Klage på vedtak - Solblomsten Steinerbarnehage - midlertidig godkjenning

1 av 12 Vår dato Vår referanse 20.01.2017 2014/3018-56/489 Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Sturla Johnsen 95 17 07 16 Til Folkehelse Fosen Rakvågvegen 63 7113 HUSBYSJØEN Klage på vedtak - Solblomsten Steinerbarnehage - midlertidig godkjenning I. Innledning Den 2. desember 2016 fattet Folkehelse Fosen følgende vedtak: «Solblomsten Steinerbarnehage får midlertidig godkjenning fram til 1. juli 2018. Det forutsettes at barnehagens personale i godkjenningsperioden gjør en løpende vurdering og dokumentasjon av mulig påvirkning av flystøy på barna. Godkjenningen faller bort dersom virksomheten flyttes eller endres uten at forholdene er godkjent, eller dersom vesentlige forhold i vilkårene for godkjenning ikke overholdes.» Forsvarsbygg påklager dette vedtak. I brev av 5. januar 2017 har Folkehelse Fosen er klagefristen satt til 20. januar 2017. Klagen er sendt innen fristen og er således rettidig. II. Oppsummering Forsvarsbygg sin oppfatning er at vedtaket ikke er i samsvar med gjeldende rett. Dette dels som følge av mangelfull saksbehandling og dels som følge av mangler ved Folkehelse Fosens utøvelse av skjønn. Det er vår oppfatning at det ikke er grunnlag for å si at barnehagen ikke er helsemessig tilfredsstillende ved den fremtidige støysituasjon. Forsvarsbygg er således av den oppfatning at det antatte lovgrunnlag Folkehelse Fosen baserer sitt vedtak på (Folkehelse Fosen har ikke vært tydelig på lovgrunnlaget, derfor skriver vi antatt) ikke skal anvendes på denne type saker der problemstillingen er løst gjennom en offentlig planprosess. Forsvarsbygg vil anføre at det under skjønnsutøvelsen er tatt utenforliggende hensyn og sannsynligvis også utøvd usaklig forskjellsbehandling. Det er innen norsk forvaltningsrett et ulovfestet prinsipp om forholdsmessighet knyttet til vedtakets art og dets saksbehandling. Dette forholdsmessighetsprinsipp kan Forsvarsbygg ikke se er ivaretatt i denne sak. Vedtaket er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven (fvl.) av 10.02.1967 2 bokstav d. Det fremstår som tidligere nevnt ikke åpenbart for Forsvarsbygg hvilke hjemmelsgrunnlag Folkehelse Fosen bygger sitt Postadresse Fakturaadresse Telefon E-postadresse Org. nr. Postboks 405 Fakturasenteret 815 70 400 post@forsvarsbygg.no 975 950 662 Sentrum Postboks 4394 Telefaks Internett Bankkonto 0103 Oslo 2308 Hamar 23 09 78 03 www.forsvarsbygg.no 4714 10 00280

2 av 12 vedtak på. Forsvarsbygg legger til grunn at vedtaket er gjort med hjemmel i lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) 24.06.2011 8 og 10, jf. forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. (forskrift om miljørettet helsevern) av 01.12.1995 6, jf. 7 og 8. Forutsetningen for å trekke tilbake barnehagenes opprinnelige godkjenning er dermed at barnehagen ikke lengre overholder forskriftens krav. I følge Sintef IKT, en av landets fremste ekspertise innen støy og dets virkninger, er det ikke funnet støyfaglig dokumentasjon verken i nasjonale eller internasjonale forskningsundersøkelser, som tilsier at det beregnede støynivå for Solblomsten Steinerbarnehage, vil kunne ha den helsemessige virkning, som Folkehelse Fosen legger til grunn for sitt vedtak. Dette gjelder både i forhold til helseplager og helseskader. Avslutningsvis gjør Forsvarsbygg gjeldende at manglende saksbehandling og manglende skjønn i denne sak har hatt direkte virkning på vedtakets innhold. III. Sakens bakgrunn Det er beregnet følgende støynivå for Solblomsten Steinerbarnehage Navn Lden i dag MFN day i dag Fremtidig Lden Fremtidig MFN day Solblomsten: 55,9 db 88,4 db 57,8 db 89,5 db Når det er normal drift ved Ørland hovedflystasjon vil jagerflyaktiviteten med F-35 øke til det dobbelte av dagens aktivitet med F-16. Det vil normalt ikke være flyaktivitet i helger og ferier. De beregninger som er gjort gjelder for totalaktivitet ved Ørland flystasjon, og ikke bare for kampflyaktivitet. Solblomsten Steinerbarnehage er godkjent for 18 barn. I følge informasjon som fremkommer på Ørland kommune sine nettsider er