Boligsosial handlingsplan

12 Boligsosial handlingsplan 2016-2019 Beskrivelse av planarbeidet [Skriv inn sammendrag av dokumentet her. Sammendraget er vanligvis et kort sammendrag av innholdet i dokumentet. Skriv inn sammendrag av dokumentet her. Sammendraget er vanligvis et kort sammendrag av innholdet i dokumentet.]

Innhold Innhold Innhold... 1 1. MÅL OG RAMMER... 2 1.1 Bakgrunn:... 2 2. PROSJEKTMÅL,OMFANG OG AVGRENSNING... 2 2.1 Prosjektmål og avgrensninger... 2 2.2 Utredningsoppgaver:... 3 3. ORGANISERING AV PROSJEKTET... 3 4. BEFOLKNINGSUTVIKLING, BOLIGBYGGING OG LEVEKÅR... 4 4.1 Befolkningsutvikling... 4 4.2 Boligbygging... 5 4.3 Levekår... 6 5. Kartlegging av kommunale utleieboliger... 6 5.1 Historikk... 6 5.2 Dagens kommunale boliger og leietakere... 6 5.3 Momenter å ta i betraktning når det skal tas stilling til salg/sanering av boliger... 7 5.4 Forslag til avhending/salg/sanering av boliger... 8 5.4.1 Salg på kort sikt... 8 5.4.2 Salg/avhending innen 2-5 år... 8 5.4.3 Salg/avhending innen 5-15 år... 8 5.5 Omgjøring av boliger Riving av boliger for å kunne bygge nye?... 9 6. SLIK TILDELES KOMMUNAL BOLIG I DAG... 9 Regelverk knyttet til søknadsbehandlingen... 9 Rutinebeskrivelse... 10 7. HUSBANKENS STØTTEORDNINGER... 11 7.1 Startlån... 11 7.2 Boligtilskudd til etablering... 11 7.3 Boligtilskudd til tilpasning... 11 7.4 Bostøtte... 11 7.5 Utnyttelse av husbankens låne- og tilskuddsordninger... 12 8. Dimensjonering av botilbud... 12 8.1 Eldre... 12 1

8.2 Yngre funksjonshemmede... 14 8.3 Andre sosiale behov... 14 8.4 Innvandrere... 14 8.5 Vertskommunebrukere... 15 9. TILTAKSPLAN... 15 9.1 Finansiering av nye kommunale boliger... 15 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn: I St. meld. nr. 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte oppfordres kommunene til å utarbeide lokale handlingsplaner for boligetablering. Husbanken har satt i gang prosjektet Lokale boligsosiale handlingsplaner for å stimulere og veilede kommunene til et målrettet planarbeid som kan bistå vanskeligstilte husstander og unge i etableringsfasen med å etablere seg og beholde bolig. Den kommunale boligsosiale handlingsplanen skal ta for seg vanskeligstilte på boligmarkedet. Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egen hånd. Disse befinner seg i en eller flere av følgende situasjoner: Er uten egen bolig Står i fare for å miste boligen sin Bor i uegnet bolig eller bomiljø (Mulig flere situasjoner beskrives) Søndre Land kommunes planarbeid organiseres som et forenklet PLP-prosjekt med oppstart høsten 2015 med avslutning 1. halvår 2016. 2. PROSJEKTMÅL,OMFANG OG AVGRENSNING 2.1 Prosjektmål og avgrensninger Den overordnede målsetningen er å lage en samlet plan for kommunens arbeid for at unge og vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i en egnet bolig. Boligsosial handlingsplan avgrenses til å kartlegge behovet for boliger og skissere mulige tiltak overfor brukergruppene. Hvilke gruppe brukere som skal prioriteres, hvor boligene skal ligge, og hvilke boligtyper det vil være behov for, må gjøres som oppfølging av planen. Boligsosial handlingsplan har forslag til tiltak for å løse boligbehovene, men det er ikke knyttet penger direkte til oppfølgingen av tiltakene i planen. Finansiering av boliger og eventuelt bemanning av aktuelle boligtiltak må behandles i det årlige budsjett- og 2

