Møteinnkalling. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune. Formannskap - Næringssaker. Utvalg: Møtested:, Formannskapssal/Tlf Dato: Tidspunkt: 10:30

Transkript

1 Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Møteinnkalling Formannskap - Næringssaker Utvalg: Møtested:, Formannskapssal/Tlf Dato: Tidspunkt: 10:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter kun etter nærmere beskjed. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune 9146 Olderdalen, for Svein O. Leiros (s.) leder Greta Larsen e.f. (s.) sekretær -1-

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 47/15 Høring - endringer i valgloven 2015/177 PS 48/15 PS 49/15 Søknad om viderefinansiering av Visit Lyngenfjord AS Søknad om fradeling av boligtomt på eiendommen gnr. 30 bnr. 15 -dispensasjon etter Plan- og bygningsloven - klage på Kåfjord Formannskap sitt vedtak i sak 41/15 (næringssaker. 2015/ /217-2-

3 Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: 050 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 47/15 Formannskap - Næringssaker Høring - endringer i valgloven Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Høring - endringer i valgloven (L)(269665) 2 Høringsnotat Rådmannens innstilling Legges fram uten innstilling. Saksopplysninger Frist for innsending av uttalelser til høringsnotatet er 25. januar Forslag til endringer i valgloven Valgloven 3-4 skal lyde: (1) Rett til å kreve seg fritatt fra valg til fylkesting og kommunestyre har den som avgir skriftlig erklæring om at vedkommende ikke ønsker å stille til valg på den aktuelle valglisten. (2) Erklæring som nevnt må settes frem innen den frist fylkesvalgstyret eller valgstyret setter, ellers tapes retten til å strykes fra listeforslaget. (3) Den som unnlater å kreve seg fritatt fra å stå på liste, kan ikke nekte å motta valg. Valgloven 9-5a (ny) skal lyde: Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen (1) Kommunene kan selv vedta å ta i bruk en ordning med elektronisk avkryssing i manntallet. I så fall gjelder 9-5 tilsvarende, med unntak av fjerde ledd. I stedet gjelder følgende: (2) Stemmestyret skal krysse av i det elektroniske manntallet både for velgere som er manntallsført i vedkommende krets og for velgere som er manntallsført i andre kretser i kommunen. -3-

4 (3) Velgere som ikke er innført i manntallet i den kretsen stemmen avgis, skal levere stemmeseddelen til stemmestyret som stempler denne med offisielt stempel. Velgeren legger selv stemmeseddelen ned i en urne. (4) Velgere som allerede er krysset av i manntallet skal ikke legge stemmeseddelen i urnen. Stemmeseddelen skal behandles som fastsatt i valgforskriften 31. (5) Stemmesedler fra velgere som er manntallsført i annen krets enn der de er avgitt, skal telles opp i den kretsen der de er avgitt. (6) Ved strømbrudd eller kommunikasjonsbrudd mot manntallet skal stemmeseddelen ikke legges i urnen. Disse stemmesedlene skal behandles som beredskapsstemmer etter følgende prosedyre: Etter at stemmeseddelen er stemplet, legger velgeren denne selv i en stemmeseddelkonvolutt og limer denne igjen. Stemmemottaker legger stemmeseddelkonvolutten sammen med valgkortet i en beredskapskonvolutt. I kommuner med todagersvalg, skal eventuelle beredskapsstemmer mottatt på søndag behandles og krysses av i det elektroniske manntallet før valglokalene åpner på mandag. Valgloven skal lyde: Fylkesvalgstyret skal underrette de valgte representantene og vararepresentantene om valget. Valgloven skal lyde: Valgstyret skal underrette de valgte representantene og vararepresentantene om valget. Forslag til endrede frister for forhåndsstemmer Alternativ 1. Endre lovfestet frist for avleggelse av forhåndsstemmer: Valgloven 8-1(2) første punktum skal lyde: Forhåndsstemmegivningen må ikke foregå senere enn siste torsdag før valgdagen innenriks, herunder på Svalbard og Jan Mayen, og nest siste fredag før valgdagen utenriks. Alternativ 2. Endre lovfestet frist for godkjenning av forhåndsstemmer: Valgloven 2-7 (3) skal lyde: Valgstyret skal sørge for at stemmeberettiget bosatt i utlandet, som ikke har vært folkeregisterført som bosatt i Norge noen gang i løpet av de siste 10 år før valgdagen, føres inn i manntallet i kommunen dersom vedkommende søker om innføring innen kl. 17 dagen etter valgdagen. Valgloven 8-1 (3) skal lyde: Velgeren er selv ansvarlig for å avgi forhåndsstemme på et tidspunkt som gjør at forhåndsstemmegivningen kommer inn til valgstyret innen kl. 17 dagen etter valgdagen. Valgloven 10-1 (1) bokstav g skal lyde: g) stemmegivningen er kommet inn til valgstyret innen kl. 17 dagen etter valgdagen. Vurdering -4-

5 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/ Høring - endringer i valgloven Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i valgloven, jf. vedlagte høringsnotat. Frist for innsending av uttalelser til høringsnotatet er 25. januar Høringssvar skal sendes digitalt via «Send inn høringssvar» på For å gi høringssvar, gå til: Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser. Det gjøres oppmerksom på at også andre enn de som står på høringslisten kan avgi uttalelse. Alle høringssvarene blir lagt ut på departementets nettsider. Vi ber om at høringsinstansene vurderer om saken bør sendes videre til underliggende organ, organisasjoner osv. som ikke står på høringslisten. Med hilsen Siri Dolven (e.f.) Fung. avdelingsdirektør Benedicte Bergseng Mælan seniorrådgiver Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Benedicte Bergseng NO-0032 Oslo Org no. Mælan postmottak@kmd.dep.no

6 Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 2-6-

7 Høringsnotat om forslag til endringer i valgloven -7-

8 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Grunnprinsipper for valg i Norge Kjennetegn ved en god valggjennomføring Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen Gjeldende rett Bakgrunn for elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen Tidligere erfaring og evaluering av forsøkene Forsøk ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i Forsøk ved stortingsvalget i Forsøk ved kommunestyre- og fylkestingsvalget Departementets vurderinger Departementets forslag For sent innkomne forhåndsstemmer Gjeldende rett Problemstillingen Tidligere erfaringer Erfaring fra og evaluering av kommunestyre- og fylkestingsvalget Endret problemstilling ved at Posten slutter med postomlevering på lørdager Departementets vurderinger og forslagsalternativer Endre lovfestet frist for å avlegge forhåndsstemmer Endre lovfestet frist for å godkjenne forhåndsstemmer Fritak fra valg ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg Bakgrunn Departementets vurdering og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Forslag til endringer i valgloven Høringsinstanser

9 1 Innledning Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremmer i dette høringsnotatet forslag til enkelte endringer i valgloven. Det foreslås at elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen og forenklet fremgangsmåte for mottak av fremmede stemmer innføres som en frivillig ordning for kommunene. Kommuner som ønsker å benytte seg av elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen må tilrettelegge for dette i alle valglokaler i kommunen. Videre foreslås det en presisering og forenkling av lovteksten i valgloven 3-4, slik at det fremkommer at den som unnlater å kreve seg fritatt innen den fristen valgstyret setter, ikke kan nekte å motta valg. Problemstillinger knyttet til for sent innkomne forhåndsstemmer drøftes i høringsnotatet, men departementet fremmer ingen konkrete lovendringer på nåværende tidspunkt. Da Posten i løpet av 2016 slutter med postlevering på lørdager, legger departementet frem tre mulige alternativer for å sikre at antallet forhåndsstemmer som avgis fredag før valgdagen kommer fram i tide til å telle med i valgoppgjøret. Departementet ber om tilbakemeldinger i høringsrunden på alle disse alternativene. 2 Grunnprinsipper for valg i Norge Den norske valglovgivningen og valgsystemet er bygget opp rundt flere grunnprinsipper. I valglovens formålsbestemmelse står det at Formålet med loven er å legge forholdene til rette slik at borgerne ved frie, direkte og hemmelige valg skal kunne velge sine representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. Valgordningen er basert på prinsippene om direkte valg og forholdsvalg i flermannskretser. Direkte valg innebærer at velgerne stemmer direkte på representanter for valgdistriktet ved å gi sin stemme til en valgliste. Forholdsvalg innebærer at representantene fordeles etter det innbyrdes forhold mellom de stemmetall som tilfaller de enkelte valglister. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg velges representanter til kommunestyrer og fylkesting. Hver kommune og hvert fylke utgjør ett valgdistrikt. Kommunestyret/fylkestinget fastsetter selv antall representanter innenfor lovbestemte minimumskrav i forhold til innbyggertallet i kommunen/fylket. Ved stortingsvalg er landet delt inn i 19 valgdistrikt som tilsvarer fylkene, inkludert Oslo kommune, som er eget fylke. Det velges 169 representanter til Stortinget. Hvor mange representanter som skal velges fra hvert valgdistrikt avhenger av fylkenes innbyggertall og areal. Hver innbygger teller ett poeng, mens hver kvadratkilometer teller 1,8 poeng. Av de 169 representantene velges 150 som distriktsrepresentanter, mens 19, ett mandat fra hvert fylke, velges som utjevningsmandater. Denne beregningen gjøres hvert åttende år. Det ble sist gjort i Neste beregning skal gjøres forut for stortingsvalget i Grunnloven inneholder enkelte grunnleggende bestemmelser om stortingsvalg. Disse gjelder blant annet vilkårene for og tap av stemmerett, antall stortingsrepresentanter og fordelingen av disse på fylkene, valgmåten, valgbarhetskriteriene og prøvingen av valgets gyldighet. 3-9-

