VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 27.02.2017 2017/8494 DERES DATO 19.01.2017 VÅR SAKSBEHANDLER Petter Randa Bøe tlf 48271750 DERES REFERANSE Forus Energigjenvinning 2 AS Forusbeen 202 4313 Sandnes Att. Nina Hovda Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid - Driftsteknikere Arbeidstilsynet viser til søknad datert 19. januar 2017, mottatt per epost 24. januar, samt brev med tilleggsopplysninger datert 10. februar 2017, mottatt per epost 13. februar. Om søknaden Forus Energigjenvinning 2 AS, org.nr. 993 465 224, søker om samtykke til gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) 10-5 tredje ledd. Søknaden er formulert som en søknad om videreføring av tidligere gitt samtykke til «forlengelse av daglig alminnelig arbeidstid frem til 27.03.2016». Omsøkt ordning innebærer følgende: Daglig arbeidstid inklusive pauser er inntil 12 timer. Lengste ukentlige arbeidstid inkludert pauser er 58,5 timer. Det gis en halv time fast pause per vakt, i tillegg til passive perioder. Arbeidstakerne står til arbeidsgivers disposisjon i pausene, og pausene regnes derfor som arbeidstid, jf. aml. 10-1 første ledd. Lengste gjennomsnittlige alminnelige arbeidstid i løpet av 8 uker utgjør 38,75 timer. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av 26 uker utgjør 33,3 timer. Lovens krav til daglig og ukentlig arbeidsfri er overholdt, jf. aml. 10-8 første og andre ledd. Det utføres nattarbeid og søndagsarbeid. Arbeidsplanen er av virksomheten illustrert slik: POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no 73 19 97 00 974771748 7468 INTERNETT Norge www.arbeidstilsynet.no
VÅR REFERANSE 2 Ukentlig arbeidstid inkl. pauser er som følger: Uke 1: 32 timer Uke 2: 34 timer Uke 3: 58,5 timer Uke 4: 51,5 timer Uke 5: 24 timer Uke 6: 0 timer Virksomheten har tidligere fått samtykke til gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, senest i vårt vedtak datert 27. mars 2015 (vår ref. 2015/16851). Arbeidstilsynet gjør for ordens skyld oppmerksom på at vi ved behandling av en ny søknad vil kunne komme til et annet resultat, dersom det skulle vise seg at faktiske omstendigheter er endret, eller at tidligere vedtak er fattet på mangelfullt eller feilaktig grunnlag. Begrunnelse for søknaden Søknaden er begrunnet med ønsker fra arbeidstakerne. Ordningen har etter det opplyste vært benyttet i flere år, og arbeidstakerne er fornøyd med den. Dette synes hovedsakelig begrunnet med at ordningen gir en oversiktlig arbeidsinndeling, korte arbeidsøkter for ettermiddag- og nattskift samt helgefri (fire av seks helger fri). Nærmere om arbeidet Virksomheten utfører arbeid knyttet til sluttbehandling/energigjenvinning av avfall, til produksjon av fjernvarme og strøm. Søknaden gjelder virksomhetens driftsteknikere, som utfører arbeid med overvåkning og styring av automatiserte forbrenningsprosesser, inspeksjonsrunder ute i selve produksjonsanlegget samt lettere vedlikehold. Det utføres også arbeid med retting av uønskede hendelser, som eventuelt måtte oppstå under forbrenningsprosessen. Vedlikeholdsarbeidet omfatter smøring, mindre renhold, bytte av filtre osv. Slikt arbeid utføres etter det opplyste hovedsakelig på dagtid eller tidlig i ettermiddag. Nattskiftet skal kun utføre overvåkingsarbeid fra kontrollrom og foreta inspeksjonsrunder. Virksomheten har etter det opplyste utkontraktert ansvaret for retting av uforutsette hendelser på nattestid til ekstern leverandør, som det er inngått en 24-timers serviceavtale med. Rettslig grunnlag Arbeidstilsynet kan gi samtykke til gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, jf. aml. 10-5 tredje ledd. Gjennomsnittsberegning vil si at arbeidstakeren kan ha lengre arbeidsdager i visse perioder, mot kortere arbeidsdager i andre perioder, uten at arbeidstakerne får økt samlet arbeidstid. Den samlede arbeidstiden kan likevel ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer. I løpet av en åtteukersperiode må gjennomsnittlig samlet arbeidstid ikke overstige 48 timer i uken. I løpet av en 26-ukersperiode må gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid ikke overstige alminnelig arbeidstid etter aml. 10-4. Innenfor rammene i aml. 10-5 tredje ledd, foretar Arbeidstilsynet en helhetsvurdering hvor blant annet arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i ordningen er av betydning, samt hvilken risiko den aktuelle arbeidstidsordningen kan ha. Arbeidstilsynet skal ved avgjørelsen legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Det er en forutsetning for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden at arbeidet er av en slik art at lengre daglig eller ukentlig arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker og ikke forringer arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet, se Ot.prp. nr. 41 (1975-1976) s. 64.