økonomiplanarbeid. 2.2 Utredningsoppgaver: 1. Gi en beskrivelse og vurdering av generelle befolknings- og boforhold i kommunen. 2. Kartlegge den kommunale boligmassen og vurdere utnyttelsen av denne. Herunder å vurdere muligheter for ombygging, kjøp, salg, kondemnering og endret disponering av den kommunale boligmassen, samt foreslå eventuelle nybygg. Etterbruk av vertskommuneboligene inngår. 3. Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. 4. Gjennomgå og vurdere kommunens bruk av låne- og tilskuddsordninger. 5. Gjennomgå og vurdere kommunens organisering av det boligsosiale arbeidet. 6. Lage en samlet plan for framskaffelse av boliger, og behov for bo-oppfølging til vanskeligstilte på boligmarkedet. 7. Legge til grunn et langtidsperspektiv, tilrettelegge planen for rullering og plassere ansvar for oppfølgingen av planen. 8. Planen ses i sammenheng med andre kommunale planer som bl.a. kommuneplanen og plan for psykisk helsearbeid. 3. ORGANISERING AV PROSJEKTET Arbeidet organiseres etter en forenklet PLP metode. Hovedarbeidet legges til en arbeidsgruppe. Sammensetning av arbeidsgruppen: Leder: Kommunalsjef Odd Syversen Sekretær: Samfunnsplanlegger Line Bøe Medlemmer: NAV-leder: Walter Draget Avd. leder bygg og eiendom: Tore Venås Avd. leder hjemmetjenesten: Benthe Bakken Referansegruppe/ressurspersoner: Ruskonsulent Line Parthagen Flyktningkonsulent Eli Johanne Ormeberg Fagansvarlig Kjersti Løkken Avd. ingeniør Tom Kåre Kleven Andre etter behov Orienteringer og innspill underveis vil gis i eldreråd, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, komitéene og formannskapet. Rådmannsgruppa er som styringsgruppe. Skal kommunen ha høringsinstanser? Hvem er høringsinstans? Høringsrunde vurderes av rådmannsgruppa. 3

4. BEFOLKNINGSUTVIKLING, BOLIGBYGGING OG LEVEKÅR 4.1 Befolkningsutvikling Søndre Land har i flere tiår hatt befolkningsnedgang. De siste 5 årene har nedgangen vært på 1,4 %. I samme perioden har landets befolkning økt med 9 %. I 1970 var det 6284 innbyggere i kommunen. I 1980 var antallet økt til 6395 for deretter å gå ned til 6344 i 1990. I 2000 sank folketallet ytterligere til 6073 innbyggere. I 2010 var det 5811 innbyggere i kommunen og 5758 i 2016. Befolkningsutvikling i Søndre Land siden 1970. (Kilde: Statistisk sentralbyrå). 6600 6400 6200 6000 5800 5600 5400 5200 1970 1980 1990 2000 2010 2016 Vi har nå lenge hørt snakk om eldrebølgen og i en viss forstand kan vi si at den allerede er her, men i løpet av få år treffer den Søndre Land med større kraft en hittil. Eldrebølgen er et begrep som brukes for å beskrive en bølge av alderspensjonister, forårsaket av stadig høyere levealder på grunn av blant annet bedre helsetjenestetilbud, samt høye fødselstall etter andre verdenskrig kombinert med fallende fødselstall de senere tiår. En slik økning i antallet alderspensjonister med behov for pensjon, behandling og pleie bli en økonomisk og praktisk utfordring. Utviklingen i aldersgruppen 67 til 79 år viser en økning på 63 personer de siste 15 år. I aldersgruppen 80 år og eldre har det de siste 15 år vært en nedgang på 90 personer. Utviklingen i aldersgruppen 67 79 år og 80 år og eldre. (Kilde: Statistisk sentralbyrå). 800 700 600 695 644 652 758 500 400 300 200 361 370 328 271 2001 2006 2011 2016 67-79 år 80 og eldre 4

