Til FSC, Norge. Høring første utkast til norsk FSC-standard. Vedlagt følger vår høring til utkast til norsk FSC-standard.

2009-01-20 Til FSC, Norge Høring første utkast til norsk FSC-standard Vedlagt følger vår høring til utkast til norsk FSC-standard. Våre standpunkter er basert på observasjoner av utviklingen i skoglandskapet over lang tid med fokus på skogsdrift og følgene av ulike inngrep/tiltak vi ser i den forbindelse. Vi har de siste par-tre åra særlig undersøkt etterlevelsen av de standardene som er grunnlag for det sertifiserte skogbruket, dvs. ISO 14001/Levende Skog-standard/PEFC. Vår konklusjon er at skogbruket ikke ivaretar biologisk mangfold og opplevelsesverdier. Etterlevelsen av Levende Skog-standard er meget dårlig, og 3. partkontrollen (revisjonen) er nesten fraværende når det gjelder de praktiske skogbrukstiltak. Vi har redegjort for dette i flere brev til Rådet for Levende Skog og sertifikatansvarlige. Vi kan ikke se at det fremlagte utkastet til FSC-standard i nevneverdig grad forbedrer standardgrunnlaget. Det er i praksis en videreføring av Levende Skog-standard. De viktigste mangler er: Hogstformer med negative miljøkonsekvenser Kantsoner mangler økologisk og estetisk funksjon Biologisk viktige områder opptar for lite areal og mangler i mange viktige miljøer Opplevelsesverdier/estetikk er dårlig ivaretatt Utkastet til FSC-standard vil muliggjøre fortsatt fragmentering, utarming og tap av biologisk mangfold i skoglandskapet. I vårt høringsinnspill kommer vi med en rekke forslag som vil kunne hindre denne utviklingen. 1

Vi avviser også flere nye og potensielt problemskapende satsingsområder: Sprøyting, gjødsling, markberedning (delvis), fremmede treslag og plantasjer. Konsekvensene er usikre og en føre-var-tankegang må vektlegges. Vi vil at det skal være forbud mot hogst og tynning i den viktigste yngeltiden. Det kan være en tomånedersperiode som flytter seg geografisk med antatt start for yngling (med hovedvekt på fuglefauna). Det er mulig at så mye som 50 000 fuglehekkinger går tapt årlig i landet p.g.a. hogst. Vi har ikke implementert forslaget i utkastteksten, men fremmer det her. Vi ser ingen forbedring av 3.partkontrollen (revisjonen) i den nye standarden til tross for problemene med kontrollen av Levende Skog-standard. Standarden mangler en gjennomgående erkjennelse av at naturlig utviklet skog er det biologisk optimale. Konsekvensen må være et skogbruk med mest mulig naturhermende prosesser. Det er nødvendig for å sikre bærekraftig utvikling i et langsiktig perspektiv. Vårt forslag til FSC-standard er et skritt i den retning. Med vennlig hilsen Interessegruppa Mer Villmark Nå Bård Andersen 2

2009-02-02 Til FSC, Norge Sammendrag av høringssvar for norsk FSC-standard Interessegruppa Mer Villmark Nå har på bakgrunn av erfaringsmateriale konstatert noen hovedproblemer med det sertifiserte skogbruket. De viktigste er: Hogstformer med negative miljøkonsekvenser Kantsoner med manglende økologiske og estetiske funksjoner Biologisk viktige områder opptar for lite areal og mangler i viktige miljøer. Opplevelsesverdier/estetikk er dårlig ivaretatt. Dårlig fungerende 3. partkontroll (revisjon). Dette skyldes både overnevnte standarders (ISO 14001/Levende Skog-standard/PEFC) faktiske krav og dårlig etterlevelse. På denne bakgrunn har vi foreslått en rekke forandringer i forhold til det standardutkast som er ute på 1. høring. De viktigste er: Andelen biologisk viktige områder (BVO) som skal stå urørt (eller forbedres) økes fra 5 til 10 %. Områder fredet etter naturvernloven inkluderes ikke i denne arealandelen. Løvandelen pr. eiendom økes fra 10 til 20 % av volum i hogstklasse 3, 4 og 5. Strengere krav til hogstformer: Krav om skogkorridorer på flatehogster over 100 dekar, og krav til stor tretetthet i frøtrestillinger. Vi ber om 5-dobling av antallet livsløpstrær pr. dekar hogst og krav om gjensetting av levende, grove løvtrær. Det skal ikke hogges på tresatt impediment. Strengere krav til kantsoner med i snitt en dobling av nåværende normer og forbud mot plukkhogst i sona, dessuten krav til å avsette soner under stup/brattheng. Det innføres areal- og breddeterskler for øyer og odder/nes som kan hogges. Ingen nedre arealgrense for myrer og sumpskoger som skal ha kantsoner. 3

Forbud mot grøfterens i sumpskog. Krav om å gjensette arealer urørt etter skogbrann Krav om forbud mot hogst og tynning i en lokalt tilpasset 2-månedersperiode under hekke- /yngeltiden med hovedvekt på fuglefauna. Alle overnevnte punkter begrunnes med behovet for å sikre viktige livsmiljøer for planter og dyr, sikre skoglig kontinuitet og dempe fragmentering av skoglandskapet, samt sikre landskaps- og opplevelsesverdier. Vi avviser flere nye potensielt problemskapende innsatsområder: gjødsling, sprøyting, fremmede treslag og plantasjer. Når det gjelder markberedning tillates kun flekking ved plantepunktet. Vi begrunner disse standpunktene med usikre konsekvenser som utløser en før-var-holdning. Vi vil ha strengere krav til 3. partkontrollen når det gjelder hyppighet og straffereaksjoner. Dette er et sammendrag av våre viktigste innspill. Hele vårt høringsutkast (noe revidert pr 02.02.2008) ligger vedlagt. Med vennlig hilsen Interessegruppa Mer Villmark Nå Bård Andersen 4

Første utkast til FSC-standard 1 for Norge per 9.1.2009. 2Kommentarer fra Interessegruppa Mer Villmark Nå er markert med grønn farge. 3 Blå tekst er FSC-tekst og kan ikke endres, svart tekst er ordrett Levende Skog tekst, rød tekst er ny tekst 4 utarbeidet av FSC-arbeidsgruppa eller endringer gjort i Levende Skog teksten. Klamme parentes [ ] viser til tekst 5 som det knytter seg uenighet til eller tekst som vurderes utelukket fordi den dekkes inn andre steder i standarden. 6 7 Prinsipp 1: Overholdelse av lover og FSCs prinsipper 8 Skogforvaltningen skal respektere alle relevante lover i det aktuelle landet, internasjonale 9 traktater og avtaler som landet har underskrevet, samt leve opp til alle FSCs prinsipper og 10 kriterier. 11 12 1.1 Skogforvaltningen skal respektere lover og forskrifter og administrative krav, også 13 regjeringers krav. 14 15 IND 16 1.1.1. Skogeier skal ha rutiner som sikrer at lovverk og andre myndighetskrav blir fulgt ved 17 drift av skogeiendommen. 18 19 1.1.2. Skogeier skal sørge for at de nødvendige tiltak blir gjennomført dersom lovverk og 20 andre myndighetskrav ikke oppfylles på skogeiendommen. 21 22 1.1.3. Omdisponering av skogareal til andre formål enn landbruksformål reguleres av norsk 23 lovverk, herunder Plan- og bygningsloven og Jordloven, og kan bare skje når myndighetene 24 etter en total samfunnsmessig vurdering har gitt skogeier nødvendige tillatelser. 25 26 VER 27 Kontroll av kunnskap om regelverket, kontroll av rutiner, kontroll av gjennomførte tiltak 28 29 1.2 Alle relevante og lovlig foreskrevne avgifter, skatter og andre akseptable økonomiske 30 krav skal betales. 31 32 IND 33 1.2.1 Skogeieren skal betale de skatter og avgifter som er knyttet til skogbruket, og kunne 34 dokumentere dette. 35 36 1.2.2. Skogeieren skal gjennom avtaler med underleverandører kreve at entreprenører eller 37 andre som gjennomfører oppdrag i skogen oppfyller kriteriet. 38 39 VER 40 Kontroll av dokumentasjon, kontroll av regnskap, org. nummer, faktura nummer. 41 42 43 1.3 I underskriftsland må forordningene i alle bindende internasjonale avtaler, som for 44 eksempel CITES, ILO-konvensjonene, ITTA og Konvensjonen om biologisk mangfold, 45 overholdes. 46 47 IND 48 1.3.1. Skogeieren og/eller sertifikatholder skal respektere alle bindende internasjonale avtaler. 49 [Der myndighetene har innarbeidet avtalene i norsk lovverk forholder skogeier seg til 5