10 De nærmere regler om gjennomføringen av valg, både til storting, fylkesting og kommunestyrer, er samlet i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven). I tillegg er det fastsatt en forskrift med nærmere bestemmelser (valgforskriften). 3 Kjennetegn ved en god valggjennomføring Valg i Norge skal være frie, hemmelige og direkte. Alle gyldige stemmer skal telles, stemmegivningen skal være hemmelig og opptellingen skal være korrekt. Det er også viktig at velgerne får nok informasjon om hvordan stemmen skal avlegges og at tilgjengeligheten til valglokalene er god. Alle skal kunne avlegge stemme uten å bli utsatt for press eller utilbørlig påvirkning. I Norge er det en svært høy grad av tillit til valget. Det som har størst betydning for at velgerne skal ha tillit til valggjennomføringen, er møtet med valgfunksjonærene i valglokalet. Betydningen av at kommunene har godt tilrettelagte valglokaler som er oversiktlige, god opplæring og valgfunksjonærer med trygghet og kompetanse kan ikke overvurderes. Alle velgere skal møtes med respekt og få den hjelpen de har behov for og ønsker. Lange køer, kaos, usikkerhet og feil kan bidra til å svekke tilliten til valget. Omtale av uheldige episoder i mediene kan være med på å forsterke et negativt inntrykk. Antall klager kan si noe om kvaliteten på valggjennomføringen, særlig dersom de tas til følge. Antall kryss i manntallet og antall stemmesedler i urnene skal være likt. Ettersom det håndteres over 3 millioner stemmesedler, og det på valgdagen tas imot stemmer i ca lokaler, vil det forekomme avvik. Et hvert avvik er imidlertid uheldig og bør unngås. Etter valgloven 13-1 har alle med stemmerett ved valget klagerett. Man kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget. Valgloven 6-8 regulerer klageadgangen over valgstyrets og fylkesvalgstyrets vedtak om å godkjenne eller forkaste et listeforslag. Valgloven opererer med tre ulike klagefrister. Fristen er syv dager etter vedtak når det gjelder klage over vedtak om å godkjenne eller forkaste listeforslag, jf Når det gjelder klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget, jf. 13-1, er fristen syv dager etter valgdagen, mens klagefrister over valgoppgjøret er syv dager etter vedtaket om valgoppgjør Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 ble det mottatt ni klager. I 2011 ble det mottatt 27 klager. Eksempler på forhold det ble klaget på er mangel på stemmesedler for enkelte partier, organisering av valg i valglokalet, brudd på rutiner, feilregistreringer og opptellingen. Ingen klager ble gitt medhold

11 4 Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen Alle velgere som har stemmerett ved valget er innført i manntallet i en kommune. Når velgerne avgir stemme krysses det av i manntallet etter hvert som velgerne møter fram i valglokalet. Hensikten med slik avkryssing er å ha kontroll på hvilke velgere som har avgitt stemme, slik at ingen får avgi mer enn én stemme. Denne avkryssingen har på valgdagen blitt gjort i papirmanntall, med unntak av forsøk med elektronisk avkryssing i enkelte kommuner ved de tre siste valgene. Hver valgkrets har kun manntallet som tilhører kretsen, og det enkelte stemmestyre 1 har kun anledning til å sette kryss i manntallet for velgere tilhørende egen krets. Stemmer fra velgere som tilhører andre valgkretser har blitt overlevert valgstyret for en samlet behandling etter valglokalene er stengt. På landsbasis er det ca velgere som stemmer i en annen valgkrets enn der vedkommende er innført i manntallet. 4.1 Gjeldende rett Kommunestyret, eller valgstyret etter delegasjon, avgjør hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i, jf. valgloven 9-3 (1). Fremgangsmåten for stemmegivning på valgtinget fremgår av valgloven 9-5. Av 9-5 (2) fremkommer det at stemmestyret skal krysse av i manntallet ved velgerens navn. Videre fremkommer det av 9-5 (3) at etter at stemmeseddelen er stemplet skal velgeren selv legge denne i urnen. Det enkelte stemmestyre har kun tilgang til manntallet for egen valgkrets. Velgere som ikke er innført i vedkommende del av manntallet skal ikke legge stemmeseddelen i urnen, jf. lovens 9-5 (4) og valgforskriftens 31. Dette kalles fremmede stemmer. Videre følger det at etter at stemmeseddelen er blitt stemplet skal velgeren selv legge denne i en stemmeseddelkonvolutt og gi den til stemmestyret. Stemmestyret legger stemmeseddelkonvolutten i en omslagskonvolutt, såkalt særskilt omslag, kleber den igjen, og påfører den velgerens navn, bostedsadresse og fødselsdato. Denne stemmegivningen godkjennes av valgstyret på et senere tidspunkt, jf. valgloven Bakgrunn for elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen innebærer at velgere krysses av i et felles elektronisk manntall. En slik løsning åpner muligheten for at velgere som tilhører andre valgkretser i kommunen kan bli krysset av i manntallet i det valglokalet de avgir sin stemme, og ikke lenger skal legge stemmeseddelen i en stemmeseddelkonvolutt som deretter legges i en omslagskonvolutt sammen med valgkortet. Alle velgere krysses direkte av i manntallet, og kan selv legge den stemplede stemmeseddelen i urnen. En endring i valgloven fastsatt 24. mai 2013 åpnet for elektronisk avkryssing i manntallet under forhåndsstemmegivningen for velgere som avgir forhåndsstemme i egen kommune. 1 Et stemmestyre er et organ som administrerer stemmegivningen i et valglokale, jf. valgloven

12 Det ble da innført en beredskapsbestemmelse i valgloven 8-4 (3). Hensikten med å innføre elektronisk avkryssing i manntallet under forhåndsstemmegivningen var todelt. For det første var det ønskelig med en prosedyre som i tilstrekkelig grad ivaretar prinsippet om hemmelig valg. For det andre var det departementets oppfatning at prosedyrer der et stort antall forhåndsstemmer ble lagt i konvolutt var omstendelig og burde forenkles. I all hovedsak støttet høringsinstansene opp om forslaget. Evalueringen i etterkant bekreftet at velgerne opplevde at prinsippet om et hemmelig valg ble ivaretatt i større grad. Det forenklet rutinene for kommunene, og behandlingen og opptellingen av forhåndsstemmene ble effektivisert. Hensikten med å innføre elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen er at dette effektiviserer valgavviklingen på valgdagen for velgere og valgfunksjonærer, både i valglokalet, under opptellingen og ved valgoppgjøret. Et annet hensyn er at elektronisk avkryssing i manntallet mest sannsynlig reduserer antall feilavkryssinger i manntallet, da man i stor utstrekning benytter strekkoden på valgkortet til å søke frem velgeren. Å endre fremgangsmåten til at konvolutten fjernes for velgere tilhørende andre valgkretser i kommunen, vil føre til at valghandlingen oppleves som mer ensartet for velgerne. Gjennomføringen blir da lik uansett hvilket valglokale man avgir stemme i. Dette imøtekommer også enkelte reaksjoner fra velgere på om stemmegivningen er hemmelig når stemmeseddelen legges i en stemmeseddelkonvolutt som legges i en omslagskonvolutt sammen med valgkortet. At velgerne opplever at prinsippet om et hemmelig valg er ivaretatt er av stor betydning for tilliten til valggjennomføringen. Valgadministrasjonssystemet EVA har ferdig utviklet en slik funksjonalitet for elektronisk avkryssing i manntallet i valglokalet på valgdagen. For å få tilgang til denne løsningen må valglokalene ha internettilgang. Løsningen ble testet ut i ved valgene i 2011, 2013 og Nedenfor gis det en kort gjennomgang av erfaringene fra disse forsøkene. Det innebærer noe risiko å gjennomføre avkryssingen i manntallet på valgdagen elektronisk. For å imøtekomme denne risikoen er det departementets vurdering at dette krever gode og enkle beredskapsrutiner. Det må også sørges for god redundans i hvert enkelt valglokale, slik at man har flere muligheter for tilgang til det elektroniske manntallet. Det er utarbeidet en manuell rutine som kan iverksettes hvis det oppstår kommunikasjonseller strømbrudd på valgdagen. Denne rutinen er enkel, og innebærer at velgerne fortsatt får avgitt stemme. Stemmen legges i en stemmeseddelkonvolutt, som igjen legges i en oransje beredskapskonvolutt sammen med velgerens valgkort. Stemmene kontrolleres og krysses av i manntallet i ettertid av valgstyret. Dersom denne rutinen må gjennomføres i stor skala, vil det sannsynligvis medføre at enkelte velgere vil reagere på om hemmeligholdet er tilstrekkelig ivaretatt. Det kan også føre til at valgresultatet blir forsinket. Et kommunikasjons- eller strømbrudd av lang varighet vil sannsynligvis medføre økt kødannelse i valglokalene

13 4.3 Tidligere erfaring og evaluering av forsøkene Første gang elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen ble testet ut var i 1993 i Oslo og Bergen. Dette forsøket var ikke vellykket. Rapporten fra forsøket konkluderte med at gjennomføring med elektronisk avkryssing i manntallet gav svært få gevinster i seg selv, og at nytten ikke ville kunne veie opp mot kostnadene. Rapporten påpekte imidlertid at dersom et slikt forsøk skulle bli innført som en del av et elektronisk valg, med for eksempel elektronisk valgoppgjør og grensesnitt til media, ville nytteverdien og effektiviteten være mye høyere. Rapporten tilrådet å vente med elektronisk avkryssing i manntallet til man hadde en større grad av elektronisk løsninger ved valg. Det ble gjennomført forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet og forenklet fremgangsmåte for mottak av fremmede stemmer på valgdagen i 2011 i kommunene Hammerfest, Bodø, Ålesund, Bremanger, Radøy, Sandnes, Mandal, Re og Tynset. I 2013 ble forsøket utvidet med kommunene Oslo, Bergen, Trondheim, Fredrikstad og Larvik. Forsøket ble videreført og utvidet med 12 kommuner i Forsøk ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 Som en del av forsøket med elektronisk stemmegivning ble det ved valget i 2011 også gjennomført forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen i de 10 forsøkskommunene. Funksjonalitet for slik avkryssing var utviklet som en del av valgadministrasjonssystemet EVA. Dette forsøket omfattet avkryssing i et elektronisk manntall både for velgere som var manntallsført i kretsen og for velgere som tilhørte andre valgkretser i kommunen, såkalte fremmede stemmer. De fremmede stemmene ble, etter stempling av stemmeseddelen, lagt direkte i en egen urne for fremmede stemmer uten særskilt omslag. Erfaringene fra dette forsøket viste at løsningen var enkel å bruke. I tillegg foregikk selve avkryssingen lettere ved avkrysserbordet, og det ble derfor mindre kødannelser. Mottak av velgere fra andre kretser ble også betydelig enklere ved at de kunne krysses av direkte i manntallet og legge stemmeseddelen rett i urnen. Valgmedarbeiderne gav gode tilbakemeldinger på rutinen og opplyste at systemet var enkelt å bruke. I enkelte kommuner hadde systemet noe nedetid i en kort periode, noe som medførte at kommunene måtte gå over til beredskapsrutinen. Beredskapssituasjonene ble gjennomført uten problemer Forsøk ved stortingsvalget i 2013 Ved stortingsvalget i 2013 ble EVA innført i samtlige kommuner og fylkeskommuner. Som følge av endringen i valgloven om mottak av forhåndsstemmer fra velgere som avgir stemme i den kommunen de er manntallsført i, benyttet alle elektronisk avkryssing i manntallet i forhåndsstemmeperioden. 15 kommuner ble invitert til å delta i forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen. Fordi det var ønskelig med kontinuitet, ble de 10 kommunene som deltok i 2011 invitert igjen. I tillegg ble forsøket ble utvidet med fem nye kommuner: Fredrikstad, 7-13-

