Sykelønn og sykefraværskostnader Sykelønnsordningen i Norge og Danmark

Sykelønn og sykefraværskostnader Sykelønnsordningen i Norge og Danmark Juridisk veileder: Ole Hasselbach Juridisk Institut Økonomisk veileder: Tor Eriksson-Institut for Økonomi Skrevet av: Lars Klyve Dahl HA (Jur.-almen) Aarhus Universitet, School of Business and Social Science, 2014 1

Abstract An important part of the Nordic welfare model is to secure the citizens economic and social security. Economic compensation during sickness absence is seen as a cornerstone in the Nordic model. As a result the Nordic countries have the most generous welfare systems in the world. Since the economic basis of the model is taxation, a high employment rate and a minimum sickness absenteeism is therefore vital. The principles of the model, and how it will survive in the future, is an important issue of the public debate. It is therefore crucial that the systems are developed in a way that can cope with the future challenges. Solutions and theories concerning this vary. In relation to sickness absence some point at the high compensation rate, others at the lack of work moral as future challenges. This thesis will focus on the Norwegian and Danish sickness benefit systems. The thesis will contain a legal and economic section. The legal part will focus on the sickness benefit legislation concerning employees, and will only to a lesser extent describe the legislations for self employed. The legislations for both countries will be presented and compared. Furthermore it will be considered if the sickness benefit system in itself can explain parts of the absenteeism. Even though both countries welfare state systems are based on the same principles, the comparison shows significant differences. The Danish system is in a higher degree guided by agreements in the labour market. Whereas the Norwegian system has a closer cooperation between the government, the health care system and the work place. In relation to the effects sickness benefit systems have on sickness absence, it can be presumed with some certainty, that the compensation rate has an effect on the overall absence. Employment protection during sickness absence can also have an effect on the total sick leave. In the economic part of the thesis the direct and indirect costs due to sickness absence will be presented. The costs will be estimated with a Cost-of-illness model. The model shows that the cost of sickness absence is substantial. In 2013 the public sector in Norway and Denmark disbursed respectively 37,7 billion NOK and 14,5 billion DKK in sickness benefits. This is substantial costs. Other direct costs for the public sector is the follow-up of the person on sick leave. For businesses the cost of absence due to illness is dependent on the contribution margin for the employee. Meaning the difference between the cost of the employee and the contribution to the production result. The direct costs for businesses due to absence depends on the length of the absence, because of the legally mandated employer period. Sick leave can also result in costs for the employee in terms of for example less career opportunities. 2

Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 5 1.1 Presentasjon av emnet... 5 1.2 Problemformulering... 5 1.3 Metode... 5 1.4 Struktur... 6 1.5 Avgrensning... 6 2 Den nordiske velferdsmodellen... 7 3 De overordnede juridiske bestemmelser... 9 3.1 Sykelønnsordningen i Danmark... 9 3.1.1 Sygedagpengeloven... 9 3.1.2 Inngangsvilkår for lønnsmottakere og arbeidsgiverperiode... 10 3.1.3 Dokumentasjonskrav for lønnsmottakere... 11 3.1.4 Oppfølging av sykemeldte... 11 3.1.5 Sykedagpenge for selvstendig næringsdrivende... 12 3.1.6 Varighetsbegrensning... 12 3.1.7 Tap av rett til sykedagpenger... 12 3.1.8 Funksjonærer og alminnelige arbeidstakere... 13 3.1.9 Funksjonærer... 13 3.1.10 Lovlig sykefravær og sykedagpenge... 13 3.1.11 Stillingsvern under sykdom... 14 3.1.12 120-dagersregelen... 14 3.1.13 Overenskomster og sykepenger... 14 3.1.14 Sammenfatning... 15 3.2 Sykelønnsordningen i Norge... 16 3.2.1 Folketrygden... 16 3.2.2 Medlemskap av folketrygden... 16 3.2.3 Inngangsvilkår lønnsmottakere... 17 3.2.4 Dokumentasjonskrav og egenmelding... 17 3.2.5 Arbeidsgiverperioden... 18 3.2.6 Sykepengegrunnlaget... 18 3.2.7 Varighetsbegrensning... 19 3

3.2.8 Oppsigelse i sykemeldingsperioden... 19 3.2.9 Oppfølging av den sykmeldte... 19 3.2.10 Inngangsvilkår for selvstendig næringsdrivende... 19 3.2.11 Sammenfatning... 20 4 EU og sykelønnsordningene... 21 5 Sammenligning av sykelønnsordningene i Danmark og Norge... 22 5.1 Hovedtrekk i modellene... 22 5.2 Sykelønnsordningenes effekt på sykefraværet... 24 5.3 Sammenfatning... 26 6 Økonomiske effekter av sykefravær... 27 6.1 Hva er sykefravær?... 27 6.2 Sykefraværsutviklingen i Norge og Danmark siden 2007... 28 6.3 Hva innebærer sykefraværstallene... 29 6.4 En mulig forklaring på nedgangen i sykefraværet... 30 6.5 Økonomiske effekter av sykefravær... 30 6.6 «Cost-of-illness» metoden... 31 6.7 Direkte offentlige utgifter til sykepenger... 31 6.8 Sykefraværskostnader for virksomheter... 32 6.9 Utfall sykefravær kan ha på virksomheten... 33 6.10 Virksomhetens direkte utgifter til sykepenger... 33 6.11 De indirekte kostnader ved sykefravær... 34 6.12 Eksempel på kostnadsestimering ved sykefravær i en virksomhet med og uten kompensering av den sykmeldte... 36 6.13 Estimerte direkte utgifter og indirekte årlige sykefraværskostnader virksomhet X ved korttidsfravær... 39 6.14 Kostnader for den enkelte ansatte på grunn av eget sykefravær... 40 6.15 Sammenfatning... 41 7 Konklusjon... 42 8 Litteraturliste... 43 4

