Oslo universitetssykehus 2015



Like dokumenter
Infeksjoner og isolering, alfabetisk

St. Olavs Hospital Seksjon for smittevern Isolering oversikt over infeksjoner og smittestoffer og deres isoleringsmåte Side 1 av 18

REGIME. Nei. Direkte/indirekte kontakt Dråpesmitte* *Ja. Kontakt Dråpesmitte K D* Kontakt Dråpesmitte

Infeksjonssykdommer, alfabetisk liste over viktige Side 1 av 10 Godkjent dato:

SMITTEMÅTE SMITTE REGIME. kontakt. kontakt. kontakt Luftsmitte. kontakt. Nei. Direkte/indirekte kontakt Dråpesmitte* *Ja. Kontakt Dråpesmitte K D*

Smittemåter og smittespredning

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum

Anbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme

Isolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB

Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Isolering i sykehus og sykehjem forskjeller til besvær?

Saksbehandler: Jan Håkon Juul, tlf:, e-post: Anbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

Avdeling for smittevern. Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS

Holdbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp.

Rutiner og retningslinjer for smittevern i barnehager og skoler

Yrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet

Legionella dyrkning Daglig (man-lør) 7 dager hvis negativ > 7 dager hvis positiv Listeria dyrkning (fra sterile områder) Daglig (man-lør) 5 dager hvis

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Barnehager og smittevern

Kriterier for varslings- og meldingsplikt av smittsomme enkeltsykdommer i Norge - høringsutkast

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til

Elementærmikrobiologi

Hva kjennetegner smittsomme barnesykdommer med utslett. Når er det farlig og hva kan vi vaksinere mot?

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Svartider for analyser utført av AMS Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Gunnar Skov Simonsen Versjon: 1.16 Gyldig for: Avdeling for mikro

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

Arbeid med dyr og smittefare

Undervisning på Dialysen 27/2

Visjonene bakteriologi / genteknologi

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til

Elementær mikrobiologi

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.

Gastroenteritt. Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Informasjon til foresatte med barn i barnehage.

Rå d om syke bårn i bårnehåge

Infeksjoner i allmennpraksis. Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

De vanligste barnesykdommene

SEROLOGIE INFECŢIOASĂ

RÅD OM SYKE BARN I BARNEHAGE

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Barnehagepersonell og helsepersonell som gir råd og veiledning i forhold til håndtering av smittsomme sykdommer i barnehager.

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Post. 23 Serum Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post.

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Sykdom og medisinutdeling i barnehage. Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012

Infeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet

Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2017

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag?

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?

Syke Barn og Barnehage Infeksjonssykdommer

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling

Smittevernseminar 3. mars 2010

Sensorveiledning 1 Studium: Bachelor i sykepleie

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Konf. lege før sending. Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post. Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post.

Klinikk for diagnostikk

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Smittevern regelverk og veiledere

Mandag-fredag morgen helsebuss. Fredag: Sett kjølig, send mandag.

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, ,

ESBL hvem skal isoleres? Smitteverndagen Diakonhjemmet Silje B. Jørgensen smittevernoverlege

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

SYKDOM I BARNEHAGEN DE VANLIGSTE PLAGENE

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Transkript:

Abscess, - med kontrollerbar* sekresjon Abscess, - ukontrollerbar* sekresjon Acinetobacter Aeromonas, se mage-tarminfeksjon Adenovirusinfeksjon Gule stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent etiologi/ før svar på bakteriologisk undersøkelse. Div. bakterier utenom de ovennevnte Stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent / før svar på bakteriologisk us. Div. bakterier utenom de ovennevnte Acinetobacter baumannii Øvre luftveier Pneumoni Oftest type 21, 7,3 Pharyngoconjunctival feber (barn) Oftest type 3, 4, 7 Epidemiske keratoconjuctivitt (voksne) Oftest type 8, 11, 19 og 37 Gastroenteritt Oftest type 40 og 41, også type 1, 2,3, 5, 7 og 31. Ikke aktuelt Puss indirekte smitte Ikke aktuelt Puss smitte Ikke aktuelt Puss smitte Ikke aktuelt Puss smitte Ikke aktuelt (2)7-13(21) Urin Sårsekret 5-10 Øyesekret (særlig type 3og 7,) 5-10 Øyesekret (2)7 13(21) AIDS HIV lod, kroppsvæsker SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern K/** L*** K* L Ja 2 døgn (streptokokker) / 3 døgn (stafylokokker) etter start av korrekt antibiotika-behandling og tydelig klinisk effekt. *Kontrollerbar sekresjon = bandasje dekker sår/drenasje og fanger opp alt puss. ** Regimet må justeres etter sekretmengden. Sår uten pussekresjon krever som regel ikke at pas. isoleres. ***Ved infeksjon med MRSA bør det brukes luftsmitteisolering uansett sekretmengde. Nei *smitteisolering ved multiresistente bakterier (utenom MRSA). Ja, med undertrykksventilasjon og sluse Så lenge det er ukontrollerbar puss-sekresjon K Ja Så lenge det er ukontrollerbar puss-sekresjon /K* Ja, ved multiresistens smitte smitte smitte smitte D L* K D* Ja *Til utskrivelse Så lenge det er kliniske symptomer. *Ukontrollerbar = drenasje/sår ikke dekket av bandasje eller bandasje blir gjennomtrukket av puss. Acinetobacter kan overleve lenge på flater og utstyr. *isolering av: pasienter i intensivavdeling alvorlige infeksjon m/ type 3, 7 og 14. Virus utskilles i luftveiene i 5-10. Ja Til symptomfrihet * Ved uttalte luftveissymptomer K Ja Til symptomfrihet Virus utskilles i 10-14. K Ja Til normal avføring. (3-11) Inokulasjon are ved risiko for ukontrollert søl av blod/ kroppsvæsker Virus kan utskilles i avføring i uker - måneder Ved opportunistiske infeksjoner isoleres i henhold til regimer for disse. Meldepliktig sykdom.