Fremskrevet folkemengde i følge SSBs middelalternativ viser at antallet 67 til 79 åringer vil øke med 247 i løpet av de neste 25 årene. Antallet 80 åringer og eldre øker i samme periode med 318. Fremskrevet folkemengde i aldersgruppen 67 79 år og 80 år og eldre. (Kilde: Statistisk sentralbyrå). 1000 800 600 400 765 289 850 952 327 489 1012 607 67-79 år 80 år og eldre 200 0 2016 2020 2030 2040 4.2 Boligbygging Søndre Land er en kommune med stor andel eneboliger og i perioden 2001-2014 ble det bygd 114 boliger i kommunen, det vil si cirka 8 boenheter per år. Tabellen under viser samlet boligmasse i 2015. Kolonnen helt til høyre viser den prosentvise fordelingen av de ulike boligtypene, mens hver rad viser når boliger av ulik type ble bygget. Vi ser at 86 % av boligene er eneboliger og at rekkehus og andre småhus er bygget etter 1990. Alle bygninger for bofellesskap ble bygget på 90-tallet. Boligmassen i Søndre Land 2015: Boligtyper fordelt etter byggeår. (Kilde: Statistisk sentralbyrå). Førkrigs 1941-60 1961-70 1971-80 1981-90 1991- Etter Ukjent % 2000 2000 byggeår Enebolig 637 581 272 375 283 283 73 306 86 Tomannsbolig 10 15 14 6 16 54 28 70 7 Rekkehus, 0 0 4 2 0 47 20 17 3 andre småhus Blokk 8 9 1 Bofellesskap 53 2 Andre bygg.typer 11 5 1 0 12 14 4 24 2 En innbyggerundersøkelse gjennomført av Søndre Land kommune fra 2014 viser at mange innbyggere savner et større tilbud av leiligheter i kommunen. Mulighetene for å kjøpe eneboliger og tomter ansees derimot som godt. 5

4.3 Levekår Det er gode levekår i Søndre Land. Det er en lav andel i de tradisjonelle boligsosiale brukergruppene, om man ser bort ifra de som er bosatt som følge av vertskommunereformen. Befolkningen har lav inntekt og utdanning. Kommunen har en høy andel unge uføre. 3,4 prosent av innbyggerne er ikke-vestlige innvandrere. Prisnivået på boliger er lavt. Søndre Land kommune har ikke benyttet seg av anledningen til å innføre eiendomsskatt. 5. Kartlegging av kommunale utleieboliger 5.1 Historikk For perioden 1993 2015 er det solgt til sammen 26 kommunale eiendommer. Dette har vært boliger som er vurdert å ikke være spesielt egnet som kommunale utleieboliger, samt større eiendommer som f.eks. Grimebakken-området på nedsiden av fv34. I tillegg til avhendig av kommunalt eide eiendommer, har det også i samme periode blitt sagt opp mange leieforhold opp mot private utleiere. Dette gjelder i første rekke boliger som ble leid inn i forbindelse med ansvarsreformen, og som det etter hvert ikke ble behov for å leie for videre utleie. Pr 01.04.2016 disponerer (eier, leier) Søndre Land kommune til sammen 158 boenheter + 19 leiligheter og 8 korttidsenheter på Hovli. Dette må betraktes som et meget stort antall for en kommune på vår størrelse. Hovedårsaken til antallet er selvsagt byggingen av boliger i forbindelse med ansvarsreformen. 5.2 Dagens kommunale boliger og leietakere Antall boliger kommunen eier i dag Antall kommunale boliger fordeler seg slik i kommunen pr 01.04.2016: Engerområdet: 27 Halmrastområdet: 1 Fallområdet: 36 Hovområdet: Flubergområdet: 0 Odnesområdet: 16 76 (+ 19 leiligheter på Hovli eldresenter) Vestsidaområdet: 1 Til sammen: 157 boenheter (+ 19 leiligheter på Hovli eldresenter) I tillegg leier kommunen 1 boligenhet av private for videre utleie. Typer boliger Dagens 157 boliger fordeler seg på følgende typer mht antall rom: 2-roms (d.v.s. ett soverom): 123 stk 3-4 roms (d.v.s. flere soverorom): 34 stk Fordeling av bruk av dagens boliger Pr 01.04.2016 er fordeling slik: Vertskommunebrukere: 40 stk (2 har privat bolig) Andre funksjonshemm.: 24 stk Eldre: 21 stk (+ de som er på Hovli) 6

