H AN D LI N G S P L AN F OR U NI VE RSE LL U TF ORMI N G OG TI LRE TTE LE G GI N G UNIVERSITETET I AGDER

Like dokumenter
HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING OG TILRETTELEGGING Et likeverdig studietilbud for alle studenter

Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging

STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

Tilrettelegging - Hvem gjør hva? Temamøte Aud 2, Helga Engs Hus

Ha dli gspla for stude ter ed edsatt

Handlingsplan. for studenter med nedsatt funksjonsevne Rådgjevingsgruppa ved NLA Høgskolen Vedtak i styret sak ST 5/12

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne

STRATEGIER OG HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMNING

LMU-sak 14/2013 Tiltaksplan for universell utforming ved UMB og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne sluttrapport

Handlingsplan for tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse

LMU-sak 13/2011 Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging oppfølging av tiltaksplan

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Kvalitets- og Læringsmiljøutvalget

Konsekvenser av kvalitetsreformen for studenter med funksjonsnedsettelser

INNHOLD. Kontakt 4. Har du behov for tilrettelegging eller veiledning? 6. Tjenester for studenter med funksjonsnedsettelse 8. Kontakt fakultetene 14

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Ski kommune. Dysleksiplan. Skolene i Ski kommune

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMMING

Handlingsplan for tilrettelegging for funksjonshemmede ved Høgskolen i Sør-Trøndelag

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

LÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE

BEDRE TILGANG TIL STUDIELITTERATUR RAPPORT TIL KD OG KUD FRA NLB OG UNIVERSELL PRESENTASJON INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

LMU-sak 28/2010 Handlingsplan universell utforming oppfølging av tiltaksplan og status 2010

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE

LMU-sak 7/2012 Tiltaksplan for universell utforming og tilrettelegging gjennomførte tiltak og ny tiltaksplan for perioden

Høyere utdanning og arbeid med nedsatt funksjonsevne

HANDLINGSPLAN FOR INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ ved Høgskolen i Nord-Trøndelag

UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS

Dysleksiplan. Skolene i Oppegård kommune

Konferanse Velferdsteknologi

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø Brynja Gunnarsdóttir

Tilgjengelighet for alle. Universell utforming, funksjonsnedsettelse og læringsmiljø

Oppfølging etter kartleggingsprøver i norsk

Studentlivet for alle. Universell utforming av arrangement og aktiviteter

Har du kontakt med hørselshemmede studenter?

Introduksjon 3: Teknologi som støtte for læring

Handlingsplan for Universell utforming og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne UMB

POLITISK PLATTFORM. Vedtatt av Parlamentet Side 1 av 8

Digitalisering og universell utforming

Studieplan 2019/2020

Introduksjon 2: Hvordan arbeide med universell utforming av undervisning og vurdering

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM UTDANNINGSINSTITUSJONENE OG NLB

Universell utforming på Maihaugen?

STYRKING AV LÆRINGSMILJØET

MØTEBOK Møte i Læringsmiljøutvalget

Ja takk begge deler. Konferanse om det digitale læringsmiljø

Høgskolen i Oslo og Akershus

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Rådet for likestilling av funksjonshemmede har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen.

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser

HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING OG TILRETTELEGGING Kvalitets- og læringsmiljøutvalget

Ida S. Harildstad, Vegdirektoratet. Veifinning og orientering en evaluering av standarder og praksis

Kriterier for tildeling av bolig

Utdanning i et annet Nordisk land hva gjelder da?

Forslag til Arbeidsprogram. for. Unge funksjonshemmede

Hørselshemmede -tilrettelegging og universell utforming. Kort presentasjon

Satsing på fleksibel læring ledelsens oppfølging Ledermøtet , Allmøte ØSS, 30.4, Adm. ledermøte 6.5

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 11/

Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU)

Utfordringer. Kurs /arbeidsstue mars Tema: Mottak og førstesemester

Inkluderende læringsmiljø. Krav, rettigheter og plikter?

Storbykonferanse Nav Hjelpemiddelsentral Rogaland

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

Temadag om universell utforming februar 2015 UNIVERSELL UTFORMING, HVORDAN KAN HJELPEMIDDELSENTRALEN BIDRA?

Strategiplan for NLB

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, Side 1

NOTAT - FOR OPPFØLGING

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA

Om prosjektet. Vi håper dette kan komme dere til nytte, og at vi sammen kan inspirere til å skape organisasjoner som funker!

Saksliste Vedtakssaker 1/17 Mandat for læringsmiljøutvalget 2017 Orienteringssaker 3

2MIT05 Tilpasset opplæring i et vidt didaktisk perspektiv

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 18/ / RÅD FOR LIKESTILLING OG FUNKSJONSHEMMEDE 2018 MØTEINNKALLINGER OG REFERATER

NORDVOLLS VEILEDNINGSMODELL

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig?

Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. april 2016

Universitetet i Oslo

Handlingsplan for inkluderende læringsmiljø

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universell utforming: Fremtiden. Tom Tvedt Fylkesordfører

UNIVERSELL UTFORMING. Læringsmiljøutvalget februar 2019

Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv.

Studieplan for sosial integrasjon i skolen 12 studiepoeng

Fakultet for Helse- og Sosialfags rapport om læringsmiljø

Arbeidsprogram studieåret 2011/2012. Studentorganisasjonen StOr

Arkitekturpsykologi hva er et godt sted å arbeide?

Bolig tilpasset alle livssituasjoner Husbankens låne- og tilskottsordningar til oppgradering av bustaden

Nettpedagogikk i fleksible studier

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Gammel vin på ny flaske, eller?????

Arbeidsprogram studieåret 2013/2014

SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN

Universell utforming av transportsystemet

Master i spesialpedagogikk

NAV Hjelpemiddelsentral

Transkript:

UNIVERSITETET I AGDER H AN D LI N G S P L AN F OR U NI VE RSE LL U TF ORMI N G OG TI LRE TTE LE G GI N G 2016-2020 Et likeverdig studietilbud for alle studenter

Innhold Visjon Mål og tiltak for 2016-2020 1 Fysisk tilgjengelighet 1.1 Informasjon 1.2 Opptak 1.3 Mottak 1.4 Undervisningsrom 1.5 Inneklima 1.6 Arbeids-/hvilerom, helserom og stillekantine 1.7 Uteområde 1.8 Skilt og orienteringstavler 1.9 Evakuering 2 Pedagogisk tilgjengelighet 2.1 Tilgjengelighet i undervisning og praksis 2.2 Tilgjengelighet i læringsmateriell, litteratur og IKT 2.3 Eksamen, prøve og oppgaver 2.4 Pedagogisk tilrettelegging 2.5 Hjelpemidler 2.6 Ressursrom 2.7 Utveksling 2.8 Samarbeid / Organisering

Visjon Universitetet i Agder skal være en pådriver når det gjelder tilrettelegging for studenter med særskilte behov. Universitetet i Agder skal så langt det er rimelig og mulig utforme bygningsmasse, undervisning og undervisningsmateriale på en slik måte at det kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning. Mål og tiltak for 2016-2020 1 Fysisk tilgjengelighet 1.1 Informasjon MÅL: Både studenter og ansatte skal være kjent med hvilke forventninger og lovfestede rettigheter som gjelder for studenter med særskilte behov. Informasjon rundt studietilbudene ved UiA skal formidles på en måte som tydeliggjør at våre studietilbud er tilgjengelige for alle. Trykksaker produsert for studenter ved UiA skal ta hensyn til lesbarhet, spesielt med tanke på kontrast og grafikk, som gjør det lesbart for studenter med synsproblematikk. Nye studenter ved UiA skal ha tilgang til tydelig og god informasjon om forventninger til og rettigheter for studenter med særskilte behov. Dette skal bl.a. gjøres gjennom å utarbeide en informasjonsfilm. Årlige møter mellom TSF* og Kommunikasjonsavdelingen slik at informasjonen som gis ved stand er god. Oppdatert informasjon rundt alle former for tilrettelegging på uia.no. Faste informasjonsmøter for veileder ved NAV og rådgivere ved VGS. *Tilretteleggingskontoret for studenter med funksjonsnedsettelse Utarbeidelse av informasjonsfilm skal gjøres før høstsemesteret 2016. Øvrig arbeid: 1.2 Opptak MÅL: Tidlig bistand for studenter med særskilte behov. Studenter som tilkjennegir behov for tilrettelegging, skal sikres god og relevant informasjon i opptaksprosessen. Studentene skal tidlig komme i kontakt med TSF hvis det er ønskelig. Studenter som har særskilte behov og som kommer gjennom NAV, skal bruke rutiner utarbeidet av UiA og NAV Aust- og Vest-Agder. Informasjon om botilbud gjennom SiA Bolig og kommunale tjenester.

