NVHs Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet Studieåret h2011/v2012. Vedtatt av Styret NVH, november 2012, Ann Kristin Egeli

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NVHs Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet Studieåret h2011/v2012. Vedtatt av Styret 13.12.2012. NVH, november 2012, Ann Kristin Egeli"

Transkript

1 NVHs Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet Studieåret h2011/v2012 Vedtatt av Styret NVH, november 2012, Ann Kristin Egeli

2 Innledning... 4 Oppsummering: Studiekvalitet 11/ Rapportering i forhold til foreslåtte tiltak i fjor: Styringskvalitet Kvalitetssystem for studiekvaliteten Organisering av kvalitetsarbeidet Strategi og plandokumenter Regelverk Samfunnsrelevans Studentmedvirkning Inntakskvalitet Omdømme og 2.2 søkerne Opptak Mottak Program- og resultatkvalitet Studieinformasjon og ledelse Studieprogramkvalitet Studienes vurderings- og sensurordning Undervisningskvalitet Resultatkvalitet Etisk bruk av dyr i undervisning Utvikle nye studieprogram Internasjonalisering Internasjonal policy Internasjonalt samarbeid Internasjonal mobilitet Rammekvalitet Akademiske ressurser Læringsmiljø Studieadministrative tjenester Ph.d.-utdanningen Ph.d.-studiets policy Tilsetting og opptak til ph.d.-utdanningen Gjennomføring Avslutning Etter og videreutdanning Utvikling av kursportefølje Markedsføring og opptak Gjennomføring Evaluering

3 Forkortelser mm. NVH NMBU BasAm MatInf ProdMed SportFaMed SFA SEVU LMU SU PhD utvalg UFE RSA VSU VSF EAEVE ACOVENE NOKUT ENQA SiO DNV Hippocampus Quest back OPAD Vectar MCQ Norges veterinærhøgskole Norges miljø og biovitenskapelige universitet (fusjonert NVH og UMB) Institutt for basalfag og akvamedisin Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi Institutt for produksjonsdyrmedisin Institutt for sports- og familedyrmedisin Studie- og forskningsadministrativ avdeling Senter for etter- og videreutdanning Læringsmiljøutvalget Studieutvalget Utvalg for PhD utdannelsen Utvalg for forskning og etikk Råd for samarbeid med arbeidslivet Veterinærmedisinsk studentutvalg Veterinærmedisinsk studentforening European Association of Establishments for Veterinary Education A European accreditation system for veterinary nurse training colleges Nasjonalt organ for kvalitet I utdanning European Association for Quality Assurance in Higher Education Studentsamskipnaden i Oslo Den norske veterinærforening Studentnettet på NVH oppkalt etter en struktur i hjernen som ligner på en hest elektronisk studentevalueringssystem Prosjekt for administrativ samordning av systemer på NVH og UMB før organisatorisk fusjon Pilotprosjekt og elektronisk system (CTARverktøy) for å kvalitetssikre intern og ekstern raksis. Flervalgstest hvor man krysser av for riktig svaralternativ 3

4 Innledning Dette er NVHs niende studiekvalitetsrapport. Kvalitetssystemet på NVH er inndelt i 7 kvalitetsområder, med overordnet mål og ansvar. Hvert kvalitetsområde er deretter inndelt i nøkkelelementer. For hvert nøkkelelement er det satt opp kvalitetskrav som beskriver mål eller standard. For hvert kvalitetskrav er det fastlagt sentrale aktiviteter og klarlagt hvem som har ansvaret for å gjennomføre aktivitetene. Utførelsen av disse vil være med på å danne grunnlaget for studiekvalitet og utvikle denne videre. Rapporten for studieåret 11/12 beskriver aktiviteten i studieåret som har gått fra høsten 2011 til våren Kort oppsummering av tiltak for hvert område gis fremst. Tiltakene gir føringer for handlingsplanen. Etablerte rutiner og løpende oppfølging er i årets rapport kun beskrevet i instituttenes rapport. Det er lagt betydelig vekt på å dokumentere status fra august 2011 og frem til juni Rapporten bygger på evalueringsresultater, møtereferater, nøkkeltall og instituttenes rapporter. Instituttenes rapporter baserer seg på aggregerte data innen relevante områder på instituttene. Vedlagt er instituttenes rapport. Instituttene er selv ansvarlig for å følge opp sine tiltak. Utkast til Internasjonalisering og PHD utdannelsen er ført i hånden av de respektive rådgiverne, og lagt frem for Internasjonalt utvalg og Utvalg for PHD og diplomatutdanningen ved NVH. Utkast om etterog videreutdanning er ført i hånden av leder av SEVU. Hovedrapporten er ført i hånden av Utdanningsleder og er blitt bearbeidet av Studieutvalget. VSU fikk rapporten til uttalelse. Vedlagt er VSU sine kommentarer. Den endelige rapporten er lagt frem for Styret av ledelsen. 4

5 Oppsummering: Studiekvalitet 11/12 Studiekvalitetsrapporten bes følges opp gjennom tiltak i handlingsplan og budsjett. Det foregår omfattende kvalitetsarbeid på NVH, og studentenes resultater blir stadig bedre. Det arbeides med å sikre læring og kompetanse for samfunnet på mange plan. I det følgende er det oppsummert de viktigste enkelttiltakene for studieåret 2011/2012 på bakgrunn av status og vurdering i rapporten: Styringskvalitet Forberede EAEVE Stage 2 Ha fokus på utdanningsledelse Etablere systemer for å følge opp RSA Gjennomføre OPADprosjekt: Felles forskrift for studiene Starte arbeid med OPAD kvalitetssikring Gjennomføre kandidatundersøkelse på dyrepleierstudiet Evaluere første gjennomføring av differensieringsåret Inntakskvalitet Undersøke årsaker til frafall på begge studier og iverksette mulige tiltak Program og resultatkvalitet Veterinærstudiet: Starte arbeid med ny studieplan Forberede EAEVE Stage 1 Følge opp forkningsåret overfor KD Sette fokus på fisk i de prekliniske fag Implementere endringer for 6. semester v2013 Implementere endringer i undervisningsopplegg og ferdigstille arbeidet med endret eksamensform i 7. semester h2013 Vurdere eksamensopplegg i semester og differensieringsår Vurdere å legge incentiver for å få mer samarbeid på tvers på NVH mht fordypningsoppgaver Vurdere kriteriene for differensieringsårtildeling Gjenoppta kontakten med DNV vedrørende karriereveier Dyrepleierstudiet: ACOVENE akkreditering h12 Følge opp bachelorstudium overfor KD Ferdigstille Vectarprosjekt og vurdere å ta det i bruk Generelt: Gjennomføre seminarer med pedagogisk innhold Utvide ordning med kollegaveiledning Instituttene følger opp sine rapporter Internasjonalisering Institusjonssamarbeid, avtaler, programmer og prosjekter Fortsetter å utvide tilbud til studenter ved å inngå flere gode utvekslingsavtaler helst på skoler hvor undervisning tilbys på engelsk. Vurderer om enkelte avtaler bør sies opp Vurderer om enkelte avtaler bør øremerkes for differensieringsstudenter 5

6 Studentutveksling Fortsetter å hjelpe våre studenter til å bli bedre forberedt: a) Informere om mulighetene i multi-mediabibliotek og treningsklinikk b) Gjøre 7. semester mer klinikkforberedende Fortsetter å tilby patologi på engelsk og oppfordrer egne utvekslingsstudenter til å ta patologi i utlandet Rammekvalitet Gjennomføre OPAD prosjekt: Felles studentsystem Gjennomføre bygningsmessige oppgraderinger og vedlikehold spesielt med tanke på HMS Innføre gode HMS rutiner for studentene Starte fornying av mikroskoper på kurssalen Ph.d.-studiet På bakgrunn av status og vurdering foreslås følgende enkelttiltak for ph.d.-utdanningen: Kompetansetiltak for veiledere Gjennomgå avtaleverket på NVH etter UHRs revidert avtale ved opptak til ph.d.-utdanning Samarbeide med UMB om kurs og opplæring Bidra i fusjonsprosessen om ph.d.-utdanningen ved NMBU Utarbeide retningslinjer for 3-opponenten (koordinatoren) Etter- og videreutdanning Videreføre samarbeidet med SEVU-UMB. Fortsette arbeidet med en erfaringsbasert master i samarbeid med Mattilsynet. Jobbe med et kurstilbud for hestepraktiserende veterinærer. Rapportering i forhold til foreslåtte tiltak i fjor: Styringskvalitet Ta i bruk de muligheter som RSA gir (råd for samarbeid med arbeidslivet): Startet opp Implementere Quest Back som studentevalueringsverktøy på begge studier: Gjennomført Ferdigstille flyttingen av kvalitetssystemet til nytt internett: Gjennomført Starte arbeidet med å gjennomføre arbeidsmarkedsundersøkelser: Gjennomført på veterinær, forsinket på dyrepleier Forberede EAEVE stage 2: Startet opp Inntakskvalitet Arbeide videre med å profilere studiene riktig: Startet opp Gjennomføre rekkruteringsundersøkelsen i forhold til et felles masterstudium i Fiskehelse og kultur med UMB og vurdere videreføring av dette. Gjennomført Program og resultatkvalitet Implementere differensieringsåret i praksis: Gjennomført Vurdere og følge opp utredningen om et 3 årig bachelorstudium i dyrepleier: Gjennomført Starte prosjektet med å kvalitetssikre intern og ekstern klinikk på dyrepleierstudiet: Startet opp Ferdigstille arbeidet med læringsutbytte i dyrepleierstudiet: Gjennomført Innføre fuglemedisin som del av studieplan i 9. semester veterinærstudiet: Gjennomført Fortsette arbeidet med å høyne den pedagogiske kvaliteten rundt eksamen, blant annet med å følge opp seminar med Stephen May: Startet opp Forberede ACOVENE og EAEVE akkrediteringer: Startet opp Planlegge forskningsår i veterinærstudiet. Startet opp 6