VÅR REFERANSE 3 Videre følger det av aml. 10-2 første ledd at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av arbeidstidsordningen, og at sikkerhetshensyn må ivaretas. I dette ligger det et overordnet og ufravikelig forsvarlighetskrav til arbeidstidsordningen. Arbeidstilsynets vurdering Nærmere om vilkårene for nattarbeid og søndagsarbeid Nattarbeid og søndagsarbeid er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf. aml. 10-10 andre ledd og 10-11 andre ledd. Bestemmelsene om natt- og søndagsarbeid er i hovedsak en videreføring og forenkling av tilsvarende bestemmelser i tidligere aml. (1977), og de kriterier som var oppstilt i disse bestemmelsen er nå omfattet av nødvendighetskriteriet i dagens bestemmelser. De gamle bestemmelsene inneholdt en konkret opplisting av unntak fra forbudet mot natt- og søndagsarbeid, deriblant «arbeid som av driftstekniske årsaker ikke kan avbrytes». Virksomheten har i brev datert 10. februar 2017 opplyst at slik energigjenvinning virksomheten utfører er en høyteknologisk industriell termisk prosess, som krever helkontinuerlig overvåking. Arbeidstilsynet vurderer det derfor slik at vilkårene for natt- og søndagsarbeid er oppfylt i denne saken. Nærmere om omsøkt ordning Aml. 10-5 tredje ledd oppstiller et krav om at samlet gjennomsnittlig arbeidstid i løpet av en periode på åtte uker ikke overstiger 48 timer, og at alminnelig arbeidstid i løpet av en periode på høyst 26 uker ikke overstiger det som følger av 10-4. Ved «helkontinuerlig skiftarbeid» skal alminnelig arbeidstid ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 36 timer i løpet av syv dager, jf. 10-4 femte ledd bokstav a). Som det fremgår av punktet «Om søknaden» ovenfor er ordningen innenfor lovens grenser for gjennomsnittsberegning. Spørsmålet videre er om arbeidstidsordningen er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig iht. 10-5 tredje ledd, jf. 10-2 første ledd. Søknaden er blant annet begrunnet med velferdsmessige hensyn i form av redusert antall arbeidshelger for arbeidstakerne, sammenlignet med andre skiftordninger. Velferdsmessige goder kan ha stor betydning for enkelte arbeidstakere, og er forhold som kan tillegges betydning i Arbeidstilsynets vurdering. Velferdsmessige goder er umiddelbare konsekvenser av en arbeidstidsordning. Det er imidlertid ikke bare de umiddelbare virkninger av en arbeidstidsordning som skal tillegges vekt, men også langsiktige virkninger. En arbeidstidsordnings betydning for arbeidstakernes helse kan gi seg utslag over tid. Velferdsmessige hensyn må således veies mot hensynet til at ordningen skal være helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig, og Arbeidstilsynet kan etter en konkret vurdering komme til at en arbeidstidsordning ikke er forsvarlig selv om den gir velferdsmessige gevinster og eventuelt er ønsket av de ansatte.