det mer enn 320 barnehageplasser i Ørland kommune. I tillegg til Solblomsten barnehage, ligger også Marihøna barnehage i gul sone. De øvrige barnehagene ligger utenfor gul sone. Dette gir barnehageeier og Ørland kommune tilpasningsmuligheter dersom enkelte barn, av subjektive grunner, skulle bli plaget av støy. Den 13 november 2014 ble gjeldende kommuneplan sin arealdel for 20114-20216 vedtatt. Ørland kommune valgte da å inkorporere T-1442 sine forslag om støysonekart i arealplanen. Bestemmelse 7.1.3 gjelder gul støysone. Her lyder bestemmelsen: «I disse områdene tillates oppføring av ny støyømfintlig bebyggelse i henhold til avsatt arealbruksformål såfremt kravene til innendørs støynivå jf. retningslinje T-1442 tilfredsstilles. Tilsvarende gjelder tilbygg, ombygging og bruksendringer til støyfølsomt bruksformål. I områder med plankrav kreves støyfaglig utredning som del av reguleringsplan jf. T 1442.» Bestemmelsen underbygger at retningslinjen T-1442 er en del av Ørland kommune sitt rettslige planverktøy. Henvisningen til T-1442 ble fulgt opp i reguleringsplanen for Ørland flystasjon. I kommunens saksfremstilling til reguleringsplan fremkommer:

3 av 12 «Jamfør retningslinje T-1442 med tilhørende veileder anbefales at retningslinjene må gjøres juridisk bindende ved å innarbeide grenseverdiene i reguleringsbestemmelser.» Følgende fremkommer i reguleringsbestemmelsene punkt 4.1.: «Fellesbestemmelsene gjelder for hele planområdet. For det enkelte område gjelder i tillegg egne bestemmelser som angitt i bestemmelsene for de enkelte områdene. For eksisterende bebyggelse utenfor planområdet som berøres av aktivitet innenfor planområdet på en måte som gir grunnlag for tiltak iht retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442:2012) er det gitt egne bestemmelser.» Reguleringsplanen for Ørland hovedflystasjon (nå Ørland flystasjon) ble vedtatt av kommunen den 13. november 2014 og stadfestet, etter innsigelsesbehandling, av kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) den 10. august 2015. Vedrørende støy utenfor basen ble det fattet følgende reguleringsbestemmelse: «Punkt 4.8.2 Utenfor planområdet: Eksisterende bebyggelse med støyfølsomt bruksformål skal sikres innendørs lydforhold tilsvarende lydklasse C angitt i NS 8175:2012. Der dette ikke er mulig ut fra bygningstekniske forhold eller et forsvarlig kost nytte-forhold, skal lydklasse D angitt i NS 8175:2012 overholdes. For eksisterende bygninger utenfor planområdet med støyfølsomt formål skal lydnivået utenfor rom med støyfølsomt formål ikke overstige MFNday 100 dba eller Lden = 62 dba, angitt som beregnet frittfelt lydnivå. Dersom tilbud om innløsning avslås, skal forurensningsforskriftens krav til innendørs støy (LpA24t 42dB) overholdes. Tiltak som er nødvendig for å nå de fastsatte støygrensene skal gjennomføres uten unødig opphold. Tiltak skal være sluttført senest 31.12.2019» Denne bestemmelse er likevel noe strengere enn anvisningene i T-1442, ettersom den også omfatter maksimumsstøy på dagtid. Det bemerkes i den forstand at det er alminnelig anerkjent av støyfaglig ekspertise at yttergrensen for gul sone representere et «føre var prinsipp». Den 25.08.2014 utarbeidet Forsvarsbygg kampflybase et tilleggsnotat nummer 12 om «Normal og avvikende flyging». Dette som del av planbeskrivelse med konsekvensutredning i forbindelse med reguleringsplan for Ørland flystasjon. Om avvikende, ikke planlagt flyging, taler dokumentet om to forhold. (1) Avvik i forbindelse med avbrutt innflyging og (2) andre nødsituasjoner. Vedrørende avbrutt innflyging, som erfaringsmessig er lavt, følges en fast prosedyre hvor flyene følger egne flykorridorer. Det kan også oppstå andre nødsituasjoner under flyging som medfører at pilotene må avvike fra de rutiner og flymønster som gjelder for normal flyging. For slike hendelser har pilotene innøvd ulike situasjonsbestemt prosedyrer og reaksjonsmønstre. Her vil det primære mål være å hindre tap av menneskeliv. Slike hendelser kan man verken beskrive i detalj, stedfestes eller angi en hyppighet av. Dog vil det som nevnt kun skje i en nødsituasjon.