7 Instituttene følger opp sine tiltak (se vedlegg) Internasjonalisering Innhente erfaringer fra partner universiteter om NVHs og egne utvekslingsstudenter: Gjennomført IU skal utrede den vanskelige situasjonen som har oppstått i forhold til utveksling i 8. semester og foreslår tiltak. Utredningen sendes til SU (Vår 2012): (Gjennomført men uten at SU ble involvert.) Se punkt under og kvalitetsrapport) Hjelpe NVHs studenter til å bli bedre forberedt gjennom hjelp til selvhjelp (treningsklinikk, bøker osv.), og gjennom en bevisstgjøring om forhold ved skoler i utlandet. (Gjennomført) Tilby patologi på engelsk og oppfordrer egne utvekslingsstudenter til å ta patologi i utlandet:gjennomført Fortsette å utvide tilbud til studenter ved å inngå flere gode utvekslingsavtaler, helst på skoler hvor undervisning tilbys på engelsk: (Gjennomført men prosessen er kontinuerlig) Rammekvalitet Gjøre treningsklinikk mer tilgjengelig: Gjennomført Vurdere videre oppgradering av undervisningslokaler mht utstyr og bruk: Ikke utført med sentrale midler Leie ekstra båt i Hjelmeland grunnet sikkerhetskrav: Gjennomført Starte arbeidet med å gå over fra hippocampus til fronter som læringsplattform og innføre timeplansverktøyet "Time Edit". Dette er både en modernisering og en samordning med UMB:Startet opp Implementere Quest Back som elektronisk studentevalueringsverktøy på begge studier: Gjennomført Oversette studieplan til engelsk: Utsatt til 2013 for å få en mest mulig oppdatert versjon til EAEVE Ph.d.-studiet Arbeide for å bedre kvaliteten av Ph.d studiet gjennom å innføre midtveisevaluering og øke veilederkompetansen: Startet opp Utarbeide læringsutbyttebeskrivelser i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverk: Gjennomført Fortsette arbeid med ny Ph.d forskrift: Gjennomført Implementere 3. årig løp: Startet opp Bedre informasjonen til Ph.d studentene ved å fornye informasjonen på internett og implementere studentweb i FS: Startet opp Etter- og videreutdanning Ansette ny ansvarlig, og videreføre driften: Gjennomført Utvikle erfaringsbasert master for ansatte i Mattilsynet, i tett samarbeid med Mattilsynet og Senter for etter- og videreutdanning på UMB: Startet opp Utvikle egnet kursportefølje for veterinærer i stordyrpraksis: Ikke gjennomført Produsere gode kurs rettet mot smådyrpraktikere, der det er relevant skal kursene markedsføres i Sverige og være godkjent av det svenske Jordbruksverket slik at det kan inngå i den svenske spesialiseringsordningen for veterinærer: Startet opp 7

8 1. Styringskvalitet Styringssystemene ved NVH skal sikre god studiekvalitet og bidra til kontinuerlig kvalitetsutvikling. 1.1 Kvalitetssystem for studiekvaliteten Kvalitetssystemet vedlikeholdes og videreutvikles i tråd med høgskolens strategiske planer. Veterinærstudiet skal akkrediteres og evalueres av EAEVE i For å få full akkreditering må NVH bestå både Stage 1 og 2. Stage 1 er den faglige kvalitet på veterinærstudiet, mens i Stage 2 er hvordan NVHs kvalitetssystem sikrer denne kvaliteten. Kvalitetssikringssystemet for å sikre kvaliteten på all utdanningsvirksomhet ved NVH ble evaluert av det nasjonale kvalitetssikringsorgan NOKUT i 2007 med godt resultat. NOKUT og EAEVEs krav til kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten er for det meste identisk og bygger begge to på kravene nedfelt i den Europeiske sammenslutning for kvalitetssikring av høyere utdanning; ENQA. Kravene i det nasjonale system (NOKUT) og det veterinærmedisinske system (EAEVE stage 2) skiller seg noe ved at EAEVE er mer spesifikk og faglig rettet. NVH arbeider derfor nå med å beskrive tydeligere hvordan f. eks den veterinærmedisinske forskning inngår i utdannelsen. Det må også tydeliggjøres hvordan spesialistkandidatutdannelsen og klinikkene og laboratorievirksomheten blir kvalitetssikret. I forprosjektet for EAEVE nedsatt våren 2012 ble det foreslått at eksisterende utvalg skulle ha ansvar for å videreutvikle sine områder i tråd med Stage 2 sine krav. Dette for å sikre god forankring i de organer som har ansvar for kvalitetssikring og studiekvalitetsrapporten for disse områdene. Studieutvalget startet våren 2012 å videreutvikle systembeskrivelsen og arbeidet med en ny strategi for studiekvalitetsarbeid. Ansvar for å kvalitetssikre Europeisk spesialistutdannelse ble lagt til det eksisterende PHD utvalget. Dette utvalget fikk endret navn og mandat til «PHD og diplomatutdanning ved NVH». Utvalget nedsatte en arbeidsgruppe med oppstart høsten 2012 som skal beskrive systemet for å sikre kvaliteten på spesialistutdanningen ved NVH. Hele kvalitetssystemet og alle dokumenter og rapporter knyttet til dette er offentlig tilgjengelig på nytt internett. 1.2 Organisering av kvalitetsarbeidet Ansvaret for kvalitetsarbeidet forankres i ledelsen på alle nivåer. Rutinene ved rapportering til instituttleder og arbeid med instituttenes rapport fungerer godt. De ulike undervisningsblokker er godt forankret hos instituttledelsen. Utvalgene ved NVH som rådgiver overfor ledelsen og Styret har en sentral plass i oppfølging av studiekvalitetsrapporten på det overordnede nivå og som pådriver for endringsprosesser på sine områder. Dette systemet vil bli videreført. OPADs arbeidsgruppe for en samordning av de 2 kvalitetssikringssystemer ved NVH og UMB før fusjonen 2014 er ikke igangsatt. Fra NVHs side fordi driftsoppgavene på studieavdeling (sikker drift) og EAEVE akkreditering er mer prekært. Det ansees også som lite hensiktsmessig å gjøre dette arbeidet før organisering, ledelsesnivå og rapporteringsrutiner og utvalgsstruktur er på plass ved det nye universitetet. Dette forventes å bli avklart våren Kvalitetssikringssystemer for utdanningsvirksomheten betinger systemer for prosesser på den nye institusjonen. Samtidig ansees ikke et felles kvalitetssikringssystem iverksatt fra 1. januar 2014 som driftskritisk, da begge institusjoner har godkjente og godt fungerende kvalitetssikringssystemer som sikrer den faglige kvaliteten. 1.3 Strategi og plandokumenter Strategier, plandokumenter og budsjettprosesser skal være effektive instrumenter i kvalitetsarbeidet. Gjennomføringsgrad av tiltakene fra fjorårets rapport indikerer at NVH jobber godt med å gjennomføre de foreslåtte tiltak. 8

9 Tiltakene fra studiekvalitetsrapporten ble nedfelt i handlingsplanen, men pga den trange økonomien i fjor ble ikke tiltak som krevde store beløp prioritert i budsjettet, f. eks på bygningsmessige og utstyrsmessige investeringer relatert til utdanningsvirksomheten. 1.4 Regelverk NVHs regelverk skal være effektive instrumenter i kvalitetsarbeidet. Studieplanene ble oppdatert både mht differensieringsår i veterinærstudiet og læringsutbyttebeskrivelser for begge studiene. Informasjon og regelverk knyttet til nytt differensieringsår ble revidert. VSU ønsker å se på kriteriene for tildeling av differensieringsretning og rutinene i forbindelse med dette på bakgrunn av årets tildeling. Dette arbeidet vil bli gjennomført i god tid før neste differensieringsvalg. I forbindelse med OPAD er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere en felles forskrift for de 2 institusjoner ved en fusjon i Samfunnsrelevans NVH skal ha systemer som sikrer studienes samfunnsrelevans. Instituttene har gjennom egen aktivitet stor kontakt med sine interessenter (Se instituttenes rapporter). Nytt av året er opprettelsen av RSA som det er knyttet store forventninger til, både lokalt på instituttene og fra sentralt hold. Rådet har hatt 2 møter. Det er innført rutiner for å skrive referat fra møtene som deretter blir diskutert i studieutvalget. VSU har også vært aktive i å ta del i diskusjonen. Referatene fra møtene blir publisert på Hippocampus og danner også grunnlag for data til studiekvalitetsrapporten (Se studieprogramkvalitet og likeverd). Det ble for første gang gjennomført en kandidatundersøkelse på veterinærstudiet etter at ny studieplan ble innført (Se hele rapporten i vedlegg). Undersøkelsen ble utført på kull 2002, 4 år etter at de sluttet på NVH. Svarprosenten var på ca 90 %. Det er også planer om å gjennomføre en tilsvarende undersøkelse på dyrepleierstudiet, men arbeidet er forsinket. Med forbehold om at dette foreløpig er resultater fra ett kull, og at dette bør suppleres fra flere kull før det med sikkerhet gir trender, så gis følgende resultater fra undersøkelsen data mht studienes yrkes- og samfunnsrelevans: I årets kandidatundersøkelse på veterinærstudiet ble det spurt om relevans av studiet: «97,6 % angir studiet som over middels relevant for en hvilken som helst veterinærjobb. 69 % angir studiet som meget eller svært relevant for en hvilken som helst veterinærjobb. 100 % angir studiet som over middels relevant for sin egen jobb. 61 % angir studiet som meget eller svært relevant for sin egen jobb. 97,6 % mener at veterinærutdanningen passer over middels til veterinæryrket så langt. 66,6 % mener det passer meget eller svært godt til yrkeslivet så langt. 88 % har hatt over middels faglig utbytte av differensieringsåret. 67 % har hatt meget eller svært høyt faglig utbytte av differensieringsåret.» Dette anses som gode resultater for NVH, da studiet og yrket består av svært mange ulike områder og det vil ikke være mulig å skreddersy et studium for en bestemt karrierevei. Ved årets valg av differensieringsretning for kull 2008 ble resultatet slik: (5 studenter fikk ikke sitt førstevalg på smådyr eller hest). Akvamedisin: 3 (5 %) Hestemedisin: 10 (16 %) Produksjonsdyr og mattrygghet*: 22 (34 %) Smådyrmedisin: 25 (39 %) Prosjektretning: 4, hvorav 1 er innen fagområdet akvamedisin (6 %) Det var altså noe mindre interesse for akvamedisin på dette kullet enn på kull 2007(4 mot 10 i fjor) 9

