Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU)

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) Arne Rettedals hus, AR T-401, 4.etg. Styrerommet Dato: tirsdag 4. november 2014, kl Eventuelle forfall meldes snarest til stig.selmer-anderssen@uis.no eller kristofer.henrichsen@uis.no Faste medlemmer: Tor Henning Hemmingsen (Prorektor), Eva Hærem (Prodekan SV), Jørgen Jakobsson (student), Anine Klepp (student), Merete Myhra (student), Rolf Ringdal (Ressursdirektør), Tom Ryen (førsteamanuensis IDE), Karl Even Selvig (student), Amund Thomassen, utvalgets leder (Leder, StOr), Odd Folke Topland (Fakultetsdirektør HUM) Observatører: Anne Marit Aspenes (ESS), Frank Bremnes (SiS), Birgit Brun (IK), Marina Davidian (IT), Stefan Emmerhoff (Studentprest), Lene Katrine Hoff (SV), Martin Vogt Juhler (UiSDC), Terje Jaasund (Statsbygg), Ole Madsen (AM), Ingeborg Nymoen (TN), Fredrik Skår (HUM), Gro Sokn (AMU) Saksliste for Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets møte 4. november 2014 Saksnummer Innhold Sakstype KLU 44/14 Godkjenning av innkalling til møtet 4. november 2014 vedtakssak KLU 45/14 Godkjenning av møtebok fra møtet 16. september 2014 vedtakssak KLU 46/14 Plan for utvalgets arbeid 2015 Som del av institusjonens helhetlige PVO-prosess skilles det mellom planleggingen av arbeidet og rapporteringen av arbeidet. KLU gjennomførte dette skillet for første gang i fjor. Planen for 2015 som nå legges fram for utvalget er utarbeidet på basis av planen for 2014 som utvalget fastsatte i sak KLU 33/13. vedtakssak KLU 47/14 Midtveisevaluering av «Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne » Den midtveisevaluering av «Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne » som styret vedtok i sak US 57/12 er nå gjennomført som fastsatt av KLU i sak vedtakssak

2 KLU Innkalling med saksliste - side 2

3 Universitetet i Stavanger Utval Utvalssak Møtedato Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 46/ KLU 4614 Plan for Kvalitets- og læringsmiljøutvalet for 2015 (2014/) Kva saka gjeld Det skal fastsettast plan for kvalitets- og læringsmiljøutvalet sitt arbeid i Bakgrunn Rapporteringa og planlegginga av arbeidet i Kvalitets- og læringsmiljøutvalet er frå 2013 ein del av institusjonen sin heilskaplege planlegging og verksemdsoppfylging (PVO-prosessen 1 ). Medan utvalet tidlegare har laga eit samla dokument for rapport og plan, vart dei to delane i fjor skilde. Planen for arbeidet i 2014 vart fastsett av utvalet i fjerde kvartal 2013 i sak KLU 33/13, medan rapporten for arbeidet i 2013 vart fastsett etter at kalenderåret 2014 var omme i sak KLU 06/14. Dette vert gjort likt denne gongen. Denne saka gjeld utvalet sin plan for arbeidet i Sidan 2012 har det vore arbeidd med å styrkja samarbeidet og klargjera arbeidsdelinga mellom utdanningsutvalet og kvalitets- og læringsmiljøutvalet, mellom anna gjennom fellesseminar. Ut frå mandata til dei to utvala kan KLU sitt arbeidsområde kort seiast å vera studia sine omgjevnader, medan det for UU sin del er studia sitt innhald. Plan for arbeidet for 2015 Prioriterte område: Bruk og utvikling av kvalitetssystemet Universell utforming Det digitale læringsmiljøet Utvalet sine arbeidsformar, og samarbeidet mellom dei sentrale utval Bruk og utvikling av kvalitetssystemet Arbeidsområdet er gjeve i utvalet sitt mandat, og utvalet har tidlegare arbeidd med systemet sin virkemåte og bruk. Rapport om dette vart fastsett av styret i sak US 73/11. No arbeidar utvalet med systemet sin formelle beskriving. Styret vedtok i sak US 71/14 at «Styret for Universitetet i Stavanger ber Universitetsdirektøren i samråd med Rektor om å nedsette en arbeidsgruppe med mandat til å utarbeide et forslag til ny formell beskrivelse av universitetets kvalitetssystem i tråd med råd gitt av universitetets kvalitets- og læringsmiljøutvalg i sak KLU 41/14». Utvalet vil i 2015 følgje arbeidet tett og bidra slik det er naudsynt. Universell utforming Universitetet sin strategi som vart vedteke 13.juni 2013 (seinast justert 3. oktober 2013) seier at «Vi skal ha et godt og universelt utformet læringsmiljø og være kjent for god studentservice og aktiv medvirkning fra studentene». Kvalitets- og læringsmiljøutvalet skal arbeida for auka fokus på alle aspekt ved universell utforming som strategi for å skapa eit godt og inkluderande læringsmiljø for alle studentar ved universitetet. Utvalet vil arbeide for at «Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging» vert vedteken av styret i mars 2015, og vil arbeide for at planen vert følgd opp på alle nivå og i alle einingar. Det digitale læringsmiljøet i studieprogramma 1 Tidlegare PBR-prosessen (planleggings-, budsjetterings- og rapporteringsprosessen) 1/2

4 KLU 46/14 - Plan for KLU side 2 Utvalet har i fleire år arbeidd med å sikra at kvaliteten i det digitale læringsmiljøet skal vera jamgod med kvaliteten i det fysiske læringsmiljøet. Universitetet sitt tverrgåande strategiske prosjekt for studentaktiv læring og moderne undervisningsformer sitt veikart vil ha stor innverknad for vidare utvikling av studie og studiemiljø, og utvalet vil nøye følgje opp at vegkartet og dei tiltaka som vert planlagt vert implementert, og at vegkartet har ei tilfredsstillande utvikling. Arbeidet i utvalet og samarbeid mellom det sentrale utval Utvalet må løypande vurdera kva arbeidsformer og prosessar som best er eigna for at utvalet effektivt skal kunne oppfylle sitt mandat. Utvalet skal vidareutvikla og styrkja utvalet sine eigne arbeidsformer og prosessar, men òg samarbeidet mellom dei sentrale utvala (utdanningsutvalet, kvalitets- og læringsmiljøutvalet og forskingsutvalet). Utvalet skal arbeida med vidareutvikling av sakskart og årshjul i samarbeid med utdanningsutvalet, og vidareutvikla fellesseminar for dei to utvala. Introduksjonsseminar for nye studentrepresentantar og nye medlemmer i utvala skal implementerast. Evalueringa av utvala fullførast i planperioden, og rapporten frå evalueringa handsamast i utvalet sitt møte i mai. Framlegg til vedtak: Kvalitets- og læringsmiljøutvalet godkjenner framlegget til plan for utvalet sitt arbeid i Planen vert sendt til AØV som utvalet sitt innspel til PVO-prosessen (plandelen). Stavanger, Kristofer Henrichsen utdanningsdirektør Sakshandsamar: Stig Selmer-Anderssen 2/2