1 Innledning 1.1 Presentasjon av emnet Sykefravær har vært en stor del av den offentlige debatten i Norge og Danmark de siste år. Det diskuteres hvorvidt de forskjellige lands sykelønnsordninger burde endres, og om dagens sykelønnsordning er bærekraftig. 1 Begge land har dermed en interesse i å redusere kostnadene, og optimere sykelønnsordningen. Sykelønnsordningenes bestemmelser og kostnader ved sykefraværet er dermed et høyaktuelt tema. Denne oppgaven vil presentere sykelønnsordningene i Danmark og Norge. Herunder vil det foretas en komparativ analyse av de to ordninger. De økonomiske effektene av effektene av sykefravær vil også analyseres. 1.2 Problemformulering Formålet med denne oppgaven er å belyse sykelønnsordningene i Norge og Danmark, og analysere de økonomiske effektene av sykefravær. I den juridiske del av oppgaven vil dette gjøres ved presentasjon av de forskjellige lands bestemmelser, sammenligning for å identifisere forskjeller, samt i hvilken grad sykelønnsordningene har en effekt på sykefraværet. I den økonomiske del vil økonomiske effekter av sykefravær analyseres, dette vil gjøres ved en cost-of-illness metode. 1.3 Metode Det stilles krav om tverrfaglighet i oppgaven. Det vil dermed være forskjellige metode tilganger i oppgavens deler. Målet med oppgaven har vært å gjøre rede for den gjeldende rett i de to land, samt en fortolkning og vurdering av gjeldende. Det er da brukt en rettsdogmatisk tilgang i den juridiske del av oppgaven. Oppgavens empiriske grunnlag utgjør rettskilder, med hovedvekt på sygedagpengeloven og folketrygdloven, samt relevant litteratur for å bygge opp om fortolkningen. Datainnsamlingen er blitt funnet igjennom tidsskrifter, internett og biblioteksdatabaser. I den økonomiske del av oppgaven er det brukt en økonomisk metode. Den økonomiske del belyser kostnadene ved sykefravær, samt hvordan sykelønnsordningenes bestemmelser påvirker disse kostnadene. Datainnsamlingen har vært lik som ved den juridiske del. Kostnadene er også eksemplifisert igjennom en fiktiv virksomhet. Statistikksammenligningene i den økonomiske del må ikke ses på som absolutte, grunnet forskjeller i innsamlingsmetoder. Statistikkene gir dog en god indikasjon på forskjellene. 1 http://www.ukeavisenledelse.no/synspunkt/nils-rue-halling/hoyt-sykefravaer-indikerer-behov-for-endring, http://borsen.dk/nyheder/oekonomi/artikel/1/207938/sygefravaer_koster_aarligt_samfundet_56_milliarder.h tml 5

1.4 Struktur Problemformuleringen besvares i del syv i oppgaven. Forut for dette er oppgaven da inndelt i seks deler. Den første del omhandler bakgrunnen til hvorfor vi har sykelønnsordninger. De to påfølgende deler vil omhandle de danske og norske sykelønnsbestemmelser. EUs innvirkning på sykelønnsordningene vil så i korthet belyses. Det vil så foreligge en sammenligning av den danske og norske sykelønnsordning. Avslutningsvis i den juridiske delen av oppgaven vil det være en vurdering av hvilken betydning sykeordningsbestemmelsene kan ha på sykefraværet. Deretter følger den økonomiske delen av oppgaven. Her vil de økonomiske effekter av sykefravær analyseres. 1.5 Avgrensning Problemformuleringen tar for seg et meget bredt tema. Det vil derfor foreligge en begrensning av emne til de juridiske bestemmelser om sykelønnsordningene i Norge og Danmark. Alle bestemmelser vil ikke inndras, og oppgaven vil i all hovedsak omhandle sykepenger etter sygedagpengeloven og folketrygdloven angående sykdom. Oppgaven vil dermed i hovedsak omhandle lønnsmottakeres rettigheter ved sykdom, og kostnadene dette sykefraværet medfører. Sykdom og arbeidsskade vil bli behandlet under ett. Selvstendig næringsdrivendes rettigheter vil kun i korthet presenteres, og vil ikke inndras videre i oppgaven. Spesiallovgivning som berettiger til sykepenger vil ikke omtales. Arbeidsgivers refunderingsmuligheter av sykepenger i arbeidsgiverperioden vil ikke bli behandlet. Bestemmelsene vedrørende graderte sykemeldinger vil ikke bli belyst. Beregninger av lønn vil være inkludert sosiale skatter. Særskilte bestemmelser i spesifikke overenskomster vil ikke bli belyst. EU forordningers innvirkning på den norske og danske sykelønnsordning vil kun i korthet bli belyst. Sykefraværsstatistikkene vil ikke skille i mellom sektorer og kjønn. Da det ønskes å belyse forskjeller i mellom sykelønnsordningene, samt kostnader ved sykefravær, vil ikke rettspraksis bli presentert. Sykdom er også veldig individuelt, og rettspraksis vil dermed ha mindre betydning. Da sykefraværskostnadene i denne oppgaven er basert på estimater, vil det ikke beregnes et estimat på de totale årlige kostnadene. Det vil heller fokuseres på å belyse hvilke utgifter og kostnader som oppstår for det offentlige, virksomheten og den enkelte sykmeldte. 6