VÅR REFERANSE 4 Nyere studier viser at risikoen for innsovningsvansker og for lite søvn er fordoblet ved en arbeidstid på inntil 55 timer per uke sammenlignet med 35 til 40 timer per uke, og risikoen øker ved gjentatte lange skift. Dette må ses i sammenheng med at arbeidsmedisinsk forskning viser at risikoen for feilhandlinger øker med lengden av skiftet. Risikoen øker mye raskere enn skiftlengden, og dette er antakelig en trøtthetseffekt. Arbeidstid over åtte timer gir en økt risiko for ulykker på rundt 50 %, og over 12 timer på rundt 100 %, med en kumulativ effekt utover i arbeidstiden (Kilde: Stami-rapport: Arbeidstid og helse, 2014). Videre tyder forskning på at lange arbeidsøkter og skift- og nattarbeid også øker risikoen for hjerte- og karsykdom og diabetes. Som et generelt utgangspunkt gir Arbeidstilsynet, på bakgrunn av ovennevnte forhold, normalt ikke samtykke til vakter på over 10-10,5 timer alminnelig arbeidstid ekskludert pauser i løpet av 24 timer eller ca. 60 timer i løpet av sju dager. Ordningen innebærer en daglig arbeidstid på inntil 12 timer, og den ligger således utenfor det Arbeidstilsynet normalt samtykker til. Enhver omsøkt arbeidstidsordning vurderes imidlertid konkret, og særlige forhold i den enkelte sak kan likevel medføre at ordningen anses helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig iht. 10-5 tredje ledd, jf. 10-2 første ledd. Arbeidet veksler mellom aktivt arbeid (minimum tre inspeksjonsrunder per skift, feilretting og lett vedlikeholdsarbeid) og passivt overvåkingsarbeid i kontrollrom. Virksomheten har i brev datert 10. februar 2017 opplyst at anslagsvis 1/3 av arbeidstiden på dagtid består av passivt overvåkingsarbeid, mens det anslås at omtrent halvparten av arbeidstiden på kvelds- og nattestid går med til passive perioder. Virksomheten opplyser at arbeidet ikke anses som fysisk og/eller psykisk belastende, blant annet på grunn av god bemanning på alle skift og helkontinuerlig driftsstøtte fra eksternt firma. Basert på de opplysninger vi har mottatt fremstår heller ikke arbeidet som særskilt risikofylt, og samlet kan ovennevnte forhold trekke i retning av at det bør kunne samtykkes til ordningen, selv om daglig arbeidstid er på inntil 12 timer. Ordningen inneholder nattarbeid i uke tre, fire og fem. Nattarbeid innebærer generelt uheldige helsemessige belastninger. De normale kroppsfunksjonene er synkronisert og følger biologiske døgnrytmer som tilsvarer aktivitet i dagslys, og hvile, reparasjon og søvn om natten. Dersom man må arbeide om natten skjer det forskyvninger i disse rytmene, og systemet kommer i uorden (desynkronisering). Døgnrytmen kan aldri omstilles helt til nattarbeid, selv om det skjer tilpasninger som gjør at noen opplever belastningen som akseptabel. Arbeidsmedisinsk forskning finner det derimot tvilsomt om tilpasningen beskytter mot helseeffektene. Nattarbeid øker risikoen for kroniske søvnproblemer og andre helseproblemer, spesielt i fordøyelsessystemet og i hjerte-kar-systemet. Nattarbeid øker også risikoen for diabetes. Etter en periode med nattarbeid må kroppsfunksjonene tilbakestilles. Arbeidsmedisinsk forskning viser at den som arbeider flere nattskift på rad ofte får for lite og for dårlig søvn på dagtid mellom nattskiftene. Antallet netter som skal til for å komme tilbake til normal døgnrytme øker med antall nattskift på rad. Arbeidstakere som arbeider flere netter etter hverandre tvinges biologisk inn i adapsjonsfasen fra dagrytme til nattrytme, og senere tilbake til dagrytme igjen. Slik adapsjon er helsemessig belastende, se Wergeland og Wannag (2014): Arbeidsmedisinske kommentarer til arbeidstid, side 12.
