Eidsberg og Trøgstad kommune. Kommunedelplan Slitu-Momarken. Utgave: Endelig Dato: rev. 2012-05-21

Kommunedelplan Slitu-Momarken Utgave: Endelig Dato: rev. 2012-05-21

Kommunedelplan Slitu-Momarken 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Kommunedelplan Slitu-Momarken Utgave/dato: endelig / 2012-05-210-11-21 Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 522669 kommunedelplan for Slitu-Momarken med konsekvensutredninger Kommunedelplan og konsekvensutredninger Christensen Petter Kommuneplanlegging; Næring, råstoffutvinning Kommunedelplan med konsekvensutredning Petter Christensen Hjalmar Tenold www.asplanviak.no

Kommunedelplan Slitu-Momarken 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av r for å utarbeide forslag til kommunedelplan for Slitu Momarken. Kjell Olausen, Hilde Brandsrud og Marit Haakaas har vært rs kontaktpersoner for oppdraget. Planarbeidet er basert på et planprogram for Slitu Momarken som de to kommunene vedtok høsten 2009. Hos Asplan Viak er arbeidet utført av Tiffany Nygaard, Hjalmar Tenold, Øyvind Dalen og Petter Christensen Sandvika, 24.05.2012 Tiffany Nygård Landskapsarkitekt Petter Christensen Oppdragsleder

Kommunedelplan Slitu-Momarken 4

Kommunedelplan Slitu-Momarken 5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag... 7 2 Bakgrunn... 9 2.1 Planprogram... 9 2.2 Formålet med planarbeidet... 9 2.3 Overordnede rammer og premisser...10 3 Næringsliv i Eidsberg og Trøgstad...13 3.1 Arbeidsplasser og pendling i Eidsberg og Trøgstad...13 3.2 Næringslivets langsiktige behov for arealer...18 3.3 Næringsområder i Eidsberg og Trøgstad...19 3.4 Etablert næring og struktur på Slitu/Morenen...21 4 Alternative arealstrategier...22 4.1 Overordnede mål for næringsutvikling i Eidsberg og Trøgstad...22 4.2 Arealoversikt egnede næringsarealer...22 4.3 Forslag til arealstrategi for næring...23 4.4 Utforming av næringsområdene...26 4.5 Hvilke bedrifter kan lokaliseres til Slitu?...27 5 Monaryggen grusressurs alternative strategier...29 5.1 Monaryggen er en nasjonalt viktig ressurs...29 5.2 Ressurs og utnyttelse i dag...30 5.3 Uttak og forbruk...31 5.4 Behov for koordinering av den videre drift...32 5.5 Gjeldende planer for Monaryggen...32 5.6 Alternativer for videre massetak...33 6 Konsekvenser av planen...36 6.1 Landbruk...36 6.2 Grunnvannsressurser...38 6.3 Grunnforhold...41 6.4 Infrastruktur...42 6.5 Energiforsyning...43 6.6 Vann og avløp...46 6.7 Bomiljø...46 6.8 Naturhistorie...48

Kommunedelplan Slitu-Momarken 6 6.9 Landskap og kulturlandskap...48 6.10 Lokalklimatiske forhold...54 6.11 Kulturminner og kulturmiljø...55 6.12 Naturtyper, biologisk mangfold og vilttrekk...59 6.13 Friluftsliv og fysisk aktivitet...60 7 Kilder...62 8 Vedlegg...63

Kommunedelplan Slitu-Momarken 7 1 SAMMENDRAG I denne kommunedelplanen som har en horisont til 2023, fremlegges forslag om at videre næringsutvikling i Slitu-Momarken området konsentreres rundt de allerede påbegynte næringsområdene på Brennemoen. Det foreslås også å sette rammer for videre uttak av grus i Monaryggen. Det drøftes 3 alternativer for dette. For å sikre en forsvarlig ressursforvaltning, foreslås det å stille krav om at grunneierne samordner den videre driften av grustakene. Næringsområder Kommunestyrene i Eidsberg og Trøgstad har besluttet å samarbeide om en kommunedelplan for området Slitu-Momarken. Formålet med planarbeidet er å få en avklaring på arealbruken i området, i første rekke områder for næringsutvikling og massetak, men også en klar avgrensning av områder for boliger, LNF-områder og områder hvor kulturminner må sikres. Eidsberg og Trøgstad har underskudd på arbeidsplasser og mange pendler ut for å finne arbeid. I særlig grad gjelder dette Trøgstad. I løpet av de siste 20 år er det blitt utviklet et næringsområde på Brennemoen som i en viss grad har demmet opp for denne utviklingen. Dette har likevel vært et noe ensidig utvalg av arbeidsplasser og kommunene har problemer med å tilby kunnskapsbaserte arbeidsplasser. Nye næringsområder er under regulering, både på Brennemoen sør og ved Gislingrud. Det har også vært interesse fra andre grunneiere å legge til rette for næringsutvikling i sandtakene etter at massene er tatt ut. Totalt sett utgjør dette mye større areal enn det er markedsmessig grunnlag for. Fylkesplan for Østfold legger strenge begrensninger på arealrammene for utbyggingsområder. Totalt sett har kommunene i Indre Østfold planlagt større næringsarealer enn det er grunnlag for. Fylkesplanen peker på Slitu/Brennemoen som det ene av fem regionale næringsområder i Indre Østfold. For å bygge opp under det næringsmiljøet som er under utvikling rundt Morenen/Brennemoen, anbefales det å konsentrere videre næringsutvikling til dette området og sette krav til etappevis utvikling som motvirker spredning av aktivitetene. Det frarådes bestemt å tillate spredt næringsutvikling i planområdet, for eksempel i sandtakene. Grusressursen i Monaryggen Monaryggen er en grusressurs av nasjonal betydning og er med et utnyttbart volum på 35 mill m 3 den 6. største i landet. Det er ca 13 virksomheter som driver med massetak og fordeling av produkter basert på grusen som ressurs. Uttakene er i liten grad koordinert, med det resultat at uttakene står som store sår spredt over hele ryggen og at restområdene mellom uttakene er vanskelig å utnytte. Boligområdene ved Platåveien og Østereng er sjenert av støv og sandflukt. De mange spredte massetakene er nå kommet så langt at det er nødvendig med en overordnet koordinering av den videre driften, både for å forvalte den gjenværende

Kommunedelplan Slitu-Momarken 8 ressursen på en rasjonell og forsvarlig måte, og for å kunne etterlate et landskap uten skjemmende sår etter massetakene. Det foreslås planbestemmelser som krever at det utarbeides reguleringsplaner for Monaryggen. Reguleringsplanene bør stille krav om koordinert drift av de ulike massetakene. Reguleringsplanene bør være underlag for driftsplanene som etter den nye Mineralloven skal det utarbeides for massetakene. Massetakene syd for riksvei 128 ligger i et felt med mange gravhauger og andre kulturminner. Det må utarbeides en samlet reguleringsplan for avslutning av disse massetakene på en måte som ivaretar kulturminner og landskapsforming. Det er drøftet tre ulike alternativer for avgrensing av massetakene: 1. Maksimalt uttak av masser slik at tidligere E-18 markerer en fremtidig lavere rygg, 2. Et begrenset vern av Monaryggen, i tråd med tidligere vernevedtak, og 3. Uttak av masser tilpasses et vern av Monaryggens silhuett i landskapet. Alternativ 3 reduserer den utnyttbare ressurs i Monaryggen vesentlig, men fordi Monaryggen er et av det tydeligste landskapselement i Indre Østfold og er en klimaskjerm i området, anbefales likevel alternativ 3 som grunnlag for det videre uttak av masser.