50 lovverket]. 1 2 VER 3 Kontroll av rutiner, jf ind. 1.1 4 5 1.4 Konflikter mellom lover, regler og FSCs prinsipper og kriterier må evalueres med tanke 6 på sertifisering fra sak til sak av sertifiseringsorgan og involverte eller berørte parter. 7 8 IND 9 1.4.1. Der lover og forskrifter regulerer næringsvirksomhet i skog, gjelder i prinsippet 10 myndighetspålagte bestemmelser foran de krav som for øvrig er gitt i denne standarden1. 11 Skogeier kan imidlertid kun avvike fra standardens krav dersom myndighetene har gitt et 12 skriftlig pålegg om dette som gjør dette nødvendig. 13 14 1.4.2. Ved gruppesertifisering skal skogeier melde slike pålegg til sertifikatholder. Ved 15 sertifisering av enkelteiendom meldes det til sertifiseringsorgan. Slike tilfeller skal omtales i 16 den årlige revisjonsrapporten. 17 18 VER 19 Kontroll av pålegg som fører til at standardens krav må avvikes 20 21 Fotnote: 1 Den norske standarden bygger på lover og forskrifter og innebærer høyere ambisjonsnivå og/eller mer 22 detaljerte regler enn lovverket. 23 24 1.5 Et sertifisert forvaltningsområde skal beskyttes mot ulovlig høsting, bosetting og annen 25 ikke-godkjent aktivitet. 26 27 IND 28 1.5.1. Kun skogeier og de han/hun bemyndiger har rett til å gjennomføre skogbrukstiltak på 29 eiendommen. Unntaket er utnytting av eventuelle rettigheter til å ta ut trevirke i skogen. 30 31 1.5.2. Dersom ulovlig uttak av tømmer blir registrert på eiendommen av skogeier selv eller 32 andre, skal skogeier treffe tiltak for å stoppe/forhindre slik aktivitet. 33 VER 34 Kontroll av dokumentasjon av ulovlig hogst 35 36 1.6 Skogeiere og forvaltere må vise en langsiktig forpliktelse til å respektere FSCs prinsipper 37 og kriterier. 38 39 IND 40 41 1.6.1. Skogeier forplikter seg til å følge nasjonal FSC-standard. 42 43 1.6.2. Skogeier forplikter seg til å tilpasse seg revidert standard seinest 1 år etter av FSCs 44 akkrediteringsenhet har godkjent standarden. 45 46 1.6.3. Skogeier forplikter seg til at standarden etterleves også når andre gjennomfører tiltak i 47 skogen. 48 49 1.6.4 Skogeier skal ha et offentlig tilgjengelig policydokument, der skogeier erklærer sin 50 langsiktige forpliktelse til å følge den norske FSC-standarden. 6

51 1.6.5. Skogeier som er ansvarlig for alvorlige brudd på standarden, vil bli 1 suspendert eller 2 fratatt sitt sertifikat for 3, 6 eller 12 måneder etter alvorlighetsgrad, og vil ikke kunne bli sertifisert på nytt før: 3 a. Det foreligger et plandokument som viser hvordan standarden skal følges opp. 4 b. Sertifikatholder eller sertifiseringsorgan har kontrollert oppfølgingen av den norske 5 FSC-standarden i felt. 6 c. Nasjonalt FSC-organ er orientert. 7 Ved gjentatte alvorlige brudd på standarden fratas sertifikatet for 1-5 år. 8 1.6.6. Samme prosedyre som i 1.6.5 gjelder for eventuell sertifisering av eiendommer hvor det 9 i seinere tid er gjennomført tiltak som åpenbart er i strid med hensikten med sertifiseringen. 10 11 VER 12 Policydokument, sertifiseringskontrakt, langsiktig plandokument. 13 14 15 Prinsipp 2: Rettighetsforhold og ansvar 16 Eier- og rettighetsforhold til skog og mark skal være klart beskrevet og juridisk dokumentert. 17 18 2.1 Det skal framlegges klar dokumentasjon for langsiktige rettigheter til å utnytte skogen 19 (f.eks. skjøte, hevdvunne rettigheter eller leieavtaler). 20 21 IND: 22 2.1.1. Dokumentasjon for hjemmel til skogeiendom og rett til å drive skogbruk på 23 eiendommen kan være skjøte eller bindende avtale. Der det er flere eiere skal alle forplikte 24 seg til kravene i sertifiseringen. 25 26 VER: 27 Dokumentasjon i form av skjøte eller avtale som stadfester rett til å drive skogbruk. 28 29 30 2.2 Lokalsamfunn med hevdvunne rettigheter eller bruksretter skal beholde innflytelse på 31 skogbehandling i tilstrekkelig grad til å ivareta sine rettigheter eller bruksretter, med mindre 32 de bevisst overdrar kontrollen til andre aktører. 33 34 IND: 35 2.2.1 Skogeier eller skogeiers representant skal respektere allmennhetens rett til fri ferdsel, 36 samt rett til å plukke bær og sopp innenfor de rammer som settes av Friluftsloven og annet 37 lovverk 38 39 2.2.2 Næringsutøvelse på skogarealene skal gjennomføres slik at det faktiske innhold i den 40 frie ferdselsretten opprettholdes. 41 42 2.2.3 Skogeier skal innen rammene av rimelig næringsutnytting og privatlivets fred bidra til 43 hensiktsmessige løsninger for anlegging av stier, skiløyper, rasteplasser o.l. og for uteområder 44 for barnehager, skoler og skolefritidsordninger, og gi tillatelse til slike når det ikke er i strid 45 med viktige næringsmessige eller økologiske hensyn. Dette endrer ikke rettighetsforholdene 46 etter Friluftsloven. 47 48 2.2.4 Skogeier eller skogeiers representant har kjennskap til og respekterer rettigheter knyttet 49 til området som kan ha betydning for skogbruket, slik som bruksretter, servitutter, sedvanerett 7

