Rapport og planer (2010 2011)

Rapport og planer (2010 2011)

Innholdsfortegnelse 1 STYRETS VURDERING AV EGET ARBEID...4 2 RESULTATRAPPORTERING FOR 2010...7 2.1 Kort sammendrag 2010 og tanker om 2011... 7 2.2 Saker som ikke er underlagt rapporteringskrav... 8 2.3 Sektormål 1- utdanning... 9 2.4 Sektormål 2 - forskning... 27 2.5 Sektormål 3 formidling, innovasjon, klinikker og laboratorier... 38 2.6 Sektormål 4 organisasjon, personal- og økonomiforvaltning, smittehygiene og infrastruktur... 48 2.7 SAK samarbeid, arbeidseling og konsentrasjon... 68 2.8 IKT... 69 2.9 Brukerundersøkelser... 70 3.1 PLAN FOR VIRSOMHETEN I 2011...71 3.1.1 Handlingsplanens struktur... 71 3.1.2 Sektormål for 2011 fastsatt av Kunnskapsdepartementet... 72 3.1.3 Strategisk plan for NVH 2011-2013... 73 3.1.4 Handlingsplan 2011... 75 3.2 PLAN FOR TILDELT BEVILGNING FOR 2011... 97 Vedlegg 1: Innhenting av opplysninger om potensiell vekstkapasitet..102 Vedlegg 2: Handlingsplan 2011 (Brutt ned på det enkelte virksomhetsmål, med kvantifisering av risiki.) 2

Forkortelser brukt i dokumentet: ACOVENE - The development of a European accreditation system for veterinary nurse training colleges. BasAm - Institutt for basalfag og akvamedisin. EAEVE - European Association of Establishments for Veterinary Education. IU - Internasjonalt utvalg ved NVH. LMU - Læringsmiljøutvalget ved NVH. MatInf - Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi. NVH - Norges Veterinærhøgskole. PEPAS - Pan European Assessment System ProdMed - Institutt for produksjonsdyrmedisin. SEVU - Senter for etter- og videreutdanning (NVH). SportFaMed - Institutt for sports- og familiedyrmedisin. SU - Studieutvalget ved NVH. TTO - Technology transfer office. UFE - Utvalg for forskning og etikk ved NVH. VETNNET - Veterinary European Transnational Network for Nursing Education and Training Vilje con valg - Et forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo. Bakgrunnen for prosjektet er den lave rekrutteringen av ungdom generelt og jenter spesielt til en del realfaglige utdanninger og yrker, særlig matematikk, fysikk og teknologi, og det relativt høye antallet studenter som ikke gjennomfører studiet. VSU - Veterinærmedisinsk studieutvalg. 3

1. Styrets vurdering av eget arbeid Nåværende NVH-styre har fungert siden 1. august 2010. Styret startet sitt arbeid på NVH med et to-dagers erfaringsseminar mellom nytt og gammelt styre. Styret opplevde dette som en god introduksjon til de strategiske utfordringene som styret må ha fokus på i denne perioden. Styret opplever at de i løpet av høsten 2010 er kommet godt i gang med sitt arbeid, men ser at NVH stor overfor en rekke strategiske utfordringer. Styret ser først og fremst at NVH er i krevende arbeidssituasjon, med en vanskelig balanse mellom arbeidet med å planlegge det nye universitetet på Ås og å drifte og utvikle NVH. Som NVH-styre har vi første rekke ansvar for kvalitet i faglig utvikling og effektiv drift av NVH, men ønsker i tillegg å ha en konstruktiv rolle i forhold til Fellesstyrets arbeid. Et sterkt veterinærmedisinsk fagmiljø vil være en styrke for det nye universitetet, og et viktig bidrag fra styret er å utvikle NVH på en best mulig måte fram til fusjon og flytting. Vi registrerer derfor med stigende uro hvordan arbeidsbelastningen med å planlegge det nye universitetet, både med hensyn på bygg og organisasjon, trekker på store ressurser ved NVH. Vi er blant annet redd for at sviktende måloppnåelse innenfor forskningsparametrene delvis kan forklares med at arbeidet går på bekostning av forskningsvirksomheten. Strategisk plan 2010-2013 Styret er fornøyd med å ha utarbeidet en ny strategisk plan for NVH 2011-2013 i løpet av høsten 2010. Planen vil være et sentralt virkemiddel for å skape en felles ramme om NVHs ulike virksomheter. Den skal videre fortelle studenter, ansatte og samfunnet for øvrig om hvilken retning NVH skal utvikle seg i perioden, og den skal gi fokus på veivalg og arbeidsoppgaver. Det nye universitetet vil overta det nasjonale ansvaret for veterinærmedisin. Strategisk plan skal sikre at de veterinærmedisinske fagområdene styrkes ved å etableres i nye, funksjonelle bygg i et moderne og framtidsrettet universitetsmiljø. Økonomisk situasjon Styret ser med bekymring på utviklingen i budsjettsituasjonen og prognoser for de nærmeste årene. For å øke det langsiktige handlingsrommet for høgskolen har styret bedt om at det i 2011 settes i gang et handlingsromsarbeid som skal se på muligheter for rasjonalisering av kostnader, fokusering av aktivitet ved NVH og hvordan inntektene kan økes. Organisering av klinikkvirksomheten ved NVH I Rapport og planer 2009-2010 orienterte NVH om arbeidet med utredningen: Fra klinikkene på Adamstuen til universitetsdyrehospitalet på Ås. Styret har i 2010 vedtatt en omorganisering av Institutt for sports- og familiedyrmedisin som skal legge grunnlaget for at veterinær- og dyrepleierstudiene forblir akkreditert av den europeiske akkrediteringsinstitusjonen. Styret er opptatt av klinikkvirksomheten er en sentral og integrert del av NVHs undervisning. Styret har bedt Fellesstyret for samorganiseringen mellom NVH og UMB ta ansvar for å få utarbeidet en markedsundersøkelse for å klargjøre tiltak som bør gjennomføres for å sikre framtidig pasienttilgang til undervisningsklinikkene. Kontroll av daglig ledelse Etter riksrevisjonens fant vesentlige mangler ved NVHs regnskap for 2008 utarbeidet styret en handlingsplan i 2009. Denne handlingsplanen er videreført i 2010, og Styret er svært fornøyd med dette arbeidet som fortsetter med full styrke også etter godkjenningen av regnskapet for 2009. 4