14 Larvik, Oslo, Trondheim og Bergen. Det var ønskelig å få erfaringer med ordningen i kommuner med et høyt antall stemmeberettigede, da departementet antok at effektiviseringspotensialet ville øke med antall mottatte fremmede stemmer. Erfaringene fra 2013 viste at forsøket var tids- og ressurskrevende. Dette gjaldt særlig forarbeidet i forbindelse med å kontrollere nettilgang i valglokalene, samt å anskaffe og plassere teknisk utstyr og annen infrastruktur. Kommunene gav også tilbakemeldinger på at rekruttering av valgmedarbeidere var mer krevende enn tidligere, siden forsøket til en viss grad satte krav til IKT-kompetanse. Forsøket innebar en del ekstra kostnader, spesielt for de største kommunene. Til tross for økt ressursbruk og kostnader, mente kommunene som deltok i forsøket at det var verdt investeringen, fordi avviklingen på valgdagen ble effektivisert, og valgresultatene ble raskere ferdigstilt. De tekniske løsningene fungerte godt, og det var få stemmer som ble tatt imot i beredskapskonvolutter. EVA hadde god kapasitet, og det var ikke nedetid på systemet valgdagen. I 2013 ble innretningen på mottak av fremmede stemmer noe endret sammenlignet med Endringen innebar at stemmer fra velgere som tilhørte andre valgkretser i kommunen også ble lagt i samme urne som de ordinære valgtingsstemmene. Denne kategorien ble dermed helt fjernet for forsøkskommunene, og bidro til ytterligere effektivisering både for velgerne og for valgfunksjonærene Forsøk ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Departementet anså forsøkene i 2011 og i 2013 som vellykkede, men det var behov for å videreføre forsøksordningen ved ytterligere et valg. Det var ønskelig med erfaring over tid, særlig fra de kommunene med antatt størst effektiviseringspotensial, for å se om ordningen bidrar til større effektivisering av gjennomføringen av valget. Forsøket i 2015 ble utvidet med 12 nye kommuner, og omfattet da 27 kommuner og ca 1,7 millioner stemmeberettigede. I forbindelse med forsøkene i 2011 og 2013 ble kommunene fulgt tett opp av departementet. Det ble blant annet opprettet en prosjektgruppe for nye kommuner ved hvert av forsøkene. I 2015 var det en forutsetning at kommuner som var omfattet av forsøket for første gang skulle gjennomføre dette uten tett oppfølging fra departementet. Kommunene gjennomførte ved å forholde seg til forsøksforskriften, en kort veiledning fra departementet og annen tilgjengelig informasjon. Departementet har evaluert forsøket i forbindelse med valget I evalueringen oppgir kommunene at den tilgjengelige informasjonen fra departementet var god, og at de følte seg godt forberedt i forkant av valgdagen. En del kommuner innhentet også erfaringer fra tidligere forsøkskommuner. Kommune sier videre at det er ønskelig med mer detaljerte krav til nødvendig teknisk utstyr. Som i 2013 viser tilbakemeldingene at forsøket var tids- og ressurskrevende. Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen innebærer et forberedende arbeid som krever betydelige ressurser og økte kostnader. Alle kommunene som har deltatt i forsøket 8-14-

15 opplyser at det er behov for mer IKT-kompetanse. Dette gjelder særlig i forbindelse med utbedringen av nettilganger i valglokaler, innkjøp av utstyr og lignende, og ikke for valgfunksjonærene på valgdagen. Økningen i kostnader varierer fra kommune til kommune. De fleste oppgir at mesteparten av kostnadsøkningen er en engangsinvestering ved innføring av ordningen. Kommuner som har deltatt over tid opplyser at kostnadene etter hvert dreier seg om vedlikehold og mindre kjøp av teknisk utstyr. Alle kommunene som har svart på undersøkelsen oppgir at de er fornøyd med ordningen med elektronisk avkryssing i manntallet og at de ønsker at ordningen blir permanent. Kommunene konkluderer med at ekstra kostnader og økt ressursbruk i forberedelsesarbeidet er verdt det når resultatet er en mer effektiv avvikling i valglokalet, færre feil og raskere opptelling. Kommunene ønsker ikke å gå tilbake til avkryssing i et papirmanntall. 4.4 Departementets vurderinger Den teknologiske utviklingen fra det første forsøket med elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen ble gjennomført i 1993 til 2015 er omfattende. Dette gjelder både elektroniske løsninger som benyttes ved gjennomføring av valg og i samfunnet generelt. Innbyggerne i Norge i dag forventer at det offentlige tilbyr gode digitale tjenester, noe som også gjelder på valgområdet. Digitalisering bidrar i stor grad til forenkling og effektivisering av rutiner, samt bedre orden og kontroll. Velgernes tilgjengelighet til et valglokale for å kunne avgi stemme er et viktig prinsipp. Dette innebærer at velgeren skal ha et valglokale i sitt nærområde og at valglokalet skal være tilgjengelig for alle velgergrupper. Inndelingen av kommunen i valgkretser er et viktig virkemiddel for å ivareta dette. Forut for hvert valg vurderer kommunen endringer i valgkretsene. I 2015 ble antall valgkretser redusert. På spørsmål om reduksjon av valgkretser oppgir enkelte kommuner at dette ble gjort under en forventning av at man skulle gå over fra avkryssing i manntall på papir til elektronisk avkryssing. Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen vil forenkle og effektivisere valghandlingen. Det er departementets vurdering at kommunene først og fremst må ivareta hensynet til god tilgjengelighet for velgeren, slik at kommunene ikke slår sammen valgkretser kun som en direkte konsekvens av innføring av elektronisk avkryssing i manntallet, eksempelvis for å holde kostnadene til dette så lave som mulig. Kommuner som innfører elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen må sørge for at valglokalene også har god og stabil tilgang til Internett. Dette kan for enkelte kommuner innebære at man må benytte andre lokaler enn tidligere, eventuelt ta kostnaden med å legge inn nettilgang. Dersom et valglokale har ustabil internettforbindelse, kan det føre til at man må iverksette beredskapsrutinen i stor skala. Etter departementets vurdering vil det sannsynligvis medføre at enkelte velgere vil reagere på om hemmeligholdet er tilstrekkelig ivaretatt, og det vil kunne føre til kødannelse og forsinkelse i opptellingen. Videre innebærer denne ordningen at stemmesedler fra både velgere som er manntallsført i den enkelte valgkrets og velgere som er manntallsført i andre valgkretser i kommunen legges i samme urne, og at de telles opp samlet. Når stemmeseddelen legges direkte i 9-15-

16 urnen vil man ikke vite i hvilken krets velgeren som har avgitt stemmen opprinnelig kommer fra. Den kretsvise rapporteringen av de opptalte stemmesedlene vil derfor inneholde stemmesedler fra velgere tilhørende ulike kretser. Det elektroniske manntallet vil derimot ha kontroll på hvor mange velgere som møter fram i den enkelte valgkrets. Etter at valgoppgjøret er ferdig, vil fremmøte basert på kryss i manntallet i den enkelte valgkrets kunne rapporteres. Det er departementets vurdering at dette ivaretar behov for informasjon om fremmøte i den enkelte valgkrets. 4.5 Departementets forslag Departementet foreslår at elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen og forenklet fremgangsmåte for mottak av fremmede stemmer innføres som en frivillig ordning for kommunene. Kommuner som ønsker å benytte seg av elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen må tilrettelegge for dette i alle valglokaler i kommunen. Videre må kommuner som benytter denne ordningen regne med at valgforberedelsene blir mer ressurskrevende, og at det særlig vil være behov for IKT-kompetanse. Forslaget innebærer at det fastsettes en beredskapsrutine som iverksettes ved strømbrudd eller kommunikasjonsbrudd mot manntallet. Bestemmelsen medfører at velgeren ikke kan legge stemmeseddelen rett i urnen, og at det benyttes et eget beredskapsomslag. Videre foreslås det at kontroll og godkjenning av slike beredskapsstemmer gjøres av valgstyret. I kommuner med todagersvalg må eventuelle beredskapsstemmer mottatt på søndag behandles og krysses av i det elektroniske manntallet før valglokalene åpner på mandag. 5 For sent innkomne forhåndsstemmer Forhåndsstemmegivningen er et tilbud til velgere som ikke ønsker eller har mulighet til å stemme på valgdagen(e). Når en velger avgir forhåndsstemme i en annen kommune enn der vedkommende er folkeregistrert, må kommunen som har mottatt stemmen sende den videre til velgerens hjemkommune. En forhåndsstemme skal godkjennes dersom stemmen er kommet inn til valgstyret innen kl. 21 på valgdagen. For sent innkomne forhåndsstemmer er forhåndsstemmer som kommer inn til valgstyret etter denne fristen. Disse forkastes og teller ikke med i valgoppgjøret. Valgsystemet er avhengig av velgernes tillit, og vi har en høy grad av tillit til valggjennomføringen i Norge. For å opprettholde denne tilliten fra velgerne er det viktig at stemmer avgitt innenfor de lovbestemte fristene blir talt med i oppgjøret. Dette er en berettiget forventning fra velgernes side. Det må være et hovedhensyn at færrest mulig forhåndsstemmer blir forkastet. Vurderingen av problematikken med for sent innkomne forhåndsstemmer beror på en avveining mellom to hensyn. På den ene siden ønsket om at forhåndsstemmegivningen skal være et best mulig tilbud for velgerne, med stor grad av tilgjengelighet. Av hensyn til velgernes mulighet for å avgi stemme så nært opp til valgdagen som mulig, bør fristen for forhåndsstemmegivning settes så sent som mulig før valgdagen