5 Universitetet i Stavanger Utvalg Utvalgssak Møtedato Kvalitets og læringsmiljøutvalget KLU 47/ KLU 4714 Midtveisevaluering av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne (2014/) Saken gjelder Midtveisevaluering av Handlingplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn Alle studenter skal ha rett til lik utdanning. Universell utforming og tilrettelegging er nedfelt i FNs konvensjon om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Europarådet har egne resolusjoner på universell utforming for utdanninger og rett til full deltagelse gjennom universell utforming. Kunnskapsdepartementet har pålagt alle høyere utdanningsinstitusjoner å utforme egne handlingsplaner for studenter med behov for tilrettelegging i studiesituasjonen. Universitets og høgskoleloven fastslår at læringsmiljøet skal utformes etter prinsippet om universell utforming ( 4 5). Universell utforming betyr at så langt det er mulig, skal den vanlige løsningen være tjenlig for alle. Handlingsplanens formål Alle studenter med funksjonsnedsettelser skal ha samme rett og mulighet til å ta utdanning som andre studenter. UiS har som målsetting å være inkluderende overfor individuelle, kulturelle og sosiale ulikheter og stimulere til mangfold og likestilling. Videre skal Universitetet i Stavanger ha et godt og universelt utformet læringsmiljø og være kjent for sin gode studentservice og aktive medvirkning fra studentene (Strategidokumentet ). Det har hele tiden vært av største betydning at denne handlingsplanen skulle bli institusjonell og hele UiS sin eiendom, og at alle berørte parter skulle være med på å gjøre UiS mer tilgjengelig for studenter med ulike funksjonsnedsettelser. Samtidig har det vært viktig at de som har fått ansvar i henhold til planen, følger opp og har et ønske om å bidra. Denne midtveisevalueringen skal bidra til å se på om dette er oppfylt. Denne handlingsplanen for studenter med nedsatt funksjonsevne , er den femte i rekken, og inneholder en tiltaksplan som omfatter områder som fysisk og pedagogisk tilgjengelighet ved universitetet. Den skal bidra til å nå sentrale målsettinger i strategidokument som for eksempel at UiS skal være inkluderende overfor individuelle, kulturelle og sosiale ulikheter og stimulere til mangfold og ha et godt og universelt utformet læringsmiljø. Handlingsplanen midtveisevalueres nå, for å kartlegge status og avdekke tiltak som skal satses på og videre arbeid. Planen er forankret i kvalitets og læringsmiljøutvalget (KLU), som har ansvar for å følge opp evaluering og rapportere status for arbeidet. Ansvaret for at planen blir gjennomført ligger hos universitetsdirektøren, og planen godkjennes av universitetsstyret. 1/5

6 KLU 47/14 - Midtveisevaluering av handlingsplan for studenter med nedsatt funkjonsevne side 2 Resultatene av midtveisevalueringen innarbeides i den allerede KLU vedtatte Handlingsplan for universell utforming som skal legges frem for styret i mars slik KLU har vedtatt. En fullstendig Handlingsplan for universell utforming med innarbeidede tiltak for tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne, som et resultat av denne midtveisevalueringen, legges frem i sin helhet for KLU i januar. Formål Formålet med en evaluering i handlingsplanperioden er å vurdere hvilke tiltak som er igangsatt, effekter og nytteverdi av tiltakene så langt, og om det finnes forbedringspunkter. Vi har evaluert tiltak i handlingsplanen som dekker de fire hovedområdene: Informasjon, opptak og mottak, Fysisk tilgjengelighet, Pedagogisk tilgjengelighet og Administrasjon og organisasjon. Midtveisevalueringen har to hovedformål: 1. Hvordan er status for arbeidet med de ulike tiltakene i planene? 2. Hvilken effekt har tiltaket hatt så lang, på målet? Fremgangsmåte Som redegjort for over, er målet at denne planen skal bli en del av Handlingsplan for Universell utforming. Denne midtveisevalueringen er derfor gjort relativt enkelt, ved at alle ansvarlige enheter har fått tilsendt en oversikt over hvilke områder, mål og tiltak de er ansvarlige for, med beskjed om å gi en skriftlig tilbakemelding i skjematisk form på status for tiltak og hvilke effekt tiltaket har hatt i forhold til måloppnåelse. De enhetene som er ansvarlige for gjennomføring av flest tiltak i planen har man hatt møter med for gjennomgang og statusrapportering. KLUs sekretariat har hatt møter med Enhet for studentservice kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne, fakultetenes kontaktpersoner, Statsbygg og Driftsavdelingen. I tillegg har IT avdelingen, Strategi og kommunikasjonsavdelingen, Universitetsbiblioteket og Læringsstøttesenteret. I dette saksfremlegget vil det gjøres en kortfattet oppsummering av de tilbakemeldingene som er kommet i evalueringen, sortert under de fire hovedområdene i handlingsplanen. Den skjematisk fremstilte tilbakemeldingen på status for hvert enkelt tiltak i sin helhet ligger ved saksfremlegget som vedlegg. Oppsummering Innledningsvis i oppsummeringen kan man konkludere med at de alle fleste tiltakene i handlingsplanen har en aktivitet som forventet. De fleste tiltakene i handlingsplanen er iverksatt som planlagt. Selv om mange av tiltakene er iverksatt før evalueringstidspunktet, vil det ta tid før effektene fullt ut får virke. Det minnes om at dette er en midtveisevaluering. Følgelig er det for tidlig å fastslå effekten av tiltaket. Formålet med en evaluering av handlingsplanen for studenter med nedsatt funksjonsevne i planperioden er å vurdere hvilke aktiviteter som er igangsatt, effekter og nytteverdi av tiltakene så langt, og om det finnes forbedringspunkter. Dette vil danne et grunnlag for utarbeidelse av nye tiltak og et grunnlag for å inkorporere/innarbeide denne handlingsplanen i Handlingsplan for universell utforming som KLU allerede har vedtatt.. Handlingsplanen består av fire hovedområder/virkeområder (som nevnt over), med mål og tiltak formulert innenfor hvert område. 2/5