2 Den nordiske velferdsmodellen Før de juridiske bestemmelsene vedrørende sykelønnsordningene i Norge og Danmark belyses, vil bakgrunnen for sykelønnsordningene beskrives nærmere. Til stadighet hører man begrepet velferdsstat. En velferdsstat kan defineres som et land der landets offentlige sektor bruker tiltak for å sikre hele befolkningen sosial og økonomisk velferd 2. Herunder kommer da tiltak til helse, utdanning og lønn ved fravær fra arbeid grunnet arbeidsuførhet. Hovedprinsippet for velferdsstaten blir dermed at det offentlige i en større grad pålegges et ansvar for innbyggernes økonomiske og sosiale sikkerhet. 3 Staten vil sikre de som ikke klarer å forsørge seg selv. Under en slik definisjon vil de fleste land kunne sies til forskjellige grader å være velferdsstater. Det er dog forskjellige type velferdsmodeller i den vestlige verden. Overordnet kan det skilles mellom den anglo-amerikanske, kontinentale og nordiske modell. I korte trekk kan den anglo-amerikanske modell å sies å være en modell hvor markedet spiller en viktig rolle og fokuset ligger på fattigdom og ikke omfordeling av inntekt. I den kontinentale modell spiller familien en stor rolle som forsørger og ytelsene avhenger i stor grad av tidligere inntekt. 4 På FNs levekårsindeks, som er en målestokk for velferden i et bestemt land 5, ligger Danmark og Norge i verdenstoppen. 6 Den nordiske modellen får ofte «æren» for dette velferdsnivået. De nordiske velferdsstatene ble etablert på 1930- og 40-tallet i Norge og Danmark. 7 En klar definisjon på den nordiske modell kan være vanskelig. Selv om de nordiske landene ofte plasseres i samme «gruppe» av velferdsstater er det noen klare forskjeller mellom landene. Det vil dermed være mer hensiktsmessig å forklare modellen i forhold til hvilke prinsipper den bygger på. Modellen kan sies å bygge på tre hovedprinsipper. Det første er et sterkt samarbeid mellom arbeidslivets parter i forhold til lønnsfastsettelse i arbeidsmarkedet. Det andre prinsipp er en stor offentlig sektor, som skal løse de sosiale- og helsemessige problemer befolkningen måtte ha. 8 Dette finansieres igjennom skatter og avgifter. 9 Det tredje prinsipp er et samarbeid om utvikling av arbeidslivet, hvor staten spiller en stor rolle. 10 Et resultat av den nordiske modellen er at de nordiske landene i dag har blant de minste lønnsforskjeller mellom borgerne og har de mest sjenerøse velferdsordninger i verden. 11 2 Jonas Christophersen: Velferdsstaten, 2000. 3 NOU 2004: 13, Arbeids- og Sosialdepartementet. 4 Birgit Røe Mathisen, Velferdsstaten- tre modeller, 2003. http://www.forskning.no/artikler/2003/februar/1046278646.22 (sist besøkt 03.04.2014). 5 Helsedirektoratet, FNs levekårsindeks, Nøkkeltall for helsesektoren 2013. http://www.helsedirektoratet.no/sites/nokkeltall/helsetilstand-levevaner/fnslevekarsindeks/sider/default.aspx (sist besøkt 29.03.2014). 6 Human Development Index-UN: http://www.un.org/apps/news/story.asp?newsid=44372#.u1wi6fl_tty (sist besøkt 1.04.2014). 7 Elisabeth Nørgaard et.al.: Nordiske velferdsstater-kjennetegn og utfordringer, 2013.. 8 Lars Klemsdal : Den nordiske modellen i tre deler, 2009. 9 Elisabeth Nørgaard et.al.,: Nordiske velferdsstater-kjennetegn og utfordringer, 2013. 10 Lars Klemsdal: Den nordiske modellen i tre deler, 2009. 11 Kalle Moene: Den nordiske modellen, 2007. 7

Videre har det ført til at både Norge og Danmark i dag har en meget stor del av sin arbeidsdyktige befolkning i den offentlige sektor, grunnet den omfattende forvaltningen av velferdssystemet. Siste publisering i Norge viser at det i dag er 34, 3 prosent av totalt sysselsatte som jobber i offentlig sektor. 12 Tallet i Danmark er om lag 30 prosent. 13 Videre er et viktig resultat av den nordiske modellen, at den offentlige involveringen er sterk på alle politikkområder, herunder arbeidslivspolitikken. I fremtiden vil både den norske og danske velferdsstaten kunne møte problemer i forhold til å opprettholde det samme velferdssystem. I nær fremtid vil begge land oppleve en betydelig vekst i andelen eldre i befolkningen. Da grunnlaget for inntektene i velferdsmodellen er skatteinntekter vil dette være en av de store utfordringer for fremtidens velferdsstat. 14 Mindre skatteinntekter vil føre til økt press på de offentlige budsjettene. Det vil dermed være viktig at sykelønnsordningene er utformet på en slik måte at sykefraværet blir lavest mulig. Sykelønnsordningene er et virkemiddel for at staten skal sikre borgerne økonomisk og sosial sikkerhet, som kommer av grunnprinsippene i den nordiske velferdsmodell. 15 Kompensasjon for inntektstap ved sykdom kan derfor ses på som en bærebjelke for velferdsstaten. 16 12 Statistisk sentralbyrå. 13 Meld. St. 2: Revidert Nasjonalbudsjettet, Norge, 2013. 14 Elisabeth Nørgaard et.al.: Nordiske velferdsstater-kjennetegn og utfordringer, 2013. 15 Elisabeth Nørgaard et.al.: Nordiske velferdsstater-kjennetegn og utfordringer, 2013. 16 Søren Brage: Trender i de skandinaviske sykefraværsordningene, 2007. 8

3 De overordnede juridiske bestemmelser Selv om Danmark og Norge har store likhetstrekk i sine velferdsordninger, og bygger på samme velferdsideologi arbeider de etter forskjellige modeller. 17 En av disse ulikhetene i modellene er sykelønnsordningene. I det følgende vil de forskjellige bestemmelsene vedrørende arbeidsuførhet ved sykdom utdypes. EUs forhold til sykelønnsordningene vil kort belyses. Avslutningsvis vil det foretas en sammenligning av de to ordninger, samt vurderes i hvilken grad sykelønnsordningen i seg selv påvirker sykefraværet. 3.1 Sykelønnsordningen i Danmark I den danske sykelønnsordning deles den sysselsatte befolkning i forskjellige yrkesgrupper. Hvilke rettigheter lønnsmottakere har ved arbeidsuførhet ved sykdom vil avhenge av hvilken yrkesgruppe man tilhører, da arbeidstakere i Danmark er underlagt en kombinasjon av lovgivning og kollektive avtaler. 18 Beskæftigelsesministeriet og Arbejdsmarkedsstyrelsen er de ansvarlige institusjoner for regelverket knyttet til sykepenger samt sykefraværspolitikken. 19 Nedenstående vil først alminnelige bestemmelser for sykelønn utdypes. Etterfølgende vil bestemmelser for de enkelte grupper i arbeidsmarkedet belyses. 3.1.1 Sygedagpengeloven De alminnelige bestemmelser vedrørende sykedagpenger i Danmark, reguleres av lov om sykedagpenger. 20 Den danske sygedagpengelov berettiger lønnsmottakere, selvstendig næringsdrivende, arbeidsledige med rett til arbeidsløhetspenger og personer som har pådratt seg en arbeidsskade som er dekket av skadesikringslover, til å motta sykedagpenger. 21 Loven er dermed gjeldende rett i alle typer ansettelsesforhold. 22 Sykedagpengelovensbestemmelser er preseptoriske, og berettiger dermed lønnsmottakeren sykepenger hvis de nedenstående inngangsvilkår er oppfylt. Beskatning direkte til de offentlige sykepengeutgiftene skjer igjennom arbeidsmarkedets tilleggspensjon og arbeidsmarkedsbidrag. 23 Loven har tre overordnede formål. For det første skal den gi økonomisk kompensasjon ved fravær fra arbeid grunnet sykdom. Videre skal bestemmelsene medvirke til at den sykmeldte hurtig blir arbeidsfør, og da igjen kan inntre på arbeidsmarkedet. Siste formål er å legge til rette for et godt samarbeid mellom kommunene, virksomhetene og andre aktører, med det 17 Søren Brage, Trender i de skandinaviske sykefraværsordningene, 2007. 18 Proba samfunnsanalyse, Internasjonal sammenligning av sykefravær-delrapport 1, 2014. 19 Proba samfunnsanalyse, Internasjonal sammenligning av sykefravær-delrapport 1, 2014. 20 Lovbekjentgjørelse nr. 653 af 26.6. 2012 om sykedagpenge. Heretter benevnt som sygedagpengeloven. 21 Sygedagpengeloven 2. 22 Ole Hasselbalch, Arbejdsret 10. utgave,jurist og Økonomforbundets forlag, 2009 23 Prop. 1 LS: Skatter, avgifter og toll 2012. 9