10 *Produksjonsdyr og mattrygghetretningen sikrer god kompetanse innen helkjedetenkning. I henhold til kandidatundersøkelsen på kull 2002 så ser begynnerjobbene slik ut: «Flest har en begynnerjobb hvor de jobber innen smådyrmedisin (42,9 %, dvs 18 personer). 28,6 % dvs 12 personer jobber mest innen produksjonsdyrmedisin, mens 9,5 % angir mest med mattrygghet og 9,5 % angir annen veterinærjobb som ikke faller innunder de andre valgene. 76,3 % jobber mest innen retningene: smådyrmedisin, hestemedisin og produksjonsdyrmedisin. Når det gjelder arbeidssted, så er 71,4 % i klinisk praksis, 11,9 % på NVH og 7,1 % i Mattilsynet på sin begynnerjobb. Mange har beholdt sin begynnerjobb etter 4 år, men følgende endringene i forhold til begynnerjobben er at andel som jobber mest med smådyr går ned fra 42,9 % til 31 %, mens andelen som jobber med en veterinærjobb som ikke faller innunder valgene over øker fra 9,5 % til 16,7 %. Produksjonsdyrmedisin ligger helt stabilt.» Disse tallene representerer også kombinasjonspraksiser, og da det tar tid å bygge opp praksis som i hovedsak knyttes til hest, skal man være forsiktig med å konkludere spesielt mht denne dyreart. Dersom trender fra kull 2002 sitt arbeidsliv fortsetter også for seinere kull, så ser NVHs fordelingsprinsipp på differensieringsretningen ut til å kunne forsvares mht samfunnets behov. Dette må undersøkes også for kommende kull som går ut i arbeidslivet. NVH fikk signaler fra kunnskapsdepartementet høsten 2011 om at det skal opprettes en forskningslinje på NVH etter samme modell som for medisinstudiet. NVH avventer nærmere informasjon og bevilgning. Dette vil ytterligere tilrettelegge for studenter som er spesielt interessert i forskning. Det første året med prosjektretning ser ut til å forløpe bra. Ut i fra vår første kandidatundersøkelse er forskning et attraktivt arbeidsområde for relativt nyutdannede veterinærer: «I dag mener kull 2002 at følgende differensieringsvalg hadde forberedt dem best til sin begynnerjobb: 1. 33,3 %, dvs 14 stykker. Smådyrmedisin 2. 31,0 % dvs 13 stykker produksjonsdyrmedisin 3. 16,7 % dvs 7 stykker prosjektretning innen forskning» For dette kullet så ville en forskerlinje og prosjektretning vært meget relevant for deres fremtidige forskerkarriere. 1.6 Studentmedvirkning Studentenes deltakelse i kvalitetsarbeidet skal bidra til høy kvalitet. NVH har et aktivt VSU og sett fra ledelsen sitt ståsted er det enkelt å få studenter til verv. VSU nedlegger imidlertid mye arbeid i å få dette til. Det er også gjennomgående høy svarprosent på temperaturmålingene med noen unntak. Quest back som studentevalueringsverktøy er ferdig implementert. Tabell 1: Viser svarprosent på temperaturmålingene: Veterinærstudiet Svarprosent Dyrenes biologi 80 Cellebiologi 86 Populasjonsmedisin-avlslære 65 Populasjonsmedisin-statistikk 71 Anatomi og fysiologi 89 Ernæringslære 89 Allmenn sykdomslære 69 Infeksjonslære 92 Farmakologi og toksikologi 82 Mattrygghet 40 Husdyrvelferd, miljø og forsøksdyrlære semester semester semester 76 10

11 Dyrepleierstudiet Svarprosent Forsøksdyrlære 79 Anatomi og fysiologi 79 Infeksjonsbiologi 69 VSU var i år svært aktive i arbeidet med instituttenes studiekvalitetsrapporter og de hadde forberedt seg godt og deltok aktivt i diskusjonen på seksjonsledermøte på Prodmed, Sportfamed og BasAm om rapporten. Det gjenstår å få implementert denne rutinen på MatInf. 2 Inntakskvalitet NVH skal ta opp de beste studentene på sine studietilbud og gjennomføre opptaket på kvalitativt god måte. 2.1 Omdømme og 2.2 søkerne NVH skal gi et riktig og positivt bilde av NVH som studiested. NVH skal gi mulige søkere god og riktig informasjon om studier og fremtidig yrkesmuligheter. Norges veterinærhøgskole har gjennomført mange aktiviteter som skal bidra til å gi et riktig og positivt bilde av NVH som studiested. NVH tilbyr svært populære studier som det er meget vanskelig å komme inn på. En av de utfordringene dette medfører er at rekruteringen har en skjev kjønnsbalanse og at over 80 % av studentene på veterinærstudiet er jenter og nesten 100 % av studentene på dyrepleierstudiet er jenter. Gjennom differensieringsårsvalgene ser vi at ca 1/2 parten av veterinærstudentene er mest interessert i smådyr og hestemedisin. Samtidig ser vi en økende interesse for akvamedisin og forskning som vi antar at de tilegner seg gjennom studiet. NVH har derfor gjennom internett, media og messer fokusert mer på forhold som kan gi en bredere rekruttering og et mer nyansert bilde for folk flest i hva NVH utdanner til: Forskningstorget september 2011 Åpen Dag 16. september 2011 i forbindelse med Kulturnatten Deltok på Utdanningsmessen januar i Tromsø Opprettelse av Rektors blogg Åpen dag 8. mars Mange medieoppslag knyttet til studiene. Seks veterinærstudenter deltok i serien «Dyrelegedrømmen» på TV-Norges kanal FEM som ble vist høsten 2011 Det ble også sett på geografisk fordeling og flyttemønster for kull 2002 i kandidatundersøkelsen: Tabell 2: «Dersom vi sammenligner nåværende bosted, med hjemsted angitt ved studiestart så er fordelingen slik: Opprinnelige heisted: Bosted per i dag Østlandet, unntatt Oslo 17 (36 %) 18 (42,9 %) Oslo 7 (14,9 %) 12 (28,6 %) Vestlandet 11 (23,4 %) 5 (11,9 %) Nord Norge 5 (10,6 %) 3 (7,1 %) Trøndelag 3 (6,3 %) 2 (2,4 %) Utlandet 2 (4,2 %) 3 (7,1 %) Sørlandet (agderfylkene) 1 (2,1 %) 0 Antall n= Selv om vi i dag ikke har oversikt over 5 kandidater, så ser vi allikevel at det er en tilstrømming til Oslo og 11

12 østlandet for øvrig. Det skjer fra alle landsdeler. Ca 50 % blir imidlertid værende i sin hjemstedsregion. Norden har også hatt en liten økning, mens det store flertallet har bare jobbet i Norge» Dette indikerer at NVH må ha fokus på å rekkrutere fra alle landsdeler for å sikre veterinærdekning i hele landet. NVH ser at det hadde vært ønskelig med bredere geografisk spredning, bedre kjønnsbalanse, flere studenter som er motivert for mattrygghet og akvamedisin og mindre frafall på begge studier (se punkt 3.5). På ulike veterinærhøgskoler i Europa tas ulike virkemidler i bruk for å få de «riktige» studentene gjennom opptak, mens trenden i Norge er å gå bort fra særordninger rundt opptak og basere mer på karakterer. Å gjennomføre tiltak på dette området krever imidlertid større kunnskap om effekten på lang sikt av ulike opptaksmodeller og kunnskap om hvordan dette kan gjøres under norske forhold. Det krever også økt ressurser til opptaksarbeidet. En annen variant er å reservere plasser/linjedeling til utvalgte studentgrupper. Dette bør vurderes under arbeid med ny studieplan. En tredje innfallsvinkel er å se på effekt av ulike rekrutteringstiltak på ulike studentgrupper. Hvordan får vi de «riktige» søkerne? NVH har i nåværende situasjon ikke ressurser/kompetanse til å gjennomføre dette, men det vil være en aktuell utfordring for NMBU. 2.3 Opptak NVH skal ha et rettferdig og riktig opptak av studenter. Opptaket gikk uten problemer. Ved samordna opptak (ordnært opptak) ble det tatt opp 72 nye studenter til vet kull 12, hvorav 10 menn. Det ble tatt opp 40 nye studenter til dpl kull 12, hvorav 1 mann i Ved erstatningsopptak til ledige studieplasser på veterinærstudiet ble det tatt opp 1 student til kull 09, 9 til kull 10 (hvorav 1 mann) og 7 til kull 11 (hvorav 2 menn). Ingen tilleggsstudenter ble tatt opp høsten Mottak NVH skal gi opptatte studenter god informasjon og mottakelse. Mottaket i 2011 ble gjennomført etter planen. Studentene bidrar nå mye i fadderopplegg av de nye studentene og rutinene rundt mottak fungerer greit. Studenter fra kullet som har gått et år på NVH, formidler mye positivt om NVH, undervisere og studieavdelingen til de nye studentene. 3 Program- og resultatkvalitet Undervisningen ved NVH skal være forskningsbasert og holde høy faglig og pedagogisk kvalitet. Uteksaminerte kandidater skal ha høy kompetanse og være godt forberedt for samfunnsoppgaver innenfor NVHs fagområder. 3.1 Studieinformasjon og ledelse Studentene skal til enhver tid ha tilgang til nødvendig informasjon om studiene og yrkesmuligheter. Studieledelsen skal være tydelig og mest mulig forutsigbar. Hippocampus skal etter planen utfases og fronter innføres som læringsplattform i Det er således ikke aktuelt å gjøre store endringer her på det nåværende tidspunkt, men det er viktig å ha tilstrekkelig kursing og ressurser ved overgangen. KD etterlyste tydeligere studieledelse på NVH i etatstyringsmøtet. Styret i NVH oppnevnte stillingen Utdanningsleder høsten Studentene får direkte kontakt med arbeidslivet på studiene gjennom egen virksomhet på NVH og utplasseringsordninger. 12