7 KLU 47/14 - Midtveisevaluering av handlingsplan for studenter med nedsatt funkjonsevne side 3 Denne midtveisevalueringen av handlingsplanen er primært en effektevaluering eller en evaluering av måloppnåelse. Dette innebærer en vurdering av effektene av tiltakene som inngår i planen, og sett disse opp mot målene innenfor de fire hovedområdene. Under presenteres oppsummert og i kortform de hovedutfordringene man har avdekket i forhold til status for tiltak og effekt på måloppnåelse som er tilbakemeldt. Tilbakemeldingene i sin helhet kan leses i vedlegget. Informasjon, opptak og mottak Tilbakemeldingene fra de ansvarlige viser at de fleste tiltakene under dette hovedområdet har en aktivitet som forventet. Følgende punkter bemerkes: innholdet i informasjonsmateriellet til potensielle nye studenter, melder SV fakultetet at man mangler informasjon om tilgjengelighet for alle studenter i masterkatalogen for Det har så langt ikke vært interne rutiner for at kontaktpersoner for studenter med nedsatt funksjonsevne inviteres til møter med studentambassadører osv for å øke informasjonen omkring tilbudet til denne studentgruppen, men slike rutiner kommer nå på plass. Tiltak 3 under punkt endres studenter med nedsatt funksjonsevne som uttrykker ønske om å bli integrert i en faddergruppe får tilbud om dette. Studenter får ikke tilbud om dette i forkant av studiestart. Tiltakenes effekt på mål: Tiltakene som er formulert i det første av fire hovedområder i handlingsplanen har en tilfredsstillende effekt i forhold til de formulerte målene. Fysisk tilgjengelighet Tilbakemeldingene fra de ansvarlige enhetene viser at det er mye som fungerer bra, og de alle fleste tiltakene er godt i gang og har en aktivitet som forventet. Følgende punkter bemerkes: Statsbygg og Driftsavdelingen ved UiS har en god arbeids og ansvarsfordeling. Statsbygg følger en nasjonal plan for universell utforming som gjelder frem til 2025, og bruker firmaet Vista for å få gjennomført tiltak på statens eiendom. Det er kun satt opp standard PS utrusting på de åpne PC stuene på campus. Ikke spesielle tilrettelegging her. ITs erfaring tilsier at det er svært vanskelig å tilrettelegge med aktiverte hjelpemidler for f.eks. synshemmede, fordi all erfaring tilsier at alle trenger sine helt personlige oppsett, og det er dermed vanskelig å finne ett standard oppsett som passer alle. Enhet for studentservice melder at Drift og Statsbygg bør utarbeide interne rutiner for å kunne melde fra til timeplankontoret dersom inventar endres i de ulike undervisningsrom, slik at kontoret til en hver tid er oppdaterte på dette i sin planlegging. Når det gjelder rømningsveier og merking av dører/utganger, har ESS fått mange tilbakemeldinger fra synshemmede på at dører og vegger i AR hus er for dårlig kontrastert, alt er grått. Dette gjør det vanskelig å orientere seg i dette bygget. 3/5

8 KLU 47/14 - Midtveisevaluering av handlingsplan for studenter med nedsatt funkjonsevne side 4 Ifht inneklima har AR hus en utfordring. Ventilasjonen her er for dårlig, og det har vært problematisk i mange år, helt siden huset sto ferdig. Det utføres årlig service som har god effekt i fht målene for inneklimaet, men det settes ikke av ressurser til grundig rengjøring hvert 3. år, slik det egentlig skal. Enhet for studentservice kommenterer at Statsbygg og Drift burde ha rutiner for å ta med funksjonshemmede, både studenter og ansatte, på befaring i nybygg. Når det gjelder hvilerom mangler slikt rom på HL hus og HG hus. På KE hus fungerer ikke hvilerommet etter intensjonen. Rommet er ikke låst og benyttes av alle studenter som et vanlig grupperom. På KA hus og AR hus fungerer hvilerommet etter intensjonen. ESS melder at det er flere studenter som klager over inventar på hvilerommene. Drift har ansvar for inventar og møblene fungerer ikke optimalt i forhold til behov. Ihht røykeloven er det ikke lov å røyk på offentlig eiendom. Dette medfører at man i teorien ikke har anledning til å røyke på campus. Dette overholdes ikke. I tillegg har man skilt som sier at «Her er røyking tillatt», noe som strider mot loven. Det meldes fra flere hold at skilting og merking på campus er for dårlig. Drift og Statsbygg mener skiltingen er god, på tross av at det ikke er taktil (følbar) skrift på skiltene. Tiltak 2 under punkt utgår fra planen, da man aldri skal varsle noen om en brannøvelse i forkant. Det er ikke særskilte evakueringsrutiner for studenter med nedsatt funksjonsevne pr. nå. Dette arbeidet skal igangsettes. TN fakultetet spiller inn at dette burde gjøres på institusjonelt nivå, ikke fakultetsvis. Tiltakenes effekt på mål: Tiltakene som er formulert i forhold til målene er stort sett tilfredsstillende. Det fremheves likevel at skilting på campus kan bli bedre ifht mål og utforming til beste for alle. I tillegg har flere bygg en utfordring knyttet til hvilerom. Her er ikke tiltaket tilfredsstillende ifht mål. Også når det gjelder gode renholdsrutiner tilfredsstiller ikke disse målene. Det bemerkes i tillegg at røykeloven brytes på UiS sine uteområder. Pedagogisk tilgjengelighet Tilbakemeldingene fra de ansvarlige for tiltakene under dette punktet viser at tiltakene stort sett har den aktiviteten som var forventet. Likevel trekkes noen punkter frem: Læringsmateriell, som kompendier, skal ved behov gjøres tilgjengelig elektronisk. Det er det ikke pr. i dag. Det arrangeres en årlig temadag om universell utforming. Det legges ned mye arbeid i dette og programmet har vært bra, sist nå 24. oktober. Likevel er det ekstremt lav deltakelse på disse temadagene. Dette må derfor evalueres nøye for å se hva som kan gjøres annerledes. Læringsstøttesenteret fungerer bra i forhold til kvaliteten på de tilbudene de gir, også ihht målene i handlingsplanen. Likevel er det mangel på personale som gjør at man ikke kan tilby hjelp til alle som trenger det, samtidig som studenter med ulike vansker øker. Teknologien som skal konvertere bøker til elektronisk format er ikke god nok ved UiS, dette tar altfor lang tid. Tiltakets effekt på mål har derfor bare god effekt dersom man snakker om små mengder tekst. 4/5

9 KLU 47/14 - Midtveisevaluering av handlingsplan for studenter med nedsatt funkjonsevne side 5 Tiltak 2 under punkt skal endres slik at ansvaret for dette punktet ligger hos internasjonalt kontor i fremtiden, ikke hos ESS. Tiltakenes effekt på mål: Det rapporteres om stort sett tilfredsstillende effekt på mål. Læringsstøttesentret trenger flere ansatte for å nå sine mål ihht handlingsplanen. Administrasjon og organisasjon Tilbakemeldingene under dette hovedområdet tilsier at tiltakene har aktivitet som forventet. Tilfredsstillende effekt på mål. Konklusjon Inntrykket etter denne midtveisevalueringen er at tiltakene i stor grad følges opp av de ansvarlige, og det rapporteres også i høy grad at tiltakene har effekt ifht det konkrete målet som er satt for tiltakene. Det vil i det videre arbeidet ses på hvordan rapporten fra denne midtveisevalueringen kan innarbeides i den vedtatte Handlingsplanene for universell utforming, slik KLU har bestemt. Endelig versjon av denne handlingsplanen legges frem for KLU på nyåret. Forslag til vedtak: Kvalitets og læringsmiljøutvalget tar midtveisevalueringen av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne til etterretning. Utvalgets sekretariat vil legge frem for KLU en handlingsplan for universell utforming der rapporteringene fra denne evalueringen vil innarbeides. Stavanger, Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør Saksbehandler: Maren Anne Kvaløy Vedlegg i saka: Skjematisk oversikt over hovedområder, mål og tiltak, med tilbakemelding fra ansvarlige enheter. 5/5