17 På den annen side er det et ønske om at det endelige valgoppgjøret skal være ferdig tidligst mulig, både av hensyn til valgsystemets legitimitet, velgernes og medias behov for rask og korrekt informasjon og for kandidatene som stiller til valg. Fristen for mottak av stemmer bør settes tidlig for å få et så pålitelig foreløpig valgresultat som mulig allerede valgkvelden. Antall for sent innkomne forhåndsstemmer økte fra 677 i 2009 til 1000 i 2011 og 1653 i Departementets undersøkelse etter valget i 2015 viser at tallet har sunket til 433 i Stortinget har vedtatt at antallet omleveringsdager for post reduseres fra seks til fem dager fra og med 2016 på grunn av fallende volum av post, noe som innebærer at distribusjon av post på lørdager faller bort. Dette fører til utfordringer med å få frem forhåndsstemmer i tide ved kommende valg. Departementet vil i dette høringsnotatet skissere tre alternativer for å imøtekomme dette. 5.1 Gjeldende rett Velgerne kan forhåndsstemme i alle landets kommuner. Det følger av valgloven 8-1 (2) at forhåndsstemmegivningen innenriks skal avsluttes fredag før valgdagen. Det er ikke angitt noe klokkeslett. Forhåndsstemmer som skal godkjennes og telle med i valgoppgjøret må være kommet inn til valgstyret senest valgdagen kl. 21. Stemmer som kommer etter denne fristen skal forkastes, jf. valgloven 10-1 bokstav g. En innskjerping av valgforskriften i juni 2015 sier i 27 (8) at forhåndsstemmer mottatt i løpet av de to siste ukene av forhåndsstemmeperioden skal sendes videre til velgerens hjemkommune hver dag for å sikre at flest mulig forhåndsstemmer kommer frem innen fristen kl. 21 på valgdagen. Ved fremsendelsen av omslagskonvoluttene skal det benyttes forsendelseskonvolutter. Det er videre et krav at forhåndsstemmegivningene skal sendes som A-post eller på raskere måte, jf. valgforskriften 27 (9). Det er velgeren selv som er ansvarlig for å avgi forhåndsstemme på et tidspunkt som gjør at forhåndsstemmegivningen kommer inn til valgstyret innen valgdagen kl. 21, jf. valgloven 8-1 (3) Velgere som oppholder seg i utlandet kan forhåndsstemme på utenriksstasjoner, konsulater og hos stemmemottakere oppnevnt av departementet. Utenriks stemmegivning avsluttes nest siste fredag før valgdagen, jf. valgloven 8-1 (2). Det er ikke satt noen frist for når utenriksstemmene senest skal sendes til velgerens hjemkommune. Departementet har imidlertid gitt ut en veileder 2 for stemmemottakere ved forhåndsstemmegivning utenriks. 2 Veilederen er tilgjengelig her: e_utenriks_h-2340.pdf

18 5.2 Problemstillingen Ved stortingsvalget i 2013 kom forhåndsstemmer for sent frem til å telle med i valgoppgjøret og ble derfor forkastet. Etter valget i 2013 kommenterte Stortingets fullmaktskomité problemstillingen i Innst. 1S ( ), og uttalte at de fant antallet for sent innkomne forhåndsstemmegivninger uakseptabelt høyt. Etter komiteens mening bør det stilles enda klarere krav til forsendelsen av forhåndsstemmer. Komiteen ba departementet vurdere om det bør gis regler om dette, for eksempel i forskrift. Det er ulike grunner til at forhåndsstemmer kommer for sent frem. Blant annet skyldes det feilsending, forveksling av kommuner, at stemmemottaker sender stemmene for sent fra seg, mangelfull adressering, eller forsinkelser i postgangen. Tilbakemeldinger fra kommunene i etterkant av valget i 2013 viste at årsakene til forsinkelsene ofte var manglende etterlevelse av rutiner, som bruk av A-post eller daglig oversendelse av stemmer til andre kommuner. Dette tydet på at antall for sent innkomne forhåndsstemmer burde kunne reduseres ved å skjerpe inn de eksisterende rutinene. Under opplæringen av kommunene våren 2015 understreket departementet det ansvaret kommunene har for å få sendt forhåndsstemmer på rett måte innen fristen. Det ble også gitt grundig innføring i krav til forsendelse av forhåndsstemmer og i gjeldende frister. Departementet fastslo i Prop. 83 L ( ) at det var et manglende datagrunnlag for å kunne endre fristen for sending eller mottak av forhåndsstemmer, men ønsket en evaluering av problemstillingen etter valget i 2015 for å skaffe et bedre beslutningsgrunnlag. 5.3 Tidligere erfaringer Dette temaet har vært til diskusjon og behandling i Stortinget flere ganger. Departementet har ved tidligere anledninger drøftet hvorvidt det bør iverksettes tiltak for å redusere antall for sent innkomne forhåndsstemmer. I Ot.prp. nr. 24 ( ) ble det vurdert om fristen for å avgi forhåndsstemme burde fremskyndes, til for eksempel torsdag før valgdagen, og om fristen for når avgitte forhåndsstemmer må være valgstyret i hende skulle forlenges. Departementet gikk ikke inn for å endre på disse fristene, både av hensyn til at velgerens mulighet til å stemme ikke bør avgrenses mer enn nødvendig og for at valgresultatet skal bli klart raskt. Departementet var da av den oppfatning at en vesentlig del av problemet kunne løses ved å stille krav om at forhåndsstemmer skulle sendes med A-post. Et slikt krav ble forskriftsfestet. Problemstillingen ble vurdert på nytt i Prop. 52 L ( ), der departementet konkluderte med at antallet for sent innkomne forhåndsstemmer har holdt seg på et stabilt nivå, og at fremskyndelse av fristen for å avlegge forhåndsstemme utenriks ser ut til å ha hatt en positiv effekt på antall forhåndsstemmer som kommer for sent fra utlandet

19 5.4 Erfaring fra og evaluering av kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Departementet varslet i Prop. 83 L ( ) at det i forbindelse med valget i 2015 vil bli gjennomført undersøkelser for å kartlegge omfanget av for sent innkomne forhåndsstemmer. Undersøkelsen, som ble sendt til alle kommuner rett etter valgdagen, viste at 105 kommuner mottok for sent innkomne forhåndsstemmer. Totalt kom det 433 for sent innkomne forhåndsstemmer. 84 av disse ble avgitt utenriks. 318 stemmer, det vil si omkring tre fjerdedeler, ble mottatt på tirsdag etter valgdagen. Kommunene ble videre bedt om å oppgi de viktigste årsakene til at forhåndsstemmer kommer for sent, og oppgir sen poststempling, feiladressering, sen postgang innenriks og utenriks og underfrankering som grunner til at stemmer kom fram etter fristens utløp. Undersøkelsen viser videre at de aller fleste kommunene har fulgt den nye forskriftsfestede rutinen om videresending av forhåndsstemmer. 95,4 % av kommunene oppgir at de sendte forhåndsstemmer videre til andre kommuner hver dag det ble mottatt slike stemmer de siste to ukene av forhåndsstemmeperioden. Forsendelseskonvolutt ble benyttet av 81 % av kommunene. Blant de resterende kommunene oppgir de fleste at de brukte kommunens egne konvolutter eller vanlig konvolutt som var tydelig merket med "forhåndsstemme" og/eller "valgstyret". Enkelte kommuner har påpekt at manglende bruk av forsendelseskonvolutt hos noen kommuner er et problem. Departementet har under valgopplæringen ved valget 2015 understreket ansvaret kommunene har for å sende forhåndsstemmer på korrekt måte innen fristen. Kommunene må sørge for at alle stemmemottakere er oppmerksomme på ansvaret for riktig adressering til valgstyret i mottakerkommunen og bruk av A-post eller raskere som sendemåte, i tillegg til de nye forskriftsrutinene. Under opplæringen ble kommunene oppfordret til å foreta en selvstendig vurdering av forsendelse av forhåndsstemmer til andre kommuner på slutten av forhåndsstemmeperioden. Kommunene ble også oppfordret til å inngå lokalt samarbeid med Posten, slik at de får til gode ordninger når det gjelder levering og sending av forhåndsstemmer. Departementet har i tillegg avholdt møte med Posten i forkant av forhåndsstemmegivningen for å sikre fortsatt god kommunikasjon og samarbeid. Posten sendte også et brev til valgstyret i alle kommunene før forhåndsstemmegivningen startet. I brevet informerte Posten kommunene om kravene for håndtering av forhåndsstemmer og hvilke rutiner som bør følges for å unngå avvik i postgangen. For å legge til rette for bedre forsendelse av forhåndsstemmer fra utlandet, har departementet i samarbeid med Utenriksdepartementet sørget for at utenriksstasjonene har fått god og tilstrekkelig informasjon om forsendelse av forhåndsstemmer

20 Det valgadministrative systemet EVA har funksjonalitet som kan registrere data om mottak og videresending av forhåndsstemmer, også etter at valgoppgjøret er ferdig. Rutiner for registrering av disse stemmene har inngått i opplæringen av kommunene. Tilbakemeldingene fra kommunene etter kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015 viser en klar nedgang i antall for sent innkomne forhåndsstemmer i 2015 sammenlignet med tidligere valg, dette er illustrert i tabellen under. Totalt antall avgitte forhåndsstemmer Antall forhåndsstemmer sendt til andre kommuner Antall forhåndsstemmer registrert fredag før valgdagen som skal sendes Stortingsvalget 2009 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Stortingsvalget 2013 Kommunestyre- og fylkestingsvalget Ingen data Ingen data Ingen data Ingen data For sent innkomne forhåndsstemmer Innenriks Utenriks Totalt Andel for sent innkomne av totalt avgitte forhåndsstemmer 0,104 % 0,184 % 0,193 % 0,074 % Tabell 2. Forhåndsstemmer ved valgene Kilde: EVA; departementets spørreundersøkelser til kommunene etter valgene i 2009, 2011, 2013 og 2015; Statistisk Sentralbyrå. Det er departementets vurdering at både oppæringen og de tiltak som ble iverksatt i forkant av valget i 2015 synes å ha hatt en god effekt, slik at antall forhåndsstemmer som har kommet for sent fram til å telle med i valgoppgjøret har gått betydelig ned. 5.5 Endret problemstilling ved at Posten slutter med postomlevering på lørdager Ny postlov ble vedtatt av Stortinget i juni 2015 og trer i kraft 1. januar En konsekvens av denne loven er at Posten ikke har leveringsplikt av post på lørdager. Det er derfor departementets vurdering at det er nødvendig å se på eventuelle fristendringer, eller andre tiltak, for å sikre at ikke antall for sent innkomne forhåndsstemmer øker vesentlig ved stortingsvalget i Lørdagen før valgdagen er svært viktig for forsendelse av forhåndsstemmer, da dette er den siste ordinære postdistribusjonsdagen før valgdagen. Endringen i postloven innebærer at forhåndsstemmer som blir mottatt etter Postens innleveringsfristen fredag før valgdagen, blir liggende til mandag, og dermed først kommer frem til mottakerkommunen dagen etter valgdagen. For kommuner med to dagers leveringstid kan det medføre ytterligere leveringstid