13 Veterinærstudentene får også informasjon om karriereveier blant annet i faget akvamedisin og mattrygghet og informasjonsmøtet om differensieringsretningene. RSA ønsket å bidra til at denne kontakten blir ytterligere utviklet. NVH bør gjennoppta samarbeidet med DNV om temadager om yrkeslivet. 3.2 Studieprogramkvalitet NVH skal tilby studieprogram med høy faglig og pedagogisk kvalitet. Veterinærstudiet: Kandidatundersøkelsen Siden vi i år har gjennomført en kandidatundersøkelse så kan det være på sin plass å se på studieprogramkvaliteten i litt historisk perspektiv. Det har gått 10 år siden kull 2002 var studenter. I kandidatundersøkelsen angir kull 2002: «83,3 % var over middels fornøyd med undervisningskvaliteten. 47,6 % var meget eller svært fornøyd med denne. Dette kullet var første kull ute med ny studieplan.» «Studieplan og opplegg er i stadig endring etter starten i 2002, og vil fortsette i åra som kommer. Mye av det kullet påpeker som negativt er endret i retning av kommentarene, mens på andre områder er vi kommet kortere. Studieutvalget (SU) har nå særlig fokus på klinikkene, da de fleste blokkene tidligere i studiet har justert oppleggene sine siden oppstart. Arbeid med læringsutbytte, undervisningsopplegg, testing av læringsutbytte samt krav til studentene er nå SU svært opptatt av, dvs å kvalitetssikre hva studentene kan etter endt studium. Å utnytte hele døgnet og året i klinikkundervisningen jobbes det også med. Under følger noen kommentarer til de største endringene siden kull 2002 var studenter som startet ved innføring av kvalitetssystem i 2004: Bedre rutiner, systemer og informasjon administrativt (særlig i perioden ) Justering av blokkenes lengde i forhold til arbeidspress og semestrene (kontinuerlig siden 2004) Revisjon av enkelte blokker, endrede eksamensformer (kontinuerlig siden 2004) Flytting av konter til feriene (2006) Stor nedgang i strykprosent og høyere karaktersnitt nå (kontinuerlig siden 2006) Innføring av klinikkgodkjenningsrutiner (2009), endring av vakt på smådyrklinikkene (v 2013) Endring av innhold i studiet som f. eks ledelseskurs og kommunikasjon og klinikkdrift, (endret v 2012) behandling, klinikkforberedende, kirurgi på døde dyr (planlagt fra høsten 2013). Innføring av treningsklinikk med modelldyr/organer (Gjort mer tilgjengelig 2012) Endring av differensieringsåret (implementert 2012/2013) Kull 2002 uttrykte tildel stor misnøye underveis med studiet, og studentevalueringsscore har gått kraftig opp siden dette kullet var studenter, noe som tyder på at kvalitetsarbeidet lykkes. Kull 2002 bidro imidlertid sterkt til å få på plass disse endringene, da de hadde nærmere 90 % deltakelse på studentevalueringene og skrev mange kommentarer. Mye av innspillene er tatt til følge trekker nå også frem mye av det positive med NVH, som vi håper at vi klarer å beholde i den tiden vi går inn i.» Innhold og vektlegging i studieplan og undervisning, faglig profil: I arbeidet med nytt differensieringsår, så er den faglige profil blitt tydligere og endret. Blant annet får flere kompetanse innen mattrygghet, både ved at flere studenter får dette gjennom retningen og opprettelse av det nye kurset i smittevern for alle studentene. Kurset i ledelse og klinikkdrift er mer direkte knyttet opp til det veterinære yrkesliv og behovet for kommunikasjonsferdigheter. Det implementeres nå nye obligatoriske kurs innen alle retningene som f.eks: Akvamedisin: Innføre kurs i klinisk ernæring, sykdomskontroll og fiskevelferd 13

14 ProdMat: Tydeligere fokus i helkjedetenkning, besetningsmedisin og dyrevelferd Smådyrmedisin: Obstetrikk og reproduksjonskurs for alle Hestemedisin: Kurs i hestesykdommer Instituttene rapporterer om endret faglig vektlegging i flere blokker. Særlig de kliniske fag rapporterer om de utfordringer økt studenttall gir og de tiltak som iverksettes for å gi et så kvalitativt godt tilbud som mulig innen eksisterende rammer: Mer fokus på patofysiologi og mindre fokus på tradisjonell infeksjonslære i allmenn sykdomslære. Fjerne kurset i klinisk mikrobiologi Vektlegge propeudeutisk kurs og mer fokus på klinisk undervisning i 6. semester (v 2013) Mer luft i 7. semester og bedre klinikkforberedelse gjennom undervisningen. Innføre opplegg med kirurgitrening på døde dyr og temaet behandling og nytt eksamensopplegg (h 2013) Endre rotasjonsplanene i 8. og 9. semester for smådyr og hest. Det er spesielt innen smådyrvirksomheten viktig å ha færre studenter samtidig i klinikkene og fordele dem mest mulig gjennom hele året og døgnet. Dette vil samtidig sikre mer akuttpraksis og utnytte all faglig aktivitet på smådyrseksjonen. Ha planmessig besetningsbesøk med økt fokus på dyrevelferd i ambulatorisk klinikk og vektlegge fjørfe mer i differensieringsåret. Ha fast dag med fugl, gnagere og eksotiske dyr i 9. semester For ytterligere detaljer i de enkelte undervisningsblokker så henvises det til instituttenes rapporter. EAEVE forberedelse Gjennom forprosjektet våren 2012 ble det foreslått å frikjøpe en prosjektleder som skal lede arbeidet med Stage 1. Dette arbeidet ble påbegynt høsten Dyrepleierstudiet: Dyrepleierstudiet skal akkrediteres av ACOVENE høsten Dette arbeidet er blitt forberedt våren Dyrepleierstudentene er godt fornøyd med studiet. Det ble startet et prosjekt (VECTAR) for bedre kvalitetssikring av intern og ekstern praksis ved å bruke et nytt elektronisk evalueringsverktøy. Dette systemet virker lovende. NVH foreslo for kunnskapsdepartementet (KD) etter en intern prosess på NVH å utvide dyrepleierstudiet til en 3. årig bachelor. Dette vil kunne gi rom for ny faglig aktivitet som rehabilitering, smittehygiene og klinikkdrift som det er behov for i samfunnet. Innenfor eksisterende rammer er det ikke rom for nye fag. Ved høstens budsjettforslag fra KD ble ikke dette nevnt. Felles for begge studier: Studieutvalget jobbet i år med: Planla ferdig nytt differensieringsår + nye retningslinjer for oppgaven Sluttførte prosessen med læringsutbytte på begge studier og skrev dette inn i studieplanene Innspill til rapporten om utvidelse av dyrepleierstudiet til et bachelorstudium Flytting av treningsklinikk for å gjøre den mer tilgjengelig, også etter arbeidstid. Su inviterte professor Stephen May som holdt et seminar om eksamensformer i veterinærmedisin og yrkesetikk for underviserne høsten Struktur for 6. og 7. semester, samt eksamensform. Nedsettelse av arbeidsgruppe Startet arbeidet med EAEVE Stage 2 Årlige revisjoner av studie.- og semesterplaner, samt SEVU kurs RSA RSA hadde som tema endrede kompetansekrav for veterinærer og dyrepleiere i fremtidens arbeidsmarked. Deltakerne i råd for samarbeid med arbeidslivet var svært opptatt av yrkesetikk, dyrevelferd, holdninger og kommunikasjonsferdigheter hos de nyutdannede kandidatene. Selv om de seinere års arbeid med studieplan og 14

15 læringsutbyttebeskrivelser for den enkelte blokk i større grad har vektlagt dette enn tidligere, så er det et arbeid SU må ha ytterligere fokus på fremover. 3.3 Studienes vurderings- og sensurordning Studienes vurderings- og sensurordninger skal sikre høy kvalitet på uteksaminerte kandidater. Det er også i dette studieåret gjennomført mindre endringer av vurderingsformer. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere endringer for eksamen i 7. semester og propedeutisk kurs. Det er også ønskelig at dette arbeidet fortsetter fra 9. semester og differensieringsår. Det nye elektroniske verktøyet (CTAR verktøyet) for å kvalitetssikre intern og ekstern praksis som utprøves på dyrepleierstudiet (Vectarprosjektet) virker lovende, og kan bli et viktig verktøy for begge studiene. 3.4 Undervisningskvalitet Informasjon, undervisning, veiledning, vurdering og sensur skal være av høy kvalitet. Det henvises til instituttenes rapporter for fyldig redegjørelse og tiltak i de enkelte blokker. Rapportene viser med all tydelighet at studentevalueringene leses nøye og blir fulgt opp og det gjøres mye arbeid i de enkelte blokker for å øke kvaliteten. Tabellen under gir en oversikt over hvor fornøyd studentene totaltsett har vært med studienes blokker. En slik tabell kan brukes som overvåking og være en indikator dersom noen blokker/temaer over tid blir liggende lavt. Til høyere tall, til flere studenter er meget eller svært godt fornøyd. For de fleste blokker ble det gitt mye firere der prosentsatsen i tabellen er lav. Det tyder på at studentene allikevel var noe over middels fornøyd. I blokker merket med* ga over 15 % av studentene karakteren 3, men det vises til at svarprosenten også varierer (se punkt 1,6). I noen av disse fagområdene er det imidlertid kjente problemer og det er igangsatt tiltak. Veterinærstudiet % andel som gir karakter 5 og 6 på total vurdering av blokken Dyrenes biologi 65,2 Cellebiologi 62,9 Populasjonsmedisin-avlslære 32,7 Populasjonsmedisin-statistikk 38,9 Anatomi og fysiologi 55,9 Ernæringslære 40,0 Allmenn sykdomslære 65,4 Infeksjonslære 37,9 Farmakologi og toksikologi 96,1 Mattrygghet 60,0 Husdyrvelferd, miljø og forsøksdyrlære (bare 22 har 22,2* svart) 7. semester 46,0 8. semester (bare 15 har svart) Viser derfor bare avsluttende fag: Besetningsmedisin Småfe, Sandnes Høns Patologi, teori Patologi, praktisk Akvamedisin på NVH Akvamedisin i hjelmeland Vilt og rein 9. semester (total inntrykk) Prodmed: Stasjonærklinikk 66,7 40,0 60,0 33,4 60,0 33,3 86,7 26,7* 36,5 65,4 15

