Slik boikottes innsyn -Jeg må visst på et menneskerettighetsseminar hos Sivilombudsmannen Siri Gedde-Dahl, journalist i Kapital Leder av Pressens offentlighetsutvalg Sivilombudsmannens Menneskerettighetsseminar 20151014
Pressens offentlighetsutvalg Nedsatt av Norsk presseforbunds styre og består av journalister og redaktører som er spesielt opptatt av åpenhet og tilgang til informasjon. Sekretariat i NP (jurist). Utvalget skal jobbe for å sikre og bedre tilgangen til offentlig informasjon, og spre kunnskap om dette til redaksjoner og journalister. På nett: www.presse.no På Facebook offentlighet.no
De gode nyhetene Vi har en veldig god offentlighetslov. Den står seg godt sammenlignet med andre land. Vi er verdensmestre i OEP Offentlig elektronisk postjournal Mange organer som er vant med innsyn håndterer de fleste innsynsbegjæringer raskt og profesjonelt
De dårlige nyhetene INNSYN=TIDSTYV byråkrater liker ikke innsynsbegjæringer Stor mangel på kunnskap om offentlighetsloven i deler av forvaltningen Liten interesse for offentlighetsloven i deler av forvaltningen En rekke svært lukkede enkeltetater Subkulturer for hemmelighold praktiserer ALDRI merinnsyn Innsyn treneres Misbruk av unntakshjemler Klagebehandling tar ofte altfor lang tid Ingen sanksjoner kostnadsfritt å bryte loven
Slik boikottes innsyn: HEMMELIGHOLD I: Muntlig saksbehandling HEMMELIGHOLD II: Manglende journalføring HEMMELIGHOLD III: For sen journalføring HEMMELIGHOLD IV: Kryptiske titler HEMMELIGHOLD V: Unntatt på forhånd HEMMELIGHOLD VI: Nekte innsyn på søkt grunnlag HEMMELIGHOLD VII: Trenering av saks- og klagebehandling HEMMELIGHOLD VIII: Nekte innsyn der du kan, men ikke må
EKS: Et varslet drap 15. oktober 2012 ble Anna Medvedeva funnet drept i et skjul ved Grønkjær skisenter. Da hadde hun i over fire måneder gjentatte ganger bedt om å få hjelp til å beskytte seg mot sin voldelige ekssamboer. 26 timer før hun ble funnet drept hadde hun ringt politiet fra bagasjerommet til drapsmannen. Med utgangspunkt i spørsmålet: Hvorfor klarte ikke samfunnet å beskytte Anna» ville Dagbladet kartlegge så mye som mulig av hendelsesforløpet de siste månedene før Anna ble funnet drept. Etter hvert kunne avisa dokumentere hvordan politiet og krisesentrene ikke ville offentligjøre opplysninger som satte dem selv i dårlig lys, hvordan krisesenteret hadde en praksis hvor de sletter journaler, og hvordan logger og journaler viste en helt annen historie enn det instansene tidligere hadde fortalt.
Svakhet ved lovverket: Fordi det ikke finnes klare bestemmelser for opphevelse av taushetsplikt overfor døde personer, blir taushetsplikten et stengsel ikke bare for kritisk journalistikk, men også for at etterlatte kan få ut informasjon. Dette hindrer evaluering og læring etter denne type hendelser, og gjør at etterlatte ofte må innfinne seg med mange ubesvarte spørsmål. Samtidig handler saken også om en alt for omfattende tolkning av taushetsplikten, om sletting av journaler på krisesenter og om manglende innsyn hos politiet.