Flyktninger («gamle» og nye): 20 stk Sosiale forhold (rus, psykiatri): 22 stk Andre leietakere: 11 stk Ledige leiligheter: 19 stk Til sammen 157 boenheter Av de 19 leilighetene som pr 01.04.2016 er ledige, er det følgende fordeling: 1 er lite aktuelt å leie ut (over Grime barnehage) 1 i Hovlihagen 1 i Hov bo- og servicesenter (etter nylig dødsfall) 1 brukes som base i Blokk I på Grimebakken 1 er ledig i Blokk II på Grimebakken 1 må pusses opp etter «krevende» leietaker 3 er leiligheter i Dalegutua i Hov (kjøpt av klinikken) 1 er i ungdomsbolig i Odnes bo- og service 2 på Lunden 6 er på Brinken i Enger. 1 er ledig i Skjølaasvegen i Hov Flere av disse leilighetene (bl.a. på Brinken i Enger) er tiltenkt bosetting av flyktninger. For øvrig er det lite aktuelt å leie ut enkelte av dem (f.eks. i Blokk I, Blokk II og over Grime barnehage), enkelte er naturlig lediggang etter utflytting/dødsfall, mens noen få «krever» spesielle leietakere (f.eks. Odnes bo og Lunden). Kommunen har også en utfordring med god plassering av de leietakerne som mister sin bolig i forbindelse med sanering av boliger som blir berørt av utbyggingen av Hovli omsorgssenter. 5.3 Momenter å ta i betraktning når det skal tas stilling til salg/sanering av boliger Når det skal vurderes hvor det bør opprettholdes og evt styrkes antall boliger og hvor det bør avhendes, må bl.a. følgende forhold vurderes: Kommunikasjon Butikker Offentlige kontorer Barnehager/skoler Det vil være behov for politisk avklaring av hvor vi skal ha kommunale utleieboliger, men i det etterfølgende er det forutsatt følgende: Vestsida: Lite/ikke aktuelt med kommunale utleieboliger Engerområdet: Vi foreslår å redusere antallet boliger både på kort og lang sikt Hov-Fallområdet: Her bør vi fortsatt ha mange boliger Flubergområdet: Her har vi ingen boliger i dag, men det kan kanskje være aktuelt Odnesområdet: Her har vi noen boliger i dag, og det bør vi også ha framover 7

5.4 Forslag til avhending/salg/sanering av boliger 5.4.1 Salg på kort sikt Navn på bolig Tidligere Odnes barnehage Mølleveien 2, Fall Merknader Dette bygget har hatt forskjellig funksjon opp gjennom tiden, og bør kunne tilbakeføres til bolig igjen. 2 leiligheter i underetasjen under tidligere Fall postkontor. Sameie med Holmen Vel. Overdra til dem. Lyngstua nord og sør, Enger Nyvegen 1, Vestsida 2 eneboliger hvorav Solhaugen har leid den ene de siste ca 10 år. Enebolig som ikke har funksjon som kommunal bolig, og den bør avhendes. 5.4.2 Salg/avhending innen 2-5 år Navn på bolig Merknader Engelund, Fall Liten enebolig som bør selges når dagens leietaker flytter ut. Eldreboliger rundt Hovli Fallslia 12 Fagerlundboligen Hovseng, Hovlandsveien Nistuguvegen 6 Stenersgate 32 A og B Grime skolejord Prestebakke, Fall 6 stk 2-mannsboliger bygget på 1960-tallet. Selv om de er populære, er de lite tilpasset dagens krav til universell utforming (UU). Alle boligene vil bli sanert ved bygging av Hovli Omsorgssenter. 4-mannsbolig hvor det i dag er 3 utleieleiligheter og en personalenhet. Vi bør vurdere om ledige leiligheter skal tildeles nye leietakere, eller om bygget skal avvikles mot salg. Kan kanskje egne seg som flyktningbolig (for relativt spreke folk) Gammel enebolig som egner seg lite som kommunal bolig. Selges eller rives slik at tomta kan benyttes til bygging av ny bolig. Det er relativt stor tomt, ca 2,2 mål. Eldre enebolig med kjeller, 1.etg og 2. etg. Alternativ er å selge det slik det er, eller rive det og bygge ny bolig på tomta (ca 1 mål tomt). Eldre enebolig med kjeller, 1.etg og 2. etg. Alternativ er å selge det slik det er, eller rive det og bygge ny bolig på tomta (ca 1,5 mål tomt). Leiligheter i 2 separate bygg. Kan evt egne seg som bolig for flyktninger. Tidligere barnehage med 2 leiligheter i 2. etg. Det er gjort formelt vedtak om at det ikke skal drives barnehage der i 2015-16, men videre utover er det ikke gjort vedtak pr d.d. Dersom det blir gjort vedtak om videre barnehagedrift, må det gjøres betydelige investeringer der. Det må undersøkes om det er spesielle klausuler knyttet til eiendommen. (Var det i sin tid en gave til kommunen?) Enebolig som egner seg lite som kommunal bolig. Kommunen bør vurdere om vi også fortsettelsen skal stille bolig til disposisjon for prester, men spørsmålet er om det skal være Prestebakke. Dagens bolig trenger betydelig vedlikehold. 5.4.3 Salg/avhending innen 5-15 år Navn på bolig Merknader Granstua, Enger 4-mannsbolig. Det bor 3 personer der i dag. Kan trolig egne seg som flyktningbolig. Blokk II, Enger Brinken, Enger Hovlihagen 8-mannsbolig som ble pusset opp i forbindelse med ansvarsreformen i 1991. Er praktisk talt full i dag. 8-mannsbolig bygget i solide materialer, men er tydelig preget av utagerende leietakere. Kan være aktuell som bolig for flyktninger, hvis ikke bør vi vurdere å selge så raskt som mulig. Kommen eier selv 6 av leilighetene. De ble kjøpt i en periode da det var veldig vanskelig å få solgt leilighetene. Det bør fortløpende vurderes om kommunen skal «selge seg ned». Det bør ikke være noen målsetting at kommunen skal sitte med leiligheter permanent i dette borettslaget. 8