Aktinomycose Alvorlig, akutt luftveissykdom, se SARS Amøbedysenteri Actinomyces israelii A. naeslundii A. visus m.fl. Entamoeba histolytica Ikke aktuelt Puss Endogen infeksjon. 2-4 uker Smitter ikke mellom mennesker. K/ Ja, hvis pasienten ikke har kontroll over avføringen Så lenge pasienten har diaré Anaplasmose Anaplasma 7-21 Spytt fra flått Flåttbitt Smitter ikke fra person til person. phagocytophilum Anthrax, pulmonal acillus anthracis 1-7 * Inhalasjon *Pulmonal anthrax smitter ikke mellom mennesker. Anthrax, cutan acillus anthracis 1 60 Sårsekret K/ Ja Håndhygiene gjøres med håndvask, ikke med desinfeksjon, pga bakteriesporer. Antibiotikaassosiert diarre. Se Clostridium difficile Ascariasis Ascaris lumbricoides Ca 2 måneder til voksen orm i tarmen Kontaminert jord Smitter ikke direkte mellom mennesker. Ascariasis er som regel asymptomatisk. Aspergillose Aspergillus fumigatus Dager til uker Inhalasjon eskyttende isolering for sterkt immunkompromitterte pasienter abesiose abesia, mange arter 1uke 1 år lod Flåttbåren sykdom Smitter ikke mellom mennesker. arnemark artonellose etahemolyttiske streptokokker gr. A etahemolyttiske streptokokker gr. etahemolyttiske streptokokker gr. C, gr. G, gr. F. Enterobius vermicularis artonella henselae (katteklorfeber) artonella quintana (skyttergravsfeber) Streptococcus pyogenes 5-6 uker indirekte. Ja, for barn* arn skal ikke ha med andre barn i sykehus før behandlingen er avsluttet. 1-3 uker Katt Klor av katt Smitter ikke mellom mennesker. 15 25 Kroppslus itt av kroppslus Smitter ikke mellom mennesker utenom via kroppslus. Ikke aktuelt K Ja 2 døgn etter start av *isolering ved Sårsekret indirekte D* korrekt antibiotikabehandling luftveisinfeksjon og uttalt hoste. Ikke aktuelt Urin /K* Vanligvis ikke* *Nyfødte med infeksjon bør ha enerom. Vaginalsekret indirekte Streptococcus agalactiae Flere arter Ikke aktuelt Sårsekret/puss /K* Vanligvis ikke* smitteisolering ved sårinfeksjon men rikelig sekresjon. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern

ordetella pertussis, se kikhoste. orreliose orrelia burgdorferi 3-32 lod Flåttbåren sykdom Smitter ikke mellom mennesker. otulisme Clostridium botulinum 12-36 timer Kontaminert mat Oral rennkopper, se impetigo rucellose rucella, flere arter 5 60 Smitter fra dyr, vev, sekret. Upasteurisert melk. urkholderia cepacia,. cenocepacia. multivorans Andre arter Direkte / inokulasjon Inhalasjon Ikke aktuelt urkholderia mallei Se snive. urkholderia pseudomallei. Se melioidose Campylobacter, se mage-tarminfeksjon Candidainfeksjon Candida, flere arter Ikke aktuelt, sårsekret, urin, avføring. Cat scratch disease. Se bartonellose Chlamydia Chlamydophila pneumoniae, se pneumoni Clostridium Chlamydia trachomatis, genital C. trachomatis, øyeinfeksjon, se konjunctivitt *5-14 ved urethritt 2-3 uker ved salpingitt Smitter ikke fra person til person. Kan smitte i laboratoriet. D* *Ja, i avdelinger med immunkompromitterte pasienter Til negativ dyrkningsprøve urkholderia er naturlig resistent mot en rekke antibiotika. * isolering ved kolonisering/infeksjon i luftveier. Sekret fra genitalia Seksuell *Ofte asymptomatisk infeksjon. Clostr. botulinum 12 36 timer Kontaminert mat Oral Varslingspliktig sykdom Clostr. difficile Inntil 8 uker K Ja Til utskrivelse* Sporer av C. difficile kan overleve i * Konferér med Avd. for miljøet i lang tid. smittevern ved langvarig Utvidet desinfeksjon ved opphør av opphold. isolasjon. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern

Clostridium forts Clostr. perfringens Clostr. welchii 6 24 timer Gassgangren: Sårsekret/vev 12-36 timer Matforgiftning: Kontaminert mat Endogen infeksjon Inolulasjon /K* Nei* smitteisolering hvis uttalt sekresjon. Oralt Smitter ikke mellom mennesker. Clostr. tetani, se tetanus Coccidioidomycose Coccidioides immitis 7-21 Jord/støv Inhalasjon Smitter ikke fra person til person. Coronavirus, se SARS, MERS Coxsackievirus, se enterovirus Creutzfeldt-Jacob sykdom Cryptococcose Cryptosporidiose Cyklosporidiose Prioner, CJD År Vev i sentralnervesystemet Inokulasjon Kirurgiske instrumenter og fleksible endoskop må ikke gjenbrukes på andre Prioner, vcjd År Vev i sentralnervesystemet Inokulasjon pasienter. Lymfoid vev Cryptococcus Uavklart Smitter fra miljøet Inhalasjon * *Immunkompromitterte pasienter kan neoformans ha behov for beskyttende isolering. Cryptosporidium 1-21 K/ Ja, hvis Så lenge pasienten har Cyster av cryptosporidium er resistente parvum pasienten har diaré mot mange desinfeksjonsmidler. manglende kontroll over avføringen Cyclospora 1 uke Kontaminert vann Oralt cayetanensis eller mat Cysticercose Taenia solium Måneder til mange år Cytomegalovirusinfeksjon hos personer som har svinebendelorm, inkludert autoinfeksjon Cytomegalovirus 3-8 uker Urin lod Morsmelk Denguefeber Dengue virus 3-14 Overføres ved myggstikk Diaré akutt, se mage- tarminfeksjon. Difteri Corynebacterium diphtheriae 2-5 evt. sårsekret * Vann eller mat forurenset med egg fra Taenia solium indirekte Myggstikk av Aedes aegypti smitte. *Smitter med egg som utskilles i avføring hos personer med svinebendelorm. Cysticercose smitter i seg selv ikke mellom mennesker. /K I nyfødtavd., hematologisk avd. transplantasjonsavd. Så lenge det er symptomer Smitter ikke mellom mennesker. D Ja Så lenge bakterien kan påvises SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern

Dysenteri, se magetarminfeksjon. Ebolavirus, se viral hemorragisk feber. Echovirus, se enterovirus Ekinokokkose E. coli gastroenteritt, se også mage-tarminfeksjon Encefalitt Echinococcus granulosus og E. multilocularis Enterohemorragisk (EHEC) Enterotoxigen (ETEC) Enteropatogen (EPEC) Kan ta år før den oppdages Jord kontaminert med avføring fra infiserte dyr Oral Smitter ikke mellom mennesker. 3-8 K Ja, med eget WC Til utskrivelse eller 2 negative avføringsprøver 10-12 timer K Ja, med eget WC Til symptomfrihet 9-12 timer K Ja, med eget WC Til symptomfrihet Enteroinvasiv (EIEC) 10-18 timer K Ja, med eget WC Til symptomfrihet. Enterovirus Enterovirus: 7-14 (2 35 ) Fekal/oral * Ja, for barn* Til symptomfrihet. Enterovirus utskilles i opptil 2 uker i luftveissekret og i mange uker til måneder i avføring. Herpes s simplex virus TEV tick borne encephalitis virus Varicella-zoster virus Ikke aktuelt Slimhinnesekret Reaktivering av latent infeksjon 3 14 (28) 10 21 ved primærinfeksjon. Ikke aktuelt ved reaktivering lod Flåttbitt Væske fra blemmer indirekte Reaktivering av latent infeksjon L (Å)* ** Ja, med undertrykksventilasjon og sluse* Til utskrivelse eller til det er skorper på alle utslett * Ved primærinfeksjon. ** Ved reaktivering uten hud/ slimhinneaffeksjon er det tilstrekkelig med basale smittevernrutiner. Se også vannkopper. Enterobiasis (barnemark) Enterocolitt, se mage-tarminfeksjon Enterokokker, vankomycinresistente, se VRE. Enterobius vermicularis 5-6 uker indirekte. *arn skal ikke ha med andre barn i sykehus før behandlingen er avsluttet. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern

Enterovirus Neonatal infeksjon Meningitt Encefalitt Luftveisinfeksjon Herpangina Hånd, fot- og munnsykdom Konjunctivitt Pleurodyni Humant enterovirus A-D som inkluderer coxsackievirus A/, og echovirus. 7-14 (2 35 ) smitte Poliomyelitt Poliovirus 7-14 K Ja 1 uke etter start av symptomer Epstein-arr Epstein-arr virus 4-6 uker virusinfeksjon Erysipelas etahemolyttiske 1-3 Sårsekret smitte K ja 48 timer etter start av streptokokker gr. A. korrekt antibiotikabehandling Noen ganger også gruppe, C og G. Erythema infectiosum (5.barnesyksom) ESL* Exanthema subitum (4. barnesykdom) Flekktyfus Parvovirus 19 4-20 lod E. coli, Klebsiella og andre Gram negative bakterier Humant herpesvirus 6 Rickettsia prowazekii Rickettsia typhi Ikke aktuelt Sårsekret Hud 1-2 uker Vaginalsekret 1-2 uker, vanligvis 12 lod Furunkulose, se abscess Gassgangren Clostridier 6-24 timer Sårsekret Gastroenteritt, se mage- tarminfeksjon Giardia lamblia, se magetarminfeksjon SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern K* *Ja, for barn Til symptomfrihet Mer enn 90 % av infeksjoner med enterovirus er asymptomatiske eller gir bare en uspesifikk febersykdom. Enterovirus gir sjelden symptomer fra mage-tarmkanalen. D Ja Ett døgn etter debut av utslett. Ved aplastiske kriser: 1 uke fra symptomdebut. smitte K Ja, med eget WC Til 3 negative prøver av avføring, tatt med minst 2 døgns mellomrom, etter avsluttet antibiotikabehandling. Uavklart. Direkte? Kroppslus (R. prowazekii) Lopper (R. typhi) Inokulasjon Autoinfeksjon Virus kan skilles ut i luftveissekret og avføring i flere før symptomer starter. *Virus utskilles i luftveissekret i opptil 2 uker og i avføring i uker til måneder. Meldingspliktig ved meningitt. Vaksinasjon av personalet. Meldingspliktig sykdom Ved erythema infectiosum er smittefaren størst før symptomene kommer. Når utslettet bryter ut er smittefaren liten og avtar raskt. * ESL = Extended spectrum betalactamase, som er bakterieenzymer som gir multiresistens hos Gram negative bakterier. Reaktivering av humant herpesvirus 6 er vanlig hos transplanterte pasienter og hos kritisk syke pasienter. * Nei* *Avlusning