EKS: Kilden teater, Kristiansand Innsynskrav i 26 dokumenter om ulike arbeidskonflikter ved kulturinstitusjonen Kilden Teater og konserthus tok 361 dager å behandle. Innsynet gjelder: Arbeidskonflikter ved Kilden Teater og konserthus under direktør Bentein Baardsons ledelse Hva var kritikkverdig: Lang saksbehandlingstid. Uforenlig med saksbehandlingsreglene i offentleglova om behandling «uten ugrunnet opphold». Hva skjedde: * 4. juni 2014 bad Fædrelandsvennen om innsyn i en rekke dokumenter knyttet til arbeidskonflikter ved Kilden Teater og konserthus under daværende direktør Bentein Baardsons ledelse. * Foretaket Kilden Teater og konserthus er interkommunal og helt offentlig eid, og er underlagt lov om offentlighet i forvaltningen. *20. juni 2014 fikk Fædrelandsvennen avslag på det meste, og anket til Fylkesmannen i Vest-Agder for å be dem se på saken og vurdere bruken av meroffentlighetsprinsippet. *361 dager senere, den 10. juni 2015, fikk avisen medhold i at ett av dokumentene kan utleveres. Et par av de andre dokumentene ble utlevert i sladdet utgave da Kilden leste klagebrevet. Brevet om medhold kom først frem til avisen den 16. juni 2015. Da var det gått 361 dager siden klagen ble formulert. *Den lange saksbehandlingstiden av klagen gjorde at direktøren rakk å varsle sin avgang, og en ny etterfølger kom også på plass før innsynet i arbeidskonflikt-dokumentene ble behandlet.
Journalistens kommentar: Jeg må vel nøkternt konstatere at når klagebehandling tar 361 dager, så går fort piffen ut av en aktuell nyhetssak. Kommentar fra Fylkesmannen: «Vi beklager på det sterkeste at behandlingen av denne saken tok altfor lang tid. Dette skyldes i hovedsak intern omorganisering og flytting av saken mellom nye saksbehandlere. Vi har ingen merknader utover dette».
EKS: Nigeria-båtene, Dagbladet, Skup-prisen 2014 Saken «oppdages» ved dokumentinnsyn En svært alvorlig sak: Norge selger militære fartøyer til paramilitære krigsherrer i Nigeria i strid med reglene. Forsvaret/departementet skjuler aktivt spor av det som har skjedd Forsvaret unntar i fem måneder, med tre ulike begrunnelser, besøksloggen på Haakonsvern: Rikets sikkerhet, arbeidskrevende, forholdet til fremmede makter Gir innsyn når Dagbladet skriver at besøksloggen ved et «sivilt salg» unntas av hensyn til «fremmede makter». Statsråden hadde jo sagt til Stortinget at det var et sivilt salg. Forvaltningen prøver etter beste evne skjule at de selger marinefartøyer til paramilitære krigsherrer i Nigeria. I åtte måneder avslår forsvarsministeren personlig intervju. Statråden skriver leserinnlegg i Dagbladet om at journalisten har tatt for mye tran Alle spørsmål/svar går via informasjonsfolk på mail.
Forsvaret/Forsvarsdepartemenet Innsyn mer krevende enn i forvaltningen generelt Ustrakt misbruk av sikkerhetsloven som unntakshjemmel Gammel hemmelighetskultur Panikk for lekkasjer Aktiv kildejakt når noe siver ut Har satt i gang prosjekt nå med å bedre innsynskulturen/rutinene
EKS: Asylbarnsaken, Bergens Tidende. Det tar to måneder å utlevere Bergens Tidende i all hovedsak offentlige vedlegg i asylbarnsaken (mens saken brenner politisk) Det tar departementet én måned i det hele tatt å svare, tross purringer. Alle andre, og ikke BT den drivende nyhetsjeger i saken innkalles til pressebriefing i asylbarnsaken. BT: Vi opplever trenering og ufattelig dårlig kunnskap om/interesse for offentlighetsloven i informasjonsstaben.
EKS: Hotellsaken i Sandnessjøen I oktober 2014 startet journalist Jill-Mari Erichsen å jobbe med en sak der ordfører i Alstahaug kommune hadde signert store avtaler som tilsynelatende ga en enkelt utbygger i Sandnessjøen store fordeler fremfor andre mulige interessenter. Rica Hotell fikk kjøpe sentrumstomt billig og fikk bygge et tilbygg som ga hotellet ti ekstra etasjer. I kontrakten med kommunen ble det gjort en avtale om at et parkeringshus skulle settes opp før tilbygget stor ferdig. Parkeringshuset ble aldri ferdig, og hotellet med eiere fikk frikjøpe alle parkeringsplassene, med rabatt (14,1 mill) på kommunens vedtatte pris. I tillegg er det i kontrakten mellom Alstahaug kommune og Rica hotel (Nå Scandic hotel) vist videre til en eksklusiv avtale mellom kommunen og det nye kulturhuset, som ligger vegg i vegg med gjennomgang til hotellet. Avtalen viser seg å omfatte leie av storsal og eksklusiv levering av mat og alkohol til kommunale arrangement. Avtalen er signert av ordfører Bård Anders Langø, som også har stilling som markedssjef ved det samme hotellet. Avtalen var lenge hemmeligholdt også vs. politikerne. Kontrollutvalget: Inhabilitet. Saken ikke tilstrekkelig opplyst. Mangelfull politisk behandling. Gavepakke til enkeltaktør.