10 Midtveisevaluering tilbakemelding fra ansvarlige enheter Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Statusrapportering i forhold til effekt på formulert mål innenfor de fire hovedområdene: Informasjon, opptak og mottak Fysisk tilgjengelighet Pedagogisk tilgjengelighet Administrasjon og organisasjon Kvalitets- og læringsmiljøutvalget, okt MÅL OG TILTAK FOR Informasjon, opptak og mottak Informasjon Mål: Tilbud og tjenester for studenter med nedsatt funksjonsevne skal være kjent for studiesøkere, studenter og ansatte ved universitetet. Innhold i informasjonsmateriell til potensielle studenter skal gjenspeile UiS sine verdier som inkluderende, åpent og tilgjengelig for alle. SKA i samarbeid med det enkelte fakultet. Studiekatalogen papir- økt oversiktlighet og lesbarhet. Nett-Studiekatalogen er skalerbar flere hundre prosent. UiS spør om behov for tilrettelegging under punktet studere ved UiS. SV: Mangler informasjon om dette i masterkatalogen 2014/15. I trykksaker og ved valg av grafisk profil skal det tas hensyn til lesbarhet og oversikt for svaksynte og andre lesehemmede. Det skal gå klart frem av studieinformasjon hva som forventes når det gjelder forkunnskaper, fagkrav, eksamen og obligatoriske aktiviteter. Dette for at studenter med funksjonsnedsettelser i forkant skal kunne vurdere hvorvidt det er mulig å gjennomføre studiet. Gjøre dem som arbeider med rekruttering (gjennom skolebesøk, messer o.l.) kjent med tilbudet for studenter med funksjonsnedsettelser ved UiS. SKA Emneansvarlig, faglærer, studiekoordinator. Kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettels er, ESS Ny profil er mer lesbar enn den eldre profilen. SV: Blir fulgt opp TN: Studieinformasjonen kan alltid bli bedre, men vi mener at det gis god nok informasjon om studier og emner slik at studentene kan vurdere om det er gjennomførbart. ESS: Det har så langt ikke vært intern rutine på at kontaktpersoner inviteres til møter med studentambassadører, osv. Slik rutine kommer nå på plass, og dette skal fungere bedre fremover. Distribuere brosjyre og plakat på campus for å Kontaktperson for ESS: Dette gjøres og TN: Studieinformasjonen gir godt grunnlag for studenter med funksjonsnedsettelser til å gjøre sine valg.

11 markedsføre tilretteleggingstjenesten ved UiS Opptak studenter med funksjonsnedsettels er, ESS. fungerer greit. Mål: Sikre at igangsetting av tilretteleggingstiltak for nye studenter blir gjort i god tid før semesterstart. Alle studenter som søker opptak og oppgir å ha en funksjonsnedsettelse som krever tilrettelegging skal bli kontaktet. Studiesøkere skal få mulighet til å fremstille sine behov i forhold til tilrettelegging, samt å få vite hva UiS kan tilby. ESS og Opptakskontoret ESS: Her er intern rutine i ESS på plass. Dette fungerer greit i henhold til planen Mottak Mål: UiS skal sørge for at studenter med tilretteleggingsbehov i dialog med universitetets ansatte får kartlagt sine behov, samt blir inkludert i sosiale arrangement for nye studenter. Universitetet i Stavanger skal tilby møter i forkant av studiestart med studiesøkere og studenter som trenger tilrettelegging for å kartlegge behov, få frem problemstillinger og avgjøre ansvarsfordeling. Kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser i ESS og på fakultetene. Studenter med nedsatt funksjonsevne skal kunne be om omvisning på campus ved studiestart. Studenter med nedsatt funksjonsevne skal i forkant av studiestart få tilbud om å bli integrert i en faddergruppe. MERK: Her gjøres en omformulering i tiltaket: «Studenter med nedsatt funksjonsevne som uttrykker ønske om å bli integrert i faddergruppe skal få tilbud om dette.» Studenter som ønsker omvisning melder behovet inn til kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser. Kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser i ESS eller på fakultet videreformidler hvem som ønsker dette til fadderansvarlig i StOr, som deretter kontakter studentene det gjelder. HUM: Fungerer bra. Dette er blitt gjort tidligere år når vi har hatt aktuelle studenter. Veldig greit å kartlegge behov i god tid før semesterstart. Timeplanen er blitt lagt slik at studentene har undervisning i best egnede rom Blir fulgt opp. TN: ESS tar kontakt med kontaktperson på fakultetet når det er behov for spesiell tilrettelegging. Møter blir så avholdt der faglærere, kontaktperson og kontaktperson eksamen er tilstede. ESS: Dette fungerer i stor grad. Det er ikke alltid mulig å ta disse møtene i forkant av studiestart pga bemanningssituasjon i ESS og ferieavvikling ute i institusjonen. Vi oppfatter allikevel at studentene er fornøyde med det tilbudet de får. Fakultetet har ikke mottatt slike henvendelser. TN: Fakultetet er på tilbudssiden dersom de blir kontaktet. ESS: Ok Fakultetet har ikke mottatt henvendelser på dette. TN: Fakultetet er ikke involvert i dette TN: Studenter med spesielle behov kommer på et tidlig tidspunkt i kontakt med lærere og ansatte med tanke på tilrettelegging Når denne informasjonen frem? 2

12 2.2 Fysisk tilgjengelighet Eksisterende bygg og nybygg Mål: Samtlige bygg, anlegg og lokaler ved UiS skal innrettes slik at studenter med nedsatt funksjonsevne har tilgang til og kan benytte disse på lik linje med de øvrige studentene. Det skal gjennomføres kartlegging av fysisk tilgjengelighet ved hele institusjonen med jevne mellomrom. Det skal registreres mangler og behov for tiltak i forhold til prinsippet om universell utforming. Tiltakene skal prioriteres og tas med i budsjettarbeidet. Drift i samarbeid med Statsbygg. *Ved rehabilitering og nybygg skal universell utforming være et gjennomgående prinsipp utover de minstekrav som stilles. Felles Ressurssenter og Statsbygg. Ressursdirektør Her er det Statsbygg som leder an og driftsavdelingen som følger opp det Statsbygg ikke har ansvar for. Generelt har Statsbygg ansvar for bygningsmassen, materialer, utførelser etc, mens drift har ansvar for inventar. Statsbygg følger en plan for Universell utforming innen Utbedringstiltak er i gang og snart ferdigstilt (innen 2014) i ARhus, HL-hus og KE-hus. Statsbygg bruker Vista for å få gjennomført UU-tiltak på statens byggmasse, også på UiS. Statsbygg utfører rehabilitering med tanke på universell utforming. Utbedringstiltak er snart ferdigstilt på de nevnte bygg i hht UU. Tiltaket har god effekt ifht mål. OK Undervisningsrom Mål: Auditorier og andre undervisningsrom bør innrettes slik at studenter med nedsatt funksjonsevne har hensiktsmessig tilgang og funksjonalitet på lik linje med øvrige studenter. ¹Undervisningsrom bør være tilrettelagt for både rullestolbrukere, allergikere, døve og svaksynte. Dette innebærer vanligvis: døråpnere, romslige og fremkommelige passasjer, teleslynger, rett belysning og minst mulig allergifremkallende materialer. Drift, Statsbygg og IT Vista sin plan rommer dette. Rommene bør merkes bedre mtp teleslynge. Merk: teleslynge er IT sitt ansvar å levere. Drift skal merke rommene. Arbeidet er godt i gang. IT: Teleslynge finnes på følgende rom: KA A1, A2, A3; KE C-101, E-102, A-101, F- Tjodhallen; HG P-220, P-230, P-231; AR Ø-110, Ø-120, Ø-130, G-001, V-101; EAL H-127; Nye rom med mikrofonutrustning blir utstyrt med teleslyngeløsning God effekt ifht mål. Teleslynger i auditorium skal sjekkes før hver semesterstart. IT ihht ufs116 Lagt inn i rutiner at skal sjekkes før hver semesterstart i forbindelse med servicerunde. AV-team har utstyr for sjekk av rfteleslynge. PC-stuer bør ha plasser som er tilpasset rullestolbrukere. Generelt for PC-stuer er det viktig med romslige passasjer og rett belysning. Drift, Statsbygg og IT Dette arbeidet pågår. Nesten ferdig i tre bygg (AR. HL, og KE i 2014) Arbeidet fortsetter kommende år. IT: De åpne PC-stuene som IT har ansvaret for å følge opp har ikke spesiell tilrettelegging for folk med funksjonshemming. Det er kun standard PC-utrustning som er satt opp i disse rommene. PCene er også satt opp med standard innstillinger. Det er ikke aktivert hjelpemidler for God effekt ifht mål. 3

