Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.

Like dokumenter
GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE?

Ny klimaavtale Norge - EU

GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Undersøkelsens omfang

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland

Returselskapenes dag, 30.aug., 2017.

ØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL?

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk

Karbonprising i eu-bobla: før og etter Paris

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Kvotepliktig sektor: Hvordan påvirker EUs kvotesystem norske utslipp og hvordan spiller det inn på andre klimatiltak?

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Kvotesystemet. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

NOU 2015: 15. SETT PRIS PÅ MILJØET Rapport fra grønn skattekommisjon. Lars Erik Borge 9. desember 2015

Kontaktperson: Roy Ulvang. Medforfatter(e): Prosjektleder: Anders Pederstad

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

Kvotehandelssystemet

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

Kvotesystemet for perioden Trine Berntzen 7. juni 2012

Karbonfangst og lagring fra energigjenvinning av restavfall i Oslo. Pål Mikkelsen Direktør CCS, Fortum Oslo Varme

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Klimakur Klimapolitisk fagseminar 19.mars Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /16

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Klimalov. Ane Rostrup Gabrielsen rådgiver i klimaavdelingen. Klima- og miljødepartementet

Norge i verden: Internasjonale forpliktelser og fleksibilitet. Lars H. Gulbrandsen, Torbjørg Jevnaker og Jørgen Wettestad

Klimamarin Er det mulig å redusere CO2-utslippene fra fiskeflåten med 40%? Jan Ivar Maråk, Fiskebåt

Alexandra Bech Gjørv og Hege Jordbakke

Klimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.)

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Sammendrag Klima- og miljødepartementet sender på høring et forslag til endringer i klimakvoteloven.

Oslo, Miljøverndepartementet Høringsuttalelse klimakvoteloven

Biogass i lavutslippssamfunnet. Workshop i biogassforumet, 10. oktober, 2017 Tonje Buø og Maria Kvalevåg, Miljødirektoratet

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

ARBEIDSPAKKE 4 Samspill mellom politikk og responser på politikk

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Klimaforhandlingene mellom jordbruket og regjeringen. Kornkonferansen, 31. januar 2019 Sigrid Hjørnegård

Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene?

Fra sprikende staur til skreddersøm? Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk var lite koplet

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

EU sitt forslag til byrdefordeling og regler for landsektoren - utslag for norsk skogbruk. Skogforum Honne, 2. november 2016

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger

Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv

Hva vet vi egentlig om vindkraftens klimavirkninger?

Internasjonale avtaler. Bjørn Gimming

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Karbonfangst fra avfall - i Oslo og verden. Avfall i nytt fokus Johnny Stuen

Forbrenningsavgiften: KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge

Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken?

Energieffektivisering i Europa

Nittedal kommune

Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp. OLF Juridisk utvalg Arnhild Wartiainen

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

EUs energi- og klimapolitikk i Norge

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot Europapolitisk forum 3. november 2014

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Det internasjonale rammeverket: Kyoto-avtalen og EU-ETS. Av Leif K. Ervik

KLIMA OG MILJØPÅVIRKNING FRA MATPRODUKSJONEN. Klaus Mittenzwei Divisjon for matproduksjon og samfunn Grønsj, 11. april 2018, Bodø

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Sendt: 5. desember :20 Postmottak KLD Nytt høringssvar til 13/855 - Forslag til klimalov - høring

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Forslag til endringer av gebyrsatser for arbeid med klimakvoter

Klimakur Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Fornybardirektivet et viktig redskap

Statsbudsjettet 2019 Geir Olsen (V), Statssekretær, Finansdepartementet Polyteknisk Forening 24. oktober 2019

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Makroøkonomisk analyse for Norge av klimapolitikken i EU og Norge mot 2030 Finn Roar Aune og Taran Fæhn

Materialgjenvinning av byggavfall. Byggavfallskonferansen 7. februar 2017, Hege Rooth Olbergsveen

OD -seminar. Klimakur 2020

Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge?

Norske Skog Skogn 7620 SKOGN. Vedtak om godkjennelse av rapport for kvotepliktig utslipp i 2006 og fastsettelse av gebyrsats.

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Nytt fra Miljødirektoratet. Miljøforum 2014, Harald Sørby og Ingvild Marthinsen

Forventninger til energimeldingen

Norsk Naturgassforening

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe

Innspill angående rapport om EØS og miljøvern

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Hvor går EUs klimapolitikk - Jørgen Wettestad, CANES konferansen, Håndverkeren, Oslo

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

Bransjenorm for dokumentasjon av bærekraft og klimanytte fra norsk biogass. Torleif Haugland Bioseminar Levanger 28.

Hvorfor fokus på klima i landbruket

Tilbakemelding etter klimamøtet 25. juni 2018

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Vedtak om godkjenning av rapport om kvotepliktige utslipp i 2012 for

Regional klimaplan for Telemark Planprogram

Høringsinnspill fra Unio om ny klimalov

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Unge Høyres Landsforbund. Diskusjonsnotat om klima- og miljøpolitikk

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng

Transkript:

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07. september 2017

Signaler fra norske myndigheter GRØNN SKATTE- KOMMISJON Anbefaler CO 2 -avgift på utslipp fra avfallsforbrenning Foreslått innført «tilsvarende det nye generelle avgiftsnivået for klimagassutslipp» (dvs. ca. 450 kr/tco 2 ) STORTINGS- VEDTAK Anmodningsvedtak om å innføre lik CO 2 -avgift i ikke-kvotepliktig sektor i 2018, med foreløpig unntak for landbruket og fiskerinæringen MELD. ST. 41 (2017) Regjeringen vil «vurdere å innføre CO 2 -avgift på det generelle nivået for utslipp av klimagasser fra forbrenning av avfall fra 1.1. 2018 og/eller vurdere å inkludere utslipp fra avfallsforbrenningsanlegg i det europeiske kvotesystemet på bedriftsnivå» 2