Innsynskampen: Da de første artiklene ble publisert fikk hun tilbakemeldinger fra arkivet i Alstahaug kommune, der hun ba om innsyn i dokumenter, at det var bra at hun belyste saken. Applausen stilnet fort: Bestilte dokumenter veldig ofte ikke ble levert ut. Erichsen måtte purre, ofte helt uten resultat. Da journalisten tok opp saken med arkivet, fikk hun beskjed om at alle innsynskrav heretter skulle gå via rådmann. Og rådmannen kom det svært lite fra. Erichsen klaget en rekke ganger til kommunen på ubesvarte innsynskrav, uten resultat. Etter en stund sendte hun klagene direkte til Fylkesmannen, med henvisning om at det ikke var mulig å oppnå kontakt med Alstahaug kommune. I par-tre måneder på ettervinteren/våren 2015 godtok Fylkesmannen denne ordningen. Fylkesmannen ga kommunen rett og slett ordre om å gi Erichsen innsyn. På den måten fikk journalisten etterhvert innsyn I alle dokumenter hun ba om. Etter mange runder der Fylkesmannen purret på kommunen på vegne av Erichsen, føyde kommunen seg og begynte å praktisere offentleglova igjen.
Fylkesmannen gjorde et viktig arbeid i denne saken, og var helt avgjørende for at det ble gitt innsyn i dokumementer som igjen førte til samfunnsmessig viktige avsløringer. Fylkesmannen måtte kobles inn for i det hele tatt å få kommunen til å behandle innsynskrav. I et brev til kommunen 7. Mars 2015 skriver Fylkesmannen i Nordland: Avslutningsvis vil Fylkesmannen bemerke at det er kommunen som av eget tiltak skal håndtere innsynskrav i kommunen innen gjeldende frister. Fylkesmannen er klageinstans og har en klagesak til behandling når den er oversendt fra kommunen. I den senere tid har vi opplevd at Fylkesmannen i større grad blir koplet inn tidlig i saksgangen, for å fremskynde kommunens håndtering. Dette medfører relativt stor bruk av ressurser herfra, noe som er lite hensiktsmessig.
Systematisk urimelig og ubegrunnet trenering og innsynsnekt fra Alstadhaug kommune i en rekke sentrale dokumenter i en svært kontroversiell sak. Alstahaug kommune er dypt uenig i denne konklusjonen.
EKS: Trippeldrapet på Valdresekspressen 4. november 2013 ble tre personer knivstukket og drept om bord på Valdresekspressen på vei fra Årdal. Brannmannskap og personell fra ambulanse- og luftambulansetjenesten var de første på åstedet, og var også de som pågrep gjerningsmannen. Politiet var ikke på åstedet. NRK ønsket innsyn i lydlogger fra all kommunikasjon; nødsamtaler, sambandstrafikk og lignende. Innsyn tok ett og et halvt år. Flere klagerunder via Sivilombudsmannen.
Journalistens kommentar: Denne saka har vore ein lang og tung prosess der vi har opplevd å bli motarbeidd av forvaltninga.. Helse Førde og Helse- og omsorgsdepartementet har gjort alt dei kan for å halde lydloggane tilbake. Saka starta med at Helse Førde hevda at vi ikkje hadde høve til å be om innsyn i lydloggane eingong, og for kvar gong vi argumenterte bort ein paragraf, kom helsevesenet med ein ny. Og slik heldt det på. I eitt og eit halvt år Det spesielle med denne saka var også at helsevesenet ikkje ville rette seg etter Sivilombodsmannen.
( ) Heldigvis, til slutt, valde helsevesenet å utlevere lydloggane. Men det måtte følgjande uttale frå Sivilombodsmannen til: «Det er ( ) grunn til å minne departementet om at Stortinget har forutsatt at forvaltningen retter seg etter ombudsmannens uttalelser».
