Troms fylkeskommune Retningslinjer for rusforebyggende arbeid Utgave: 1.00 Skrevet av: WAN Gjelder fra:.04.1999 Godkjent av: Hovedarbeidsmiljøutvalget sak 10/99 Dok.id.: 1.2.2.2.9.2 Dok.type: Generelt Sidenr: 1 av Forord Troms fylkeskommune inngikk i 1986 en AKAN-avtale som er en avtale mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. Formålet var å forebygge rusmisbruk i arbeidssammenheng samt å hjelpe den enkelte arbeidstaker som måtte ha slike problemer. De første retningslinjer for AKAN-arbeidet ble vedtatt i mai 1986. AKAN-arbeidet har vært basert på egen AKAN-virksomhet (AKAN-utvalg) ved sykehusene i fylket og et sentralt AKAN-utvalg for sentraladministrasjonen og de øvrige virksomhetene. Det sentrale AKAN-utvalg ble oppnevnt av sentraladministrasjonens arbeidsmiljøutvalg i 93. Siden mai 94 har sammensetningen av det sentrale AKAN-utvalg bestått av 1 representant fra ledelsen, 2 representanter fra de ansattes organisasjoner, AKAN-hovedkontakt og 1 representant fra bedriftshelsetjenesten. Oppgaven som det sentrale AKAN-utvalget skulle ha, var å drive opplærings- og informasjonsvirksomhet i hele fylkeskommunen. I 97 vedtok Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU) å oppløse det sentrale AKAN-utvalget. Det ble samtidig vedtatt å oppnevne et underutvalg av HAMU med det formål å arbeide med forebygging av rusmisbruk blant ansatte i Troms fylkeskommune. Utvalget fikk navnet hovedakan-utvalg. Som medlemmer til hovedakan-utvalget velges: hovedkontakt, en arbeidsgiverrepresentant, 2 arbeidstakerrepresentanter og en representant fra HMS-seksjonen. Valgperioden til HAMU følges. HovedAKAN-utvalget har bestått av: Ass. fylkesrådmann Roald Røkeberg, leder Stein Berntzen, hovedakan-kontakt Kristin Lindquist, ansattes representant Bjarnhild Vevik, ansattes representant HMS-leder (Øystein Jakobsen til 01.06.98, Walter Andersen fra 01.10.98) Utvalget har hatt en rekke møter, men arbeidet er delvis blitt forsinket p.g.a. budsjettarbeidet høsten 1998 og skifte av HMS-leder. Retningslinjene er vedtatt i hovedarbeidsmiljøutvalget den.04.99, sak 10/99 og erstatter tidligere retningslinjer for AKAN-arbeidet vedtatt av AKAN-utvalget i møte 07.05.86. Tromsø, 16.06.99 Sigurd Haldorsen fylkesrådmann
Innledning Side : 2 av I vedlegget til retningslinjene finnes en definisjonsliste som avklarer begreper brukt i dokumentet. Målsetting Formålet med det rusforebyggende arbeidet i Troms fylkeskommune er at vi ønsker å opprettholde et rusfritt arbeidsmiljø og eliminere arbeidsmiljøproblemer forårsaket av rus samt sikre kvaliteten på våre tjenester. Dette gjøres ved å: gi tilbud om råd/veiledning til ansatte som har et høyt forbruk av rusmidler komme tidlig i kontakt med de som utvikler rusproblemer og gi hjelp og støtte til ansatte som p.g.a. rusmiddelbruk har kommet i konflikt med arbeidsreglementet forebygge risiko for skader/ulykker. Arbeidsreglementet for Troms fylkeskommune fastslår i pkt. 8.2 : «Arbeidstakeren må ikke være påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel i arbeidstiden. Dette gjelder også arbeidstakere som har hjemmevakt. Enhver som opptrer i påvirket tilstand eller bruker alkohol eller rusmidler i arbeidstiden, skal vises bort fra arbeidsplassen snarest.» Overtredelse av denne bestemmelsen kan medføre avskjed /suspensjon i.h.t. bestemmelsene i fylkeskommunens arbeidsreglement og arbeidsmiljølovens 66. Også indirekte vil misbruk kunne føre til brudd på arbeidsreglementet f. eks. ved fravær på grunn av rusmisbruk eller ved frammøte i ettervirkning av rus. Den enkelte ansatte har et ansvar for å unngå at rusmiddelbruk i fritiden går utover arbeidet. Dette gjelder også ved reiser og arrangementer i fylkeskommunens regi. Akan Troms fylkeskommune har en AKAN-avtale. Denne innebærer at den enkelte som har brutt arbeidsreglementet skal få tilbud om hjelp før dette evt. blir en personalsak som kan føre til oppsigelse. AKAN-tilbudet skal imidlertid ikke være til hinder for arbeidsgivers rett til å foreta øyeblikkelige forføyelser i særlig alvorlige tilfeller/adferd i rusmiddelpåvirket tilstand jfr. arbeidsmiljølovens 66.