Gonoré Neisseria 2-7 Dager Urethrasekret/ Seksuell gonorrhoeae puss Gulfeber Gulfebervirus 3-6 lod Myggstikk Smitter ikke fra person til person. Haemophilus influenzae, systemisk sykdom Haemophilus influenzae Ikke aktuelt smitte D Ja 1 døgn etter start av korrekt antibiotikabehandling. Hantavirus, se også nephropathia epidemica Hemolyttisk uremisk syndrom (HUS), se mage-tarminfeksjon. Hemorragisk feber, se viral hemorragisk feber Hepatitt A Hepatitt Hepatitt C Hepatitt D Hepatitt E Herpangina, se enterovirus Herpes simplex (vesikulær, neonatal, genital) Hantavirus 1-8 uker Smitter fra gnagere Hepatitt A virus (HAV) Hepatitt virus (HV) Hepatitt C virus (HCV) Hepatitt D virus (HDV) Hepatitt E virus (HEV) Herpes simplex virus type 1 og 2 15-45, oftest omkring 1 måned 30-180, oftest omkring 3 måneder 15-160, oftest omkring 2 måneder Urin Smitter ikke fra person til person.. indirekte lod og vevsvæske Inokulasjon Seksuell SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern K Ja* 1 uke etter debut av ikterus. *Renslige og samarbeidende pasienter kan ligge på flersengsstue. Håndhygiene må innskjerpes. * Enerom ved risiko for ukontrollert søl av blod/ kroppsvæsker. Hemodialyse bør foregå i eget rom atskilt fra andre dialysepasienter. Meldingspliktig sykdom lod og vevsvæske Inokulasjon * *Enerom ved risiko for ukontrollert søl av blod/ kroppsvæsker. Hemodialyse bør foregå i eget rom atskilt fra andre dialysepasienter. 30-180 lod og vevsvæske Inokulasjon Hepatitt D virus gir bare infeksjon hos sammen med Hepatitt virus. 14-60 Urin 2-12 Sekret fra hud- og slimhinnelesjoner, ofte via vann, mat. indirekte K Ja Gravide bør unngå å pleie pasienter med hepatitt E. Smitterisiko fra person til person er liten. * K ** Ja** Så lenge sykdommen varer *Spesielle tiltak ved fødsel hos kvinner med utbrudd av genital herpes. **For pasienter med utbredt affeksjon og i avd. med immunkompromitterte pasienter og nyfødte.

Herpes zoster (helvetesild) Histoplasmose Varicella-zoster virus Histoplasma capsulatum Reaktivering av tidligere varicella Vesikkelinnhold indirekte K / L* Ja* */ Nei Til det er blitt skorper *Ved utbredte lesjoner isolering ved luftsmitte, som ved vannkopper. **I fødsel/barselavdelinger og avdelinger med immunkompromitterte pasienter er enerom nødvendig. 7-21 Jord Inhalasjon Smitter ikke fra person til person. Risiko for laboratoriesmitte. HIV infeksjon HIV lod, kroppsvæske Inokulasjon are ved risiko for ukontrollert blodsøl Humant herpesvirus 6, se exanthema subitum Hånd, fot og munnsykdom Coxsackievirus A16, enterovirus 70 o.a. enterovirus 3-5 indirekte Impetigo (brennkopper) Stafylokokker Streptokokker Vanligvis 4-10 Sårsekret indirekte Influensa Influensavirus 1-3 Innvollsorm, se mage-tarminfeksjon Div. parasitter Varierer med etiologi Katteklorfeber, se bartonellose Kikhoste ordetella pertussis 7-14 Konjunctivitt Adenovirus 4-14 Øyesekret SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern K / D Ja Så lenge sykdommen varer K Ja 2 døgn etter start av D Ja 7 fra L (Å)* symptomstart D Ja 5 etter start av Ved opportunistiske infeksjoner bør pasienten isoleres i henhold til regimer for disse. Sykdommen varer sjelden lengre enn 1 uke. Virus kan påvises i avføringen i flere uker. Flere pasienter med samme sykdom kan ligge sammen (kohortisolering). * Ved pandemisk influensa: isolering for luftsmitte. Eksponerte barn og helsearbeidere bør få antibiotikaprofylakse. K/ Ved epidemiske former, ellers ikke 10-14 Smitteførende så lenge det er kliniske symptomer. K/ 4 6 Chlamydia trachomatis 5-12 Øyesekret Enterovirus 1-2 Øyesekret (Coxsackievirus A24, enterovirus 70) Neisseria 1-5 Øyesekret Ja for nyfødte, 1 døgn etter gonorrhoeae ellers ikke behandlingsstart Kolera Vibrio cholerae Timer 5 K Ja 3 negative kontrollprøver Meldingspliktig sykdom