Kommunedelplan Slitu-Momarken 9 2 BAKGRUNN 2.1 Planprogram Kommunestyrene i Eidsberg og Trøgstad har besluttet at de to kommunene skal samarbeide om en kommunedelplan for området Slitu-Momarken. I 2009 ble det vedtatt et planprogram som skal legges til grunn for planarbeidet. Hensikten er å fa en avklaring på arealbruken i grenseområdet mellom de to kommunene. Programmet for planarbeidet avklarer bl.a.: Forhold som en tar sikte på å belyse i planforslaget med konsekvensutredning, Hvilke alternativer som skal vurderes, Behovet for nødvendige utredninger, Informasjons- og medvirkningstiltak, herunder tiltak overfor spesielt berørte grupper. Planprogrammet fastlegger hvordan planprogrammet skal gjennomføres og hvordan interesserte og berørte kan medvirke i planprosessen. Samtidig som planprogrammet ble lagt ut for offentlig ettersyn, ble det varslet oppstart av planarbeidet i henhold av plan- og bygningslovens 20-5 jfr. 27-1. 2.2 Formålet med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å få en avklaring på arealbruken i området. Det foreligger flere planer om utvikling av næringsområder i planområdet. Det er derfor formålstjenlig å se hele området som en helhet. En vil gjennom en planprosess få en oversikt over hvilke områder som vil egne seg for utbyggingsformål i fremtiden og hvilke som bør forbli grustak og LNFområder. Forholdet til de rike kulturminnene i området må også avklares. Hovedproblemstilling i planarbeidet er hvordan skal Slitu-Momarken utvikles som næringsområde. Hvilke arealer skal brukes til næring? Hvilken type næring skal det være på Slitu-Momarken? Hvilke områder bør bevares urørte (dagens bruk)? Fremtidig bruk av sandtakene? Kommunedelplanen skal gjelde for 2012-2024. Kommunestyrene skal vurdere om planen skal rulleres 1 gang pr kommunestyreperiode. Kommunedelplanen skal være en bred, helhetlig, langsiktig og målstyrt oversiktsplan for området Slitu-Momarken. Den skal være overordnet og samkjørt med andre planer, både i forhold til egne planer i Trøgstad og Eidsberg, samt i forhold til andre myndigheters planer. Formålet med planen er at den skal være et grunnlag for samkjøring av beslutninger i de to kommuner, samt at den skal gi informasjons- og forventningsavklaringer for private og offentlige aktører.

Kommunedelplan Slitu-Momarken 10 2.3 Overordnede rammer og premisser Statlige forutsetninger som er vurdert og vil ligge til grunn for arbeidet er: Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen, Rikspolitiske retningslinjer for areal- og transportplanlegging (ATP), Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Miljøverndepartementets temaveileder for uttak av mineralske masser og planlegging etter plan- og bygningsloven Rundskriv T-5/96: Mineralske lausmassar. Behandling etter plan- og bygningslova. Regionale forutsetninger som vil ligge til grunn for arbeidet: Fylkesplan Fylkesplan for Østfold Østfold mot 2050 Ny fylkesplan med forsterket arealstrategi legger blant annet strenge begrensninger på arealrammene for utbyggingsområder. Denne er førende for arbeidet med kommunedelplanen. Fylkesplanen trekker opp en regional arealstrategi for Indre Østfold, der det bl.a. pekes på Slitu/Brennemoen som et regionalt næringsområde, der det kan tillates handel med plasskrevende varer i et avgrenset område. Fylkesplanen forutsetter at de regionale næringsområdene avgrenses, detaljeres og funksjonsinndeles gjennom kommunedelplaner. Regional transportplan for Østfold mot 2050 RTP legger føringer for utvikling av transportnettet og kollektivtransport i Østfold. Hovedmålet er å utvikle et transportsystem som fremmer helse, miljø og verdiskaping og bidrar til en bærekraftig regional utvikling med attraktive byer og bygder i Østfold. Den er Østfolds innspill til Nasjonal transportplan. Videre utbygging av E18 er en prioritert målsetting i planen, Forslag til ny Nasjonal transportplan for perioden 2014-2023 ble lagt ut til høring fram til 29. juni 2012. Der foreslås det at prosjektet E18 Melleby Momarken fullføres i første fireårsperiode. Kulturminneplan for Østfold Vektlegging av kulturminner og kulturminner i samfunnsplanleggingen er nedfelt som hovedmål i Kulturminneplan for Østfold som ble vedtatt i 2010. Det står videre at det skal legges til rette for at mangfoldet av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap skal stå sentralt i utviklingen av så vel fylket som for levende lokalsamfunn. Handlingsplan for Østfolds kulturlandskap 2009 2012. Området ved Slitu Momarken er ikke tatt med i listen over de regionalt verdifulle kulturlandskap. Klima- og energiplan for Indre Østfold 2010 - Planen legger føringer for Indre Østfold-kommunenes arbeid med å reduserer klimautfordringene. Hovedmål er å redusere klimagassutslippene og det totale energiforbruket med 20 % innen 2020 i forhold til 2007-nivå.

Kommunedelplan Slitu-Momarken 11 Estetikkveileder for Østfold. Østfold fylkeskommune har utarbeidet en estetikkveileder, der hensikten er å gi regional rettledning om estetikk i forbindelse med utbygging og utvikling i landskapet mellom og rundt byene og tettstedene i Østfold. Estetikkveilederen omhandler det åpne kulturlandskapet mellom byene og tettstedene og randsonene rundt byene og tettstedene. Kommunenes forutsetninger som gir rammer for planarbeidet: Kommuneplan for Trøgstad kommune 2011-2023 I kommuneplanen for Trøgstad er et av målene å øke antall arbeidsplasser lokalt og regionalt. Bærekraftig utvikling er et premiss. Kommunens regionale fokus befestes som et overordnet perspektiv. I arealdelen av planen er det meste av Monaryggen avsatt til arealformål masseuttak. Et område sentralt i ryggen ligger som landbruks-, natur- og friluftsområde med hensynssone bevaring av naturmiljø der retningslinjen sier at terreng og vegetasjon skal bevares med sikte på å opprettholde Monaryggens dominerende profil i landskapet (Krohn-planen). Kommunedelplanarbeidet for området Slitu-Momarken bygger på følgende tekst i forrige kommuneplan: "Når ny E18 er utbygd vil områdene langs veitraséen bli interessante for næringslivet. Det er derfor viktig å foreta en vurdering av disse arealene så snart som mulig. Dette gjøres i samarbeid med Eidsberg kommune. Det vil være fornuftig å utarbeide en egen kommunedelplan for dette området". Kommuneplan for Eidsberg kommune 2005-2017 I kommuneplanen for Eidsberg er visjonen "Eidsberg rik på muligheter". Eidsberg skal vektlegge å legge til rette for næringslivet, å skape muligheter for ny verdiskaping innen kultur, service og tjenestebaserte næringer. I sak 72/07 vedtok det faste utvalg for plansaker følgende: "Eidsberg kommune ønsker å starte opp et arbeid med en felles kommunedelplan med Trøgstad kommune i områdene langs ny E18 fra Slitu til Momarken. Oppstartsvedtak fremmes hasten 2007/ vinter 2008 hvor det er utarbeidet et planprogram for området langs ny E18 fra Slitu til Momarken. Planen skal vektlegge utvikling rundt Brennemoen".

Kommunedelplan Slitu-Momarken 12 Gjeldende planer tidligere vedtak Tabell 1. Reguleringsplaner som gjelder for området: Plannr. Område Formål Vedtatt 9 Slitu/Toppen Bolig 660210 Eidsberg 14 Brennemoen Næring/idrett 750725 Eidsberg 19 Skogholt Næring 780228 Eidsberg 31 Slituomradet Bolig 851115 Eidsberg 34 Slitu nord/øst Bolig 860826 Eidsberg 43 G/S veg langs E-18 Trafikk 910108 Eidsberg 50 Monaryggen vest Ressursutvinning 930225 Eidsberg/Trøgstad 56 Slitu stasjon Verneplan 930629 Eidsberg 61 G/sveg Øyerud Trafikk 970424 Eidsberg 70 Ulrikstad/Morstong Bolig 000928 Eidsberg 71 Edw. Ruud Offentlig 010621 Eidsberg 73 Brennemoen nord Næring 020321 Eidsberg 75 Næringsrud/Gislingrud Bolig 020524 Eidsberg 76 Mona øst/verneplan Vern/bolig 020228 Eidsberg 78 E18 Melleby /Askim Trafikk 030307Eidsberg/Trøgstad Brennemoen sør Næring 210611 Eidsberg

Kommunedelplan Slitu-Momarken 13 3 NÆRINGSLIV I EIDSBERG OG TRØGSTAD 3.1 Arbeidsplasser og pendling i Eidsberg og Trøgstad Med utgangspunkt i sysselsetningsstatistikk fra SSB er det sett på arbeidsplass- og pendlingsforhold for. Sett under ett er det bosatt i overkant av 8000 arbeidstakere i Eidsberg og Trøgstad, mens det er 6600 arbeidsplasser i de to kommunene (inkludert deltidsstillinger). I Eidsberg og Trøgstad er det samlet sett flest arbeidsplasser innen industri, varehandel og helse- og sosialtjenester (til sammen 55 %), mens typiske kontor- og kompetansearbeidsplasser som finansiell tjenesteyting, kultur og personlig tjenesteyting utgjør til sammen bare 9 %. Det er tilsvarende fordeling på næringstyper for arbeidstakere bosatt i de to kommunene. Det er færre arbeidsplasser enn bosatte arbeidstakere i de to kommunene for alle næringstyper med unntak for primærnæring og undervisning, noe som gjør at mange må pendle ut av regionen for å jobbe. Figur 1. Dagens sysselsetning i Eidsberg og Trøgstad fordelt på næringstyper. Kilde SSB/Statistikkbanken (2009)

