UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Like dokumenter
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Eksamen i STK4500 Vår 2007

Overgang fra gammelt til nytt

Overgang fra gammelt til nytt

Påslagsmodellen fra et forsikringsteknisk perspektiv. Seminar 7. mai 2018 Aktuarfirmaet Lillevold & Partners AS

Tillitsvalgtskonferansen Tjenestepensjon i endring

Besl. O. nr. 55. Jf. Innst. O. nr. 39 ( ) og Ot.prp. nr. 20 ( ) År 2000 den 14. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

ESS Support Services AS Møte

Nye pensjonsordninger i privat sektor

UNIVERSITETET I OSLO

Hvem har risikoen om pensjonsmidlene gir for lav avkastning? NFF 15. juni 2012

Pensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår

Fremtid for garanterte pensjoner?

Sammenligning av innskuddspensjon og pensjon etter lov om tjenestepensjon (hybrid)

Fremtidens tjenestepensjoner

Vurderinger av forslaget til ny tjenestepensjon

Forklaringer til kontoføringen for kollektive pensjonsordninger

FORDELENE SOM FØLGER MED JOBBEN DEL I OG FORDELENE SOM FØLGER MED JOBBEN DEL II

Den kostbare senioren fakta eller myte?

Prop 199 L ( ) Ny tjenestepensjonslov

Ny tjänstepension i Norge en djungel?

Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II

Valg av pensjonsordning

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23

Tjenestepensjonsloven

Fremtidens private tjenestepensjoner

Hva skjer i pensjonsmarkedet privat sektor? Markedstrekk og vurdering av utviklingsveier for tjenestepensjonsmarkedet. Mars Espen Rye Ellingsen

Er det fortsatt mulig med ytelsesordninger?

Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Presentasjon av pensjonsberegninger Tilleggsfoiler Norwegian Insurance Partner AS

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management

Aktuarstandarden for NRS-beregninger

Nordisk försäkringstidskrift 4/2012. Ny tjenestepensjon - en jungel? Omflytting av risiko. Regneeksempler

Økonomisk vurdering av ytelsesordninger kontra innskuddsordninger

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Overgangsalternativer og vurderinger

Et pensjonssystem i endring Rune Svendsen, seniorrådgiver

Forklaringer til kontoføringen for kollektive pensjonsordninger

Pensjon etter privatisering

Fremtidens tjenestepensjoner

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: (i det følgende kalt foretaket)

PENSJON I ET NØTTESKALL. Pål Kvernaas og Martin Haukland

Statistikk og nøkkeltall. (data pr ) for skadeforsikring 2014

Forklaringer til kontoføringen for 2016 kollektiv pensjon

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon

Innskuddspensjon - Hva er det?

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

TJENESTEPENSJON I REGNSKAPET

For nærmere omtale av konsernets pensjonsordninger se note 2 om regnskapsprinsipper samt note 22 om personalkostnader.

Nytt soliditetskrav og konsekvenser for kapitalforvaltningen

Aon Offentlig tjenestepensjon

Mytenes bål/fremtidig offentlig tjenestepensjon.

Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer

Fleksibel pensjonsalder - uttak av pensjon En guide for arbeidsgiver

Ny lov om tjenestepensjon hva nå? Pensjonsforum

Nye produkter og overgangsregler utfordringer med regulering og tilsyn. Pensjonsforum, 14. juni Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m

Pensjonsforum 14. oktober Noen momenter vedr. regnskapsrapportering av pensjon

Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II

Den gylne middelvei Nye tjenestepensjoner mellom ytelse og innskudd

Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når

Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO

Garanterte pensjonsprodukter, presentasjon av forslag til regelverksendringer. Pensjonsforum, 30. august 2019 Runa Kristiane Sæther, Finanstilsynet

Pensjonsforum. 22. november Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA

Forslag til endringer i lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven

Ny pensjonsordning for folkevalgte. Regnskapsseminar 27. november 2013

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor

Garanterte pensjonsprodukter, presentasjon av arbeidsgruppens rapport. Pensjonsforum, 28. september 2018 Runa Kristiane Sæther, Finanstilsynet

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF

Levealder og forpliktelser i ytelsesbasert tjenestepensjon

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005

Finanskomiteen. Dato:

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Hybrid tjenestepensjon: Alternativer for regulering av pensjonsbeholdning.