Kusma Parotittvirus 2-3 uker, oftest 18 Krim-Kongofeber, se viral hemorragisk feber Lassafeber, se viral hemorragisk feber Legionærsykdom Lepra Leptospirose Listeriose Lus Lyme borreliose, se borreliose Mage-tarminfeksjon - bakterier Legionella pneumophila o.a. legionella-arter Mycobacterium leprae Leptospira interrogans o.a. Leptospira-arter Listeria monocytogenes Hodelus: Pediculus capitis Kroppslus: Pediculus humanus Flatlus: Phthirus pubis Aeromonas caviae Aerom. hydrophila Aeromonas veronii Legionellapneumoni: 1-10(28) dg, Pontiacfeber: 4 timer -3 dg Flere år, gjennomsnitt 4 år Aerosoler fra forurenset vann Hud 2-20 Infiserte dyr. Jord, vann. smitte Aspirasjon D Ja I 10 døgn etter hevelsen starter Uklart.? smitte Direkte eller indirekte Smittsom i ca 1 uke før hevelsen starter. Legionella smitter ikke mellom mennesker. Smitter ikke mellom mennesker. 3-70 Kontaminert mat Oral nei Smitter ikke mellom mennesker. Hodehår /K* Nei *smitteisolering kan vurderes Indirekte ved utbredt affeksjon. via hodeplagg, kam og børste Hud Direkte kontakr /K* Klær Hud/kjønnshår Seksuell /K* Felles sengetøy/ håndklær Uavklart Forurenset vann Campylobacter 1-10 Forurenset mat Oral Skalldyr i Fjerne Østen kan være smittekilde. Clostridium difficile Inntil 8 uker K Ja, med eget toalett Til symptomfrihet K Ja Til utskrivelse* * Konferér med Avd. for smittevern ved langvarig opphold. Sporer kan overleve i miljøet i lang tid. Utvidet desinfeksjon ved opphør av isolasjon. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern

Mage-tarminfeksjon - bakterier, forts. Mage-tarminfeksjon - innvollsorm Mage-tarminfeksjon - protozoer E.coli, enterohemorragisk (EHEC) E. coli, enteroinvasiv (EIEC) E. coli, enteropatogen (EPEC) 3-8 Forurenset mat 10-18 timer Forurenset mat 9-12 timer Forurenset mat E. coli, enterotoxigen 10-12 timer (ETEC) Forurenset mat Salmonella 6-72 timer Forurenset mat Shigella 8 timer - 8 Forurenset mat Vibrio cholerae Timer 5 Forurenset mat og vann Yersinia enterocolitica Mange forskjellige arter Cryptosporidium hominis, Cryptosporidium parvum o.a. Entamoeba histolytica 24 36 timer Forurenset mat Stor variasjon Oral eller penetrasjon av hud (1)2-14(30) Kontaminert vann 2-4 uker Giardia lamblia 5-28 K Ja K Ja K Ja K Ja K K K K Ja, med eget toalett Ja, med eget toalett Ja, med eget toalett Ja, med eget toalett Til symptomfrihet Til symptomfrihet Til symptomfrihet Til symptomfrihet K Ja, med eget WC 2 døgn etter symptomfrihet. Transplanterte pasienter isoleres til utskrivelse.* K/ K/ Ja, hvis pasienten ikke har kontroll over avføringen Ja, hvis pasienten ikke har kontroll over avføringen Så lenge pasienten har diaré Så lenge pasienten har diaré *Sykdomsvarighet 5-10, og utskillelse av cryptosporidium i avføringen i inntil 2 uker etter symptomfrihet hos immunfriske personer. Hos immunkompromitterte kan utskillelsen vare mye lenger. Cryptosporidium overlever lenge i miljøet og er resistente mot mange desinfeksjonsmidler. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern

Mage-tarminfeksjon - virus Adenovirus Oftest type 40 og 41, også 1, 2, 3, 5, 7, 31 (2)7 13(21) smitte K Ja 2 døgn etter normalisering av avføring. (3-11) Virus kan utskilles i avføring i uker måneder. Malaria Marburg virus, se viral hemorragisk feber Melioidose Meningitt - bakteriell Meningitt - viral Meningokokksykdom (meningitt/sepsis) Astrovirus 3-4 K Ja, med eget WC 2 døgn etter symptomfrihet. Virus kan utskilles i avføringen i opptil 35. Norovirus 10-72 timer, oftest 24-48 t Oppkast D Ja, med eget WC 2 døgn etter symptomfrihet. Transplanterte pasienter isoleres til utskrivelse.* Norovirus er svært smittsomt og gir ofte epidemier. Kohortisolering vil ofte være aktuelt. *Immunsupprimerte kan skille ut virus i mange uker og forlenget isolering er ofte nødvendig. Rotavirus Inntil 48 timer K Ja, med eget WC 2 døgn etter Omkring 50 % av rotavirusinfeksjoner Oppkast symptomfrihet. er asymptomatiske.. Transplanterte pasienter Virus utskilles i opptil 8 uker etter? isoleres til utskrivelse.* symptomdebut. 30 % av barn skiller ut rotavirus i mer enn 20. Plasmodium 7-14 lod Insektbåren falciparum inokulasjon Pl. ovale 8-14 Pl. vivax 8-14 Pl. malariae 7-30 urkholderia pseudomallei 1-21 Puss lod Ikke aktuelt smitte Haemophilus influenzae Pneumokokker Ikke aktuelt smitte Meningokokker 2-10, oftest 3-4 Andre bakterier Ikke aktuelt Varierer med agens Enterovirus og andre virus (Parotittvirus: se kusma) Neisseria meningitidis 2-10, oftest 3-4 smitte Varierer med agens Fekal/oral Smitte mellom mennesker og laboratoriesmitte er svært uvanlig D Ja 1 døgn etter start av Meldingspliktig sykdom * *Dåpesmitteisolering ved nedsatt D* følsomhet for penicillin. D Ja 1 døgn etter start av K J Parotittvirus og enterovirus er vanligste årsaker til virusmeningitt. D Ja 1 døgn etter start av. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern

MERS - Middle East Respiratory Syndrome MERS-CoV (coronavirus) Median 5,2 dg 95 % konfidensintervall 1,9-14,7 Meslinger Morbillivirus 10-14 Miltbrann, se anthrax MRSA - kolonisering Meticillinresistente gule stafylokokker - infeksjon Meticillinresistente gule stafylokokker Ikke aktuelt Ikke aktuelt Nese Hals Hud/perieum Sårsekret/puss Nese/hals/hud/ perineum smitte Luftbårne partikler fra hud smitte L (Å) Ja, med undertrykksventilasjon og sluse Til symptomfrihet. L (Å)* Ja Til 5 døgn etter debut av utslett. K* Ja Til 3 negative kontrollprøver. L Ja, med undertrykksventilasjon og sluse. Til 3 negative kontrollprøver etter avsluttet behandling. Mononucleose Epstein-arr virus 4 6 uker Mycoplasma, se pneumoni Nekrotiserende fasciitt Oftest gruppe A streptokokker Ikke aktuelt Sårsekret smitte K Ja 2 døgn etter start av Nephropathia epidemica Nokardiose Puumalavirus 2-6 uker fra smågnagere. Infisert vann Nocarida asteroides Nocardia brasiliensis m.fl. Uker måneder (år) Jord, vann, organisk materiale i miljøet. Sannsynlig vis inhalasjon av støv forurenset med avføring. Drikke av forurenset vann Via luftveier eller hud Norovirus, se magetarminfeksjon Orf Orf parapoxvirus 3-6 Sårsekret Smitter fra sau og geit Ornithose Chlamydophila 4-15 Smitte fra fugler psittaci Paratyfoidfeber Salm. parathypi A/ 3 28 og urin Matbåren smitte Parvovirus Parvovirus 19 1-3 uker lod Personell som ikke er immune skal bruke åndedrettsvern. *Med munnbind. Smitter ikke mellom mennesker. Meldingspliktig sykdom Immunkompromitterte pasienter har økt risiko. Smitte mellom mennesker eller mellom dyr og mennesker er uvanlig. D* *Ved kraftig hoste Så lenge pasienten hoster K Ja Så lenge pasienten er i sykehus og skiller ut smittestoffer D Ja Ett døgn etter debut av utslett. Ved aplastiske kriser: 1 uke fra symptomdebut. Smitter ikke mellom mennesker. Ved erythema infectiosum er smittefaren størst før symptomene kommer. Når utslettet bryter ut er smittefaren liten og avtar raskt. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern

Pest Pneumocystis jirovecii, se pneumoni Pneumokokker, se pneumoni Pneumoni - bakterier Yersinia pestis urkholderia cenocepacia. multivorans Andre arter Chlamydophila pneumoniae Haemophilus influenzae Gram negative stavbakterier Legionella pneumophila og andre legionellaarter Mycoplasma pneumoniae yllepest: 1-7 Lungepest: (1)2-4(6) Sårsekret Fra lopper Vektorbåren (lopper) Ikke aktuelt 3-4 uker smitte Ikke aktuelt smitte Ikke aktuelt 2-10(28) dg, Aerosoler fra forurenset vann Aspirasjon K Ja 2 døgn etter start av D L* / ** D* Ja *Ja, i avdelinger med cystisk fibrose og immunkompromitterte pasienter 2 døgn etter start av Til negativ dyrkningsprøve D Ja 3 døgn etter start av D* Nei Ja* *3 etter start av Pasientens klær og bagasje må behandles med midler mot lopper. *isolering anbefales for unge pasienter pga alvorlighetsgrad. **Personer eksponert for pasient med lungepest uten bruk av beskyttelsesutstyr skal ha antimikrobiell profylakse. urkholderia er naturlig resistent mot en rekke antibiotika. * isolering ved kolonisering/infeksjon i luftveier. * isolering ved multiresistente stammer. Legionella smitter ikke mellom mennesker 1-3 uker Det er viktig å hindre smittespredning til barn og ungdom. Voksne er som regel immune. Pneumokokker 1-3 / D* Nei / Ja* *Ved pneumokokker med nedsatt penicillinfølsomhet isoleres for dråpesmitte. Stafylokokker Ikke aktuelt Streptokokker gruppe A Ikke aktuelt L Ja, med undertrykksventilasjon og sluse 3 døgn etter start av D* Ja, 2 døgn etter start av Andre bakterier /D* Nei/Ja* * Ved multiresistens SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern

Pneumoni - sopp Pneumoni - virus Poliomyelitt Pseudomembranøs colitt, se C. difficile Psittakose, se ornithose Pseudomonas aeruginosa Pneumocystis Ukjent Uavklart *Tidligere Pneumocystis carinii jirovecii* Adenovirus (2)7-13(21) smitte D L* Ja Så lenge det er kliniske symptomer. ** *isolering av pasienter i intensivavdeling og ved alvorlige infeksjoner med type 3, 7 og 14. **Virus utskilles i luftveiene i 5-10. RS-virus 5-8 Poliovirus Se også enterovirus. Pseudomonas aeruginosa D Ja Så lenge pasienten hoster. 7-14 K Ja 1 uke etter start av symptomer. Ikke aktuelt Urin Sårsekret Q-feber Coxiella burnetii 2-4 uker Storfe, sau og geit Inhalasjon av støv og aerosoler fra miljøet. Upasteurisert melk/melkeprodukt. lodtransfusjon Rabies Rabies virus Inntil 1 år. Inokulasjon Rickettsioser Ringorm, se tinea Rotavirus, se magetarminfeksjon RS-virus, se pneumoni Rickettsia prowazekii og andre Rickettsiaarter 1-2 uker, Reservoar varierer med Rickettsiaart; rotte, mus, hund, storfe. med lus, lopper flått eller midd K* D** I avdelinger med immunkompromitterte pasienter Optimal beskyttelse mot dråpesmitte forutsetter bruk av øyebeskyttelse ved nær. Vaksinasjon av personalet. * Ved multiresistens. ** Ved luftveisinfeksjon og uttalt hoste. Smitte fra dyr ikke påvist hos dyr i Norge. Personer som arbeider ved dyrelaboratorier, slaktere, veterinærer og bønder er spesielt smitteutsatt. Smitter ikke fra person til person. D Ja Så lenge sykdommen Vaksinasjon av personell med direkte varer.. Smitte med rabies fra person til person er aldri dokumentert. Importerte tilfeller av rickettsioser kan forkomme i Norge. De vanligste er afrikansk flått-tyfus og boutonneusefeber (middelhavsfeber). SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern

Røde hunder (rubella) Salmonella, se magetarminfeksjon Rubellavirus 14-17 D L* Ja 1 uke etter debut av utslett *Når det er mottakelige pasienter eller personell i avdelingen. Gravide som ikke er immune skal ikke ha med rubellapasienter. SARS, Alvorlig, akutt luftveissykdom Schistosomiasis SARS- CoV (coronavirus) Schistos. mansoni, Schistos. japonicum Schistos. mekongi Schist. intercalatum 4-14 smitte 4-6 uker Fra snegler i ferskvann L (Å) Ja, med undertrykksventilasjon og sluse Schist. haematobium 4-6 uker Urin Fra snegler i ferskvann Shigella, se magetarminfeksjon Skabb Sarcoptes scabiei 2-6 uker Hudlesjoner Direkte are hvis pasientens hygiene er dårlig Skarlagensfeber Streptokokker gruppe A Snive. urkholderia mallei 2 til måneder Soppinfeksjoner Stenotrophomonas maltophilia Stivkrampe, se tetanus Evt. sårsekret og sårsekret fra hest, esel, muldyr Varierende etter lokalisasjon indirekte Inokulasjon Inhalasjon Endogen Candidaarter o.a. Ikke aktuelt gjærsopp Dermatofytter Ikke aktuelt Hudlesjoner Dimorfe sopper Ikke aktuelt Jord/støv Inhalasjon av Histoplasma Dyr luftbårne lastomyces soppsporer Coccidioides o.a. Stenotrophomonas maltophilia Ikke aktuelt SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern Til symptomfrihet 1 døgn etter start av behandling K Ja 2 døgn etter start av behandling K D* Ja Smitter ikke fra person til person. ruk hansker ved berøring av affiserte hudområder. Smitte skjer fra luftveier eller sårsekret. Selve exanthemet ved skarlagensfeber smitter ikke. Til tydelig klinisk bedring * isolering ved luftveisaffeksjon. Smitter ikke fra person til person. Coccidioides immitis kan smitte v/inokulasjon. Risiko for laboratoriesmitte. D* Ja, i avdelinger med immunkompromitterte pasienter Til negativ dyrkningsprøve Stenotrophomonas er naturlig resistent mot en rekke antibiotika. * isolering ved kolonisering/infeksjon i luftveier i avdelinger med immunkompromitterte pasienter.