13 synshemmede, så som høykontrast skjermoppsett, skjermleser etc. Dette kan aktiveres på enkelte plasser, men all erfaring tilsier at alle trenger sine helt personlige oppsett, slik at det er vanskelig å finne ett standard oppsett som passer alle. Det må tas hensyn til at deler av UiS sin bygningsmasse ikke er like tilgjengelig for alle i planlegging av undervisning. Det må derfor være mulighet for å bytte undervisningsrom ved behov. ESS og Kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne. Eventuelt Driftsavdelingen Når det gjelder fysisk tilgang, er PC-ene plassert på standard pulter, enkeltstående eller sammenhengende i rekker. Det varierer fra rom til rom hvor god plass det er for å komme til med f eks rullestol. Her er det møblementet som er avgjørende. PC-utstyret kan plasseres på alle typer pulter SV: Blir fulgt opp. TN: Dette tas det tak i ved behov. Det burde legges ut mer informasjon om og bilder av hvert undervisningsrom på nettsidene. Gjerne koblet mot et virtuelt kart over campus og det enkelte bygg. ESS: Internt i ESS finnes gode rutiner mellom kontaktpersoner og timeplankontoret. Tilfredsstillende Mer info bør ut Dersom en students funksjonsnedsettelse krever utforming av lokaliteter og utstyr utover eksisterende standard, må behov meldes inn til kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser som videreformidler innspillene til drift/statsbygg. Kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser (ESS) og driftsavdelingen/statsbygg. Timeplankontoret er imidlertid avhengig av jevnlige oppdateringer om status og endring av tilgjengelig utstyr, antall seter og så videre i de ulike undervisningsrommene for at de skal kunne booke undervisning effektivt. Drift/It/statsbygg bør utarbeide interne rutiner for slik rapportering til ESS. SV: Blir fulgt opp. Økt behov for bruk av LingDys med lyd. ESS: ok Tilfredsstillende. ³Det er viktig med godt merkede dører inn/ut. MERK: ESS har følgende innspill: «Vi har fått tilbakemelding fra synshemmede at Arne Rettedals hus er for «grått». Både vegger og dører er grå, og det er derfor vanskelig å orientere seg for mange med synshemminger.» Statsbygg. Rømningsvei er bra merket i alle bygg og undervisningsrom. Når det gjelder merking for svaksynte er ikke denne god nok (merking for undervisningsrom, aud., grupperom etc) Blinde skal ihht HMS ha følge eller førerhund. Ikke tilfredsstillende ifht mål med tanke på merking for svaksynte/blinde. Ellers bra Inneklima Mål: Inneklima og renhold ved Universitetet i Stavanger bør vurderes med vektlegging på å finne tilstrekkelige utbedringer tilpasset astmatikere og allergikere. *Det bør tilstrebes å unngå bruk av allergifremkallende byggevarer og øke bruken av allergivennlige produkter. Drift og Statsbygg. MERK: Her har også fakultetene et ansvar for å Følger Vista sin plan for dette i hht plan for universell utforming. God effekt ifht mål. 4

14 Ved innkjøp av planter skal man følge Norges astma- og allergiforbund (NAAF) sine anbefalinger for å unngå allergiutløsende planter. Planter som per dags dato allerede finnes og kan gi allergiske reaksjoner må byttes ut på sikt. Det bør tilstrebes god luftkvalitet slik at astma-, allergi- og inneklimaplager forebygges. Herunder nevnes viktigheten av god temperaturregulering og ettersyn av ventilasjon. Det bør etterstrebes gode renholdsrutiner og bruk av miljø - og helseriktige rengjøringsmidler som tilfredsstiller EUkravene til vaske- og rengjøringsmidler. melde fra til drift og statsbygg Drift og øvrige ansatte som kjøper inn planter ved sine avdelinger. Statsbygg og drift. Drift. OK Ivaretas Det utføres årlig service på ventilasjonsanlegg ihht plan HMS. Filter skiftes. Det jobbes i tillegg kontinuerlig med inneklima, ventilasjonsproblematikk i AR-hus. Dette bygget har vært en utfordring fra overtakelse. Det skal egentlig utføres totalrengjøring hvert 3. år, men dette settes det ikke av ressurser til. Bidrar til godt inneklima God effekt ifht mål. AR-hus er en utfordring ifht inneklima/ventilasjon. Ikke tilfredsstillende ihht mål. MERK: Spørsmål fra ESS: Tar Statsbygg/ Drift med seg funksjonshemmede brukere på befaring i nybygg? I tillegg til studenter har vi også ansatte med ulike funksjonsnedsettelser som vil kunne gi verdifull input dersom de inkluderes i arbeidet Hvilerom Mål: Det bør finnes et hvilerom i hver bygning. I planleggingen av nybygg skal dette være et krav. Påse at det til enhver tid er tilstrekkelig hvilerom på campus. MERK: Dette tiltaket og det neste bør slås sammen. Behandles derfor under ett i tilbakemeldningen. Det enkelte fakultet i samarbeid med Ressursdirektør. SV: Blir fulgt opp Det er ikke hvilerom i HL-hus og HG-hus. På KE-hus fungerer det ikke. I følge Drift tar ikke TNfakultetet ansvar for rommet som skal brukes. Det står alltid åpent og brukes som et vanlig grupperom. SV: Tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende ifht effekt på mål. Fungerer imidlertid godt på ARhus og KA-hus. MERK fra ESS: Møblene på hvilerommene er ikke gode nok. Mange som benytter disse rommene har behov for å kunne legge seg ned pga f.eks ryggplager. For mange viser møblene seg å være kor korte, for slitte og for ukomfortable til at rommene fungerer optimalt. Det burde også vurderes om man skal ha fler hvilerom for eksempel en i hver bygning. Per i dag finnes bare 3 hvilerom på campus. En bør vurdere en ordning i forhold til låsing av hvilerom slik at de blir brukt hensiktsmessig. Alle fakultet. + Ressursdirektør eller drift? SV: Blir fulgt opp TN: Fakultetet disponerer ingen hvilerom selv. Tilfredsstillende 5