4 av 12 I forbindelse med behandlingen av reguleringsplanen så støttet helsemyndighetene kommunen sitt krav om at innløsning av bygninger med støyfølsomt skulle skje fra og med MFNday 100 dba eller Lden = 62 dba. Det fremkommer ikke noe bestemmelser i reguleringsplanen for Ørland flystasjon at barnehagen skulle behandles annerledes enn annen bebyggelse med støyfølsomt bruksformål i gul sone. Folkehelse Fosen har valgt å trekke tilbake godkjenningen med følgende begrunnelse: 1) Folkehelseinstituttet har gitt en uttalelse om støyforholdene, og de fraråder videre drift i gul sone. De viser til undersøkelser som indikerer at barn kan være særlig sårbare for støy, samtidig som de er prisgitt de rammebetingelser de voksne gir. Barna har mindre erfaring med støy og mestring av støy. 2) Folkehelse Fosen opplyser at også Sintef er forespurt av Forsvaret om faren med hørselskade. Men svaret fra Sintef, i følge Folkehelse Fosen, er at Sintef kun vurderer hørselskade sett mot beregnet gjennomsnittsstøy og den maksstøy som er beregnet med normal flyging. Folkehelse Fosen opplyser at det er ved mulig feilflyging at hørselskade eventuelt kan skje, og dette er ikke vurdert. Dessuten er faren for hørselskade ikke hva Folkehelse Fosen ser på som det største problemet. 3) Det er holdepunkter for at støy kan ha en rekke andre påvirkninger på både psykisk og fysisk helse hos barn. Spesielt er redusert konsentrasjonsevne og innlæringsevne godt dokumentert. De viser da i en særskilt begrunnelse datert 19. desember 2016 til: a. Barnehelserapport kapittel 5.3 om støy b. Oversiktsartikkel fra The Lancet 2014: Basner et al Auditory and non-auditory effects of noise on health c. Oversiktsartikkel fra Curr Envir Health Rpt 2015: Stansfeld S. Clarc C: Health Effects of Noise Exposure in Children 4) Avslutningsvis har de vist til at for Folkehelse Fosen er «føre-var-prinsippet» viktig. Å vente å se om det kan bli påvist en skade var viktig i forhold til å fatte vedtak om tidsbegrenset godkjenning av Solblomsten Steinerbarnehage. IV Forsvarsbygg sine merknader Forsvarsbygg har mottatt to faglige rapporter fra Sintef IKT basert på både Folkehelseinstituttets anbefaling og Folkehelse Fosen sin støyfaglige begrunnelse. Rapportene følger vedlagt denne klage Bilag 1 Bilag 2 Prosjektnotat nummer 1 av 9. november 2016. Notatet omhandler støysituasjonen i Marihøna barnehage, men er også relevant i forhold til Solblomsten barnehage. Prosjektnotat nummer 2 av 5. januar 2017. Notatet omhandler helsemessige virkninger av å drifte barnehager i gul sone. Prosjektnotat nummer 1 av 9. november 2016 (Bilag 1) imøtegår Sintef Folkehelseinstituttet sine støyfaglige argumenter for å anbefale kommunen om å stenge Marihøna barnehage. Forsvarsbygg viser til hele notatet, men hitsetter følgende:

5 av 12 «FHI konkluderer at maksimumsnivået for flystøy må ha avgjørende betydning. Som dokumentasjon på at så er tilfelle benyttes formuleringer i veilederen til T-1442. Veilederen har imidlertidig ikke noe begrunnelse eller dokumentasjon på hvorfor dette skal gjøres og det er ingen bestemmelser som sier hvilke grenseverdier som i så fall skulle legges til grunn. Slike er ikke funnet i litteraturen ut over de nivå som gir fare for hørselskader og nivåene ved Solblomsten Steinerbarnehage vil ligge langt under disse grensene.» I notat nummer 2 av 5 januar 2017 gjennomgår Sintef den forskningsmessige dokumentasjon som knyttes opp mot ulike helseplager. I oppsummeringen fra notatet skriver Sintef IKT: ««Fosen Helse skriver i sitt saksfremlegg: "Det er holdepunkter for at støy kan ha en rekke andre påvirkninger av både psykisk og fysisk helse hos barn. Spesielt er redusert konsentrasjonsevne og innlæringsevne godt dokumentert". Dette er riktig, og det er også hovedkonklusjonen i Barnehelserapporten fra Folkehelseinstituttet [18]. Denne siste er imidlertid skrevet hovedsakelig i kvalitative termer uten at det angis hvilke støynivåer som ligger til grunn for konklusjonene. Ved en kritisk gjennomgang av de foreliggende