16 Prodmed: Ambulatoriskklinikk Prodmed: Reproduksjonsklinikk Hesteklinikken Smådyrklinikken:Medisin Smådyrklinikken: Kirurgi Smådyrklinikk: Poliklinikk Offentlig veterinærmedisin Mattilsynet utplassering Sykdomskontroll Kjøttkontroll i sandnes 76,9 46,1* 55,8 53,9 25,0* 48,1 26,9 52,0 15,4* 51,9 Dyrepleierstudiet Andel som gir karakter 5 og 6 på total vurdering av blokken Forsøksdyrlære 87,9 Anatomi og fysiologi 30,3* Infeksjonsbiologi 58,3 Blokken anatomi og fysiologi på dyrepleierstudiet var imidlertid i søkelyset dette studieåret pga relativt dårlige studentresultater og evalueringsresultat høsten Tiltak er gjennomført for å bedre undervisningen for høsten Generelt kan man si at små intensive blokker sliter pga plassering i året og for at for mye stoff skal inn på kort tid. For at blokkorganisering skal fungere ser det ut til at blokker må ha en viss størrelse. Blokker fra 3-6 uker ser ut til å bli for små. For faget husdyrvelferd forsøkes dette løst ved å legge inn tema fra propedeutisk kurs våren På den måten pågår undervisningen over 6 uker i stedet for 3 uker. For klinikktemaene går trange rom, for mange studenter, for få pasienter og for mye dødtid igjen i studentenes kommentarer. Smådyrseksjonen tar tak i dette og implementerer et helt nytt rotasjonssystem v Det blir også forsøkt å koordinere 7. semester og differensieringsgrupper bedre for h 2012 og 8. semester og differensieringsstudenter v 2013 på Produksjonsdyrmedisin sine klinikker. Det er verdt å merke seg at for faget farmakologi og toksikologi så mener 96 % av studentene at denne blokka fungerer meget eller svært bra. Dette resultatet har holdt seg over tid. Eksamensrutiner og sensur Det har for årets eksamener (h11/v12) ikke vært saker med formell feil behandlet i Styrets klagenemnd. Det har i løpet av året innkommet 28 klager på karakterfastsettingen. 7 karakterer ble hevet og 1 karakter ble satt ned. 3.5 Resultatkvalitet Studiene skal kunne fullføres innen normert tid med kvalitativt godt resultat. Studiepoengproduksjonen for 2011 hadde en liten oppgang: Fra 385,4 til 407,4. Dette skyldes nok en økning i studenttall Strykprosenten hadde i 2011 en liten oppgang, men er fremdeles lavere enn 2009 og ansees tilfredsstillende: 2006: 11,6 %, 2007: 7,3 % 2008: 6,2 % 2009: 4,8 %: 2010: 3,5 %: 2011: 4,4 % Ingen blokker hadde strykprosent over akseptabelt nivå (15 %). Karakterfordeling og stryk er gitt i Figur 1 (vedlegg). Det er i enkelte fag forholdsmessig mange som får B på bekostning av A. I anatomi og fysiologi for dyrepleierne høsten 2011 oppnådde ingen studenter karakteren A. 16

17 I løpet av studieåret h11 og v12 sluttet følgende antall studenter uten å ta en grad: Veterinærstudiet: 11 stykker Det var flest veterinærstudenter som sluttet på kull 2011, dvs 6 stykker. Dette er å anse som noe høyt, men det har også tidligere forekommet kull som har høyere andel studenter som slutter. Dyrepleierstudiet: 14 stykker Antall studenter som slutter er for høyt, særlig tatt i betraktning at det kun tas opp 30 studenter per år. SU har bestemt at det skal innføres rutiner for å finne årsaker til frafall på begge studiene. 3.6 Etisk bruk av dyr i undervisning Bruk av dyr i undervisningen skal følge en høy etisk standard. Temperaturmålingene bekrefter høy etisk standard da det gis høy score der det brukes dyr eller dyremateriale i undervisningen. Alle instituttene melder om at de har økt vekt på dyrevelferd i sin undervisning og fagportefølje. De nye reglene for inseminasjonskurs medfører også økt dyrevelferd pga at færre dyr brukes i denne undervisningen. 3.7 Utvikle nye studieprogram Nye studieprogram skal holde høy kvalitet og bidra til å dekke samfunnets behov for veterinær- og biomedisinsk kompetanse. Utenom et bachelor i dyrepleie så har det ikke vært aktivitet på dette området. 4 Internasjonalisering NVH skal være en internasjonalt orientert skole, og en aktiv pådriver for student- og lærermobilitet. 4.1 Internasjonal policy NVH skal være internasjonalt orientert og bruke dette blant annet til å styrke kvaliteten på sine studier. NVHs Internasjonalt utvalg har hatt to møter i 2011/12. Følgende saker har vært på dagsorden: Kvalitetsrapport Avtaler med Brisbane, Melbourne and Sydney Tjenestereise til Liverpool 4.2 Internasjonalt samarbeid NVHs inngåtte avtaler og deltaking i programmer skal bidra til godt samarbeid og tilrettelegging for mobilitet. I desember 2010 dro IU på tjenestereise til University of Melbourne, University of Sydney, Charles Sturt University (CSU) og University of Queensland. CSU inngikk skriftlig avtale med NVH og sendte 3 studenter til oss våren Imidlertid, til tross for en del muntlig og skriftlig kommunikasjon ut over 2011/12, har det ikke lykkes å inngå skriftlig avtale med veterinærfakultetene i Sydney og Brisbane ennå. Å inngå avtale med Melbourne regnes nå som utelukket. NVH besøkte veterinærhøgskolen ved University of Liverpool i to dager i juli Dr PJ Noble som er ansvarlig for internasjonal utveksling i Liverpool ønsker å komme på besøk til NVH og er i utgangspunktet veldig interessert i å inngå en avtale med NVH. 17

18 4.3 Internasjonal mobilitet Lærer- og studentmobilitet skal bidra til å internasjonalisere NVH og samtidig gi deltakende lærer og student en kvalitativ god opplevelse. Studentutveksling NVH har overgått sitt måltall: «20 studenter ut». Det som gjenstår er å tilrettelegge for at alle reiser på grunnlag av en bilateral avtale, og er på utveksling i tre måneder. I tillegg til at utveksling gjennom bilaterale avtaler gir økt trygghet for studenten og bidrar den til kvalitet, blir universiteter og høgskoler premiert for hver utvekslingsstudent som de tar imot eller sende ut i minimum tre måneders utveksling. Utveksling gjennom bilateral avtale gir uttelling i DBH-statistikken og brukes som en indikator av NVHs resultatoppnåelse. I budsjettsammenheng mottar NVH kr 6800 for hver student i denne kategorien (inn- og utreisende). Det understrekes imidlertid at for NVH, er det hensyn til utvekslingskvalitet og trygghet for studenten som veier mest. Trettini (39) studenter søkte om utveksling. Loddtrekning ble brukt på søknader til de mest ettertraktede stedene. De studentene som ikke trakk utvekslingsplass fikk konkret hjelp til å søke som free mover til andre fakulteter. Til slutt var det 29 av 39 søkere som fikk plass og studerte i utlandet 2011/12, hvor av 16 studerte i tre måneder eller mer på basis av en avtale. Vi tok også imot 12 studenter fra universiteter som vi har avtale med. Det oppsto noe forvirring i forhold til UCDavis. Studenter fra differensieringsår, som var på Davis, mente at NVHs 8. studenter ikke hadde kommet langt nok i studiet til å fungere godt nok på Davis. De forslo at Davis plassene skulle forbeholdes studenter på differensieringsåret. De to studenter fra 8. semester som var på Davis var ikke helt enig i dette. Saken tas opp til diskusjon i IU neste år. Tiltak gjennomført i 2011/12 Det ble gitt bedre informasjon om utfordringer som studentene kan møte i utlandet. Hensikten var å gjøre studentene mer bevist på vilkår ved noen av veterinærskolene i utlandet og forberede dem bedre på dette: For eksempel, lengden på klinikkdagen som kan være opp til 12 timer, den mer formelle relasjonen mellom lærer og student og høyere forventninger til studentens kunnskaper. Det ble også fokusert på bedre informasjon om hvordan studentene kan forberede seg til å studere på klinikker i utlandet: Studentene ble oppfordret til å lære så mye de kunne gjennom 7. semester og til å ta i bruke multimediarommet og treningsklinikken. De ble tilsendt en liste med praktiske ferdigheter som de burde kunne beherske før de begynte i klinikkene. Det ble innført et minimum karakterkrav på gjennomsnitt «C» for de mest populære steder hvor NVH har avtale. Informasjonen ble gitt av internasjonaliseringsrådgiver i muntlig og skriftlig form. Ca 4 studenter tenkte seg om og trakk seg fra utveksling. Studenter som reiste skal ha avlagt rapport i en nasjonal database som NTNU drifter, som er tilgjengelig for alle. I tillegg har noen hatt debriefing møter med internasjonalrådgiveren. I motsetning til i 2011 hvor enkelte fant oppholdet for krevende, var alle de som rapporterte i 2012 stort sett veldig fornøyde med sine utvekslingsopphold. I motsetning til våren 2011 har ingen studenter rapporter om at de har møtt vanskeligheter i Dublin eller andre steder våren 2012, og ingen veterinærskoler rapporter misnøye med våre studenter, tvert i mot. Dr Henry Annandale på Onderstepoort (Pretoria) skrev I en e-post, «Allow me to say that your students make EXCELLENT impressions!» Det virker som om tiltakene som ble gjennomført har førte til en markert forbedring i Utveksling av ansatte Ingen reiste med Erasmus staff mobility. i 2011/12 18