NVHs regionale virksomhet Styret er opptatt av at fagseksjonene NVH har i Sandnes og Tromsø skal være godt forankret ved NVH. Den regionale aktiviteten må ta utgangspunkt i NVHs kjerneområder og være en integrert del av NVHs undervisning og forskning. Styret fikk i september 2010 en omvisning ved fagseksjon for småfeforskning på Høyland, Sandnes, og fikk et svært positivt inntrykk av et entusiastisk fagmiljø i godt samarbeid med sentrale aktører i Stavanger/Sandnes-regionen. Det er positivt at Mattilsynet planlegger utvidelse av sin virksomhet, inkludert nye bygg, på Høyland. Dette vil være en styrke for det veterinærmedisinske fagmiljøet ved NVH og Veterinærinstituttet. Styret ser at det er behov for å bygge ut hybeltilbudet på Høyland for å kunne bruke dette viktige området mer i undervisning og forskning, noe som blant annet er meldt inn i budsjettforslaget for 2012. Seksjon for arktisk veterinærmedisin i Tromsø har fått en faglig inspirasjon i 2010 ved at NVH er blitt medlem av Framsenteret. Deltakelsen vil styrke NVHs fagmiljø, men seksjonen vil samtidig kunne tilføre senteret relevant fagkompetanse. En full realisering av medlemsskapet vil først være mulig gjennom en tilfredsstillende bevilgning for å kunne flytte inn i nybygg. Det vil bli gjennomført en evaluering av fagseksjonen i Tromsø i 2011. Flyttesaken fra Adamstuen til Ås Arbeidet med samorganisering og samlokalisering har som nevnt innledningsvis også i 2010 tatt mye ressurser i form av både midler og personell. Styret mener imidlertid at det ser ut som Fellesstyret og arbeidet knyttet til dette har funnet en god arbeidsform, selv om det er krevende for NVHs styre å ha god innsikt i alt arbeidet som pågår. Styret imøteser resultater av det arbeidet som startet opp høsten 2010 om faglig organisering av det nye universitetet, og vil bidra med innspill i den planlagte høringsrunden. Styret er veldig fornøyd med det arbeidet som Prosjekteringsgruppen har hatt ansvar for. NVH har gjort et stort forarbeid gjennom sitt Hovedfunksjonsprogram og de ulike Delfunksjonsprogrammene, noe som er et helt nødvendig grunnlag for Prosjekteringsgruppens videre arbeid. NVHs representanter i brukergruppene opplever at de er i god dialog med Prosjekteringsgruppen, og at arbeidet i gruppene er konstruktivt og løsningsorientert. Styret vil berømme NVHs mange ansatte som deltar i alle grupper, utvalg og komiteer, samt de øvrige ansatte som må ta en større del av annet arbeid. Det er stor vilje til å finne gode løsninger for et godt og framtidsrettet veterinærmedisinsk fagmiljø som en del av det nye universitetet. 5

Eierskap i selskaper NVH AS ble stiftet i 1991. NVH eide opprinnelig 5 %, kr. 50.000, av aksjene i selskapet. De andre eierne var alle statlige virksomheter, bl.a. Veterinærinstituttet og UMB (den gang Norges Landbrukshøgskole). Selskapets formål var å levere varer og tjenester til sine eiere. Etter noen års drift var det kun tre av eierne - UMB, Planteforsk og Bioforsk som kjøpte tjenester fra ITAS AS. Eiernes kjøp av tjenester utgjorde ca. 25 % av en omsetning på 23 millioner kroner i 2009. I 2008 påpekte Riksrevisjonen at Bioforsks kjøp av tjenester i ITAS AS ikke var i henhold til økonomireglementet i Staten. Enten måtte denne kontrakten legges ut på anbud, eller så måtte Bioforsk eie minst 60 % av selskapet. Løsningen ble å skille omsetningen mot Bioforsk ut i et eget selskap, ITAS Eierdrift AS. I ekstraordinær generalforsamling 17. november 2010 ble de formelle vedtak fattet. De samme eierne er fortsatt inne i de to selskapene. Fra denne dato eier NVH 5 % av aksjene i ITAS AS, og 3 % av aksjene i ITAS Eierdrift AS. NVH har ingen strategisk interesse av å eie aksjer i disse selskapene, og i dagens situasjon er det ikke ønskelig å inngå et nærmere samarbeid med ITAS AS om levering av datatjenester, da vårt behov blir dekket av vår egen IT-avdeling. UMB har en større aksjepost i de to selskapene. NVH er i dialog med UMB om vårt fremtidige forhold til ITAS og ITAS Eierdrift. I løpet av 2011 vil det bli tatt stilling til vårt felles eierskap i selskapet, der salg av aksjene kan være et alternativ. 6

2. Resultatrapportering for 2010 2.1 Kort sammendrag 2010 og tanker om 2011 Dette er kun disposisjonen. Tekst kommer senere. 2010: Dette gikk (veldig) bra Vi nådde ikke i mål med alle tiltak o Eksempler o Skyldes i stor grad Kapasitetsproblemer Arbeid med det nye universitetet på Ås Andre forhold o Det meste av restanser vil bli tatt i 2011 2011 Implementering av ny strategisk plan o Faglig profil noen hovedpunkter o Det skal særlig satses på/det skal arbeides videre med. Budskap: I trange økonomiske tider, med mange baller i luften (spesielt planleggingen av det nye universitetet) må vi prioritere, selv om dette medfører at signaler KD har gitt oss i etatstyringsmøtene de siste årene ikke vil bli fulgt i sin helhet. 7

2.2 Saker som ikke er underlagt rapporteringskrav I løpet av 2010 har NVH arbeidet med en rekke saker som ikke står omtalt i handlingsplanen for 2010. Noen av disse omtales innledningsvis, før rapporteringen av de ulike sektormålene. Tekst under de ulike avsnittene kommer senere 2.2.1 75-årsjubileet 2.2.2 Flyttesaken fra Adamstuen til Ås 2.2.3 Strategisk plan. Omtales, men må redigeres i forhold til avsnitt 2.1 2.2.4 Fra klinikkene på Adamstuen til Universitetsdyrehospital på Ås A til Å rapporten. Oppfølgingen i 2010, inkl. styrets behandling 2.2.5 Oppfølging av merknader fra Riksrevisjonen - Endelig revisjonsbrev (ingen vesentlige merknader) - Møter med KD 8

2.3 Sektormål 1 utdanning Norges veterinærhøgskole skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Mål i NVHs strategiske plan 2006-2009: 1. NVH skal øke opptaket av studenter til veterinærstudiet til 70 og dyrepleierstudiet til 30 i løpet av perioden. 2. NVH skal ta opp inntil 30 masterstudenter årlig. 3. NVH skal kontinuerlig arbeide for å øke kvaliteten på sine studietilbud og for at de ferdigutdannede kandidatene holder høy kvalitet. 4. NVH skal ha en gjennomsnittlig produksjon av 55 studiepoeng pr. student pr. år. 5. NVH skal bidra til at kandidatene blir ambassadører for dyrevelferd. 6. NVH skal markedsføre sine studier nasjonalt og internasjonalt. 7. NVH skal ha en ledende rolle i arbeidet med videre- og etterutdanning på det veterinærmedisinske fagområdet. 8. NVH skal være en internasjonalt orientert høgskole, og en aktiv pådriver for studentog lærermobilitet og internasjonalt forskningssamarbeid mellom veterinær- og biomedisinske fagmiljøer i Norden, Europa og andre deler av verden. 9. NVH skal sende ut og motta 20 studenter hvert år. Kvalitative styringsparametere (fra KD): Redegjøre for strategi for utvikling av fagporteføljen og faglig profil. Herunder vise avveiingene som gjøres når det gjelder bredde versus dybde, hensynet til små og utsatte fag, relevans etc. Vurdering av internt system for kvalitetssikring og en redegjørelse for hvordan dette blir brukt strategisk og videreutviklet. Redegjøre for hvordan NOKUTs avsluttede evalueringer, revideringer og akkrediteringer blir fulgt opp og hvordan kvalitetssikringssystemet er forankret i fagmiljøene. Redegjøre for strategi for arbeidet med internasjonalisering og hvordan dette bidrar til utviklingen av den faglige virksomheten og kvaliteten i utdanningene. Redegjøre for tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne. Redegjøre for arbeidet med læringsmiljø, herunder samarbeidet mellom læringsmiljøutvalget og styret, og hvordan dette bygger opp under sektormål 1. 9