forskningsrapporter og vurderinger av anerkjente spesialister på området, finner man at de omtalte sammenhenger mellom flystøy og helse forutsetter eksponering til støynivå som ligger godt over det som er beregnet for de aktuelle barnehagene. Fosen Helse trekker spesielt frem to avsnitt fra samleartikkelen til Stansfeld et al [8], nemlig resultatene fra München-undersøkelsen og RANCH-studien rundt Heathrow. Til det er å bemerke at skolebarna ved den gamle flyplassen i München var eksponert til støynivå omkring L den 71 73 db, mens eksponeringen for de som bodde nær den nye flyplassen var L den 65-67 db, altså i begge tilfelle godt over det beregnede støynivået i den aktuelle barnehagen på L den 60 db. Den elevgruppen ved Heathrow hvor man konstaterte en viss økning i hyperaktivitet, var eksponert til nivå over L eq 63 dba (16 timer). Det tilsvarende tidsveide døgnekvivalentnivået, L den, vil avhenge av trafikkfordelingen, men det vil i alle tilfelle være høyere enn 63 db, antakelig nærmere L den 65 db. I vår gjennomgang av tilgjengelig litteratur om de nyeste forskningsresultatene på området synes ingen av de omtalte psykiske og fysiske virkningene å kunne påvises for støynivå under L den 65 dba, kanskje med unntak av leseforståelse. Vi mener imidlertid at akkurat denne virkningen ikke er spesielt relevant for en institusjon for barn i førskolealderen. Dessuten forutsetter de resultatene som er omtalt, i de fleste tilfelle kronisk eksponering, og ikke eksponering begrenset til ca 40 timer pr uke. De fleste barna vil antakelig ha et noe lavere støynivå hjemme, slik at den samlede støyeksponeringen som må legges til grunn for å vurdere mulige negative helseeffekter, vil være lavere enn L den 60 db. Vi må også regne med at det vil bo barn nærmere flystasjonen enn den aktuelle barnehagen. Disse vil altså kunne være eksponert til et støynivå som kan være noe høyere, uten at helsemyndighetene har innsigelser mot dette. Det beregnede maksimumsnivået for barnehagen ligger langt under det som anses som potensielt skadelig for hørselen. Det har imidlertid vært anført at man ikke kan se bort fra at for eks. feilmanøvrering kan gi høyere maksimumsnivå enn beregnet. Det er riktig, men

6 av 12 risikoen anses for liten. Dette er ikke et særtrekk for barnehagen, ei heller for den fremtidige situasjon. Miljømyndighetene poengterer i veilederen til T-1442 [19] at krav til maksimalt lydnivå skal gjelde normal aktivitet med gjentagende hendelser og ikke enkelthendelser (vår understreking). Det synes derfor tvilsomt å legge resultat av mulige feiloperasjoner til grunn for arealbruken rundt flystasjonen. Det er antatt at de fleste negative helsevirkningene er proporsjonale med mottatt støydose. Det er også antatt at det foreligger store individuelle forskjeller. Det er derfor vanlig å legge inn en ekstra sikkerhetsmargin i forhold til de etablerte grenseverdiene. En reduksjon på 3 db betyr at man bare eksponeres til halvparten av antatt sikker dose. I tilfelle for Marihøna barnehage ligger man med marging på minst 5 db. Det betyr at man bare eksponeres til en tredel av antatt sikker dose. Det gir altså rikelig rom for å fange opp individuelle forskjeller. Dette kan også sees i relasjon til et "føre var" prinsipp. For maksimalnivået ligger den beregnede verdien på ca. en ti-del av antatt sikker eksponering. Det bør til slutt bemerkes at støynivået som er beregnet for den mest utsatte barnehagen, neppe kan anses for alarmerende høyt. I følge den siste oversikten fra SSB [20] er omkring 2 millioner nordmenn utsatt for støy fra samferdsel (vei, fly, bane) med nivåer over L den 55 db, og av disse har ca. 500 000 et nivå over L den 60 db. Vi mener de referansene som Fosen Helse legger til grunn for sitt vedtak om å trekke tilbake godkjenningen for Solblomsten Steinerbarnehage og å gi en midlertidig tidsbegrenset godkjenning for Solblomsten barnehage med samme begrunnelse, ikke gir grunnlag for en slik konklusjon. Vi har heller ikke funnet andre forskningsresultat som kan underbygge at et støynivå