15 2.2.5 Uteområder Mål: Uteområder og parkeringsplasser på campus skal være innrettet med tanke på bevegelses- og orienteringshemmede. Sørge for at det til enhver tid er god utebelysning og gelender. Plassering av søppeldunker, askebeger, benker, sykkelstativ og skilt må ikke skape unødige hindringer for framkommelighet. Drift og Statsbygg. Alt bra, bortsett fra at det ikke er (ihht røykeloven) mulig å røyke på offentlig eiendom, hvilket betyr at hele campus skal være røykfri. Dette overholdes ikke, og derfor er også skilt med «her er det tillatt å røyke» i strid med God effekt ifht mål. Studenter som ikke har rett til HCskilt fra kommunen, kan søke om å få særskilt parkeringstillatelse ved å dokumentere spesielle behov. Beplanting på uteområder på campus skal ta hensyn til allergikere. Søknaden behandles av kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser i ESS. lov. ESS: Her dreier det seg ikke om en skriftlig søknad som behandles formelt. Videre kan også Studentekspedisjonen i AR-hus skrive ut slike parkeringsbevis. Statsbygg. Ivaretas God effekt ifht mål Skilt og orienteringstavler Mål: Skilt, symboler og tekst som blir benyttet i bygninger og på uteområder bør være utformet, plassert og belyst slik at de er lette å oppfatte, også for synshemmede. Det bør være mulig å gå helt inntil skiltene og skriften på skiltene bør være taktil (følbar). Ved planlegging av nye skilt og orienteringstavler bør det tas hensyn til faktorer nevnt over. I tillegg bør man vurdere muligheten for engelsk tekst på slike skilt. Veiledninger for hvordan universelt utformede skilt utarbeides bør følges. Drift og Statsbygg. Drift og Statsbygg rapporterer at dette er ok. Det er brukt farger på skiltene, man kan gå helt inntil. Derimot er det ikke taktil (følbar) skrift på alle skilt. Dette er det heller ikke planer om å gjennomføre. MERK ESS: «Vi får mye tilbakemelding fra synshemmede om at skiltingen er for dårlig i de fleste Tiltakets effet på målet er bare delvis tilfredsstillende, da man ikke tar høyde for synshemmede som kan ha behov for taktil skriftform på skilter på campus. *Utbedre ledelinjer for synshemmede på campus bygg på campus.» Statsbygg. Ivaretatt God effekt Evakuering Mål: Universitetet i Stavanger skal sørge for å bringe studenter med nedsatt funksjonsevne i sikkerhet ved eventuelle krisesituasjoner. Den brannansvarlige skal gi studenter med nedsatt funksjonsevne og deres medstudenter spesiell orientering om, og trening på evakueringsrutiner. Alle fakultet. Dekan har det overordnede ansvaret for branninstruks ved hvert fakultet. 6 SV: Blir fulgt opp. Mangler en effektiv måte å fange opp behovet på TN: Det blir tidlig gjennomført et møte med kandidaten samt lableder og faglærere for å avdekke behov og krav. På dette møtet er også TN: Dette møtet er viktig for å kunne håndtere krisesituasjoner.

16 Ved brannøvelser skal studenter med funksjonsnedsettelser rent unntaksvis kunne varsles på forhånd. MERK: Dette tiltaket skal ut av planen, da det ALDRI er slik at noen blir varsel i forkant av øvelse. Ved evakuering under eksamen skal det være utarbeidet en plan for evakuering av studenter med nedsatt funksjonsevne. Evakueringsrutiner for studenter med nedsatt funksjonsevne må innarbeides i vanlige brann- og sikkerhetsrutiner. Dersom en sterkt hørselshemmet har fast arbeidsplass, bør det installeres visuell/taktil varsling for brannalarm. MERK ESS: «Sterkt» bør slettes her. Det å gradere hørselshemminger er svært vanskelig og kan tiltaket slik det står her vil kunne føre til definisjonsproblemer. Når studenter med nedsatt funksjonsevne har fast arbeidsplass ved en enhet, skal det avtales rutiner for evakuering. Alle fakultet i samarbeid med kontaktpersoner for studenter med funksjonsnedsettelser og Statsbygg. Eksamensvaktansvarlig Hovedeksamensvakt er ansvarlig i eksamensperioden. Alle fakultet Det enkelte fakultet/ Statsbygg. Det enkelte fakultet. kontaktperson tilstede i tilfelle det kreves noe av Statsbygg /Drift / Timeplanlegging eller andre enheter som fakultetet ikke har påvirkning på. Tiltak tas bort TN: Brannvernkontaktene kunne gjort dette, men de har neppe oversikt over hvilke personer som befinner seg innenfor eget brannvernområde. En mulig løsning er at kontaktperson ved fakultet sender ut varsel. Men da må denne personene inn på lista over brannvernkontakter. SV: Fakultetet har igangsatt en gjennomgang av rutiner TN: Det er ikke utarbeidet noen generelle som omtaler alle typer funksjonsnedsettelser. Burde kanskje klargjøre rolle og ansvar, samt si noe om eventuelle mulige tiltak for å sikre de aktuelle ansatte/studenter. Burde kunne gjøres på et overordnet nivå på UiS. Men med oppfølging av individuell vurdering og tiltak for aktuelle personer i de lokaler/areal som de skal normalt oppholde seg i, Brann og sikkerhetsrutiner: Er de klare mht evakueringsrutiner?? HUM: Ikke vært en aktuell problemstilling. Dette er ivaretatt. Det er i tillegg nettopp lansert en app for mobil der hørselshemmede får direkte alarm/melding på mobil dersom alarmen går ved UiS. Statsbygg er i ferd med å oppgradere brannvarslingssystemet på hele campus. TN: Dette tas i de enkelte tilfeller. Har også ordnet med direkte varsling fra brannvesenet via mobiltelefon for en student. ESS: Alle hørselshemmede studenter skal fremover få varsel på sms når brannalarmen går. Dette er imidlertid avhengig av at studentene har meldt inn behov for dette. HUM: Ikke vært en problemstilling Fakultetet har igangsatt en gjennomgang av rutiner. TN: Evakueringsrutiner blir avtalt med studenten med en gang fast arbeidsplass er gitt. - Ikke ferdig ifht mål TN: Dette bidrar til at studenten blir bragt i sikkerhet i en krise-situasjon. TN: Dette bidrar til at studenten blir bragt i sikkerhet i en krise-situasjon. 7