Virksomhetsmål 1.1: Norges veterinærhøgskole skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. KDs kvantitative styringsparametere: Antall primærsøkere pr studieplass Egne styringsparametere: Antall kvalifiserte søkere til masterstudiene, hvorav antall norske søkere Antall fordypningsstudenter på veterinærstudiet innenfor mattrygghet og akvamedisin. Antall uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte fagområder Antall studenter som slutter pr. studieår uten oppnådd kandidat-tittel (studenttall i 1. semester regnes pr. 1. november). Antall studenter med forsinket progresjon. Arbeidsmarkedssituasjonen for nyutdannede veterinærer og dyrepleiere. Kritiske suksessfaktorer: De 30 plassene på Masterstudiene må fylles opp med kvalifiserte søkere. Tilstrekkelig mange veterinærstudenter studenter må velge Mattrygghet og Akvamedisin differensiering. Studieplanene skal være relevante i forhold til samfunnets behov for arbeidskraft Studiene skal være fremtidsrettet, og legge til rette for livslang læring Studentenes resultater skal være tilfredsstillende Studentene skal følge planlagt progresjon, og det skal være lavt frafall i løpet av studietiden. Studentkullene skal være fulltallige for å utnytte kapasiteten. NVH skal utdanne så mange veterinær- og dyrepleiere som NVH klarer innenfor eksisterende bygningsmasse for å dekke samfunnets behov for kompetanse innen disse fagområder. Risikovurderinger: For få norske søkere og utenlandske søkere uten finansieringsmulighet til masterstudiene. Studenter som starter på veterinærstudiet er ikke interessert i fagene Mattrygghet og Akvamedisin og interessen for Mattrygghet og Akvamedisin økes ikke i løpet av studiet som resulterer i at for få veterinærstudenter velger Mattrygghet og Akvamedisin som differensieringsretning. Manglende tid og kapasitet for å utvikle studiene videre pga. at de løpende saker tar for mye tid. For lite tid og ressurser settes inn til kompetanseheving av personalet, og lite villighet til å tenke nytt. Studieplanen på veterinærstudiet disponerer for at studentenes resultater blir for dårlige første studieår. Det vil kunne skje at blokker får en uheldig gjennomføring, og uheldige hendelser på blokka før påvirker studentenes resultater på neste blokk. Enkelte studentene har uhensiktsmessig studieteknikk. Forhold i studentens eget liv påvirker resultatet. For stor andel studenter får progresjonsproblemer på veterinærstudiet. Enkelte studenter velger å slutte. Det utdannes for få masterkandidater. Auditoriene brukes uhensiktsmessig. Innføring av FS som studieadministrativt system krever midler. Nåværende studieplaner er ikke komponert for økt studentantall. 10

Tiltak 2010 Status pr. 31.12.2010 Rektor skal vedta endringer på differensieringsåret på kort sikt etter råd fra arbeidsgruppe og SU. Dette implementeres så raskt det praktisk er gjennomførbart. Styret vedtok nye differensieringsretninger og maks antall studenter per retning juni 2010. Styret vedtok veiledende rammer for oppleggene. Studieutvalget (SU) startet å detaljplanlegge innholdet i sammen med fagmiljøet. De nye retningene implementeres fra januar 2012, og Forslag til revisjon av studieplan sendes på høring i organisasjonen og det tas en beslutning av Styret (innen april 2010) om hva og når det skal gjennomføres. NVH skal, sammen med DNV og andre aktører, invitere til seminar som en start på arbeidet med læringsutbytte, og starte det praktiske arbeidet med kvalifikasjonsrammeverk i tilslutning til vedtaket om revisjon av studieplanen veterinær. Initiere et samarbeid med UMB om en felles mastergrad innen akvakultur og medisin. første kull ut er kull 2007. Studieplanen ble sendt på høring, og høringssvar innhentet. Det har tatt veldig lang tid fra SU kom med sitt endringsforslag og til høringssvarene forelå. I mellomtiden har mange forhold endret seg. Det var også stor variasjon og uenighet i instituttenes høringssvar. SU besluttet å legge dette på is, og heller konsentrere seg først om å endre differensieringsåret. Det ble avholdt et heldagsseminar 22. februar 2010, hvor blant annet landbruksminister, kunnskapsminister og representanter fra ulike organisasjoner og næringen i tillegg til NVHs ansatte og studenter deltok. Temaet for møte var hva en veterinær skal kunne i fremtiden. Høsten 2010 var alle blokkansvarlig og SU + instituttlederne på internseminar om kvalifikasjonsrammeverk og læringsutbytte. Det ble utarbeidet retningslinjer for arbeidet, og alle fagmiljøer startet på å utarbeide fagspesifikke læringsutbyttebeskrivelser. Fagmiljøene skal levere forslag våren 2011, og dette skal implementeres høsten 2011.Veterinærstudiets overordnede læringsmål ble revidert i tilslutning til dette arbeidet. Dette ble iverksatt etter initiativ av NVH. Våren 2010 ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av 2 fagpersoner fra hver institusjon. De leverte en rapport i april 2010 som 11

Forberede et fremtidig forskningsår på veterinærstudiet og foreslå dette for KD. Nedsette en arbeidsgruppe som fremmer et forslag til ledelsen om incentiver i undervisning og forskning innen juni 2010. Beslutte om dyrepleierstudiet skal bli et bachelorstudium og evt. angi en (tids-)plan for dette. inneholdt konkrete anbefalinger for studiet. Styret ved NVH vedtok at de ønsket å gå videre med disse planene. NVH tok høsten 2010 initiativ overfor UMB om videre fremdrift. Initiativet for videre arbeid ligger nå hos UMB. Forberedende diskusjoner har foregått og det har vært behandlet i ledergruppen. Det ble besluttet å gå videre med dette. Diskutert i ledergruppen, men arbeidet er utsatt og vil gå parallelt med utvikling av ny budsjettmodell i samarbeid med UMB. Dette ble behandlet i ledergruppen våren 2010. Ledergruppen ønsket å gjenoppta dette arbeidet. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe av SU, og denne arbeidsgruppen forventes å levere rapporten i februar 2011. Samtidig starter arbeidet med kvalifikasjonsrammeverk og læringsutbytte på dyrepleierstudiet. Styringsparameter Resultat Ambisjonsnivå 2007 2008 2009 2010 2011 Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass Veterinærstudiet Dyrepleierstudiet 529 465 499 516 625 591 593 605 >500 >500 Egne styringsparametre: Arbeidsmarkedssituasjonen for nyutdannede veterinærer og dyrepleiere.* Antall kvalifiserte søkere til masterstudiene, hvorav antall norske søkere** - - - - - 94/12 102/10 90/6 - - Antall fordypningsstudenter på veterinærstudiet innenfor mattrygghet og akvamedisin Antall uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte fagområder (V=veterinær, D= M:4 A:2 V:59 T:0 D:11 M:14 M:0 A:8 V:47 T:2 D:13 M:13 M:1 A:2 V:45 T:1 D:23 M:20 M: 2 A: 8 V:61 T:0 D:20 M:6 - A:5 V:58 T:2 D:30 M:0 12