19 5. Rammekvalitet 5.1 Akademiske ressurser Ved NVH skal studenten ha tilgang til akademiske ressurser som holder god faglig og pedagogisk standard. Kompetanse hos undervisningspersonalet Undervisningspersonalet skal ha høy faglig og pedagogiskkompetanse. Det henvises til instituttenes rapport. BasAM redegjør for at de har tatt i bruk kollegaveiledning. Dette bør også komme i gang på de andre instituttene. Bibliotekets faglige innhold og tjenester NVH skal ha et bibliotek av høy kvalitet med lett tilgang til relevant litteratur og informasjonskilder i trykt og elektronisk form, samt AV-media. Alle studenter skal tilbys opplæring i bruk av biblioteket og i litteratursøking. Bibliotekets samling av bøker, løpende tidsskrifter og videoer er holdt oppdatert og supplert. Dublettsamlingen av pensumbøkene er utvidet og fornyet. De elektroniske tidsskriftene og litteraturdatabasene som biblioteket abonnerer på, er tilgjengelig fra pcer i høgskolens nettverk. Bibliotekets personal gir studenter og ansatte fortløpende veileding og hjelp til å finne og skaffe til veie aktuell litteratur, og med hjelp til oppsett av litteraturlister til fordypningsoppgaver og doktoravhandlinger. Studentene benytter også biblioteket til økt gruppevirksomhet. Ved studiestart fikk dyrepleierstudenter og veterinærstudenter kull 11 omvisning og orientering om bibliotekets tilbud. For fordypningsstudentene har vi hatt kurs i litteratursøk og referansehåndtering (RefWorks) i begynnelsen av høstsemesteret 2011 og vårsemesteret For Ph.D.-studentene har vi hatt litteratursøkekurs for dem som hadde behov for dette. 5.2 Læringsmiljø NVHs læringsmiljø skal sikre studentene en god studiesituasjon. Trivsel NVH skal legge tilrette for aktiviteter som bidrar til at studentene trives. Studentene angir høy trivsel både gjennom det formelle studentevalueringssystem og uformelt i møte med ansatte på NVH. Dette til tross for høyt arbeidspress og utdaterte lokaler. Omgivelser NVH skal ha omgivelser som gjør at studentene trives, tar vare på studentenes helse og sikkerhet og som tilrettelegger for læring. I henhold til instituttenes rapport er det for trangt, utdaterte bygninger, ventilasjon og klimaproblemer og for mange studenter samlet på for små områder. Det er for få grupperom og de som er har for dårlig inneluft. Der det er mulig forsøkes det å bedre forholdene (Se instituttenes rapport). Det er også en del undervisningsutstyr som er foreldet og trenger å bli skiftet ut, f. eks mikroskoper. Det er også for mange studenter som blir skadet under studiet. Blant annet ble en student skadet pga for store grupper ved klinikkbesøk fra anatomi og fysiologiblokka. NVH skal ansette en HMS koordinator som skal ta tak i dette. HMS meldes å ikke være tilfredsstillende flere steder pga utdaterte bygninger, manglende garderobeforhold og vanskelig å få til gode rutiner og opplæring. Dette er svært uheldig da studentene skal lære gode holdninger omsatt til praksis i den praktiske del av studiet. Det har imidlertid blitt gjort en del i de seinere åra: 19

20 Oppgradering av Aud 3 synes vellykket mht å få til bedre rutiner melder prodmed, mens det ble foretatt bygningsmessige feil i oppgraderingen på smådyrseksjonen. Dette skal det rettes opp i. BasAm melder om at rutinene og opplæring er bra på obduksjonssalen og kurssalen, mens disseksjonssalen vil kreve bygningsmessige endringer. Det skal h 2012 nedsettes en arbeidsgruppe som skal se på smittevern, bygningsmessige forhold og rutiner på NVH i forbindelse med forestående EAEVE akkreditering. Studentvelferd NVH skal bidra til at studentene har gode velferdstilbud. Studentene har gode tilbud gjennom SiO og lokalt på NVH Likeverd NVHs læringsmiljø skal preges av likeverd og respekt enkeltindividet. RSA er opptatt av de nyutdannede studentenes holdninger og ber NVH ha et spesielt øye til at våre ansatte er rollemodeller overfor studentene. Læringsmiljøet NVH skal kontinuerlig arbeide for forbedringer av læringsmiljøet. Læringsmiljøutvalget har ansvar for å jobbe med dette og følge opp sine læringsmiljøundersøkelser 5.3 Studieadministrative tjenester NVHs studieadministrasjon skal sikre studentene en god studiesituasjon. Studentservice NVHs studentservice skal være brukerorientert og velfungerende. NVH har i siste studieår slitt med å bemanne avdelingen. SFA håper at det i 2012 blir en mer stabil situasjon og at ikke studentene har merket dette. Administrasjon av studiene SFA blir noe omorganisert fra h2012, blant annet ved at stillingen studiesjef utgår og innholdet i stillingen blir delt i en Utdanningsleder og en avdelingsleder. Det starter også en ny studieveiledervikar. Det vil bli arbeidet med å implementere endringene i kommende studieår. Utvikling og kontroll av studieadministrative tjenester NVH skal kontinuerlig gjennomføre og forbedre de studieadministrative tjenester og til enhver tid ha riktige studentdata. OPAD arbeidsgruppen som jobber med å samordne det felles studentsystem, FS, er i gang. Dette arbeidet er driftskritisk mht en fusjon og har høy prioritet. Det er et stort behov for å innføre læringsplattformen Fronter og timeplanleggingsverktøyet «Timeedit». Dette vil på sikt bedre informasjon og pedagogiske muligheter betraktelig. 6. Ph.d.-utdanningen Ph.d.- utdanningen ved NVH skal utdanne forskere på høyt internasjonalt nivå. 6.1 Ph.d.-studiets policy NVHs ph.d.- utdanning skal være av høy kvalitet og en del av NVHs strategier. 20

Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved MatInf studieåret 2011/2012

Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved MatInf studieåret 2011/2012 Til: SFA ved Ann Kristin Egeli Fra: Per Einar Granum, instituttleder MatInf Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved MatInf studieåret 2011/2012 Innledning Hva bygger rapporten på? Rapporten bygger på

Detaljer

Hva er en veterinær og en dyrepleier? Seminar 18.11.2010 Om profesjonsstudienes oppbygging ved NVH

Hva er en veterinær og en dyrepleier? Seminar 18.11.2010 Om profesjonsstudienes oppbygging ved NVH Hva er en veterinær og en dyrepleier? Seminar 18.11.2010 Om profesjonsstudienes oppbygging ved NVH Hva kjennetegner en profesjonsutdanning? Profesjon = yrke Profesjonsutdanning er yrkesrettet og forholder

Detaljer

SØKNADSSKJEMA. Erstatningsopptak til veterinærstudiet

SØKNADSSKJEMA. Erstatningsopptak til veterinærstudiet SØKNADSSKJEMA Erstatningsopptak til veterinærstudiet Etternavn: Fornavn: Nasjonalitet: Personnummer: Hjemstedsadresse: Adresse søkeren kan nås på: E-post: Telefon: Nåværende studiested/universitet: Land:

Detaljer

Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet Studieåret 2010/2011. Vedtatt av Styret. NVH Sfaraad november 2011

Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet Studieåret 2010/2011. Vedtatt av Styret. NVH Sfaraad november 2011 Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet Studieåret 2010/2011 Vedtatt av Styret NVH Sfaraad november 2011 Innledning...5 Oppsummering: Studiekvalitet 10/11...6 1. Styringskvalitet...8 1.1 Kvalitetssystem

Detaljer

SØKNADSSKJEMA. Erstatningsopptak til veterinærstudiet

SØKNADSSKJEMA. Erstatningsopptak til veterinærstudiet SØKNADSSKJEMA Erstatningsopptak til veterinærstudiet Etternavn: Fornavn: Nasjonalitet: Personnummer: Hjemstedsadresse: Adresse søkeren kan nås på: E-post: Telefon: Nåværende studiested/universitet: Land:

Detaljer

Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved BasAm studieåret 2011/2012

Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved BasAm studieåret 2011/2012 Studiesjef Ann Kristin Egeli Norges veterinærhøgskole Institutt for basalfag og akvamedisin Saksbehandler: Mona Aleksandersen Dato: 19. oktober 2012 Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved BasAm studieåret

Detaljer

NMBU Veterinærhøgskolen årsrapport om studiekvalitetsarbeidet Studieåret h2013/v2014

NMBU Veterinærhøgskolen årsrapport om studiekvalitetsarbeidet Studieåret h2013/v2014 NMBU Veterinærhøgskolen årsrapport om studiekvalitetsarbeidet Studieåret h2013/v2014 Lagt frem for Fakultetstyret 25.11.2014 NMBU Veterinærhøgskolen, november 2014, Ann Kristin Egeli 2 Innledning...4 Oppsummering:

Detaljer

Vedtatt av Fakultetstyret xxxx

Vedtatt av Fakultetstyret xxxx NMBU Veterinærhøgskolen årsrapport om studiekvalitetsarbeidet Studieåret h2014/v2015 Vedtatt av Fakultetstyret xxxx NMBU Veterinærhøgskolen, 16. oktober 2015, Ann Kristin Egeli 2 Innledning...4 Samlet

Detaljer

Semesterplaner for veterinærstudiet

Semesterplaner for veterinærstudiet Semesterplaner for veterinærstudiet Studieåret 11/12 Versjon mai 2011 (mattrygghet v 2012 rev 24.juni) Semesterplaner for veterinærstudiet... 1 Semester 1 og 2 veterinærstudiet... 2 Semester 3 og 4 veterinærstudiet...

