SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arve Hauklien Røren Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 14/3709-25 Dato: 13.10.2014 ENDRING I HALLREFUSJON - INNFØRING AV NY TILSKUDDSORDNING â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR KULTUR, IDRETT OG BYLIV/ BYSTYRET: Rådmannens forslag til vedtak: 1. Dagens refusjonsordning avvikles og gjøres om til en tilskuddsordning fra og med budsjettåret 2015. 2. Foreslåtte økning i rammen på kr 150 000/år innarbeides i 1. tertialrapport 2015 3. Ny modell gir lagseide haller et årlig fast tilskudd til drift av sine haller jf. rådmannens forslag i vedlegg 1. Tilskuddet til lagseide haller utbetales etterskuddsvis i første del av januar påfølgende år. 4. Lag som trener i andre haller får tilskudd basert på faktisk leide timer pr år(som før). Tilskuddet utbetales etter søknad så tidlig som mulig i påfølgende år. Osmund Kaldheim rådmann á Bertil Horvli byutviklingsdirektør
â ENDRING I HALLREFUSJON - INNFØRING AV NY TILSKUDDSORDNING Hensikten med saken Hensikten med saken er å få omgjort ordningen med refusjon halleie til en enklere og mer rettferdig tilskuddsordning (halltilskudd) for de klubber/lag som eier egen hall, samt for de klubber/lag som trener i andre private haller. Saksutredning I økonomiplan for 1998-2001 ble det for første gang bevilget et beløp på kr 300 000,- for å gi støtte til de lag og foreninger som hadde store deler av sin aktivitet inne i haller. Det har vært utarbeidet egne prinsipper for slik refusjon på et senere tidspunkt(gjengitt under). I 2005 sak 118/05 fattet bystyret vedtak om omlegging fra 80 % refusjon til 20 % betaling for aktiviteten i de kommunale hallene. Denne omleggingen ble av flere årsaker ikke gjennomført før i 2012. Rådmannen orienterte komiteen om status for hallrefusjonsordningen i kommunale haller 9. oktober 2012. 8. mai 2014 ble komiteen gitt en egen orientering om prinsippene for dagens ordning og om forarbeidene til ny ordning for de som fortsatt faller inn under refusjonsordningen. Ved innføring av hallrefusjon i 1998 var formålet med ordningen at den skulle gi størst mulig rettferdighet mellom de ulike idretter uavhengig om de trener ute eller inne. Treningstimer på uteanlegg har tradisjonelt vært rimeligere(gratis) å bruke enn innendørsarenaer. Ordningen skulle også være med å bidra til å holde aktivitetskontingenten i klubbene på et lavest mulig nivå. På den måten tilrettela kommunen for trening for barn og unge under 20 år uavhengig av økonomisk situasjon. Dagens prinsipper for halleierefusjon for barn og unge under 20 år: - Ordningen skal gi størst mulig rettferdighet mellom inne og uteidretter. - All bruk av gymsaler i byen skal være gratis for utøvere under 20 år - Refusjonsordningen skal være med å bidra til å holde aktivitetskontingenten på et lavest mulig nivå. - Ved knapphet på hallplass må fornuftig deling av plass være en forutsetning. - Dersom en klubb leier lokaler sammen med utenbys klubber avkortes refusjonen forholdsmessig etter antall utøvere fra utenbys/innenbys klubber. Deltakelse fra de ulike klubber skal dokumenteres med søknaden om refusjon. - Det gis kun refusjon for trening for deltakere som er medlem av idrettslaget. Unntatt fra dette er idrettsskoler som drives i henhold til NIFs barneidrettsbestemmelser. - Når juniorer og seniorer trener sammen dekkes leien ut fra andel < 20 år. Aldersfordelingen skal oppgis i søknaden. - For innendørsidretter som leier kommersielle lokaler på årsbasis refunderes normalt inntil 8 mnd og da for andelen medlemmer under 20 år. Mangelfulle eller unøyaktige opplysninger kan medføre at søknaden avslås. - Det gis ikke refusjon til trening i kommersielle helsestudio
Det refunderes inntil 80 % av utgifter knyttet til leie av lokaler brukt til trening for barn og unge under 20 år. Utbetaling av refusjonen gjøres etterskuddsvis. Over tid er bevilgningen til denne ordningen økt til kr 1 850 000,- i 2014 som følge av økte søknadsbeløp. Dagens modell for refusjon har skapt diskusjon om tolkning av regler for tildeling, samt utfordret den økonomiske rammen som har vært tilgjengelig for refusjon. Idretten reiser spørsmål om hva som omfattes av dagens ordning, og utfordrer prinsippene som i seg selv er uklare og åpne for tolkning. Rådmannen legger til grunn at dagens modell med hallrefusjon med tilhørende kriterier ikke lenger er en egnet modell, og at det er behov og ønske om en omlegging av ordningen. Med bakgrunn i de senere års endring av refusjonsordning (for alle kommunale haller) foreslår rådmannen nå en økonomisk ekvivalent modell for tilskudd til de lag/foreninger som eier egne haller. For lag som trener i ande haller(eller i haller utenfor Drammen kommune) foreslås det å beholde en ordning hvor tilskuddet beregnes ut fra faktisk trente timer etter søknad. Forslag til ny modell I den nye modellen som foreslås beregnes det en teoretisk kapasitet pr hallflate. Teoretisk kapasitet beregnes med