Utdrag fra høringsuttalelsen fra Den Norske Aktuarforening på NOU 2012:13

Vår ref. Dato. Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen)

Privat pensjon er konkurransedyktig. Hovedfunn i analysen til Norwegian Insurance Partner (NIP)

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13.

Agenda Hybrid eller innskuddsbasert tjenestepensjon Pensjonsmarkedet hva nå Pause

Pensjon og aldersgrenser ved Den Norske Opera & Ballett

0/35% Fosen DMS IKS Postboks BREKSTAD. økonomiansvarlig. Kontoutskríft 201 ' EH ízh ílä L/L'l69C'l-9l lz'v3'3 U'XT19Ll.

For nærmere omtale av konsernets pensjonsordninger se note 2 om regnskapsprinsipper samt note 23 personalkostnader.

Høyere premie for kvinner enn for menn i ny tjenestepensjonslov. I forbindelse med høringen på NOU 2013:3 har Akademikerne ønsket å få belyst:

Hva skjer i NTLs organisasjonsområde mht ytelsespensjon, hybrid mm

Kravspesifikasjon Innskuddspensjon

Nyttig informasjon om din pensjon

Status for pensjonsreformen

INNSKUDDSPENSJON FOR SMÅ OG MELLOM- STORE BEDRIFTER

Pensjon fra første krone

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

Innskuddspensjon. Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere

Informasjon til deg som er ansatt i Posten Norge

SPK ordningen med et. Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand Per Kristian Sørgaard Lars I Eng

Kompensasjon for ekstra pensjonskostnader

NORSK SOLIDITETSREGULERING

Lovvedtak 29. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 120 L ( ), jf. Prop. 6 L ( )

Transkript:

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i emnet STK4500 v2008: Finans og forsikring Prosjektoppgave, utlevering fredag 13. juni kl. 9.00, innlevering tirsdag 17. juni kl. 14.30. Besvarelsen skal leveres i to eksemplarer i Ekspedisjonen i 7. etg. på Abel. Sammen med besvarelsen av spørsmål som stilles i oppgaven skal kandidaten legge ved utskrift av programkode for de beregninger som besvarelsen bygger på. Etterfølgende muntlig evaluering fredag 20. juni og mandag 23. juni i henhold til publisert liste for fordeling av kandidater til de to dagene. Oppmøte kl. 9.00 i B71 for tildeling av individuelt tidspunkt. For fastsettelse av endelig karakter teller skriftlig besvarelse 3/4 og muntlig 1/4. 1

I denne oppgaven skal vi analysere og sammenligne risikomessige egenskaper ved innskuddsbasert pensjon, ytelsesbasert pensjon og en alternativ pensjonsordning som kombinerer innskuddsbasert og ytelsesbasert pensjon (som vil bli definert mer presist og som vi vil kalle hybridordning). For alle typer pensjonsordninger står vi overfor det samme finansielle markedet som består av to finansielle eiendeler. En enhet av hver av eiendelene har verdier hhv. og på tid 0, og eiendelenes verdi på tid, hhv. og, er bestemt av en to-dimensjonal Geometrisk Brownsk Bevegelse som følger: = = 2 + 2 +, ~ 0, 1 0 1 Gjennom hele oppgaven skal vi benytte følgende parametrisering for beskrivelsen av finansmarkedet: =0,05 =0,05 =0,10 =0,20 =0,40 Eiendelen med verdiutvikling kaller vi aksjer og eiendelen med verdiutvikling kaller vi obligasjoner. Vi skal se på kostnaden ved å finansiere fremtidig alderspensjon for én enkelt arbeidstager. På tid 0 kommer arbeidstageren med i pensjonsordningen som nytt medlem i alder =30 år. Pensjonsalderen er + =65 år. Arbeidstagerens årslønn på tid,, er bestemt av følgende stokastiske dynamikk: =300 000 = 1+ + ; =1,, med,,,...~ 0,1 =0,03 =0,015 Vi antar stokastisk uavhengighet mellom, på ene side og,,, på den annen side. 2