dyrepleier, M= master, T= tilleggsutdannelse veterinærer fra utland) Antall studenter som slutter pr. studieår uten oppnådd kandidattittel - 7 (vet) 11 (dpl) 14 (vet) 0 (dpl) 17 (vet) 3(dpl) 10(vet) *I henhold til arbeidsmarkedsundersøkelser gjennomført disse årene. Neste arbeidsmarkedsundersøkelse planlegges i 2012. **NVH gjennomførte ikke opptak i 2010 Skriftlig vurdering: NVHs tilbyr profesjonsstudier til veterinær- og dyrepleieryrkene. NVH forholder seg til EU-direktiv for fagporteføljen på veterinærstudiet, EAEVE (European Association of Establishments for Veterinary Education) setter krav til bredde og dybde på veterinærstudiet, mens ACOVENE (The development of a European accreditation system for veterinary nurse training colleges) definerer tilsvarende krav til dyrepleierstudiet. Begge studiene er akkrediterte i tråd med EAEVE og ACOVENE sine krav. ACOVENE gjennomfører en årlig revisjon av dyrepleierstudiet. NVH vil søke om å bli reakkreditert av EAEVE senest i 2014, og starter forberedelsene til dette i 2011. Søkertall NVH har stabil og god søkning til både veterinær- og dyrepleierstudiene. NVH har i 2010 bearbeidet sine internettsider for å gjøre søkerinformasjonen bedre. Arbeidsmarkedsundersøkelser: NVH gjennomførte siste arbeidsmarkedsundersøkelse for dyrepleierne i 2005 og veterinærene i 2004. NVH har ikke mottatt signaler om at den gode arbeidsmarkedssituasjonen har endret seg. NVH spør alle kandidater som forlater NVH om de har fått jobb. De aller fleste går rett fra NVH ut i vikariater. NVH planlegger å gjennomføre en ny arbeidsmarkedsundersøkelse i 2012. Masterstudium Se omtale under virksomhetsmål 4.4. Differensiering mattrygghet og akvamedisin I 2010 var siste gangen at studenter kunne velge fordypning innen bare mattrygghet. Styret vedtok å slå sammen produksjonsdyr- og mattrygghetretningene i juni 2010. En veterinær som jobber med mattrygghet bør også ha noe klinisk erfaring med produksjonsdyr for å kunne arbeide helhetlig med trygg mat ( fra jord til bord ). Samtidig vedtok Styret at retningen skulle tilfredsstille EUs krav om hygiene pakke 2. Det ble opprettet 35 plasser på denne retningen. NVH forventer derfor at veterinærer med økt kompetanse på mattrygghet i samfunnet fremover nå vil øke. I 2010 valgte 8 studenter akvamedisin. Dette anser NVH som et tilfredsstillende nivå. NVH vil også i 2011 oppmuntre og motivere studenter til å velge denne retningen, blant annet med å tilrettelegge for spennende faglige utfordringer. Denne retning vil få en havbruksklinisk profil. Noen av studentene som velger akvamedisin er interessert i den havbrukkliniske varianten, mens andre er mer interessert i forskning. For også å styrke veterinærenes interesse for en seinere forskekarriere vedtok Styret å opprette en prosjektretning. Her er 13

det tenkt å samle alle de studenter som er interessert i forskning og gi de en innføring i hva forskning går ut på slik at de kan penses inn på en seinere forskningskarriere vei. Relevante pågående prosjekter innen mattrygghet- og akvamedisinforskning vil blant annet bli tilbudt her. NVH håper samtidig på sikt å få laget en forskerlinje etter modell av medisin. En forskerlinje vil gi studenter mulighet for å starte sin forskerkarriere tidlig i studiet. NVH tror at disse endringene vil bidra til å styrke veterinærutdannelsen, og også bidra til samfunnsoppdraget på en bedre måte. 3. årig bachelor i dyrepleie NVH har startet utredningen av et 3-årig bachelorstudium i dyrepleie. I Norge er dette per i dag et 2-årig høgskolekandidatstudium, men trenden i Europa er utvikling mot 3-årige bachelorstudier. Dette er alt innført i Sverige. Ny forskrift i strålevern setter også krav til at personer som jobber med stråling skal ha minst 3-årig bachelorgrad. Da dyrepleierne er det personell som har ansvar for røntgenutstyr og undersøkelser i veterinærmedisin er det viktig at disse har nødvendig kompetanse om strålefare også. Kvalifikasjonsrammeverk - Læringsutbytte NVH startet dette arbeidet i 2010 og tar sikte på å bli ferdig med beskrivelsene i 2011. Arbeidet på veterinærstudiet startet med et heldagsseminar 22. februar 2010, hvor blant annet landbruksminister, kunnskapsminister og representanter fra ulike organisasjoner og næringen, i tillegg til NVHs ansatte og studenter deltok. Temaet for møtet var hva en veterinær skal kunne i fremtiden. Høsten 2010 var alle blokkansvarlig, SU og instituttlederne på internseminar om kvalifikasjonsrammeverk og læringsutbytte. Det ble utarbeidet retningslinjer for arbeidet, og alle fagmiljøer startet arbeidet med fagspesifikke læringsutbyttebeskrivelser. Veterinærstudiets overordnede læringsmål ble revidert i tilslutning til dette arbeidet. EAEVE har definert day one skills for alle veterinærer utdannet ved akkrediterte institusjoner i Europa. Day one skills inneholder både kunnskap-, ferdighets- og generellkompetansemål for en ferdig veterinær. De enkelte fag ved NVH skal dokumentere hvordan læringsmålene (utbytte) bidrar til den ferdige kandidats kompetanse. På dyrepleierstudiet arbeider NVH parallelt med dette samtidig som at en 3. årig bachelor planlegges. ACOVENE har gitt detaljerte læringsutbyttebeskrivelser for et dyrepleierstudium som er akkreditert. NVH mener at arbeidet med læringsutbytte på fagnivå bidrar til å utdanne kvalifiserte veterinærer og dyrepleiere. Vurdering I 2010 implementerte NVH OSCE eksamen (Objective structured clinic exam) på dyrepleierstudiet etter gjennomføring av et internasjonalt prosjekt. Dette er en eksamensform som særlig tester kliniske ferdigheter i medisinske studier, og vil bli et nyttig verktøy for å dokumentere læringsresultat av kliniske ferdigheter. Dette prosjektet har samtidig økt NVHs kompetanse om denne eksamensformen som også er relevant for veterinærstudiet. Kandidattall og antall sluttede studenter: Antall kandidater på veterinærstudiet svinger noe fra år til år fordi kandidatene kan velge om de vil være høst- eller vårkandidat. I 2010 svingte det så opp igjen. 14