Organisering av det rusforebyggende arbeidet Side : 3 av Rusforebyggende arbeid For at rusforebyggende arbeid/akan-arbeid skal ha en funksjon, er det nødvendig at rusmiddelpolitikken i fylkeskommunen og AKAN-arbeidet integreres i det øvrige personalarbeidet. Rusmiddelbegrensninger i arbeidslivet er ikke et spørsmål om moral. Det handler om vår personalpolitikk, vårt arbeidsmiljø og kvalitetssikringsarbeid. Rusforebyggende arbeid har fokus på alle arbeidstakerne. Her er opplysning, kunnskap og informasjon viktig. Klima på arbeidsplassen må legges til rette for at dette er problemstillinger som kan tas opp. Troms fylkeskommune har et hovedakan-utvalg som er et underutvalg av hovedarbeidsmiljøutvalget. HovedAKAN-utvalget har tilknyttet en hovedakan-kontakt. De lokale arbeidsmiljøutvalgene kan velge å opprette egne AKAN-utvalg. Hver virksomhet institusjon/skole/enhet som har eget arbeidsmiljøutvalg, skal ha egne AKAN-kontakter. Store institusjoner som f.eks. sykehusene kan velge å dele oppgaven på flere ved å velge AKANkontakter for avdelinger o.l., men de skal ha en AKAN-kontakt som representerer institusjonen i forhold til hovedakan-kontakten. Ansvar og oppgaver Leders ansvar Alle medarbeidere og ledere skal kjenne til regelverk og retningslinjer på dette området. Lederne har ansvar for å gjøre dette kjent for sine medarbeidere og å følge de retningslinjene som finnes. Denne åpenheten og forutsigbarheten skaper større trygghet dersom det skulle oppstå problemer. Rusforebyggende arbeid forutsetter oppmerksomhet før problemet blir synlig og alvorlig. Målgruppen for dette arbeidet er alle ansatte i organisasjonen. Fokus på problematikken vil kunne gjøre det enklere å ta opp en konkret sak, samt å forebygge at ansatte utvikler et alvorlig misbruk uten at noen griper inn. Alle linjelederne har ansvar for å formidle Troms fylkeskommunes rusmiddelpolitikk og holdning til sammenblanding av rus og arbeid. De skal sørge for at alle kjenner AKANretningslinjene. Fylkesrådmannen har det overordnede administrative ansvaret for det rusforebyggende arbeidet og at fylkeskommunen har en oppegående organisasjon i forhold til dette arbeidet. Etatsjefene har det overordnede ansvar for det rusforebyggende arbeidet innen sin etat/sektor og skal overvåke at retningslinjene blir fulgt. Virksomhetslederne (f.eks. direktør, rektor, institusjonsstyrer) har ansvar for å påse at arbeidsreglement/arbeidsmiljøloven overholdes innenfor sitt ansvarsområde. Det er den nærmeste overordnede som i første hand har handlingsplikt i forhold til retningslinjene f.eks. ved å reagere og å gi advarsler i.h.t. arbeidsreglement.