For beregning av premier og premiereserver for alternativet ytelsesbasert pensjonsordning regnes det med grunnlagsrente =0,03 og dødsintensitet = i alder +, der: =0,0000202 =1,1015 For sammenligning av kostnaden ved å finansiere fremtidig alderspensjon skal vi regne ut kontantverdien på tid 0 av de løpende innskudds/premiekostnader fra opptak i pensjonsordningen til siste premiebetaling. For denne kontantverdiberegningen skal vi regne med diskonteringsrente =0,06. I alternativet innskuddsbasert pensjon betales innskudd helårlig forskuddsvis fra opptak i pensjonsordningen til året før nådd pensjonsalder med 100 % av årslønn til enhver tid. Med som notasjon på innskudd på tid, er følgelig: Vi skal regne med innskuddssats lik 6%, dvs.: = ; =0,, 1 =0,06 Saldoen på innskuddskontoen akkumuleres med avkastning som oppnås i finansmarkedet og uten dødelighetsarv. Ved nådd pensjonsalder benyttes saldoen som da er akkumulert til å sikre en livsvarig helårlig forskuddsvis utbetaling av fremtidig alderspensjon, basert på samme beregningsgrunnlag som benyttes for beregning av premie og premiereserve for alternativet ytelsesbasert pensjonsordning 1. Vi antar at innskuddskontoen allokeres med en andel 20% i aksjer og 80% i obligasjoner til enhver tid. Spsm. 1. Redegjør for rebalanseringen som må gjennomføres for å opprettholde et slikt fast innbyrdes forhold 20%/80% mellom aksjer og obligasjoner. Spsm. 2. Finn ved Monte Carlo simulering en tilnærming til sannsynlighetsfordelingen for innskuddsordningens pensjonsnivå, målt som forholdet mellom sikret årlig pensjonsytelse og årlig lønn ved nådd pensjonsalder, og illustrer denne tilnærmede sannsynlighetsfordelingen grafisk. Hva er forventning og standardavvik i den tilnærmede sannsynlighetsfordelingen? Spsm. 3. Finn ved Monte Carlo simulering en tilnærming til sannsynlighetsfordelingen for kontantverdien av årlig innskudd, og illustrer denne tilnærmede sannsynlighetsfordelingen grafisk. Hva er forventning og standardavvik i den tilnærmede sannsynlighetsfordelingen? 1 Med grunnlagsrente =0,03 og finansmarked og allokering som beskrevet, vil det også i utbetalingstiden oppstå avkastningsoverskudd som kan gi grunnlag for oppregulering av den løpende pensjonsubetalingen. I oppgaven fokuserer vi på pensjonsytelsen som kan sikres ved nådd pensjonsalder, og vi kan da se bort fra virkningen av slik mulig regulering. Tilsvarende gjelder for alternativet ytelsesbasert pensjonsordning og hybridordning. 3