21 Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015 ble det fredag 11. september registrert forhåndsstemmer som skulle til andre kommuner. Tilsvarende tall for stortingsvalget 2013 var forhåndsstemmer. Totalt var det ca velgere som benyttet muligheten til å avgi forhåndsstemme fredag før valgdagen i I postloven 12 er det fastsatt en unntaksbestemmelse som åpner for at myndigheten som er ansvarlig for valg kan inngå avtale med, eller pålegge leveringspliktig tilbyder, å sikre innsamling og utlevering av forhåndsstemmer innenriks siste helg før valgdag ved stortings-, fylkestings- og kommunestyrevalg. En eventuell slik avtale eller pålegg om levering siste lørdag før valgdagen i valgåret omfatter ikke en plikt til generell lørdagsomdeling. Lovendringen utelukker ikke at formidling av forhåndsstemmer kan sikres gjennom en avtale med en annen tilbyder. Det er anslått at en slik ordning vil medføre merkostnader på mellom 2 og 5 millioner kroner ved hvert valg. Det er myndigheten som har ansvar for valg i Norge som vil være ansvarlig for å dekke eventuelle merkostnader. 5.6 Departementets vurderinger og forslagsalternativer At noen forhåndsstemmer kommer for sent fram er dessverre ikke til å komme bort fra. Det er ikke mulig å eliminere alle feilkilder som kan oppstå i forsendelsen av forhåndsstemmer, enten det dreier seg om forsinkelser i postgangen, feiladressering, forveksling av kommuner eller annet. Det er departementets vurdering at de tiltak som er iverksatt før valget i 2015 har hatt positiv og ønsket effekt. Eventuelle endringer i valgregelverket må begrunnes i de forestående endringene i postloven. Det legges i dette høringsnotatet ikke fram et konkret forslag til hvordan utfordringen med opphør av lørdagsomdeling av post skal imøtekommes. Departementet ønsker i denne høringsrunden en vurdering av hvordan endringene i postloven i minst mulig grad skal påvirke velgerens mulighet til å avlegge forhåndsstemme, samtidig som man fortsatt sikrer at forhåndsstemmer som er avgitt innen fristen skal telle med i valgoppgjøret. Slik departementet ser det, er det tre alternativer som kan vurderes: endring av lovfestet frist for avleggelse av forhåndsstemmer endring av lovfestet frist for godkjenning av forhåndsstemmer ingen endring i lovverket Endre lovfestet frist for å avlegge forhåndsstemmer Å flytte fristen for når velgeren kan avgi forhåndsstemme fra fredag før valgdagen til for eksempel torsdag før valgdagen kan bidra til at antallet forhåndsstemmer som kommer for sent frem ikke øker. Flere kommuner trekker frem dette som et alternativ i spørreundersøkelsen gjennomført etter valget i En endring av fristen for å kunne avgi stemme vil imidlertid avgrense velgerens mulighet til å stemme. Det avgis et stort antall forhåndsstemmer den siste åpningsdagen. Ved siden av selve valgtinget er fredagen den dagen flest velgere kommer for å avlegge sin stemme

22 Tidligere erfaringer viser at endring av frister, som eksempelvis endring av åpningstid på valgdagen slik dette ble gjort i 2003, førte til at mange velgere som var vant til at lokalene var åpne til kl. 21 kom for sent frem til å kunne avgi stemme på valgtinget. Dette medførte flere klager og mye negativ oppmerksomhet i etterkant av lokalvalget i En må regne med en del uro i de første valgene før velgerne venner seg til nye regler. Det er sannsynlighet for at en innskrenkning av forhåndsstemmeperioden medfører at færre velgere får avgitt sin stemme, og at dette vil kunne svekke tilliten og omdømmet til valgavviklingen. Fordi dette er en endring som vil gripe direkte inn i velgerens muligheter til å delta i valget, er det grunn til å utvise noe varsomhet med å endre en frist som har vært uendret siden En slik endring vil kunne veie opp for problemene med forsendelse av forhåndsstemmer som oppstår med bortfallet av lørdagsdistribusjon fra Posten. Stemmer som blir levert torsdag etter Postens frister vil kunne videresendes på fredag og fortsatt rekke frem til riktig kommune valgdagen Endre lovfestet frist for å godkjenne forhåndsstemmer I dag må en stemme være valgstyret i hende, i den kommunen velgeren er manntallsført i, innen kl. 21 på valgdagen for å kunne bli godkjent og telle med i valgoppgjøret, jf. valgloven 8-1 (3) og 10-1 bokstav g. Ved å endre denne fristen fra mandag kl. 21 til f.eks. tirsdag kl. 17, vil ikke antall for sent innkomne forhåndsstemmer øke. En slik endring vil forsinke det endelige valgoppgjøret med noen timer. De fleste kommuner hadde ved stortingsvalget i 2013 innrapportert endelig valgresultat kl. 16 tirsdag etter valgdagen. Det vil også påføre det enkelte valgstyret noe merarbeid, da de sannsynligvis må ta en pause i opptellingen i påvente av forhåndsstemmer som er på vei i posten. En slik forlengelse av fristen for mottak av forhåndsstemmer vil imidlertid ikke påvirke velgernes adgang til å avgi stemme. En slik endring vil kunne veie opp for problemene med forsendelse av forhåndsstemmer som oppstår med bortfallet av lørdagsdistribusjon fra Posten. Stemmer som blir levert fredagen etter Postens frister vil kunne videresendes på valgdagen og fortsatt rekke frem til riktig kommune tirsdagen. Dersom denne fristen endres, bør også fristen for søknad om innføring i manntall for stemmeberettigede bosatt i utlandet, jf. valgloven 2-7 (3), endres tilsvarende. Det synes logisk at det fortsatt bør være identiske frister for godkjenning av en forhåndsstemme og søknad om innføring i manntall Ikke endre lovfestede frister Det tredje alternativet er å ikke endre fristene for avslutning av forhåndsstemmegivningen eller for når forhåndsstemmene må være valgstyret i hende. Da må man eventuelt benytte unntaksbestemmelsen i postloven 12, som innebærer å inngå avtale med en tilbyder om levering av post også på lørdagen før valgdagen, med de kostnader dette vil medføre for valgmyndigheten. En slik løsning vil også ha praktiske og operative utfordringer som må

23 løses før dette alternativet kan velges. Dette vil for eksempel være logistikkutfordringer for kommuner og tilbyder. Dersom fristene for avleggelse eller godkjenning av forhåndsstemmer ikke forskyves, risikerer man at antallet for sent innkomne forhåndsstemmer øker vesentlig. Tiltakene som ble iverksatt i 2015, og øvrige rutiner for forsendelse av forhåndsstemmer, betinger en dag med forsendelse av post mellom avslutningen av forhåndsstemmeperioden og fristen for når forhåndsstemmene må være valgstyret i hende. Dette alternativet innebærer derfor at myndighetene inngår en avtale med Posten eller en annen tilbyder for å sikre distribusjon av forhåndsstemmene fredagen før valgdagen. 6 Fritak fra valg ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg Valglovens regler om retten til å kreve seg fritatt fra å stå på valgliste ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg ble endret i lovvedtak 48 ( ) med virkning fra Denne endringen fikk først innvirkning ved lokalvalget i Departementet har i forbindelse med valget i 2015 mottatt henvendelser som tyder på at ordlyden i valgloven 3-4 (2) og (3) er egnet til å misforstås. Det anføres at teksten synes å åpne for at man i visse tilfeller kan påberope seg fritaksgrunner etter at man er blitt valgt. 6.1 Bakgrunn Når det gjelder retten til å kreve seg fritatt fra å stå på valgliste ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg lød valgloven 3-4 (1) tidligere: (1) Rett til å kreve seg fritatt fra valg til fylkesting eller kommunestyre har a) den som har gjort tjeneste som medlem av henholdsvis fylkestinget eller kommunestyret de siste fire år, b) den som har rett til fritak etter andre lover, c) den som er ført opp som kandidat på et listeforslag som er satt frem av noen andre enn et registrert politisk parti vedkommende er medlem av, og d) den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet vil kunne skjøtte sine plikter i vervet. Ved lov av 13. mai 2011 (i kraft 1. januar 2012) ble bestemmelsen endret og fikk følgende ordlyd: «Rett til å kreve seg fritatt fra valg til fylkesting og kommunestyre har den som avgir skriftlig erklæring om at vedkommende ikke ønsker å stille til valg på den aktuelle valglisten.» Samtidig ble fritaksgrunnene som var spesifikt nevnt i loven opphevet som overflødige. Lovendringen innebærer en generell rett til å kreve fritak fra å stille til valg til kommunestyre/fylkesting. Det kreves ingen begrunnelse for kravet. Man trenger ikke påberope seg særlige hensyn eller tilkjennegi politisk standpunkt. Det som kreves er en