formål å nedbringe og forbygge sykefraværet. 24 Disse formålene er i overensstemmelse med prinsippene i den nordiske velferdsmodellen. 3.1.2 Inngangsvilkår for lønnsmottakere og arbeidsgiverperiode For å oppnå rett til sykedagpenge skal arbeidsudyktigheten skyldes egen sykdom. 25 På grunn av sykdommen skal det også foreligge et inntektstap. 26 Man vil da ikke være berettiget til sykepenger ved inntektstap ved andre årsaker enn sykdom. Begrepet arbeidsudyktighet betyr etter lovens forstand at den sykemeldte ikke har mulighet til å utføre noe av sitt arbeid. 27 Videre stilles det som hovedregel krav om at innkomsten, som inngår i beregningsgrunnlaget av sykedagpenger kan beskattes i Danmark. 28 Bestemmelsene omkring sykedagpenge til andre EU-borgere vil kort presenteres i avsnittet «Sykelønnsordningenes forhold til EU». Det stilles et beskjeftigelseskrav innen lønnsmottakere er berettiget til utbetaling av sykepenger fra arbeidsgiver. Lønnsmottaker skal forut fra første fraværsdag, ha vært i et ansettelsesforhold uavbrutt hos arbeidsgiver i 8 uker, samt arbeidet minst i 74 timer i denne perioden, eller 9,25 timer pr. uke. Hvis beskjeftigelseskravet er oppfylt hefter arbeidsgiver sykelønn de første 30 kalenderdagene, fra første fraværsdag. 29 Arbeidsgiverperioden omfatter også evt. fridager. 30 Arbeidsgiver betaler enten sykedagpenger eller full lønn i arbeidsgiverperioden. Hvorvidt arbeidsgiver er pliktig til å betale sykedagpenger eller full lønn under sykefraværet, vil bero på hvilken yrkesgruppe den sykmeldte arbeidstaker tilhører. Herunder hvorvidt arbeidstaker er underlagt bestemmelsene i funksjonærloven eller en avtale som gir samme rettigheter, er man berettiget til full lønn under sykdom. 31 De lønnsmottakere som ikke er berettiget til full lønn under sykdom vil maksimalt ha krav på utbetaling av 4075 kr pr. uke i sykepenger. 32 I de tilfeller arbeidstaker er 100 prosent arbeidsudyktig beregnes sykepengeutbetalingen på bakgrunn av den lønn arbeidstaker ville vært berettiget ved normalt arbeid. 33 Skulle arbeidsgiver unnlate å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden, og de alminnelige betingelser for sykedagpenger er oppfylt, vil kommunen betale forskudd av sykedagpengene, som vil bli refundert av arbeidsgiver. 34 Etter den endte arbeidsgiverperiode, eller i de tilfeller hvor arbeidsgiver ikke er forpliktet til å utbetale sykepenger, overtar sosial- og sunnhetsforvaltningen i den sykemeldtes 24 Sygedagpengeloven 1. 25 Sygedagpengeloven 7. 26 Ole Hasselbalch: Arbejdsret 10. utgave,jurist og Økonomforbundets forlag, 2009. 27 Ole Hasselbalch: Arbejdsret 10. utgave,jurist og Økonomforbundets forlag, 2009 28 Sygedagpengeloven 4. 29 Sygedagpengeloven 8. 30 Ole Hasselbalch: Arbejdsret 10. utgave,jurist og Økonomforbundets forlag, 2009 31 Proba samfunnsanalyse: Internasjonal sammenligning av sykefravær-delrapport 1, 2014. 32 Beskæftigelsesministeriet: http://bm.dk/da/tal%20og%20tendenser/satser%20for%202014/sygedagpenge.aspx 33 Sygedagpengeloven 46. 34 Sygedagpengeloven 72. 10

oppholdskommune betalingsforpliktelsen av sykepenger. 35 Kommunen stiller, som hovedregel, et beskjeftigelseskrav om at lønnsmottakeren de seneste 26 uker har vært tilknyttet arbeidsmarkedet uavbrutt, og har arbeidet minst 240 timer i denne perioden, eller omkring 9,2 timer pr. uke. 36 Sykedagpenger vil da bli utbetalt fra første fraværsdag, eller fra 1. fraværsdag etter endt arbeidsgiverperiode. 37 Det er da ingen karensdager for lønnsmottakere i Danmark. 38 3.1.3 Dokumentasjonskrav for lønnsmottakere Det stilles krav til arbeidstaker om at sykefraværet innen rimelig tid skal dokumenteres ved arbeidsgivers oppfordring, samt kan arbeidsgiver fra 2. fraværsdag kreve skriftlig sykemelding. 39 Bevisbyrden for at det foreligger et lovlig sykefravær pålegges dermed kun lønnsmottaker etter en evt. oppfordring fra arbeidsgiver. Arbeidsgiver kan videre når som helst i sykefraværsperioden kreve legeerklæring som dokumentasjon for fraværet. 40 Den pågjeldende kommune kan også kreve legeerklæring av lønnsmottaker som dokumentasjon for sykefraværet. 41 I om lag 10 prosent av sykepengetilfellene dokumenteres sykefraværet med legeerklæring, etter etterspørsel fra kommune eller arbeidsgiver. 42 3.1.4 Oppfølging av sykemeldte I den danske sykelønnsordning spiller både arbeidsgiver og kommunen viktige roller i oppfølging av den sykmeldte. Arbeidsgiver er pliktig til å gjennomføre oppfølgingssamtale med arbeidstaker innen 4 uker etter første fraværsdag, med mindre unntak. 43 Mellom arbeidsgiver og lønnsmottaker kan det også utvikles en fastholdelsesplan, som beskriver hvordan lønnsmottaker hurtigst mulig kan vende tilbake til arbeidsplassen. 44 En utarbeidelse av fastholdelsesplan er frivillig for både arbeidsgiver og lønnsmottaker. 45 Kommunen spiller også en stor rolle i oppfølging av den arbeidsuføre, og skal blant annet gjennomføre et eget oppfølgingsforløp til den enkelte sykemeldte. 46 Kommunen er videre også pliktig til å inndra andre relevant aktører i oppfølgingen av den sykmeldte, herunder f. eks lege. 47 35 Ole Hasselbalch: Arbejdsret 10. utgave,jurist og Økonomforbundets forlag, 2009 36 Sygedagpengeloven 32. 37 Sygedagpengeloven 33. 38 Nordisk Socialstatistisk Komite: Social tryghed i de nordiske lande, 2013. 39 Sygedagpengelove 36. 40 Sygedagpengeloven 36 a. 41 Sygedagpengeloven 39. 42 Søren Brage: Trender i de skandinaviske sykefraværsordningene, 2007. 43 Sygedagpengeloven 7 a. 44 Sygedagpengeloven 7 b. 45 Sygedagpengeloven 7b. 46 Sygedagpengeloven 8. 47 Sygedagpengeloven 9. 11