5.5 Omgjøring av boliger Riving av boliger for å kunne bygge nye? Søndre Land kommune har svært mange leiligheter med ett soverom, og få familieboliger. Det bør vurderes om det skal settes i gang et arbeid form å utrede mulighetene for å gjøre enkelte 2-mannsboliger om til eneboliger, og enkelte 4-mannsboliger om til 2.mannsboliger. Det bør også vurderes om flere sentrumsnære boliger nevnt ovenfor, skal rives for å gjøre plass for nye, moderne boliger. 6. SLIK TILDELES KOMMUNAL BOLIG I DAG Sammensetning boligkomite: Avdelingsleder Bygg og vedlikehold, Tore Venås Representant for NAV kontoret, Line Parthaugen Leder for hjemmesykepleien, Marianne Ege Lundberg Leder for hjemmetjenesten, Benthe Bakken Leder for eldresenter, Kjetil Holmen Flyktningkonsulent, Eli Johanne Ormeberg Komiteen tar selv stilling til varamedlemmer. Komiteen er vedtaksdyktig når minst 3 medlemmer og sekretær er til stede i møtet. Ved oppstart av et tildelingskontor mai 2015 i Søndre Land ble kontorets fagleder Johan Bonten sekretær til boligkomiteet. Regelverk knyttet til søknadsbehandlingen Reglement for boligkomiteen, signert av rådmann Arne Skogsbakken og saksbehandler Tore Venås, dato 22.12.2015. Vedtekter for Hovlihagen borettslag tilknyttet Gjøvik boligbyggelag, vedtatt på generalforsamling 28.11.1998. Retningslinjer Hovlihagen Borettslag, signert av rådmann Nils Hesthagen, 17.06.2015. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, 3-7 Boliger til vanskeligstilte. Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarked, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Husleieloven, 11-1 Boliger til vanskeligstilte på boligmarked. «Med vanskeligstilte på boligmarked menes personer som trenger hjelp til å skaffe seg bolig på grunn av dårlig økonomi, nedsatt funksjonsevne, helsemessige eller sosiale problemer, dårlige kunnskaper om det norske boligmarked eller liknende forhold.» «Dersom det foreligger særlige grunner, kan det inngås tidsbestemt leieavtale for kortere tid en tre år uten hinder av 9-3». 9