24 skriftlig erklæring, med egenhendig underskrift, fra den som vil bli fritatt. Erklæringen må settes frem for vedkommende valgmyndighet innen den fristen denne fastsetter. Spørsmålet er om man kan man nekte å motta valget dersom man kan henvise til en fritaksgrunn. Valgloven 3-4 (2) og (3) lyder: (2)Kandidater som er satt opp på listeforslag må søke om fritak innen den frist fylkesvalgstyret eller valgstyret setter, ellers tapes retten til å strykes fra listeforslaget. Den som har fritaksgrunn, men som unnlater å påberope seg retten til fritak fra å stå på liste, kan ikke påberope seg dette forhold som fritaksgrunn etter å ha blitt valgt. (3)En valgt representant eller vararepresentant som ikke plikter å motta valget, må sende skriftlig melding om valget mottas eller ikke, innen tre dager etter å ha mottatt melding om valget. Ellers anses valget mottatt. Det følger av nr. 2 første punktum at den som vil kreve seg fritatt fra å stå på en valgliste må sette fram krav om dette innen den fristen valgstyret eller fylkesvalgstyret setter. I andre punktum i bestemmelsen presiseres det at man ikke kan kreve seg fritatt etter å ha blitt valgt, selv om man måtte ha en fritaksgrunn. Bestemmelsen i nr. 3 bygger på en forutsetning om at man i visse tilfelle kunne ha gyldig grunn til å nekte å motta valget, for eksempel fordi en fritaksgrunn hadde oppstått etter at valglistene var godkjent. 6.2 Departementets vurdering og forslag Intensjonen med lovendringen fra 2011 var å gi en mulighet for personer til å nekte å stå på valgliste, uten å måtte ha en nærmere angitt fritaksgrunn. Lovendringen innebærer en begrensning i ombudsplikten, som er et sentralt prinsipp i norsk rett på dette området. Lovendringen ble kombinert med en viss innskjerping i adgangen til å kunne kreve fritak etter at man var blitt valgt. Dette følger av nr. 2 andre punktum. Paragrafens nr. 3 ble ikke endret i Dette kan gi inntrykk av at det fortsatt vil være mulig å nekte å motta valg, ved å henvise til en fritaksgrunn, selv om man ikke har krevd seg strøket av listeforslaget. Et slikt inntrykk vil ikke være i samsvar med forutsetningen som ligger til grunn for endringen av 3-4 (1). Departementet mener det bør skje en presisering og forenkling av lovteksten i 3-4, for å klargjøre den rettslige realiteten. Det bør gå klart frem at den som unnlater å kreve seg fritatt innen den fristen valgstyret setter, ikke kan nekte å motta valg. Valgloven og fastsetter av fylkesvalgstyret/valgstyret skal «underrette de valgte representantene og vararepresentantene om valget og opplyse om retten til å søke om fritak fra valg.» Valgmyndighetenes plikt til å opplyse om retten til å søke om fritak fra valg bør oppheves, som en følge av at denne retten må anses bortfalt

25 Det følger av kommuneloven 15 nr. 2 at medlemmer av kommunestyre/fylkesting etter søknad kan bli fritatt for sine verv, for et kortere tidsrom eller for resten av valgperioden, dersom de ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte pliktene i vervet. Fritakssøknader etter kommuneloven skal behandles av kommunestyret/ fylkestinget. 7 Økonomiske og administrative konsekvenser Innføring av elektronisk avkryssing i manntallet vil påføre kommunene merkostnader. Disse kostnadene vil i hovedsak være knyttet til anskaffelse av nødvendig hardware og infrastruktur, samt til å dekke merarbeid i forberedelsesfasen. Når det gjelder problematikken med for sent innkomne forhåndsstemmer, vil alternativet om å ikke endre lovfestede frister kunne ha en økonomisk konsekvens. Dersom man går inn for en avtale med Posten eller en annen tilbyder som sikrer distribusjon av forhåndsstemmer innenriks siste helg før valgdagen, vil dette medføre merkostnader på mellom 2 og 5 millioner kroner hvert valgår. Dette anslaget er beheftet med stor usikkerhet. Kostnaden belastes valgmyndigheten. De øvrige to alternativene har ingen vesentlige økonomiske eller administrative kostnader, utover at en forskyvning av fristen for godkjennelse av forhåndsstemmene vil kunne påføre det enkelte valgstyre noe mer arbeid. Valgstyrene vil sannsynligvis måtte ta en pause i opptellingen i påvente av forhåndsstemmer som er på vei i posten. Forslagene vil ellers ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser i vesentlig grad. 8 Forslag til endringer i valgloven Valgloven 3-4 skal lyde: (1) Rett til å kreve seg fritatt fra valg til fylkesting og kommunestyre har den som avgir skriftlig erklæring om at vedkommende ikke ønsker å stille til valg på den aktuelle valglisten. (2) Erklæring som nevnt må settes frem innen den frist fylkesvalgstyret eller valgstyret setter, ellers tapes retten til å strykes fra listeforslaget. (3) Den som unnlater å kreve seg fritatt fra å stå på liste, kan ikke nekte å motta valg. Valgloven 9-5a (ny) skal lyde: Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen (1) Kommunene kan selv vedta å ta i bruk en ordning med elektronisk avkryssing i manntallet. I så fall gjelder 9-5 tilsvarende, med unntak av fjerde ledd. I stedet gjelder følgende:

26 (2) Stemmestyret skal krysse av i det elektroniske manntallet både for velgere som er manntallsført i vedkommende krets og for velgere som er manntallsført i andre kretser i kommunen. (3) Velgere som ikke er innført i manntallet i den kretsen stemmen avgis, skal levere stemmeseddelen til stemmestyret som stempler denne med offisielt stempel. Velgeren legger selv stemmeseddelen ned i en urne. (4) Velgere som allerede er krysset av i manntallet skal ikke legge stemmeseddelen i urnen. Stemmeseddelen skal behandles som fastsatt i valgforskriften 31. (5) Stemmesedler fra velgere som er manntallsført i annen krets enn der de er avgitt, skal telles opp i den kretsen der de er avgitt. (6) Ved strømbrudd eller kommunikasjonsbrudd mot manntallet skal stemmeseddelen ikke legges i urnen. Disse stemmesedlene skal behandles som beredskapsstemmer etter følgende prosedyre: Etter at stemmeseddelen er stemplet, legger velgeren denne selv i en stemmeseddelkonvolutt og limer denne igjen. Stemmemottaker legger stemmeseddelkonvolutten sammen med valgkortet i en beredskapskonvolutt. I kommuner med todagersvalg, skal eventuelle beredskapsstemmer mottatt på søndag behandles og krysses av i det elektroniske manntallet før valglokalene åpner på mandag. Valgloven skal lyde: Fylkesvalgstyret skal underrette de valgte representantene og vararepresentantene om valget. Valgloven skal lyde: Valgstyret skal underrette de valgte representantene og vararepresentantene om valget. Forslag til endrede frister for forhåndsstemmer Alternativ 1. Endre lovfestet frist for avleggelse av forhåndsstemmer: Valgloven 8-1(2) første punktum skal lyde: Forhåndsstemmegivningen må ikke foregå senere enn siste torsdag før valgdagen innenriks, herunder på Svalbard og Jan Mayen, og nest siste fredag før valgdagen utenriks. Alternativ 2. Endre lovfestet frist for godkjenning av forhåndsstemmer: Valgloven 2-7 (3) skal lyde: Valgstyret skal sørge for at stemmeberettiget bosatt i utlandet, som ikke har vært folkeregisterført som bosatt i Norge noen gang i løpet av de siste 10 år før valgdagen, føres inn i manntallet i kommunen dersom vedkommende søker om innføring innen kl. 17 dagen etter valgdagen. Valgloven 8-1 (3) skal lyde:

27 Velgeren er selv ansvarlig for å avgi forhåndsstemme på et tidspunkt som gjør at forhåndsstemmegivningen kommer inn til valgstyret innen kl. 17 dagen etter valgdagen. Valgloven 10-1 (1) bokstav g skal lyde: g) stemmegivningen er kommet inn til valgstyret innen kl. 17 dagen etter valgdagen

28 9 Høringsinstanser Alle departementene Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Aftenposten Akademikerne Arbeiderpartiet Arbeidsgiverforeningen Spekter Barneombudet Brønnøysundregistrene Dagbladet Dagens Næringsliv Datatilsynet Delta Demokratene i Norge Den norske advokatforening Den norske dommerforening Den norske Helsingforskomite Den norske kirke Den norske Revisorforening Det Liberale Folkepartiet Direktoratet for forvaltning og IKT Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Elevorganisasjonen Evry Fagforbundet Faglig forum for formannskapssekretærer Fellesforbundet Finansnæringens Hovedorganisasjon Forbrukerombudet Forbrukerrådet Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring Foreldreutvalget for grunnskolen Forum for Kontroll og Tilsyn, FKT Fremskrittspartiet Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon Helsedirektoratet Høyre Innvandrernes Landsorganisasjon, INLO

29 Institutt for Samfunnsforskning Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi Konkurransetilsynet Kredittilsynet Kristelig Folkeparti Kristent Samlingsparti (KSP) KS - Kommunesektorens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Kystpartiet Landsorganisasjonen i Norge Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner Likestillings- og diskrimineringsnemnda Likestillings- og diskrimineringsombudet Likestillingssenteret Longyearbyen lokalstyre Mediebedriftenes landsforening Medietilsynet Miljøpartiet De Grønne MIRA-senteret Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (Nsm) Nasjonalforeningen for folkehelsen NORDEM Norges Bank Norges Blindeforbund Norges forskningsråd Norges handikapforbund Norges juristforbund Norges kommunerevisorforbund Norges Kommunistiske Parti Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges Teknisk-naturvitenskaplige Universitet (NTNU) Norsk design- og arkitektursenter Norsk Forbund for utviklingshemmede Norsk forening for bolig- og byplanlegging Norsk Institutt for By- og Regionforskning (NIBR) Norsk journalistlag Norsk pasientforening Norsk pensjonistforbund Norsk presseforbund Norsk redaktørforening Norsk Rikskringkasting Norsk rådmannsforum Norsk Studentorganisasjon Norsk sykepleierforbund Norsk Telegrambyrå

30 Næringslivets hovedorganisasjon Ombudsmannen for forsvaret Partiet De Kristne Pensjonistpartiet Piratpartiet Posten Riksarkivet Riksrevisjonen Rokkansenteret Rødt Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner SAFO Sametinget Sametingets ungdomspolitiske utvalg, SUPU Samfunnspartiet Senterpartiet Sivilombudsmannen Skattedirektoratet Sosialistisk Venstreparti Sparebankforeningen Statens helsetilsyn Statens Kartverk Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Statens seniorråd Statistisk sentralbyrå Sysselmannen på Svalbard Tillitsmannsordningen i forsvaret, TMO TV2 Tverrpolitisk Folkevalgte Unio Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet Utlendingsdirektoratet Valgdirektoratet Valgforum Venstre Verdens Gang Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

