Vi må tenke ny4 i kre+omsorg! Roar Johansen, Fagansvarlig onkolog Volvat Kre+omsorg Innen 48 6mer 23.03.2017
KreMomsorg har mange faser og aspekter Mye fokus på effek6ve pasieneorløp og gode utredninger Immunoterapi og robotkirurgi gir håp 6l pasienter, og gir stadig forbedret overlevelse Men hva med behovet for kompetent omsorg og psykososial støje 6l pasienten og pårørende?
Veien hjem kan være tung.. Mange opplever seg ikke friske, når behandlingsløpet er over Sykdommen går over i en ny og mindre oversiktlig fase Behovene er gjerne mindre konkrete, og støjen likeså Mange opplever utmajelse, hukommelsestap, depresjon og angst, vansker med å fungere op6malt i familie og jobb eller skole Samfunnet går videre, og det gjør også kravene fra omgivelsene, regningene, kollegaer, venner, familie.
Dagens pakkeforløp i sykehus Pasientene Mange opplever en trygg mojagelse ved utredningen Forløpene er mer oversiktelig for pasientene Flinke koordinatorer følger ome opp Legene LeJere å føle seg trygg på pasientens oppfølging Enklere å koordinere med fastsaje datoer Ser pasientene over 6d og i en sammenheng
Hva gjør pasientvekst med systemer? Alle prognoser tyder på betydelig pasientvekst Ifølge SSB kan det bli dobling av eldre innen 30 år Også økende kremsykdommer blant yngre Økt forventning om robuste og trygge systemer Økte henvendelser og køer for behandling https://www.ssb.no/folkfram
Samhandlingsreformen og oppfølgingsansvaret Pas føler seg pakket inn og godt fulgt opp i sykehus-systemet Men hvem pakker ut når pasienten overføres 6l kommunalt ansvar?
Samhandlingsreformen Den sier blant annet: Få ulike ledd i helsetjenesten 6l å jobbe bedre sammen FlyJe tjenester nærmere der folk bor Flere oppgaver 6l kommunene og finansiering 6l å ueøre dem. Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
KreMpasienter en svært heterogen gruppe KreMpasienter er svært ulike - Trenger ulik oppfølging i kommunen - Ulike behandlinger, ulike diagnoser, ulike aldre - Mange har haj krevende og lange behandlinger - Mange har mistet noe underveis, familie, venner, jobb eller skole - Mange ejerlyser en tydeligere plan for oppfølging ejer å blij behandlet for krem - Noen er ak6ve med å be om hjelp og leter ejer løsninger, andre isolerer seg og blir ome ikke sej
Barna Trenger hjelp 6l å finne vei 6lbake 6l - Vennemiljø - Skolemiljø - Fri6dsak6viteter Hvorfor er deje vanskelig? - Behandling kan påvirke den kogni6ve funksjonen - Psykiske plager som angst og depresjon - Fysiske endringer pga sykdom og behandling
Ungdom og unge voksne -Må kunne fortseje et utdanningsløp -Mange har tapt ungdomsår og trenger å oppleve selvstendighet og egenutvikling - Mange må endre 6dligere planer og drømmer
Voksne -Må mestre jobbrolle og 6dligere oppgaver -Finne 6lbake 6l familie, barn og ektefelle -Gjenoppta 6dligere interesser og engasjement -Kunne ta over kontrollen over eget liv igjen
Eldre -kunne komme 6lbake 6l familie og venner -Kunne gjenoppta 6dligere gleder og hobbyer -Kunne fullføre drømmer man har for alderdommen -Å få en god og trygg oppfølging for krem ejer avslujet behandling Burde jeg spise annen type mat? Får jeg riktig vurdering av kompetent personell Kan jeg reise til utlandet lengre? Kan jeg snakke om angsten?