Nasjonalt fokus på ikke-kvotepliktig sektor 53,9 millioner tco 2 e Avfallsforbrenning (570 880 ktco 2 e) EU ETS (49%) Ikkekvotepliktig sektor (51%) Annet Veitrafikk Jordbruk Sjøfart og andre mobile kilder Norge er fullt ut del av det Europeiske kvotehandelssystemet Press for å vise aktiv politikk rettet mot alle utslippskilder Kilde: SSB (2015) 3

Flere måter å nå Norges mål Norske myndigheter arbeider for å oppfylle Paris-forpliktelsen (2030-målet) sammen med EU Norge vil samarbeide med EU om å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene under innsatsfordelingen, og vil få et mål for slike utslipp Forslag mål Norge -40% i 2030 (fra 2005) Målet vil nås med hovedvekt på innenlandske utslippsreduksjoner og med nødvendig bruk av EUs fleksibilitetsmekanismer EUs fleksibilitetsmekanismer («Innsatsfordelingsforordningen») Redusere nasjonale utslipp + Engangskjøp av ETS kvoter («one-off») Stat-til-stat samarbeid innenfor EU «Kreditering» for bidrag til reduksjon av Europeiske utslipp

To hovedalternativ 1 2 CO2-avgift Innlemmelse i EU ETS Sektorovergripende økonomiske virkemidler i form av avgifter og omsettbare kvoter er hovedvirkemidlene i norsk klimapolitikk

To hovedalternativ og et tredje 1 2 CO2-avgift Innlemmelse i EU ETS Sektorovergripende økonomiske virkemidler i form av avgifter og omsettbare kvoter er hovedvirkemidlene i norsk klimapolitikk 3 Forhandlet avtale med staten «Dersom CO 2 -avgiften ikke vurderes å være et tilstrekkelig eller hensiktsmessig virkemiddel skal andre virkemidler vurderes, som gir tilsvarende sterke insentiver, herunder direkte regulering gjennom forurensningsloven eller frivillige avtaler.» (Meld. St. 41)

Er det grunnlag for å fastslå at CO 2 -prising av utslipp fra avfallsforbrenning er et tilstrekkelig eller hensiktsmessig virkemiddel? 7

CO 2 -avgift på utslipp fra avfallsforbrenning Tydelig provenyvirkning (anslag +300 mill NOK/år) Uklare insentivvirkninger Tiltak som kan endre klimagassutslipp: Endre produkter og design CO 2 -AVGIFT Grunnlag? Endre forbruksvaner Endre avfallshåndtering Utvikle markeder for sekundære råvarer Økt kostnad for sluttbehandling av (plast) avfall Karbonfangst og lagring (CCS) Handel med avfall for energigjenvinning Begrenset mulighet for å videreføre kostnader til energikunder

Foreligger det målkonflikter? Avfallsreduksjon Ombruk EU mål: 50% innen 2020 60% (2025) 65% (2030) Material-gjen vinning Energigjenvinning Økt kostnad Det er mangel på kapasitet for forbrenning av avfall som ikke kan materialgjenvinnes i Europa EU mål: Redusere deponering i Europa 9

CO 2 -prising gjennom innlemmelse i EU ETS Uklar provenyvirkning Alternative måter å innlemme avfallsforbrenning i EU ETS Revisjon av kvotehandelsdirektivet Omdefinering til «samforbrenningsanlegg» «Opt-in» gjennom søknad til EU kommisjonen EU nivå Nasjonalt Forhandling med EU Insentivvirkninger Sannsynlig svakere enn en CO 2 -avgift på det «generelle avgiftsnivået for klimagassutslipp» Fremtidig kvotepris avhengig av politiske vedtak i EU Hva er virkningene av å endre internasjonale konkurranseforhold for sluttbehandling av avfall?

CO 2 -prising på utslipp fra avfallsforbrenning reduserer den økonomiske slagkraften til avfallsbransjen, og har uavklarte virkninger på klimagassutslipp og avfallshåndtering 11

Mulig utforming av et tredje alternativ FORMÅL Etablere en forhandlet avtale med staten som ivaretar avfallshåndteringsmål og klimahensyn PROSESS Dialog og samarbeid mellom bransjen og myndighetene Utvikle tiltak og virkemidler som er effektive og håndterer målkonflikter Avklare mål og metoder for rapportering Utforme forslag til finansiering av tiltak IMPLEMENTERING Hovedsakelig nasjonalt fokus, men bør også ha et europeisk perspektiv Tiltak i Norge (hele verdikjeden) Finansiering Fondsløsning Europeisk samarbeid (EUs fleksibilitetsmekanismer)

Oppsummering Økt fokus på å gjennomføre tiltak mot klimagassutslipp i ikke-kvotepliktig sektor, inkludert utslipp fra avfallsforbrenning Viktig at bransjen deltar aktivt i diskusjonen om utforming av virkemidler Kunnskapsgrunnlaget er ikke tilstrekkelig for å bestemme effektive virkemidler som balanserer mål for avfallshåndtering og klimahensyn Et tredje alternativ i form av en frivillig avtale bør vurderes

Takk for oppmerksomheten! Anders Pederstad anders.pederstad@carbonlimits.no www.carbonlimits.no

Incentivvirkninger og kostnader i EU ETS CO 2 -prissignal sterkere enn snittkostnad CO 2 -utslipp x Kvotepris Tilpasninger måleutstyr Øvrige transaksjonskostnader Vederlagsfrie kvoter Kostnad knyttet til kvoteplikt 15