Detaljer

Møte med Arbeidsgruppe - Faglig organisering. Norges veterinærhøgskole 18. november 2010

Møte med Arbeidsgruppe - Faglig organisering. Norges veterinærhøgskole 18. november 2010 Møte med Arbeidsgruppe - Faglig organisering Norges veterinærhøgskole 18. november 2010 Program 08.30 Velkommen 08.35 Om NVH: Status, strategi, styrker og utfordringer 09.00 Orientering om profesjonstudienes

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved Institutt for produksjonsdyrmedisin 2011/2012

Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved Institutt for produksjonsdyrmedisin 2011/2012 Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved Institutt for produksjonsdyrmedisin 2011/2012 Instituttets selvevaluering av undervisningen 2011 Navn på instituttet: Institutt for Produksjonsdyrmedisin, ProdMed

Detaljer

UTKAST TIL BUDSJETT 2013 VETERINÆRMEDISINSK STUDENTUTVALG

UTKAST TIL BUDSJETT 2013 VETERINÆRMEDISINSK STUDENTUTVALG UTKAST TIL BUDSJETT 2013 VETERINÆRMEDISINSK STUDENTUTVALG INNTEKTER Støtte fra skolen kr 120 000,00 Støtte fra Velferdstinget kr 25 000,00 Sum kr 145 000,00 UTGIFTER Lag og foreninger kr 110 000,00 Støtte

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Institutt for sports- og familiedyrmedisin

Institutt for sports- og familiedyrmedisin Institutt for sports- og familiedyrmedisin Til: Utdanningsleder Ann Kristin Egeli Fra: Ann Margaret Grøndahl Instituttleder SportFaMed Studiekvalitetsrapport SportFaMed - for 2011/2012 I veterinærstudiet

Detaljer

Mandat for programråd/studieutvalg

Mandat for programråd/studieutvalg FS-58/203 Mandat for programråd/studieutvalg Møtedato: 29. november 203 Saksansvarlig: Jan Olav Aarflot Saksbehandler(e): Notat fra prorektor ved NVH, Halvor Hektoen Forslag til vedtak: Fellesstyret vedtar

Detaljer

Semesterplaner for veterinærstudiet

Semesterplaner for veterinærstudiet 1 Semesterplaner for veterinærstudiet Studieåret h12/v13 Versjon Juni 2012 Semesterplaner for veterinærstudiet... 1 Semester 1 og 2 veterinærstudiet... 2 Semester 3 og 4 veterinærstudiet... 3 Semester

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norges veterinærhøgskole

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norges veterinærhøgskole Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norges veterinærhøgskole Rapport fra sakkyndig komité Avgitt 25. september 2007 Per Morten Schiefloe, leder Marianne Fredriksson Irene Levin

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Vedtatt av Styret 13. juni 2012 Innhold 1. Om NTNUs kvalitetssystem... 1 2. Mål for NTNUs kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid... 1 3. Organisatoriske

Detaljer

Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet

Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet Bachelor og masterutdanningene på heltid Vedtatt 25.01.2018 av prorektor for utdanning Hva gjør vi for å utvikle kvaliteten i studiene? Dette dokumentet konkretiserer

Detaljer

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Kurs for studenttillitsvalgte. Organiseringen av NVH

Kurs for studenttillitsvalgte. Organiseringen av NVH Kurs for studenttillitsvalgte Organiseringen av NVH UH-loven Bestemmer hvordan universitet og høgskoler skal være organisert Enhetlig ledelse Todelt ledelse Demokratisk representasjon i styrer, nemnder,

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

NOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning.

NOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. NOTAT Saksbehandler: Kristin Alfer tlf. eget nummer 73 55 98 30 15.03.2013 Ref.: Deres dato: Til NOKUT Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Arbeidet

Detaljer

Til: Styret Dato: 27.10.2011 Fra: Adm. direktør. Møtedato: 4. november 2011 Saksbehandler: Melanie Etchell Ref.: 2011/557

Til: Styret Dato: 27.10.2011 Fra: Adm. direktør. Møtedato: 4. november 2011 Saksbehandler: Melanie Etchell Ref.: 2011/557 Til: Styret Dato: 27.10.2011 Fra: Adm. direktør Styresak: S-91/11 Møtedato: 4. november 2011 Saksbehandler: Melanie Etchell Ref.: 2011/557 Internasjonal strategi for NVH NVHs internasjonale utvalg (IU)

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg):

Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg): STUDIEKVALITETSRAPPORT 2010 - UTVIKLINGSSTUDIER 1 inntakskvalitet a) Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg): 2009: 1619 (143) 2010: 1518 (152)

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Rapport og planer (2010 2011)

Rapport og planer (2010 2011) Rapport og planer (2010 2011) Innholdsfortegnelse 1 STYRETS VURDERING AV EGET ARBEID...4 2 RESULTATRAPPORTERING FOR 2010...7 2.1 Kort sammendrag 2010 og tanker om 2011... 7 2.2 Saker som ikke er underlagt

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

S 21/09 Vedlegg 1 Prioritert liste over faglige synergier som bør utvikles ved samlokalisering av VH og VI på Ås.

S 21/09 Vedlegg 1 Prioritert liste over faglige synergier som bør utvikles ved samlokalisering av VH og VI på Ås. Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 21/09 Vedlegg 1 Prioritert liste over faglige synergier som bør utvikles ved samlokalisering av VH og VI på Ås. Undergruppen for faglig

Detaljer

Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet

Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet Etter- og videreutdanningen / NHH Executive () Vedtatt 13.02.2018 av Hva gjør vi for å utvikle kvaliteten i studiene? Dette dokumentet konkretiserer arbeidet

Detaljer

Programgjennomgang Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

Programgjennomgang Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Programgjennomgang 2018 Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Instituttets programmer: Kultur og kommunikasjon Organisasjon, ledelse og arbeid Samfunnsgeografi Sosiologi Utviklingsstudier 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Dato: 30.11.2015 2015003452 Høringsuttalelse Høringsuttalelse Norsk

Detaljer

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Innhold Innledning... 2 Forankring i lovverk... 3 Utdanningskvalitet i Nord Studentenes læringsbane og tilhørende kvalitetsområder... 4 Roller og ansvar

Detaljer

Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt )

Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt ) Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt 07.04.2017) Kilde illustrasjon: NOKUT-konferanse om kvalitet i høyere utdanning 2015 (19.-20. Mai, Bergen) Fusjon til Nord universitet 1. Avklare og implementere

Detaljer

Handlingsplan for Utdanningsutvalget Kilde illustrasjon: NOKUT-konferanse om kvalitet i høyere utdanning 2015 (

Handlingsplan for Utdanningsutvalget Kilde illustrasjon: NOKUT-konferanse om kvalitet i høyere utdanning 2015 ( Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2016 2017 Kilde illustrasjon: NOKUT-konferanse om kvalitet i høyere utdanning 2015 (19.-20. Mai, Bergen) Forberedelser til besøk/informasjonsinnhenting (jamfør brev):

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Strategi for NMBU Veterinærhøgskolen

Strategi for NMBU Veterinærhøgskolen Strategi for NMBU Veterinærhøgskolen 2019-2022 Om oss.. Veterinærhøgskolen har sitt virkeområde innen undervisning, forskning, klinisk virksomhet, oppdrag og etterutdanning. Vi har ansvar for den eneste

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

Semesterplaner for veterinærstudiet

Semesterplaner for veterinærstudiet 1 emesterplaner for veterinærstudiet tudieåret h13/v14 Versjon juni 2013 emesterplaner for veterinærstudiet... 1 emester 1 og 2 veterinærstudiet... 2 emester 3 og 4 veterinærstudiet... 3 emester 5 og 6

Detaljer

Modell for styring av studieporteføljen

Modell for styring av studieporteføljen Modell for styring av studieporteføljen 2019-23 Indikatorer Høgskolens modell for studieporteføljestyring består av fire prioritere områder med tilhørende kriterium og indikatorer. Høgskolens modell bygger

Detaljer

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO Forum for forskningsdekaner Kvalitetssystemet ved UiO Disposisjon Regelverk Veivalg Formål og ansvar Struktur Dilemmaer Regelverk: Uh-loven «Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat:

Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat: Møtebok: Utdanningsutvalget (03.05.2018) Utdanningsutvalget Dato: 05.03.2018 Sted: Postmøte Notat: Saksliste Vedtakssaker 45/18 Rapportering av utdanningskvalitet, justert 3 Orienteringssaker 45/18 Rapportering

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften NOKUTs veiledninger til studietilsynsforskriften Kapittel 4 Institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid Mai 2017 Tittel: til studietilsynsforskriften kapittel 4 Gyldig fra: 11.05.2017 Forord I februar

Detaljer

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Hvordan forsikrer vi oss om at norsk høyere utdanning holder god nok kvalitet: Presentasjon av modell for tilsyn med eksisterende studier

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Semesterplaner for veterinærstudiet

Semesterplaner for veterinærstudiet 1 emesterplaner for veterinærstudiet tudieåret h13/v14 Versjon nov 2013 emesterplaner for veterinærstudiet... 1 emester 1 og 2 veterinærstudiet... 2 emester 3 og 4 veterinærstudiet... 3 emester 5 og 6

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Forskningsnær utdanning med høy kvalitet

Forskningsnær utdanning med høy kvalitet Forslag til prosess for Strategisk plan 2025: Forskningsnær utdanning med høy kvalitet 1. Fagintegrering pa høyt niva : Grunnutdanningen og spesialistutdanningen skal integreres med forskningsaktivitet

Detaljer

Offentlig journal --------------------------------------------------------- 2013/00105-002 X Datert: 11.02.2013 Arkiv: ***** Saksans: SFA/ANNKE.