VÅR REFERANSE 5 Belastningen ved å gå flere nattevakter på rad, kan dermed ikke nødvendigvis avhjelpes ved at arbeidsoppgavene er mindre belastende eller at ulykkesrisikoen er lav. Det å være våken flere netter på rad utgjør i seg selv en stor belastning på arbeidstakernes helse. I tillegg øker den generelle risikoen for ulykker og feilhandlinger med antall netter på rad, se Wergeland og Wannag (2014): Arbeidsmedisinske kommentarer til arbeidstid, side 12. I henhold til lang forvaltningspraksis samtykker derfor Arbeidstilsynet normalt ikke til mer enn to til tre nattevakter på rad, før det legges inn minimum to normale netters søvn. Korte perioder med arbeidsfri/normal søvn etterfulgt av nye perioder med nattarbeid, i et repeterende mønster, bør videre også unngås. Ordningen innebærer fire nattevakter på rad fra fredag i uke tre til og med mandag i uke fire, hvor de tre første vaktene er på 12 timer. Som nevnt ovenfor estimeres nattevaktene til kun å inneholde omtrent 50% aktivt arbeid, mens resten av vakten går med til passivt overvåkingsarbeid i kontrollrom. Videre oppfattes ikke arbeidet å innebære noe særlig ulykkesrisiko, og det er opplyst at det på nattestid kun skal utføres overvåkingsarbeid og inspeksjonsrunder, ettersom vedlikeholdsarbeid og feilretting utføres på dagtid eller av eksternt firma. Virksomheten har opplyst at prosessen i anlegget krever at arbeidstakerne holder seg våken gjennom nattevakten, og ordningen er ment å være arbeidstakernes faste arbeidstidsordning året gjennom. Basert på det som fremkommer av redegjørelsen ovenfor om potensielle risikofaktorer ved nattarbeid vurderer Arbeidstilsynet det derfor slik at inntil fire nattevakter på rad kan medføre en risiko for uheldige helsebelastninger. Virksomheten har i brev datert 10. februar anført at ordningen medfører fordeler for arbeidstakerne, i form av at det kun arbeides to av seks helger. Redusert antall arbeidshelger kan gi flere gevinster for arbeidstakerne, særlig velferdsmessige gevinster, og er et forhold Arbeidstilsynet har tatt med i vurderingen av ordningen. Vi kan imidlertid ikke se at de velferdsmessige gevinstene ordningen eventuelt gir oppveier den risiko for helsemessige belastninger som nattarbeidet i dette tilfellet kan medføre. Basert på dette vurderer Arbeidstilsynet det derfor slik at ordningen ikke kan anses helsemessig forsvarlig iht. 10-5 tredje ledd, jf. 10-2 første ledd, og vi har derfor kommet til et annet resultat i denne saken enn tidligere. Vi har i denne vurderingen lagt avgjørende vekt på at det arbeides inntil fire våkne nattevakter på rad, og at ordningen er ment å være arbeidstakernes faste arbeidstidsordning. Vedtak Arbeidstilsynet fatter følgende vedtak: Arbeidstilsynet avslår omsøkt arbeidstidsordning. Klageadgang Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se www.arbeidstilsynet.no/klage.
VÅR REFERANSE 6 Informasjon til tillitsvalgte Tillitsvalgte skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. Arbeidsmiljøloven 18-6 åttende ledd. Vi har sendt en egen kopi av dette brevet til tillitsvalgte. Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på www.arbeidstilsynet.no, eller dere kan kontakte oss på telefon 73 19 97 00. Vennligst oppgi vårt referansenummer 2017/8494 ved eventuell henvendelse. Med hilsen Arbeidstidsenheten Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Petter Randa Bøe Rådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Forus Energigjenvinning 2 AS v/tillitsvalgte Jan- André Korneliussen Forusbeen 202 4313 SANDNES