I alternativet ytelsesbasert pensjon skal vi anta at opptjeningen skjer lineært og i forhold til årlig lønn ved årets slutt til enhver tid. Med ytelsesnivå 100 % av årslønn skal opptjent pensjon på tid,, følgelig beregnes som: = ; =1,, Finansieringskravet i ytelsesordningen fastsettes slik at det på tid ; =1,, skal være avsatt en premiereserve som dekker opptjent pensjon på dette tidspunktet. Premiebetaling for å ivareta finansieringskravet på tid skjer på tid. (Premiebetalingsplanen er følgelig helårlig etterskuddsvis). Avsatt premiereserve godskrives avkastning som oppnås i finansmarkedet og dødelighetsarv i henhold til beregningsgrunnlaget. Negative premier kan tillates. Vi skal nå sammenligne kostnader ved alternativene innskuddsbasert og ytelsesbasert pensjonsordning slik de er beskrevet i det foregående. Nivået i ytelsesordningen,, settes lik forventet pensjonsnivå som for innskuddsordningen fra Spsm. 2. Spsm. 4. Gjør rede for hva som kan være årsak til beregnet negativ premie i ytelsesordningen. Hva er den praktiske tolkningen av at premien er negativ? Spsm. 5. Gjør rede for hvorfor det bør benyttes samme underliggende stokastiske scenarier for hhv. finansmarkedsutvikling og lønnsutvikling i sammenligningen. Spsm. 6. Still opp uttrykk for kravet til avsetning og premie i ytelsesordningen på tid ; =1,,. Spsm. 7. Finn ved Monte Carlo simulering en tilnærming til sannsynlighetsfordelingen for kontantverdien av årlig premiebetaling, og illustrer denne tilnærmede sannsynlighetsfordelingen grafisk. Hva er forventning og standardavvik i den tilnærmede sannsynlighetsfordelingen? Sammenlign med forventning og standardavvik i Spsm. 3 og kommenter. Spsm. 8. Hva er korrelasjonen mellom kontantverdiene av premiebetalingen for hhv. innskuddsordningen og ytelsesordningen? Kommenter. Vi introduserer nå en hybrid pensjonsordning, som kombinerer egenskapene ved innskuddsbasert pensjonsordning og ytelsesbasert pensjonsordning, i korthet som innskuddsbasert pensjon med garantert minimumsnivå. Utgangspunktet er som i en innskuddsbasert pensjonsordning med årlig innskudd 100 % av årslønn til enhver tid. Hvis det viser seg at innskuddssaldoen ved nådd pensjonsalder er lavere enn det som skal til for å sikre livsvarig helårlig forskuddsvis pensjon på et fastsatt nivå 100 % av årslønn da, skal alderspensjonen likevel settes lik dette nivået. I tilfelle denne garantien om et minste garantert pensjonsnivå blir effektiv, betales en egen enganspremie ved pensjonsalder slik at det oppnås full dekning for en livsvarig helårlig forskuddsvis pensjon på nivå 100 % av årslønn ved nådd pensjonsalder. Spsm. 9. Vi setter =0,05. Vis ved Monte Carlo simulering at for at forventet pensjonsnivå skal være som i innskuddsordningen og ytelsesordningen vi har sett på i det foregående, så må da settes lik ca. 0,229. Finn ved Monte Carlo simulering en tilnærming til sannsynlighetsfordelingen for hybridordningens pensjonsnivå, og illustrer denne tilnærmede sannsynlighetsfordelingen grafisk. Hva er sannsynligheten for at garantien om pensjonsnivå minst lik 100 % av årslønn ved nådd pensjonsalder blir effektiv? Hva er sannsynligheten for at pensjonsnivået ved hybridordningen blir høyere enn ved innskuddsordningen? 4

Spsm. 10. Vi regner nå med aksjeandel 30% i stedet for 20% både for innskuddsordningen og for hybridordningen, samtidig som vi opprettholder innskuddssatsene =0,06 og =0,05. Hva må da fastsettes til for at forventet pensjonsnivå i hybridordningen skal være det samme som i innskuddsordningen? Hva er sannsynligheten for at garantien om pensjonsnivå minst lik 100 % av årslønn ved nådd pensjonsalder blir effektiv? Hva er sannsynligheten for at pensjonsnivået ved hybridordningen blir høyere enn ved innskuddsordningen? Sammenlign med resultatene i Spsm. 9 og kommenter. Spsm. 11. Slik hybridordningen er beskrevet, er det bare ved fortsatt ansettelse og medlemskap til nådd pensjonsalder at garantien om pensjonsnivå minst lik 100 % av årslønn får virkning. Diskuter mulige modifikasjoner av hybridordningen slik at opptjent pensjon som skal sikres ved fratredelse før nådd pensjonsalder også vil inneholde et element med garanti om et minste pensjonsnivå. 5

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i emnet STK4500 v2008: Finans og forsikring Prosjektoppgave, utlevering fredag 13. juni kl. 9.00, innlevering tirsdag 17. juni kl. 14.30. Besvarelsen skal leveres i to eksemplarer i Ekspedisjonen i 7. etg. på Abel. Sammen med besvarelsen av spørsmål som stilles i oppgaven skal kandidaten legge ved utskrift av programkode for de beregninger som besvarelsen bygger på. Etterfølgende muntlig evaluering fredag 20. juni og mandag 23. juni i henhold til publisert liste for fordeling av kandidater til de to dagene. Oppmøte kl. 9.00 i B71 for tildeling av individuelt tidspunkt. For fastsettelse av endelig karakter teller skriftlig besvarelse 3/4 og muntlig 1/4. 1

