Fylkesråd for næring Redegjørelse By- og regionsenterpolitikk Mo i Rana, 03.oktober 2016 Redegjørelse fra fylkesråd for næring Mona Fagerås om By- og regionsenterpolitikk Fylkesordfører; I 2014 vedtok fylkestinget oppstart av arbeidet med en regional plan for by- og regionsenterpolitikk. Denne ble fulgt opp med utarbeidelse av et planprogram. Den regionale planen vil ha fokus på byutviklingen i de 10 byene som i fylkesplanen har definert som regionsentra. Som en del av prosjektorganisasjonen sitter politikere fra de 10 bykommunene i en samrådsgruppe sammen med Husbanken, Fylkesmannen, NHO, Innovasjon Norge og Statens vegvesen. Videre har vi en administrativ kontaktperson i hver bykommune, som har vært samlet i en referansegruppe. Vi har hatt møter ca hvert halvår med samrådsgruppen og referansegruppen. Vinteren 2016 besøkte fylkeskommunen hver av de 10 kommunene, og arrangerte prosessmøter for å få innspill til planarbeidet. Til disse møtene inviterte kommunene bredt, for å få frem viktige fokusområder for hver av byene med omland. Vi har også vært opptatt av at planen skal være sektorovergripende. Vi må jobbe på tvers av sektorene for å få det trøkket vi trenger. Dette har vi fulgt opp ved å involvere blant annet Husbanken, Innovasjon Norge, Statens vegvesen med flere i utarbeidingen av planen. Som en del av kunnskapsgrunnlaget for planens kapittel om vekstkraft, ble det før jul i fjor bestilt en rapport fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Denne undersøkte byene i Nordland som innovasjonssentra. Rapporten bygger blant annet på intervju med kommunale og fylkeskommunale aktører, så vel som spørreundersøkelse blant aktører fra privat næringsliv. Rapporten fokuserer på ulike arenaer som forutsetning for innovasjon: nettverk, arbeidsfellesskap og uformelle arenaer. Rapporten synliggjør hvilke arenaer for samhandling og innovasjon vi har i dag og hvilke vi mangler. Jeg har lyst til å nevne at NIBR ønsker, på bakgrunn av arbeidet med denne rapporten, å jobbe videre med innovasjon og byutvikling i små byer fordi dette temaet er av nasjonal og internasjonal interesse. I den sammenheng har NIBR etablert et samarbeid med Nordlandsforskning og det nordiske forskningsinstituttet Nordregio om å utvikle et forskningsprosjekt rundt dette temaet. Med andre ord har fylkeskommunen allerede bidratt til å gi grunnlag for forskning rundt hvordan regioner med små og spredte byer kan tilrettelegge for byutvikling. Hva er det som er målet for en bypolitikk for Nordland slik vi har formulert det i 1
planforslaget som ble sendt ut på høring? Visjonen for by- og regionsenterpolitikken er: Nordland skal ha kompakte, bærekraftige og innovative byer. Tematisk er planarbeidet fordelt på tre felt: Attraktivitet, vekstkraft og regionforstørring. Dette omhandler områdene byplanlegging, næringsutvikling og samferdsel som er tett knyttet sammen og må sees i sammenheng. Innenfor disse temaene er det igjen formulert mål og strategier. Det er også utarbeidet forslag til et handlingsprogram med tiltak som skal rulleres hvert år. Tiltakene i handlingsprogrammet omfavner alle områder som vi mener har betydning for utviklingen av våre by- og regionsentra. Hvorfor har vi så valgt å fokusere på noen utvalgte byer og tettsteder i Nordland? Fylkestinget vedtok i desember 2014 at vi skal ha et særskilt fokus på regionsentre. Noen utvalgte byer må ha regionale funksjoner som er relevante for omlandskommunene. Da snakker vi om offentlig og privat service som dekker handels- og tjenesteomlandet til flere kommuner. I tillegg til kollektivtilbud og kulturtilbud som gjør at byen blir et knutepunkt for sin region. 31.august i år var det styremøte i Helgelandssykehuset. Et av de viktigste punktene på agendaen var kriterier for valg av lokalisering og tomt for sykehusbygg på Helgeland. I forkant av styremøtet var det utarbeidet overordnede føringer og retningslinjer til lokalisering av tomt. I denne blir det referert til fylkesplanen og en rekke andre av fylkeskommunens planer. Blant annet refereres det til det pågående arbeidet til by- og regionsenterpolitikk i Nordland. Det ert jo isolert sett glimrende at regional stat og andre statlige aktører ser til fylkeskommunens planer når de skal fatte strategiske beslutninger. I saksfremlegget til styret heter det: «Et sykehus fungerer ikke som en enhet alene, men må sees i sammenheng med andre funksjoner og utviklingstrekk