på inntil L den 60 db vil kunne gi uakseptable helsevirkninger. Foreliggende faglitteratur konkluderer entydig med at eksponering tilsvarende "gul sone", slik den defineres i Støyretningslinjen T-1442, ikke vil kunne ha alvorlige negative helsekonsekvenser.» Forsvarsbygg tiltreder den støyfaglige begrunnelse som Sintef IKT gjør i sine to prosjektnotat. V. Klagegrunner A. Saksbehandlingsfeil Forsvarsbygg vil gjøre gjeldende at det foreligger flere saksbehandlingsfeil. Dette som følge av at forvaltningsorganet ikke har oppfylt sin plikt i henhold til fvl. 17 (utredningsplikten), fvl. 24 (begrunnelse) og fvl. 25 (begrunnelsens innhold). 1) Utredningsplikten Fvl. 17 første punktum om forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt, lyder: «Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.» Det fremkommer både av vår gjennomgang i klagen og av Sintef sine to rapporter, at Folkehelse Fosen ikke har utredet saken tilfredsstillende. Folkehelse Fosen har ikke på en tilfredsstillende måte utredet forholdet til den forskningsmessige dokumentasjon som ligger til grunn for vedtaket. Sintef har gjennom sin utredning, jf. bilag 2 til klagen, dokumentert at det ikke foreligger forskningsmessig dokumentasjon

7 av 12 på at den fremtidige beregnede støynivå for Solblomsten Steinerbarnehage, vil ha de virkninger på barna som Folkehelse Fosen legger til grunn for sitt vedtak. Folkehelse Fosen har heller ikke utredet problemstillingen knyttet til avvik eller feilflygninger. Det synes som om de ikke har satt seg inn i hva er uttalt om avvik og hva som legges i dette begrep, jf. henvisningen til tilleggsnotat nummer 12 om «Normal og avvikende flyging». Her opplyses hva som forsvaret definerer som avvik for den fremtidige kampflybasen. Avvik i form av avbrutt innflygning er sjeldne i den totale sammenheng. Andre avvikssituasjoner, som da relateres til nødsituasjoner, er ikke målbare og har ikke noe særskilt betydning for Solblomsten Steinerbarnehage. Dermed har Folkehelse Fosen lagt feil faktum til grunn for sine vurderinger. Dersom det er andre uttalelser enn hva som er opplyst her, som er lagt til grunn, må det redegjøres for dette. Videre er hensynet til støy allerede ivaretatt i planprosessen knyttet til både kommunens arealplan og Ørland flystasjon sin reguleringsplan. Det er ingen nye omstendigheter som gjør at støy må vektlegges på annen måte enn tidligere. Vi kan ikke se at Folkehelse Fosen i forbindelse med vedtaket knyttet til barnehagen har utredet forholdet til tidligere planprosess. Det synes for Forsvarsbygg at Folkehelse Fosen gjennom sin manglende utredning, ikke har utøvd en saksbehandling som samsvarer med forholdsmessigheten knyttet til vedtakets karakter. I medhold av forvaltningsmessige prinsipper stilles det strenge krav til forvaltningsorganets utredningsplikt/saksbehandling ved et så inngripende vedtak som det her er tale om. Forsvarsbygg kan ikke se at Folkehelse Fosen har oppfylt denne plikten. Ved et så inngripende vedtak som å endre en ordinær godkjenning til en tidsbegrenset godkjenning, stilles det krav om at forvaltningsorganet også utreder muligheten for mindre inngripende tiltak. Forsvarsbygg er ikke gjort kjent med at dette er gjort. De forhold som er nevnt her er i strid med fvl 17 første punktum og har også hatt innvirkning på vedtakets innhold. 2) Begrunnelse Forvaltningsloven 24 første ledd lyder: «Enkeltvedtak skal grunngis. Forvaltningsorganet skal gi begrunnelsen samtidig med at vedtaket treffes.» Forvaltningsorganet plikter å grunngi vedtaket, det er i vedtaket kun i begrenset grad gitt en redegjørelse om det rettslige grunnlag. Vedtakene bygger videre på forskningsmessige dokumentasjoner som ikke relevant for den støysituasjon som verken er eller vil bli på Ørlandet. De krav som stilles til Forvaltningsorganets begrunnelse, er ikke oppfylt i denne sak. 3) Begrunnelsens innhold Forvaltningslovens 25 vedrørende begrunnelsens innhold første punktum lyder: «I begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner reglene.»