utgangspunkt i åpningstider for kommunale haller(30 timer/uke i 40 uker/år). Det antas en nyttegrad for barn og unge under 20 år pr bane. Tilskuddet pr hallflate(for en lagseide hall) blir da: teoretisk kapasitet * nyttegrad barn og unge *( 0,8 * leiebeløp pr flate i Dr.hallen) Tilskudd/år = (30 timer/uke * 40 uker/år) * 0,8 * (0,8*365 kr/time i Dr.hallen) = 280 320,- Denne modellen gir de lag og foreninger som trener i lagseide haller et tilskudd som tilsvarer det de som leier i kommunale haller får subsidiert for samme treningstid. Dette blir derfor sammenliknbart med den ordningen som gjelder for de som trener i kommunale haller. Modellen løser problemstillingene knyttet til beregning av stønad til de som eier egen hall. For de lag og foreninger som trener i kommersielt leide lokaler blir beregningen av tilskuddet tilsvarende som dagens ordning. Andelen lag som trener i kommersielle lokaler er relativt liten i forhold til de som trener i lagseide anlegg. Eksempelvis vil barn og unge under 20 år i en klubb som trener i en privat hall 2 t/uke * 40 uker/år * (365kr/time i Drammenshallen * 0,8) få kr 23 360,- i tilskudd pr år(som før). Prinsipper for tilskudd i ny modell 1. Tilskudd gis til aktivitet for barn og unge under 20 år 2. Tilskuddet beregnes slik at det tilsvarer den subsidiering som lag som trener i kommunale haller gis igjennom 20 % betaling av full leiesats(80 % subsidiering) 3. Der hvor tilskuddet går til klubb som eier egen hall gis støtten til hovedforeningen i klubben 4. Tilskudd gis til idretter som trener inne i perioder av året, men ikke har egen særidrettshall tilpasset sitt bruk i Drammen(eksempelvis ishall) 5. Det gis kun tilskudd til klubber/idrettslag fra Drammen som er tilknyttet Norges idrettsforbund. 6. Det gis ikke tilskudd til trening i kommersielle treningssentre
7. Dersom en klubb leier lokaler sammen med utenbys klubber avkortes tilskuddet forholdsmessig. Slikt samarbeid skal dokumenteres i søknad om tilskudd. 8. Når det er fellestreninger med > 20 og < 20 skal aldersfordeling oppgis i søknad. 9. Tilskudd til klubber som eier egen hall skal gjenspeile den støtten som gis til klubber som trener i kommunale haller. 10. En forutsetning for tilskudd til lagseide idrettshaller er at lag/foreninger kan leie timer i lagseid hall for samme subsidierte pris som i kommunale haller(gjelder for de < 20 år). Egne samtaler med idretten/klubber og økonomiske konsekvenser Administrasjonen har over en 1-års periode hatt møter med idretten representert ved Drammen idrettsråd og de lag og foreninger som eier egne haller hvor nye modeller har vært diskutert. I disse samtalene har det fremkommet at klubbene ønsker en likebehandling i forhold til de som trener i kommunale haller. Videre at en eventuell ny modell må gjenspeile hva de forskjellige idrettsklubbene faktisk trener i sin egen hall. Drammen idrettsråd og klubbene har kommet frem til at det normalt trenes ca 36 timer/uke og at hallene er åpne i 42 uker av året, samt at andelen barn og unge i deres haller er ca 90 %. Dette gir tilsvarende tilskuddsutregning pr hallflate = 36 timer/uke * 42 uker/år * 0,90 * (0,8 * 365,- kr/time) = kr 397 354,-. Ved forrige endring i hallrefusjonsordningen i 2012(for kommunalt eide haller), ble det på grunn av at modellen var basert på etterskuddsutbetaling, gjennomført en overgangsordning slik at idretten ble kompensert for etterslepet i ordningen. En tilsvarende overgangsordning for de lagseide hallene i denne omgang vil beløpe seg til ca kr 1,2 millioner som en engangsutbetaling. Rådmannens vurdering Det totale anleggstilbudet som tilbys i Drammen består blant annet av den aktiviteten som drives i kommunalt eide haller, aktivitet som drives i lagseide haller, og aktivitet som drives i kommersielle og private anlegg. Det er et mål for Drammen at alle innbyggere skal være fysisk aktive og ha god helse, og det blir derfor viktig at Drammen kommune opprettholder og støtter opp om det frivillige initiativ som ligger i drift av lagseide anlegg. Igjennom økonomisk støtte til lagseide anlegg bidrar kommunen til å opprettholde et variert og mangfoldig treningstilbud til befolkningen. I flere av de lagseide hallene er det gjort egne leieavtaler med lokale skoler om bruk av hallen til kroppsøving på dagtid. Med dette forslaget ønsker rådmannen å bidra til; Følge opp strategier i temaplan for å bidra til økt aktivitet Sikre et stabilt og godt idrettstilbud til barn og unge i de lagseide hallene i byen Sikre stor grad av forutsigbarhet for hvilken støtte klubbene kan forvente å få Følge opp strategi fra frivillighetsmelding om mindre byråkrati Bidra til bedre rammebetingelser for de idretter som ikke har noe innendørstilbud i Drammen Forutsigbare økonomiske forpliktelser for Drammen kommune Som utgangspunkt for beregning av et tilskudd har rådmannen vært opptatt av å sidestille tilskuddet med den støtten som gis til lag som trener i kommunalt eide haller(eksempelvis Drammenshallen).