31 Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Arkivsaknr: 2015/148-9 Arkiv: U64 Saksbehandler: Gunn Andersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 48/15 Formannskap - Næringssaker Søknad om viderefinansiering av Visit Lyngenfjord AS Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Viderefinansering-Visit-Lyngenfjord Tjenesteavtale-VL-Kommune2016 Rådmannens innstilling 1. Kåfjord kommune bidrar med driftsmidler for 2016 med inntil kr ,-. Det forutsettes at de øvrige eierkommuner går inn med minimum tilsvarende beløp. 2. Midlene fordeles med en halvpart på kommunalt næringsfond og utviklingsfond Tilskuddet utbetales med inntil 50 % ved årets begynnelse når tjenesteavtale er underskrevet og godkjent av partene. Andre avdrag utbetales etter et halvt års drift. Dette for å sikre likviditet i selskapet. 3. Vedlagte tjenesteavtale godkjennes for Det forutsettes at øvrige finansieringskilder slik som Innovasjon Norge, Sametinget og Troms Fylkeskommune, omsøkes for innovativ og prosjektrettet aktivitet i selskapet. 5. Kåfjord kommune ber selskapet holde fokus på å komme fram til alternative driftsformer slik at kommunalt bidrag for mulige fremtidige tjenesteavtaler i årene fremover må holdes på et absolutt minimum. Saksopplysninger Visit Lyngenfjord AS (VL) har søkt om viderefinansiering av selskapet. Søknadssummen er på kr. 300 tusen fra hver kommune, som skal gå til gjennomføring av drifta i Vedlagte søknad og tjenesteavtale synliggjør aktivitetsnivå og økonomiske behov. Styret i selskapet har mandat fra eierne om å utarbeide en plan for videre drift av selskapet, der hvor den kommunale bidraget skal reduseres fra dagens nivå. VL ser imidlertid på dette -31-

32 oppdraget som en utfordring på kort sikt. VL ønsker å bruke 2016 til å utforme ny strategi og nytt driftsgrunnlag. Vedlagte utkast til tjenesteavtale mellom VL og eierkommunen(e) viser til oppgaver som styret og selskapet ønsker å gjennomføre i vertskaps- og bedriftsutviklerrolle kommende år. VL er eid av kommunene Kåfjord, Storfjord og Lyngen, med tilsammen 85 av selskapet, og 15 % er på private (reiselivs)aktørers hender. VL har tilsammen 39 reiselivsaktører som medlemmer i selskapet. VL arbeider for å styrke regionens og virksomhetens lønnsomhet gjennom fokus på bedriftssamarbeid, herunder produktpakking, kostnadseffektivisering og markedsposisjonering. For eierkommunene utgjør selskapet en vertskapsrollefunksjon, og jobber med områdemarkedsføring og tilretteleggende tiltak for reiselivet og tilhørende næringer. Vurdering Visit Lyngenfjord AS ønsker tett dialog videre med eierkommunene i 2016 for å komme fram til de mest kostnadseffektive og riktige modeller for videre drift av selskapet. VL har så langt vist til gode resultater gjennom merkevarebygging rundt Lyngenfjorden. Vårt område er mer kjent og vi er mer synlig for turoperatører og reisende enn tidligere. I våre tre kommuner har vi fått til et felles system rundt marked og salg av pakkede produkter, noe som ellers ville ha vært en umulighet for våre mange små aktører. VL behøver mer tid til å områ seg for å komme opp med et alternativt driftskonsept, og da må alternative finansieringsmodeller, - og aktører på banen. VL behøver også videre god dialog mot Troms Fylkeskommune og Innovasjon Norge for å få stablet på beina et mer forutsigbart reisemålsselskap av denne type, som jobber med områdemarkedsføring og bistår de mindre aktørene med pakking, markedsføring og salg. Kåfjord kommune mener det er viktig at selskapet bemannes utfra økonomi og inntjening og at det i den videre prosessen tas høyde for optimalisering innad i regionen og ut mot øvrige potensielle medspillere (aktører som selger produkter i og rundt Lyngenfjordbassenget og øvrig i Nord-Troms, mer enn kun de som er lokalisert her). Kåfjord kommune poengterer at det er viktig at selskapet i det videre jobber godt med alternativ finansiering av VL, da kommunen har svært begrensede økonomiske muskler å bidra med inn i selskapet kommende år. Uavhengig av dette mener vi at selskapet fremstår som en god motor for videreutvikling av reiselivet i vårt område, og gjør en god jobb med å promotere Lyngenfjordregionen, spesielt på vinterturismen. -32-

33 Til Ordfører og rådmann i Storfjord, Lyngen og Kåfjord kommune Deres referanse: Vår referanse: Dato: [Skriv inn referanse] [Skriv inn referanse] 25. november 2015 Visit Lyngenfjord (VL) viser til dialog om videre finansiering av selskapet i høst, og takker samtidig for at det ble gitt plass til presentasjon av selskapet i kommunestyrene. Vi håpe r presentasjonen har gitt et tilfredsstillende informasjonsgrunnlag vedr ørende selskapets arbeid og resultater etter to års drift. Styret i VL har et mandat fra eierkommunene om å presentere en plan f or videre finansiering av selskapet hvor kommunenes bidrag må reduseres i forhold til dagens nivå. Dette er hovedfokus for styr ets arbeid. Tidsper spektivet er imidlertid kritisk. D et er b ehov for en avklaring om videre drift av VL før utgangen av VL må opprettholde aktiviteter og drift s amtid ig som vi arbeider med ny strategi og finansieringsgrunnlag. VL opprettholder derfor tidligere søknad om kr fra hver kommune i 2016.Dette utgjør allerede en reduksjon på kr for Kåfjord og Storfjord, og kr for Lyngen. Når plan for videre drift av selskapet foreligger vil VL legge frem nytt avtal eutkast for kommunene om en langsiktig samarbeidsavtale. VL har behov for langsiktighet og trygge rammebetingelser for å kunne fungere som en seriøs aktør overfor medlemsbedrifter og samarbeidspartnere. Vi anser 2016 som et «ekstraordinært år» hvor nytt dr iftsgrunnlag etableres, og søker i denne omgangen derfor kun for støtte i Presisering for inneværende søknad: VL søker hver eierkommune om kr som driftsstøtte i Vedlagte utkast til avtale viser tjenester VL utfører på vegne av kommune ne. VL ønsker tett dialog med eier kommunene i forhold t il selsk apets videre drift og utvikling. VL vil be om møte med kommunene innen utgangen av juni 2016 for å presentere forslag til ny strategi og finansieringsgrunnlag, samt drøfte grunnlag for langsikt ig samarbeidsavtale med kommunene. VL ber om en prinsipiell uttalelse fra eierkommunene om videre og langsiktig samarbeidsavtale med VL. Orientering om viktige avklaringspunkt med eierkommunene samt informasjon om arbeid med ny finansieringsgrunnlag følger fra side 2: -33-

34 Arbeid med nytt finansier ingsgrunnlag for VL Bakgrunn VL er et selskap som i prinsipp skal være et felles redskap for kommuner og næringa i regionen for 1) Informasjon, vertskapsoppgaver og områdemarkedsføring 2) Tilretteleggings - og utviklingstiltak for helhetlig og målrettet utvikling av reiselivsnæring 3) Næringas felles verktøy for utvikling, kompetanse, markedsføring og salg. Finansiering av denne type selskap er, og har alltid vært, den store utfordring en. Regionen er godt kjent med stadige prosesser for etableringer og re - etableringer av reisemålsselskap. Gjennom etableringen av VL har de tre eierkommunene skapt resultater gjennom merkevarebygging og synlighet av regionen i reiselivsmarkedet som man i t idligere organisering og selskap ikke har klart. Man har fått et felles marke ds - og salgsapparat for de mange små aktørene som nok er selve nøkkelfaktoren for videre vekst og utvikling av næringen. Videre drift av VL, hvor eierkommunene skal bidra med et b etydelig redusert bidrag fremover, krever det endring i driftskonsept og at vi får inn nye partnere for medfinansiering av virksomheten. Drift av turistinformasjon Vedrørende dagens driftskonsept er det per i dag viktigst å understreke utfordring og ulik praksis i eierkommunene vedrørende drift av turistinformasjon. Storfjord og Kåfjord kommune betaler ca kr til drift av sommeråpen turistinformasjon utenom driftsavtalen med VL. Lyngen kommune har utbetalt kr mer i årlig driftsstøtte til VL for drift av turistinformasjon. Kontoret til VL i Lyngen er etablert som kombinert kontor og turistinformasjon for VL og daglig leder prioriterer faste kontordager i Lyngen. VL ser behov for åpen turistinformasjon på Lyngseidet, spesielt i skisesongen, og har prioritert å holde åpent daglig i denne perioden, og i nordlys - og sommersesong. Drift av et helårsåpent tur istkontor koster minimum kr per år. Kåfjord kommune har nylig vedtatt et prosjekt for etablering av digital turistinformasjon som finans ieres av kommunen mens man kjøper tjenesten for utvikling og implementering av VL. Felles prinsipp f or drift av turistinformasjon bør avklares med e ierkommunene ved avtaleinngåelse for I henhold til vedlagt avtaleutkast foreslår vi at drift av turist informasjon ikke inngår i selve driftsavtalen med VL. Muligheter for nytt finansieringsgrunnlag VL har høsten 2015 hatt dialog med Troms fylkeskommune og Innovasjon Norge. En ny stortingsmelding om reiselivsnæringene som kommer våren 2016 vil legge føringer for hvordan man skal organisere denne typen selskap. Hovedbudskap er færre og større enheter. Som forutsetning for støtte fra regionalt nivå må VL ar beide for å t ilpasse seg en slik struktur. Veldig positivt er det allikevel at både Troms fylkeskommune og Innovasjon Norge slutter seg til at VL gjør en meget god jobb for utvikling og synlighet for Lyngenfjord - regionen, og vil bidra til at man må få bibe holdt disse viktige funksjonene. Den «endelige løsningen» for eierskap og organisering må man se på i et helhetsperspektiv den dagen det blir aktuelt. Per i dag og for de nærmeste årene ser VL det som realistisk å etablere nytt finansieringsgrunnlag gjenno m: -34-