På grunn av høy strykprosent og forsinkelser de første årene med ny studieplan for veterinærstudiet, var det forventet at uteksamineringsprosenten ville falle noe. Det er imidlertid vanskelig å tallfeste hvor mange som avslutter studiet grunnet progresjonsproblemer, fordi årsakene til at studentene slutter er sammensatte. Noen går først ned flere kull, har sykefravær eller permisjon en tid før de slutter. I andre tilfeller kan det ligge sosiale, medisinske og økonomiske grunner til grunn. NVH hadde i 2009/2010 stort frafall på det kullet som startet i 2009, uten at vi har en fullgod forklaring på dette. For kull 2010 ser det så langt ut til at dette ikke var en begynnende trend. På dyrepleierstudiet har det i de 2 siste kullene vært en gledelig nedgang i antall sluttede studenter. Kandidatproduksjonen vil opprettholdes eller økes i de nærmeste årene, grunnet økt opptak og erstatningsstudenter fra utlandet. Justeringer av studieplanene og videre planer for revisjon forventes å gi positiv effekt på progresjonen på sikt. Det har vært en positiv utvikling i strykprosent parallelt med de endringer NVH har foretatt. 15

Virksomhetsmål 1.2: Norges veterinærhøgskole skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. KDs kvantitative styringsparametere: Nye studiepoeng per egenfinansiert student per år. Studenter per undervisnings-, forsker- og formidlingsstilling (årsverk). Egne styringsparametere: Andel studenter som har strøket (en eller flere ganger) på de ulike kullene hvert studieår. Gjennomsnittlig strykprosent pr. kalenderår for de ulike studieretningene. Antall blokker pr studieår med strykprosent > 15 % i veterinærstudiet og 30 % i master- og dyrepleierstudiet. Antall klager på eksamen og sensur og resultat av klagebehandlingen. Kritiske suksessfaktorer: Studentene følger planlagt progresjon med godt resultat. Planlegging, informasjon, gjennomføring av undervisning, eksamen og sensur skal være av god kvalitet. Undervisningspersonalet holder høyt faglig og pedagogisk nivå. De fysiske fasilitetene, utstyr og pasienttilgang gir god trivsel og læringsutbytte. Støttesystemene skal gi god service og oppfølging. Risikovurderinger: For høye faglige krav innen for kort tidsrom i veterinærstudiet (curriculum overload). Svikt i planlegging, gjennomføring, koordinering og informasjon vil kunne skje. Det vil forekomme undervisere som ikke holder tilfredsstillende nivå. Mangler i klinisk del kan påvirke studentenes læring og resultat. Mangler i fysisk og psykososiale læringsmiljø kan påvirke studentenes trivsel. Innføring av FS kan gå utover andre tjenester. Tiltak 2010 Status pr. 31.12.2010 Starte arbeidet med å implementere It`s learning 1 høsten 2010 av IT avdeling ved å overføre data fra Hippocampus til It`s learning, samt lage kobling til FS. NVH ønsker å samordne bruken av elektroniske systemer med UMB. UMB bruker Class-fronter. NVH vil derfor først avklare om det fremtidige systemet skal være It`s learning eller Class-fronter. Hippocampus (studentnettet) dekker underviser og studentenes behov for informasjonsflyt. Implementere SU sitt forslag til kriterier for å bestå klinikkperioder fra og med. jan 2010. Dette ble implementert fra og med kull 2006, og forløp uten komplikasjoner. Innføre Felles Studentsystem (FS). Dette ble implementert i 2010. Instituttene skal utarbeide et forslag til plan for hvordan de skal klare å Disse planene ble levert, og justeringer i rotasjonsplan og interne 1 It's learning er valgt som høgskolens "Learning Management System". All undervisningsrelatert informasjon og tilbakemeldinger fra faglærer presenteres via It's learning. 16

håndtere 70 studenter i klinikken innenfor nåværende studieplan innen 1. mars 2010. opplegg foretatt. Det ble også iverksatt bedre koordinering av 8/9. semesterstudenter som er i klinikken samtidig med 11/12. semester studenter. Styringsparameter Resultat Ambisjons nivå 2007 2008 2009 2010 2011 Antall nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent per år 371,9 396,6 401,8 Tall ikke klart Antall studenter per undervisnings- forskningsog formidlingsstilling Gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner Egne styringsparametere: Andel studenter som har strøket (en eller flere ganger) på de ulike kullene hvert studieår.* Gjennomsnittlig strykprosent pr. studieår for de ulike studieretningene. Veterinær: Dyrepleier K06 32% K05 33% K04 27% K03 25% 7,7 % 8,0 % 2,6 2,3 2,4 Tall ikke klart ** ** ** Tall ikke klart K07 40% K06 8% K05 36% K04 4% K03 16% 6 % 9,6 % K08 31 % K07 27 % K06 8 % K05 20% K04 2% 4,8 % 4,3 % - - - - - 3,7 % 5,2 % Antall blokker pr studieår med strykprosent > 15 % i veterinærstudiet og 30 % i master- og dyrepleierstudiet. Vet:2 Dpl:0 Mast:0 0 0 0 0 Antall klager på karakter og formell feil Karakter: 19 hvorav 9 endret Karakter: 14 hvorav 4 endret Karakter: 18 hvorav 4 endret Formell:4 hvorav 2 endret 0 0 *Ikke talt opp fra nå pga at nytt studieadministrativt system FS gjør det til en arbeidskrevende prosess. Samtidig ansees ikke behovet for disse data like aktuell lengre, da NVH har tilstrekkelig oversikt over hvilke eksamener/deler av studiet som er krevende og har arbeidet og fortsetter å arbeide aktivt i forhold til dette. Samtidig er strykprosenten totalt fallende. Disse data ansees derfor ikke å gi merverdi av informasjon. **Rapporteringsproblemer 17