Drammenshallen er åpen for aktivitet fra kl. 16:00 til kl. 22:00 alle hverdager hver uke i ca 40 uker i året. Dette gir 30 timer med aktivitet hver uke i 40 uker pr hallflate. Drammenshallen er som et prøveprosjekt også åpen i helgene, men ordningen har frem til nå vært lite benyttet. Da det økonomiske tilskuddet som gis kun skal gis til barn og unge under 20 år må det nødvendigvis gjøres en skjønnsmessig vurdering av hvor mye av åpningstiden i en hall som blir benyttet av barn og unge. Rådmannen baserer seg på erfaringstall hentet fra kommunale haller og setter satsen for en flerbrukshallflate til 0,9 av full kapasitet(dvs. 90 % av tiden benyttes til trening for barn og unge under 20 år). Nyttegrad barn og unge for særidrettshall som tennishall settes til 0,5. Grophallen som eies og driftes av Drammens turnforening er en mindre hall og blir derfor i samråd med idrettsrådet skjønnsmessig juster til halv sats av en flerbrukshall. Rådmannen ønsker å imøtekomme idrettens rapporterte treningsmengder noe i sine haller og legger opp til en beregning med 32 timer/uke i 41 uker/år samt en nyttegrad på barn og unge på 90 %. Dette gir følgende tilskudd pr hallflate i en flerbrukshall: Tilskudd/år = 32 timer/uke * 41 uker/år * 0,9 * (0,8*365 kr/time i Dr.hallen) = 344 794,- Dette er noe lavere enn det idretten selv rapporterer i antall treningstimer, men mer enn det som normalt beregnes for åpningstider i de kommunale hallene. Med de foreslåtte treningstidene vil det samlede tilskuddet pr år beløpe seg til ca kr 2 000 000,-.(dagens ramme er på kr 1 850 000,-) Med den foreslåtte modellen vil tilskuddet til lag som eier egne haller kunne betales ut ved årets start, til forskjell fra dagens ordning hvor refusjonen blir betalt ut i mai/juni. Klubbene vil da i praksis ha utgifter til halldriften i et ½ år før tilskuddet fra kommunen blir utbetalt. Rådmannen mener derfor det ikke er behov for noen overgangsordning. Ved årlige justeringer av leieprisene i Drammenshallen vil det med forslag til ny modell måtte gjøres en årlig justering for tilskuddet til de lagseide hallene(jf utregningsmodell). Vedlegg: 1. Tabell med økonomiske konsekvenser ved omlegging til ny tilskuddsordning. 2. Idrettsanleggspriser i Drammen kommune i 2014 og 2015 (med ny modell) Vedlegg 1: RÅDMANNENS FORSLAG Aktivitet i egne haller: Tilskudd i kr Glassverket IF kr 344 794 Konnerud IF kr 344 794
Drammens Turnforening* kr 172 397 Drammen Tennisklubb* kr 191 552 Åssiden IF** kr 344 794 Aktivitet i private/andre haller: Drammen bokseklubb kr 140 000 Drammen innebandyklubb kr 15 000 Drammen bordtennisklubb kr 10 000 Drammen sportsdanserklubb kr 94 000 Drammen Shotukan karatek. kr 9 000 Elvebyen sportsdansere kr 39 000 Sirens Cheerdanceklubb kr 73 000 Ypsilon Kickboxingklubb kr 75 000 Drammen Kickboxingklubb kr 75 000 Utendørsidretter (estimert) kr 100 000 Totalt kr 2 028 330 For aktivitet i private/andre haller er det tatt utgangspunkt i fjorårets søknader. *Drammen tennisklubb har en lavere nyttegrad for barn og unge under 20 år enn de andre(estimert til 50 %) *Grophallen som eies av Drammen turnforening er en mindre hall og justeres til halv sats av flerbrukshall ** Åssiden IF eier Berskoghallen sammen med to andre klubber. Brukstiden er satt til 1 hallflate for Åssiden IF. *** Idretter som trener inne og ikke har noe halltilbud i Drammen vil være berettiget til tilskudd(summen er estimert). á