Side : 4 av Ansatte Alle ansatte har et selvstendig ansvar for å følge opp Troms fylkeskommunes arbeidsreglement og retningslinjer. Alle skal medvirke til å nå fylkeskommunens mål og å sikre et godt og trygt arbeidsmiljø (jfr. arbeidsmiljølovens 16.1). Dette innebærer plikt til å si i fra om belastninger/slitasje i arbeidsmiljøet som påvirker både sikkerheten og det psykososiale miljøet. Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU) HAMU har inngått AKAN-avtale for fylkeskommunen og oppnevner medlemmer til hoved- AKAN-utvalget. HAMU skal uttale seg ved utformingen av rusmiddelpolitikken i fylkeskommunen, og se til at retningslinjene fungerer og følges opp. HovedAKAN-utvalget Utvalget skal planlegge og organisere AKAN-arbeidet og utarbeide forslag til årlig handlingsplan for AKAN-arbeidet i hele fylkeskommunen. Utvalget skal i samarbeid med HMS-seksjonen bidra til å bygge opp kompetanse ved opplæring i AKAN-arbeid hos leder, tillitsvalgte og AKAN-kontakter. HMS-seksjonen har sekretariatsfunksjonen i hovedakan-utvalget. Utvalget skal i samarbeid med de enkelte lederne gi holdningsskapende informasjon til alle ansatte om rusmidler og arbeid og AKAN-arbeid. Utvalget rapporterer årlig til HAMU. Utvalget behandler ikke enkeltsaker og skal ikke opptre som politi. HovedAKAN-kontakt Hovedkontakten skal være medlem i hovedakan-utvalget. HovedAKAN-kontakten skal bidra til informasjon og opplæring i fylkeskommunen, sammen med de øvrige i hovedakanutvalget. Hovedkontakten har ansvar for oppfølging av AKAN-kontaktene i fylkeskommunen og er ansvarlig for at disse har årlige samlinger. HovedAKAN-kontakten kan brukes som veileder i forhold til saker den enkelte AKAN-kontakt står oppi, men går ikke inn i enkeltsaker. Hovedkontakten rapporterer tilbake til hovedakan-utvalget om status for arbeidet i fylkeskommunen. Lokale AKAN-utvalg De lokale arbeidsmiljøutvalgene(amu) kan opprette lokale AKAN-utvalg. Disse er da underutvalg av AMU. AKAN-utvalgene er et rådgivende organ for organisering og tilrettelegging av AKANarbeidet. Utvalget skal påse at retningslinjene følges og at alle på arbeidsplassen får nødvendig opplæring og informasjon. Utvalget skal årlig rapportere til AMU om aktivitet og framdriftsplaner. Utvalget skal ikke behandle personsaker/enkeltsaker. AKAN-kontakter Lokal AMU utnevner AKAN-kontakt (-er) etter forslag fra arbeidstakerorganisasjonene. Der det er lokale AKAN-utvalg er AKAN-kontakten medlem av dette. Hvis ikke rapporterer kontakten til AMU, men AMU skal ikke involveres i enkelt saker. AKAN-kontakten skal sammen med helsepersonell/bedriftshelsetjenesten bistå ved planlegging, gjennomføring og oppfølging av individuelle AKAN-opplegg. AKAN-kontakten
Side : 5 av skal være tilgjengelig for kollegaer og ledere som ønsker å diskutere eget/andres rusproblem. AKAN-kontakten skal også ha ansvar for opplæring og veiledning av eventuelle personkontakter. AKAN-kontakten skal i samarbeid med AMU/AKAN-utvalg bidra til informasjon og opplæring i sin virksomhet. Helsepersonell/bedriftshelsetjeneste Har det medisinsk-faglige ansvaret for AKAN-arbeidet innad i organisasjonen. Behandling av rusmisbruk skal i hovedsak foregå utenfor organisasjonen i samarbeid med relevant hjelpeapparat og tidlig henvisning til dette er viktig. Det bør fortrinnsvis brukes egnede aktører innen landsdelen. Helsepersonalet/bedriftshelsetjenesten