Kommentar: Studenter med særskilte behov har i noen tilfeller behov for hjelp fra flere instanser. Det er derfor viktig at nye studenter som har oppfølgingsbehov og som ikke er hjemmehørende i Kristiansand/Grimstad, tidlig kommer i kontakt med NAV og/eller kommunale tjenester. 1.3 Mottak MÅL: Alle studenter som signaliserer behov for tilrettelegging, skal ha mulighet for en fysisk gjennomgang av campusområdet før studiene starter. Alle studenter som melder inn særskilte behov, skal få tilbud om omvisning og kartlegging av undervisningsrom og andre fasiliteter før studiene starter. Alle studenter som melder inn særskilt fadderbehov, skal få tilbud om egen fadder ved studiestart. Ultimo vår- og høstsemester Studiestart 1.4 Undervisningsrom MÅL: Alle skal ha lik mulighet til å delta i undervisning ved UiA. Adgangen til undervisningsrom og spesialrom for studenter med særskilte behov sikres. Undervisningsrommene skal så langt det er mulig være tilrettelagt for studenter med særskilte behov. Teleslynger og annet teknisk utstyr som studenter kan ha nytte av, skal testes ved slutten av hvert semester. Alle arbeids- og hvilerom skal gjennomgås på slutten av hvert semester. Programvare knyttet til ressursrom ved Campus Grimstad og Campus Kristiansand skal være oppdaterte og operative til studiestart. Ultimo høst- og vårsemester Ultimo høst- og vårsemester Ultimo høst- og vårsemester 1.5 Inneklima MÅL: Studenter med astma og allergi skal ha like muligheter til å delta i all undervisningen på lik linje med øvrige studenter. UiA skal ved utbedring og oppføring av bygg følge de anbefalinger Astma- og allergiforbundet til enhver tid gir. UiA skal i utsmykking av bygg følge de anbefalinger som Astma- og allergiforbundet til enhver tid gir. Dette gjelder spesielt innkjøp av planter. UiA skal tilstrebe så god luftkvalitet som mulig. Luftkvaliteten skal spesielt tilpasses studenter med astma og allergi. Temperaturreguleringen skal ta hensyn til grupper med spesielle behov. 1.6 Arbeids-/hvilerom, helserom og stillekantine MÅL: Studenter med særskilt behov for hvile, skjerming og/eller støyskjerming, skal få tilgang på egnet rom.

Studenter som er høysenitive til lyd, skal være informert om at det finnes en stillekantine på campus. Studenter som har behov for skjerming/hvile mellom forelesninger, skal så langt det er mulig få tilbud om arbeids-/hvilerom. Vurdere mulighet for opprettelse av stillekantine i Grimstad. Studenter som har behov for hvile eller skjerming grunnet sykdom, amming eller av andre helsemessige årsaker, skal ha tilgang til eget helserom. Høst 2016 1.7 Uteområde MÅL: Studenter med særskilte behov skal kunne ferdes uhindret på campus. Alle uteområder på campus skal være godt belyst. Gjenstander som informasjonsbukker, søppelkasser m.m. skal plasseres på en slik måte at de ikke hindrer fri ferdsel. Snørydding. Så langt det er mulig skal områder som brukes av studenter med rullestol prioriteres. Høst 2016 1.8 Skilt og orienteringstavler MÅL: Studenter med særskilte behov skal kunne ferdes uhindret på campus. Nye digitale infotavler må også kunne anvendes av blinde og svaksynte. Vurdere implementering av step-hear eller annen mobilitetsteknologi for støtte for synshemmede. Påse at alle ledelinjer har fri ferdsel. Gjenstander som informasjonsbukker, søppelkasser m.m. skal plasseres på en slik måte at de ikke hindrer fri ferdsel. Utskifting av alle rom- og toalettskilt slik at de kan leses taktilt. 2020 2018 2018 1.9 Evakuering MÅL: Studenter med særskilte behov skal kunne ferdes uhindret på campus. Evakueringsplaner skal ha eget fokus på mennesker med bevegelses-, hørsels- og synsproblematikk. Det skal være evakueringsstol/bårestol installert i de områder brannvesenet anbefaler. Ved eksamen skal det utarbeides egen plan for evakuering av funksjonsnedsatte studenter. Studenter/ansatte med hørselsutfordringer som har fast plassering, skal få installert visuell/taktil brannalarm.

2 Pedagogisk tilgjengelighet 2.1 Tilgjengelighet i undervisning og praksis MÅL: Undervisning og praksis skal tilrettelegges for studenter med særskilte behov så langt det er rimelig og mulig. Studenter med utfordringer knyttet til trygghet og forutsigbarhet i studiet, skal tidlig i semesteret få mulighet til å gjennomgå studieplan/eget studieløp/planlagt semesterprogresjon med en faglig veileder. Studenter som har behov for opptak av lyd av forelesninger, skal kunne gjøre dette til eget bruk etter at en egen skriftlig avtale er gjort mellom foreleser og student. Avtalen kan sette begrensninger hva angår spredning og publisering av lydopptak. 2.2 Tilgjengelighet i læringsmateriell, litteratur og IKT MÅL: Læringsmateriell og litteratur skal formidles på en måte som gjør det mulig å benytte digitale hjelpemidler. Pensumlister skal være klare i god tid før studiestart, slik at studenter som har behov for å få produsert lyd og blindeskrift gjennom NLB* har mulighet til å sende dette inn. UiA skal følge nasjonale standarder for universell utforming av IKT-løsninger. UiA skal ved behov stille utstyr til egenproduksjon av lydlitteratur til rådighet. *Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Kommentar: Flere av våre studenter er avhengige av digitale hjelpemidler for å avkode tekst og litteratur. Hjelpemidlene blir stadig mer utbredt. Det er viktig at disse gruppene får tilgang til læringsmateriell/litteratur i en form som er anvendelig med digitale hjelpemidler. Et hinder kan for eksempel være låste pdf-filer. Studenter som har behov for ulåste versjoner, må få tilgang ved behov. 2.3 Eksamen, prøver og oppgaver MÅL: Alle studenter med særskilte behov skal, så langt det er mulig og rimelig, få lagt eksamenssituasjonen til rette, slik at de så godt som mulig kan prestere på lik linje med øvrige studenter. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium. Alle studenter som ønsker råd rundt tilrettelegging på eksamen, skal kunne få veiledningstime hos TSF. Det skal ved utvikling av digitale eksamensløsninger utredes mulighet for å implementere talesynteser og zoom tekst, slik at studenter med særskilte behov i 2020