8 av 12 Etter uttrykkelig forespørsel om det rettslige grunnlaget, mottar Forsvarsbygg en oppramsing av regelverket som Folkehelse Fosen legger til grunn. Her blir alt tatt med, uten at forvaltningsorganet redegjør for hva som var deres konkrete rettslige grunnlag for vedtaket. Det er ikke tilstrekkelig å angi hvilken lov eller forskrift som regulerer forholdet. Det skal opplyses om de bestemmelser som konkret har kommet til anvendelse, og hvorfor bestemmelsene anses innfridd. Dette er ikke gjort i denne sak og er en åpenbar saksbehandlingsfeil Saksbehandlingsfeilene må hver for seg og i allefall i sum, anses å ha vært bestemmende for vedtakets innhold. Vedtaket må derfor anses ugyldig etter fvl. 41 og falle bort i sin helhet. B. Mangler ved skjønnsutøvelse Solblomsten Steinerbarnehage vil selv med endret fremtidig støysituasjon være «helsemessig tilfredsstillende», utenforliggende hensyn m.m. Det er som tidligere nevnt uklart hvilket rettslig grunnlag Folkehelse Fosen legger til grunn for sitt vedtak. Forsvarsbygg legger som tidligere nevnt, til grunn at Folkehelse Fosen tilbakekaller den opprinnelige godkjenningen i medhold av forskrift om miljørettet helsevern 6, jf. 7 og 8. De sentrale deler av bestemmelsene for denne sak lyder: «6.Krav om godkjenning Virksomheter som omfattes av forskriften, jf. 2, skal være godkjent av kommunen. Godkjenning etter denne forskrift fritar ikke for bestemmelser som er gitt i medhold av annet regelverk. Søknad skal fremlegges for godkjenningsmyndigheten når det foreligger plan for etablering, utvidelse eller endring av virksomheten. 7.Generelle krav Virksomheter som omfattes av forskriften, skal være helsemessig tilfredsstillende. Det følger av alminnelig juridisk oppfatning at dersom kommunen har anledning til godkjenne en barnehage, vil de også ha anledning til å trekke godkjenningen tilbake. Tilsvarende er det grunn til å anta at forvaltningsorganet kan gi en tidsbegrenset godkjenning. Det grunnleggende vurderingstema i denne sak er hvorvidt barnehagen ved den fremtidige beregnede støysituasjon er «helsemessig tilfredsstillende». Forsvarsbygg gjør gjeldende at Folkehelse Fosen ikke har grunnlag for å kunne betvile at den fremtidige virksomhet i Solblomsten Steinerbarnehage ikke vil være helsemessig tilfredsstillende. Folkehelse Fosen etablerer her en uberettiget usikkerhet for barnehagen. Støysituasjonen vil også etter at de nye kampflyene har begynt å operere fra Ørland kunne sies å være «helsemessig tilfredsstillende» for barnehagen. Formålet i forskrift om miljørettet helsevern er således ivaretatt. Som støtte for vårt syn viser Forsvarsbygg til Sintef sine to prosjektnotater. Sintef har påvist at Folkehelse Fosen ikke har noen helsefaglige forskingsdokumentasjon som understøtter sitt vedtak. Tvert om har Sintef synliggjort, i bilag 1, at den beregnede støynivå er gått innenfor tålegrensen som legges til grunn både i nasjonale og internasjonale regelverk. Forsvarsbygg viser til hele innholdet i begge notatene som er vedlagt klagen. I den forbindelse gjengir vi følgende fra Sintef sitt notat av 5. januar 2017:

9 av 12 «SINTEF har gjennomgått det faglige grunnlaget som Fosen Helse IKS legger til grunn for sitt vedtak om å trekke tilbake godkjenningen for Solblomsten Steinerbarnehage og å gi en midlertidig, tidsbegrenset godkjenning for Solblomsten barnehage. Vi finner ikke støtte for slike konklusjoner i den litteraturen som Fosen Helse anfører. Hovedgrunnen til dette er at de mulige negative helsevirkningene som omtales, bare er observert ved eksponeringsnivå som ligger langt over det som kan forventes ved de aktuelle barnehagene. Vi har heller ikke funnet andre forskningsresultat som kan underbygge at en støyeksponering tilsvarende de verdiene som er beregnet for Marihøna og Solblomsten barnehager, vil kunne gi uakseptable helsevirkninger.» Forsvarsbygg bemerker også at i tolkningen av «helsemessig tilfredsstillende», jf. forskriftens 7, gis det et rom for vurdering som ikke medfører at forvaltningsorganet skal finne det mest optimale. De skal finne det som er «tilfredsstillende». Det kan være at det er mer ideelle steder å ha en barnehage, enn i gul støysone, men det er ikke avgjørende for å konkludere med at barnehagene ikke er «helsemessig tilfredsstillende». Forsvarsbygg merker seg at Folkehelse Fosen legger vekt på faren for feilflygninger og herunder maksstøy som følge av dette, i forhold til å trekke endre godkjenningen til en tidsbegrenset godkjenning for Solblomsten Steinerbarnehage. Det bemerkes at i følge praksis (jf. veilederen til T-1442) skal krav til maksimalt lydnivå gjelde normal aktivitet med gjentagende