Tematisk strategi: Internasjonal virksomhet i Statens vegvesen

Like dokumenter
Ledende land: Norge. Stockholm 25.november Formann Even Myhre

Teknologidagene 2015 Framtidige forskningsbehov. Marit Brandtsegg Direktør Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen

Prosjektplan vedtatt november Forbundsstyret er styringsgruppe. Sekretærgruppa er prosjektgruppe.

Hva gjør Statens vegvesen fremover innen ITS

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Strategi for UDIs internasjonale arbeid

Strategi for Datatilsynets internasjonale engasjement. Juli 2012

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Nordisk vegforum (NVF) Strategisk plan

Samferdselsdepartementets arbeid med ny ITS lov

NordFoU. Jon Krokeborg, leder FoU Stab Trafikksikkerhet, miljø og teknologiavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet

EU/EØS-strategi for Helse- og omsorgsdepartementet

Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats?

Handlingsplan for Osloregionens Europakontor 2018/2019

ITS i Statens vegvesen. Finn H. Amundsen «ITS på veg mot 2020» 23. august 2011

RAPPORT INTERNASJONAL AKTIVITET 2016

ROMSDAL REGIONRÅD. Strategi Ville våge - vinne

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden

INTERNASJONALT HANDLINGSPROGRAM VEDTATT IGANGSATT AV FU

Fylksrådsleder Odd Eriksen Innlegg under fylkestinget ang. Nord-Norges Europakontor 28 september 2009

Strategisk utredning av transportinfrastruktur i nordområdene oppdrag til transportetatene og Avinor AS

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

. NSC og BSSSC som arena for politikk, prosjektutvikling og nettverk.

STRATEGIPLAN NORTH NORWAY EUROPEAN OFFICE (NNEO)

Partnerskapsavtale mellom North Norway European Office Og Salten regionråd Fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015

Store lille Trondheim i verden. Internasjonal strategi for Trondheim.

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma

Strategi for Osloregionens Europakontor OSLOREGIONENS EUROPAKONTOR. Vedtatt av årsmøtet 2. juni 2017

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet

KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram

Mål og strategier for internasjonalt arbeid

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Nordisk Plansamabeid. Hallgeir Strifeldt. Fagleder Plan Alta kommune NKF Plan & Miljø styremedlem

Erasmus+ EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett

SIU EØS-stipendfond for høyere utdanning: muligheter og praktisk bruk. Rådgiver Ieva Serapinaite Bergen,

Europapolitisk Forum møte i Kirkenes 22. september Sak om «Team Norway» - forslag til talepunkter. Gunn Marit Helgesen Østlandssamarbeidet/KS

Internasjonalisering. August 2013

Regionale perspektiver og utfordringer. Teknologidagene

Nordisk vegforum. kompetanse uten grenser. STEIN i VEI 2017 Scandic Nidelven Trondheim, mars Greger Lyngedal Wian, Statens vegvesen Region nord

Mer effektiv og bærekraftig næringstransport med SMARTRANS. Anne Sigrid Hamran leder av programstyret Havnedirektør Oslo Havn KF

Strategi for Romsdal Regionråd. Medlemsmøtet 1. juni 2017

Handlingsplan for Osloregionens Europakontor

Ny internasjonal strategi Akershus fylkeskommune. Inge Solli Fylkesvaraordfører

Vinterdrift. Fremtidig satsning

Trafikksikkerhet og regionreformen

AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON

The European Charter for Researchers and the Code of Conduct for the Recruitment of Researchers (Charter and Code)

STRATEGI VISJON. Smartere, sikrere og renere transport

ARBEIDSPROGRAM OG BUDSJETT

FIAN Norges Handlingsplan 2015

Samordning av IKT-utviklingen i kommunesektoren. Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Kreativt Europa. Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt prosjekt?

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Å arbeide i et internasjonalt perspektiv. Strategi for Riksantikvarens internasjonale virksomhet

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Høgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering

Nasjonal Transportplan i Norge, har den samlat transportslagens krafter?

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

VEDTAKSSAK: HFS FAGLIGE PRIORITERINGER STILLINGER PÅ IMK

Handlingsplan for utdanning

Marit Due Langaas sekretær regnskapsfører (referent) Forfall: Kari Sandberg styremedlem

Strategisk internasjonalt arbeid

Møtereferat: Sak nr.: Saker til behandling Ansvar Frist. 0 Agenda. 1. Konstituere utvalget. 2. Erfaringer fra forrige periode

Europakonferansen 2015

Europapolitisk samarbeid. orientering for internasjonalt fagpolitisk utvalg v/leder Gunn Marit Helgesen 28. januar 2016

AVTALE OM MEDLEMSKAP. Universitetet i Oslo/Handelshøyskolen BI og (Partner)

Arbeidstilsynets organisasjonsmodell formål og fungering. Versjon 1.0

ARBEIDSPROGRAM OG BUDSJETT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

A-27/2007 Samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere

Internasjonalt FoU-samarbeid. Jon Krokeborg. Teknologiavdelingen

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid

Nytt om Trøndelags Europakontor

Bred samfunnsanalyse av godstransport Kommunikasjonsplan

Forskningsrådets ambisjoner for internasjonalt samarbeid og Horisont Till Christopher Lech, Internasjonal stab

Hva er de viktigste nye elementene i EUs smart spesialiseringsstrategi? Hva nytt tilfører smart spesialisering? Hva er Smart Spesialisering?

Prosjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Internasjonalisering i tall

Grunnlag for strategiarbeidet

Digital infrastruktur. Føringer fra Samferdselsdepartementet gitt i tilsagn om statsstøtte Foreningens vedtekter

Samhandling i Valdres

NORSK-RUSSISK HANDLINGSPLAN FOR KULTURSAMARBEID I NORDOMRÅDENE

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

Muligheter i Horisont 2020

Statlig IKT-politikk en oversikt. Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning

Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune. Marthe Olsen Tromsø Fylkesrådsleders kontor

1 Formål Standard Norge er en nøytral og uavhengig medlemsorganisasjon for standardisering.

Strategi FoU. Olympiatoppen

Smart spesialisering i Nordland

Internasjonalisering av programplaner og studietilsynsforskriften. Prosjekt internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus

Styrke etatens posisjon som kunnskapsbedrift gjennom fagutvikling, forskning, kompetanse og kunnskapsbasert praksis. Gruppe 4

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

HANDLINGSPLAN

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?


Transkript:

Tematisk strategi: Internasjonal virksomhet i Statens vegvesen Styrings- og strategistaben, Vegdirektoratet Juni 2017 1. Innledning Statens vegvesen er i kraft av instruksen av 2011 pålagt å «følge opp internasjonal virksomhet knyttet til avtaler, bistandsarbeid, regelverksutvikling, forskningssamarbeid og utveksling av erfaringer m.m.» 1 I dette dokumentet fastsetter vi mål for vår internasjonale virksomhet, spesifiserer fokusområder og aktiviteter og beskriver organisering, ansvarsdeling og ressursbruk. Etatens virksomhetsstrategi og tildelingsbrev setter rammene for virksomheten. Dokumentet erstatter policydokument fra 2009 og vil bli revidert ved behov. Vi viser til prosessbeskrivelser i kvalitetssystemet for gjennomføring av virksomheten. 2. Mål Den internasjonale virksomheten har tre mål: Den skal tilføre oss ny kunnskap som skal styrke den faglige utviklingen i organisasjonen. Den skal gi bedre samordning av grensekryssende planer, prosjekter og transporter i Norden og nordområdene. Den skal bidra til regelutvikling innen veg- og vegtrafikkområdet i Norge gjennom å påvirke og å oppfylle forpliktelser om å implementere EU-regelverk innenfor rammen av EØS-avtalen. 1 Etter instruksen av 2011 utgjør bistandsarbeid en del av virksomheten. Vegtransport er imidlertid ikke lenger et prioritert område i norsk bistandspolitikk, og Statens vegvesen har følgelig avsluttet bistandsarbeidet.

3. Fokusområder Den internasjonale virksomheten omfatter tre fokusområder med tilhørende aktiviteter som er knyttet til målene. 3.1 Kunnskapstilførsel Vi er avhengige av kunnskap 2 fra omverdenen for å utvikle mennesker og organisasjon, samtidig som vi har et profesjonelt ansvar for å dele vår kunnskap med omverdenen. Vi trenger å innhente kunnskap fra utlandet ut fra to ulike typer behov. Den ene typen behov dreier seg om å holde tritt med/være i forkant av utviklingen og finne ut om det er noe å lære fra andre land, mens den andre typen har sitt opphav i mangel på kunnskap i egen organisasjon og i landet for øvrig for å løse en konkret oppgave. Utveksling av kunnskap skjer i ulike fora og gjennom ulike metoder som beskrives i det følgende. Deltakelse i internasjonale organisasjoner Tverrfaglige organisasjoner Statens vegvesen deltar i tre tverrfaglige organisasjoner: Nordisk vegforum (NVF), Conference of European Directors of Roads (CEDR) og World Road Association (PIARC). Deltakelse i disse organisasjonene skal være samordnet for å få best mulig utbytte. NVF er et nordisk bransjesamarbeid der offentlige myndigheter, konsulenter, entreprenører, interesseorganisasjoner, og forsknings- og utdanningsinstitusjoner deltar. NVF arbeider etter fireårige strategiske planer, og kunnskapsutvekslinger skjer i ulike utvalg og ad-hoc arbeidsgrupper. CEDR er et samarbeidsforum for vegmyndigheter i Europa. Det har ingen tilknytning til EUkommisjonen, men arbeidet retter seg i stor grad mot EUs transportpolitikk. CEDR har rullerende treårige handlingsplaner der det inngår arbeidsgrupper, workshops, prosjektarbeid og FoU-prosjekter. PIARC er verdensomspennende og gir mulighet for kunnskapsutveksling med fagmiljøer også utenfor Europa. Medlemmer er fra både offentlig og privat sektor. Vår deltakelse i 2 Kunnskap defineres her til å omfatte informasjon, fagkunnskap og erfaringer. 2