Kommunedelplan Slitu-Momarken 14 Tabell 2. Sysselsatte og arbeidsplasser i Eidsberg og Trøgstad fordelt på næring. Kilde SSB/Statistikkbanken (2009) Næring Bosted Eidsberg/Trøgstad Arbeidssted Eidsberg/Trøgstad Differanse Samlet, alle næringer 8132 6649-1483 Jordbruk, skogbruk og fiske 464 486 22 Industri 1150 1103-47 Bygge- og anleggsvirksomhet 812 495-317 Varehandel, hotell- og restaurant 1713 1334-379 Transport 561 448-113 Finansiell tjenesteyting, 114 86-28 forsikring Forretningsmessig tjenesteyting, 655 304-351 eiendomsdrift Offentlig forvaltning 451 384-67 Undervisning 507 542 35 Helse- og sosialtjenester 1308 1185-123 Kulturell og personlig tjenesteyting 300 206-94 I Trøgstad er det få arbeidsplasser pr bosatt sammenlignet med andre kommuner i Østfold, inkludert Eidsberg, se tabell 3. Samlet sett for Eidsberg og Trøgstad er forholdet mellom antall arbeidsplasser og antall bosatte 0,42, mens gjennomsnittet for Østfold som helhet er 0,44. Det er behov for flere arbeidsplasser i området, fortrinnsvis i Trøgstad, for at regionen som helhet skal komme opp på gjennomsnittsnivået i Østfold. Figur 2 (neste side) viser forholdet mellom innpendling og utpendling for Trøgstad kommune. Det er 1200 færre arbeidsplasser enn bosatte arbeidstakere i kommunen. 1100 personer bor og jobber i Trøgstad, mens 1600 pendler ut av kommunen. Det er størst utpendling til Eidsberg, Oslo og Askim. Samtidig er det en innpendling på 400 personer til kommunen, først og fremst fra Eidsberg.

Kommunedelplan Slitu-Momarken 15 Tabell 3. Befolkningsmengde og antall arbeidsplasser pr kommune i Østfold. Kilde SSB/Statistikkbanken (2009,2010) Kommune Antall bosatte pr 01.01.2010 Antall arbeidsplasser pr 01.01.2009 Antall arbeidsplasser pr bosatt 0101 Halden 28389 12554 0,44 0104 Moss 29588 15155 0,51 0105 Sarpsborg 51723 23626 0,46 0106 Fredrikstad 72760 35232 0,48 0111 Hvaler 3998 1202 0,30 0118 Aremark 1420 377 0,27 0119 Marker 3455 1306 0,38 0121 Rømskog 671 232 0,35 0122 Trøgstad 5047 1499 0,30 0123 Spydeberg 5148 2091 0,41 0124 Askim 14703 6026 0,41 0125 Eidsberg 10701 5150 0,48 0127 Skiptvet 3492 957 0,27 0128 Rakkestad 7496 3336 0,45 0135 Råde 6790 2510 0,37 0136 Rygge 14105 5684 0,40 0137 Våler 4437 1231 0,28 0138 Hobøl 4661 1085 0,23 Østfold 268584 119253 0,44 Figur 2. Figuren viser at 1600 arbeidstakere pendler ut fra Trøgstad - 439 til Eidsberg, 290 til Askim og 319 til Oslo. 400 pendler inn til Trøgstad, hvor 142 kommer fra Eidsberg. Kilde SSB/Statistikkbanken (2009)

Kommunedelplan Slitu-Momarken 16 Figur 3 viser forholdet mellom innpendling og utpendling for Eidsberg kommune. Det er 300 færre arbeidsplasser enn bosatte arbeidstakere i kommunen. 2930 personer bor og jobber i Eidsberg, mens 2500 pendler ut av kommunen. Det er størst utpendling til Askim og Oslo. Samtidig er det en innpendling på 2200 personer til kommunen, først og fremst fra Askim, Trøgstad, Marker og Rakkestad. Figur 3. Figuren viser at 2500 arbeidstakere pendler ut fra Eidsberg - 708 til Askim og 535 til Oslo. Det er en innpendling på 2200 arbeidstakere vesentlig fra nabokommunene Askim, Trøgstad, Marker og Rakkestad. Kilde SSB/Statistikkbanken (2009) Figur 4 viser forholdet mellom innpendling og utpendling for ulike næringstyper for Trøgstad kommune. Figuren viser at det i Trøgstad er bosatt flere arbeidstakere enn det er arbeidsplasser i kommunen for alle næringstyper med unntak for primærnæring (jordbruk, skogbruk, ressursuttak). Det er størst differanse for næringstypene varehandel og offentlig forvaltning. Det er også størst utpendling for disse to næringstypene, samtidig som at det er størst innpendling for arbeidstakere innen offentlig forvaltning.

Kommunedelplan Slitu-Momarken 17 Figur 4. Figuren viser forholdet mellom innpendling og utpendling for ulike næringstyper for Trøgstad kommune. Det er størst differanse for næringstypene varehandel og offentlig forvaltning. Kilde SSB/Statistikkbanken (2009). Figur 5 viser forholdet mellom innpendling og utpendling for ulike næringstyper for Eidsberg kommune. For næringstypene varehandel, transport og offentlig forvaltning er det omtrent like mange arbeidsplasser som bosatte arbeidstakere i kommunen, mens det for industri er flere arbeidsplasser enn bosatte arbeidstakere. Innen byggevirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting er det flere bosatte arbeidstakere enn arbeidsplasser i kommunen. Det er størst utpendling for sysselsatte innen næringstypene offentlig forvaltning og varehandel, samtidig som at det også er størst innpendling for disse næringstypene. Det er også høy innpendling for sysselsatte innen industri. Figur 5. Figuren viser forholdet mellom innpendling og utpendling for ulike næringstyper for Eidsberg kommune. I Eidsberg er det omtrent like mange arbeidsplasser som bosatte arbeidstakere innen varehandel, transport og offentlig forvaltning. Kilde SSB/Statistikkbanken (2009)

Kommunedelplan Slitu-Momarken 18 3.2 Næringslivets langsiktige behov for arealer Arealbehovet for næringsbygg (gulvflate) varierer fra 20-30 m 2 for kontorarbeidsplasser til nærmere 100 m 2 for industriarbeidsplasser (kilde Prosam rapport 103 - Turproduksjonstall for kontorbedrifter og kjøpesentre). Lagerbedrifter kan ha større arealbehov pr. arbeidsplass. Behovet for tomteareal avhenger mye av hvilken utnyttelsesgrad som legges til grunn. I Eidsberg og Trøgstad er det vanlig å regulere næringstomter med bruksareal inntil 75 % av tomtenes størrelse (i Mysen sentrum vil en vanligvis regulere høyere utnyttelsesgrad og ved mer spredt bebyggelse noe lavere). Normalt vil bedriftene reservere areal for senere utvidelser, slik at en i praksis må regne med at bruksarealet de første årene ikke vil utgjøre mer enn 50 % av tomtearealet. For å beregne behovet for tomteareal, må en også regne med at veier og grøntområder vil utgjøre rundt 20 %. Dette betyr at hver arbeidsplass vil kreve 65 250 m 2 brutto tomteareal, avhengig av type virksomhet. Forventet utvikling Befolkningsfremskrivning fra SSB (MMMM) gir følgende netto arealbehov (bruksareal) for fremtidige arbeidsplasser i regionen, dersom forholdet mellom antall arbeidsplasser og antall bosatte i regionen fortsatt skal være 0,42. Det er også regnet på arealbehovet dersom de to kommunene til sammen har 0,48 arbeidsplasser pr bosatt, slik forholdet er i Eidsberg i dag. Tabell 4. Befolkningsfremskrivning og behov for nye arbeidsplasser 2010-2030 Befolkningsfremskrivning (SSB) 2010 2020 2025 2030 Trøgstad 5064 5323 5473 5618 Eidsberg 10830 12110 12801 13461 Samlet 15894 17433 18274 19079 Økning - 1539 2380 3185 Prosentvis økning - 10 % 15 % 20 % Antall nye arbeidsplasser (0,42) 650 1005 1345 Arealbehov 30 m 2-20 000 30 000 40 000 Arealbehov 100 m 2-65 000 100 000 135 000 Arealbehov 200 m 2 130 000 200 000 270 000 Antall nye arbeidsplasser (0,48) 739 1142 1529 Arealbehov 30 m 2-22 000 34 000 46 000 Arealbehov 100 m 2-74 000 114 000 153 000 Arealbehov 200 m 2 150 000 230 000 300 000 På neste side er det satt opp et regneeksempel, der andelen ansatte i kunnskapsbaserte bedrifter utgjør 25 %, ansatte i service og produksjon 65 % og i lagervirksomhet 10 %. Med en slik sammensetning vil det samlede arealbehovet bli i størrelsesorden 140.000 m 2. En kan selvfølgelig ikke regne med at alle nye arbeidsplasser vil bli lokalisert på Slitu. En del arbeidsplasser vil komme i tettstedene og noen vil komme spredt i de to kommunene. På den annen side kan det bli aktuelt for en del eksisterende bedrifter å omlokalisere seg til Slitu. Det er derfor ikke urimelig å dimensjonere området for en utbygging i størrelsesorden 100.000 150.000 m 2. Det vil da være behov for et tomteareal på 250 350 dekar. Det er da regnet med at bedriftene vil sikre seg reserveareal for senere utvidelser, noe som vil føre til en forholdsvis lav tomteutnyttelse de første årene. Dette er veldig grove anslag som er