Offentlig journal --------------------------------------------------------- 2013/00105-002 X Datert: 11.02.2013 Arkiv: ***** Saksans: SFA/ANNKE. Offentlig journal Journaldato: 12.8.2013-18.8.2013, Dokumenttype: I,U,x,n, Status: J,A 2013/00105-002 X Datert: 11.02.2013 Arkiv: ***** Saksans: SFA/ANNKE Sak: Studieutvalg (SU) saksliste, sakspapirer

Detaljer

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november 2016 Seniorrådgiver Rachel Glasser 2 21.12.2016 Føringer Strukturmeldingen Konsentrasjon for kvalitet o Skjerpede krav til kvalitet i lov og forskrift

Detaljer

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe SN-SAK NR: 39/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØREN ARKIVSAK NR: Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Semesterplaner for veterinærstudiet

Semesterplaner for veterinærstudiet 1 emesterplaner for veterinærstudiet tudieåret h14/v15 Versjon mai 2014 Revidert 17.06.14 emesterplaner for veterinærstudiet... 1 emester 1 og 2 veterinærstudiet... 2 emester 3 og 4 veterinærstudiet...

Detaljer

Nye rutiner for underveisevaluering av undervisning

Nye rutiner for underveisevaluering av undervisning Nye rutiner for underveisevaluering av undervisning 1. Dagens praksis for evaluering av undervisning Med formål å sikre undervisningskvalitet, gjennomføres evaluering av undervisning per i dag gjennom

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

Kort om risikovurderinger i plan og budsjettarbeidet ved HiST.

Kort om risikovurderinger i plan og budsjettarbeidet ved HiST. INTERNT NOTAT Kort om risikovurderinger i plan og budsjettarbeidet ved HiST. Risikovurderinger Kunnskapsdepartementet (KD) har pålagt alle underliggende enheter å gjennomføre risikovurderinger for å kartlegge

Detaljer

Håndbok for studenter (Versjon august 2012)

Håndbok for studenter (Versjon august 2012) Håndbok for studenter (Versjon august 2012) 1 2 OM HÅNDBOKEN 3 NY STUDENT PÅ NVH 4 Opptak og mottak 4 Kort introduksjon til oppbygging av NVH og studieorganisering. 4 Informasjon ved studiestart 5 STUDIEADMINISTRATIVE

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

Programgjennomgang for 2016

Programgjennomgang for 2016 Programgjennomgang for 2016 Masterprogrammet i teknologi, innovasjon og kunnskap ESST Society, Science and Technology in Europe TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur 1 Innhold 1. Evalueringsmateriale

Detaljer

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske. Vedlegg 5 Oppfølging etter etatsstyringsmøte 2013 Kunnskapsdepartementet innførte fra 2013 endringer i styringsdialogen mellom departementet og institusjonens styre. Dette innebærer at Samisk høgskole

Detaljer

B. Med bakgrunn i Årsrapport om studiekvalitet 2009 tilrår Studienemnda oppfølging av følgende områder de nærmeste 1-3 år:

B. Med bakgrunn i Årsrapport om studiekvalitet 2009 tilrår Studienemnda oppfølging av følgende områder de nærmeste 1-3 år: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP SN-SAK NR: 47/2010 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER: SENIORRÅDGIVER CECILIE MATHIESEN ARKIVSAK NR:2003/133 Saksnummer: 47/2010 Studiekvalitetsrapporten

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

Semesterplaner for veterinærstudiet

Semesterplaner for veterinærstudiet 1 Semesterplaner for veterinærstudiet Studieåret h15/v16 Versjon Juni 2015 NB: pga store endringer våren i 6. semester og 8. semester og planlagt endringer noen eksamener er kun h15 formelt vedtatt av

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner

Detaljer

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Notat Til: Fakultetene Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Senter for utvikling og miljø Sommerskolen Museene Universitetsbiblioteket Fagområdet for Universitetspedagogikk

Detaljer

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR Alle fakulteter Universitetsbiblioteket U-vett Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Studentparlamentet Deres ref.: Vår ref.: 2009/6482 EST003/ Dato: 10.09.2009 RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007 UNIVERSITETET I OSLO DET MATEMATISK- NATURVITENSKAPELIGE ULTET Til: MN - fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 27 Møtedato: 18.06.07 Notatdato: 06.06.07 Saksbehandler: Yvonne Halle, seniorkonsulent,

Detaljer

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP. 1

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP.  1 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1 UMB- Et universitet i utvikling UMBs kvalitetssikringssystem. Bakgrunn, hovedtrekk og antatte virkninger Studiedirektør Ole-Jørgen Torp Litt historie 1859 - Den

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Når vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift.

Når vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift. Oversikt over bestemmelser NOKUT foreslår å videreføre fra gjeldende forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) Dette oppsettet gir en oversikt over hvilke bestemmelser

Detaljer

Rapport fra læringsmiljøundersøkelse ved NVH våren 2011

Rapport fra læringsmiljøundersøkelse ved NVH våren 2011 Til: Styret Dato: 30. november 2011 Fra: LMU Institutt: Seksjon: Ref.: 11/531 Kopi: Ledelsen (direktør og rektorat) Studie- og forskningsadministrativ avdeling Rapport fra læringsmiljøundersøkelse ved

Detaljer

Rapport og planer (2012 2013)

Rapport og planer (2012 2013) Rapport og planer (2012 2013) Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 4 1.1 Kort vurdering av resultater 2012.... 4 1.2 Styrets vurdering av eget arbeid.... 8 1.3 Fokusområder 2013.... 9 2 RESULTATRAPPORTERING

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen

Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen 1 Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen 1. Formål Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen skal bidra til å sikre høy kvalitet i studietilbudene og i studieporteføljen som

Detaljer

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

Politisk prinsipprogram for SP HiOA Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr

Detaljer

Handlingsplan for utdanning

Handlingsplan for utdanning Handlingsplan for utdanning -2016 Strategipunkter Tiltak Tidsramme 1. Våre studieprogram skal være forskningsbaserte, av høy kvalitet og utvikle akademisk dannelse. Vi skal arbeide for å få etablert et

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Handlingsplaner Avdeling for fagskolestudier

Handlingsplaner Avdeling for fagskolestudier Handlingsplaner 2018 H A N D L I N G S P L A N E R 63 Handlingsplan 2017 Kvalitetsrapport 2017 Fagskolen Kristiania Handlingsplan 2017 63 STYRINGSKVALITET Periodiske programevalueringer Helhetlig evaluering

Detaljer

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad 1. Bakgrunn og sammenheng Ved gjennomføring av undersøkelsen benchmarkes resultatene med en database som er bygd opp over flere år. Man får på denne måten sammenlignet

Detaljer

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler H O K U T ^r Nasjonalt organ lor kvalitet i utdanningen Mars 2013 Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler Dette

Detaljer

VELKOMMEN TIL NMBU VETERINÆRHØGSKOLEN

VELKOMMEN TIL NMBU VETERINÆRHØGSKOLEN VELKOMMEN TIL NMBU VETERINÆRHØGSKOLEN DYREPLEIERSTUDIET OG VETERINÆRSTUDIET KULL 2016 Studieavdelingen Campus Adamstuen 06.06.2016 1 Mandag 15. august (obligatorisk) Veterinær- og dyrepleierstudenter.

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Mastergradsprogram i sykepleie. Søkertall perioden : : : ikke opptak 2016: 30

Navn studieprogram/retning: Mastergradsprogram i sykepleie. Søkertall perioden : : : ikke opptak 2016: 30 Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal) 1 RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: 10.03.2017 av Hilde-Gunn Londal) Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Evaluering av

Detaljer

Språkpolitiske retningslinjer for Nord universitet

Språkpolitiske retningslinjer for Nord universitet Språkpolitiske retningslinjer for Nord universitet Innhold 1. Generelt... 1 2. Samisk... 1 3. Parallellspråk... 2 4. Klarspråk... 2 5. Utdanning... 2 6. Forskning... 3 7. Formidling og samfunnskontakt...

Detaljer

Fakultetsadministrasjon Det helsevitenskapelige fakultet

Fakultetsadministrasjon Det helsevitenskapelige fakultet Fakultetsadministrasjon Det helsevitenskapelige fakultet Stillingsnr Underenhet Overordnet Stillingskategori Fagområde Pst Innplassert HV 1-0 Dekan Leder Fakultetsdirektør fakultetsadministrasjon 100 Arne

Detaljer

På hvilken måte er studieprogramrådene ved deres institutt involvert i arbeidet med kvalitetssikringsprosessen for utdanning for 2009?

På hvilken måte er studieprogramrådene ved deres institutt involvert i arbeidet med kvalitetssikringsprosessen for utdanning for 2009? Melding om arbeidet med kvalitetssikring av utdanning i 2010 ved Det humanistiske fakultets institutter med eget punkt for fakultetets studenttillitsvalgte Institutt/Studenttillitsvalgte: Velg fra listen

Detaljer

Studieplan for veterinærstudiet ved NMBU Veterinærhøgskolen Studieåret 19/20

Studieplan for veterinærstudiet ved NMBU Veterinærhøgskolen Studieåret 19/20 1 Studieplan for veterinærstudiet ved NMBU Veterinærhøgskolen Studieåret 19/20 Veterinærstudiet er normert til 5 ½ til 6 år (11 semestre) og leder frem til tittelen cand.med.vet. Vedtatt SU-vet 20.05.19

Detaljer

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

Politisk prinsipprogram for SP HiOA Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Dato: 14.02.17 1. Om studiebarometeret Studiebarometeret er en årlig nasjonal spørreundersøkelse blant norske studenter på 2. og 5. studieår.

Detaljer

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi anne kari botnmark 1 Dagens Vedtak Målsettinger pilotprosjekt teknologi Prosesser og prosjekter Organisering av prosjektet Økonomi Utfordringer og oppgaver

Detaljer

Seminar om kravene til studietilbud

Seminar om kravene til studietilbud Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Dagens temaer Tema 1: Faglig ledelse Tema 2: Læringsutbyttebeskrivelser Tema

Detaljer