50 mv. 1 2 2.2.5 Skogeier eller skogeiers representant informerer berørte interesser ved større 3 skogbrukstiltak som kan ha betydelig konsekvens for bruksretter, servitutter, sedvanerett mv. 4 Kontakten dokumenteres. 5 6 7 VER: 8 Kjennskap til allemannsrett og lokal bruk av skogen. 9 Kjennskap til beiteretter og bruksretter til skogarealet. 10 11 12 2.3 Tvister om bruksrettigheter skal løses ved hensiktsmessige prosesser. Omstendighetene 13 rundt og statusen for større tvister skal klargjøres i forbindelse med sertifisering. Eiendommer 14 med omfattende konflikter vil normalt ikke kunne sertifiseres. 15 16 IND: 17 2.3.1: Skogeier eller skogeiers representant skal håndtere, besvare og i ettertid kunne dokumentere 18 bruksrettstvister. 19 20 2.3.2. Skogeier eller skogeiers representant skal aktivt bidra til å løse eventuelle 21 bruksrettstvister. Uløste tvister kan eventuelt løses i rettsapparatet. Viser til pkt 4.5.2. 22 23 24 VER: 25 Kontrollere og bedømme om tvister foreligger og evt. vurdere betydning i forhold til 26 sertifisering. 27 28 29 Prinsipp 3: Urfolks rettigheter 30 Urfolks juridisk etablerte rettigheter og sedvanerett for eie, bruk og forvaltning av land, 31 områder og ressurser må anerkjennes og respekteres. 32 33 3.1 Urfolk skal kontrollere skogforvaltningen innenfor sine landområder, med mindre de 34 bevisst har overdratt kontrollen til andre aktører. 35 36 IND: 37 38 3.1.1 Skogeier eller skogeiers representant skal akseptere og ta hensyn til den reindrift som 39 drives på Finnmarkseiendommen1 og i de samiske reinbeiteområdene2. 40 41 3.1.2. Skogeier eller skogeiers representant skal sikre at retten til beite i utmark etter 42 reindriftsloven sikres. 43 44 3.1.3 Skogeier eller skogeiers representant skal forsikre seg om at retten til å disponere grunn 45 i utmark til nødvendige hytter og gammer for folk og buer og stillinger som trengs til 46 oppbevaring av løsøre og matvarer etter reindriftsloven sikres. 47 48 3.1.4 Skogeier eller skogeiers representant skal forsikre seg om at retten til å føre opp arbeids49 og sperregjerder, slakteanlegg, broer og andre anlegg som er nødvendig for reindriften sikres. 50 8

3.1.5. I de samiske reindriftsområdene skal de som har rett til å utøve reindrift 1 ha rett til 2 trevirke til eget bruk i forbindelse med lovlig utøvelse av reindrift, jf reindriftsloven. 3 4 Retten til trevirke gjelder lauvtrær, busker, einer, vidjer, bjørkeris, selvtørrede bartrær og tørt 5 vindfall, nedfalne greiner og kvister, stubber, never og bark, når virket skal brukes til: 6 - brensel 7 - gammer, koier, buer eller stillinger for oppbevaring av løsøre og matvarer 8 - teltstenger, redskaper og enklere bruksting 9 - arbeidsgjerder (trøer, ringgjerder) 10 - garving 11 12 3.1.6. Friskt lauvtrevirke kan ikke tas så fremt det på stedet eller i nærheten finnes annet virke 13 som er tjenlig for formålet. Skogeieren kan kreve betaling for friske lauvtrær som tas i privat 14 skog. 15 16 VER 17 Status som samisk reinbeiteområde, dokumentasjon av konflikter. 18 19 Fotnote 1: Finnmarkseiendommen (opprinnelig statens umatrikulerte grunn i Finmark) ledes av et styre med 20 representanter valgt av Sametinget og Finnmark fylkesting. 21 Fotnote 2: De samiske reinbeiteområdene finnes i de delene av Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, 22 Sør-Trøndelag og Hedmark hvor reindriftssamene fra gammelt av har utøvet reindrift, jf reindriftsloven. 23 24 3.2 Skogforvaltningen skal, verken direkte eller indirekte, true eller forringe urfolks ressurser 25 eller rettigheter. 26 27 IND 28 3.2.1. Skogeier skal respektere og ta hensyn til samiske rettigheter. Finnes samiske rettigheter 29 på eiendommen, skal de ivaretas. 30 31 3.2.2. Eventuell Det skal ikke skje markberedning på arealer med reinlavv, skal gjennomføres på en skånsom 32 måte, jf. ind. 6.5.10 og 6.5.11. 33 34 VER 35 Dokumentasjon av samiske rettigheter, feltkontroll. 36 37 3.3 Steder med spesiell kulturell, økologisk, økonomisk eller religiøs betydning for urfolk skal 38 klart identifiseres i samarbeid med urfolkene selv og anerkjennes og beskyttes ved 39 skogforvaltningen. 40 41 IND 42 3.3.1. Innenfor de samiske reinbeiteområdene skal skogeier dokumentere og ta hensyn til 43 kjente plasser av spesiell betydning for samene kulturelt, økologisk, økonomisk og religiøst. 44 Dette gjelder bl.a. alle samiske kulturminner eldre enn 100 år, kalvingsområder og områder 45 med sennegras. 46 47 VER 48 Dokumentasjon av spesielt viktige plasser. 49 50 9

3.4 Urfolk skal ha kompensasjon for bruk av deres tradisjonelle kunnskaper om anvendelse 1 av arter i 2 skogen eller forvaltningssystemer i skogsdrift. Ved slik kompensasjon skal det foreligge en formell 3 avtale før skogsdrift igangsettes. 4 5 IND 6 3.4.1. Kriteriet er ikke relevant for norske forhold da slik tradisjonell kunnskap ikke benyttes i 7 moderne norsk skogbruk. 8 9 10 4 Prinsipp #4: Samfunnsrelasjoner og arbeiderrettigheter 11 Skogforvaltningen skal opprettholde eller bedre den langsiktige sosiale og økonomiske situasjonen til 12 arbeiderne og lokalsamfunnet. 13 14 4.1 Lokalsamfunn i eller nær skogforvaltningsområdet skal gis muligheter for sysselsetting, 15 opplæring og andre tjenester. 16 17 IND: 18 4.1.1. Skogeierens forvaltningsplaner skal bidra til langsiktig sosial og økonomisk trygghet 19 for arbeiderne og lokalsamfunnene. Jamfør ind. XX (Fylles inn senere). 20 21 [4.1.2. Skogeier skal prioritere lokale entreprenører/kontraktører og leverandører av tjenester 22 så sant disse kan tilby tjenester på lik linje med alternativer fra andre områder.] 23 24 4.2 Skogforvaltningen skal som et minimum overholde alle relevante lover og regler som 25 gjelder helse, miljø og sikkerhet for arbeiderne og deres familier. 26 27 IND: 28 4.2.1: Skogeier og/eller den som utfører arbeid i skogen for vedkommende, skal ha nødvendig 29 kunnskap om arbeidsteknikk og førstehjelp, samt det regelverk som gjelder for helse, miljø og 30 sikkerhet ved skogsdrift (jf. Forskrift om xx (Fylles inn senere)). 31 32 4.2.2: Skogeier må kunne dokumentere at alminnelige sikkerhetsmessige og velferdsmessige 33 hensyn ivaretas både for egne ansatte og i entreprenørbedrifter. Dette gjøres gjennom 34 kontrakter eller skriftlige avtaler undertegnet av representant for entreprenørbedrifter, at 35 entreprenører og/eller kontraktører som utfører arbeid i skogen for vedkommende overholder 36 de samme standarder som kreves av skogeiere med arbeidsgiveransvar se ind. XX (Fylles inn 37 senere). 38 39 4.2.3: Skogeier som arbeider i egen skog skal følge alminnelige sikkerhetsbestemmelser. Se 40 ind. 4.2.1. 41 42 VER: 43 Internkontrollsystem hos bedrifter som skal ha det 44 Opplæringsplaner 45 Kontakt med berørte fagforeninger 46 Entrepenøravtale 47 48 4.3 Arbeidernes rett til å organisere seg og forhandle med arbeidsgiver skal sikres slik det 49 framgår av ILO-konvensjonene 87 og 98. 50 1 IND: 10