Streptokokker Gruppe A streptokokker (Str. pyogenes) Gruppe streptokokker (GS) (Str. agalactia) 1-3 (halsinfeksjon) 10-14 (impetigo) Ikke aktuelt Evt. sårsekret Urin Vaginalsekret indirekte Endogen indirekte K Ja 2 døgn etter start av behandling Meldingspliktig ved systemisk sykdom. ærerskap av gruppe streptokokker i tarm og vagina er vanlig (10-30% av befolkningen). Meldingspliktig ved systemisk sykdom. Streptokokker, forts. Gruppe C og G streptokokker (Str. dysgalactia subsp. equisimilis) Ikke aktuelt Syfilis Treponema pallidum 10 10 uker, oftest ca 3 uker. Sårinfeksjon og hudlesjon - med kontrollerbar* sekresjon Sårinfeksjon og hudlesjon - med ukontrollerbar sekresjon Stafylokokker, se sårinfeksjon Tetanus (stivkrampe) Tinea Stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent/før svar på bakteriologisk undersøkelse. Div. bakterier utenom de ovennevnte Stafylokokker Streptokokker gr. A Ukjent / før svar på bakteriologisk us. Div. bakterier utenom de ovennevnte Evt. sårsekret Lesjoner på genitalia Endogen indirekte Ikke aktuelt Puss/sårsekret indirekte Ikke aktuelt Puss/sårsekret indirekte Ikke aktuelt Puss/sårsekret smitte Ikke aktuelt Puss/sårsekret smitte Direkte SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern Asymptomatisk bærerskap er vanlig. K/** L*** K* L Ja Nei Ja* Ja, med undertrykksventilasjon og sluse. 2 døgn (streptokokker)/ 3 døgn (stafylokokker) etter start av korrekt antibiotika-behandling og tydelig klinisk effekt. 3 døgn etter start av korrekt antibiotikabehandling og tydelig klinisk effekt Så lenge det er ukontrollerbar puss-sekresjon K Ja Så lenge det er ukontrollerbar puss-sekresjon *Kontrollerbar sekresjon = bandasje dekker sår/drenasje og fanger opp alt puss. ** Regimet må justeres etter sekretmengden. Sår uten pussekresjon krever som regel ikke at pas. isoleres. ***Ved infeksjon med MRSA bør det brukes luftsmitteisolering uansett sekretmengde. *smitteisolering ved multiresistente bakterier (utenom MRSA). *Ukontrollerbar = drenasje/sår ikke dekket av bandasje eller bandasje blir gjennomtrukket av puss. Clostridium tetani 3-21 Jord og ekskrementer Inokulasjon i sår Dermatofytter: Varierende, Hud Trichophyton oftest 1-2 uker Microsporum Epidermophyton

Toksoplasmose Toxoplasma gondii 5-21 fra katter. Jord Forurensede grønnsaker. Trikinose Trichinella spiralis 1-2 uker Rått eller dårlig varmebehandlet kjøtt. Tuberkulose - pulmonal (mistenkte eller bekreftet) Tuberkulose - ekstrapulmonal med puss Mycobacterium tuberculosis Mycobacterium tuberculosis 2-10 uker for immunreaksjon. Måneder til mange år for klinisk sykdom. Måneder til mange år Oralt Smitter ikke fra person til person. Oralt L (Å) Ja, med undertrykksventilasjon og sluse. Puss/fistelskret Urin Tularemi Francisella tularensis 1 14 Vektbåren via insekter med dyr indirekte Direkte Inhalasjon av Tyfoidfeber Salmonella typhi 8 14 og urin Matbåren smitte Urinveisinfeksjon Diverse bakterier Ikke aktuelt Urin indirekte Vannkopper Varicella-zoster virus (varicella) Viral hemorragisk feber VRE, vankomycinresistente enterokokker Ebola virus Krim-Kongo virus Lassa virus Marburg virus E. faecalis E. faecium 10 21 (28 hvis det er gitt varicella-zoster immunglobulin) 3-8 3-7 6-14 5-7 Væske fra blemmer lod og vevsvæske Oppkast Feces Sårsekret Urin indirekte Inokulasjon indirekte 2 uker etter start av. Ved multiresistens til sikker klinisk og bakteriologisk effekt. Rask start av antituberkuløs behandling er viktigste smitteforebyggende tiltak. * Nei* Munnbind benyttes ved sårskift. Smitter ikke fra person til person. Smittefare i laboratorier. K Ja Så lenge pasienten er i sykehus og skiller ut smittestoffer * *Infiserte og uinfiserte kateterpasienter bør helst ikke ligge på samme rom. L (Å) L (Å) Ja, med undertrykksventilasjon og sluse Ja, med undertrykksventilasjon og sluse. K Ja, med eget toalett. Til utskrivelse eller til det er skorper på alle utslett Så lenge sykdommen varer Så lenge bakterien kan påvises. Det kreves 5 negative prøver med en ukes mellomrom for å erklære smittefrihet. Eksponerte pasienter som ikke er immune bør utskrives innen 10. dag etter første eksponering, eller luftsmitteisoleres fra dag 10. Profylakse med hyperimmunglobulin eller antivirale midler må vurderes Varmedesinfeksjon eller kjemisk desinfeksjon av alt flytende avfall før det slippes i avløp. Enterokokker overlever lenge utenfor kroppen. Utvidet flatedesinfeksjon er nødvendig v/opphør av isolasjon. SMITTER: = asale smitteverntiltak K = Isolering for smitte D = Isolering for dråpesmitte L = Isolering for luftsmitte Å = Åndedrettsvern