Kommunedelplan Slitu-Momarken 19 beheftet med stor usikkerhet. Det må tas hensyn til dette når en bruker tallene til dimensjonering av næringsarealer. Tabell 5. Behov for næringsarealer frem til 2030. Regneeksempel basert på fordeling av arbeidsplasser 25 % kunnskapsbaserte, 65 % service og produksjon og 10 % lager. Antall nye arbeidsplasser (0,48 sysselsatte pr. innb.) Arealbehov bruksareal m2 pr. arb.pl Antatt andel av arbeidsplassene Arealbehov bruksareal 2020 2025 2030 B 739 1142 1529 Arealbehov (bruksareal) kunnskapsbaserte bedrifter 30 25 % 5543 8565 11468 Arealbehov (bruksareal) Service og produksjon 100 65 % 48035 74230 99385 Arealbehov (bruksareal) Lager 10 % 14780 22840 30580 200 Arealbehov (bruksareal) til sammen 68358 105635 141433 3.3 Næringsområder i Eidsberg og Trøgstad I Eidsberg er næringsvirksomhet utenfor Mysen hovedsakelig lokalisert i 5 områder: Slitu, med ca 800 arbeidsplasser innenfor off. omsorg (Edw. Ruuds hospital, med mer.) handel (Morenen kjøpesenter) og ulike slag industri, lager og servicevirksomhet, Skogholt, med 85 arbeidsplasser innenfor ulike slag industri, lager og servicevirksomhet, Ramstad, med 40-50 arbeidsplasser innenfor ulike slag industri, lager og servicevirksomhet Hærland, med 460 arbeidsplasser hos Nortura, Svenneby, med 200 arbeidsplasser hos Lundeby & Co bokbinderi I Trøgstad er det utenom Skjønhaug hovedsakelig spredt næringsvirksomhet. På Havnås er det 50 arbeidsplasser ved Indre Østfold fengsel.

Kommunedelplan Slitu-Momarken 20 Figur 6. Figuren viser fordeling av arbeidsplasser i Trøgstad og Eidsberg (Kilde: Stedfestet bedriftsregister, pr 2009, SSB).(Hvert punkt representerer antall bedrifter i en næringsklynge)

Kommunedelplan Slitu-Momarken 21 3.4 Etablert næring og struktur på Slitu/Morenen Slitu/Morenen er allerede etablert som et tyngdepunkt for arbeidsplasser utenom Mysen og Skjønhaug. På Brennemoen Nord (Eidsberg) er det etablert et næringsområde med handel-, lager-, produksjons- og servicebedrifter. Morenen kjøpesenter er den største enheten. Pr 2009 var det til sammen 360 arbeidsplasser i dette området, og bedriftene dekker et tomteareal på 105 dekar. Brennemoen nord er mer eller mindre full utbygget. Et mindre bedriftsområde ved Skogholt har 75 arbeidsplasser innenfor industri- og lagervirksomhet (50 dekar). TTC Norge as på Gislingrud har 57 arbeidsplasser (45 dekar). I tilknytning til Edw. Ruuds stiftelse (Eidsberg) er det registrert 358 arbeidsplasser, dvs. i hovedsak arbeidsplasser knyttet til omsorgssektoren. I tilknytning til sandtakene er det registrert 20 arbeidstakere og ved Momarken er det i tilknytning til ulik servicevirksomhet registrert 75 arbeidsplasser. Figur 7. Fordeling av arbeidsplasser i Slitu-Momarken området. (Kilde: Stedfestet bedriftsregister pr 2009, SSB). Hvert punkt representerer antall bedrifter i en næringsklynge.

Kommunedelplan Slitu-Momarken 22 4 ALTERNATIVE AREALSTRATEGIER 4.1 Overordnede mål for næringsutvikling i Eidsberg og Trøgstad De to kommunestyrene har trukket opp mål for den videre utvikling av næringsområdene på Slitu (se kap. 2.3.3). Tallmaterialet i kap. 3 indikerer at den store utpendlingen av arbeidskraft fra Eidsberg og Trøgstad er en utfordring for kommunene og at det bør være et mål å legge til rette for nye arbeidsplasser i kommunene. Brennemoen på Slitu er i en viss grad blitt en suksess som næringspark. Det har dels vært etablering nye bedrifter, dels omlokalisering av bedrifter fra andre deler av kommunene. Ved siden av kjøpesenteret Morenen er det hovedsakelig service- og industripregede virksomheter på Slitu. I kommuneplanene er det allerede avsatt næringsarealer som har kapasitet for et betydelig antall arbeidsplasser. Områdene har kapasitet for flere arbeidsplasser enn det er rimelig å anta vil bli etablert i planperioden frem til 2030. Asplan Viak mener dette er uheldig og anbefaler konsentrasjon av etableringene og en trinnvis utbygging område for område. Spredning av virksomhetene reduserer mulighetene for å utvikle et næringsmiljø som tiltrekker seg nye bedrifter, det øker infrastrukturkostnader og reduserer mulighetene for at en på sikt kan bedre kollektivtilbudet. Spredning av virksomhetene betyr også større arealforbruk, noe som er spesielt uheldig fordi mye av det aktuelle areal ligger på dyrket eler dyrkbar mark. 4.2 Arealoversikt egnede næringsarealer De arealene som allerede er avsatt til næring i kommuneplanen, er utgangspunkt for dette forslaget til kommunedelplan. Når en skal dimensjonere større områder, kan en ikke regne med at tomtene er fullt utnyttet. I gjennomgåelsen nedenfor er det lagt til grunn at bruksareal på 50 % av netto tomteareal, selv om reguleringsplanene kan tillate en høyere utnyttelse. På Brennemoen Sør (Eidsberg - sør for E-18) er det vedtatt en reguleringsplan for et næringsområde på ca 240 dekar, hvorav ca. 36 dekar er regulert til hotell, bensinstasjon, rasteplass og servicestasjon for de veifarende. På Gislingrud (Eidsberg) har Eidsberg kommune tatt initiativ til regulering av et næringsområde på 200 dekar. Opsjonsavtale for erverv av grunn er inngått med den største grunneieren. Området vil ha kapasitet for utbygging av et bruksareal på inntil 80.000 m 2. Eidsberg kommune har vedtatt et planprogram for området. Henningsmoen/Sagtmoen langs fylkesveg 708 (Trøgstad) er det i kommuneplanen avsatt område til næring på ca 100 dekar. Antatt utbyggingspotensial er 40.000 m 2. Ved Skogholt (Eidsberg) er det i kommuneplanen angitt mulighet for utvidelse av det eksisterende næringsområde med 88 dekar. Antatt utbyggingspotensial er inntil 30.000 m 2. I Trøgstads kommuneplan er det også avsatt et fremtidig næringsområde på Henningsmoen, nærmere E-18, men dette er område for mellomlagring av grus og stein og bygging på

Kommunedelplan Slitu-Momarken 23 området er ikke tillatt (det er krav om reguleringsplan med bestemmelser for tilbakeføring av området til skog når virksomheten som mellomlager opphører). Til sammen er det altså arealer planlagt (eller under planlegging) for næringsvirksomhet på nær 600 dekar. Teoretisk har områdene kapasitet for utbygging på nær 350.000 m 2 (BRA), men fordi en må ta hensyn til bedriftenes behov for reservearealer, må en regne med at potensial for et bruksareal vil være i størrelsesorden 250.000 m 2. Dette er vesentlig mer enn det er behov for. 4.3 Forslag til arealstrategi for næring Anbefalt utvikling Konsentrasjon på Brennemoen og etappevis utbygging Asplan Viak anbefaler at videre næringsutvikling konsentreres på Brennemoen/Gislingrud og at det arbeides målbevisst med å utvikle området som næringspark. Disse områdene bør forbeholdes produksjons-, service samt eventuelle kunnskapsbedrifter. Ren lagervirksomhet bør lokaliseres til området ved Skogholt. I kommuneplanen og vedtatte reguleringsplaner utgjør Brennemoen og Gislingrud en arealreserve på nær 400 dekar. Dette vil sannsynligvis være mer enn tilstrekkelig for planperioden. Det frarådes å regulere ytterligere areal til næring før det meste av disse arealene er tatt i bruk. Spredning av virksomhetene kan redusere områdets attraktivitet som næringspark. Det anbefales å legge opp til en etappevis utbygging, slik at igangsatte områder fylles opp før nye områder tas i bruk. I første fase bør utbyggingen derfor konsentreres om å ta i bruk Brennemoen sør, der det er planlagt hotell og veiserviceanlegg. En kan også ta i bruk resterende arealreserver på Brennemoen nord, Idrettsplassen og deler av Henningsmoen, nærmest Morstongveien. Disse områdene anbefales for lokalisering av handel med plasskrevende varer se også kap. 4.5. Utvikling av Gislingrud bør komme senere, som en fase 2 (ny atkomstvei fra rv. 128 til TTC bør likevel komme i en tidlig fase). Områdene på Henningsmoen sør bør ikke tas i bruk før i en senere fase. I gjeldende kommuneplan er Henningsmoen vist med en størrelse på 45 dekar. Området kan utvides en god del ut over dette. Det er her antydet 150 dekar, men en bør avvente den videre utvikling på Brennemoen før en tar endelig stilling til dette. Det anbefales rekkefølgebestemmelser i kommunedelplanen i tråd med dette.