har ansvar for dette. HMS-seksjonen/helsepersonalet/bedriftshelsetjenesten deltar i AKAN-utvalgenes arbeid. Helsepersonalet/bedriftshelsetjenesten har i samarbeid med AKAN-kontakt ansvar for oppfølging av individuelle AKAN-opplegg. Personkontakt Kan være en del av et individuelt AKAN-opplegg og velges av den som er i opplegget. Helsepersonell/bedriftshelsetjenesten, AKAN-kontakt og nærmeste overordnede må akseptere valget. Oppgaver og ansvar utformes i samarbeid med den som er i et AKAN-opplegg, personkontakten selv, AKAN-kontakt og helsepersonell/bedriftshelsetjenesten. Personkontaktens ansvar/oppgaver må defineres i hvert enkelt tilfelle og nedfelles skriftlig i forbindelse med det individuelle AKAN-opplegget. Personkontakten kan være en støttespiller for den som er i et AKAN-opplegg, men må ikke ta på seg en behandlerrolle. Personkontaktene veiledes av AKAN-kontakten og helsepersonell/bedriftshelsetjenesten. Tillitsvalgt Tillitsvalgt skal arbeide aktivt for å bevare et rusfritt arbeidsmiljø og ta medansvar for AKAN på arbeidsplassen, samt se til at det forebyggende rusarbeid prioriteres. Tillitsvalgte skal motivere den enkelte til å søke råd og hjelp før et eventuelt rusproblem har fått tid/anledning til å utvikle seg. Tillitsvalgt skal påse at: leder gjør sin jobb og reagerer etter retningslinjene de ansatte får den hjelp de har krav på etter retningslinjene arbeidstakerne blir møtt på en saklig måte Tillitsvalgt skal delta i de formelle advarselssituasjonene. PERSONRETTET AKAN-ARBEID Grunnlaget for AKAN er fylkeskommunens arbeidsreglement og avtaleverket for øvrig. AKAN-retningslinjene er et supplement til arbeidsreglementet. Den ansatte som har brutt arbeidsreglementet velger selv om han vil følge AKAN-retningslinjene eller vanlig personalsaksgang.
Side : 6 av Frivillig akan-opplegg Ansatte som føler at de trenger hjelp til å komme ut av et økende rusmiddelbruk kan kontakte AKAN-kontakt eller helsepersonalet/bedriftshelsetjenesten, og be om at slik avtale opprettes. Ledelsen har da ikke krav på å bli informert om dette. Denne formen for AKAN-opplegg kommer i stand før brudd på arbeidsreglementet har funnet sted. Reaksjoner ved påvist rusmiddelmisbruk Ved brudd på arbeidsreglement/retningslinjene er det nærmeste overordnedes ansvar å reagere. Enhver som opptrer i påvirket tilstand skal tas ut av arbeidet snarest. Leder følger så opp med muntlige og skriftlige advarsler etter gjeldende prosedyre: 1. gangs advarsel - muntlig Ved første gangs forseelse gir nærmeste overordnede en muntlig advarsel. Advarselen følges opp med en personlig samtale med nærmeste overordnede. Den som har fått advarselen kan selv avgjøre om tillitsvalgte skal være med på samtalen. Den det gjelder blir oppfordret til å ta kontakt med AKAN-kontakt og helsepersonell/bedriftshelsetjenesten. AKAN-kontakt og helsepersonell/bedriftshelsetjenesten kan gi råd og informasjon om hva et AKAN-opplegg består i. Helsepersonell/bedriftshelsetjenesten og AKAN-kontakt orienteres muntlig om at advarsel er gitt. Hensikten med 1. gangs advarsel er å klargjøre for arbeidstakeren at arbeidsreglementet er brutt og tydeliggjøre at slik praksis ikke aksepteres av ansatte i fylkeskommunen. Hensikten er også å tilby den ansatte hjelp og klargjøre konsekvensen av gjentatte brudd på arbeidsreglementet. 