Skriftlig vurdering: Kvalitetssikring NVHs kvalitetssikringssystem ble evaluert av NOKUT i 2007. NVH fikk tilbakemelding fra NOKUT på at kvalitetssystemet er godt forankret. NVH har også inntrykk av at det inngår som et meget viktig styringssystem, da det systematisk setter fokus på utfordringer. Bevissthet rundt spørsmålene studiekvalitetsrapporten tar opp brer seg i fagmiljøet, og fagmiljøene og studentene er kilde til det som det settes fokus på. I alle de arbeidsgrupper og temaer som NVH har jobbet med i 2010 er kunnskap som kvalitetssystemet har frembrakt grunnlag for arbeidet. Når NVH starter forberedelsen til EAEVE akkreditering og har årlig revisjon av ACOVENE må NVH samtidig tilpasse kvalitetssikringssystemene til disse organisasjonenes krav. EAEVE har egne krav for kvalitetssikring og er også medlem av det internasjonale akkrediteringsorgan ENCA. Samtidig er disse to fagakkrediteringene deler av NVHs samlede kvalitetssystem for å sikre studiekvaliteten. NVH legger stor vekt på kravene som EAEVE og ACOVENE setter. NVH har det siste året arbeidet mye med kvalitetssikring av praksis på begge profesjonsstudiene. Dette er en oppfølging av NOKUT-evalueringen. Studentutvalget nedsatte en arbeidsgruppe som utarbeidet en rapport om kvalitetssikring av praksis på dyrepleier- og veterinærstudiene. Denne rapporten ble fulgt opp med blant annet ny rutine for godkjenning av interne praksisperioder. Foruten faglige krav og tilstedeværelse settes fokus på holdninger og atferd. NVH har utarbeidet en prosedyre som skal følges dersom studenten ikke viser de allment aksepterte faglige og etiske normer. Dette systemet ble implementert i 2010, og det har vist seg å ha en preventiv effekt. Et annet moment som vil bli fulgt opp er godkjenning av eksterne klinikker. NVH håper å få et nytt internasjonalt prosjekt for kvalitetssikring av ekstern praksis på dyrepleierstudiet i 2011. Bygningsforholdene og bemanningssituasjon ved NVH er utfordrende og går utover kvaliteten på klinikkundervisningen. Det er noe EAEVE påpekte i 2004. Dette har også studentene gitt tilbakemelding om gjennom kvalitetssystemet. NVH har derfor jobbet med tiltak for at klinikkene skal kunne ta imot 70 veterinærstudenter og 30 dyrepleierstudenter samtidig. Dette ble implementert i 2010. SU har i 2010 sett på logistikken og nye løsninger for å gjøre forholdene i klinikken bedre i 8. og 9. semester. Styret har vedtatt at undervisningsåret bør utnyttes bedre ved at noe klinikkundervisning kan legges i sommerperioden. Når NVH overtar smådyrvakta og innfører en Intensive care unit med døgnåpent (krav fra EAEVE), vil kapasiteten øke ytterligere. Endringer i differensieringsåret vil også på sikt kunne bedre forholdene i klinikkene. I følge studentevalueringene i 2010 var studentene noe misfornøyd med eksamensformen og oppgavene i enkelte fag. SU vil gjennom seminarer i 2011 øke vurderingskompetansen hos underviserne på NVH. Dette er et eksempel på hvordan vi bruker informasjon fra systemet strategisk. Studiekvalitetsrapporten NVH bruker studiekvalitetsrapporten aktivt og beslutter gjennom arbeidet med denne hva NVH særlig skal sette fokus på for kommende år. Dette nedfelles i kommende års handlingsplan. Det er rektor sine rådgivende utvalg -studieutvalget (SU), internasjonalt utvalg (IU) og utvalg for forskning og etikk (UFE) samt avdeling for etter- og videreutdanning (SEVU) som utarbeider de enkelte kapitler, etter at de fire instituttene har levert sine rapporter. Veterinærmedisinsk studentutvalg (VSU) får anledning til å kommentere rapporten før den behandles på ledermøtet og i styret ved NVH. Rapporten brukes under utarbeiding av budsjett og handlingsplan. Sentrale tiltak har utvalgene og studieavdeling ansvar for at blir satt på dagsorden kommende år. Det arrangeres møter 18

mellom administrasjonen, lærerne og studentene gjennom året hvor viktig oppfølging blir foretatt. Studenter som har påtatt seg verv er aktive, men det har vært noe nedgang i deltakelse på studentevalueringer i 2010. Dette vil NVH i samarbeid med studentene arbeide med i 2011. Strategien for studiekvalitetsarbeidet ble revidert i 2008. Følgende ble satt som prioriteringsområder for 2010/2011: Studiekvalitetsrapporten følger studieåret. Noen av tiltakene under er derfor utført i 2010. Studiekvalitetsrapporten bes følges opp gjennom tiltak i handlingsplan og budsjett. Det foregår omfattende kvalitetsarbeid på NVH, og studentenes resultater blir stadig bedre. Det arbeides med å sikre læring og kompetanse for samfunnet på mange plan. 3 I det følgende er det oppsummert de viktigste enkelttiltakene for studieåret 2010/2011 på bakgrunn av status og vurdering i rapporten: 4 Styringskvalitet Vurdere og forbedre evaluerings- og rapporteringsrutinen som gir grunnlag for studiekvalitetsrapporten Ytterligere tilrettelegge for at studenter velger akvamedisin og prosjektretning og arbeide for forskningsår i veterinærstudiet. 5 Inntakskvalitet Oppgradere internettsiden for søkerne. Bedre det skriftlige informasjonsmateriellet om studiet. Vurdere andre rekrutteringstiltak. Motvirke frafall fra studiene gjennom diverse tiltak i samarbeid med studentene. 6 Program og resultatkvalitet Implementere nytt differensieringsår veterinærstudiet Beskrive læringsutbytte alle studier Øke evaluerings- og sensur kompetansen til underviserne på NVH Utrede bachelorstudiet i dyrepleie Utvikle et nytt masterstudium i samarbeid med UMB Kvalitetssikre eksterne klinikker (begge studier) Revidere og implementere infeksjonsbiologiblokka i dyrepleierstudiet 7 Internasjonalisering Institusjonssamarbeid, avtaler, programmer og prosjekter Fortsette å utvide tilbud til studenter ved å inngå flere gode utvekslingsavtaler helst på skoler hvor undervisning tilbys på engelsk bl. annet gjennom tjenestereise til skoler i Australia, høsten 2010. Oppmuntre lærere og andre ansatte til å delta på utveksling Utvikle en ny internasjonal strategi Publisere ny brosjyre om NVH på engelsk Etablere avtaler om flyt og utdanning av diplomater til undervisning i Norden Studentutveksling VSU skal ta hånd om et bedre fadderopplegg for internasjonale studenter. Mer engelsk info om sosiale arrangementer på campus, f. eks Quiz Night på engelsk NVH vil kreve bevis på studentenes engelskkunnskap i form av TOEFL test eller lignende, eller bekreftelsesbrev fra hjemmeinstitusjon Bedre og mer realistisk informasjon til innreisende studenter om hva de kan forvente: dvs. vanlig rotasjoner med 2 uker hest, 2 uker prodmed, 1 uke reproduksjon, 1 uke ambulatorisk, 3 uker smådyr og 2 uker patologi (som skal nå tilbys på engelsk) pluss en valgfri uke. 8 Rammekvalitet Videreføre Memokurs og førstehjelpskurs for studentene Gjennomføre en læringsmiljøundersøkelse og følge den opp. Oppgradere auditoriene mht It/Av utstyr Oppgradere kurssal med nye mikroskoper 19