Har vi ikke mange gode systemer allerede? - Mange kommuner har mange dyk6ge fagpersoner Nasjonale retningslinjer har langt på vei kommet med anbefalinger Mange synes deje er meningsfullt De fleste kommuner ønsker å bidra i kremomsorg
Oppleves 6lbudet dekkende og godt? - Brukere opplever ikke all6d at 6lbudene er synlige eller 6lpasset dem - Brukeropplevelse og 6lbakemeldinger presenteres sjeldent - Kvalitetskontroll og sammenligninger mellom ulike kommuners 6lbud er lite brukt og evaluert - Tilbudene bør være likt for alle innbyggere uansej bosted!
Å tenke nyj innebærer å bruke ressursene bedre PasienEorløp fra sykehus 6l den enkeltes hjem - Pasientene bør få et ferdig forløp 6lpasset deres behov, og et slujmål - Tilbudet bør evalueres underveis og justeres - Tilbudene bør være en selvfølge og refghetsbasert, og ikke en 6lfeldighet basert på hvem man møter, og hvilken kommune man bor i
Å tenke nyj betyr også å utnyje 6lgjengelig ressurser I kommunen er det en økende kamp om omsorgstjenestene Mange har behov for hender, kompetanse og kapasitet Mange ejerspør psykososiale 6ltak KreMpasienter må få en oversiktlig presentasjon av mulighetene Mange er slitne og trenger å mo6veres 6l å ta del i 6lbudene Et pakkeforløp i kommunen kan hjelpe krempasienter og deres pårørende å velge de 6ltak de ønsker og som treffer deres behov
Det første møtet i hjemkommunen vik6gst Et planleggingsmøte bør være obligatorisk og det første i forløpet hjem - Sikre at alle behov ivaretas, og at alle deltagere i teamet vet sin rolle og oppgave for brukeren - Det bør utpekes en primærkontakt som har ansvaret for å følge opp en milepælsplan, og at planen følges ejer dato og mål
Planleggingsmøtet - en sammensaj gruppe Gruppetrening Treningsstudio Turgruppe Hjelpemidler Søknader Fysio/Ergo Kreftkoordinator Kreftpasienten Pårørende NAV/Sosionom Økonomiske rettigheter Støttekontakt Omskolering Frivillige Hjemmesykepleie Søknadskontor Fastlege Kreftavdeling sykehus Rehabilitering Sykemelding Sykehjem Psykolog Samtaleterapi
Ikke nok med en 6lbudspakke! Vik6g å komme raskt i gang med oppfølgingen i hjemmet Forventningene må være rimelige og romslige ovenfor pasienten Fremgangsplanen må være et samarbeid mellom bruker og teamet Fordi: Mange er ome slitne ejer lang og krevende behandling Psykososial støje og mo6vasjon like vik6g som fysisk fokus Systemet i kommunen kan virke byråkra6sk og lite kon6nuerlig Teamet i gruppen og primærkontakt må SIKRE at brukeren får en 6lpasset hjelp, og når sine personlige mål
Lavt hengende frukt i kommunen-frivillighet I framtiden blir det en kamp om de offentlige omsorgstjenestene Viktig å ha oversikt og aktivt bidra og bruke frivillighet Det finnes mange som kan og vil bidra! - Røde kors besøkstjeneste Frivillighetssentralen Lions Club Rotary Frivillige som ikke er 6lknyJet en organisasjon Elever ved videregående skole, helse og omsorgsfag NAV, arbeidstrening i form av pasientbesøk Den gylne spaserstokk (de over 60) Tirsdagsklubben KreMforeningen lokale foreninger og 6lstelninger
Pårørende må inkluderes i psykososialt arbeid De er en uvurderlig ressurs fordi; - Kjenner pasientens hverdag og ru6ner - Har ome god kjennskap 6l ueordringene - Kan mange ganger være advokat for pasienten De har også behov for støje fordi; - De har også opplevd store endringer i hverdagen - Trenger ome støje og veiledning - Det trengs 2 for danse tango
Oppsummering Lag «pakkeforløp hjem igjen» - Må organiseres og 6lpasses med milepælsplaner - Planene må ha konkrete mål og måloppnåelse - Like fokus på psykososial støje, som fysisk ved rehabilitering - Godt og garantert 6lbud, uansej kommune, alder og behov