2. gangs advarsel - skriftlig - konfidensiell Ved andre gangs forseelse gir nærmeste overordnede skriftlig advarsel om forholdet til arbeidstakeren med kopi til helsepersonell/bedriftshelsetjenesten, AKAN-kontakt og tillitsvalgt. Advarselen følges opp av en personlig samtale. Den ansatte kan velge om tillitsvalgte skal være med. Det gis her tilbud om å benytte fylkeskommunens AKAN-avtale og gå inn i et individuelt AKAN-opplegg med AKAN-kontakt og helsepersonell/bedriftshelsetjeneste. AKAN-opplegget settes opp av den ansatte, AKAN-kontakt og helsepersonell/bedriftshelsetjenesten i samarbeid. Behandling skal i hovedsak ikke foregå på arbeidsstedet og henvisning til egnet hjelpeapparat bør vurderes tidlig. Dersom den ansatte avslår tilbudet om AKANopplegg behandles saken videre som en vanlig personalsak. Hensikten med 2. gangs advarsel er å gi en forsterket advarsel til arbeidstakeren og å bidra til at arbeidstakeren får nødvendig hjelp slik at gjentakelse unngås.
Side : 7 av 3. gangs advarsel - skriftlig- konfidensiell Ved tredje gangs forseelse gir nærmeste overordnede skriftlig advarsel om forholdet til arbeidstakeren. Kopier sendes de samme personer som ved andre gangs advarsel. Nærmeste overordnede kaller inn til et møte med arbeidstakeren, AKAN-kontakt, helsepersonell/bedriftshelsetjenesten og eventuelt tillitsvalgte dersom den ansatte ønsker det. Blir AKAN-opplegget av disse fortsatt oppfattet som positivt, kan det fortsette med eventuelle justeringer. Kommer en ikke til enighet om et fortsatt AKAN-opplegg, blir saken sendt over til personalavdelingen og behandles som en vanlig personalsak. Hensikten med 3. gangs advarsel er å gi arbeidstakeren en siste mulighet til å regulere sitt misbruk slik at han/hun kan fortsette i arbeidet. Ved brudd etter 3. gangs advarsel sendes saken over til personalavdelingen og behandles som en personalsak som da kan ende med en oppsigelse av arbeidstakeren. Dersom det går mer enn to år fra en advarsel er gitt uten at det gjøres ny forseelse, betraktes en evt. ny forseelse som en førstegangs advarsel. Arbeidsgiver, AKAN-kontakt og tillitsvalgt er ansvarlig for forskriftsmessig oppbevaring av saksdokumentene. Dersom det er gått 2 år uten at ny forseelse har funnet sted, skal saksdokumentene makuleres. Individuelt akan-opplegg Dette kommer i stand etter at en arbeidstaker har brutt arbeidsreglementet og da har valgt å følge AKAN-retningslinjene. Innholdet i et individuelt AKAN-opplegg er alltid: Strukturert støtte i regi av eget arbeidsmiljø, av valgt personkontakt og nærmeste overordnede. Dette kan for eksempel være avtalte møter/samtaler med nærmeste overordnede og /eller personkontakt. Innholdet skal individuelt tilpasses og settes opp i samarbeid mellom den ansatte, AKANkontakt og helsepersonell/bedriftshelsetjenesten. Internt AKAN-opplegg kan f.eks. bestå av: personkontaktordning regelmessige samtaler/motivasjon/støtte fra AKAN-kontakt og helsepersonell/ bedriftshelsepersonell. Eksternt AKAN-opplegg kan f.eks. bestå av: poliklinisk behandling rehabilitering i behandlingsavdeling psykiatrisk hjelp/rådgiving familierådgivning