3.1.5 Sykedagpenge for selvstendig næringsdrivende Selvstendig næringsdrivende er berettiget til utbetaling av sykedagpenger fra kommunen fra 1. fraværsdag etter 2 ukers sykdom. 48 Altså ved den 15. fraværsdag. Det stilles som hovedregel videre et beskjeftigelseskrav om at det innenfor de siste 12 måneder har vært utøvd selvstendig virksomhet i minst 6 måneder. 49 Kommunen kan stille krav om at det fremstilles legeerklæring som dokumentasjon for sykefraværet. 50 Som ved lønnsmottakere foreligger det da ingen bevisbyrde før etter oppfordring fra kommunen. Selvstendig næringsdrivende har mulighet til å etablere forsikring som sikrer de rett til utbetaling av sykedagpenge fra kommunen i de første 2 ukene av sykefraværet. 51 Tilsvarende forsikring kan også tegnes av private arbeidsgivere, som vil gi refundering av sykedagpenger til lønnsmottakere fra 2. fraværsdag. 52 Sykepengene beregnes på grunnlag av lønnsinntekt og annen inntekt. 53 3.1.6 Varighetsbegrensning Utbetaling av sykepenger vil bortfalle når den sykmeldte har mottatt sykepenger i mer enn 52 uker de siste 18 månedene. 54 Det er dog visse muligheter for forlengelse av sykefraværet, herunder i de tilfeller hvor kommunen anser det som sannsynlig at sykmeldte gjennom tiltak kan vende tilbake til arbeidsmarkedet. 55 Det er dermed i teorien ingen maksimalgrense for lengden av utbetaling av sykepenger i Danmark. 3.1.7 Tap av rett til sykedagpenger Ved manglende dokumentering av sykefraværet, etter oppfordring, vil retten til sykedagpenger bortfalle. 56 Retten til sykedagpenge vil videre bortfalle hvis den pågjeldende sykmeldte ikke medvirker i kommunens oppfølging, unnlater å motta nødvendig legebehandling eller forhaler helbredelse av sykdommen. 57 Retten til sykedagpenger fra arbeidsgiver bortfaller hvis sykdommen er pådratt forsettlig eller grovt uaktsomt, lønnsmottaker har fortiet helbredsopplysninger som er av betydning for arbeidsforholdet og ved streiker eller lockout. 58 48 Sygedagpengeloven 41. 49 Sygedagpengeloven 42. 50 Sygedapengeloven 44. 51 Sygedagpengeloven 45. 52 Sygedagpengeloven 55. 53 Sygedagpengeloven 46. 54 Sygedagpengeloven 24. 55 Sygedagpengeloven 27. 56 Sygedagpengeloven 22. 57 Sygedagpengeloven 21. 58 Sygedagpengeloven 23. 12

3.1.8 Funksjonærer og alminnelige arbeidstakere Som nevnt ovenfor deles lønnsmottakere i Danmark i yrkesgrupper, og dette er avgjørende for hvilke rettighetene den enkelte oppnår ved sykefravær. I nedenstående del av oppgaven vil de lovmessige bestemmelser i henhold til funksjonærer og overenskomster presenteres. 3.1.9 Funksjonærer Funksjonærer utgjør en stor del av den arbeidsdyktige befolkningen i Danmark, og er dekket av funksjonærlovens bestemmelser ved sykefravær. 59 Funksjonærloven dekker kun en gruppe av arbeidstakerne i Danmark, og de som ikke er dekket av funksjonærloven utgjør gruppen arbeidere. Pr. 2009 representerte funksjonærer den største andelen av arbeidstakere i Danmark, med 53 prosent av arbeidsstyrken dekket direkte av funksjonærlovens bestemmelser, og 11 prosent er dekket av rettigheter som gir tilsvarende rettigheter som funksjonærer etter overenskomstbestemmelser. 60 Altså 64 prosent av arbeidsstyrken. En funksjonær er etter lovens ordlyd personer som arbeider innen arbeidsområdene: Handel og kontor, teknisk eller klinisk bistandsytelse og personer som hvor arbeidsoppgavene innebærer å føre tilsyn med utførelsen av andres arbeid. 61 Enkelte andre yrkesgrupper dekkes også av funksjonærlovens bestemmelser etter forhandlinger. 62 Rettighetene ved sykdom kan dermed være forskjellig, selv om man arbeider på samme arbeidsplass. Den del av arbeidsstyrken som har tilsvarende rettigheter som funksjonærer, vil i nedenstående del omtales som funksjonærer. 3.1.10 Lovlig sykefravær og sykedagpenge Sykdom som fører til arbeidsuførhet regnes som lovlig sykefravær for funksjonærer 63, i overensstemmelse med sygedagpengelovens bestemmelser. 64 Unntakelser fra hva som regnes som lovlig sykefravær er ved tilfeller hvor sykdommen er pådratt ved forsett eller grov uaktsomhet, samt ved tilfeller hvor funksjonæren har unngått å opplyse om sykdommen ved overtagelse av sykdommen, som ved alminnelige arbeidere. 65 Ved lovlig sykefravær har funksjonæren i det offentlige rett til full lønn i hele sykefraværet. 66 Funksjonærer som arbeider i den private får også som oftest full lønn under sykmeldingsperioden. 67 De direkte utgifter en virksomhet har til sykefravær vil da variere ettersom den sykmeldte er funksjonær eller ikke. 59 Lovbekendtgørelse nr. 81 af 3.2. 2009 om retsforholdet mellem arbejdsgivere og funtionærer. Heretter benevnt som funktionærloven. 60 Proba samfunnsanalyse: Internasjonal sammenligning av sykefravær-delrapport 1, 2014. 61 Funktionærloven 1. 62 Proba samfunnsanalyse: Internasjonal sammenligning av sykefravær-delrapport 1, 2014. 63 Funktionærloven 5. 64 Sygedagpengeloven 7. 65 Funtionærloven 6. 66 Nordisk Socialstatistisk Komite: Social tryghed i de nordiske lande, 2013. 67 Nordisk Socialstatistisk Komite: Social tryghed i de nordiske lande, 2013. 13