Rutinebeskrivelse Søknad Registrering/innhenti ng opplysninger - -Søknaden skannes Søknadsskjema inn i Journalsystemet ligger på Gerica + det opprettes kommunes en sak: nettside: - Annen bolig Søknad om - Omsorgsbolig helse, omsorg og velferdstjeneste r samt bolig. -Ferdig utfylte skjema leveres tildelingskontor et. -Ved behov skaffer Tildelingskontor supplerende opplysninger -Saken settes opp på neste boligkomitemøte -Søknaden arkiveres Behandling boligkomite -Møter hver tredje uke, Tildelingskontor sender møteinnkalling. -Behandler saken i henhold til kriteriene: Saksty Kriteriene pe Annen Bolig Vanskeligstilte boligsøkere (unge i etableringsfasen, flyktninger, personer med psykiske eller fysiske lidelser) Kommunens Omsorg s bolig ansatte Søkerens helsetilstand og fysiske funksjonshemming vektlegges Vedtaket - Tildelings kontor skriver vedtaket og signerer -Avd leder Bygg og vedlikeho ld sjekker og signerer -Vedtaket sendes til søkeren -Tildeles det bolig, skal søkeren svare Ja eller Nei inn på 2 uker. Angående de selveierleiligheter i Hovlihagen borettslag gjelder en spesiell ordning: - Ved en søker har fagansvarlig tildelingskontor fullmakt til å peke ut ny andelshaver - Ved flere søkere skjer utpeking av boligkomite Kommunens boligsosiale arbeid organisers og utføres gjennom arbeidet i boligkomiteen. 10

7. HUSBANKENS STØTTEORDNINGER 7.1 Startlån Startlån er for folk som har økonomiske vanskeligheter med å komme seg inn på boligmarkedet, enten det er snakk om å kjøpe bolig eller for å klare å beholde den de har. Startlån kan brukes til finansiering av kjøp, bygging, utbedring, tilpassing eller refinansiering av bolig. Startlånet er et viktig virkemiddel for å tilby boligfinansiering til lånsøkere som omfattes av tverrfaglig samarbeid og oppfølging i kommunen, og å hjelpe lånsøkere som er i ferd med å miste bolig og søker refinansiering. Viktige målgrupper er eneforsørgere, barnefamilier, funksjonshemmede, flytninger, økonomisk vanskeligstilte, og lånsøkere som bor i kommunal bolig som ønsker å anskaffe egen eid bolig. Foreldregrupper som bygger boliger for psykisk utviklingshemmede eller funksjonshemmede barn kan få tilskudd og lån. Disse gruppene får momskompensasjon. Lånet kan gis selv om samlet gjeld overstiger 85 prosent av boligens verdi, sammen med privat banklån eller som fullfinansiering. Lånet omfattes ikke av Finanstilsynets retningslinjer for egenkapital. Hver enkelt kommune skal tilpasse bruken til egen sosial boligpolitikk og prioritere startlånsmidler til vanskeligstilte i kommunen. Boliger som finansieres med startlån skal være nøkterne og tilpasset husstandens behov. I tillegg til en forsvarlig kredittvurdering, skal kommunene gjøre boligsosiale vurderinger. I 2015 ble det innvilget 1,8 mill. kr. i lån. 13 fikk innvilget lån mens 19 fikk avslag. I 2014 var det 28 søknader hvorav 18 ble innvilget. I 2013 var det 29 søknader hvorav 8 ble innvilget. 7.2 Boligtilskudd til etablering Boligtilskudd har samme målgruppe og hensikt som startlån, men er i tillegg strengt behovsprøvd i forhold til husstandens økonomiske situasjon. Bare de aller mest vanskeligstilte kan regne med å få tilskudd til å skaffe seg egen bolig. I 2015 ble det innvilget kr. 200.000 i etableringstilskudd til en søker. 7.3 Boligtilskudd til tilpasning Boligtilskudd til tilpassing er behovsprøvd og kan gis som hel eller delvis finansiering av små eller store ombygginger/tilpasninger. Formålet er at personer med nedsatt funksjonsevne kan fortsette å bo i egen eller leid bolig. 7.4 Bostøtte Bostøtte kan gis til husstander med lav inntekt og høye boutgifter som en hjelp til å klare å beholde boligen sin og håndtere utgiftene. Bostøtte utbetales månedlig. 11