2 4.3.1 Skogeier skal følge gjeldende lovverk som berører rettigheter for arbeidstakere. 3 4 4.3.2. Skogeier er bundet av kollektivavtale for sine ansatte og skal følge god skikk i 5 arbeidslivet. 6 7 8 VER: 9 Ansettelsesavtale 10 Forhandlingsprotokoll 11 Medlemsskap i fagforening 12 Kontakt med fagforening 13 Entrepenøravtale 14 Forsikringsavtaler 15 16 4.4 Forvaltningsplanlegging og drift skal ta hensyn til resultatene fra evalueringer av sosial 17 påvirkning. Konsultasjoner med relevante aktører som er direkte berørt av forvaltningens 18 virksomhet skal opprettholdes og videreføres. 19 20 IND: 21 22 4.4.1. [Store skogeiere] skal identifisere, [overvåke] og dokumentere sosiale effekter av 23 virksomheten og gjennomføre påviselige tiltak for å styrke positive effekter og 24 motvirke/hindre negative effekter. 25 26 4.4.2. Store skogeiere forvaltere skal ta initiativ til og opprettholde en åpen, dokumentert 27 dialog med lokalsamfunn og andre partsgrupper som er direkte berørt av virksomheten. 28 29 4.4.3. Store skogeiere forvaltere [skal innarbeide og ta hensyn til friluftsliv og andre sosiale 30 hensyn i forvaltningsplaner som] skal kunne framvises på forespørsel. 31 32 4.4.4. Store skogeiere skal utpeke kontaktperson(er) som er ansvarlig for behandling og 33 dokumentasjon av henvendelser fra partsgrupper som er knyttet til virksomheten og for å gi 34 tilfredsstillende tilbakemeldinger. 35 36 4.4.5. Skogeier skal ta vare på automatisk fredete kulturminner1,2, og ta hensyn til andre 37 verdifulle kulturminner. 38 39 4.4.6. Skogeier skal ikke aktivt etablere ny skog på kulturmarker mindre enn 5 dekar i 40 skoglandskapet. 41 42 4.4.7. Skogeier kan bare unntaksvis etablere skog der omdisponering er godkjent av 43 kommunen etter 9 I Jordloven, forutsatt at det ikke er i strid med hensyn til verdifulle 44 kulturminner eller kulturmiljøer3.eller miljøhensyn. 45 46 4.4.8. Skogeier er ansvarlig for å gjøre seg kjent med hva som er registrert av kulturminner i 47 skogen og ta hensyn ved hogst og skogbehandling. Et godt hjelpemiddel er å sørge for riktig 48 markering av Kkjente kulturminner og kulturmiljøer skal være dokumentert i skogbruksplanen. 49 4.4.9: Et sammendrag av revisjonsrapportene som viser hvilke avvik og observasjoner 1 som er 2 funnet, skal være offentlig tilgjengelig. Revisjonsrapporten skal være utarbeidet av ekstern off. akkreditert 11

3 revisor. 4 5 Fotnoter: 6 1 Alle kulturminner fra før 1537 og alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet. 7 2 Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det 8 knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. I skogen vil det være mange kulturminner som ikke er 9 automatisk fredet som følge av alser. Også blant disse er det verdifulle kulturminner som det skal tas hensyn til. 10 3 Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller samenheng. 11 12 VER: 13 Miljøoversikter 14 Revisjonsrapporter 15 Rutiner 16 Oversikt over innkommende klager og behandlingen av disse 17 18 19 4.5 Klager skal håndteres på en hensiktsmessig måte. På samme vis skal det gis rimelig erstatning for 20 tap eller skade som krenker juridisk rett eller sedvanerett, herunder eiendom, ressurser eller andre 21 deler av lokalbefolkningens utkomme. Det må treffes tiltak for å unngå denne type tap eller skader. 22 23 IND: 24 25 4.5.1: Grunneier skal ha kunnskap om og respektere bruksretter, tinglyste servitutter, heftelser og 26 lignende på eiendommen. 27 28 4.5.2: Grunneier skal håndtere, besvare og i ettertid kunne dokumentere klager og erstatningskrav. 29 Uløste tvister kan eventuelt løses i rettsapparatet. 30 31 VER: 32 Oversikt over bruksretter, tinglyste servitutter, heftelser og lignende 33 Oversikt over innkommende klager og erstatningskrav og behandlingen av disse 34 35 Prinsipp 5 Skogens nytteverdier 36 Skogbruket skal fremme effektiv utnyttelse av skogens ulike produkter og goder for å sikre 37 økonomisk bærekraft og et vidt spekter av miljømessige og sosiale goder. 38 39 5.1 Skogbruket skal fremme økonomisk lønnsomhet og samtidig ta miljømessige, sosiale og 40 driftsmessige hensyn og sørge for tilstrekkelige investeringer for å opprettholde skogens 41 økologiske produktivitet. 42 43 IND: 44 5.1.1. Skogeier skal sikre at etablering av ny skog. skal skje så raskt som mulig sett i forhold 45 til voksestedets egenskaper. 46 47 5.1.2. Skogeier skal påse at det på arealer der det er planlagt naturlig foryngelse etter hogst, 48 skal hogges på en slik måte at foryngelse kan etableres raskest mulig. På en sikker måte. 49 50 5.1.3. Skogeier skal påse at der det ikke lykkes med naturlig foryngelse, skal kan skogkulturtiltak 51 settes i verk. 52 5.1.4. Skogeier skal påse at det på arealer der en har planlagt planting eller 1 såing etter hogst, 12

2 skal det plantes eller såes så snart det er forsvarlig og praktisk mulig (jf. forskrift om 3 bærekraftig skogbruk). 4 5 5.1.5 Skogeier skal gjennom ungskogpleie legge vekt på å utnytte arealenes muligheter for 6 kvalitetsproduksjon og å bygge opp en skog som gir grunnlag for variasjon i avvirknings- og 7 foryngelsesmetoder. 8 9 5.1.6. Skogeier skal påse at avvirkningsmulighetene utnyttes innenfor de rammer hensynet til 10 økonomi, biologisk mangfold og andre miljøverdier setter. 11 12 5.1.7. Gjennom tynning skal skogeier legge til rette for økt andel lukket hogst. 13 14 5.1.8. Skogeier skal sikre at valg av hogstform og gjennomføringen av hogsten tilpasses 15 forholdene på stedet, slik at områdets miljøkvaliteter bevares, landskapshensyn ivaretas og 16 forholdene legges til rette for en tilfredsstillende foryngelse med treslag tilpasset voksestedet 17 (jf. forskrift om bærekraftig skogbruk). 18 19 5.1.9. Skogeier skal, der forholdene økonomisk og biologisk ligger til rette for det, bruke 20 lukkede hogster ved foryngelse av gran. forutsetningen for bruk av lukkete hogstformer i 21 grandominert skog er at en kan oppnå god stabilitet hos gjenstående trær, og sikre at 22 hogstformen gir grunnlag for en tilfredsstillende foryngelse slik forholdene er på voksestedet. 23 Skogeier kan benytte småflatehogst1 når dette gir tilfredsstillende muligheter for naturlig 24 foryngelse. Når forholdene ikke er til stede for naturlig foryngelse, benyttes flatehogst og 25 planting eller såing. 26 27 5.1.10. Skogeier skal påse at furuskog forynges ved hjelp av frøtrestillingshogst frøtrestillingshogst med minst 10 trær pr.dekar.eller andre 28 hogstformer som legger forholdene til rette for naturlig foryngelse. Ved treslagsskifte og når 29 betingelsene for naturlig foryngelse ikke er til stede, skal flatehogst og planting benyttes. 30 31 5.1.11. Skogeier skal benytte lukkete hogster der det er egnet for å oppnå ny foryngelse med 32 edellauvskog. Det skal ikke skje treslagsskifte i edellauvskog, med unntak på 33 vegetasjonstypen blåbær-eikeskog. 34 Eget pkt.: Det skal ikke hogges på tresatt impediment. 35 5.1.12. Skogeier skal påse at størrelse og arrondering av flatehogster og frø frøtrestillingshogster 36 tilpasses landskapets former og linjer..flatehogster på mer enn 100 dekar skal ha skogkorridorer med minimumsbredde 30 meter som bryter flatene. 37 38 5.1.13. I mye brukte friluftslivområder skal skogeier legge vekt på å begrense og variere 39 størrelsen på foryngelsesflatene. 40 41 5.1.14. Hogstavfall skal ryddes bort fra bekker, elver, vann og stier2 og skiløyper2 etter 42 avsluttet hogst. Dersom ikke særskilte forhold tilsier noe annet, skal skogeier påse at rydding 43 foretas omgående etter avsluttet hogst. Mens hogsten pågår, skal det, for å unngå unødvendige 44 hindringer for allmenn ferdsel, ryddes i stier og skiløyper så snart det er praktisk mulig. 45 46 47 5.1.15. Skogeier skal sikre at treslagssammensetningen tilpasses voksestedets egenskaper. 48 49 5.1.16. Skogeier skal, der klimatiske og jordbunnsmessige forhold ligger til rette for det, 50 tilstrebe et betydelig lauvtreinnslag med egne lauvtrebestand, lauvtrær i grupper og som 13