3.1.11 Stillingsvern under sykdom En funksjonær kan avskjediges ved 1 måneds varsel hvis arbeidstaker har vært ansatt i mindre enn seks måneder, 3 måneders varsel ved ansettelse på over 6 måneder og en forhøyelse av oppsigelsestiden på 1 måned for hvert 3. ansettelsesår. 68 Funksjonærer, som har vært ansatt i virksomheten i 1 år, kan ikke oppsies i andre forhold en funksjonærens eller virksomhetens forhold. 69 Dermed vil ikke sykdom regnes som gyldig oppsigelsesgrunn for funksjonærer, hvis det ikke kan begrunnes i virksomhetens økonomiske forhold. Dette gir funksjonærer en vist oppsigelsesvern ved sykefravær. 3.1.12 120-dagersregelen Unntaket fra de alminnelige oppsigelsesbestemmelsene for funksjonærer er 120 dagers regelen. Denne regelen gir arbeidsgiver mulighet til å oppsi funksjonærer med 1 måneds varsel, hvis sykefraværet er i de 12 siste måneder har fått lønn under sykdom i totalt 120 dager. 70 120-dagersregelen er dog nå avskaffet i den offentlige sektoren og gjennom enkelte kollektive avtaler, men er da fortsatt gjeldende for private funksjonærer. 71 Regelen har kun rettskraft hvis avtalen er inngått ved skriftlig kontrakt i tjenesteforholdet. 72 3.1.13 Overenskomster og sykepenger I Danmark er de kollektive arbeidsrelasjonene mellom arbeidstakere og arbeidsgivere basert på kollektive overenskomster. 73 En kollektiv overenskomst er en avtale om lønns- og arbeidsvilkår, som er inngått i mellom en lønnsmottakerorganisasjon på den ene siden og den enkelte arbeidstaker eller arbeidsgiverorganisasjon på den andre siden. 74 Overenskomster vil dermed variere fra område til område, og rettigheter ved sykdom vil dermed være avhengig av hvilken overenskomst lønnsmottaker tilhører. De fleste overenskomster er dog basert på hovedavtalen mellom DA og LO. 75 I dag er omkring 675 000 fulltidsarbeider omfattet av overenskomster på DA/LO-området. 76 Tall fra 2010 viser perioden med rett til full lønn under sykefravær for disse arbeiderne. 68 Funktionærloven 2. 69 Funktionærloven 2b. 70 Funktionærloven 5. 71 Proba samfunnsanalyse: Internasjonal sammenligning av sykefravær-delrapport 1, 2014. 72 Funktionærloven 5, stk. 2. 73 Ole Hasselbalch: Arbejdsret, 10. utgave, Jurist- og Økonomforbundets forlag, 2009 74 Ole Hasselbalch: Arbejdsret, 10. utgave, Jurist- og Økonomforbundets forlag, 2009 75 Ole Hasselbalch: Arbejdsret, 10. utgave, Jurist- og Økonomforbundets forlag, 2009 76 Dansk Arbeidsgiverforening: Arbejdsmarkedsrapport: Helbred, arbejdsliv og offentlig forsørgelse, 2010. 14

Figur 1; Periode Ingen ordning 0 2-3 uker 0 4 uker 28 5 uker 0 6-8 uker 16 Minst 9 uker 56 77 2010 Prosent Som tallene viser er det stor variasjon i mellom overenskomstene i forhold utbetaling av lønn under sykdom. I 56 % av overenskomstene gis rett til full lønn under sykefravær i minst 9 uker. Det er dog et krav i de fleste overenskomster at ansettelsesperioden har vært minimum 6 måneder. 78 Da det ikke finnes noen generell lovgivning om oppsigelse under sykdom, vil den enkeltes arbeiders oppsigelsesvern ved sykdom avhenge av overenskomstens bestemmelser, 79 herunder bestemmelsene i hovedavtalen mellom DA og LO være gjeldende. 80 3.1.14 Sammenfatning I Danmark reguleres de alminnelige bestemmelsene omkring sykepenger av sykedagpengeloven. Hvilke ytelser som lønnsmottakere er berettiget til ved arbeidsuførhet fra arbeid vil være berettiget av hvilken yrkesgruppe lønnsmottakeren tilhører. Funksjonærer ansatt i det offentlige har rett til full lønn under sykefravær, hvorimot øvrige ansattes lønnsutbetalinger ved sykefravær avhenger av den enkelte overenskomst. Stillingsvernet under sykdom vil også variere i mellom den enkelte lønnsmottaker. 77 Dansk Arbeidsgiverforening: Arbejdsmarkedsrapport: Helbred, arbejdsliv og offentlig forsørgelse, 2010. 78 Dansk Arbeidsgiverforening,:Arbejdsmarkedsrapport: Helbred, arbejdsliv og offentlig forsørgelse, 2010. 79 Christoffer Berge et al.: Internasjonal sammenligning av sykefravær, Statistisk sentralbyrå,2012. 80 Hovedaftalen af 1. oktober 1992 mellem Dansk Arbeidsgiverforening og Landsorganisasjonen i Danmark. 15