Alle som søker på husbankmidler har klageadgang på lån og tilskudds-søknader. Formannskapet er klageinstans. Søndre Land kommune har ingen egne ordninger med bostøtte og/eller botilskudds ordninger. Lindorff A/S administrerer utlånte midler i nært samarbeid med økonomiavdelingen i kommunen. 7.5 Utnyttelse av husbankens låne- og tilskuddsordninger Her må det inn informasjon om kommunens bruk av disse ordningene de siste årene. Vi lånte til startlån fra Husbanken 2,0 mill i 2015, og innvilget ca 1,8 mill i lån til de som søkte om lån. Vi mottok i alt 32 søknader, hvor av 13 ble innvilget og 19 ble avslått. I tillegg til dette hadde vi 200.000 i disponibelt til etableringstilskudd, og vi innvilget én søknad på 200.000 i 2015. 8. Dimensjonering av botilbud Arbeidsgruppa tar utgangspunkt i framskriving av dagens situasjon med grunnlag i SSBs prognose for befolkningsutvikling i Søndre Land kommune for 2025. Begrunnelsen for dette er at byggings- eventuelt renoveringsprosesser vil ta tid. Når det gjelder den videre utvikling, regner arbeidsgruppa med at innovasjon og utvikling av samarbeidsformer og arbeidsmåter innen helse og omsorg har endret seg, til det beste for tjenestemottakerne og for kommunens økonomi. Høsten 2013 gjorde RO en behovsvurdering hvor behovet i 2025 ble anslått. Den ga følgende resultat: Plasser med heldøgns bemanning 2025 Antall Behandlende enhet (Korttidsplass med samme tilgjengelighet som i 2013) 24 Bolig med heldøgns bemanning (langtidsplass) Hvorav: - Bolig for mennesker med demens - Bolig for mennesker med psykisk helse-/rus-problemer - Bolig for mennesker med utviklingshemming - Bolig for mennesker med funksjonsnedsettelser pga. alder, skader, sykdom 115 60 15 20 20 I den foreløpige planen for Hovli omsorgssenter er det behovet i 2030 som er anslått. 8.1 Eldre Dimensjonering og funksjonsprogram Hovli omsorgssenter er i første omgang dimensjonert for framskrevet behov i 2030. Hovli omsorgssenter prosjektet vil utrede planer for mulig utvidelse, samt planlegges fleksibelt slikt at prosjektet kan tilpasses ulike behov i fremtiden. Det er i denne fasen kommet frem et foreløpig behov for 24 korttidsplasser (sykehjemsplasser) i behandlende enhet og 80 heldøgns bemannede omsorgsboliger. Ut over dette kommer alle nødvendige fellesfunksjoner samt 12

kjøkken, dagsenter, lokaler for hjemmebaserte tjenester, hjelpemiddellager etc. Basert på erfaringstall vil dette medføre et anslått arealbehov på om lag 12.700 m2. Følgende arealoppstilling er lagt til grunn: Ovenstående arealoppstilling anses som et minimum av funksjoner for å tilfredsstille det antatte behovet. I tillegg til dette er det fremmet følgende ønsker om ytterligere funksjoner, som altså ikke er innarbeidet i tabellen ovenfor: Kafé Lokaler for frivillighet/pårørende Grupperom for interesse- og kulturaktiviteter for beboerne Fellesareal til bruk for alle innbyggere med scene og sal (til trim for eldre, seniordansen, korøvinger, små konserter, barneaktiviteter mm) Svømmebasseng (terapibad) Treningsrom Frisør, fotpleie og aromaterapi Ovennevnte funksjoner kan medføre en betydelig arealøkning for prosjektet og følgelig en proporsjonal økning av prosjektkostnad. Prosjektet vil i neste fase søke avklaringer rundt ønskede arealer og hvorvidt det er politiske føringer om implementering av hele eller deler av dette i det videre arbeidet. Estimerte prosjektkostnader Prosjektkostnaden er estimert på bakgrunn av erfaringstall fra kalkulasjonsnøkkelen Holte prosjekt og Norsk prisbok. Tallene er justert for lokale variasjoner og er kvalitetssikret mot erfaringstall fra gjennomførte tilsvarende prosjekter. Det påpekes at nedennevnte prosjektkostnader er basert på kostnadsnivå for nybygg og på dimensjonering og funksjoner beskrevet i ovenfor. Total estimert prosjektkostnad inklusive mva. kr. 397.425.000,-. Total prosjektkostnad eksklusive mva. kr. 291.440.000,-. Investeringstilskudd fra Husbanken etter dagens regler utgjør om lag kr. 157.000.000,- herav tilskudd for dagsenter med kr. 6,6 mill. 13