35 Troms fylkeskommune har ytret seg positivt til å bidra til utviklingsprosjekt skiss ert over 3 år. Lokal samordning og net tverksbygging bør inngå som grunnlag i prosjektet. Vi ser det som aktuelt at en tydeligere struktur mellom kommunene og VL i forho ld til utviklings - og tilretteleggingsoppgaver i reiselivsutvi klingen kan bli en del av prosjektet. Naturbasert reiseliv krever stor grad av tilrettelegging, vi ønsker å vurdere hvordan VL kan bidra til styrket innsats for kommunene gjennom koordinering og bidrag til felles tilretteleggings - og utviklingstiltak. Særlig aktuelt per i dag er tiltak på markedene vandring og sykling hvor det er stor og økende etterspørsel. Videre er det viktig å bruke utviklingsmidler v ia Troms fylkeskommune til arbeid med sama rbeid og samordning av reiselivsprosjekt og utviklingsarbeid i regionen. Hvordan kan vi være med å bidra til bedre oppgavefordeling og styrket innsats for reiselivsutvikling? Herunder avklares rolle og fremtid for VL. Med den varslede stortingsmeldingen mener vi at VL kan være en viktig faktor for posisjonering av regionens interesser i fremtidig strukturering av reisemålsselskap. Innovasjon Norge ser en utvikling i spesielt markedene for sykli ng og vandring som aktuelt for samarbeid om fellestiltak for næringa. VL s itt påbegynte arbeid med produktpakking innenfor nordlysmarkedet er samtidig tiltak som kan organiseres og finansieres som bedr iftsnettverk gjennom Innovasjon Norge. En prosjektorganisering av bedriftsnettverk og utvikling hos næringsaktør ene vil både skape finansieringsgrunnlag for arbeid VL allerede gjør, og bidra til en mer spisset satsing sammen med de aktørene som satser bevisst på utvikling og vekst. Videreføring av prosjekt Bærekraftig Reisemål via Innovasjon Norge løper i 2016 og er del av kompetanseutvikling og merkevarebygging. VL ser det som viktig å arbeide mot de øvrige kommunene i Nord - Troms for tilslutning til selskapet. VL blir i stor grad oppfattet som hele regionens reisemålsselskap av eksterne partnere, og sitter ofte med forespørsler som gjelder hele regionen. Vi har også informasjon om at næringsaktører i naboko mmunene ønsker medlemskap i VL. Prosjektorganisering av arbeide t i VL sammen med Troms fylkeskommune og Innovasjon Norge ferdigstilles fortløpende og vent es avklart tidlig i Arbeid mot nabokommuner iverksettes umiddelbart. Gjennom disse utviklingsforløpene skal vi få etablert en ny plattform for langsiktig finansiering og felles struktur for utvikling av reiselivsnæringene i regionen. Vi understreker at vi ser det som viktig å fortsette en tett dialog med eierkommunene for å skape fremtidige løsninger som det er bred enighet om. VL sitt hovedfokus er å være et verktøy for utvikling av reiselivsnæringene i regionen. Georg Sichelsc hmidt Reiselivssjef Hilde Johnsen Styreleder Visit Lyngenfjord AS -35-

36 MELLOM VISIT LYNGENFJORD AS OG KOMMUNE 1. Bakgrunnen for avtalen Visit Lyngenfjord AS (VL ) er et int erkommunalt reisemålselskap eid av Kåfjord, Lyngen og Storfjord kommuner med 85% eierandel, og 15% fordelt på næringsaktører i området. I tillegg har VL ca 39 reiselivsaktører som medlemmer i selskapet. VL skal arbeide for å styrke regionens og bedriftenes konkurransekraft og markedspos isjon innen markedene ferie/fritid. VL skal gjennom målrettet markedsføring, salg og produktpakking bidra til flere tilreisende til regionen og økt omsetning for våre medlemmer og eiere. I forhold til eierkommunene utfører VL kommunale informasjons - og ve rtskapsoppgaver, område markedsføring og tilretteleggende tiltak for næringsutvikling innenfor reiselivsnæringene. Samarbeidet reguleres gjennom samarbeidsavtaler. Denne avtalen er satt opp for å regulere innholdet i samarbeidet mellom VL og avtalekommune. Det understrekes reiselivsbedriftenes medlemskap, samt tjenesteavtaler som regulerer VL sine leveranser for medlemsbedriftene reguleres i egne avtaler. 2. Tjenester Visit Lyngenfjord AS utfører på vegne av eierkommunene 2.1. Informasjons - og v ertskapsoppgaver samt områdemarkedsføring a. Presentasjon av kommunen e/regionen på hjemmesiden til Visit Lyngenfjord b. Svare eposter og henvendelser på telefon nettbasert turistinformasjon c. Utsendelse av brosjyremateriell om region en etter forespørsler d. Lage brosjyrer om region en i samarbeid med kommunen e og reiselivsaktørene e. Informere kommunene om reiseli vsrelaterte nyheter gjennom sosiale medier, gjennom pressemeldinger og nyhetsbrev f. Presentere regionen på Norwegian Travel Workshop Norges største møteplass mello m norske tilbydere og utenlandske turoperatører. g. Ivareta pressebesøk til regionen og å være kontakt ledd til Visit Norway og Nord Norsk Reiseliv. h. Informere om region en gjennom sosiale m edier og pressemeldinger lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt i. Informere turoperatører i hele verden om reiselivsrelaterte nyheter fra vår region j. Presen tere regionen på ulike møter og konferanser Utvikling av reiselivsnæring og reiselivsprodukter a. Være s amarbeids - og kompetansepartner for kommunene i forhold til tilrettelegging for og utvikling av reiselivsnæringene. b. Gjennomføre reiselivsrelaterte p rosjekter på vegne av kommunene der kommunene ønsker det, og hvor det da utarbeides egne avtaler for hver t prosjekt. c. Foreslå prosjekter og tiltak for hvordan regionen kan utvikles til et bedre reisemål. 2.3 Øvrige vilkår a. Turistinformasjon : Drift av bemannet turistinformasjo n skontor inngår ikke i avtalen. VL kan være faglig p artner for opprettelse av turistinformasjon, men drifts og opplærings kostnader må dekkes av hver enkelt kommune. b. Kommunen bør etablere en link fra kommunens hjemmeside til - lyngenfjord.com og videresende a lle turistinformasjons henvendelser til VL. -36-

37 c. VL er en kompetansepartner for reiselivet rund t Lyngenfjorden og bør brukes s om en naturlig samarbeidspartner i forbindelsen m ed alle reiselivsrelaterte saker. d. Til informasjon: Tjenester overfor medlemsbedrifter som reguleres i egne avtaler a. Gjør e produkter og tjenester fra våre medlemsbedri fter synlig på vår hjemmeside, og sørge for at databanken er oppdatert b. Tilby online booking system på hje mmesiden og sørge for en kontinuerlig utvikling av produkter som er bookbare online. c. Fungere som incoming - agent for alle medlemsbedrifter som øn sker bistand i eget salgsarbeid. d. Arbeide sammen med medlemsbedriftene for å utvikle markedstilpassede produktpakker for salg via turoperatører, og overfor individuelle besøkende via vår online book ingtjeneste. e. Arbeide aktivt med salg av enkeltprodukter og pakker gjennom alle tilgjengelige kanaler, og i samarbeid med medlemsbedriftene f. Være koordinator mellom Nord - Norsk Reiseliv/Visit Norway og næringsaktørene i regionen for deltakelse på ulike marked skampanjer. VL informerer medlemsbedrif ter om de ulike markedstiltakene og tar initiativ til regionalt spleiselag for deltakelse i aktuelle tiltak. g. Tilby kurs, utdanning og kompetanseheving f or med lemsbedriftene h. Tilby felles møteplasser for reiselivsaktørene for felles utvikling av næringene og regionen som reisemål. 4. Tidsramme og oppsigelsestid Total kostnad for denne avtale er satt fast for: 2016 kr , avtales per juni avtales per juni 2016 Beløpet o verføres som driftstilskudd fr a kommunen og er dermed fritatt mva. Avtalt beløp gjelder pr kalenderår og bør overføres til selskapets kont o ( ) per i kalenderåret. Avtalen blir tatt opp for ny vurdering mellom part nerne per juni Denne avtalen et utstedt i to 2 eksemplarer, ett til hver av partene. Kontaktinformasjon Kommune: Fakturaadresse: Kontaktperson: Telefon: E - post: Web: Sted / dato: Sted / dato: -37-

38 Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: 30/15 Saksbehandler: Kåre Å. Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 49/15 Formannskap - Næringssaker Søknad om fradeling av boligtomt på eiendommen gnr. 30 bnr dispensasjon etter Plan- og bygningsloven - klage på Kåfjord Formannskap sitt vedtak i sak 41/15 (næringssaker. Henvisning til lovverk: Plan- og bygningslovens 20-1 m) Plan- og bygningslovens kap. 19 Rådmannens innstilling Klage på Kåfjord Formannskap sitt vedtak i sak 41/15 (næringssaker) tas ikke til følge. Klagen inneholder ingen nye opplysninger som har betydning for utfallet av kommunens behandling av saken. Klagen sendes Fylkesmannen i Troms til endelig avgjørelse jfr. Forvaltningslovens 28. Saksopplysninger Kåfjord Formannskap behandlet i tlf. møte den under sak 41/15 (næringssaker) søknad om fradeling av boligtomt på eiendommen gnr. 30 bnr. 15 dispensasjon etter Plan- og bygningsloven. Det ble gjort følgende vedtak i saken: I medhold av Plan- og bygningslovens 20-1 m) gis det tillatelse til fradeling av en boligtomt på ca. 2 dekar på eiendommen gnr. 30 bnr. 15. I medhold av Plan- og bygningslovens kap. 19 gis det også dispensasjon fra kommunedelplan for Samuelsberg-Løkvoll-Fossen for omsøkte fradeling. Dispensasjonsvedtaket begrunnes med at hverken statlige eller regionale myndigheter har uttalt seg negativt til søknaden. Videre begrunnes vedtaket med viktigheten av å skaffe til veie boligtomt til erververne som må flytte fra skredutsatt område ved Storhaugen. Til grunn for vedtaket forelå følgende saksopplysninger/vurdering: -38-