3.2 Sykelønnsordningen i Norge Hvor det i Danmark utbetales sykepenger på grunnlag av hvilken yrkesgruppe arbeidstakeren tilhører, er det i Norge opprettet en folketrygd. Innledningsvis i behandlingen av den norske sykelønnsordning vil den norske folketrygden presenteres. Deretter vil bestemmelsene omkring sykelønn belyses. 3.2.1 Folketrygden I Norge ble folketrygden innført 1. januar 1967. 81 Folketrygden er et obligatorisk, nasjonalt forsikringssystem. 82 Formålet med folketrygden er å sikre økonomisk sikkerhet til personer som ikke kan skaffe tilstrekkelig inntekt, bidra til at den enkelte borger skal kunne forsørge seg selv, utjevne inntekter og levevilkår mellom borgerne. 83 Herunder å sikre yrkesaktive kompensasjon for tapt inntekt ved sykdom. I dag hefter folketrygden for en rekke forskjellige velferdsutbetalinger, og den norske sykelønnsordningen ble opprettet som en del av folketrygden i 1978. 84 Folketrygden er lovbestemt etter lov om folketrygd. 85 3.2.2 Medlemskap av folketrygden Som bosatt i Norge er hovedregelen at man er pliktig medlem av folketrygden, uavhengig av statsborgerskap. 86 Man regnes som bosatt i Norge hvis oppholdet er ment å vare i 12 måneder, eller oppholdet har vart 12 måneder. 87 At man er pliktig medlem av folketrygden innebærer at man ikke kan velge å stå uten trygdedekning, også kalt domisilprinsippet. 88 Dette prinsipp gjør folketrygdloven preseptorisk, og rettigheter man er sikret etter loven kan dermed ikke fraskrives ved private avtaler og arbeidsgiver kan ikke innskrenke arbeidsgivers gitte rettigheter etter loven 89. Videre fører et pliktig medlemskap av folketrygden til en forpliktelse om å betale trygdeavgift. 90 Det finnes dog mindre for unntak fra det pliktige medlemskap av folketrygden. 91 81 Store norske leksikon, folketrygden: http://snl.no/folketrygden (sist besøkt 14.03.2014). 82 NAV, Folketrygden, En oversikt, Rikstrygdeverket, 1997: https://www.nav.no/rettskildene/rundskriv/folketrygden+-+en+oversikt.147743.cms 83 NOU 2009:13, Brede pensjonsordninger. 84 Store norske leksikon, folketrygden. http://snl.no/folketrygden (sist besøkt 14.03.2014). 85 Lov om folketrygd, heretter benevnt som Folketrygdloven. 86 NOU 2011: 7, Velferd og migrasjon, Barne-, likestilling og inkluderingsdepartementet, 2011. 87 Folketrygdloven 2-1. 88 NOU 2011: 7: Velferd og migrasjon, Barne-, likestilling og inkluderingsdepartementet, 2011. 89 Folketrygdloven 1-2. 90 NOU 2011: 7: Velferd og migrasjon, Barne-, likestilling og inkluderingsdepartementet, 2011 91 Folketrygdloven 2,7-2,9. 16

3.2.3 Inngangsvilkår lønnsmottakere Hvis man oppfyller vilkårene for medlemskap av folketrygden, har man som hovedregel rett til å få utbetalt sykepenger fra folketrygden. Det er dog noen inngangsvilkår som må oppfylles innen lønnsmottakere er berettiget til sykepenger fra folketrygden. For det første oppnås rett til sykepenger kun ved tap av pensjonsgivende inntekt, som følge av funksjonsnedsettelse som skyldes sykdom eller skade. 92 Dette innebærer at fravær fra arbeid grunnet sosiale eller økonomiske problemer, ikke vil gi rett til utbetaling av sykepenger. 93 Det skal altså være en årsakssammenheng mellom den medisinske lidelsen og den nedsatte arbeidsevnen som fører til sykefraværet. 94 Det stilles også et krav om at medlemmet av folketrygden har hatt en opptjeningstid på minst 4 uker før personen ble arbeidsufør 95. Videre stilles det krav om at medlemmet innen 8 uker skal prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet. Det finnes dog unntakelser fra tidskravet på 8 uker. 96 3.2.4 Dokumentasjonskrav og egenmelding Som hovedregel er arbeidstaker pliktig til å dokumentere sin arbeidsuførhet ved legeerklæring. Unntatt fra plikten for lønnsmottaker er i egenmeldingsperioden. 97 Hovedregelen er at det pågjeldende sykefravær skal dokumenteres ved legeerklæring. Det er dog mulig for arbeidstaker å dokumentere sykefravær under visse betingelser ved egenmelding. Egenmelding vil si at arbeidstaker melder fra om sin arbeidsuførhet til arbeidsgiver uten at det stilles krav om fremleggelse av legeerklæring. 98 I utgangspunktet kan arbeidstaker benytte egenmelding for sykefravær i opptil tre kalenderdager av gangen. Etter dette kan arbeidsgiver kreve legeerklæring som dokumentasjon for sykefraværet. 99 Rammene for bruken av egenerklæring varierer mellom arbeidsgivere. 100 Dette har bakgrunn i intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv, inngått mellom regjeringen og arbeidslivets parter. IA-avtale er en samarbeidsavtale i mellom virksomheter og NAV. 101 I virksomheter med IA-avtaler, kan arbeidstakere dokumentere fravær ved egenmelding i opp til 8 dager. 102 Uansett om virksomheten har en IA-avtale eller ikke er det et krav for å kunne oppnå sykepenger ved egenmelding at arbeidstaker har en opptjeningstid på minst to måneder. 103 Arbeidstakers rett til å bruke egenmelding til å oppnå sykepenger kan bortfalle hvis arbeidstaker innen de tolv siste måneder har hatt minst fire fraværsperioder uten å 92 Folketrygdloven 8-3,8-4. 93 Folketrygdloven 8-4. 94 Fafo: «Saman om» sykefravær-en kunnskapsstatus, 2013. 95 Folketrygdloven 8-2. 96 Folketrygdloven 8-4. 97 Folketrygdloven 8.7. 98 Folketrygdloven 8-23. 99 Folketrygdloven 8-24. 100 Proba samfunnsanalyse: Internasjonal sammenligning av sykefravær-delrapport 1, 2014.. 101 NAV: Hva er IA, 2012 https://www.nav.no/arbeid/inkluderende+arbeidsliv/hva+er+ia NAV: Offentlig institusjon med blant annet ansvar for forvaltning av sykepenger 102 Proba samfunnsanalyse: Internasjonal sammenligning av sykefravær-delrapport 1, 2014. 103 Folketrygdloven 8-24. 17