PIARC går i noen grad ut på kunnskapsoverføring til lav- og mellominntektsland da dette er et uttrykt mål for PIARC. PIARC arbeider etter fireårige strategiske planer der det nedsettes komiteer og ad-hoc arbeidsgrupper. Spesialiserte fora De tverrfaglige organisasjonene dekker ikke alle fagområder som det er nødvendig for oss å følge med på internasjonalt. Vi er derfor med i utvalgte spesialiserte organisasjoner og nettverk i Norden, Europa og globalt når vi er tjent med det. Forskning og utvikling Nasjonale satsingsområder innen FoU skal styrkes gjennom deltakelse i internasjonale FoUfora. Dette gir tilgang til kunnskapsnettverk, økonomiske midler og muligheter for demonstrasjon og testing. I Norden deltar vi i NordFoU som har som oppgave å initiere fellesnordiske forskningsprosjekter. NordFoU er basert på en avtale mellom nordiske vegmyndigheter om felles gjennomføring og finansiering av FoU-prosjekter. Samarbeidspartnere i Europa er europeiske vegmyndigheter, gjennom CEDRs Transnational Road Research Programme, og Forum of European National Highway Research Laboratories (FEHRL) som er en sammenslutning av forskningsinstitutter knyttet til nasjonale vegmyndigheter. FEHRL gir også tilgang til FoU-virksomhet i USA og Australia gjennom deres assosierte medlemskap. På oppdrag fra Samferdselsdepartementet er vi med i forskningsprogram i regi av EU og i OECDs International Transport Forum (ITF). Bilateralt samarbeid Samarbeid med vegmyndigheter i et annet land, det være seg utveksling av kunnskap, FoUsamarbeid o.a., vil ha sitt opphav i identifisering av felles utfordringer innen fagområder der begge parter har noe å lære av hverandre. Vårt relativt store engasjement i internasjonale organisasjoner og i FoU-prosjekter gjør imidlertid at behovet for bilaterale samarbeidsavtaler ikke er så stort. 3

Arbeidsopphold, studiereiser og konferanser Et arbeidsopphold i en annen vegadministrasjon eller organisasjon utenlands vil vanligvis vare fra noen uker til inntil et år og gir anledning til å skaffe seg dybdekunnskap. Vi deltar i et utvekslingsprogram i CEDR der ansatte i europeiske vegadministrasjoner kan få opphold av varighet på inntil noen måneder i et annet lands vegadministrasjon. Arbeidsopphold kan også være mulig gjennom bilaterale avtaler med andre lands vegadministrasjoner. Studiereiser gir mulighet til å lære om metoder og teknikker og hvordan ting fungerer i praksis. Konferanser (også kongresser, seminarer o.l.) er godt egnet til å skaffe seg «stateof-the-art» oversikt og å få vite om kunnskap som finnes og nye ideer og innovasjoner. 3.2 Samarbeid i Norden og nordområdene Nordiske transportetater (veg og bane) har gått sammen om å bygge opp et mer strukturert samarbeid om grensekryssende planer, prosjekter og transporter. Så langt har det vært samarbeid om enkeltprosjekter/-strekninger. Det har imidlertid vært lite samarbeid om strategiske valg og prioriteringer i arbeidet med nasjonale transportplaner med den hensikt å samordne planer og budsjetter. Nordområdene er et viktig satsingsområde for regjeringen. Barents Euro-Arctic Pan- European Transport Area (BEATA) skal ivareta transportsamarbeidet i Barentsregionen. Det skal bidra til å utvikle et effektivt transportsystem som legger til rette for økt mobilitet på tvers av grensene i regionen. I BEATA deltar Norge, Finland, Sverige, Russland og EUkommisjonen, og Statens vegvesen bistår Samferdselsdepartementet med å ivareta norske interesser. Som en del av BEATA har de fire landene utarbeidet en felles transportplan: Joint Barents Transport Plan. Intensjonen er å innarbeide denne i Nasjonal transportplan. 3.3 Overnasjonal regelutvikling i Europa og forpliktelser som følger av EØSavtalen EØS-avtalen av 1994 forplikter Norge til å følge EU-regelverk. Statens vegvesen skal tilpasse sitt arbeid til Samferdselsdepartementets EØS-strategi og halvårlige arbeidsprogrammer for EØS-saker. Vi skal ha oversikt over initiativ i EU som berører og kan ha innflytelse på våre ansvarsområder. Deltakelse i komiteer og arbeidsgrupper for å påvirke regelutvikling skjer i samråd med departementet. Vi skal videre følge opp forpliktelser til informasjon om og gjennomføring av vedtatte direktiver og policyer. EU-relatert arbeid skjer også gjennom deltakelse i FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) og i den europeiske standardiseringsorganisasjonen (CEN). Tillemping av standarder 4