som økt urbanisering, transport, rekruttering, ny teknologi og forbedrede samferdselsløsninger. Sykehus er kunnskaps- og arbeidsintensive organisasjoner. Med optimal lokalisering kan sykehus fungere som en positiv drivkraft for hele regionen og støtte opp under organisasjonens virksomhet og mål i form av rekruttering, sterke fagmiljøer og økt kvalitet i pasientbehandlingen. Feilplassering av en offentlig investering i denne størrelsesorden vil kunne få motsatt effekt. De sykehusfaglige og planfaglige kriteriene må derfor sees i sammenheng.» Og så kommer det: «En sammenstilling av kriteriene pekte ut de fire byene/tettstedene på Helgeland - Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund - som aktuelle for sykehusbygg.» Fylkesordfører; nå ble ikke vedtaket i sykehusstyret slik. Men jeg mener eksempelet fra Helgelandssykehuset gir et godt bildet av hvordan by- og regionsenterpolitikken vil kunne påvirke utviklingen av Nordland. 2
Satsingen på regionsentrene skal være med å løfte hele Nordlandssamfunnet. Tanken er at bykommunene blir motorer som driver frem utvikling i sine omland/byregioner. Samtidig er det viktig, fylkesordfører, å ha med seg at dette er en plan som ikke bare handler om de 10 byene, men om utviklingen av hele Nordland som fylke. Å jobbe med disse 10 bykommunene omfatter å jobbe med bo- og arbeidsmarkedsregioner for en stor del av befolkningen i Nordland. I planarbeidet gjenspeiles dette blant annet i tett forbindelse mellom kapittelet om regionforstørring og arbeidet med regional transportplan. I tillegg til å styrke byens vekstkraft innen næringslivet, skal bypolitikken også styrke den enkelte byens attraktivitet og tiltrekningskraft som besøkssted og sted å bo. Dette innebærer et fokus på både økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft. Fokus på fortetting og god kompetanse om bærekraftig arealbruk er blant de viktige tingene i denne delen av arbeidet. De årlige byromseminarene, som har vært arrangert i samarbeid mellom fylkeskommunen og bykommuner i Nordland, har vært viktige både som møteplasser og arenaer for økt kunnskap om byutvikling. Dette er et arbeid vi ønsker å fortsette med. I tillegg til å sette fokus på utvikling av mindre byer med et stort omland, er det en ting til ved dette planarbeidet som har vakt oppmerksomhet langt ut over vårt fylke. Vi har nemlig opprettet et faglig råd for bypolitikk som i løpet av dette året jobber parallelt med at den regionale planen utarbeides. Vi har ønsket å la oss utfordre av «eksperter» når vi nå skal skissere opp bypolitikk i Nordland. Fagrådet er sammensatt av folk fra ulike fag- og interesseområder, og har fått i oppdrag å gi konkrete råd og innspill på hvordan en fremtidsrettet bypolitikk bør uformes ut fra den type byer og bystruktur vi har i Nordland. I deres mandat ligger det også at de skal bidra til bypolitisk debatt. I august leverte Faglig råd en midtveisrapport der de legger frem Nordlandsmodellen. Her utfordres både stat, fylkeskommune og kommune til å komme videre fra gode råd til handling. Rådet foreslår at fylkeskommunen gjennom etablering av Nordlandsmodellen, skal bidra til at bykommunene gis «gjennomføringskraft til å oppnå konkrete resultater. Samtidig påpeker rådet at denne modellen «vil tiltrekke oppmerksomhet og bygge merkevare» for fylket. Vi vet at det videre arbeidet med byutvikling i kommunene i Nordland vil kreve vilje og ressurser på alle nivå. Med Nordlandsmodellen introduserer faglig råd en konsentrert og fokusert form for innsats som de mener er nødvendig for å at byene i Nordland skal ta rollen som by og håndtere utfordringer og muligheter som vi har i dette fylket. Rådet legger ikke skjul på at dette vil koste, også i form av tilførte midler. De understreker imidlertid at det i stor grad handler om å skifte tankesett, og utfordre etablerte holdninger til hvordan vi kan samarbeide om felles mål. Regional plan for by- og regionsenterpolitikk vil også ha et handlingsprogram, der visjon, mål og strategier konkretiseres. Den virkeligheten vi beskriver i planforslaget er langt på vei samstemt med det bildet det faglige rådet tegner opp av muligheter og utfordringer for Nordlandsbyene. Fra prosessmøtene i kommunene har det kommet frem ønske om å dra veksler på hverandres erfaringer og kunnskap. Bykommunene i Nordland kan gi hverandre råd og bidra til å gjøre hverandre gode. Det er også ønsket tettere samarbeid mellom næringsliv og kommunene. Privat næringsliv har behov for større kjennskap til kommunale 3