fremlegge legeerklæring, samt ved mistanke fra arbeidsgiver om at fravær fra arbeidet ikke skyldes sykdom. 104 3.2.5 Arbeidsgiverperioden For at det oppnås rett til sykepenger fra arbeidsgiver må opptjeningstiden på 4 uker være oppfylt. Arbeidsgiver er pliktig til å utbetale sykepenger fra den dag arbeidstakeren har meldt i fra om sin arbeidsuførhet. 105 Arbeidsgiverperioden er tidsbegrenset til 16 dager, som beregnes fra første sykefraværsdag. 106 Det er da ingen karensdager for lønnsmottakere. Ved sykmelding som varer lenger enn arbeidsgiverperioden betales sykepengene fra Folketrygden. 107 I tilfeller hvor arbeidstaker har stor risiko for sykefravær, f. eks ved kronisk sykdom, har arbeidstaker mulighet for å søke om at folketrygden dekker utgiftene til sykepenger i arbeidsgiverperioden. 108 Arbeidsgiver har også mulighet til å forsikre seg mot utbetalinger av sykepenger i arbeidsgiverperioden. 109 3.2.6 Sykepengegrunnlaget -I arbeidsgiverperioden: Som nevnt er det som hovedregel arbeidsgiver som hefter sykepengene de første 16 dagene av sykefraværet. I arbeidsgiverperioden beregnes grunnlaget for sykepenger etter beregnet ukeinntekt. 110 Ukeinntekten beregnes som den gjennomsnittlige inntekten arbeidstaker har hatt i perioden før arbeidsuførheten. Andre godtgjørelser skal også beregnes med i arbeidstakers ukeinntekt. 111 Normalt brukes inntekten de siste fire ukene som grunnlag for sykepengeutbetalingen. 112 -Når folketrygden betaler: Etter endt arbeidsgiverperiode overtar folketrygden ansvaret for utbetaling av sykepenger. 113 Sykepengegrunnlaget utregnes i hovedsak ut i fra den beregnede ukeinntekt, og omgjøres til en årsinntekt. Det kan benyttes andre særlige beregningsmetoder, i de tilfeller hvor den beregnede inntekten skulle fravike mer enn 25 % fra siste års inntekt. 114 104 Folketrygdloven 8-27. 105 Folketrygdloven 8-18. 106 Folketrygdloven 8-19. 107 Proba samfunnsanalyse: Internasjonal sammenligning av sykefravær-delrapport 1, 2014. 108 Folketrygdloven 8-20. 109 Folketrygdloven 8-21. 110 Folketrygdloven 8-28. 111 Folketrygdloven 8-29. 112 Proba samfunnsanalyse: Internasjonal sammenligning av sykefravær-delrapport 1, 2014. 113 Proba samfunnsanalyse: Internasjonal sammenligning av sykefravær-delrapport 1, 2014. 114 Folketrygdloven 8-30. 18

Som hovedregel vil utbetalingen fra folketrygden tilsvare full lønnskompensasjon, det er dog fastsatt et maksbeløp på opptil 6G, eller 512 000 kr årlig. 115 Gjennom forhandlinger har dog maksbeløpet blitt fjernet i den offentlige sektor, og blant mange virksomheter i den private sektor. 116 I Norge er NAV ansvarlig for utbetaling av sykepenger. 3.2.7 Varighetsbegrensning Det utbetales sykepenger maksimalt i 12 måneder, og det betales kun sykepenger maksimalt i 248 dager over 3 år. 117 Etter dette opphører retten til å få utbetalt sykepenger, 118 og man vil i stedet ha krav på andre velferdsordninger. 3.2.8 Oppsigelse i sykemeldingsperioden Etter 12 måneders sykefravær har arbeidsgiver mulighet til å si opp arbeidstakeren. I de 12 første månedene av sykefraværet har arbeidsgiver dermed ikke mulighet til å si opp arbeidstaker, hvis det ikke kan gjøres overveiende sannsynlig fra arbeidsgivers side at oppsigelsen skyldes noe annet enn sykefraværet. 119 Dette sikrer et godt stillingsvern ved arbeidsuførhet grunnet sykdom. Formålet med bestemmelsen er å sikre at lønnsmottakeren skal slippe å igangsette sitt arbeid mens pågjeldende fortsatt er ufør. 120 Stillingsvernet under sykdom er dermed meget sterkt i Norge. 3.2.9 Oppfølging av den sykmeldte Det er arbeidsgiver som har hovedansvaret for å følge opp den sykmeldte, og arbeidstaker er pliktig til å samarbeide slik at sykefraværet ikke blir unødvendig langt. Innen fire ukers sykemelding skal arbeidsgiver sammen med arbeidstaker lage en oppfølgingsplan, som skal beskrive hva som skal til for at den helt eller delvis kan komme i arbeid. 121 NAV driver den videre oppfølgning av sykmeldte. 3.2.10 Inngangsvilkår for selvstendig næringsdrivende Bestemmelsene omkring sykepenger for selvstendig næringsdrivende adskiller seg fra bestemmelsene for alminnelige arbeidstakere. En selvstendig næringsdrivende har som hovedregel kun krav på 65 prosent av sykepengegrunnlaget. Videre vil det heller ikke være mulig for selvstendig næringsdrivende å få utbetalt sykepenger for de første 16 kalenderdager, som er tilfellet for alminnelige arbeidstakere. Selvstendig næringsdrivende 115 Proba samfunnsanalyse: Internasjonal sammenligning av sykefravær-delrapport 1, 2014. 116 Espen Bratberg et al: Teachers sickness absence in primary schools: A panel data multilevel analysis, 2010. 117 Folketrygdloven 8-12. 118 Folketrygdloven 8-12. 119 Arbeidsmiljøloven 15-8. 120 NOU 2004: 5, Et arbeidsliv for trygghet, inkludering og vekst. Arbeids- og sosialdepartementet. 121 Solveig Osborg Ose et.al: Oppfølging av sykmeldte-fungerer dagens regime?, Sintef., 2013. 19

blir regnet som arbeidsufør fra det tidspunkt vedkommende har meldt i fra til Arbeids- og velferdsetaten eller til lege, det finnes dog dispensasjonsunntak. 122 Selvstendig næringsdrivende har videre mulighet til å tegne forsikringer som blant annet kan sikre sykepenger med 100 prosent dekning fra første sykedag. Hovedregelen om opptjeningstid på 4 uker er også gjeldende for selvstendig næringsdrivende. 123 Det beløp av sykepenger en selvstendig næringsdrivende har krav på, beregnes som hovedregel på grunnlag av gjennomsnittet av pensjonspoengtallene. 124 3.2.11 Sammenfatning I Norge er man pliktig medlem av folketrygden, og ytelser fra folketrygden, herunder sykepenger ved arbeidsuførhet, tilfaller alle lønnsmottakere. Arbeidsgiver hefter for utbetalingen av sykepenger de 16 første dagene av sykefraværet, og det er da ingen karensdager. Stillingsvernet under sykdom er sterkt, og lønnsmottakere kan som hovedregel ikke sies opp i sykefraværsperioden. 122 Folketrygdloven 8-34. 123 Folketrygdloven 8-36. 124 Folketrygdloven 8-35. 20