Faktisk kostnad for kommunen: kr. 160.788.000,- (prosjektkostnad fratrukket merverdiavgiftskompensasjon og investeringstilskudd fra Husbanken). 8.2 Yngre funksjonshemmede Et forholdsvis stort antall yngre funksjonshemmede som er i den alderen at det er naturlig å flytte hjemmefra. Det gjelder 10 unge funksjonshemmede som trenger bolig så snart som mulig og det er avholdt ett dialogmøte for å avklare hva foreldre ser for seg kan være gode løsninger for deres barn. Disse er født i perioden 1994 til 2000. Det kom tydelig frem at foreldrene ønsket et botilbud hvor kommunen eier boligen. Et nytt møte er under planlegging. En del foreldre ønsker et bofellesskap med andre. I dagens situasjon vil dette antagelig måtte bygges nytt. Også på litt lengre sikt vil det være unge funksjonshemmede med behov for botilbud. Slik det ser ut i dag gjelder det 11 funksjonshemmede født i perioden 1999 til 2013. 8.3 Andre sosiale behov ( i hovedsak gjelder dette mennesker med psykiske og/eller rusproblemer) Utfra RO kartlegging bor det i dag flere i kommunale utleieboliger enn det teoretiske behovet skulle tilsi. Staten har varslet at kommunene vil få et større ansvar for å skaffe bolig til denne gruppa og når kommuneproposisjonen kommer i mai vil v vite mer om dette. Det må derfor antas at behovet øker. Spørsmålet vil være om dette kan dekkes av de forholdsvis mange boligene kommunen har med bl.a. et betydelig antall boliger som blir ledige i forbindelse ved redusert antall vertskommunebrukere. Enkelte av disse beboerne har en tendens til å ødelegge boligen sin og det er derfor nødvendig å etablere noen få forsterkede boliger med materialer som bedre tåler røff behandling. Kommunes arbeid med en plan for psykisk helsearbeid og rus må sees i sammenheng med denne planen. 8.4 Innvandrere Kommunestyret har vedtatt å bosette 20 innvandrere hvert år de nærmeste åra. Hvor mange boliger det vil bli behov for avhenger av fordelingen mellom enslige og familier. Det er ikke realistisk å tro at kommunen har så mange boliger til disposisjon at alle innvandrere kan få kommunalt eid bolig. Innvandrere må derfor påregne og forsøke å skaffe bolig på det private markedet. Det er viktig for innvandrere å bo såpass sentralt at det finnes et kollektivtilbud på stedet, men bosetting av innvandrere må også skje utenfor Hov/Fall. Ved endret boligbehov, som f.eks. familiegjenforening, må beboer også påregne og forsøke å skaffe bolig på det private markedet. 14

8.5 Vertskommunebrukere Det er per april 2016 42 vertskommunebrukere i kommunen og det forventes en jevn nedgang i antallet fremover. Alle unntatt 2 har i dag et kommunalt botilbud. Det vil gi et betydelig etterbrukspotensiale selv om noen boliger selges/avhendes. Disse boligene ligger i Hov, Fall og Enger. 9. TILTAKSPLAN Her beskrives de tiltak som bør gjøres og hvem som tar ansvaret for dette. 1. Rullering av beboere på Hov Nordre 2. Etablering av 8 sentrumsnære boliger i bofellesskap til unge funksjonshemmede 3. Bygging av 2 eventuelt4 forsterkede boliger i bofellesskap så snart som mulig. 9.1 Finansiering av nye kommunale boliger Kommunen står overfor en stor økt utgift i forbindelse med realiseringen av Hovli omsorgssenter. Det må forventes at det vil være begrensede muligheter for finansiering av andre boliger. Arbeidsgruppa ser for seg 3 mulige finansieringskilder: Ved salg av boliger brukes salgssummen til anskaffelse av nye boliger(er). Hvis boliger som selges er belånt kan restlån brukes til ny bolig. Husleieinntektene settes slik at alle kostnader dekkes, inkl kapital- og vedlikeholdskostnader. Tjenester i boligene. I boligene vil det sikkert være behov for å yte en god del tjenester. Driftsutgiftene knyttet til Hovli omsorgssenter er foreløpig ikke beregnet. Vi vet at avvikling av vertskommuneansvaret vil være en stor negativ økonomisk faktor. 15