kommune), Magnar Askeland (bonde), Vidar Raugstad (regional entreprenør), Arnold Matre (Lindås kommune) Asbjørn Toft (Austrheim kommune), Kjartan Nyhammer (Lindås kommune), Laila Bjørge og Marius Flemmen Knudsen (Meland kommune)
Jordmassar frå problem til ressurs «Ta vare på matjorda» * Prosjektet sitt overordna mål: Nytta massar frå utbygging som ressurs til nytte for matproduksjon/ landbruk og samfunn på ein måte som førebygg konfliktar med innbyggarane og miljøet * To strategiar: - På bakgrunn av eksisterande kunnskap og utfordringar framover; utarbeide ein rettleiar for massehandtering i regionen knytt til offentleg rettsleg handsaming - Kompetanseoppbygging gjennom kurs for grunneigarar og entreprenørarar og seminar for forvaltninga
Jordmassar frå problem til ressurs «Ta vare på matjorda» * Arbeidsgruppa i gong med hovudprosjektet mai 2015 * Rettleiar: ferdig 1. mars 2016 * Møte med referansegruppa august 2015 * Kurs: gjennomføring vinter 2016 * Miniseminar for målgruppa i kommunane i regionen november 2015 * Seminar for forvaltninga i april/mai 2016 (vedtak frå rådmannsutvalet 17.09.15)
Jordtipp på Mjåtveit i Meland kommune «Ta vare på matjorda»
Jordtipp på Langeland i Meland kommune «Ta vare på matjorda»
Å bygge opp kompetanse og forståing i alle ledd entreprenørar, reguleringsmynde, miljømynde, transportørar, mottakarar (bønder), lokale og regionale styresmakter og konsulentselskap Industrien treng byggjeland bøndene og landet vårt treng meir dyrkbar jord