Side : 8 av Under utarbeidelsen av innholdet av AKAN-opplegget er det avgjørende at vedkommende selv tar aktivt del i utformingen. Det er viktig at en i denne fasen søker å klargjøre flest mulig punkter, hva som skal gjøres og hvilke konsekvenser det får når avtaler brytes. Et individuelt AKAN-opplegg skal evalueres med jevne mellomrom, for eksempel hvert kvartal. Det bør i forkant klargjøres hvordan kontroll skal kunne utøves etter at avtale er inngått. Fravær behandles etter vanlige retningslinjer i fylkeskommunen, men det bør klargjøres om den ansatte skal kunne bruke egenmeldinger evt. om sykemeldinger bare skal kunne komme fra en fast lege. Det kan avtales at kontroll kan utøves ved f.eks. urinprøve/blodprøve dersom det foreligger mistanke om misbruk. Dette må i tilfelle nedfelles i egen avtale som den ansatte godkjenner. Slik testing må da foregå i regi av helsepersonell og etter retningslinjer som er gitt av Statens helsetilsyn i rundskriv av 24. juli 1995. Alle som deltar i dette arbeidet har taushetsplikt med mindre retningslinjene selv gir hjemmel for melding.
vedlegg Side : 9 av Definisjoner AKAN Arbeidslivets Komite mot Alkohol og Narkomani. Denne ble opprettet i 1963 av LO og NAF (NHO) og 1 representant for staten. Komiteen er et trepartssamarbeid med 2 representanter fra LO, 2 representanter fra NHO og 1 representant fra staten. For å kunne forebygge rusmiddelproblemer blant ansatte og av hensyn til individene, arbeidsmiljøet, sikkerheten, kvaliteten og kundene/publikum, anbefales virksomhetene i Norge å supplere sitt regelverk med AKANretningslinjer. AKAN's målsetning er tosidig: Forebygge rusmiddelbruk i arbeidslivet og formidle hjelp til ansatte med rusproblemer. Troms fylkeskommune har en slik avtale. Dette innebærer at ansatte som har brutt arbeidsreglementet i forhold til rusmisbruk skal få en mulighet til å inngå et individuelt AKAN-opplegg og dermed unngå at saken i første omgang blir en personalsak. Frivillig akan-opplegg Ansatte som føler at de trenger hjelp til å komme ut av et økende rusmiddelbruk kan kontakte AKAN-kontakt eller helsepersonalet/bedriftshelsetjenesten og be om at slik avtale opprettes. Ledelsen har da ikke krav på å bli informert om dette. Denne formen for AKAN-opplegg kommer i stand før brudd på arbeidsreglementet har funnet sted. Individuelt akan-opplegg Avtale som inngås mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Denne kommer som en følge av brudd på arbeidsreglementet. Utforming, planlegging og gjennomføring skjer i samarbeid mellom den enkelte ansatte, AKAN-kontakt og bedriftshelsetjenesten/helsepersonell. Hovedakan-kontakt Tillitsvalgt som oppnevnes av hovedarbeidsmiljøutvalget for 2 år med mulighet for gjenvalg etter forslag fra arbeidstaker organisasjonene. Hovedkontakten har en samordnende funksjon i forhold til de andre AKAN-kontaktene i fylkeskommunen. Akan-kontakter Tillitsvalgt som er oppnevnt av lokalt AMU og jobber med AKAN-saker og forebyggende rusarbeid på den enkelte skole/institusjon. På store institusjoner kan det også være flere AKAN-kontakter for å fordele dette ansvaret. Kontakten utnevnes for 2 år med mulighet for gjenvalg. Hovedakan-utvalg Er et underutvalg av HAMU og består av hovedkontakt, en representant fra arbeidsgiver, to representanter fra arbeidstaker, samt en representant fra HMS-seksjonen. HMS-seksjonen har sekretariatsfunksjon for hovedakan-utvalget. Funksjonstid for utvalget er to år med mulighet for forlengelse. Utvalget skal være pådriver i det forebyggende arbeidet rettet mot alle ansatte. Akan-utvalg Utvalg opprettet av lokalt AMU for å arbeide med rusforebyggende arbeid.