Kommunedelplan Slitu-Momarken 24 Tabell 6. Utbyggingspotesial for aktuelle næringsområder Område Areal, dekar Utbygd, dekar Ikke utbygd, dekar Utnyttbart areal (fratrukket 20% veier og grønt) Utbyggingspotensial bruksareal m 2 utnyttelse 50% Brennemoen nord 105 105 0 0 0 Brennemoen sør 210 210 160 80000 Gislingrud 200 200 160 80000 Henningsmoen 195 45 150 120 60000 Skogholt 125 45 80 60 30000 Sum 835 195 640 510 250000 Foreløpig plankart Gislingrud og arealer under planlegging på Brennemoen sør utgjør til sammen 400 dekar og vil antakelig være tilstrekkelig areal i planperioden. Ytterliggere utbygging på Henningsmoen sør kan vurderes mot slutten av planperioden. Rene lagerbedrifter bør lokaliseres til Skogholt. På lengre sikt, når de andre områdene nærmer seg fullføring, kan det nesten avsluttede grustaket på Henningsmoen sør være aktuelt som næringsområde. Utvikling av dette området vil trolig ikke være aktuelt før etter planperioden.

Kommunedelplan Slitu-Momarken 25 Tabell 7. Forslag til etappevis utbygging av næringsområdene Område Areal, dekar Utbygging Fase 1 Fase 2 Fase 3 m 2 bruksareal Brennemoen sør 200 80.000 m 2 X Gislingrud 200 80.000 m 2 X X Skogholt (lager) 1 75 30.000 m 2 X X Henningsmoen ved Idrettsplassen Henningsmoen 100 40.000 m 2 X 50 20.000 m 2 X X Andre alternativer som har vært vurdert: Det har også vært drøftet alternative utviklingsstrategier, med parallell utbygging i flere områder: Spredt utbygging I stedet for en streng etappevis utbygging som er anbefalt, har det vært drøftet å tillate en parallell utbygging i flere av områdene. Dette kan gi større fleksibilitet til å kunne tilby areal tilpasset de enkelte bedrifter, men Asplan Viak advarer mot å spre næringsutviklingen på flere områder fordi: - det reduserer synergieffekten ved samlokalisering av ulike bedrifter i en næringspark, - bedrifter lokaliseres langt fra servicetilbud, - reduserer mulighetene for å styrke kollektivtilbudet, - høye kostnader til teknisk infrastruktur Sandtakene Det har også vært drøftet å ta i bruk sandtaksområdene til næringsvirksomhet etter at massene er tatt ut. Dette kan på kort sikt synes som en hensiktsmessig etterbruk av sandtaksområdene, men Asplan Viak fraråder å gå inn på en slik strategi. Det er i denne omgang anbefalt et nedre nivå for uttak av sand på cote 150-155, noe som vil gi grunnlag for uttak av sand langt ut over den 20 års perioden som er grunnlaget for denne kommunedelplanen. Det er likevel et stort potensial for å ta ut sand under dette nivå. Monaryggen er en nasjonal ressurs og en av noen få sandforekomter på Østlandet. Det vil ikke være riktig å blokkere for fremtidig utnyttelse av denne ressursen med å dekke den til med næringsbebyggelse. Monaryggen er også en stor grunnvannsressurs. Eventuell utbygging oppå grunnvannsmagasinet måtte eventuelt betinges av strenge tiltak for å sikre grunnvannet mot forurensning. Unntaket er det nesten avsluttede sandtaket ved Henningsmoen sør (rett nord for nye E 18). Her er det trolig ikke så dypt til fjell og den gjenværende sandressursen ikke så stor. Dette kan etter planperioden inngå som en fremtidig utviklingsretning for næringsområdet mot øst. 1 Ledige arealer på Skogholt

Kommunedelplan Slitu-Momarken 26 4.4 Utforming av næringsområdene Med tanke på den videre næringsutvikling i Eidsberg og Trøgstad er det naturlig å bygge videre på det næringsmiljø som er påbegynt og utvikle næringspark på Slitu. En slik næringspark hvor ulike bedrifter sammen skaper et miljø, vil være attraktiv for lokalisering både av nye bedrifter og for omlokalisering av eksisterende bedrifter i kommunene. Det siste er ikke minst viktig, fordi gode vilkår for videreutvikling av eksisterende bedrifter kanskje er det beste potensial for å skape nye arbeidsplasser i kommunene. Slitus kvaliteter som næringspark. Vi ser altså at det allerede er planlagt vesentlig større næringsarealer ved Slitu enn det er behov for innenfor planperioden 2010 2030. God tilgang på tomter er likevel ikke tilstrekkelig for å nå målet om flere bedriftsetableringer. God utnyttelse av tomtene Fylkesplanen forutsetter at de regionale næringsområdene planlegges med høy arealeffektivitet og god utnyttelse for å økonomisere med arealbruken og legge til rette for effektive transportløsninger. Det foreslås derfor at tomtene reguleres med prosent bruksareal på 80 %. På grunn av bedriftenes behov for arealreserver, vil den faktiske utnyttelse ofte bli lavere. Som hovedregel bør byggehøyden ikke være over 10 meter. Tydelig og ryddig struktur med grøntbelter For mange bedrifter er det ønskelig å kunne presentere seg i en ryddig og fremtidsrettet næringspark. Områdene bør reguleres med en stram og oversiktlig struktur og med grøntbelter som kan gi områdene et preg av næringspark. Både ved regulering og byggesaksbehandling bør det stilles krav til bedriftene med hensyn til bygningsutforming og uteanlegg. Hvis utelagring er nødvendig, bør den tilrettelegges slik at den ikke skjemmer området. Sortering av bedrifter Det er en stor bredde av type bedrifter som kan tenkes å lokaliseres til Slitu. Så langt det er mulig innenfor Plan- og bygningslovens begrensninger, bør en søke å sortere bedriftene i områdene. Arbeidsplassintensive bedrifter bør prioriteres i de sentrale deler av området. For rene lagerbedrifter og spesielt for bedrifter med en del utelagring, bør det kunne tilbys litt mer tilbaketrukne arealer, for eksempel på Skogholt. Tomtepriser og bedriftenes betalingsvillighet vil i stor grad trekke i den samme retningen. Servicetilbud Morenen kjøpesenter representerer allerede et verdifullt servicetilbud. Det planlagte veiserviceanlegg og hotell på Brennemoen sør vil gi et komplementerende servicetilbud som også vil være av betydning for bedriftene i området. Kollektivtrafikk Kommunedelplanen skal ha en lang tidshorisont og en forutsetning for at en på sikt skal nå de overordne målene om å få flere av de reisende over på kollektivtrafikk, er