17 2.3 Pedagogisk tilgjengelighet Tilgjengelighet i undervisning og praksis Mål: Studenter med funksjonsnedsettelse skal ha samme mulighet for læring som andre studenter. Undervisning og praksis skal være utformet slik at det ikke stenger ute eller skaper unødige hindringer for denne gruppen. Utarbeide informative studieplaner. Dette er spesielt viktig for studenter med behov for å kunne vurdere egnethet i forhold til hovedmålsettingen med studiet som: innholdet, rammer, vurderingsformer og lignende. Fakultet/institutt. Instituttleder har plikt til å påse at undervisningen legges til rette i forhold til hvilke undervisnings-metoder som benyttes, slik at alle studenter har nytte av undervisningen. ²Studenter som ikke har mulighet til å ta notater, skal ha rett til å ta opp forelesning på diktafon. Det skal utarbeides retningslinjer i forhold til dette. MERK ESS: Vedtaket KLU fattet har ikke gitt studenter rett til å ta opp forelesninger, det gir dem kun rett til å spørre foreleser om tillatelse. Foreleser kan fortsatt nekte bruk av diktafon, uavhengig av studentenes reelle behov. Det skal kunne reserveres lesesalsplasser etter behov for studenter med nedsatt funksjonsevne. Bibliotekstjenestene skal utarbeides etter prinsippet om universell utforming slik at de aller fleste kan benytte tilbudene uten andres hjelp. Bibliotekets ansatte bør likevel være bevisst utfordringer studenter med nedsatt funksjonsevne kan møte på biblioteket, slik at service og tilbud blir best mulig. Det skal settes fokus på manglende adressering av krav knyttet til universelt uformede/tilrettelagte studieplaner. Instituttleder. Fakultetene har et overordnet ansvar. Fakultetskontaktene for studenter med funksjonsnedsettelse KLU Kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelse. Universitetsbiblioteket. KLU og Utdanningsutvalget. SV: Blir fulgt opp TN: Dette er en pågående prosess. Fakultetet har kommet langt på vei, men noe gjenstår. For eksempel. bør det informeres bedre om tiltak som er gjort mht. universell utforming av lab.bygg. SV: Følges opp TN: Slike vurderinger blir gjort, men ikke systematisk. Mer i forhold til enkelttilfeller Utarbeidet vår 2012 Tilfredsstillende TN: Studieplanene gir mye informasjon og gir studenter med funksjonsnedsettelse mulighet til samme læring. Informasjonen bør imidlertid bli ennå bedre. Tilfredsstillende Tilgjengelighet i læringsmateriell, litteratur, IKT Mål: Universitetet i Stavanger har som mål at IKT, e-læringssystemet og informasjon som skal formidles til studentene skal være universelt utformet og i et format som er tilgjengelig for alle. Universitetet sine nettsider skal oppfylle Uwww.norge.noU sine kvalitetskriterier for tilgjengelighet. SKA og ITavdelingen. SKA: Nettstedet heter nå kvalitet.difi.no Det er en kontinuerlig oppmerksomhet og økt bevissthet om disse kvalitetskriteriene 8 IT: Det er et mål at UiS sine nettsteder både oppfyller kravene Difi har satt når det gjelder uu (se uu.difi.no), og kvalitetskriteriene Difi har satt i forhold til «Kvalitet på nett» (kvalitet.difi.no). I desember 2013 gjennomførte Knowit en todelt test av i forhold til universell utforming, på oppdrag fra SKA, i samråd med IT P&U. Første del av testen var en gjennomgang i forhold til WCAG 2.0, andre del av testen var en brukertest.

18 Det jobbes fortløpende med forbedringspunktene Knowit ga tilbakemelding om. Pensumlister bør være klare minimum to måneder før semesterstart. Pensumlistene skal ligge tilgjengelig på UiS sine nettsider (ikke bare It s learning). Dette er svært viktig for syns- og lesehemmede studenter. Når det er mulig, anbefale alternativ litteratur på norsk og engelsk. Studiekoordinator, hvorav instituttleder har et overordnet ansvar. Hver enkelt faglærer. Det jobbes også med å få de eldre nettstedene til UiS over på ny plattform (am.uis.no, student.uis.no, ansatt.uis.no). Det vil i sammenheng med arbeidet med disse nye nettstedene være mulig å gjennomføre nødvendige endringer på TN: Pensum ligger normalt i emnebeskrivelsene. Men det hender at faglig ansvarlig/foreleser publiserer oppdateringer på It s learning. Dette oppdateres i emnebeskrivelse før ved neste revisjon. Sørge for at faglærere får råd om hvordan de best kan legge ut informasjon på It s learning slik at informasjonen er godt tilgjengelig for synshemmede studenter og studenter med dysleksi. Tilby individuell opplæring av synshemmede studenter om hvordan de best mulig kan utnytte It s learning sine muligheter. En PC-stue med LingDys og annen spesialprogramvare for studenter med lese- og skrivevansker bør være tilgjengelig hele året. Universitetet skal utrede muligheten for å produsere litteratur og undervisningsmateriell i alternative former. Læringsstøttesen teret (LSS) i samarbeid med IT avdelingen. IT og LSS. Kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne i ESS og på fakultetene ESS, Læringsstøttesen teret (LSS) og IT. LSS. IT: LMS-teamet gir støtte til hvordan legge ut informasjon på itslearning, vi spesifiserer ikke mellom informasjon for synshemning eller dysleksi. Vi har det allikevel med i tankene, og der hvor det er aktuelt minner om at det kan være personer som skal lese en tekst som kan ha f.eks. en synshemning (fontvalg, kontrast, skriftstørrelse, dokumentformat maskinelt lesbare) LSS: 1.Informasjon til faglærere er tilgjengelig på LSS side til ansatte. 2. Brev til ansatte hvis studenter med diagnose ikke få lov til å ta opp undervisninger eller forelesere ikke legger ut notater/ Powerpoint presentasjoner. 3. Kanskje mulighet å samarbeide med Eilef Johan Gard og samrådsgruppa for lærings- og undervisningsstøtte for å få ut informasjon på relevant sted 4. Temadag om universell utforming IT: Finnes ikke i dag som en tjeneste i LMS-teamet. Vi besitter ikke denne kompetansen. Skulle en forespørsel dukke opp, vil vi ta eller videreformidle kontakt for å få hjelp med dette. LSS: Vi har kun en akkurat nå synshemmede får støtte fra NAV og NLB og er flinke med teknologi IT: Situasjonen i dag er at vi har installert Lingdys på alle maskinene på D106. Dette er imidlertid det eneste spesialprogrammet vi har installert på denne pc-stuen ESS: Dette rommet brukes mye til eksamen. Derfor er ikke rommet tilgjengelig for bruk hele året. Vi oppfatter allikevel at dette ikke medfører store problemer for studenter, da de aller fleste har egen pc med den programvaren de har behov for. LSS: LSS har noen lisenser som er brukt på biblioteket og eksamensrom. ESS har også kjøpt lisenser LSS: Teknologi for å lage digital lesestoff har ikke vært god nok til kompendier på grunn av kvalitet av LSS: 1. Ingen effekt. 2. Effektiv men ikke nok tilfeller for å si om det er effektiv hver gang. 3. Har ikke diskutert ideen med Eilef Johan Gard. 4. Håper det får god effekt LSS: Vi skal ha flere spesialprogramvarer installert på bibliotekets PCere. LSS: Nye apper har nettopp kommet og LSS evaluerer dem. Appene er billige og 9