51 enkelttrær, herunder gamle, grove lauvtrær. 1 2 5.1.17. Skogeier skal, der forholdene ligger til rette for det, tilstrebe en blanding av gran og 3 furu. 4 5 5.1.18. Skogeier skal tilstrebe at 10 20 % av sum kubikkmasse i hogstklasse 3, 4 og 5 på 6 eiendomsnivå skal være retningsgivende for lauvtreinnslaget. 7 8 5.1.19. Skogeier skal sikre at norske treslag som er sjeldne i området, skal ivaretas og/eller 9 fremmes ved skogbrukstiltak. 10 Eget pkt.: Det skal ikke benyttes fremmede treslag. 11 VER 12 Landskapsplan for eiendommer som skal ha det 13 Skogbruksplan 14 Feltbesøk 15 16 5.2 Skogforvaltning og markedsføringstiltak bør oppmuntre til optimal bruk og lokal 17 foredling av skogens mangfold av produkter. 18 19 IND 20 5.2.1. Skogeier skal oppmuntre til optimal bruk og lokal foredling av skogens mangfold av 21 produkter. 22 23 VER 24 Policy/mål 25 26 5.3 Avvirkning og behandling på stedet bør gjennomføres slik at minst mulig av skogens 27 ressurser går til spille eller skades. 28 29 IND 30 5.3.1 Skogeier skal forsikre seg om at skogbehandlingen skal ta vare på virkesverdiene og 31 unngå skader på øvrige skogressurser3 32 33 5.3.2 Skogeier skal forsikre seg om at skogforvaltningen etterstrever kontinuerlig 34 miljøforbedring, bruk av miljø- og kretsløpstilpassa innsats- og forbruksvarer og teknikk som 35 er skånsom mot mennesker og natur. Skadelige utslipp minimeres. Sertifikatholder 36 dokumenterer miljøforbedringer. 37 38 VER 39 5.3.1 Rutiner, intervjuer, feltbesøk 40 5.3.2 Dokumentasjon, intervjuer 41 5.3.3 Rutiner, intervjuer, feltbesøk 42 43 5.4 For å styrke den lokale økonomien bør skogbruket etterstrebe et variert 44 produktspekter og unngå avhengighet av ett enkelt skogsprodukt 45 46 IND 47 5.4.1. Skogeier skal i sitt arbeid med forvaltningsplaner legge vekt på en variert 48 treslagssammensetning og mulighetene for et vidt spekter av skogprodukter inkludert ny og 49 tradisjonell utmarksnæring. 50 14

1 VER 2 Rutiner, intervjuer, feltbesøk 3 4 5 5.5 Skogbrukstiltak skal gjennomføres med innsikt i, og opprettholde eller øke, verdien av 6 skogens ressurser og utnyttelsespotensial/[økosystemtjenester], som for eksempel nedbørsfelt 7 og fiskevann (Mye her er likt Kriterie 2.2. Kan dette henvises dit??? Bør det nevnes 8 kantsoner, grøfting, erosjon, sumpskog her også??). 9 10 5.5.1. Skogeier skal ved skogbrukstiltak legge vekt på å ivareta opplevelseskvalitetene, særlig 11 langs stier og skiløyper. 12 13 5.5.2. Skogeier skal sikre/respektere at allmennheten kan utøve sin rett til fri ferdsel, samt rett 14 til å plukke bær og sopp innenfor de rammer som settes av Friluftsloven og annet lovverk. 15 16 5.5.3. Skogeier skal sikre at næringsutøvelse på skogarealene gjennomføres slik at det faktiske 17 innhold i den frie ferdselsretten opprettholdes. 18 19 5.5.4. Skogeier skal innen rammene av rimelig næringsutnytting og privatlivets fred bidra til 20 hensiktsmessige løsninger for anlegging av stier2, skiløyper2, rasteplasser o.l. og for 21 uteområder for barnehager, skoler og skolefritidsordninger, og gi tillatelse til slike når det 22 ikke er i strid med viktige næringsmessige eller økologiske hensyn. Dette endrer ikke 23 rettighetsforholdene etter Friluftsloven. 24 25 5.5.5. Skogeier skal kjenne til at kravpunket kantsoner Ind. 6.3.5-6.3.15 ikke er til hinder for 26 at det tilrettelegges fiskeplasser, rasteplasser og utsiktsplasser der dette ikke er i strid med 27 viktige næringsmessige eller økologiske hensyn. 28 29 30 VER 31 Rutinebeskrivelser, intervjuer og feltbesøk 32 33 5.6 Høsting av skogsprodukter skal ikke overskride nivåer som kan opprettholdes på lang sikt. 34 35 IND 36 5.6.1. Skogeier sørger for at avvirkning og annen utnyttelse av eiendommen skjer på en 37 langsiktig måte og kan dokumentere dette. 38 39 VER 40 Landskapsplan for eiendommer som skal ha det 41 Skogbruksplan 42 Feltbesøk 43 44 Fotnoter: 45 1Småflatehogst er flatehogst av areal fra 2 til 5 dekar, med utforming slik at det kan forynges naturlig fra kant. 46 47 2Med stier og skiløyper menes alle stier og skiløyper som er merket, som framgår av kartserien N50 eller har 48 tilsvarende bruk eller framstår tydelige i terrenget. 49 Prinsipp 1 6: Miljøpåvirkninger 15