I denne oppgaven skal vi analysere og sammenligne risikomessige egenskaper ved innskuddsbasert pensjon, ytelsesbasert pensjon og en alternativ pensjonsordning som kombinerer innskuddsbasert og ytelsesbasert pensjon (som vil bli definert mer presist og som vi vil kalle hybridordning). For alle typer pensjonsordninger står vi overfor det samme finansielle markedet som består av to finansielle eiendeler. En enhet av hver av eiendelene har verdier hhv. og på tid 0, og eiendelenes verdi på tid, hhv. og, er bestemt av en to-dimensjonal Geometrisk Brownsk Bevegelse som følger: = = 2 + 2 +, ~ 0, 1 0 1 Gjennom hele oppgaven skal vi benytte følgende parametrisering for beskrivelsen av finansmarkedet: =0,05 =0,05 =0,10 =0,20 =0,40 Eiendelen med verdiutvikling kaller vi aksjer og eiendelen med verdiutvikling kaller vi obligasjoner. Vi skal se på kostnaden ved å finansiere fremtidig alderspensjon for én enkelt arbeidstager. På tid 0 kommer arbeidstageren med i pensjonsordningen som nytt medlem i alder =30 år. Pensjonsalderen er + =65 år. Arbeidstagerens årslønn på tid,, er bestemt av følgende stokastiske dynamikk: =300 000 = 1+ + ; =1,, med,,,...~ 0,1 =0,03 =0,015 Vi antar stokastisk uavhengighet mellom, på ene side og,,, på den annen side. 2

For beregning av premier og premiereserver for alternativet ytelsesbasert pensjonsordning regnes det med grunnlagsrente =0,03 og dødsintensitet = i alder +, der: =0,0000202 =1,1015 For sammenligning av kostnaden ved å finansiere fremtidig alderspensjon skal vi regne ut kontantverdien på tid 0 av de løpende innskudds/premiekostnader fra opptak i pensjonsordningen til siste premiebetaling. For denne kontantverdiberegningen skal vi regne med diskonteringsrente =0,06. I alternativet innskuddsbasert pensjon betales innskudd helårlig forskuddsvis fra opptak i pensjonsordningen til året før nådd pensjonsalder med 100 % av årslønn til enhver tid. Med som notasjon på innskudd på tid, er følgelig: Vi skal regne med innskuddssats lik 6%, dvs.: = ; =0,, 1 =0,06 Saldoen på innskuddskontoen akkumuleres med avkastning som oppnås i finansmarkedet og uten dødelighetsarv. Ved nådd pensjonsalder benyttes saldoen som da er akkumulert til å sikre en livsvarig helårlig forskuddsvis utbetaling av fremtidig alderspensjon, basert på samme beregningsgrunnlag som benyttes for beregning av premie og premiereserve for alternativet ytelsesbasert pensjonsordning 1. Vi antar at innskuddskontoen allokeres med en andel 20% i aksjer og 80% i obligasjoner til enhver tid. Spsm. 1. Redegjør for rebalanseringen som må gjennomføres for å opprettholde et slikt fast innbyrdes forhold 20%/80% mellom aksjer og obligasjoner. Spsm. 2. Finn ved Monte Carlo simulering en tilnærming til sannsynlighetsfordelingen for innskuddsordningens pensjonsnivå, målt som forholdet mellom sikret årlig pensjonsytelse og årlig lønn ved nådd pensjonsalder, og illustrer denne tilnærmede sannsynlighetsfordelingen grafisk. Hva er forventning og standardavvik i den tilnærmede sannsynlighetsfordelingen? Spsm. 3. Finn ved Monte Carlo simulering en tilnærming til sannsynlighetsfordelingen for kontantverdien av årlig innskudd, og illustrer denne tilnærmede sannsynlighetsfordelingen grafisk. Hva er forventning og standardavvik i den tilnærmede sannsynlighetsfordelingen? 1 Med grunnlagsrente =0,03 og finansmarked og allokering som beskrevet, vil det også i utbetalingstiden oppstå avkastningsoverskudd som kan gi grunnlag for oppregulering av den løpende pensjonsubetalingen. I oppgaven fokuserer vi på pensjonsytelsen som kan sikres ved nådd pensjonsalder, og vi kan da se bort fra virkningen av slik mulig regulering. Tilsvarende gjelder for alternativet ytelsesbasert pensjonsordning og hybridordning. 3