planprosesser. På den annen side har kommunene nytte av å vite hva som rører seg i næringslivet. Mer samarbeid og tidlig informasjon om for eksempel private reguleringsplanerkan være nyttig for alle parter. Mye av det vi ønsker å jobbe med er nettopp å styrke kompetanse og samhandling mellom regionsentrene slik at vi kan nå vår visjon om kompakte, bærekraftige og innovative byer. Fylkesrådet er opptatt av at vi må finne ut hvordan de gode intensjonene i den regionale planen kan virkeliggjøres. Vi ser at Faglig råd i sin midtveisrapport tydeliggjør behovet for virkemidler som fører fra plan til handling. Vi må erkjenne at en beslutning om å lage en plan for byutvikling i fylket, krever tilgjengelige ressurser. Med det menes både tilførte midler utover de vi allerede har tilgjengelige. Men like viktige er det å samordne de ressurser og kompetansen som vi allerede har på både regionalt og lokalt nivå slik at vi kan jobber mot samme mål. Her blir vi også utfordret til å tenke nytt om hvordan vi organiserer arbeidet på regionalt nivå, og bistår bykommunene til å gjøre jobben lokalt. Og vi må samtidig tenke stort nok. Vi blir utfordret til å løfte ambisjonene for byutvikling i Nordland og få staten med på laget. Er det slik at vi ønsker at våre byer skal bli kompakte og bærekraftige, krever dette en arealbruk som følger prinsippet om samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Her snakker vi ofte om fortetting. Fylkesplanen setter rammer for bærekraftig arealbruk gjennom de to kapitlene som omhandler arealpolitiske retningslinjer og regional planbestemmelse for etablering av kjøpesentra. Hva dette innebærer av utfordringer for både lokal og regional planmyndighet, vil fylkesråden for kultur, miljø og folkehelse komme nærmere inn på i sin orientering for fylkestinget i morgen. I denne sammenhengen er det viktig å merke seg at målet om fortetting og bærekraftig arealbruk stiller krav til at kommunene har kompetanse og ressurser til både å lage planer og legge til rette for utviklingsprosjekter. Dette er bakgrunnen for at Faglig råd foreslår at hver av de ti bykommunene etablerer egne «byprosjekt», og at fylkeskommunen organiserer opp et «fellesprosjekt» som bistår bykommunene i deres arbeid. Her blir vi utfordret til å organisere oss slik at vi både samordner tilgjengelige ressurser, og får staten med til å finansiere opp prosjektet utover det vi allerede har tilgjengelig. Faglig råd påpeker at selv om dette vil koste noe å bygge opp en slik organisering av arbeidet, vil det sannsynligvis koste mer å ikke gjøre det. Vi må spørre oss om hvilke konkrete grep vi kan gjøre for ikke bare å utforme, men også utøve en god bypolitikk for Nordland. I handlingsprogrammet for den regionale planen har vi foreslått en rekke konkrete tiltak, og vi har også pekt på hvilke tiltak som allerede er satt i gang, både innad i eget hus og i samarbeid med kommuner og andre aktører. Faglig råd har utfordret både fylkeskommunen, kommunene og staten på at det koster både penger og nye måter å organisere arbeidet på hvis vi skal kunne gjennomføre en ønsket bypolitikk for Nordland. Er «Nordlandsmodellen» veien å gå for at små og spredtbygde byer kan ta sin rolle som regionsentra for sitt omland? Er dette veien å gå for å tilrettelegge for utvikling av et fylke hvor næringsutvikling og innovasjon skal foregå både i og utenfor bysentrum? I løpet av året vil vi få på plass både et ferdig planforslag og en sluttrapport fra Faglig råd 4
for bypolitikk. Arbeidet med å utforme en by- og regionsenterpolitikk for Nordland er med andre ord ikke ferdig, men vi ser allerede nå at vi må gjøre noen retningsvalg for hvordan vi bruker våre ressurser for å nå de målene vi setter oss. Jeg vil utfordre fylkestingets representanter til å sette seg inn i både planforslaget som fylkesrådet har lagt fram, og skissen til «Nordlandmodellen» som Faglig råd for bypolitikk har presentert i sin midtveisrapport. Gode og konkrete tilbakemeldinger vil være verdifulle bidrag i arbeidet med å utforme en regional plan som setter rammer for utvikling av våre byer og regionsentra. Vi ønsker også at sluttrapporten fra det faglige rådet blir et godt gjennomarbeidet kritisk innspill til utformingen av bypolitikken for Nordland, og oppfordrer til å gi rådet tilbakemeldinger også på deres arbeid. 5