er i prinsippet basert på frivillighet, men EU-retten fører i visse tilfeller til at anvendelse av internasjonale standarder kan bli obligatorisk. 4. Organisering, ansvarsdeling og ressursbruk 4.1 Organisering og ansvarsdeling Styrings- og strategistaben (Vegdirektoratet) sitt ansvar Styrings- og strategistaben har ansvar for utvikling og innretning av etatens internasjonale virksomhet. Den skal koordinere deltakelse og samarbeid som går på tvers av enheter i etaten: Deltakelse i tverrfaglige organisasjoner (NVF, CEDR og PIARC) Bilaterale samarbeidsavtaler med organisasjoner/institusjoner i andre land Deltakelse på utvalgte internasjonale konferanser (se nedenfor) Studiebesøk fra utlandet (se nedenfor) Samarbeid i Norden om grensekryssende planer, prosjekter og transporter Øvrige enheter sitt ansvar Enheter i Vegdirektoratet har ansvar for å følge med og delta i internasjonale aktiviteter innenfor sine respektive ansvarsområder. Dette omfatter deltakelse i spesialiserte fora, FoUsamarbeid, EU/UNECE regelarbeid m.m. Regionene kan trekkes inn i arbeidet etter behov. Hva angår EU/UNECE regelarbeid ligger koordineringsansvaret i linja. Arbeidet med europeisk regelutvikling vil være en integrert del av arbeidet med regelutvikling for de avdelinger som har ansvar for dette på ulike områder. Berørte avdelinger skal ha en EØSkoordinator som deltar i et internt EØS-forum. Styrings- og strategistaben har ingen koordineringsfunksjon, men er kontaktpunkt mot departementet og informasjonsformidler internt for saker som ikke angår regelverk. HR- og administrasjonsavdelingen har ansvar for utvekslingsprogrammet i CEDR. Regionene skal holde styrings- og strategistaben i Vegdirektoratet orientert om internasjonale aktiviteter som skjer på regionalt nivå. Region nord har et særskilt ansvar for samarbeid i nordområdene. Det forutsettes samhandling og avklaringer med direktoratet om grensekryssende planer, prosjekter og transporter med nasjonal interesse. 5

Konferansedeltakelse For å unngå for stor deltakelse på enkelte konferanser skal styrings- og strategistaben samordne uttak av deltakere. Det gjelder følgende konferanser: NVF Via Nordica hvert 4. år PIARC verdenskongress hvert 4. år Transport Research Arena (TRA) hvert 2. år Transportation Research Board (TRB) hvert år ITS World kongresser hvert år Velo-City hvert år Studiebesøk fra utlandet Styrings- og strategistaben har ansvar for å ta imot studiebesøk fra utlandet der dette ikke naturlig kan legges til en annen enhet. Besøk fra andre lands myndigheter skal prioriteres foran besøk fra private organisasjoner og aktører. Det er utarbeidet et skriv på engelsk om framgangsmåten for å besøke Statens vegvesen som er tilgjengelig på våre hjemmesider. 4.2 Ressursbruk Vi skal være bevisst ressursbruken i all internasjonal deltakelse og samarbeid, og aktivitetsnivået må tilpasses varierende bemannings- og budsjettsituasjoner. All deltakelse skjer innenfor den enkelte enhets budsjett. Ressurser til EØS-arbeidet er integrert i ressurser til regelarbeid generelt. I senere år har bruken av nettbaserte samarbeids- og formidlingsformer tatt seg opp. Både internasjonale og nasjonale aktører legger til rette for mer bruk av web-baserte arrangementer (møter, seminarer o.l.). Det er også blitt mulig å følge flere og flere konferanser via sosiale medier (for eksempel Twitter) der mange kan delta uten å være fysisk tilstede. Mer bruk av IKT innen internasjonalt samarbeid vil føre til lavere tids- og reisekostnader og dermed til mer kostnadseffektive samarbeidsformer og tilførsler av kunnskap. Samtidig er samarbeid og kunnskapsdeling i stor grad basert på tillit som best bygges opp gjennom fysisk tilstedeværelse. En kombinasjon av fysiske og virtuelle samarbeids- og formidlingsformer vil derfor være nødvendig. 6