2 Skogforvaltningen skal bevare biologisk mangfold med tilhørende verdier, vannressurser, jordsmonn 3 samt særegne og sårbare økosystemer og landskap. Derved opprettholdes skogens økologiske 4 funksjoner og naturlige dynamikk. 5 6 6.1 Evaluering av miljømessig påvirkning skal gjennomføres tilpasset forvaltningsenhetens størrelse, 7 driftsform og påvirkede naturverdier og integreres i skogforvaltningen på en god måte. Evalueringen 8 må omfatte hensyn på landskapsnivå og påvirkninger fra foredlingsanlegg på stedet. 9 Miljøpåvirkninger må vurderes før det settes i gang virksomhet som påvirker området. 10 11 IND: 12 6.1.1: For teiger over 10.000 dekar skal bestandsovergripende, landskapsøkologiske hensyn ivaretas 13 ved planlegging og forvaltning av skogen. En helhetlig landskapsplanlegging innebærer for eksempel 14 at det legges vekt på: 15 Stedstilpasset skogbruk 16 Hensyn til landskapsbildet 17 Gammelskogandel 18 Behov for restaureringsbiotoper 19 Friluftsliv - stier, løyper1 20 Skogsbilveger 21 Viltbiotoper2, tiurleiker 22 Også for mindre teiger skal det tas viktige landskapshensyn på tvers av eiendomsgrensene, selv om det 23 ikke er krav om landskapsplan. 24 25 6.1.2: Ekstern miljøinformasjon, herunder informasjon om kulturminner, skal innhentes av skogeier og 26 tas i betraktning ved planlegging og forvaltning av skogen. 27 28 [6.1.4: Skogeier skal påse at nye, uprøvde skogbruksmetoder eller materiale med potensielt negative eller ukjente 29 effekter på mennesker eller natur skal ikke brukes uten å være godkjent av FSC Norge.] 30 31 VER: 32 Landskapsplandokumenter 33 Planinstrumenter, rutiner, intervjuer 34 35 6.2 Det skal være regler og rutiner for å verne truede og sårbare arter og deres leveområder (f. eks. 36 yngle-, spill- og beiteplasser). Det må etableres hensyns- og verneområder tilpasset 37 skogbruksvirksomhetens omfang og intensitet og hvor særegne de aktuelle ressursene er. Jakt, fiske, 38 fangst og samlervirksomhet som kan ha negative konsekvenser må kontrolleres. 39 40 IND: 41 42 6.2.1: Utover norsk lovverk skal truede og sårbare arters leveområder i skogbruket ivaretas av punktet 43 om biologisk viktige områder (6.x.x) samt kantsoner (6.x.x). I tillegg til dette fokuseres her spesielt på 44 brannpåvirket skogareal, myr- og sumpskog samt på å sikre gamle, grove trær og død ved gjennom 45 bl.a. livsløpstrær. 46 47 6.2.2: Ved hogst skal skogeier sikre at det settes igjen gjennomsnittlig 50 10 stormsterke trær pr. hektar 48 som livsløpstrær, gjerne i grupper. Alle grove løvtrær eller min. ett pr. dekar skal igjensettes. Livsløpstrærne velges primært blant de eldste trærne i bestandet. 49 De skal dokumenteres på eget kart. 1 Alle stier og skiløyper som er merka, som framgår av kartserien N50 eller har tilsvarende bruk eller framstår tydelige i terrenget 16

2 Planmessig forvaltning av bl.a. tiurleiker og skog inntil hekkeplass for rovfugler 6.2.3: Skogeier skal sikre at stående døde lauvtrær, grov død furu og naturlige høgstubber3 1 av alle 2 treslag spares ved hogst. 3 4 6.2.4: Skogeier skal sikre at liggende død ved (låg) eldre enn 2 5 år skal ikke fjernes ved hogst. 5 6 6.2.5: Skogeier skal sikre at både dominerende treslag og eventuelt sjeldne/uvanlige treslag skal være 7 blant livsløpstrærne. 8 9 6.2.6: Skogeier skal sikre at trær med stor visuell verdi, trær med reirfunksjon4, gamle grove ospetrær 10 og gamle styva / lauva lauvtrær prioriteres ved utvelgelse av livsløpstrær. Det skal være buffersone rundt reirtrær. 11 12 6.2.7: Der det er fare for stormfelling, kan gran og osp kappes til høgstubbe, men ikke alle trærne av 13 samme treslag. Slike høgstubber kan inngå som del av antall livsløpstrær. 14 15 6.2.8: Skogeier skal sikre at livsløpstrær som dør, skal forbli i skogen. Livsløpstrær som har blåst ned, 16 kan fjernes av hensyn til ferdselen i stier og skiløyper og der det vurderes farlig for barns leik. 17 18 6.2.9: Stående død gran kan inngå med inntil halvparten av antall livsløpstrær. Stående døde trær og 19 høgstubber som vurderes som farlige for barns leik, kan hogges. 20 21 6.2.10: Det er ikke krav til å ha samme skal være rimelig overensstemmelse mellom treslagsfordeling blant livsløpstrærne som og ellers i driftsområdet, og men 22 hovedtreslaget skal være representert. 23 24 6.2.11: Gran som livsløpstrær kan med fordel settes igjen: 25 I kantsoner mot vassdrag, myr eller innmark der dette er en del av driftsområdet. Der 26 livsløpstrærne plasseres i kantsoner, er det ikke nødvendig å øke kantsonebredden. Slik 27 plassering av livsløpstrær gir bedre økologisk funksjon 28 På steder som av topografiske årsaker er mer skjermet mot vind, for eksempel i søkk, i kløfter 29 og mot bergvegger 30 I grensa mot nabobestand eller i andre bestand i driftsområdet 31 32 6.2.12: Kravet om 10 50 livsløpstrær pr. hektar gjelder som gjennomsnitt for et definert driftsområde, 33 som kan bestå av flere bestand. Livsløpstrær skal primært plasseres som grupper i driftsområdet. 34 35 6.2.13: Skogeier skal sikre at livsløpstrær tilhørende gjennomført hogst skal kunne identifiseres, også 36 når livsløpstrærne er plassert utenfor i kanten av driftsområdet der det er del av et driftsområde som hogges over 37 noen år. Livsløpstrærne skal dokumenteres på eget kart. 38 39 6.2.14: For å finne stormsterke grantrær som kan fungere som livsløpstrær, kan undertrykte trær med 40 en diameter ned til ca. 20 cm brukes. 41 42 6.2.15: Varierer bonitetsforholdene i driftsområdet, skal skogeier legge vekt på å spre livsløpstrærne 43 på ulike boniteter. 44 45 6.2.16: Det skal ikke settes igjen livsløpstrær av fremmede treslag. Det samme gjelder for gran på 46 skogreiste arealer i skogreisingsstrøk og utenlandske provenienser som åpenbart ikke er tilpasset 47 forholdene på voksestedet. 48 17 Formatert: Understreking

49 6.2.17: Skogeier skal sikre at livsløpstrær som dør skal forbli i bestandet. Bare helt unntaksvis vil dette 50 kunne komme i konflikt med bestemmelsene i Forskrift om bærekraftig skogbruk. Skal standardens 3 Med naturlig høgstubbe menes naturlig dødt tre der øvre del har falt av. Med kappet høgstubbe menes tre som kappes høyere enn ca. 3 meter. 4 Trær med reirfunksjon er trær med hakkespetthull eller rovfuglreir. krav settes til side, må det være gitt et skriftlig pålegg fra skogbruksmyndighetene om 1 at slike trær skal 2 fjernes. 3 4 6.2.18: Skogeier skal sikre at nygrøfting av myr og sumpskog5 ikke skjer. Grøfterens i sumpskog skal ikke skje. 5 6 6.2.19: Grøfterensk og suppleringsgrøfting kan skje så sant det ikke er behov for restaurering av 7 nøkkelbiotoper/biologisk viktige områder på denne marktypen på eiendommen. 8 9 6.2.20: Av hensyn til stabilitet og foryngelse av tilstedeværende treslag, skal skogeier benytte lukkede 10 hogster i sumpskog og myrskog og i overgangssonen mot fastmark. 11 12 6.2.21: Kantsoner mot myr skal ivaretas, jf. indikatorene 6.3.5-6.3.15 om kantsoner. 13 14 6.2.22: Skogeier skal ved skogbehandling legge vekt på å ivareta de økologiske funksjonene til alle 15 myrer og sumpskoger, uavhengig av størrelse. Buskvegetasjonen er særlig viktig. Etablering av 16 kantsoner og tilpasninger av hogstform er imidlertid normalt bare aktuelt gjelder alle for myrer og sumpskoger 17 større enn 2 dekar. 18 19 6.2.23: Ved skogbranner i eldre skog der mer enn 5 dekar er brannpåvirket, skal skogeier sikre at 5 20 dekar pr. eiendom settes igjen urørt i 10 år. Ved skogbranner i eldre skog på arealer mindre enn 5 21 dekar settes hele arealet igjen urørt i 10 år. skal alle arealer inntil 100 dekar og 10 % av eiendommer større enn 1000 dekar stå urørt og skogeier kompenseres etter erstatningsprinsipper for vern. Arealet inngår i biologisk viktige områder. 22 23 6.2.24: Skogeier skal sikre at avsatt brent skogareal i løpet av 10-årsperioden for avsetning vurderes i 24 forhold til punktet Biologisk viktig områder. 25 26 6.2.25: Ved skogbranner større enn 100 dekar skal avsetning av arealer vurderes av skogbiologisk 27 fagkompetanse og være faglig begrunnet. 28 29 6.2.26: Jakt, fangst, fiske og annen høsting og innsamling som strider mot norsk lov skal rapporteres 30 til rette myndighet. 31 32 6.3 Økologiske funksjoner og verdier i skogen må opprettholdes, bedres eller gjenopprettes. Dette 33 gjelder for eksempel: 34 35 a) Foryngelse og suksesjon 36 37 IND: 38 6.3.1: Det skal ikke gjennomføres skogbrukstiltak som kan forringe ressursgrunnlaget jf. 39 Skogbrukslovens bestemmelser om skogvern. 40 41 6.3.2: Der forholdene ligger til rette for det, skal foryngelse skje ved hjelp av frø frøtrestillingshogst eller 42 lukkede hogstformer; se punkt 5.x.x 43 18