Kommunedelplan Slitu-Momarken 27 at arbeidsplassene konsentreres i knutepunkter. Dette er nødvendig for etter hvert å få bedre trafikkgrunnlag for nye ruter og for høyere frekvens. Gang/sykkeltrafikk Et vel tilrettelagt system av gang- og sykkelveier er et viktig tiltak for å redusere bruken av privatbil. Det vil også være én av mange faktorer som kan gjøre områdene mer attraktive for næringsetablering. Det er allerede anlagt atskilt gang- og sykkelvei langs gamle E-18. Det bør legges opp til gang- og sykkelveier med like god standard langs øvrige veinett i området. 4.5 Hvilke bedrifter kan lokaliseres til Slitu? Produksjon og service Det er produksjons- og servicebedrifter som utgjør hovedtyngden av bedriftene som frem til i dag har etablert seg på Slitu. Det kan også synes nærliggende at det er slike bedrifter som i fremtiden vil lokalisere seg til Slitu. Fylkesplanen peker også på Slitu/Brennemoen som et regionalt næringsområde hvor det kan legges næring som ikke passer inn i by- og tettstedsområdene. En næringspark med et allsidig bedriftsmiljø, et brukbart servicetilbud og nærhet til E-18 er viktige lokaliseringsfaktorer. Pendlingstallene i kap 3.1 viser at kommunene har relativt god dekning av arbeidsplasser innefor produksjon og service og at utpendlingen hovedsakelig skjer i andre sektorer. Potensialet for etablering av produksjons- og servicebedrifter er derfor ikke så stort som en skulle tro. Kanskje vil omlokalisering av bedrifter fra andre områder i kommunen være den viktigste tilveksten. Lager Nærhet til E-18 er en lokaliseringsfaktor for lagerbedrifter, i tillegg til billige tomter. Lagervirksomhet gir vanligvis ikke mange arbeidsplasser i forhold til tomtestørrelsen. Det anbefales derfor, som det er anført lenger frem, ikke å lokalisere lagerbedrifter på de mest sentrale tomtene, men noe mer tilbaketrukket. Spesielt gjelder dette bedrifter med mye utelagring, som entreprenørbedrifter og liknende. Handel Morenen kjøpesenter representerer et servicetilbud som bedrifter og ansatte i området har nytte av og virker positivt med tanke på etablering av nye bedrifter. Videre utbygging av detaljhandel vil likevel trolig ikke være aktuelt. Dette rammes av den rikspolitiske bestemmelsen om kjøpesentre. Også Fylkesplanen gir føringer om at kjøpesentra (bare) kan lokaliseres i bysentrene (Askim og Mysen). Handel med plasskrevende varer Fylkesplanen åpner for at handel med plasskrevende varer kan lokaliseres til områdene ved Slitu, for eksempel byggevarer (som allerede finnes på stedet), hagesentre, biler og motorkjøretøy, hvitevarer og møbler. Kommunedelplanen bør gi anledning til å lokalisere handel med plasskrevende varer i en sone nærmest Morenen kjøpesenter. I tillegg er det åpnet for noe slik handel på Brennemoen sør. Slike virksomheter vil profitere på samlokalisering og det vil kunne styrke Slitu som knutepunkt. Samlokalisering kan også være gunstig med tanke på felles parkeringsløsninger og mindre interntrafikk.

Kommunedelplan Slitu-Momarken 28 Kunnskapsvirksomhet Blant de som pendler ut av kommunen, er det en stor overvekt innenfor kunnskapsbaserte yrker som finansiell tjenesteyting og kultur og personlig tjenesteyting. Det er ingen typisk kunnskapsbaserte bedrifter på Slitu og med tanke på den videre utvikling, må en regne med at slike bedrifter vil foretrekke lokalisering i tettstedene. Bedre tilgang til ulike former for service, nærhet til offentlig administrasjon og kollektivtrafikk er viktige lokaliseringsfaktor for slike bedrifter. Mysen har et fortrinn ved lokalisering av slike virksomheter, men er på sin side konkurranseutsatt i forhold til Askim.

Kommunedelplan Slitu-Momarken 29 5 MONARYGGEN GRUSRESSURS ALTERNATIVE STRATEGIER 5.1 Monaryggen er en nasjonalt viktig ressurs Direktoratet for mineralforvaltning er myndighet for landets mineralressurser og forvalter Mineralloven. Direktoratet behandler søknader om driftskonsesjon, godkjenner driftsplaner, fører tilsyn med driften og er høringsinstans i plansaker. Direktoratets mål i forvaltningen av grusforekomstene er å sikre tilgangen på verdifulle ressurser i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. Direktoratet ser derfor gjerne at mineralressursene sikres gjennom kommuneplaner eller reguleringsplaner. NGU er Direktoratets faginstans og har bl.a. opprettet en nasjonal grus- og pukkdatabase, der Eidsberg og Trøgstads reserver med sand og grus er behandlet. Det er registrert 9 sandog grusforekomster i Eidsberg og 4 i Trøgstad. Monaryggen er den største forekomsten og er en av landsdelens største sand- og grusforekomster. Den er en viktig ressurs for en større region. Forekomsten er av NGU vurdert som nasjonal viktig. På grunn av arealkonflikter og kvalitet på materialet er ikke hele volumet tilgjengelig for anvendelse. NGU beregnet i 2003 den utnyttbare del av volumet til ca. 35 mill. m 3. Dette er nok naturgrus til å dekke behovet for masser til flere byggtekniske formål i mange år framover. Kvaliteten på løsmassene er gode og dekker flere tekniske formål som for eksempel asfalt- og betongtilslag. Figur 8. Figuren viser landets største utnyttbare grusressurser (kilde NGU). Det er stort sprik mellom ressursenes totale størrelse og hvor stor del som kan utnyttes. De viktigste begrensningene er som regel ressursens kvalitet, at ressursen er nedbygd av andre arealformål, at den ligger under vann eller er begrenset av grunnvannstanden. Monaryggen er den 6. største grusressursen i landet.

Kommunedelplan Slitu-Momarken 30 5.2 Ressurs og utnyttelse i dag Monaryggen ble dannet i slutten av siste istid under isavsmeltingen for ca 10.000 år siden. Der smeltevannselvene fra breen munnet ut i havet, ble det avsatt store isrand-delta eller randåser. Monaryggen er en av Østlandets største sand- og grusforekomster. Sand- og grusforekomsten har en god mekanisk styrke og svært god kvalitet for bruk til betongtilslag. Sand (0,06-2.0 mm) er den dominerende kornstørrelsen. Grus (2 60 mm) og stein (60 600 mm) er også godt tilgjengelig. Forekomsten er anslått til å ha en mektighet på 90 mill. m 3. Sand- og grusforekomst 0125.006 Mona. Eidsberg (0125) kommune. Forekomsttype: Breelvavsetning Oppdatert siste gang: 15.09.2005 Massetak: 12 Beskrivelse av forekomsten: Monaryggen er en markert, frittliggende ca. 4 km lang rygg. Kommunegrensen mellom Trøgstad og Eidsberg går langsetter ryggen. I grusdatabasen er derfor forekomsten delt i to. Det meste av massene ligger i Eidsberg. Sydskråningen er slak. De største mektighetene ligger i de sentrale deler. Massene består i store trekk av sand på flankene og mere grovt i de sentrale delene. Massene er godt sorterte og lagdelte, lagene faller mot sør. *** Klassifisering av forekomstens viktighet på kommunalt nivå: Meget viktig *** *** Forekomsten er nasjonalt viktig *** Rangeringen er vurdert ut fra volum, kvalitet og situasjonsbetingede forhold som beliggenhet og marked. Forekomster med massettak i drift klassifiseres enten som meget viktig eller viktig på kommunalt nivå. Figur 9. Beskrivelse av forekomsten, Eidsberg. Kilde: NGU s grus- og pukkdatabase. Sand- og grusforekomst 0122.001 Mona. Trøgstad (0122) kommune. Forekomsttype: Breelvavsetning Oppdatert siste gang: 15.09.2005 Massetak: 2 Beskrivelse av forekomsten: Monaryggen er en markert, frittliggende ca. 4 km lang bueformet rygg. Kommunegrensen mellom Trøgstad og Eidsberg går langsetter ryggen. I Grusdatabasen er derfor forekomsten delt i to. Det meste av massene ligger i Eidsberg. Fra den flate toppen faller nordskråningen bratt ned. På denne siden er det to massetak. Materialet veksler en del. I massetak 1 er det grove steinholdige gruslag i veksling med tynnere sand og grusholdige lag. I tak 2 er det også en del grovt, men nordøst i taket er det ensgradert sand. *** Klassifisering av forekomstens viktighet på kommunalt nivå: Meget viktig *** *** Forekomsten er nasjonalt viktig *** Rangeringen er vurdert ut fra volum, kvalitet og situasjonsbetingede forhold som beliggenhet og marked. Forekomster med massettak i drift klassifiseres enten som meget viktig eller viktig på kommunalt nivå. Figur 10. Beskrivelse av forekomsten, Trøgstad. Kilde: NGU s grus- og pukkdatabase.