9 PhD-studiet Gjennom det nyopprettede PhD utvalget arbeide for: Implementere kvalifikasjonsrammeverket Utvikle FS som et godt verktøy i oppfølging av PhD studiet Bedre progresjonen til kandidatene Vurdere forskriftsendringer 10 Etter- og videreutdanning Arbeide for en erfaringsbasert mastergrad for ansatte i Mattilsynet Ha jevnlige møter med SEVU-UMB for å øke samarbeidet mellom de to institusjonene Læringsmiljøutvalget LMU har en viktig rolle i NVHs kvalitetssystem. LMU har ansvar for å evaluere og følge opp det fysiske og psykiske læringsmiljøet. LMU skal gjennomføre en stor læringsmiljøundersøkelse i 2011 og levere en rapport til Styret om oppfølgingen av denne. LMU leverer årlige rapporter til Styret. LMU jobbet i 2010 for å få nye prosjektorer til auditoriene, sette fokus på rekrutteringstiltak og gjennomføre studiemotivasjon- og førstehjelpskurs. Dette er tiltak som ble gjennomført eller skal gjennomføres i 2011. Tilrettelegging for funksjonshemmede studenter NVH har en handlingsplan for oppfølging av funksjonshemmede studenter. NVH har per i dag ingen funksjonshemmede studenter. Studienes art setter begrensninger i forhold til hvilke typer funksjonshemminger en student kan ha og samtidig kunne gjennomføre studiene uten at de faglige kravene til kandidatene svekkes. NVH tilrettelegger så langt det er mulig, og har tidligere hatt studenter med hørselshemming som har gjennomført studiet. Ved flytting fra Adamstuen til Ås, vil bygningsmassen tilfredsstille kravene for tilpassing av arealer til funksjonshemmede. Utvikling i resultatindikatorer Studiepoengproduksjonen på veterinær- og dyrepleierstudiene forventes å øke fremover fordi vi tar opp flere studenter. Det som kan motvirke dette er frafall fra studiene, permisjoner og studenter som ikke består eksamen i sommerens kontinuasjonsperioder. Strykprosenten har i flere år vært fallende. NVH ser nå effekten av langsiktige tiltak. I dag er studentfrafallet på veterinærstudiet for høyt, men det forventes å bedre seg på grunn av fall i strykprosenten. NVH prøver å følge opp alle studenter med problemer individuelt og har god oversikt over sine studenter. NVH har mye smågruppeundervisning og høy lærertetthet. I det reviderte forslag til differensieringsår har det vært viktig å foreslå fellesundervisning der dette er hensiktsmessig. Samtidig er det viktig å kunne tilby undervisning i mindre grupper i de deler av studiet hvor dette er nødvendig (aktiv klinikk). I studieåret 2009/2010 var det 18 klager på karakterfastsettingen, hvorav 4 fikk endret karakter. Det var ingen formelle feil som ble behandlet av Styrets klagenemnd. NVH har gått over til Felles studentsystem (FS) i 2010 og er godt fornøyd med dette. Ansatte på studieavdelingen har gjennomgått omfattende kompetanseheving i dette systemet i 2010 og 2011. 20

Virksomhetsmål 1.3: NVH skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som bidrar til økt utdanningskvalitet. KDs kvantitative styringsparametere: Antall utvekslingsstudenter (ut-/innreisende). Antall fremmedspråklige studietilbud. Studietilbud i samarbeid med utenlandske institusjoner (Joint Degree) Egne styringsparametere: Antall avtaler som resulterer i utveksling. Antall nye avtaler. Antall internasjonale programmer og prosjekter NVH deltar i. Kritiske suksessfaktorer: NVH må være synlig og anerkjent internasjonalt og ha gode samarbeidspartnere i utlandet. NVH må tiltrekke gode internasjonale studenter. NVH må delta i internasjonale utdanningsprogrammer. NVHs studenter skal være motivert for å dra på utveksling. NVH bør ha en oppdatert strategi for den videre internasjonalisering av skolen. Risikovurderinger: Begrenset interesse for og kjennskap til NVH hos potensielle samarbeidspartnere i utlandet. NVH er for lite kjent blant studenter i utlandet. Dårlig engelskkunnskap hos en del lærer fører til motstand. Arbeid med utdanningsprogrammer, prosjekter og nettverk tar tid og konkurrerer med forskning. NVHs studieplaner er ikke tilstrekkelig tilrettelagt utveksling. Studenter har en del ekstra kostnader i forbindelse med utveksling. Studenter kan bli demotivert pga utilstrekkelig informasjon om de praktiske aspektene ved utveksling. Mangel på kapasitet og tid til å oppdatere strategi for internasjonalisering. Tiltak 2010 Status pr. 31.12.2010 Utforme en ny internasjonal strategi for NVH i samarbeid med IU & instituttene. Delvis gjennomført. Den overordnede strategiske planen for NVH 2011 2013 ble vedtatt i desember 2010, og i løpet av våren 2011 vil en ny internasjonal strategi Fortsette søknadsprosessen for å skaffe NVH den amerikanske AMVA akkreditering. Inngå 1 til 2 relevante bilaterale utvekslingsavtaler med gode skoler bli fremlagt for styret. Ledelsen ved NVH besluttet å gjennomføre en ny EAEVEevaluering i 2014. Etter at denne evalueringen er foretatt, vil NVH fortsette arbeidet med en AMVAevaluering. Nye skriftlig avtale i 2010: Hawassa University, Etiopia. 21

som tilbyr undervisning på engelsk. Tildel hver avtale eller avtalegruppe en akademisk kontaktperson som skal ha noe av ansvaret for samarbeid. Publisere mer informasjon om resultater av arbeid med utdanningsprogrammer, prosjekter og nettverk internt på NVH for eksempel på Synapse 2. Delta på internasjonale arenaer vedrørende dyrepleierstudiet og gjennomføre PEPAS-prosjektet etter planen. Implementere ny klinisk eksamensform våren 2010. SportFaMed må stille med dyrepleierpersonalressurser våren 2010. Muntlige avtale,som vil bli fulgt opp med skriftlige avtaler i 2011: Charles Sturt University, Australia. University of Sydney, Australia. University of Queensland, Australia. Internasjonalt utvalg (IU) mener at tiltaket vil være vanskelig å gjennomføre i praksis. IU, NVHs ledergruppe og internasjonal rådgiver er fortsatt ansvarlige for alle avtaler. Delvis gjennomført. Mer informasjon vil bli lagt ut på Synapse når alt innhold på intranettet skal revideres våren 2011. Se kommentar under skriftlig vurdering. Den nye kliniske eksamensformen er implementert for dyrepleierstudiet. Erfaringer og resultater har vært gode.. Styringsparameter Resultat Ambisjonsnivå 2007 2008 2009 2010 2011 Antall utvekslingsstudenter 7/12 9/4 13/11 11/5 20/20 (ut/innreisende) Antall fremmedspråklige utdanningstilbud 6 6 4 4 4 Antall studietilbud i samarbeid med utenlandske institusjoner (fellesgrader) Egne styringsparametere 2 1 1 0 0 Antall avtaler som resulterer i utveksling. 12 12 17 15 18 Antall nye avtaler i 2010. Antall internasjonale programmer og prosjekter NVH deltar i. 2 10 1 10 1 10 3 9 3 9 2 Synapse er navnet på intranettet ved NVH. 22