44 45 b) Mangfoldet av gener, arter og økosystemer 46 47 IND: 48 5 Med myr- og sumpskog menes skog på torvmark eller sumpjord der vegetasjonen er dominert av fuktkrevende arter og innslag av myrplanter. Myrskog er i hovedsak vegetasjonstypen furumyrskog. Sumpskog er i hovedsak vegetasjonstypene gran- og bjørkesumpskog og lauv- og viersumpskog. Myr- og sumpskog opptrer ofte i mosaikk med myr og/eller fastmark som gradvise overganger. Myr- og sumpskog kan deles i produktiv skog, med produksjonsevne større enn 0,1 kubikkmeter pr. dekar og år, og i trebevokst impediment med tretetthet ned til 6 trær pr. dekar som kan bli 5 meter høye. 6.3.3: Skogstrærnes naturlige genetiske variasjon skal ivaretas. Fremmede treslag skal ikke brukes. 1Genmodifisert 1 plantemateriale 2 skal ikke brukes. Reglene for bruk av frø og planter i Forskrift om skogfrø og skogplanter 3 legges til grunn. 4 5 6.3.4: Dokumentasjon av opprinnelsen til brukt frø- og plantemateriale skal oppbevares. 6 7 8 6.3.5: Der det er naturlig grunnlag for det,det skal en ved hogst og skogbehandling bevares eller utvikles en flersjiktet kantsone 9 1 langs myrer, sumpskog vann og vassdrag, og mot kulturlandskap og mot stup og brattheng.. 10 11 6.3.6: I kantsoner mot myr, vann og vassdrag kan skal det ikke hogges hogges ut enkelttrær i kantsonen, men 12 ikke mer enn at kantsonen opprettholder sin funksjon. Alle stedegne treslag, sjiktning og 13 nøkkelelementer i en kantsone skal være tilstede også etter eventuelt utplukk av enkelttrær. I 14 énsjikta eldre skog kan det hogges for å etablere en sjikta kantsone. Ved tynning i énsjikta 15 skog i hogstklasse 3 og 4 [bør/ skal?] det legges vekt på å etablere en fullverdig kantsone med 16 lauvskog før sluttavvirkning. Kantsoner bør etableres og utvikles mest mulig naturlig. 17 18 6.3.7: Kantsone mot myr skal stå på fastmark, men trær på myra kan tas med i vurderingen 19 mht. kantsonens økologiske funksjon. 20 21 6.3.8: Det skal legges til rette for en stedegen treslagssammensetning i kantsonen. 22 23 6.3.9: Etablering/avsetting av kantsoner er normalt bare aktuelt for gjelder alle myrer og sumpskoger større enn 2 24 dekar. 25 26 6.3.10: Det skal bevares eller utvikles en flersjiktet kantsone mot vann og vassdrag bredere 27 enn én meter ved normalvannstand der dette er naturlig. 28 29 6.3.11: For å fange opp de spesielle forholdene som oppstår i periodevis oversvømte arealer, 30 skal normalt oversvømmingsareal inngå i kantsonen. ved vann og vassdrag. 31 32 6.3.12: Av hensyn til friluftslivet kan kantsonene stedvis åpnes, men bare dersom de 33 økologiske verdiene blir ivaretatt andre steder langs vassdraget. 34 35 6.3.13: Kantsonenes bredde og nærmere forklaringer er angitt i vedlegg. 36 37 6.3.14: Skogeier skal påse at det skal gjennom skjøtsel eller hogst bevares eller utvikles 19

38 stabile og naturlig varierte skogbryn rundt verdifulle kulturlandskap, åkerholmer og andre 39 småbiotoper. Det skal etableres en stedegen treslagssammensetning i skogbrynet med et 40 betydelig lauvinnslag. [og det skal prioriteres at lauvtrær dominerer i hele omløpet.] (kan 41 setningen i klamme fjernes?) 42 43 6.3.15: Det er tilstrekkelig med en kantsone mot kulturlandskap på 5-10 meter., ved forsumping minimum 20 meter. 44 45 6.3.16: Biologisk mangfold og opplevelsesverdier i fjellskogen2 skal sikres. I fjellskog skal 46 det opprettholdes et gammelskogspreg ved å bruke fjellskoghogst3 for gran og småflatehogst4 47 og mindre frøfrøtrestillingshogster for furu. 48 49 6.3.17: I vernskog mot fjellet skal det legges vekt på å fremme og opprattholde et 50 gammelskogpreg. 1 2 Fotnote: 1 Kantsonenes bredde og nærmere forklaringer er angitt i vedlegg. 3 2 Med fjellskog menes vernskog opp mot fjellet definert i samsvar med paragraf 12 i Lov om skogbruk. 4 Regler bestemt i samsvar med Lov om skogbruk skal overholdes. 5 3 Fjellskoghogst forutsetter at skogen etter hogst fortsatt kan klassifiseres til enten hogstklasse 4 eller 5. 6 4 Småflatehogst er flatehogst av areal fra 2 til 5 dekar, med utforming slik at det kan forynges naturlig 7 fra kant. 8 9 10 c) Naturlige sykluser med betydning for produktiviteten i skogen som økosystem 11 12 IND: 13 14 6.3.16: Skogeier skal påse at skogbruket, herunder uttak av energivirke, skal drives slik at markas 15 naturlige prosesser og langsiktige produksjonsevne opprettholdes. Næringstap og næringslekkasje skal 16 være minst mulig. Områder med spesielle miljøverdier skal ikke gjødsles eller påvirkes av gjødsling 17 eller askespredning. 18 19 6.3.17: Skogeier kan, for å øke virkesproduksjonen, gjødsle på egnede arealer på vegetasjonstypene 20 blokkebærskog, bærlyngskog og blåbærskog. Torvmark med allerede etablert foryngelse kan gjødsles. 21 Vitaliseringsgjødsling kan gjennomføres når det er fastslått at skogen har nedsatt vitalitet pga. 22 menneskeskapt forurensning. 23 24 6.3.18: Askespredning i skog kan skje som tilbakeføring av næringsstoffer til egnet skogsareal. 25 Askespreding i yngleperioden skal unngås. Bare herdet og behandlet aske med godkjente verdier for 26 tungmetaller kan tilbakeføres til skog. Kun granulerte askeprodukter kan benyttes på hogstflater. 27 28 6.3.19: Ved gjødsling og askespredning i skog skal skogeier sette igjen ugjødslete soner mot vann og 29 vassdrag for å unngå avrenning. Gjødsling skal ikke skje før snøsmeltingen er ferdig - for øvrig 30 tilpasses gjødslingstidspunktet slik at risikoen for næringslekkasje blir minst mulig. Askespredning 31 kan starte sammen med snøsmeltingen. 32 33 34 6.4 Et representativt utvalg av eksisterende økosystem i landskapsøkologisk perspektiv må vernes, slik 35 at deres naturlige tilstand beholdes. Dette må registreres på kart. Areal og tiltak vurderes i forhold til 36 virksomhetens størrelse og intensitet, og hvor særegne de berørte ressursene er. 37 20

38 IND: 39 6.4.1: Minst 105 % av produktivt skogareal skal forvaltes som biologisk viktige områder (BVO). 40 Skogeiere i et område kan gjennom en skriftlig avtale samarbeide om å oppfylle kravet. 41 42 6.4.2: Nøkkelbiotoper skal registreres, velges ut, dokumenteres og kartfestes. Metodene 43 Miljøregistrering i Skog (MiS) eller Siste Sjanse-metoden (SiS) skal brukes. Ved registrering og 44 utvelgelse av nøkkelbiotoper skal det benyttes skogbiologisk kompetanse [godkjent av 45 sertifikatholder]. 46 47 6.4.3: Nøkkelbiotopene skal settes av urørt. eller forvaltes på en måte som ikke forringer forholdene for 48 biologisk mangfold eller forvaltes på en måte som bedrer forholdene for det biologiske mangfoldet. 49 Der biologisk viktige områder forvaltes på annen måte enn urørt, skal skjøtseltiltak utarbeides i 50 samråd med person med skogbiologisk kompetanse [godkjent av sertifikatholder]. 51 52 [6.4.4: Tresatt impediment med eldre skog kan regnes som nøkkelbiotop når det ligger inntil eller i 53 mosaikk med produktiv skog og har miljøkvaliteter i samsvar med godkjente registreringsmetoder. 54 Der tresatt impediment inngår i biologisk viktig område, regnes arealet som produktivt areal på 55 eiendommen.] (Dette står under og kan gå ut.) 56 6.4.5: Utvalgte nøkkelbiotoper skal dokumenteres i en miljøoversikt. Der 1 skjøtseltiltak kan 2 gjennomføres, skal det være beskrevet i miljøoversikten. Eiendommer med større produktivt areal enn 3 250 100 dekar skal dokumentere utvalgte nøkkelbiotoper før tømmer kan selges.fortløpende og innen utgangen av [2012]. 4 5 6.4.6: Inntil nøkkelbiotoper er registrert på eiendommen, skal det legges til grunn et føre var-prinsipp, 6 og verdiene i sannsynlige nøkkelbiotoper skal bevares inntil registrering er foretatt av faglig 7 kompetent personell godkjent av sertifikatholder. Dette gjøres ved utfylling av et føre var-skjema. 8 9 6.4.7: I den grad det er nødvendig for å oppfylle arealkravet, skal skogeier i tillegg til arealer etter 10 punkt 6.4.X-6.4.XX sette av andre skogområder som biologisk viktige områder. Kravet gjelder for 11 eiendommer med produktivt areal større enn 250 100 dekar. Slik avsetning skal være dokumentert i 12 miljøoversikt innen utgangen av [2009]. 13 14 6.4.8: Skogeier skal [legge vekt på å] sette av skogområder som på sikt kan bli nøkkelbiotoper 15 (restaurering). Skogeier kan velge blant arealer av følgende skogtyper (forklart i vedlegg): 16 Gammel skog /gammel naturskog 17 Kalkskog, også yngre kalkskog, der den forvaltes planmessig for å ta vare på artsmangfold 18 Sumpskog / myrskog 19 Edellauvskog 20 Hagemarkskog 21 Kystgranskog / kystfuruskog 22 Brannpåvirket skog 23 Kantsoner med inntakt økologisk funksjon 24 Tresatt impediment innenfor eller inntil biologisk viktige områder Blokkmark og ur under stup og brattheng 25 26 6.4.9: Tresatt impediment med eldre skog kan regnes som biologisk viktig område når det ligger inntil 27 eller i mosaikk med produktiv skog av ovennevnte kvaliteter. Maksimalt kan tresatt impediment 28 utgjøre 25 % av arealet. Der tresatt impediment inngår i biologisk viktig område regnes arealet som 29 produktivt areal på eiendommen. 30 Formatert: Punktmerket + Nivå: 1 + Justert ved: 0,63 cm + Innrykk ved: 1,27 cm 21

31 6.4.10: De avsatte arealene skal forvaltes urørte eller skjøttes på en måte som ikke forringer forholdene 32 for det biologiske mangfoldet. Ønsker skogeier å bytte avsatte områder med nye områder, må dette 33 dokumenteres i miljøoversikten og godkjennes av sertifikatholder. 34 35 Under indikator 6.4.11 er det alternativer til tekst siden partsgruppene i FSC gruppen er uenige på 36 dette punktet. 37 6.4.11: Produktiv skog vernet som naturreservat eller nasjonalpark etter norsk lov [utover 5 % av 38 driftsområdets areal] kan inngå i BVO-arealet. Uavhengig av om det er vernet skog i et område som 39 naturreservat eller nasjonalpark etter norsk lov, skal det gjennomføres nøkkelbiotopregistrering etter 40 punkt 6.4.X-6.4.XX. 41 42 Forslag 0 (i praksis likt Levende Skog): 43 44 6.4.11: Produktiv skog vernet som naturreservat eller nasjonalpark kan inngå i BVO-arealet. 45 Uavhengig av om det er vernet skog i et område som naturreservat eller nasjonalpark etter norsk lov, 46 skal det gjennomføres nøkkelbiotopregistrering etter punkt 6.4.X-6.4.XX. 47 48 49 Forslag 1: 50 51 6.4.11: Produktiv skog vernet som naturreservat eller nasjonalpark som overstiger 5 % av produktivt 52 skogareal kan inngå i BVO-arealet. All produktiv skog vernet i perioden [2000]/[2006]-2015 kan 53 imidlertid inngå. Uavhengig av om det er vernet skog i et område som naturreservat eller nasjonalpark 54 etter norsk lov, skal det gjennomføres nøkkelbiotopregistrering etter punkt 6.4.X-6.4.XX. 1 2 3 Forslag 2: 4 5 6.4.11: Produktiv skog vernet som naturreservat eller nasjonalpark som overstiger 5 % av produktivt 6 skogareal kan inngå i BVO-arealet. Uavhengig av om det er vernet skog i et område som naturreservat 7 eller nasjonalpark etter norsk lov, skal det gjennomføres nøkkelbiotopregistrering etter punkt 6.4.X- 8 6.4.XX. 9 10 11 Forslag 3: 12 13 6.4.11: Produktiv skog vernet som naturreservat eller nasjonalpark kan ikke inngå i BVO-arealet. 14 15 16 [ 6.4.12: FSC Norge kan alternativt godkjenne en kombinasjon av kartfestede nøkkelbiotoper og 17 statistisk informasjon som klart viser at bevaring av 5 % biologisk viktige områder er ivaretatt. ] 18 19 20 [Punkt C fra LS knyttet til fylkesvis statistikk er for øvrig fjernet, da gruppen mener dette i 21 utgangspunktet ikke kan benyttes ved eiendomsvis FSC-sertifisering.] 22 23 24 6.5 Skriftlige retningslinjer må utarbeides og implementeres for å kontrollere erosjon, beskytte 25 vannressurser og unngå skader på skog ved avvirkning, veibygging og alle andre teknisk inngrep. 26 27 IND: 22