Kommunedelplan Slitu-Momarken 31 Grusforekomster i Eidsberg (0125) kommune: Forekomst Nr. Navn Viktighet* Antall massetak Volum i mill.m³ Totalt Utnyttbart Registrert dato 006 Mona Meget viktig 12 59.410 21.388 15.09.2005 * - Inndelingen er basert på en totalvurdering av forekomstens / eller deler av forekomstens viktighet innenfor kommunen med kode: meget viktig, viktig, lite viktig og ikke vurdert. Delområder innenfor forekomsten kan ha ulike viktighetskoder. Grusforekomster i Trøgstad (0122) kommune: Forekomst Nr. Navn Viktighet* Antall massetak Volum i mill.m³ Totalt Utnyttbart Registrert dato 001 Mona Meget viktig 2 30.313 13.641 15.09.2005 * - Inndelingen er basert på en totalvurdering av forekomstens / eller deler av forekomstens viktighet innenfor kommunen med kode: meget viktig, viktig, lite viktig og ikke vurdert. Delområder innenfor forekomsten kan ha ulike viktighetskoder. Figur 11. Oversikten ovenfor viser utnyttbar andel av ressursen for r. (Kilde: NGU) 5.3 Uttak og forbruk Ressursregnskap for sand og grus pukk i Eidsberg og Trøgstad for 2003 viser at det ble tatt ut over 660.000 tonn sand og grus. Over 70% av grusuttaket ble eksportert ut av kommunene. Monaryggen forsyner både kommuner i Østfold, Akershus og Oslo med tilslagsmasser for betong. Grusmassene har også blitt anvendt til asfaltdekker, vegbygging og andre formål. Totalt ble det i kommunene brukt 237.900 tonn byggeråstoffer. Store uttak gjennom en årrekke har ført til at deler av Monaryggen er tømt. NGU peker i sin Grus- og pukkdatabase på at Monaryggen er en nasjonal viktig ressurs og kommunene har et ansvar for å sikre tilgangen til sand og grus i pressområder. Det er derfor behov for et samarbeid mellom de berørte kommuner og fylkene for å utarbeide regionale forsyningsplaner for grus og pukk som byggeråstoff. Det er derfor svært viktig at gjenværende ressurs blir forvaltet på en fornuftig måte. NGU mener en samlet uttaksplan for Monaryggen vil være nødvendig med hensyn til grusdrift og andre arealbruksinteresser. Forekomsten er en svært viktig forsyningskilde for betongtilslag for store deler av Østlandet. For å sikre tilgang til grus og pukk som byggeråstoff for framtida og unngå arealkonflikter, anbefaler NGU at de viktigste grus- og pukkforekomstene reserveres som område for råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel.

Kommunedelplan Slitu-Momarken 32 Tabell 8. Tabellen viser NGUs overslag over volumer i millioner kubikkmeter for Eidsberg og Trøgstad kommuner. Asplan Viak har utført beregninger i 3D-modell som viser at den gjenværende ressursen er vesentlig større se kap. 5.6. Eidsberg Trøgstad totalt Ressursens opprinnelige volum 60 31 91 Beregnet utnyttbart volum 21 14 35 Volum som er tatt ut frem til 2010 12 8 23 Reserver 9 6 12 5.4 Behov for koordinering av den videre drift Det er 6 aktive virksomheter som driver med massetak og foredling av produkter basert på grusen som ressurs (betong). Uttak av masser er i liten grad koordinert mellom de ulike grunneierne, med det resultat at de spredte uttakene står som store sår spredt over hele ryggen. Enkelte steder står det igjen smale rygger mellom de enkelte uttakene og det er mangelfull sikring av kantene mot uttakene. Boligområdene i øst, ved Platåveien og Østereng, er sjenert av støv og sandflukt. De mange spredte massetakene er nå kommet så langt at det er nødvendig med en overordnet koordinering av den videre driften, både for å forvalte den gjenværende ressursen på en rasjonell og forsvarlig måte, og for å kunne etterlate et landskap uten skjemmende sår etter massetakene. Mellom de enkelte massetakene står det igjen restområder som er vanskelig å utnytte og det er fare for at sanden forurenses av humusholdig materiale. For de områdene som ikke allerede er regulert, må det derfor utarbeides reguleringsplaner som gir premisser for koordinert uttak av massen på flere eiendommer og som setter klare mål for hvordan terrenget skal utformes når uttakene avsluttes. Den vedtatte reguleringsplanen for Monaryggen vest ble utarbeidet på tvers av kommunegrensen og kan være et godt forbilde for dette. Det kan bli krevende å behandle hele ryggen i én samlet plan. Det kan derfor være hensiktsmessig å behandle de østre deler av Monaryggen (Eidsberg og Trøgstad) og områdene syd for riksvei 128 (Eidsberg) hver for seg. I Kommunedelplanen bør det gis overordnede premisser for reguleringsarbeidet. 5.5 Gjeldende planer for Monaryggen Det foreligger reguleringsplan for deler av Monaryggen: Monaryggen vest (Eidsberg og Trøgstad), der det er vedtatt uttak av masser ned til cote 150, Mona øst (Eidsberg) der det er vedtatt uttak av masser i to felt ned til cote 150 og der det som resultat av Krohnplanen er forutsatt bevaring av en del av ryggen, Krohnplanen (Trøgstad) forutsetter bevaring av en seksjon av Monaryggen.

Kommunedelplan Slitu-Momarken 33 5.6 Alternativer for videre massetak Alternativ 1 - Ta ut hele ressursen Sett i et regionalt ressursperspektiv kan det være ønskelig å ta ut hele Monaryggen, slik at den fremtidige ryggen blir langs riksvei 128. En slik strategi forutsetter at en setter til side tidligere vedtak om vern av deler av ryggen og at en del kulturminner i de vernede områdene frigis av Riksantikvaren. Man må også vurdere om boligfeltet i Platåveien skal opprettholdes. Det settes en nedre uttaksgrense på cote 150. Dette tilsvarer det laveste nivå for nye E-18 der den passerer nordsiden av Monaryggen. I forhold til grunnvannsressursen er det mulig å grave vesentlig dypere, idet grunnvannet antas å ligge omtrent på cote 105, men i forhold til landskapsformer, vil det være problematisk å etterlate et dypt hull. Syd for riksvei 128 (gamle E-18) har det vært drevet tre massetak, men det ligger fortsatt en del masser mellom disse. Hvis det skal tas ut mer masser i dette området, bør dette skje etter en samlet plan, der en fastsetter bestemmelser om terrengbehandling i skråningen opp mot riksvei 128. Det er bare et mindre volum som med disse begrensningene kan tas ut i dette området. Øst for riksvei 22, mot Brandsrud, har det vært det tatt ut en del masser. Det kan tas ut mer, men det bør utarbeides en reguleringsplan for dette. De fleste av eksisterende boliger i dette området bør kunne opprettholdes, men det må fastsettes en tilstrekkelig bred buffersone mot disse. Dette er et maksimal-alternativ. Asplan Viak har utarbeidet en 3D-modell som viser at det er mulig å ta ut 35 mill m 3 grus. Dette gir med dagens produksjonstakt 2 rom for videre drift i omtrent 50 år. Figur 12. Med alternativ 1 tas hele grusressursen på 35 mill m 3 ut. Monaryggens fremtidige profil vil bli langs riksvei 128 (tidligere E-18) 2 Iflg. ressursregnskap 2002

Kommunedelplan Slitu-Momarken 34 Alternativ 2 - Bevare de deler av Monaryggen som allerede er vernet Dette er en strategi for å ta ut det som er mulig av den gjenværende ressurs uten å gå tilbake på tidligere vedtak om vern av deler av ryggen. En del av en slik strategi bør være å verne de eksisterende boligområdene ved Platåveien med en minst 30 meter bred buffersone. Den delen av den opprinnelige ryggen som vil stå igjen, er om lag 200 meter lang. Dette er et område som i den såkalte Krohn-planen ble besluttet vernet i 1995 som reguleringsplan på Eidsbergsiden og som del av kommuneplanen på Trøgstadsiden. Det må i tillegg forutsettes en landskapsmessig tilpassing slik at ryggen skrår ned i begge ender. En slik nedtrapping må utformes slik at de eksisterende boligene i Platåveien kan opprettholdes på en best mulig måte. Syd for riksvei 128 må det i likhet med alternativ 1 forutsettes en samlet plan for uttak av masser mellom de tre eksisterende massetakene. Det er bare et mindre volum som med disse begrensningen kan tas ut i dette området. Den delen som ligger øst for riksvei 22, er som landskapsformasjon allerede avskåret fra de øvrige deler av ryggen og er ikke vurdert som så viktig element landskapet. I likhet med alternativ 1 bør det utarbeides en plan for uttak av masser som ivaretar de fleste av de eksisterende boligene. Med Asplan Viaks 3D-modell er det beregnet at er det er mulig å ta ut 17,5 mill m 3 grus med dette alternativ. Dette gir med dagens produksjonstakt rom for videre drift i omtrent 25 år. Figur 13. Med alternativ 2 bevares de sentrale deler av Monaryggen Buffersonen bak boligene i Platåveien vil utgjøre den østre, litt lavere del av silhuetten Med alternativ 2 kan en ta ut alle massene på nordsiden ned til cote 150.