Skriftlig vurdering: Strategi En revidert utgave av NVHs internasjonale strategi legges frem for styret i løpet av våren 2011. NVHs internasjonaliseringsstrategi fra 2007 er fortsatt relevant selv om de fleste tiltak har blitt oppnådd, som for eksempel bilaterale avtaler med høgskoler og universiteter i USA, Australia og Storbritannia. Utveksling I følge DBH gikk antall utvekslingsstudenter ved NVH ned i 2010 i forhold til 2009. Dette gjaldt spesielt innreisende studenter. Se tabellen over. I DBH rapporteres kun opphold som varer minst 3 måneder. Om vi tar med utvekslingsopphold med varighet under 3 måneder, har det totale tallet for utveksling ut og inn til NVH økt betraktelig, det vil si 19 utreisende og 16 innreisende for 2010. Våre samarbeidsinstitusjoner prioriterer utveksling lavt. Dette gjelder særlig utveksling med varighet over fire uker. Elleve utenlandske studenter studerte ved NVH i mindre enn 3 måneder, til tross for at NVH tilbyr en pakke med 3 måneders undervisning på engelsk til alle våre partnerinstitusjoner. De aller fleste av våre utreisende studenter ønsker utveksling i minst tre måneder, men vertsinstitusjonene kan i beskjeden grad tilby dette. Akkreditering gjennom det europeiske evalueringsorgan (EAEVE) er viktig for NVH, i likhet med alle andre veterinærhøgskoler i Europa. NVH ble evaluert og akkreditert i 2004 for en tiårsperiode. NVH har søkt om å bli evaluert på nytt i 2014, og må allerede i 2011 starte forberedelsene. Den amerikanske evalueringen som AVMA utfører, er også en viktig internasjonal benchmark. Det kreves imidlertid mer forberedelse, utvikling og fysisk utbygging av NVH før den amerikanske akkrediteringen skal være innen rekkevidde. NVH avventer akkreditering fra AVMA inntil videre. Som kjent arbeides for tiden med planleggingen av det nye universitetet på Ås. Det tas høyde for krav fra EAEVE og AVMA i planleggingen. Samarbeidsavtaler NVH har inngått en ny skriftlig avtale med Hawassa University i 2010. Avtalen omfatter samarbeid om phd-utdanning. To utenlandske phd-stipendiater skal ta phd ved NVH. NVH har også inngått tentative, muntlig avtaler med tre universiteter i Australia: Charles Sturt, Queensland og Sydney. NVH forventer at avtalene blir formalisert og undertegnet i løpet av 2011. PEPAS ( Pan European Assessment System ) NVH var en av 9 partnere i et Leonardo da Vinci prosjekt som ønsket et mer harmonisert sluttevaluerings system for dyrepleiere i Europa. Hovedhensikten var å lage en oppgavebank og et stasjonsbasert eksaminasjonssystem, som var objektivt og som kunne brukes av alle utdanningsinstitusjoner som utdannet dyrepleiere. Denne typen stasjonseksamen kalles OSCE (objectiv structured case exam). Oppgavebanken er laget og systemet er tatt i bruk ved NVH og av de andre partnerne. Det er igangsatt en vedlikeholdsplan for oppgavebanken i regi av VETNNET 3. 3 Veterinary European Transnational Network for Nursing Education and Training. Arbeider for utvikling og kvalitetssikring av dyrepleiestudiet i Europa. 23

Virksomhetsmål 1.4 (egendefinert): NVH skal ha et bredt etter- og videreutdanningstilbud av høy kvalitet innenfor sine fagområder. Egne styringsparametere: Antall etter- og videreutdanningskurs. Antall deltakere på etter- og videreutdanningskurs. Omsetning på etter- og videreutdanningskurs. Antall studiepoeng. Andel kursdeltakere med utenlandsk adresse. Kritiske suksessfaktorer: At arbeidet med etter- og videreutdanning blir akseptert som en sentral og interessant oppgave for fagmiljøene ved instituttene. Markedsføre SEVU kurs internasjonalt. Arbeide for finansiering og system for utdannelse av europeiske diplomater ved NVH. Risikovurderinger: At fagmiljøet ikke har interesse for etter- og videreutdanning, fordi denne aktiviteten ikke belønnes tilfredsstillende. At fagmiljøet velger å holde kurs i privat regi fordi det gir økonomisk vinning. At forelesere ikke ønsker å undervise på engelsk. Det er tidkrevende å utvikle en kursportefølje på engelsk. At det ikke bevilges midler til utdanning av diplomatkandidater. At kasusmengden er for liten til å tilfredsstille behovene til diplomater.. Tiltak 2010 Status pr. 31.12.2010 Synliggjøring av inntekt til instituttet/ øremerking av inntekter fra kursdrift påfølgende året. Arbeide for helhetlig tenkning rundt etterutdanningsvirksomheten ved NVH, herunder gjennomgå kursporteføljen, samt arbeidsavtaler. Opparbeide gode rutiner for samarbeid innad på NVH ift. kursavholdelser knyttet til etter- og videreutdanning. Oppgjør for hvert enkelt år rapporteres i begynnelsen av det Problemstillingen blir håndtert av personalavdelingen. Arbeid med en kursportefølje tilpasset ansatte i Mattilsynet har kommet godt i gang og vil bli videreført i samarbeid med UMB. Samarbeid innad på NVH framstår nå som uproblematisk. De ansatte formidler den samme holdningen og rutiner i forbindelse med etter og 24

Innføre it's learning 4 på kursportefølgen til Mattilsynet i første omgang. videreutdanning på alle nivå. It s learning er tatt i bruk på alle etter- og videreutdanningskurs med studiepoeng, derav alle kurs rettet mot Mattilsynet. Man sliter imidlertid med at kompetansen på bruken av læringsplattformen blant de ansatte på NVH er mangelfull. Holde kurs på NVH i it's learning. Dette har ikke blitt gjennomført. En intern avklaring om bruken av verktøyet gjøres våren 2011.. Avholde workshops om systemet på NVH for rekruttering av diplomatkandidater. Stimulere henvisninger ved å invitere henvisende veterinær på gratiskurs i samarbeid med fagmiljøet. Workshop / SEVU- seminar med diplomatutdannelse som fokus var et vellykket arrangement som ble arrangert i juni 2010. Kurset ble gjennomført med SEVU som arrangør, med innleide undervisere for å promoterte SEVU sin aktivitet. Styringsparameter Resultat Ambisjons-nivå 2007 2008 2009 2010 2011 Egne styringsparametere Antall etter- og videreutdanningskurs 7 7 8 7 (og en gratis temakveld) Antall deltakere på etterog videreutdanningskurs 278 236 364 247 300 Omsetning av etter- og videreutdanningskurs (millioner kroner) 1,1 1,1 1,6 1,2 1,6 Antall studiepoeng 755 202 300 Andel kursdeltakere med utenlandsk adresse 3 10 15 8 Skriftlig vurdering: Den store nedgangen i antall studiepoeng på SEVU kurs skyldes typen kurs som blir avviklet. Det er ikke alle kurs som gir studiepoeng og det er heller ikke alle deltakere som ønsker studiepoeng, da dette stiller krav om evaluering. Kurs i anestesi og smertelindring 4 It's learning er valgt som høgskolens "Learning Management System". All undervisningsrelatert informasjon og tilbakemeldinger fra faglærer presenteres via It's learning. 25