hendelser og ikke enkelthendelser. Feilflygninger er enkelthendelser som relateres til avbrutt innflygning eller nødsituasjoner. Det er ikke ofte at slike situasjoner oppstår, og dette er ikke noe som har en særegen følge for Solblomsten Steinerbarnehage. Det fremstår som om Folkehelse Fosen her legger til grunn et utenforliggende hensyn som er i strid med den klassiske myndighetsmisbrukslæren. For øvrig viser Forsvarsbygg til det Sintef har skrevet vedrørende maks støy i de to notater som er vedlagt klagen. Det vises forøvrig til at det både er anlagt ny ungdomsskole og planlagt ny barneskole i nærheten av barnehagen. Dette indikerer en usaklig forskjellsbehandling mellom vedtak knyttet til barnehagen og skolene. Dersom faren for feilflygninger og herunder maksstøy som følge av dette er vektlagt i forbindelse med Solblomsten Steinerbarnehage, er det betimelig å stille spørsmål om hvorfor dette ikke er vektlagt i forbindelse med de nevnte skoler. Klager viser også til Ørland kommune sin planprosess og reguleringsplan for Ørland flystasjon, hvor det fremkom at det er tilfredsstillende å ha barnehager i gul sone under forutsetning at det gjøres innvendig tiltak der det er krav om det. Reguleringsplanen er endelig vedtatt. Det er ikke kommet opp nye grunnlag, etter at reguleringsplan for Ørland flystasjon ble vedtatt, som tilsier en annen vurdering enn det som ble gjort tidligere. Dersom det er andre motiver, og disse ikke er helsemessig fundert, vil dette være i strid med den klassiske myndighetsmisbrukslæren. Denne side har notert seg at Folkehelse Fosen i sin begrunnelse for sitt vedtak viser til «føre var prinsipp». Et slikt prinsipp er allerede lagt til grunn i T-1442, slik at hensynet skal allerede være ivaretatt. Resultatet av å endre godkjenningen til en midlertidig godkjenning fremstår som sterkt urimelig. C. Det foreligger ikke tilstrekkelig hjemmel, i den konkrete sak, for å trekke tilbake godkjenningen

10 av 12 Den nærmere begrunnelsen til Folkehelse Fosen for endring av godkjenningen, er en samlet konkret vurdering av støyforholdene ved barnehagen, bl.a. basert på forskning/dokumentasjon av helsemessige virkninger knyttet til støy mv. Dette var forhold som ble vurdert i planprosessen knyttet til reguleringsplan for Ørland flystasjon. Folkehelseloven 8 gir hjemmel for å fastsette forskrifter som fremmer folkehelseformål jf. folkehelseloven 1. Det fremgår av 1 at lovens formål skal oppnås ved at loven legger til rette for et folkehelsearbeid som er langsiktig og systematisk. Loven forutsetter derfor at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Det fremgår av forarbeidene til folkehelseloven, Prop. 90 L (2010-2011) pkt. 11.3 at kommunen og fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler de er tillagt. I nevnte forarbeider pkt. 14.4.1 fremgår videre at mål og strategier for folkehelsearbeidet skal behandles politisk som ledd i de alminnelige plan- og beslutningsprosessene i kommunen, for å sikre at folkehelsearbeidet fremmes i alle sektorer. Folkehelsearbeidet skal dermed forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven. Departementet uttaler videre: «Det er et hovedgrep ved forslaget til folkehelselov at ivaretakelse av helsehensyn og fremming av folkehelse innenfor alle sektorer skal skje ved slik planforankring, istedenfor å videreføre gjeldende rett med et helsesektoransvar for folkehelsearbeidet.» Stortinget har også ved behandlingen av samhandlingsreformen i Innst. 212 S (2009-2010) gitt føringer for at blant annet folkehelsearbeidet skal forankres politisk i kommunene og knyttes opp til planlegging i kommunen. Plan- og bygningsloven etablerer et system med regionale og kommunale planstrategier og planer som er tilrettelagt og godt egnet for å ivareta oppgavene med å fremme folkehelse. Etter plan- og bygningsloven 3-1 bokstav f skal planlegging etter loven fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller. Videre følger det av 1-4 at plan- og bygningsmyndighetene skal samarbeide med andre offentlige myndigheter som har interesse i saker etter plan- og bygningsloven og innhente uttalelse i spørsmål som hører under vedkommende myndighets saksområde. Tilsvarende er kommunen etter folkehelseloven 4 pålagt et ansvar for å medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt også av andre offentlige organer og virksomheter som næringsliv, fylkeskommune, fylkesmann og andre statlige instanser. Medvirkningsansvaret innad i kommunen, mellom kommunens sektorer eller organer, følger av 4 annet ledd. I forlengelsen av ovennevnte skal kommunen ha en oversikt over kommunens helseutfordringer, en vurdering av