I alternativet ytelsesbasert pensjon skal vi anta at opptjeningen skjer lineært og i forhold til årlig lønn ved årets slutt til enhver tid. Med ytelsesnivå 100 % av årslønn skal opptjent pensjon på tid,, følgelig beregnes som: = ; =1,, Finansieringskravet i ytelsesordningen fastsettes slik at det på tid ; =1,, skal være avsatt en premiereserve som dekker opptjent pensjon på dette tidspunktet. Premiebetaling for å ivareta finansieringskravet på tid skjer på tid. (Premiebetalingsplanen er følgelig helårlig etterskuddsvis). Avsatt premiereserve godskrives avkastning som oppnås i finansmarkedet og dødelighetsarv i henhold til beregningsgrunnlaget. Negative premier kan tillates. Vi skal nå sammenligne kostnader ved alternativene innskuddsbasert og ytelsesbasert pensjonsordning slik de er beskrevet i det foregående. Nivået i ytelsesordningen,, settes lik forventet pensjonsnivå som for innskuddsordningen fra Spsm. 2. Spsm. 4. Gjør rede for hva som kan være årsak til beregnet negativ premie i ytelsesordningen. Hva er den praktiske tolkningen av at premien er negativ? Spsm. 5. Gjør rede for hvorfor det bør benyttes samme underliggende stokastiske scenarier for hhv. finansmarkedsutvikling og lønnsutvikling i sammenligningen. Spsm. 6. Still opp uttrykk for kravet til avsetning og premie i ytelsesordningen på tid ; =1,,. Spsm. 7. Finn ved Monte Carlo simulering en tilnærming til sannsynlighetsfordelingen for kontantverdien av årlig premiebetaling, og illustrer denne tilnærmede sannsynlighetsfordelingen grafisk. Hva er forventning og standardavvik i den tilnærmede sannsynlighetsfordelingen? Sammenlign med forventning og standardavvik i Spsm. 3 og kommenter. Spsm. 8. Hva er korrelasjonen mellom kontantverdiene av premiebetalingen for hhv. innskuddsordningen og ytelsesordningen? Kommenter. Vi introduserer nå en hybrid pensjonsordning, som kombinerer egenskapene ved innskuddsbasert pensjonsordning og ytelsesbasert pensjonsordning, i korthet som innskuddsbasert pensjon med garantert minimumsnivå. Utgangspunktet er som i en innskuddsbasert pensjonsordning med årlig innskudd 100 % av årslønn til enhver tid. Hvis det viser seg at innskuddssaldoen ved nådd pensjonsalder er lavere enn det som skal til for å sikre livsvarig helårlig forskuddsvis pensjon på et fastsatt nivå 100 % av årslønn da, skal alderspensjonen likevel settes lik dette nivået. I tilfelle denne garantien om et minste garantert pensjonsnivå blir effektiv, betales en egen enganspremie ved pensjonsalder slik at det oppnås full dekning for en livsvarig helårlig forskuddsvis pensjon på nivå 100 % av årslønn ved nådd pensjonsalder. Spsm. 9. Vi setter =0,05. Vis ved Monte Carlo simulering at for at forventet pensjonsnivå skal være som i innskuddsordningen og ytelsesordningen vi har sett på i det foregående, så må da settes lik ca. 0,229. Finn ved Monte Carlo simulering en tilnærming til sannsynlighetsfordelingen for hybridordningens pensjonsnivå, og illustrer denne tilnærmede sannsynlighetsfordelingen grafisk. Hva er sannsynligheten for at garantien om pensjonsnivå minst lik 100 % av årslønn ved nådd pensjonsalder blir effektiv? Hva er sannsynligheten for at pensjonsnivået ved hybridordningen blir høyere enn ved innskuddsordningen? 4

Spsm. 10. Vi regner nå med aksjeandel 30% i stedet for 20% både for innskuddsordningen og for hybridordningen, samtidig som vi opprettholder innskuddssatsene =0,06 og =0,05. Hva må da fastsettes til for at forventet pensjonsnivå i hybridordningen skal være det samme som i innskuddsordningen? Hva er sannsynligheten for at garantien om pensjonsnivå minst lik 100 % av årslønn ved nådd pensjonsalder blir effektiv? Hva er sannsynligheten for at pensjonsnivået ved hybridordningen blir høyere enn ved innskuddsordningen? Sammenlign med resultatene i Spsm. 9 og kommenter. Spsm. 11. Slik hybridordningen er beskrevet, er det bare ved fortsatt ansettelse og medlemskap til nådd pensjonsalder at garantien om pensjonsnivå minst lik 100 % av årslønn får virkning. Diskuter mulige modifikasjoner av hybridordningen slik at opptjent pensjon som skal sikres ved fratredelse før nådd pensjonsalder også vil inneholde et element med garanti om et minste pensjonsnivå. 5