så stor grad som mulig kan anvende de samme løsninger som øvrige studenter. 2.4 Pedagogisk tilrettelegging MÅL: Universitetet skal ha en pedagogisk tilgjengelighet som gjør at alle studenter så langt det er mulig har samme tilgang til undervisningen. Studenter som har dokumentert behov for pedagogisk tilrettelegging skal, så langt dette er rimelig og mulig, motta dette innenfor de rammer UH-loven setter. Universitetet skal legge til rette for bruk av digitale pedagogiske hjelpemidler. Universitetet skal være oppdatert på de digitale, pedagogiske tilretteleggingsprogrammene som finnes på markedet for å gi råd til studenter med særskilte behov. 2.5 Hjelpemidler MÅL: Studenter som har behov for hjelpemidler, skal få bistand til både å søke om og bruke disse. Universitetet skal legge til rette for at studenter skal kunne bruke sine personlige hjelpemidler på campus. Studenter som har lese- og skrivevansker, og som har behov for ny dokumentasjon, skal få tilbud om en LOGOS-utredning, for raskt å kunne søke bistand fra NAV Hjelpemiddelsentralen og NLB. Universitetet skal bistå studenter som mottar leseog skrivestøttende programvare fra NAV Hjelpemiddelsentralen med opplæring. Studenter som har behov for å bruke teleslynger i auditorier, skal få tilbud om dette. Det skal være et mobilt lydanlegg til bruk for hørselshemmede studenter ved Servicetorget på hver campus. Kommentar: Universitetet har ikke ansvar for å stille personlige hjelpemidler til disposisjon for universitetets studenter. Dette ansvaret er det NAV Hjelpemiddelsentralen som har. 2.6 Ressursrom MÅL: Det skal være et ressursrom på hver campus der det stilles pedagogisk programvare til rådighet for studentene. Studenter som har behov for opplæring og bruk av pedagogisk programvare, skal få tilgang til ressursrommet. Ressursrommet skal ha utstyr som gjør at studenter som venter på saksbehandling fra NAV, skal kunne Høst 2016

benytte seg av adekvat programvare mens søknaden behandles. Kommentar: Det kan ta tid å få hjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentralen. Ressursrommet vil kunne gi studentene adekvat bistand raskt. 2.7 Utveksling MÅL: Universitetet skal påse at studenter med særskilte behov kan foreta utveksling på lik linje med andre studenter. Bistå/veilede studenter med særskilte behov, både innreisende og utreisende, i utvekslingsspørsmål. Opprette kontakt med tilretteleggingstjenester ved de aktuelle studiesteder. Stille pedagogisk programvare tilgjengelig for innreisende studenter. Opprette kontakt med eventuelle støttetjenester som innreisende studenter trenger. Kommentar: Det norske velferdssystemet gjør at vi har andre rammer enn mange av våre samarbeidspartnere. Mye av bistanden våre studenter har krav på, kommer gjennom NAV og kommunale tjenester. Dette forutsetter norsk statsborgerskap. På grunn av dette kan det oppstå spesielle utfordringer i forbindelse med utveksling. 2.8 Samarbeid / Organisering MÅL: Universitetet i Agder skal legge til rette for at studenter med særskilte behov på en enkel måte både får relevant informasjon og kommer i kontakt med andre aktuelle støttetiltak. Universitetet skal ha et aktivt samarbeid med de øvrige støttetiltak som inngår i Ressurssenter for tilrettelegging, helse og mestring. Inngå tjenesteavtale med IT-avdelingen og Driftsavdelingen. Samarbeid rundt rutiner for utveksling av studenter. Samarbeid rundt implementering av nye eksamensformer. Samarbeid rundt tospråklige studenter. Høst 2016 Parallelt med implementering av digital eksamen.