19 Materiell som UiS (Invivo) selv produserer skal ved behov gjøres tilgjengelig i elektronisk format. Det bør være et mål å øke volumet på nettbaserte produksjoner ved UiS, som at forelesninger som følges av et høyt antall studenter blir digitalisert i form av lyd og bildeopptak. Dette bør fortrinnsvis skje gjennom egenproduksjon. kompendiene og den tid det tar til å lage digital litteratur. LSS vil lage nano-mooc kurs i studiemestring snart. LSS og Invivo. LSS: Dette er ikke blitt gjort elektronisk kompendium er ikke tilgjengelig. NettOp LSS: Nettopp har gitt mulighet for nettbaserte LSS å lage nano-mooc kurs tjenester ved UiS vil sette i gang prosesser med fagmiljøene og stimulere dem til egenproduksjon. studentene kan kjøpe sel. LSS: Dette er ikke bra nok Kompetanseheving/holdningsskapende arbeid og lignende. Mål: Øke kompetansen om universell utforming og pedagogisk tilrettelegging blant ansatte ved UiS. Arrangere temadag/faglig påfyll for kontaktpersoner for tilrettelegging på fakultetene, førstelinjepersonalet, faglige og andre interesserte. KLU, ESS og Læringsstøttesenteret Arrangeres hver oktober, samarbeid ansvarlige Eksamen/prøver/oppgaver Mål: Studenter med behov for tilrettelegging skal ha et tilbud på lik linje med andre studenter. Tilretteleggingen skal ha som formål å oppveie ulempen funksjonsnedsettelsen medfører, samtidig som man i størst mulig grad skal tilstrebe at kandidatene prøves likt. Det kan legges til rette for alternative vurderingsformer (jfr. eksamensforskriften 11.7). Arrangere møte hvert semester for å gjennomgå søknader om tilrettelegging av eksamen. På møtet skal det også jobbes med å lage rutiner for arbeidet. Fagmiljøene i samarbeid med kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne på fakultetet/saksbehandler for tilrettelagt eksamen. Fakultetenes kontaktpersoner og Enhet for studentservice. SV: Blir fulgt opp. Det arbeidets med å revidere eksamensforskriften HUM: Dette blir en faglig vurdering. Har ikke hatt mange slike saker, men har samarbeidet godt med faglærerne der det har vært saker TN: Dette vurderes i forhold til enkeltstudenter som søker om dette. Faglærer har i praksis siste ord, fordi det må vurderes om alternativ vurdering i det hele tatt lar seg gjøre i dette emnet og at tiltaket ikke gir uforholdsmessige fordeler for kandidaten. SV: Blir fulgt opp HUM: Dette blir gjort. Nyttig å få diskutere saker for å sikre likebehandling på fakultetene, samt gi/få tips til løsninger på evt utfordringer TN: ESS kaller hvert semester inn til møte for å gjennomgå søknader om tilrettelegging ESS: Eksamenskontoret i ESS arrangeres en gang per studieår. Majoriteten av søknader om tilrettelagt eksamen kommer i høstsemesteret. Det har derfor blitt ansett som lite formålstjenlig å ha møter også i vårsemesteret. Tilfredsstillende TN: I den grad alternative vurderingsformer lar seg gjøre blir dette innvilget for å sikre at studenter med spesielle behov kan ha et tilbud på linje med andre studenter. Tilfredsstillende TN: Sikrer like-behandling og er et bidrag til å gi studentene tilrettelegging under eksamen som oppveier ulempen med funksjonsnedsettelsen Hjelpemidler 10

20 Mål: Studenter med nedsatt funksjonsevne skal være sikret tilgang til nødvendige relevante hjelpemidler i studiesituasjonen. UiS kan være behjelpelig med utlån av tilgjengelig bord, stoler og noe teknisk utstyr dersom studenter venter på hjelpemidler fra NAV. ESS, Drift og LSS. OK. LSS har ikke vært involvert her. God effekt Universitetet skal legge til rette for at hørselshemmede skal kunne benytte tolk i undervisning. Tolker skal kunne ha tilgang til manus, lærebøker og disponere eget kontor på campus. Fakultetene og Driftsavdelingen OK HUM: Opplever at ordningen fungerer greit. Tolketjenesten kan noen ganger ha problemer med å skaffe tolk. Synes faglærerne er flinke til å legge ut info på it s:learning hvor både student og tolk har tilgang. SV: Blir fulgt opp TN: Tolk benyttes i undervisningen når det trengs. De har normalt tilgang på alt av nødvendig materiale Tilfredsstillende TN: Sikrer døve studenter tilgang til et svært viktig hjelpemiddel Læringsstøttesenteret (LSS) Mål: Læringsstøttesenteret skal hjelpe studenter med særskilte behov å nå deres akademiske potensial. Læringsstøttesenteret skal gi støtte/kurs/opplæring til studenter som trenger oppfølgning, veiledning eller hjelp i forhold til læringsstøtte. Ansatte skal også kunne kontakte senteret for å få tips og veiledning i forhold til undervisning og pedagogisk tilrettelegging for særskilte grupper studenter. Læringsstøttesenteret (LSS) skal gi veiledning og støtte til studenter med spesielle behov, herunder dysleksi, synsog hørselsvansker, språklige vansker og annet. Læringsstøttesenteret (LSS) ved Universitetsbiblioteket. Flere studenter med vansker, spesielt minoritetsspråklige. Studenter med psykiske vansker stiger. Stor effekt ved støtte men vi mangler personale og vi reklamerer ikke. Læringsstøttesenteret (LSS) kan gi veiledning og støtte til ansatte med hensyn til tilrettelagt undervisning. *Læringsstøttesenteret (LSS) skal tilby studenter som kommer langveisfra utredning ved mistanke om lese- og skrivevansker (LOGOS-test). Læringsstøttesenteret (LSS) skal bidra til at studenter med rettigheter i forhold til åndsverkloven og universitets- og høyskoleloven får studielitteratur i et tilgjengelig format. LSS. LSS. LSS. Ingen har spurt om hvordan de kan hjelpe studenter med diagnose men flere har spurt om hjelp til minoritetsspråklige. Vi fortsetter med testing av studenter som har eller kan ha dysleksi med bruk av LOGOS. Med nye apps det blir mulig, men nå er teknologien som konverterer bøker til digital format ikke god nok. Det tar altfor lang tid. Med mer universell utformet undervisning vil færre studenter komme til å trenge støtte. De som finner ut at de har dysleksi når de kommer til UiS får stor hjelp av å ta testen, men studenter som har allerede har vært testet av PPT trenger ikke å bli testet igjen. Det er unødig arbeid da diagnosen er permanent God effekt hvis det er små mengder av tekst. Nye apps blir vurdert nå Samarbeidspartnere Mål: Universitetet i Stavanger skal samarbeide med Studentsamskipnaden(SiS) og Studier med Støtte (SMS) for best mulig psykososialt læringsmiljø. UiS skal være oppdatert på Studentsamskipnaden (SIS) sine velferdstilbud samt Studier med støtte (SMS) sitt tilbud for studenter med psykiske helseplager. Kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne i ESS, samt kontaktpersonene ved Fakultetene. 11 SV: Blir fulgt opp TN: Kontaktperson på fakultetet kjenner SIS sine tilbud godt. Mange har fått info. om studier med støtte og fått dette innvilget fra NAV. ESS: Ok LSS: UiS samarbeid med SIS og SMS, også Tilfredsstillende TN: Dette bidrar til godt psykososialt miljø