Helse Førde: Vi tolka dette slik at vanlege reglar for utlevering av helseopplysningar gjaldt. ( ) Vi argumenterte med at vi verken hadde kompetanse ( ) Då avgjerda kom om å levere ut lydloggen, kjøpte føretaket inn programvare og ein av våre tilsette måtte lære seg å bruke denne. Helse- og omsorgsdepartementet: Offentlighetslovens regler skal selvfølgelig følges. Samtidig er det av avgjørende betydning for tilliten til departementet, departementets underliggende virksomheter og virksomheter som departementet direkte eller indirekte eier, at den lovbestemte taushetsplikten følges. I denne saken har det vært av avgjørende betydning for departementets vurdering at taushetsplikten praktiseres slik at hensynet til pårørende og ofre ivaretas.
Hemmelige forlik i Stavanger Stavanger Aftenblad avslørte at formannskapet i Stavanger i 2012 og i 2014 hadde inngått hemmelige forlik i flere saker der det ble fremmet erstatningskrav mot kommunen. Videre avdekket de en praksis som strakk seg flere tiår tilbake i tid der formannskapet behandlet alle klagesaker der de var klageinstans, som klager over avslag på kommunal bolig, barnehageplass, erstatning mv, bak lukkede dører. Hva var kritikkverdig: Brudd på kravene i kommuneloven om åpne møter i folkevalgte organ ( 31). Formannskapet hadde i flere tiår behandlet bestemte saker bak lukkede dører uten at det forelå vedtak, eller at møtene ble annonsert på forhånd eller protokollført. Avtaler mellom kommunen og private med konfidensialitetsklausuler. Brudd på kravene om journalføring.
Avisoppslagene førte til at kommunen innrømmet at de gjennom flere tiår systematisk har brutt kommuneloven ved å operere med én hemmelig og én offentlig versjon av hva som faktisk skjer på politiske møter i Stavanger. Bare siden nyttår i 2009 hadde formannskapet og kommunalstyrene for levekår, kultur og idrett behandlet 149 saker som ikke var ført opp på den offentlige delen av møteinnkallinger, sakslister og protokoller fra møtene. Etter press fra Aftenbladet ble hundrevis av hemmeligholdte saker fra det siste tiåret lagt ut pa kommunens hjemmeside.
Journalistenes kommentar: Den første avsløringen av at formannskapet hadde inngått hemmelig forlik om erstatningsutbetaling til et mobbeoffer, førte til et ras av henvendelser fra mobbeofre til byens advokater. Kommunens mangeårige hemmelighold har undertrykt en offentlig debatt, og interessene, til noen av samfunnets mest utsatte. Aftenbladet avslørte flere skjulte millionutbetalinger til mennesker som hadde blitt sviktet av det offentlige. Vår gransking av disse sakene viser en kommune som har skjult kontroversielle saker, og folkevalgte som i all hemmelighet har avslått 99 prosent av klagene fra byens borgere.
Kommentar fra Stavanger kommune: «Stavanger kommune ønsker å være en foregangskommune innen åpenhet, og jobber aktivt med sikte på stadig bedre praksis. Samtidig vil det alltid stå sentralt for kommunen å gi enkeltmennesker den korrekte beskyttelse og diskresjon som er lovpålagt. ( ) Det har selvsagt aldri vært en intensjon å holde opplysninger tilbake, og medieoppmerksomheten bidro til å avdekke at våre tekniske løsninger for publisering av taushetsbelagt informasjon ikke var gode nok. Samlet har media gjennom å sette søkelys på offentlighet i taushetsbelagte saker, bidratt til bedre praksis og styrket kompetanse i Stavanger kommune.
Eksempelsamlingen Innsyn 2015 vi Dokumenter holdes aktivt tilbake Det er meningsløst å besvare dette med at forvaltningen er flink til å utlevere 200.000 andre dokumenter. Prøvesteinen på åpenhet er de kontroversielle sakene. Det er da politikere og byråkrater viser om de er villige til å misbruke sin makt for å hindre tilgang til informasjon. Dessverre har vi sett at viljen til maktmisbruk er stor.
i blant kan det være vanskelig å forstå hva forvaltningen vil skjule