årsaksforhold og konsekvenser som skal inngå som grunnlag for kommunens planstrategi jf. folkehelseloven 5 og 6, og iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer jf. 7. Folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern fremstår etter dette som en sikkerhetsventil for å fange opp de tilfeller som ikke behandles gjennom planverket. Dette fremgår også uttrykkelig av veileder til T-1442, retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, M-128 kap. 5 Forholdet til annet regelverk: «Folkehelselovens relativt brede virkeområde og omfattende virkemiddelarsenal vil overlappe annet regelverk, særlig forurensingsloven og plan- og bygningsloven. Det kreves imidlertid at helsehensyn, så langt som mulig skal ivaretas gjennom ordinære prosesser knyttet til planlegging og godkjenning av virksomheter og eiendommer. Folkehelseloven

11 av 12 skal ikke avløse eller systematisk overstyre disse, men være et sikkerhetsnett; dvs. å supplere i spesielle tilfeller eller ved særlige behov. I forhold til planlegging av ny virksomhet eller arealbruk må derfor kommunehelsetjenesten primært fremme sine synspunkter i behandlingen av konsekvensutredninger og arealplaner etter plan- og bygningsloven.» I foreliggende sak er årsaken til at barnehagens godkjenning er trukket tilbake, basert på en konkret vurdering av fremtidig økning i støynivå grunnet etablering av den nye kampflybasen på Ørland. Konsekvensene og utfordringene knyttet til støyen ble allerede behandlet i forbindelse med kommuneplanen for Ørland kommune for perioden 2014-2026. I kommuneplanen pkt. 5.2.2 Sentrale tema, Støy fremgår: «Støybildet som følger av etablering av ny kampflybase er godt dokumentert og redegjort for gjennom støysonekart og konsekvensutredninger som følger reguleringsplan for ØHF. Støysonene innarbeides som hensynssoner i arealdelen med tilhørende bestemmelser og retningslinjer. Planbestemmelsene følger i all hovedsak anbefalingene i T 1442 med tilhørende veiledning. Dette gjelder både mht. hva som tillates i tiltak i støysonene og krav til dokumentasjon. Planlagte boligområder ligger i all hovedsak utenfor støysonene, men man har enkelte områder i nedre del av gul sone - et område med forholdsvis lav støybelastning. Planforslaget vurderes samlet sett å ivareta hensynet til støybelastning på en forsvarlig måte.» I Ørland kommunes saksfremlegg til forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning for Ørland hovedflystasjon datert 14.10.2014, saks nr. 14/84, er konsekvensene av økt støybelastning knyttet til befolkningens helse vurdert på et bredt grunnlag basert på høringsinnspill til planforslaget. I denne forbindelse bemerkes spesielt at Folkehelse Fosen i høringsinnspill/kommentar til reguleringsplan for Ørland flystasjon, fremsatt i notat datert 23.10.2014, har foreslått konkrete tiltak mot støy overfor bl.a. barnehager. Sett hen til de krav som lovverket setter til samordning og vektlegging av ulike interesser, jf. ovenfor, må det legges til grunn at det i planprosessen er foretatt en bred vurdering av de helsemessige forhold og utfordringer som er foranlediget av økt støy fra kampflybasen. Reguleringsplanen fastslår på denne bakgrunn, jf. 4.8.2, at for eksisterende bebyggelse med støyfølsomt bruksformål beliggende i såkalt gul sone, har krav på støytiltak. Dette må forstås dithen at for barnehager beliggende i denne sonen er det tilstrekkelig, også fra et helsemessig perspektiv, å tilby støytiltak på bygningen(e) for å fortsette videre drift. Ved gjennomføring av de støytiltak som reguleringsbestemmelsene krever iverksatt, vil således de krav som er stilt for godkjenning av virksomhet i samsvar med folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern måtte anses oppfylt. Det påpekes i denne sammenheng at det ikke foreligger endrede forhold som skulle tilsi et behov for å en fornyet vurdering. Foreliggende sak representerer således et tilfelle som er behandlet gjennom planverktøyet. Den funksjonen folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern har for å fange opp de tilfeller som ikke er behandlet på en slik måte er følgelig ikke aktuell i saken. Med grunnlag i dette er vår oppfatning at forskrift om miljørettet helsevern for barnehager og skoler 6 og flg. ikke skal anvendes i denne konkrete sak.

12 av 12 V. VIRKNINGER Forsvarsbygg er av den formening at vedtaket er ugyldig. Olaf Dobloug Direktør Forsvarsbygg kampflybase Dette dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert. Vedlegg: 1 Prosjektnotat: Støysituasjonen ved Marihøna barnehage 2 Prosjektnotat: Flystøy og barnehager - helsemessige virkninger av å drifte barnehager i gul støysone