Side : 10 av Helsepersonell/bedriftshelsetjeneste Helsepersonell ved HMS-kontorene i Tromsø og Sør-Troms, bedriftshelsetjenesten på RiTø, samt de fellesordningene fylkeskommunen kjøper bedriftshelsetjeneste fra. Personkontakt Den som er i et AKAN-opplegg velger en egen personkontakt innenfor virksomheten. Personkontakten skal være til støtte og oppmuntring for arbeidstakeren først og fremst i arbeidstiden. Oppgavene ellers må utformes konkret i det enkelte opplegg. Både AKAN-kontakten og helsepersonell/bedriftshelsepersonell må godkjenne valget. Nærmeste overordnede skal holdes orientert.
Mal for 1. gangs skriftlig advasel Side : 11 av Til Dato 1. GANGS SKRIFTLIG ADVARSEL I HENHOLD TIL AKAN-RETNINGSLINJENE FOR BRUDD PÅ TROMS FYLKESKOMMUNES ARBEIDSREGLEMENTETS 8 Det vises til muntlig advarsel som ble gitt. På bakgrunn av at du (dato) igjen har brutt vårt arbeidsreglement ved å (konkret beskrivelse av hendelse) gis du med dette i henhold til vår AKAN-avtale en annengangs advarsel. Troms fylkeskommune har i sin AKAN-avtale forpliktet seg til å tilby deg et behandlingsopplegg. Dette utarbeides av helsepersonell/bedriftshelsepersonell og AKANkontakt i samarbeid med deg. Hensikten er at du skal få nødvendig bistand slik at arbeidsforholdet kan fortsette. I fall du ikke ønsker å benytte deg av Troms fylkeskommunes tilbud om AKAN, vil saken bli behandlet som en ordinær personalsak. Vi ber deg møte til samtale på mitt kontor (dag/tid). Etter samtalen avventer vi din avgjørelse innen (dato). Det er en fordel at tillitsvalgte er tilstede under samtalen. Med hilsen navn leder Kopi: Hovedkontakt, BHT og tillitsvalgt. NB! Troms fylkeskommune gjør oppmerksom på at advarselen er å betrakte som bortfalt etter 2 år dersom AKAN-opplegget er gjennomført uten at rusmiddelmisbruk har influert på arbeidet. BEKREFTELSE På bakgrunn av denne advarselen, velger jeg å følge AKAN-retningslinjene og inngå støtte/behandlingsavtale med bedriftshelsetjeneste og AKAN-kontaken. Navn dato
Side : 12 av Mal for 2. gangs skriftlig advasel Til Dato 2. GANGS SKRIFTLIG ADVARSEL I HENHOLD TIL AKAN-RETNINGSLINJENE FOR BRUDD PÅ ARBEIDSREGLEMENTET, 8, I TROMS FYLKESKOMMUNE Det vises for øvrig til tidligere muntlig advarsel (dato), og 1.gangs skriftlig advarsel (dato). Dette er altså 3. gangs advarsel i henhold til AKAN-retningslinjene i Troms fylkeskommune, og gis på bakgrunn av (konkret beskrivelse av hendelse). På denne bakgrunn blir det et møte (dato) hvor BHT, hovedkontakt, tillitsvalgte, du selv og undertegnede møter. Hensikten med møtet er å gjøre opp status og vurdere om det er hensiktsmessig å fortsette AKAN-opplegget. Dersom avtalen ikke fornyes vil saken bli oversendt personalkontoret for videre behandling. Med hilsen leder Kopi: BHT, AKAN-kontakt og tillitsvalgt Personalkontoret dersom AKAN-opplegget avsluttes Kryssreferanser 1.2.2.2.1.4 Verneorganisasjonen og bedriftshelsetjeneste Eksterne referanser
Side : av