Kommunedelplan Slitu-Momarken 35 Alternativ 3 - Videre uttak av masser tilpasses bevaring av Monaryggen som profil i landskapet. Dette er en strategi for å bevare mest mulig av Monaryggen som landskapselement. I tillegg til de deler av ryggen som allerede er vernet i den såkalte Krohn-planen (reguleringsplan i Eidsberg og kommuneplan i Trøgstad), bevares ryggen videre østover mot riksvei 22, der det nye veianlegget er skåret gjennom ryggen. Både i de østre og vestre deler av ryggen har de mange massetakene gjort store innhugg i landskapsformen. Det er derfor bare silhuetten eller toppen av ryggen som står igjen urørt. Denne følger kommunegrensen og er fremdeles et tydelig landskapselement. Massene kan tas ut på begge sider ned til kote 150, men det må gis bestemmelser om utforming av skråningene på begge sider og iverksetting av tiltak som sikrer at den kan gro til igjen med vegetasjon nå massene er tatt ut. I likhet med alternativ 2, må det legges til rette en nedtrapping, slik at de eksisterende boligene i Platåveien kan opprettholdes. Syd for riksvei 128 må det i likhet med alternativ 1 og 2 forutsettes en samlet plan for uttak av masser mellom de tre eksisterende massetakene. Det er bare et mindre volum som med disse begrensningen kan tas ut i dette området. Den delen som ligger øst for riksvei 22, er som landskapsformasjon allerede avskåret fra de øvrige deler av ryggen og er ikke vurdert som så viktig element landskapet. I likhet med alternativ 1 og 2 bør det utarbeides en plan for uttak av masser som ivaretar de fleste av de eksisterende boligene. Med Asplan Viaks 3D-modell er det beregnet at det er mulig å ta ut 11,5 mill m 3 grus med dette alternativ. Dette gir med dagens produksjonstakt rom for videre drift i omtrent 17 år. Figur 14. Med alternativ 3 bevares Monaryggens silhuett som i dag. Masser tas ut på nord- og sydsiden

Kommunedelplan Slitu-Momarken 36 6 KONSEKVENSER AV PLANEN 6.1 Landbruk Rundt 28 % av utbyggingsområdene består av dyrket eller dyrkbar mark og 71 % er skog. Bygging på matjord stiller økt krav til arealøkonomisering, både ved at det bygges tett, at bygningsformålet er av høy verdi og at en forsøker å unngå bygging på det beste jordsmonnet. Dyrkbar mark er kartlagt for området og vil være en viktig premiss for valg av utbyggingsområder. Hovedtyngden av arealbruk i kommunene er skogbruk og dyrket mark. 56 % av kommunenes totale areal er skogbruksareal, og utgjør drøye 249 km². Det finnes også store arealer dyrket mark i kommunene (30 % samlet for Eidsberg og Trøgstad), hovedsakelig fulldyrka, lettbrukt jord. Til sammen utgjør arealet for dyrket mark drøye 136 km². Arealfordeling av markslagsklasser innenfor planområdet Asplan Viak har utarbeidet følgende beregning av arealfordelingen av markslagsklasser innenfor planområdet: Tabell 9. Arealfordeling av markslagsklasser innenfor utbyggingsområdene, m 2 (Skog og landskap 2009) Markslagstype Skogholt Henningsmoen Gislingrud Brennemoen Utbyggingsområdene Fulldyrka jord 11719 0 99961 79181 190861 Skog høy bonitet 5050 164492 62327 96958 328827 Skog middels bonitet 71024 30090 4159 105273 Skog lav bonitet og uprod. 0 8753 6634 37422 52809 Sum skog 76074 173245 99051 138539 486909 Sum dyrka mark og skog 87793 173245 199012 217720 677770 Skogbruk i planområdet Treslag og bonitet i planområdet Det er overveiende barskog i planområdet. Bonitet (produksjonsevne) for skog utrykker hvilken evne et areal har til å produsere trevirke. Jo høyere bonitet, jo høyere produksjonsevne. Mesteparten av skogen i planområdet består av høy bonitet (se oversikt over skogbonitet i figur 13). Deler av de foreslåtte næringsområdene ligger på skogsarealer se tabell 9.

Kommunedelplan Slitu-Momarken 37 Figur 15. Oversikt over lettbrukt dyrkbar jord (rød skravur) (Kilde: www.skogoglandskap.no) Figur 16. Skogbonitet. Mesteparten av skogen i planområdet består av høy bonitet (www.skogoglandskap.no) Konsekvens av tiltaket Jordbruk Den viktigste konsekvensen for jordbruket er at nær 190 dekar fulldyrka matjord går tapt ved Brennemoen sør, ved Gislingrud og Skogholt.

Kommunedelplan Slitu-Momarken 38 Skogbruk Konsekvensene for skogbruket vil være at nær 490 dekar skog går tapt ved utbygging av næringsområdene. Ved alternativ 1 for massetak, vil også nær 350 dekar høybonitet skog i nord- og sydskråningene av Monaryggen gå tapt. 6.2 Grunnvannsressurser Innenfor planområdet er det en stor grunnvannsressurs i tilknytning til Monaryggen. Grunnvannet i Monaryggen ble på 1960-tallet vurdert som en fremtidig vannkilde for Eidsberg. Det er flere gårdsbruk og boliger i planområdet som har grunnvann som drikkevannskilde. Grunnvannsmagasinet er, i forbindelse med hydrogeologisk ressurskartlegging, anslått å være på ca. 14 mill m 3 (NGU, 1984). Beregningene er basert på tolkning av grunnvannsnivå og fjellgrunnens forløp. Det er, så langt vi kjenner til, ikke foretatt boringer til dyp under grunnvannsspeilet. Grunnvannets kvalitet og hydrauliske egenskaper er derfor ikke kjent. Grunnvannsnivået er anslått til å ligge på ca kote 105 i magasinets nordlige begrensning og grunnvannsspeilet heller med ca. 15 promille mot Lekumelva/Mysenelva (NGU, 1984). Figur 17. Kart som viser grus- og grunnvannsforekomsten innenfor planområdet

Kommunedelplan Slitu-Momarken 39 Figur 18. Figuren illustrerer en sannsynlig oppbygning av avsetningen (NGU, 1984:56). Ut fra generell kvartærgeologisk vurdering er det grunn til å anta at grunnvannsmagasinet har en kompleks oppbygning og det er grunn til å forvente store variasjoner i lagdelingen innen et så stort magasin. Lag med høyt finstoffinnhold er observert i de øvre deler av avsetningen og dette er forhold som kan redusere mulighetene for både nydannelse av grunnvann, transport i grunnvannsmagasinet og ressursens utnyttbarhet. Antall personekvivalenter som kan forsynes med grunnvann er grovt anslått til i underkant av 6500 personer. Kapasiteten for uttak av grunnvann kan økes betydelig ved kunstig infiltrasjon der eksisterende filtermasser kan tjene som rensemedium for betydelige vannmasser (Statens vegvesen, 1996:40). Grunnvannet i Monaryggen er i dag ikke utnyttet til kommunal vannforsyning. Private brønner forsyner en del husstander lokalisert ved avsetningen. Grunnvannstanden er her observert vesentlig høyere enn grunnvannstanden i hovedavsetningen. Der er grunn til å anta at dette representerer hengende grunnvann i strandavsetninger over havavsetninger i randsonene av Monaryggen (se fig 16).

Kommunedelplan Slitu-Momarken 40 Figur 19. Skisse som viser grunnvannsbrønner i Henningsmoenområdet Figur 20. Kart som viser brønner/boring i fjell (blå prikker) innenfor planområdet (Kilde NGUs grunnvannsdatabase GRANADA) Kommunedelplanen må ikke umuliggjøre fremtidig bruk av vannressursen gjennom arealbruk eller annen risiko for forurensing. Gjennom reguleringsplaner må det sikres et tilstrekkelig filtreringslag over grunnvannspeilet. Uttaksdybde for grus er i reguleringsplan for Mona vest satt til kote 155. Ved beregning av potensialet for å ta ut masser (kap. 5.6) er det lagt til grunn en uttaksdybde på kote 150.

Kommunedelplan Slitu-Momarken 41 6.3 Grunnforhold Innenfor planområdet er det i hovedsak tre løsmassetyper; breelvavsetning på Monaryggen, marin strandavsetning rundt breelvavsetning og hav- og fjordavsetning, tykt dekke (se figur 16). Figur 21. Løsmasser kartlagt innenfor planområdet (Kilde: NGU) I følge NVE og NGUs kvikkleirekartlegging er det en kvikkleireforekomst helt nord i planområdet, ved Sagtmoen i Trøgstad kommune. Med hensyn til konsekvens ligger ingen soner i høyeste konsekvensklasse, samt for risiko er ingen soner i de to høyeste risikoklassene. Det er ikke registrert noen kvikkleireforekomst i Eidsberg kommune innenfor planområdet. Figur 22. Det er risiko for kvikkleireskred nord for Saktmoen i Trøgstad kommune, men konsekvensgraden er mindre alvorlig (Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat).